Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra
2003 til 2004 ble i Nasjonalbudsjettet 2004 anslått til
vel 2,1 pst., eller om lag 41/4 mrd. kroner.
Følgende forhold av betydning for kommunesektorens
inntekter i 2004 er innarbeidet i kommuneopplegget etter saldert
budsjett:
– Skatteanslaget
for kommunesektoren i 2004 er samlet sett nedjustert med 1,2 mrd.
kroner, basert på informasjon om utviklingen i skatteinntektene mot
slutten av fjoråret og i de første månedene
av inneværende år. Regjeringen legger opp til
at kommunesektoren ikke kompenseres for lavere skatteinntekter i
2004. Dette er i tråd med tidligere praksis, som bl.a.
innebærer at kommunesektoren har fått beholde
eventuell merskattevekst.
– Anslaget på prisveksten
for kommunal tjenesteyting (deflatoren) er redusert med 1/4 prosentpoeng
til 3 pst. som følge av lavere anslått lønnsvekst
i 2004 (fra 4 til 33/4 pst.) og lavere vekst i prisen på produktinnsats.
Lavere anslag på lønns- og prisvekst bidrar isolert
sett til å øke anslaget på realveksten
i kommunesektorens inntekter fra 2003 til 2004 med om lag 1/2 mrd.
kroner.
Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004 innebærer
reduserte bevilgninger over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner
på knapt 1/2 mrd. kroner.
Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004 innebærer
at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2003
til 2004 nå kan anslås til om lag 33/4
pst., eller drøyt 71/4 mrd. kroner. Den sterke inntektsveksten
i 2004 må bl.a. ses i sammenheng med nedjusteringen av
nivået på kommunesektorens inntekter i 2003. Kommunesektorens
frie inntekter anslås nå å øke
med knapt 31/2 pst. fra 2003 til 2004, tilsvarende i underkant
av 5 mrd. kroner.
Departementet vil peke på at anslått
inntektsvekst for kommunesektoren i 2004 blir den høyeste
siden 1997, selv om kommunesektoren ikke kompenseres for skattesvikten.
I tillegg vil kommunesektoren nyte godt av at rentenivået
i gjennomsnitt antas å bli lavere i 2004 enn 2003. Det
bør derfor være gode forutsetninger for kommunesektoren
til å styrke den finansielle situasjonen i 2004.
I proposisjonen omtales forslag til bevilgningsendringer
i budsjettene til Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er
klar over at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
er svært anstrengt. Dette har ført til en svekkelse
av velferdstilbudet i kommunene og fylkeskommune også i
2004. For å holde kommunebudsjettene i balanse må det gjennomføres
smertefulle endringer i mange av landets kommuner og fylkeskommuner.
De som rammes av dette, er særlig barn, ungdom og eldre
- med andre ord de som er mest avhengig av gode velferdstjenester
i kommunesektoren.
Flertallet vil påpeke
at en annen konsekvens av den dårlige kommuneøkonomien
er økende arbeidsledighet innen helse-, pleie- og omsorgssektoren.
Ifølge tall fra Aetat ved utgangen av mai 2004 er det nå registrert
36 pst. flere arbeidsledige med yrkesbakgrunn innenfor de nevnte
sektorer sammenlignet med situasjonen i januar 2003. Flertallet mener
dette er uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at den reelle veksten
i kommunesektorens samlede inntekter fra 2003 til 2004 nå kan
anslås til om lag 33/4 pst., eller drøyt
71/4 mrd. kroner. Inntektsveksten i 2004 blir dermed den
høyeste siden 1997. Disse medlemmer viser
til at realveksten i de frie inntektene i 2004 anslås til
5 mrd. kroner, mens den demografiske utviklingen medfører økte utgifter
i størrelsesorden vel 11/2 mrd. kroner. I tillegg vil
kommunesektoren nyte godt av at rentenivået i gjennomsnitt
antas å bli lavere i 2004 enn i 2003.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren derfor vil ha mulighet til å styrke den
finansielle balansen med anslagsvis 3,5-4 mrd. kroner i 2004. Dette vil
isolert sett tilsi et netto driftsresultat i 2004 på 2-2,5 pst.
For å nå målet om et netto driftsresultat
på 3 pst. mangler det mellom 1 og 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
flere av høringsinstansene ga sin tilslutning til prinsippene
om at kommunene får beholde eventuell merskattevekst og
at det ikke kompenseres for skattesvikt. Det ble vist til at det over
flere år har vært nedgang i skatteinntektene,
og flere reiste spørsmålet om dette er en systemsvikt
som bør drøftes på nytt.
Disse medlemmer viser til brev
fra kommunal- og regionalministeren til komiteen datert 2. juni
2004 der det redegjøres for kommunesektorens skatteregnskap
i perioden 1993-2003. Det framgår av brevet at kommunenes
skatteinntekter er større enn opprinnelig lagt til grunn
i 9 av de siste 11 årene. Skattesvikten begrenser seg til å gjelde
de to siste årene, 2002 og 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen ikke
kompenserer for skattesvikten i 2004, noe som er i tråd
med praksis de senere år, der verken merskattevekst har
blitt trukket inn eller skattesvikt blitt kompensert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det må være samsvar mellom de oppgaver kommunene
skal løse og de pengene kommunene har til rådighet. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2004 der det ble foreslått en styrking av kommunesektorens økonomiske
rammer med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ga
en styrking for kommunesektoren på 2,2 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag til økonomisk ramme i 2004. Disse
medlemmer vil påpeke at den økonomiske
situasjonen i kommunesektoren ville vært betydelig verre
hvis ikke forliket hadde sikret flertall for en betydelig styrking
av kommuneøkonomien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at kommunene fikk et økonomisk løft
fra 2003 til 2004, men disse medlemmer er av den
oppfatning at dette må sees i sammenheng med at det oppstod
en skattesvikt på 3,5 mrd. kroner i 2003. Disse
medlemmer viser til merknader under kapittel 1.
Disse medlemmer vil understreke
at kommunesektoren er avhengig av forutsigbarhet for å kunne
levere kvalitetsmessig gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Disse
medlemmer viser til at kommunesektoren i de siste årene
har lidd under betydelig svikt i skatteinntektene, noe som har bidratt til å øke
presset i den allerede trange kommuneøkonomien. I kombinasjon
med det sterke presset på økonomien, har kommunene
gjennomgått en rekke store reformer som har ført
til betydelige omveltninger innen kommunesektoren.
Disse medlemmer viser derfor
til at Fremskrittspartiet i Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslo at
kommunene i inneværende år burde kompenseres for
sviktende skatteinntekter, og foreslo derfor en kompensasjon på 700
mill. kroner for 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at sterk svekkelse av netto driftsresultat gjelder både
kommuner og fylkeskommuner. Stor arbeidsledighet og svikt i skatteinntektene vil
i sum bety at kommunene har fått sine inntekter sterkt
redusert i forhold til forutsetningene da de kommunale budsjettene
ble lagt.
Disse medlemmer mener Regjeringen
gir et ukorrekt bilde av inntekstsøkningene i kommunesektoren
fordi skattesvikt i 2003 og 2004 er årsaken til at det
teknisk sett går an å regne seg fram til en slik økning.
I realiteten er inntektssvikten stor og situasjonen forverret og
ikke forbedret. Kommunesektoren får ikke bedre råd
av å ha tapt inntekter.
Disse medlemmer viser til egne
forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2004, der Sosialistisk Venstreparti
innenfor samme ramme som Regjeringen fant rom for å styrke
kommunesektoren med 1,289 mrd. kroner, derav frie inntekter 1,162
mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det innenfor veksten
i de samlede inntektene for 2005 ligger midler til oppfølging
av pågående reformer og handlingsplaner, i første
rekke barnehager og psykiatri. Veksten i de frie inntektene må ses
i sammenheng med at den demografiske utviklingen vil påføre
kommunesektoren økte utgifter. Disse medlemmer viser
til at den demografiske utviklingen i særlig grad er en
utfordring for fylkeskommunene, knyttet til veksten i elevtallet
i videregående opplæring. På denne bakgrunn
legges det opp til en betydelig sterkere prosentvis vekst for fylkekommunene
enn for kommunene. Disse medlemmer vil påpeke
at det har vært merskattevekst i kommunesektoren i 9 av
de 11 siste årene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at kommunesektoren sin økonomiske situasjon har vorte
kraftig forverra under Samarbeidsregjeringa. Dette heng saman både
med høge pensjonskostnadar og ein dramatisk svikt i skatteinntektene,
men ikkje minst med Regjeringa si nedprioritering av fellesløysingar
til fordel for store skatteletter.
Denne medlemen vil understreke
at det er eit gap mellom dei forventningane som er skapte hjå innbyggjarane
og dei midlane som vert stilte til disposisjon for kommunane. Staten
veltar velferdsoppgåver over på kommunane, men
er ikkje viljuge til å ta det økonomiske ansvaret.
Denne medlemen finn grunn til å minna
om at:
– underbalansen
i kommunesektoren er på om lag 5,5 mrd. kroner.
– det akkumulerte underskotet
i kommunesektoren er på om lag 13 mrd. kroner.
– 117 kommunar står på fylkesmennene
sine lister over kommunar med store økonomiske vanskar.
– netto driftsresultat for kommunesektoren
vart i 2003 rekna til 0,5 pst. 0,1 prosentpoeng svakare enn i 2002.
– skattesvikten i kommunesektoren
i 2003 var på 3,2 mrd. kroner.
– skatteanslaget for kommunesektoren
er no nedskrive med 1,2 mrd. kroner for 2004.
Denne medlemen vil på denne
bakgrunn uttrykkje sterk bekymring for tenestetilbodet til innbyggjarane.
Ein god skule og ei meir verdig omsorg krev eit betre økonomisk
armslag for kommunane.
Denne medlemen viser vidare til
Senterpartiet sitt alternative budsjett for 2004 som inneheldt ein
auke i frie inntekter på 4 mrd. kroner ut over Regjeringa
sitt forslag.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i samband med RNB føreslår å kompensere
kommunesektoren for skattesvikt i 2004 med 700 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 250 (2002-2003)
fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om barnehagetilbud
til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet, hvor målene
og valg av virkemidler for barnehagepolitikken ble slått
fast samt Innst. S. nr. 154 (2002-2003) Om søskenmoderasjon
i foreldrebetalingen.
Flertallet registrerer at barnehagesektoren opplever
usikkerhet omkring gjennomføringen av barnehagereformen. Flertallet mener
at svarene som er kommet fra Barne- og familiedepartementet på spørsmål
fra finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2004, viser at departementet ikke har god nok oversikt over
sektorens situasjon.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 250 (2002-2003) der det ble slått fast at det samlede
offentlige tilskuddet skal være om lag 80 pst. fra 1. mai
2004.
Flertallet viser til svar fra
Finansdepartementet til finanskomiteen 12. mai 2004 der det står:
"Samlet innebærer dette en offentlig finansiering
på 77, 8 prosent fra 1. mai 2004. I dette anslaget er verdien av
investeringstilskuddet på 473 mill. kroner holdt utenfor
beregningen (korrigert for innføring av momskompensasjonen).
For å nå en finansieringsandel på nøyaktig
80 prosent fra 1. mai 2004, vil det etter disse anslagene være
en differanse på om lag 280 mill. kroner."
Flertallet viser videre til svar
fra Finansdepartementet til finanskomiteen 18. mai 2004 der det
står:
"I følge departementets beregninger er det
lagt inn tilstrekkelig med midler til å sikre maksimalprisen
på 2 750 kroner, proporsjonal reduksjon av foreldrebetalingen
for deltidsplasser, nasjonale søskenmoderasjonsstandarer
samt ordninger som gir barnefamilier med lavest betalingsevne en
reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling."
Flertallet legger dette til grunn.
Flertallet viser til at bevilgningen
til driftstilskuddet har økt betydelig de siste årene.
Den største økningen skjedde fra 1. august 2003
med en helårsvirkning på 1,8 mrd. kroner. Flertallet peker
på at det er en rekke barnehager som uttrykker at de ikke
er i stand til å gjennomføre makspris på kroner
2 750 fra 1. mai 2004. Årsakene til dette kan være
flere, og flertallet merker seg at departementet
i løpet av sommeren skal skaffe seg mer informasjon om
situasjonen.
Flertallet viser til barnehageforliket
og understreker at barnehagereformen skal fullfinansieres med statlige
midler og ikke gjennom kutt i andre kommunale tjenester.
Flertallet viser til notater
som Kommunenes Sentralforbund (KS) og Private Barnehagers Landsforbund
(PBL) leverte til finanskomiteen under høringen på Revidert
nasjonalbudsjett for 2004, som beskriver usikkerheten når
det gjelder finansiering av barnehagereformen. KS hevder at innføring
av søskenmoderasjon på 30 pst. for første
barn og 50 pst. for barn utover dette, vil koste 79 mill. kroner
mer enn departementets anslag. Flertallet viser til
KS sin påstand om at departementet i sine beregninger har
lagt til grunn at ingen kommuner viderefører sine ordninger med
inntektsgraderte satser under kroner 2 750 fra 1. mai.
Flertallet merker seg at den
reelle utbyggingen ikke oppfyller de forutsatte mål.
Ett av målene er full barnehagedekning
i løpet av 2005. I Innst. S. nr. 250 (2002- 2003) heter
det:
"Komiteen konstaterer at det ennå ikke sikkert
kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår
fast at målet er full behovsdekning i løpet av
2005. I hvert av årene 2003 og 2004 skal målet
for utbygging være 12 000 plasser. Når vi nærmer
oss 2005 vil vi vite mer om hvordan etterspørselen utvikler
seg. Komiteen mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes
endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges
inn midler til nok plasser til å oppnå full behovsdekning
i løpet av 2005. Regjeringen bes i hvert enkelt budsjettforslag
komme tilbake til hvordan utbyggingen skal fordeles mellom barn
over og under 3 år."
Flertallet er bekymret for at
målet om full barnehagedekning ikke nås i 2005. Flertallet viser til
at til tross for at målene var 12 000 nye plasser i 2003,
ble resultatet ikke flere enn 7 339.
Flertallet har merket seg den
manglende utbyggingstakten av plasser til barn under 3 år
og vil understreke viktigheten av at årets mål
på 12 000 nye plasser hvorav 8 000 til barn under tre år
blir oppfylt.
ECON har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet
kommet fram til at det er behov for 16 300 nye plasser for å nå full
dekning. Full dekning er en forutsetning for innføring
av makspris trinn 2 fra august 2005. Flertallet er
bekymret for at manglende utbygging av nye barnehageplasser kan
sette innføring av makspris trinn 2 i fare.
Flertallet vil understreke at
målene og virkemidlene i barnehageforliket står
fast og at Regjeringen må følge opp disse.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 250 (2002-2003) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
om barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet
der økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale
barnehager ble slått fast som prinsipp, der stod det følgende:
"Kommunene får en plikt til en økonomisk
likeverdig behandling av private og kommunale barnehager samtidig
som statstilskuddet skal være likt for private og kommunale
lovfestet barnehager."
Flertallet viser også til
Innst. S. nr. 154 (2003-2004) om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen
m.m. Flertallet vil påpeke at gjennom denne
innstillingen og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) ble prinsippene fra
Innst. S. nr. 250 (2002- 2003) poengtert på nytt.
Flertallet viser til forslag
under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke viktigheten av at en så stor reform
som det barnehagereformen er, også må sikre ansattes
rettigheter. Flertallet viser til Innst. S. nr. 250
(2002-2003) der det heter:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet er glad for at et samlet Storting
nå har enes om en barnehageavtale som sikrer økonomisk
likebehandling av private og kommunale barnehager gjennom lovs form.
Etter disse medlemmers oppfatning vil det være naturlig å se
på hvordan en likebehandling av arbeidstakere kan sikres særlig
med tanke på lønns- og arbeidsvilkår.
Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlig støtte
må følges opp med krav til kvalitet, ikke bare
gjennom lov om barnehager og rammeplan, men også gjennom likeverdige
lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale barnehager.
Disse
medlemmer ber Regjeringen utrede denne problemstillingen og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte."
Komiteen har merket
seg at departementet vil gi ekstra skjønnstilskudd til
de kommuner som taper vesentlig på innlemming av tilskuddet
knyttet til transport av helsepersonell for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler departementets oppfatning av at det i all hovedsak er de kommuner som
benytter ambulansebåt som synes å ha fått
merkostnader som følge av innlemming av tilskuddet til transport
av helsepersonell. Flertallet legger til grunn at
uheldige virkninger blir rettet opp ved den foreslåtte
justering av fordeling av midler til transport av helsepersonell
ved båtskyss i juni 2004. Flertallet har
merket seg at Regjeringa vil gi kompensasjon ved skjønnstilskudd
til de kommunene som taper vesentlig på innlemminga. Flertallet vil
peke på at denne saken gjelder en rekke mindre distriktskommuner
med sårbar økonomi. Flertallet mener
kommunene skal gis full og varig kompensasjon for merkostnadene. Flertallet vil
vise til brev til komiteen fra Rødøy kommune av
1. juni 2004 der det framgår at kapitalkostnader ikke synes
vurdert i departementets opplegg. Flertallet forutsetter
at departementet kommer tilbake med forslag om oppretting av utilsiktede
virkninger i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2005.
Komiteen har merket
seg at det etableres et nytt innlemmingsopplegg for tilskudd til
grunnskoleinstitusjoner. Det legges nå opp til at berørte
kommuner og fylkeskommuner i 2004 vil få tildelt midler
med utgangspunkt i bevilget tilskudd til den enkelte institusjon
i 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til merknader i Innst. S. nr.
259 (2003 2004) der det påpekes problemer med det foreslåtte
opplegget, og at Regjeringen nå har sett at dette måtte
endres. Disse medlemmer mener at Regjeringen må utrede
innlemminger på en langt bedre måte enn de hittil
har gjort, slik at en før vedtak fattes vet konsekvensene
av endringene.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Senterpartiet har merka seg at Regjeringa no gjer endringar
i innlemmingsopplegget for tilskotet til grunnskuleopplæring
i institusjonar. Desse medlemene meiner dette tilskotet
framleis burde vore øyremerka, då det gjeld berre
eit fåtal kommunar og er ei særs spesiell ordning.
Desse medlemene er uroa over
kva framtid desse institusjonane vil få. Skal ein etablere
ei ordning der kommunane sjølv skal finansiere denne aktiviteten fullt
ut, vil det skape eit usikkert økonomisk grunnlag for vertskommunen
av di elevtalet ved desse institusjonane vil variere, medan dei
faste kostnadane knytt til drifta ikkje kan justerast tilsvarande.
Desse medlemene meiner at i dette
høve må omsynet til at brukarane skal ha eit best
mogleg tilbod stå i fyrste rekke. Da må òg
finansieringa vere sikra.