Det vises til brev fra finanskomiteen av 24.
mars 2004 om komiteens behandling av Dokument 8:51 (2003-2004) fra
stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande
Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet.
Jeg gis i brevet anledning til å komme med innspill til
finanskomiteens behandling av saken. Jeg gir i dette brevet tilbakemelding
om saken.
Stortingsrepresentantene Øystein Djupedal,
Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken foreslår
følgende i Dokument 8:51:
"Stortinget ber Regjeringen,
med utgangspunkt i dette forslaget, fremme forslag om tiltak for å bekjempe arbeidsledighet
i Revidert nasjonalbudsjett 2004."
Budsjettet for 2004 legger til rette for at
den positive utviklingen vi har sett i rente og kronekurs kan videreføres.
Sammen med moderate lønnsoppgjør er dette det beste
og mest virkningsfulle bidrag som kan gis til å styrke
arbeidsplasser og verdiskaping.
Gjennom 2002 ble det klart at vekstutsiktene
for norsk økonomi var betydelig svekket, og arbeidsledigheten økte.
En forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen sammen med
en internasjonal lavkonjunktur førte til svak utvikling
i eksporten av tradisjonelle varer og tap av markedsandeler både hjemme
og ute. Fall i investeringene bidro også til å trekke
veksten i samlet etterspørsel ned. Samtidig var rentenivået
høyt og kronen sterk. Det var følgelig rom for
betydelige lettelser i pengepolitikken. Budsjettpolitikken de siste årene
ble lagt opp for å understøtte dette. Denne strategien
har gitt resultater. Renten er redusert, styrkingen av kronekursen
gjennom 2002 er langt på vei reversert, og utsiktene for
den konkurranseutsatte delen av næringslivet er vesentlig
bedret.
Aktiviteten i fastlandsøkonomien har
tatt seg opp. Lave renter gir stimulanser til husholdningenes etterspørsel
og etter hvert også til økt sysselsetting og investeringer
i bedriftene. De siste stemningsindikatorene tyder på at
både husholdningene og bedriftene nå ser mer optimistisk
på den økonomiske situasjonen fremover. Høyere
vekst gir også lavere ledighet, selv om det erfaringsmessig
tar litt tid før ledigheten faller. Etter en nedgang fra
slutten av 2002 og gjennom første halvår 2003, økte
sysselsettingen gjennom andre halvår i fjor. Arbeidsledigheten
nådd en topp i fjor sommer, og utgjorde da 4,7 pst. av
arbeidsstyrken målt ved Statistisk sentralbyrås
arbeidskraftsundersøkelse. Etter dette har ledigheten avtatt
svakt, og ligger nå på 4,4 pst. Både
Statistisk sentralbyrå og Norges Bank anslår fall
i ledigheten gjennom inneværende år og neste år.
Vekstutsiktene for norsk økonomi er
gode, og anslag fra blant annet Statistisk sentralbyrå og
Norges Bank peker i retning av sterk vekst i norsk økonomi
gjennom inneværende år og inn i neste år.
Ytterligere stimulanser fra budsjettpolitikken i en slik situasjon
kan føre til forventninger om en innstramming i pengepolitikken,
slik at kronen igjen styrker seg. Selv om svekkelsen av kronen har
bedret situasjonen for konkurranseutsatt sektor, er lønnskostnadene
i Norge klart høyere enn hos våre handelspartnere.
En ny styrking av kronekursen vil svekke konkurranseevnen og kunne
bidra til fall i industrisysselsettingen.
Hensynet til konjunktursituasjonen tilsier altså at
det må vise tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken. Det
er derfor viktig at ulike prosjekter prioriteres innenfor gjeldende
rammer.
Regjeringen følger den økonomiske
utviklingen nøye, og vil komme tilbake med en grundig vurdering av
utfordringene og utsiktene for norsk økonomi i Revidert
nasjonalbudsjett 2004.