3.1 Sammendrag

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2003 til 2004 ble i Nasjonalbudsjettet 2004 anslått til vel 2,1 pst., eller om lag 41/4 mrd. kroner.

Følgende forhold av betydning for kommunesektorens inntekter i 2004 er innarbeidet i kommuneopplegget etter saldert budsjett:

• – Skatteanslaget for kommunesektoren i 2004 er samlet sett nedjustert med 1,2 mrd. kroner, basert på informasjon om utviklingen i skatteinntektene mot slutten av fjoråret og i de første månedene av inneværende år. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren ikke kompenseres for lavere skatteinntekter i 2004. Dette er i tråd med tidligere praksis, som bl.a. innebærer at kommunesektoren har fått beholde eventuell merskattevekst.

• – Anslaget på prisveksten for kommunal tjenesteyting (deflatoren) er redusert med 1/4 prosentpoeng til 3 pst. som følge av lavere anslått lønnsvekst i 2004 (fra 4 til 33/4 pst.) og lavere vekst i prisen på produktinnsats. Lavere anslag på lønns- og prisvekst bidrar isolert sett til å øke anslaget på realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2003 til 2004 med om lag 1/2 mrd. kroner.

Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004 innebærer reduserte bevilgninger over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner på knapt 1/2 mrd. kroner.

Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004 innebærer at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2003 til 2004 nå kan anslås til om lag 33/4 pst., eller drøyt 71/4 mrd. kroner. Den sterke inntektsveksten i 2004 må bl.a. ses i sammenheng med nedjusteringen av nivået på kommunesektorens inntekter i 2003. Kommunesektorens frie inntekter anslås nå å øke med knapt 31/2 pst. fra 2003 til 2004, tilsvarende i underkant av 5 mrd. kroner.

Departementet vil peke på at anslått inntektsvekst for kommunesektoren i 2004 blir den høyeste siden 1997, selv om kommunesektoren ikke kompenseres for skattesvikten. I tillegg vil kommunesektoren nyte godt av at rentenivået i gjennomsnitt antas å bli lavere i 2004 enn 2003. Det bør derfor være gode forutsetninger for kommunesektoren til å styrke den finansielle situasjonen i 2004.

I proposisjonen omtales forslag til bevilgningsendringer i budsjettene til Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Generelt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er klar over at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er svært anstrengt. Dette har ført til en svekkelse av velferdstilbudet i kommunene og fylkeskommune også i 2004. For å holde kommunebudsjettene i balanse må det gjennomføres smertefulle endringer i mange av landets kommuner og fylkeskommuner. De som rammes av dette, er særlig barn, ungdom og eldre - med andre ord de som er mest avhengig av gode velferdstjenester i kommunesektoren.

Flertallet vil påpeke at en annen konsekvens av den dårlige kommuneøkonomien er økende arbeidsledighet innen helse-, pleie- og omsorgssektoren. Ifølge tall fra Aetat ved utgangen av mai 2004 er det nå registrert 36 pst. flere arbeidsledige med yrkesbakgrunn innenfor de nevnte sektorer sammenlignet med situasjonen i januar 2003. Flertallet mener dette er uakseptabelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2003 til 2004 nå kan anslås til om lag 33/4 pst., eller drøyt 71/4 mrd. kroner. Inntektsveksten i 2004 blir dermed den høyeste siden 1997. Disse medlemmer viser til at realveksten i de frie inntektene i 2004 anslås til 5 mrd. kroner, mens den demografiske utviklingen medfører økte utgifter i størrelsesorden vel 11/2 mrd. kroner. I tillegg vil kommunesektoren nyte godt av at rentenivået i gjennomsnitt antas å bli lavere i 2004 enn i 2003.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren derfor vil ha mulighet til å styrke den finansielle balansen med anslagsvis 3,5-4 mrd. kroner i 2004. Dette vil isolert sett tilsi et netto driftsresultat i 2004 på 2-2,5 pst. For å nå målet om et netto driftsresultat på 3 pst. mangler det mellom 1 og 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at flere av høringsinstansene ga sin tilslutning til prinsippene om at kommunene får beholde eventuell merskattevekst og at det ikke kompenseres for skattesvikt. Det ble vist til at det over flere år har vært nedgang i skatteinntektene, og flere reiste spørsmålet om dette er en systemsvikt som bør drøftes på nytt.

Disse medlemmer viser til brev fra kommunal- og regionalministeren til komiteen datert 2. juni 2004 der det redegjøres for kommunesektorens skatteregnskap i perioden 1993-2003. Det framgår av brevet at kommunenes skatteinntekter er større enn opprinnelig lagt til grunn i 9 av de siste 11 årene. Skattesvikten begrenser seg til å gjelde de to siste årene, 2002 og 2003.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen ikke kompenserer for skattesvikten i 2004, noe som er i tråd med praksis de senere år, der verken merskattevekst har blitt trukket inn eller skattesvikt blitt kompensert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det må være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal løse og de pengene kommunene har til rådighet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2004 der det ble foreslått en styrking av kommunesektorens økonomiske rammer med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ga en styrking for kommunesektoren på 2,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag til økonomisk ramme i 2004. Disse medlemmer vil påpeke at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren ville vært betydelig verre hvis ikke forliket hadde sikret flertall for en betydelig styrking av kommuneøkonomien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at kommunene fikk et økonomisk løft fra 2003 til 2004, men disse medlemmer er av den oppfatning at dette må sees i sammenheng med at det oppstod en skattesvikt på 3,5 mrd. kroner i 2003. Disse medlemmer viser til merknader under kapittel 1.

Disse medlemmer vil understreke at kommunesektoren er avhengig av forutsigbarhet for å kunne levere kvalitetsmessig gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren i de siste årene har lidd under betydelig svikt i skatteinntektene, noe som har bidratt til å øke presset i den allerede trange kommuneøkonomien. I kombinasjon med det sterke presset på økonomien, har kommunene gjennomgått en rekke store reformer som har ført til betydelige omveltninger innen kommunesektoren.

Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet i Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslo at kommunene i inneværende år burde kompenseres for sviktende skatteinntekter, og foreslo derfor en kompensasjon på 700 mill. kroner for 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at sterk svekkelse av netto driftsresultat gjelder både kommuner og fylkeskommuner. Stor arbeidsledighet og svikt i skatteinntektene vil i sum bety at kommunene har fått sine inntekter sterkt redusert i forhold til forutsetningene da de kommunale budsjettene ble lagt.

Disse medlemmer mener Regjeringen gir et ukorrekt bilde av inntekstsøkningene i kommunesektoren fordi skattesvikt i 2003 og 2004 er årsaken til at det teknisk sett går an å regne seg fram til en slik økning. I realiteten er inntektssvikten stor og situasjonen forverret og ikke forbedret. Kommunesektoren får ikke bedre råd av å ha tapt inntekter.

Disse medlemmer viser til egne forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2004, der Sosialistisk Venstreparti innenfor samme ramme som Regjeringen fant rom for å styrke kommunesektoren med 1,289 mrd. kroner, derav frie inntekter 1,162 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det innenfor veksten i de samlede inntektene for 2005 ligger midler til oppfølging av pågående reformer og handlingsplaner, i første rekke barnehager og psykiatri. Veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen vil påføre kommunesektoren økte utgifter. Disse medlemmer viser til at den demografiske utviklingen i særlig grad er en utfordring for fylkeskommunene, knyttet til veksten i elevtallet i videregående opplæring. På denne bakgrunn legges det opp til en betydelig sterkere prosentvis vekst for fylkekommunene enn for kommunene. Disse medlemmer vil påpeke at det har vært merskattevekst i kommunesektoren i 9 av de 11 siste årene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at kommunesektoren sin økonomiske situasjon har vorte kraftig forverra under Samarbeidsregjeringa. Dette heng saman både med høge pensjonskostnadar og ein dramatisk svikt i skatteinntektene, men ikkje minst med Regjeringa si nedprioritering av fellesløysingar til fordel for store skatteletter.

Denne medlemen vil understreke at det er eit gap mellom dei forventningane som er skapte hjå innbyggjarane og dei midlane som vert stilte til disposisjon for kommunane. Staten veltar velferdsoppgåver over på kommunane, men er ikkje viljuge til å ta det økonomiske ansvaret.

Denne medlemen finn grunn til å minna om at:

• – underbalansen i kommunesektoren er på om lag 5,5 mrd. kroner.

• – det akkumulerte underskotet i kommunesektoren er på om lag 13 mrd. kroner.

• – 117 kommunar står på fylkesmennene sine lister over kommunar med store økonomiske vanskar.

• – netto driftsresultat for kommunesektoren vart i 2003 rekna til 0,5 pst. 0,1 prosentpoeng svakare enn i 2002.

• – skattesvikten i kommunesektoren i 2003 var på 3,2 mrd. kroner.

• – skatteanslaget for kommunesektoren er no nedskrive med 1,2 mrd. kroner for 2004.

Denne medlemen vil på denne bakgrunn uttrykkje sterk bekymring for tenestetilbodet til innbyggjarane. Ein god skule og ei meir verdig omsorg krev eit betre økonomisk armslag for kommunane.

Denne medlemen viser vidare til Senterpartiet sitt alternative budsjett for 2004 som inneheldt ein auke i frie inntekter på 4 mrd. kroner ut over Regjeringa sitt forslag.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i samband med RNB føreslår å kompensere kommunesektoren for skattesvikt i 2004 med 700 mill. kroner.

Barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 250 (2002-2003) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet, hvor målene og valg av virkemidler for barnehagepolitikken ble slått fast samt Innst. S. nr. 154 (2002-2003) Om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen.

Flertallet registrerer at barnehagesektoren opplever usikkerhet omkring gjennomføringen av barnehagereformen. Flertallet mener at svarene som er kommet fra Barne- og familiedepartementet på spørsmål fra finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004, viser at departementet ikke har god nok oversikt over sektorens situasjon.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 250 (2002-2003) der det ble slått fast at det samlede offentlige tilskuddet skal være om lag 80 pst. fra 1. mai 2004.

Flertallet viser til svar fra Finansdepartementet til finanskomiteen 12. mai 2004 der det står:

"Samlet innebærer dette en offentlig finansiering på 77, 8 prosent fra 1. mai 2004. I dette anslaget er verdien av investeringstilskuddet på 473 mill. kroner holdt utenfor beregningen (korrigert for innføring av momskompensasjonen). For å nå en finansieringsandel på nøyaktig 80 prosent fra 1. mai 2004, vil det etter disse anslagene være en differanse på om lag 280 mill. kroner."

Flertallet viser videre til svar fra Finansdepartementet til finanskomiteen 18. mai 2004 der det står:

"I følge departementets beregninger er det lagt inn tilstrekkelig med midler til å sikre maksimalprisen på 2 750 kroner, proporsjonal reduksjon av foreldrebetalingen for deltidsplasser, nasjonale søskenmoderasjonsstandarer samt ordninger som gir barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling."

Flertallet legger dette til grunn.

Flertallet viser til at bevilgningen til driftstilskuddet har økt betydelig de siste årene. Den største økningen skjedde fra 1. august 2003 med en helårsvirkning på 1,8 mrd. kroner. Flertallet peker på at det er en rekke barnehager som uttrykker at de ikke er i stand til å gjennomføre makspris på kroner 2 750 fra 1. mai 2004. Årsakene til dette kan være flere, og flertallet merker seg at departementet i løpet av sommeren skal skaffe seg mer informasjon om situasjonen.

Flertallet viser til barnehageforliket og understreker at barnehagereformen skal fullfinansieres med statlige midler og ikke gjennom kutt i andre kommunale tjenester.

Flertallet viser til notater som Kommunenes Sentralforbund (KS) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) leverte til finanskomiteen under høringen på Revidert nasjonalbudsjett for 2004, som beskriver usikkerheten når det gjelder finansiering av barnehagereformen. KS hevder at innføring av søskenmoderasjon på 30 pst. for første barn og 50 pst. for barn utover dette, vil koste 79 mill. kroner mer enn departementets anslag. Flertallet viser til KS sin påstand om at departementet i sine beregninger har lagt til grunn at ingen kommuner viderefører sine ordninger med inntektsgraderte satser under kroner 2 750 fra 1. mai.

Flertallet merker seg at den reelle utbyggingen ikke oppfyller de forutsatte mål.

Ett av målene er full barnehagedekning i løpet av 2005. I Innst. S. nr. 250 (2002- 2003) heter det:

"Komiteen konstaterer at det ennå ikke sikkert kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår fast at målet er full behovsdekning i løpet av 2005. I hvert av årene 2003 og 2004 skal målet for utbygging være 12 000 plasser. Når vi nærmer oss 2005 vil vi vite mer om hvordan etterspørselen utvikler seg. Komiteen mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges inn midler til nok plasser til å oppnå full behovsdekning i løpet av 2005. Regjeringen bes i hvert enkelt budsjettforslag komme tilbake til hvordan utbyggingen skal fordeles mellom barn over og under 3 år."

Flertallet er bekymret for at målet om full barnehagedekning ikke nås i 2005. Flertallet viser til at til tross for at målene var 12 000 nye plasser i 2003, ble resultatet ikke flere enn 7 339.

Flertallet har merket seg den manglende utbyggingstakten av plasser til barn under 3 år og vil understreke viktigheten av at årets mål på 12 000 nye plasser hvorav 8 000 til barn under tre år blir oppfylt.

ECON har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet kommet fram til at det er behov for 16 300 nye plasser for å nå full dekning. Full dekning er en forutsetning for innføring av makspris trinn 2 fra august 2005. Flertallet er bekymret for at manglende utbygging av nye barnehageplasser kan sette innføring av makspris trinn 2 i fare.

Flertallet vil understreke at målene og virkemidlene i barnehageforliket står fast og at Regjeringen må følge opp disse.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 250 (2002-2003) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihet der økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager ble slått fast som prinsipp, der stod det følgende:

"Kommunene får en plikt til en økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager samtidig som statstilskuddet skal være likt for private og kommunale lovfestet barnehager."

Flertallet viser også til Innst. S. nr. 154 (2003-2004) om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen m.m. Flertallet vil påpeke at gjennom denne innstillingen og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) ble prinsippene fra Innst. S. nr. 250 (2002- 2003) poengtert på nytt.

Flertallet viser til forslag under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Ansattes rettigheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke viktigheten av at en så stor reform som det barnehagereformen er, også må sikre ansattes rettigheter. Flertallet viser til Innst. S. nr. 250 (2002-2003) der det heter:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glad for at et samlet Storting nå har enes om en barnehageavtale som sikrer økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager gjennom lovs form. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være naturlig å se på hvordan en likebehandling av arbeidstakere kan sikres særlig med tanke på lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlig støtte må følges opp med krav til kvalitet, ikke bare gjennom lov om barnehager og rammeplan, men også gjennom likeverdige lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale barnehager.

Disse medlemmer ber Regjeringen utrede denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."

3.2.2 Forslag til bevilgningsendringer mv. - Helsedepartementet

Komiteen har merket seg at departementet vil gi ekstra skjønnstilskudd til de kommuner som taper vesentlig på innlemming av tilskuddet knyttet til transport av helsepersonell for 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler departementets oppfatning av at det i all hovedsak er de kommuner som benytter ambulansebåt som synes å ha fått merkostnader som følge av innlemming av tilskuddet til transport av helsepersonell. Flertallet legger til grunn at uheldige virkninger blir rettet opp ved den foreslåtte justering av fordeling av midler til transport av helsepersonell ved båtskyss i juni 2004. Flertallet har merket seg at Regjeringa vil gi kompensasjon ved skjønnstilskudd til de kommunene som taper vesentlig på innlemminga. Flertallet vil peke på at denne saken gjelder en rekke mindre distriktskommuner med sårbar økonomi. Flertallet mener kommunene skal gis full og varig kompensasjon for merkostnadene. Flertallet vil vise til brev til komiteen fra Rødøy kommune av 1. juni 2004 der det framgår at kapitalkostnader ikke synes vurdert i departementets opplegg. Flertallet forutsetter at departementet kommer tilbake med forslag om oppretting av utilsiktede virkninger i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2005.

3.2.3 Forslag til bevilgningsendringer mv. - Kommunal- og regionaldepartementet

Komiteen har merket seg at det etableres et nytt innlemmingsopplegg for tilskudd til grunnskoleinstitusjoner. Det legges nå opp til at berørte kommuner og fylkeskommuner i 2004 vil få tildelt midler med utgangspunkt i bevilget tilskudd til den enkelte institusjon i 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til merknader i Innst. S. nr. 259 (2003 2004) der det påpekes problemer med det foreslåtte opplegget, og at Regjeringen nå har sett at dette måtte endres. Disse medlemmer mener at Regjeringen må utrede innlemminger på en langt bedre måte enn de hittil har gjort, slik at en før vedtak fattes vet konsekvensene av endringene.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet har merka seg at Regjeringa no gjer endringar i innlemmingsopplegget for tilskotet til grunnskuleopplæring i institusjonar. Desse medlemene meiner dette tilskotet framleis burde vore øyremerka, då det gjeld berre eit fåtal kommunar og er ei særs spesiell ordning.

Desse medlemene er uroa over kva framtid desse institusjonane vil få. Skal ein etablere ei ordning der kommunane sjølv skal finansiere denne aktiviteten fullt ut, vil det skape eit usikkert økonomisk grunnlag for vertskommunen av di elevtalet ved desse institusjonane vil variere, medan dei faste kostnadane knytt til drifta ikkje kan justerast tilsvarande.

Desse medlemene meiner at i dette høve må omsynet til at brukarane skal ha eit best mogleg tilbod stå i fyrste rekke. Da må òg finansieringa vere sikra.