Regjeringens mål er å legge
til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langt
perspektiv, jf. behandlingen av St.meld. nr. 38 (2001-2002), hvor
det ble gitt tilslutning til å arbeide for å realisere
en langsiktig utviklingsbane for petroleumsvirksomheten. Dette
krever bl.a. at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen
blir produsert, og som vil gi oljeproduksjon fra norsk sokkel i
over 50 år framover og gassproduksjon i et enda lengre
perspektiv.
Hovedutfordringene for å nå den
langsiktige utviklingsbanen knytter seg til å:
– øke
utvinningen fra eksisterende felt
– øke leteaktiviteten
– redusere kostnadsnivået
på norsk kontinentalsokkel
– videreutvikle kompetansen i
den norske petroleumsklyngen
For å realisere målet om en
langsiktig utviklingsbane for petroleumsvirksomheten på norsk
kontinentalsokkel, mener Regjeringen det er av avgjørende betydning å påvise
nye ressurser, og industrien må gis tilgang til riktige
arealer til rett tid gjennom lete- og tildelingspolitikken.
Regjeringen vil:
– Gjennomføre årlige
konsesjonsrunder som omfatter alt modent areal på norsk
kontinentalsokkel, samt arrangere konsesjonsrunder i umodne områder
med et omfang og en hyppighet som ivaretar behovet for ressurstilvekst.
– Sikre rask og effektiv utforskning
etter og utnyttelse av petroleumsressursene i tildelte områder gjennom
arbeidsforpliktelser og arealavgiften.
– Informere nye, kompetente aktører
om mulighetene på norsk sokkel.
– Sørge for at det høye
ambisjonsnivået på miljøområdet
opprettholdes samt sikre fortsatt god sameksistens med fiskerinæringen.
– Gjenåpne for helårig
petroleumsaktivitet i Barentshavet Syd med unntak av de kystnære
områdene og de særlig verdifulle områdene
rundt Bjørnøya, Tromsøflaket, iskanten
og polarfronten.
Modne felt på norsk kontinentalsokkel
preges av fallende produksjon og fortsatt høye driftskostnader,
som fører til at kostnadene per produsert enhet øker.
Regjeringen mener driftskostnadene på modne felt må reduseres,
utvinningen må økes og tilleggsressurser fases
inn.
Regjeringen vil:
– Arbeide
for at nødvendige tiltak gjennomføres på modne
felt for å skape merverdier gjennom mer effektiv drift
og økt produksjon.
– Arbeide for at virksomheten
ved basene tilpasses de endringer som skjer på feltene
de betjener. Konsesjonskrav som er fastsatt må fortsatt respekteres,
men det må åpnes opp for tilpasninger i arbeidsforhold
og funksjoner ved den enkelte base eller driftsorganisasjon.
– Ferdigstille rammeavtalen mellom
Norge og Storbritannia og arbeide for forenklede prosedyrer for
utvikling av mindre petroleumsforekomster som strekker seg over
sokkelgrensen mellom de to land.
For å opprettholde norsk kontinentalsokkel
som et attraktivt område for nye investeringer mener Regjeringen
det er avgjørende å få det høye
kostnadsnivået under kontroll.
Regjeringen vil:
For å sikre ny aktivitet gjennom utvinning
av små ressurser som ligger nær eksisterende infrastruktur
er det viktig å finne gode transportløsninger
og å sikre gode ordninger for tredjepartsadgang til infrastruktur.
Regjeringen vil:
– Vurdere
endringer i rammeverket for bruk av eksisterende innretninger offshore.
– Følge opp industriens
arbeid med å sikre tilstrekkelig gasstransportkapasitet
gjennom Gasscos årlige transportplan, og følge
opp studien som utføres for å utvikle gasstransportkapasitet
fra Halten/Nordland.
– Arbeide for å opprettholde
konkurransedyktigheten til norske anlegg for behandling og eksport
av rikgass.
Regjeringen mener forskning og teknologutvikling er
en forutsetning for å opprettholde en konkurransedyktig
olje- og gassindustri i Norge.
Regjeringen vil:
– Bidra
til styrket forskningsinnsats gjennom programmet PETROMAKS i Norges
Forskningsråd.
– Stimulere til økt samarbeid
om teknologiutvikling på tvers av utvinningstillatelser
på norsk kontinentalsokkel.
– Styrke den statlige finansieringen
av petroleumsforskningen ved å øke kapitalen i
Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner fra
1. juli 2004. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig,
grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.
For å sikre en langsiktig lønnsom
utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, ønsker
Regjeringen å opprettholde et sterkt kompetansemiljø innenfor norsk
petroleumsnæring. Dette krever at industrien til enhver
tid har et positivt omdømme i det norske samfunn, og næringen
må være internasjonalt konkurransedyktig.
Regjeringen vil:
– Samarbeide
med industrien og ulike kompetansemiljøer for å sikre
langsiktig lønnsom utvikling av petroleumsressursene.
– Støtte norsk oljeindustris
internasjonalisering, herunder videreutvikle Intsok og Petrad, samt arbeide
for at industrien får likeverdige internasjonale markedsvilkår.
Det vises til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
2004 foreslår noen justeringer i petroleumsskattesystemet.
Dette skal gi større sikkerhet for nye aktører, bedre
lønnsomheten av investeringer blant annet i haleproduksjon
og i økt utvinning, og forenkle omsetningen av andeler.
Forslagene går ut på at:
– friinntekten
forseres til 7,5 pst. over 4 år
– staten vil utbetale skatteverdien
av leteunderskudd i forbindelse med ligningen
– staten vil utbetale verdien
etter skatt av underskudd ved opphør av virksomheten
– forenkling av skattemessige
vilkår ved overdragelser av lisenser
– endringer i avskrivningsreglene
for investeringer i felt med kortere levetid enn seks år
– det legges til rette for større
fleksibilitet i avtaler mellom oljeselskap og leverandørindustrien
ved at særkrav til deltakerbegrepet i petroleumsskatteloven
tas bort.
Etter mer enn 30 år med olje- og gassvirksomhet
på norsk kontinentalsokkel er under 30 pst. av våre
antatte petroleumsressurser produsert.
De totale utvinnbare petroleumsressursene på kontinentalsokkelen
er i dag anslått til 12,9 mrd. Sm3 o.e., som
fordeler seg om lag likt på gass og væske (olje
og NGL). Av de estimerte totale utvinnbare ressursene er 29 pst.
solgt og levert. Dette representerer om lag 45 pst. av væskeressursene
og 15 pst. av gassen. Videre er 32 pst. av de totale utvinnbare
ressursene omfattet av prosjekter som er besluttet igangsatt, 7
pst. er knyttet til nye prosjekter på eksisterende felt,
mens 6 pst. er knyttet til funn. De siste 26 pst. er ikke påviste.
Utfordringene knyttet til å realisere
de uoppdagede ressursene og til å realisere ressursene
i eksisterende felt er nærmere beskrevet i i meldingen.
De forventede uoppdagede petroleumsressursene
er anslått til 3,4 mrd. Sm3 o.e.,
og de er relativt jevnt fordelt mellom Nordsjøen (35 pst.),
Norskehavet (36 pst.) og Barentshavet (29 pst.).
Regjeringen mener en av de sentrale utfordringene for å realisere
potensialet fra de gjenværende ressursene i modne områder
er å gi industrien tilgang til større områder
slik at de ressursene som er tidskritiske, kan bli utviklet til
rett tid. Regjeringen vil også vurdere endringer i arealavgiften.
I 2003 innførte Regjeringen ordningen
med tildeling av utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte
områder (TFO) i modne deler av kontinentalsokkelen. Videre gjennomgikk
myndighetene alle utvinningstillatelser i letefasen på norsk
kontinentalsokkel for å kartlegge utvinningstillatelser
med liten eller ingen aktivitet. Regjeringen vil i kommende år
intensivere fokuset på utvinningstillatelser hvor ressurspotensialet
ikke blir utnyttet på en tilfredsstillende måte,
og i meldingen understrekes selskapenes ansvar for å forvalte
tildelte rettigheter på en ansvarlig måte.
Det vises til at oljeindustrien har påpekt
at en fjerning av ordningen med netto overskuddsavtaler vil gjøre utvinningstillatelsene
som omfattes av ordningen lettere omsettelige, og Olje- og energidepartementet
vil vurdere ordningen.
Regjeringen legger vekt på at det høye
ambisjonsnivået på miljøområdet
videreføres i modne områder, som på kontinentalsokkelen
for øvrig.
Regjeringen vil:
– Gjennomføre årlige
konsesjonsrunder som omfatter alt modent areal på norsk
kontinentalsokkel.
– Sette vilkår i nye
utvinningstillatelser som sikrer at rettighetshaverne kontinuerlig
arbeider aktivt med utforskning, utbygging og drift i de tildelte områdene,
og at areal som ikke blir fulgt opp på denne måten
blir tilbakelevert.
– Sørge for at utformingen
av arealavgiften gir selskapene insentiver til rask og effektiv
utforskning og utnyttelse av mulige ressurser i tildelte områder.
– Informere nye aktører
om mulighetene på norsk kontinentalsokkel ved aktivt å oppsøke
selskaper, som gjennom tidligere erfaring har vist at de har evne
og kapasitet til aktivt å bidra til verdiskaping.
– Følge opp at rettighetshaverne
oppfyller sin plikt til å bidra til at alle økonomiske
ressurser i tildelte områder blir påvist og produsert.
– Sørge for at det høye
ambisjonsnivået på miljøområdet
opprettholdes, og sikre fortsatt god sameksistens med fiskerinæringen.
Mulighetene for å gjøre nye,
store enkeltfunn i umodne områder bidrar til at norsk kontinentalsokkel fremdeles
er konkurransedyktig i et internasjonalt perspektiv, og områdene
har fremdeles potensial til å tiltrekke seg interessen
fra de største internasjonale oljeselskapene.
For å møte utfordringen med
manglende ressurstilvekst fra umodne områder, samt å beholde
interessen fra de største aktørene, er det viktig
at industrien gis tilgang til de områdene som de anser
for å være mest prospektive. Regjeringen valgte å utlyse
en omfattende 18. konsesjonsrunde, og industrien er gitt tilgang
til mesteparten av de lite utforskede og prospektive områdene
både i Norskehavet og Nordsjøen. Med unntak av
området i Nordland VI, har industrien i denne utlysningen
fått tilgang til nesten alle de områdene som de
gjennom nomineringene har gitt uttrykk for er mest interessante.
Regjeringen vil:
– Arrangere
konsesjonsrunder i umodne områder med et omfang og hyppighet
som ivaretar behovet for leteaktivitet i umodne områder.
– Pålegge arbeidsforpliktelser
i umodne områder som sikrer rask og effektiv utforskning
av tildelt areal.
Det vises i meldingen til at Barentshavet i
dag er den minst utforskede delen av norsk kontinentalsokkel. Sammen
med områdene på dypt vann i Norskehavet og områdene
utenfor Lofoten, vurderes Barentshavet som den petroleumsprovinsen
der det er størst sannsynlighet for å gjøre
nye, store funn i fremtiden.
Potensialet for uoppdagede ressurser i den delen
av Barentshavet som ligger utenfor omstridt område forventes å være
990 mill. Sm3 o.e., tilsvarende i underkant
av 30 pst. av totale uoppdagede ressurser på norsk kontinentalsokkel.
I 2001 ble all petroleumsvirksomhet i Barentshavet innstilt
inntil Regjeringen hadde gjennomført en konsekvensutredning
av helårig petroleumsaktivitet i området (ULB).
Denne ble ferdigstilt høsten 2003, og Regjeringen fattet
i desember 2003 beslutning om at petroleumsvirksomheten i Barentshavet
syd kunne videreføres med visse unntak.
Regjeringen har satt som en forutsetning for
videre aktivitet i Barentshavet at det ikke skal være utslipp
til sjø under normal drift. Dette er en vesentlig skjerping av
kravene i forhold til det som gjelder ellers på kontinentalsokkelen.
Det er i meldingen tatt inn et vedlegg som oppsummerer ULB-arbeidet
for en detaljert gjennomgang av de krav som er stilt.
Før det er aktuelt å tildele
nye utvinningstillatelser i umodne områder av Barentshavet
vil Regjeringen avvente resultatene fra boringer i flere av utvinningstillatelsene
som ble tildelt i "Barentshavprosjektet" i 1997. På bakgrunn
av resultatene vil Regjeringen vurdere behovet for at, og eventuelt
på hvilke måter, blokker i umodne deler av Barentshavet
bør inkluderes i en fremtidig konsesjonsrunde.
Regjeringen besluttet i behandlingen i 18. konsesjonsrunde
at det ikke skal åpnes for videre petroleumsvirksomhet
i Nordland VI, og det vises til områdets spesielle karakter
som gyteområde for viktige fiskeslag og til områdets
betydning som fangstområde. Regjeringen mener det til nå ikke
er demonstrert at hensynet til fiskeriene og miljøet kan
ivaretas på en tilfredsstillende måte ved oppstart
av petroleumsvirksomhet i området. En nærmere
vurdering av dette spørsmålet vil bli foretatt
når den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet
foreligger. Konsesjonsperioden for de aktuelle tillatelsene vil
da kunne bli forlenget.
Regjeringen har åpnet for videre helårig
petroleumsvirksomhet i de allerede åpnede områdene
i Barentshavet syd, med visse unntak av de kystnære områdene
utenfor Troms og Finnmark og de særlig verdifulle områdene
polarfronten, iskanten, Bjørnøya og Tromsøflaket.
Snøhvit-strukturen ligger utenfor Tromsøflaket,
men Albatross og Askeladd, som også er en del av utbyggingen,
ligger delvis innenfor. Regjeringen åpner for at det kan
letes etter tilleggsressurser av gass til Snøhvit, også på Tromsøflaket.
Når det gjelder Goliat ligger denne
utvinningstillatelsen like utenfor Tromsøflaket, og Regjeringen åpner for
at rettighetshaverne på Goliat kan foreta de nødvendige
avgrensningsboringene for å avklare om feltet kan bygges
ut. Det skal tas stilling til eventuell utbygging når rettighetshaverne
fremmer sin utbyggingsplan. En beslutning om videreføring
av aktivitetene i Barentshavet nå er viktig for at oljeindustrien
kan bore letebrønner i konsesjonsbelagt område,
slik som de har foreslått, i løpet av høsten
2004 og våren 2005.
Regjeringen har satt som en betingelse for videreføring
av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten
er det beste til enhver tid, og Regjeringen vil påse at
tilstrekkelige ressurser settes inn for å minimere risikoen
knyttet til oljeselskapenes operasjoner. I forhold til kartlegging
av sjøfugl er det nødvendig med nye undersøkelser,
og departementet vil ta initiativ overfor relevante myndigheter,
fagmiljøer og petroleumsindustrien for å få i
stand et prosjekt som kan bedre kunnskapen om sjøfugl i
området.
Et eventuelt stort oljeutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet
vil kunne få betydelige virkninger for fiskeri- og havbruksnæringen,
og Regjeringen vil sette ned et utvalg for å vurdere erstatningsordninger
for norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Det vises i meldingen til anbefalingene fra
en arbeidsgruppe for sameksistens mellom fiskerinæringen
og oljevirksomheten. Regjeringen vil legge disse anbefalingene til
grunn ved vurdering av vilkår og mulige begrensninger for
petroleumsaktiviteten av hensyn til fiskeriaktiviteten ved eventuelle
fremtidige tildelinger av nye utvinningstillatelser i Barentshavet.
Regjeringen vil:
– Gjenåpne
for helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet Syd med
unntak av de kystnære områdene og de særlig
verdifulle områdene rundt Bjørnøya, Tromsøflaket,
iskanten og polarfronten.
– Vesentlig styrke oljevernberedskapen
i området Lofoten-Barentshavet.
– Arbeide for å redusere
risikoen knyttet til eksport av petroleum med skip.
– Igangsette programmer for å fylle
kunnskapshull, herunder kartlegging av sjøfugl.
– Arbeide for at petroleumsvirksomheten
innrettes på en slik måte at den bidrar til verdiskaping
og sysselsetting i landbasert virksomhet i regionen.
– Sette ned et utvalg for å vurdere
erstatningsordninger for fiskeri- og havbruksnæringen ved
eventuelle store oljeutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet.
Når det gjelder samiske forhold vil
følgende punkter bli fulgt opp av myndighetene:
– Det skal
utføres et flerfaglig forskningsprosjekt for å kartlegge
de faktiske konsekvenser av Snøhvitutbyggingen på samiske
næringer, kultur og samfunn. I etterkant av dette arbeidet
vil man i dialog med Sametinget og reindriftens organisasjoner vurdere
avbøtende tiltak for å begrense eventuelle negative
konsekvenser av utbyggingen for samiske næringer, kultur
og samfunn.
– Konsekvenser for samiske interesser
og reindriftsinteresser skal inngå i konsekvensutredningene der
dette er relevant.
– Det arbeides med en klassifikasjon
av beiteareal for rein for å synliggjøre de ulike
områders viktighet, og det vil bli vurdert i hvilken utstrekning
utredninger er nødvendige for å synliggjøre konsekvenser
for reindriften av en generell samfunns- og infrastrukturutbygging
i reinbeiteområdene.
Det vises i meldingen til at olje- og gassvirksomheten
er Norges viktigste næring. I 2003 var om lag 77 000 personer
direkte sysselsatt i petroleumsrettet virksomhet, ringvirkningene
til andre næringer er betydelige, og virksomheten har bidratt
med i størrelsesorden 1 700 mrd. kroner i inntekter til
staten målt i dagens pengeverdi. Petroleumsfondet var ved
utløpet av 2003 på om lag 845 mrd. kroner.
I 2003 stod petroleumssektoren for 19 pst. av
brutto nasjonalproduktet i Norge, og virksomheten sto for om lag
46 pst. av norsk eksport. Statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten var i 2003 om lag 175 mrd. kroner, som utgjør
om lag 25 pst. av statens inntekter.
Den norske petroleumsvirksomheten står
ved et veiskille. Mens olje- og gassnæringen gjennom de
siste tiårene har fått en stadig større
innflytelse på norsk økonomi, kan en om få år
se begynnelsen på en gradvis reduksjon i aktivitetsnivået
i næringen, og som vil få betydelige ringvirkninger
for andre næringer og konsekvenser for norsk økonomi
på makronivå.
Det fremtidige investeringsnivået og
aktivitetene knyttet til drift av utbygde felt vil være
avgjørende for utviklingen i sysselsettingen i petroleumssektoren.
Et fall i investeringene vil gi en betydelig negativ etterspørselsimpuls
rettet mot leverandørindustrien, som også vil
slå inn i sysselsettingen. I inneværende år
og i de aller nærmeste årene vil investeringene
ligge høyt. Deretter forventes et fall ned mot om lag halvparten
av dagens nivå, som bl.a. skyldes at det i dag finnes for
få og for små funn som venter på utbygging,
til å opprettholde investeringene på dagens nivå.
Det er de siste årene ikke gjort nye store funn, og det
foreligger dermed ingen større prosjekter som kan motvirke
fallet i utbyggingsaktivitet etter at utbyggingen av Snøhvit og
Ormen Lange er fullført.
De store regionale forskjellene i olje- og gassnæringens
betydning for sysselsettingen innebærer at en nedtrapping
av investerings- og utbyggingsaktivitetene raskt kan få betydelige
konsekvenser i en rekke regioner og lokalsamfunn. Det understrekes
i meldingen at dersom en ikke når den langsiktige utviklingsbanen,
kan store verdier gå tapt, og konsekvensene for sysselsettingen
i næringen kan bli dramatisk.
Det er i meldingen gitt en oversikt over konkurransesituasjonen
for norsk kontinentalsokkel, og det vises til at den relative konkurransekraften
er gradvis svekket i forhold til hva den var for 5-10 år
siden.
Kostnadsnivået i petroleumsvirksomheten
i Norge er svært høyt - også sammenlignet
med andre petroleumsprovinser med tilsvarende krevende geografiske,
klimatiske og geologiske forhold. Det høye kostnadsnivået
har blitt etablert gjennom prosesser og avtaler mellom aktørene
innen industrien i perioder med store produksjonsvolumer og gode
energipriser. Deler av den offentlige reguleringen av næringen
preges også av at petroleumsvirksomheten har hatt større
evne til å bære kostnader enn andre næringer.
Regjeringen vil:
– Arbeide
for at nødvendige tiltak gjennomføres på modne
felt for å skape merverdier gjennom mer effektiv drift, økt
produksjon fra eksisterende felt og realisering av forekomster som
ellers ikke vil være lønnsomme.
– Oppfordre oljeselskapene og
arbeidstakere til å finne konstruktive løsninger
som kan sikre verdiskaping og sysselsetting på lang sikt.
Videre vil Regjeringen:
– Støtte
industriens bestrebelser for å få ned kostnadene
på kontinentalsokkelen.
– Foreta en gjennomgang av regelverket
for petroleumsvirksomheten for å sikre at det er tilpasset
en mer moden kontinentalsokkel.
Regjeringen vil videreføre hovedprinsippene
i den politikken for landbasert base- og driftsvirksomhet på norsk
kontinentalsokkel som til nå er ført. Det eksisterer
pr. i dag forsynings- og helikopterbaser åtte forskjellige
steder langs kysten fra Stavanger til Hammerfest. Driftsorganisasjoner
for ulike felt er lokalisert på seks steder: Stavanger,
Bergen, Kristiansund, Stjørdal, Harstad og Hammerfest.
Det er fortsatt Regjeringens mål at
aktiviteten på kontinentalsokkelen skal vises igjen i aktivitet
på land. Ved en effektivisering av basevirksomheten må det derfor
legges til grunn at virksomheten ved de enkelte basene skal opprettholdes,
om enn med faglig innhold som er tilpasset nye behov.
Regjeringen mener aktiviteten på kontinentalsokkelen
skal vises igjen i aktivitet på land. For modne felt som
gjennomgår effektiviseringstiltak offshore, vil det være
naturlig å vurdere tiltak i landbasert base- og driftsvirksomhet.
Virksomheten ved disse enhetene skal opprettholdes, men det faglige
innholdet må kunne tilpasses nye behov. For fremtidige
etableringer bør en søke å fastsette
mer fleksible vilkår, som kan fungere godt under ulike
forhold gjennom feltenes levetid.
Regjeringen vil at Norges rolle som en stor
energiprodusent skal forenes med å være et foregangsland på miljøområdet.
Målsettingen om null miljøskadelige utslipp til
sjø innen 2005 ble etablert i St.meld. nr. 58 (1996-1997)
Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling,
og målet ble endelig definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003)
Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Petroleumsindustrien har implementert en lang rekke tiltak for å redusere
utslippene til sjø, og dersom selskapene implementerer
alle tiltak som er planlagt, vil utslippene reduseres ytterligere
med rundt 80 pst.
Det vises til at norske selskaper kommer svært
godt ut i internasjonale kartlegginger av olje- og gasselskapers
miljøstandard, og kreative teknologiske miljøløsninger
kjennetegner på mange måter virksomheten på norsk
kontinentalsokkel.
Regjeringens mål om at norsk petroleumsvirksomhet skal
utvikle seg langs den langsiktige utviklingsbanen stiller krav til
ytterligere kostnadseffektivitet på alle områder.
Regjeringen vil invitere industrien til å presentere konkrete
løsninger for hvordan relativt dyre miljøkrav
på et felt kan gjennomføres med samme miljøeffekt
på et annet felt, men til lavere kostnader. Myndighetene
vil vurdere de forslag industrien kommer med fra sak til sak.
Det vises i meldingen til at bl.a. injeksjon
av CO2 for å øke utvinningsgraden
av olje, er en mulighet som hittil ikke har blitt benyttet offshore.
Metoden er brukt i mer enn tretti år i oljefelt på land,
først og fremst i USA. Erfaringer fra USA, samt studier
som er gjort på utvalgte felt offshore på norsk,
britisk og dansk kontinentalsokkel, viser at CO2-injeksjon
teknisk sett kan gi en betydelig økt utvinning for feltene.
Regjeringen vektlegger internasjonalt samarbeid
i utviklingen av teknologier knyttet til utskilling, lagring og
bruk av CO2, og Norge samarbeider om
disse temaene gjennom ulike internasjonale fora.
Regjeringen vil:
– Invitere
industrien til et samarbeid om en mer kostnadseffektiv og fleksibel
implementering av miljøkrav i petroleumssektoren innenfor
nasjonalt og internasjonalt rammeverk.
– Arbeide for tilrettelegging
for bruk av CO2 for økt oljeutvinning
på norsk kontinentalsokkel, bl.a. gjennom å ta
initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom myndigheter og industri,
og å invitere myndighetene i Storbritannia, Danmark og
Nederland til en dialog om disse spørsmålene.
I 2003 produserte Norge gass for salg tilsvarende
72 mrd. Sm3 tørrgass. Energimengden
tilsvarer nesten 4 ganger Norges totale energiforbruk i 2003. Gassproduksjonen
er i sterk vekst og antas å være opp mot 120 mrd.
Sm3 i 2010. Norges nærhet til
gassmarkedene i Europa har gjort det mulig å utvikle gassvirksomheten til
det den er i dag.
En viktig del av gassvirksomheten er infrastrukturen for
transport og behandling av gass - både til havs og på land.
Det er investert betydelige beløp i behandlingsanlegg for
gass i Norge. Naturgass føres, eller planlegges ført,
til land flere steder langs hele kysten: Kårstø i Rogaland,
Kollsnes i Hordaland, Tjeldbergodden og Nyhamna (fra 2007) i Møre
og Romsdal, samt Melkøya utenfor Hammerfest i Finnmark
fra 2006. Videre pågår det utbygging og utvidelser
av landanlegg i Norge (eks.: Kårstø, Kollsnes,
Snøhvit, Ormen Lange), som innebærer investeringer
på om lag 40 mrd. kroner.
Norge eksporterer gass for store verdier, som
blant annet har sin årsak i stor betalingsvillighet i de
land som mottar norsk gass. Hvis en antar en europeisk gasspris
på 1 NOK/Sm3, var brutto
eksportverdi av norsk gass i 2003 rundt 70 mrd. NOK. Gassens konkurranseevne
har økt i forhold til annet brensel på kontinentet og
i Storbritannia, og fremover ser det ut til at det særlig
er i kraftproduksjonen vi vil se vekst i forbruket av naturgass.
Hovedmarkedene for norsk gass er tett befolkede områder
med en meget velutviklet infrastruktur for distribusjon av gass.
Naturgass har også klare miljømessige fortrinn
i disse markedene, hvor alternative energikilder tradisjonelt har
vært - og fremdeles i hovedsak er - kull, olje og kjernekraft.
Regjeringen vil arbeide for å opprettholde
konkurransedyktigheten til norske anlegg for behandling og eksport
av rikgass.
Det vises i meldingen til at norsk leverandørindustri i økende
grad har etableringer og virksomhet i land som er svært
forskjellige fra Norge når det gjelder politisk system
og sosiokulturelle forhold. Departementet vil i arbeidet med å støtte
internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri, være
en pådriver for at spørsmål knyttet til
samfunnsansvar, etikk og menneskerettigheter blir ivaretatt både
på myndighetsnivå og i næringen.
Regjeringen vil:
– Arbeide
for å styrke norsk leverandørindustris konkurransekraft.
– Legge forholdene til rette for
at norskbasert petroleumsindustri skal bidra til nasjonal verdiskaping også uavhengig
av ressurspotensialet på norsk kontinentalsokkel.
– Samarbeide med industrien og
ulike kompetansemiljøer for å sikre langsiktig
lønnsom utvikling av petroleumsressursene.
– Arbeide for at norsk kontinentalsokkel
forblir et attraktivt område for investeringer i FoU som
styrker norsk industris konkurranseevne.
– Støtte INTSOK og Petrad.
– Arbeide for å styrke
samarbeidet mellom INTSOK og norske forskningsmiljø, herunder
Demo 2000, slik at nye teknologiske løsninger kan kommersialiseres
for et globalt marked.
– Styrke den internasjonale markedsadgangen
for Norges olje- og gassnæring gjennom internasjonale fora
som EU/EØS, WTO og Energicharteret.
– Arbeide for at spørsmål
knyttet til samfunnsansvar, etikk og menneskerettigheter blir ivaretatt
både på myndighetsnivå og i næringen.
– Det legges til rette for større
fleksibilitet i avtaler mellom oljeselskap og leverandørindustrien (såkalte
incentivkontrakter) ved at særkrav til deltakerbegrepet
i petroleumsskatteloven tas bort.
Staten har et betydelig eiermessig engasjement
i norsk petroleumsvirksomhet gjennom Statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE), som eier av statsaksjeselskapene Petoro
AS og Gassco AS, som majoritetseier i Statoil ASA og som minoritetseier
i Norsk Hydro ASA. Olje- og energidepartementet er ansvarlig eierdepartement
for SDØE, Petoro, Gassco og Statoil.
Statens overordnede mål er å maksimere
det samlede samfunnsøkonomiske resultatet fra virksomheten
på norsk kontinentalsokkel. Statens eierskap i SDØE, Petoro
og Statoil er basert på prinsippet om én økonomisk
enhet. I denne modellen har Statoil ansvaret for å markedsføre
og selge statens olje og gass sammen med sin egen gjennom en egen
avsetningsinstruks.
Etter restruktureringen i 2001 har staten fortsatt
en viktig eierrolle på norsk kontinentalsokkel. Utøvelsen av
eierskapet har endret karakter i henhold til selskapenes form og
oppgaver. Petoro og Gassco er statsaksjeselskaper, og eierskapet
utøves iht. aksjelovens bestemmelser. I forbindelse med
børsnoteringen ble Statoil omdannet til et allmennaksjeselskap,
og allmennaksjelovens bestemmelser gjelder.
Det overordnede målet for forvaltningen
av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest
mulig inntekt til staten. Petoro AS ivaretar SDØE på vegne
av staten.
Departementet vil på vegne av staten
også ved fremtidige tildelinger beholde enkelte andeler
i utvinningstillatelser og tillatelser til anlegg og drift som tildeles på bakgrunn
av lønnsomhetspotensial og verdiskapingsmuligheter i den
enkelte tillatelse. I tilleggstildelinger vil SDØE-andelene
som hovedregel reflektere eierandeler i tilstøtende felt
eller områder.
Samlet olje- og gassalg fra SDØE i
2003 var i overkant av 1,3 mill. fat oljeekvivalenter pr. dag. Estimerte ressurser
(ressursklasse 1-8) er pr. 1. januar 2004 på om lag 1 700
mill. Sm3 oljeekvivalenter.
I forbindelse med fremtidig forvaltning av SDØE,
jf. St.prp. nr. 36 (2000-2001), ble det lagt til grunn at viktige
sider ved organiseringen av olje- og gassavsetningen skulle videreføres.
Dette innebar blant annet at Statoil fortsatt skal avsette statens
petroleum sammen med sin egen, jf. rammeverket beskrevet i Avsetningsinstruksen
gitt av Olje- og energidepartementet. Petoro er i henhold til sine
vedtekter ansvarlig for å overvåke at Statoil
utfører sine oppgaver i samsvar med instruksen.
Regjeringen vil:
– Sikre
fortsatt verdiskaping og inntektsstrøm fra SDØE-porteføljen.
– Beholde SDØE-andeler
ved tildelinger av nye utvinningstillatelser på bakgrunn
av lønnsomhet- og ressurspotensiale.
– Sikre et godt driftsmessig grunnlag
for Petoro slik at selskapet kan utføre verdiskapende og
verdibevarende oppgaver innenfor sitt mandat.
– Kontinuerlig følge
opp utviklingen i Statoil ASA.
– Vurdere statens eierandel i
Statoil ASA med bakgrunn i Stortingets fullmakt til å redusere
statens eierandel til 2/3 av selskapets verdi.