14.1 Sammendrag

Etter flere år med svekkelse av netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet, stoppet den nedadgående trenden opp i 2003. Netto driftsresultat for 2003 ble om lag på samme nivå som i 2002. Siden kommunesektorens skatteinntekter i 2003 ble 3 1/2 mrd. kroner lavere enn anslått i statsbudsjettet for 2003, kunne en ventet ytterligere svekkelse av netto driftsresultat i 2003. Den sterke rentenedgangen har imidlertid gitt lavere renteutgifter, noe som isolert sett har styrket netto driftsresultat. Videre er det tegn til at kommunesektoren har tilpasset aktiviteten til en strammere kommuneøkonomi. Etter mange år med vekst i kommunal sysselsetting, ser det nå ut til at veksten flater ut. Den samlede aktiviteten i kommunesektoren anslås å være uendret både i 2002 og 2003.

Etter departementets oppfatning er det bekymringsfullt at netto driftsresultat har ligget på et svært lavt nivå gjennom flere år. Netto driftsresultat bør over tid ligge på minst 3 pst. av driftsinntektene, slik at kommuner og fylkeskommuner kan sette av midler til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Det er imidlertid positivt at kommunene utenom Oslo forbedret resultatet i 2003. Fylkeskommunene fikk også en svak forbedring av netto driftsresultat i 2003.

Veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2003 anslås til 0,3 pst., men det ble en nedgang i de frie inntektene på 0,4 pst. Gjennomgående har veksten i de frie inntektene de senere år vært lavere enn veksten i de samlede inntektene. Dette har i særlig grad sammenheng med at reformer og satsinger innen eldreomsorgen og helsesektoren er finansiert ved øremerkede tilskudd.

14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke behovet for å sikre kommuner og fylkeskommuner tilfredsstillende økonomiske rammer, og viser til forslag om å utarbeide en plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

Flertallet viser til Regjeringens mål om at det offentliges andel av den samlede verdiskapingen i Norge skal ned i årene som kommer. Flertallet mener dette er den største hindringen for å gi kommunene økonomisk handlingsrom for å kunne møte folks behov, krav og forventninger til kommunesektoren som tjenesteleverandør.

Flertallet viser for øvrig til egne merknader og forslag under kapittel 1, 2, 3 og 4.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg utviklingen i kommuneøkonomien fram til 2003 og slutter seg til den situasjonsforståelse som legges til grunn i proposisjonen. Etter disse medlemmers oppfatning er det bekymringsfullt at netto driftsresultat har ligget på et svært lavt nivå gjennom flere år. Det medfører at kommunene har små muligheter til å sette av midler til framtidig bruk og til egenfinansierig av investeringer. Flertallet ser det som positivt at den nedadgående trenden ser ut til å snu i 2003.