Finanskomiteens behandling av Dokument nr 8:51 (2003-2004) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet

Det vises til brev fra finanskomiteen av 24. mars 2004 om komiteens behandling av Dokument 8:51 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet. Jeg gis i brevet anledning til å komme med innspill til finanskomiteens behandling av saken. Jeg gir i dette brevet tilbakemelding om saken.

Stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken foreslår følgende i Dokument 8:51:

"Stortinget ber Regjeringen, med utgangspunkt i dette forslaget, fremme forslag om tiltak for å bekjempe arbeidsledighet i Revidert nasjonalbudsjett 2004."

Budsjettet for 2004 legger til rette for at den positive utviklingen vi har sett i rente og kronekurs kan videreføres. Sammen med moderate lønnsoppgjør er dette det beste og mest virkningsfulle bidrag som kan gis til å styrke arbeidsplasser og verdiskaping.

Gjennom 2002 ble det klart at vekstutsiktene for norsk økonomi var betydelig svekket, og arbeidsledigheten økte. En forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen sammen med en internasjonal lavkonjunktur førte til svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer og tap av markedsandeler både hjemme og ute. Fall i investeringene bidro også til å trekke veksten i samlet etterspørsel ned. Samtidig var rentenivået høyt og kronen sterk. Det var følgelig rom for betydelige lettelser i pengepolitikken. Budsjettpolitikken de siste årene ble lagt opp for å understøtte dette. Denne strategien har gitt resultater. Renten er redusert, styrkingen av kronekursen gjennom 2002 er langt på vei reversert, og utsiktene for den konkurranseutsatte delen av næringslivet er vesentlig bedret.

Aktiviteten i fastlandsøkonomien har tatt seg opp. Lave renter gir stimulanser til husholdningenes etterspørsel og etter hvert også til økt sysselsetting og investeringer i bedriftene. De siste stemningsindikatorene tyder på at både husholdningene og bedriftene nå ser mer optimistisk på den økonomiske situasjonen fremover. Høyere vekst gir også lavere ledighet, selv om det erfaringsmessig tar litt tid før ledigheten faller. Etter en nedgang fra slutten av 2002 og gjennom første halvår 2003, økte sysselsettingen gjennom andre halvår i fjor. Arbeidsledigheten nådd en topp i fjor sommer, og utgjorde da 4,7 pst. av arbeidsstyrken målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse. Etter dette har ledigheten avtatt svakt, og ligger nå på 4,4 pst. Både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank anslår fall i ledigheten gjennom inneværende år og neste år.

Vekstutsiktene for norsk økonomi er gode, og anslag fra blant annet Statistisk sentralbyrå og Norges Bank peker i retning av sterk vekst i norsk økonomi gjennom inneværende år og inn i neste år. Ytterligere stimulanser fra budsjettpolitikken i en slik situasjon kan føre til forventninger om en innstramming i pengepolitikken, slik at kronen igjen styrker seg. Selv om svekkelsen av kronen har bedret situasjonen for konkurranseutsatt sektor, er lønnskostnadene i Norge klart høyere enn hos våre handelspartnere. En ny styrking av kronekursen vil svekke konkurranseevnen og kunne bidra til fall i industrisysselsettingen.

Hensynet til konjunktursituasjonen tilsier altså at det må vise tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken. Det er derfor viktig at ulike prosjekter prioriteres innenfor gjeldende rammer.

Regjeringen følger den økonomiske utviklingen nøye, og vil komme tilbake med en grundig vurdering av utfordringene og utsiktene for norsk økonomi i Revidert nasjonalbudsjett 2004.