Transportpolitikken skal ivareta mange og ofte
motstridende mål og interesser.
Transport er i seg selv et middel for å nå nasjonale mål
knyttet til verdiskaping og velferd, næringsutvikling
og regional utvikling. For å bidra til å nå disse overordnede
målene er transportpolitikkens hovedutfordring å utvikle
et transportsystem med god framkommelighet, der hensyn skal tas
til miljø og trafikksikkerhet. Transportpolitikken skal
også utformes i skjæringspunktet mellom lokale,
regionale og nasjonale mål og interesser.
Det moderne samfunnet setter store krav til
rask og pålitelig gods- og persontransport. Høy
mobilitet i befolkningen er et viktig trekk i velferdsutviklingen. Transportutviklingen
henger sammen med den økonomiske utviklingen.
Rammebetingelsene for norsk transportpolitikk omfatter
elementer som både påvirker tilbudet av og etterspørselen
etter transporttjenester. Rammebetingelsene påvirker også transportmidlenes
innbyrdes konkurranseevne. I tillegg til politisk bestemte rammebetingelser
nasjonalt som direkte eller indirekte påvirker utviklingen
i sektoren, legger internasjonale rammebetingelser sterke føringer
på den nasjonale transportpolitikken.
Særlig viktige internasjonale rammebetingelser
er EØS-avtalen, handelsregler, internasjonal miljøpolitikk,
tekniske miljø- og sikkerhetsstandarder og internasjonale
reguleringer av arbeidsmarkedet.
Viktige nasjonale rammebetingelser er systemet
for beslutninger om infrastruktur og organisering av transportsektoren,
finansieringssystem (brukerbetaling kontra skattefinansiering) og
andre deler av skatte- og avgiftspolitikken. Også subsidier
og lover og regler setter premisser for utviklingen i sektoren.
Ulykker, miljøbelastninger og trengselsproblemer
er typiske eksterne kostnader i transport. Når myndighetene
skal korrigere for eksterne kostnader bør effektene behandles
likt, uavhengig av transportmiddel og transportbruker.
Komiteen ser det som
svært viktig at transportpolitikken i Noreg vert lagt opp
ut frå omsyn til at Noreg i utgangspunktet har avstandsulemper
i høve til andre land, og at det difor vert lagt opp til
rammevilkår som er minst like gode som i land vi konkurrerer
med.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at det er lokale myndigheters ansvar å regulere
areal til biloppstillingsplasser for lastebiler.
Flertallet forutsetter at lokale
myndigheter i samråd med lastebilnæringen legger
til rette for etablering av de biloppstillingsplasser for lastebiler
som er nødvendig.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Framstegpartiet og Senterpartiet peikar på viktigheita
av behovet for og ei konsekvent og systematisk utbygging og tilrettelegging
av raste- og kvileplassar for primært godstransportar,
men også anna vegtrafikk. Desse medlemeneminner om tidligare merknader frå samferdselskomiteen
om betydninga av slike plassar spesielt langs stamvegnettet.
Desse medlemene syner til innspel
frå lastebilnæringa om at dei manglar biloppstillingsplassar
fleire stader i landet. I Bergen er tilrettelegginga god. Her har vogntoga
regulerte plassar der dei kan parkera, og det er moglegheit for
personleg stell for dei som har arbeidet sitt på vegen. Desse
medlemene har peika på dette tidlegare, og føreset
at departementet tek initiativ til eit samarbeid med næringar
og lokale styresmakter for å få rydda opp i dette.
Desse medlemene ber om å bli
orientert om saka i budsjettet for 2005.