Samandrag

Det blir i proposisjonen fremja forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygda og om auka løyvingar på statsbudsjettet for 2004 som følgje av dette.

Det blir gjort greie for drøftingane mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Noreg som blei haldne 26. og 27. mai 2004. Regjeringa og Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Noreg vart samde om auken i folketrygdas grunnbeløp. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon valde å ikkje tiltre avtalen.

Det blir uttala at staten i drøftingane har teke utgangspunkt i retningslinjene for regulering av pensjonistane sine inntekter som Stortinget vedtok 28. mai 2003, jf. Innst. S. nr. 223 (2002-2003) og Stortinget si handsaming av trygdeoppgjeret i 2003.

Organisasjonane fremja eit samla krav om oppregulering av grunnbeløpet som innebar ei årslønsvekst for pensjonistane på 3,75 prosent.

Staten, Norsk Pensjonistforbund og LO vart samde om å auke folketrygdas grunnbeløp med 1 917 kroner til 58 778 kroner. Dette gir ei auke i gjennomsnittleg grunnbeløp frå 2003 til 2004 på 3,89 prosent som svarer til ei årslønsvekst på 3,55 prosent frå 2003 til 2004.

Pensjonen for dei einslege minstepensjonistane vil etter framlegget auke med 3 444 kroner per år til 105 408 kroner per år. For eit minstepensjonistektepar vil pensjonen auke med 9 048 per år til 190 248 kroner per år. Utrekninga tek omsyn til at grunnpensjonen for ektepar og sambuande auka frå 0,8 G til 0,825 G frå 1. mai 2004.

Meirutgiftene ved framlegget vert på om lag 3 250 mill. kroner. I tillegg kjem auka utgifter til statspensjonane, jf. St.prp. nr. 72 (2003-2004).

Tabellen nedanfor syner utviklinga i minstepensjonane og pensjonane for unge uføre frå 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Utvikling av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre i perioden 01.01.90-30.04.05. (Hele kroner)

1 Frå 1.1.1991

2 Frå 1.1.1992

3 Frå 1.1.1993 (Pga. hevinga av aldersgrensa)

4 Fødde før 1943 (1.1.26-31.12.42)

5 Heving av sats for særtillegget for ektepar frå 01.01.94. Ny sats 2x60,5 prosent av grunnbeløpet, dvs. dobbelt av ordinær sats og ny minstesats.

6 Heving av særtilleggssatsen frå 01.01.95. Ordinær sats utgjorde 61,55 prosent av grunnbeløpet.

7 Heving av særtilleggssatsen frå 01.05.97. Ordinær sats utgjer 63,2 prosent av grunnbeløpet (minstesats 57,5 prosent).

8 Auking av garantert poengtall frå 3 til 3,3.

9 Heving av særtilleggssatsen frå 01.05.98. Ordinær sats utgjer 79,33 prosent av grunnbeløpet, medan minstesats utgjer 74 prosent av grunnbeløpet.

10 Utrekninga tek utgangspunkt i at grunnpensjonen for ektepar er auka frå 0,75 G til 0,8 G frå 1. mai 2003

11 Utrekninga tek utgangspunkt i at grunnpensjonen for ektepar er auka frå 0,8 G til 0,825 G frå 1. mai 2004

Kjelde: Rikstrygdeverket

Frå 2002 til 2003 auka grunnbeløpet, tilleggspensjonane og minstepensjonen for einslege med 5,1 prosent og med 7,4 prosent for ektepar. Ifølgje Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera var lønsveksten frå 2002 til 2003 4,5 prosent for alle grupper under eitt.

I Revidert nasjonalbudsjett 2004 er det lagt til grunn ein gjennomsnittleg vekst i løningane frå 2003 til 2004 på om lag 3,75 prosent for alle grupper under eitt. Det blir peikt på at mange av dei sluttførte lønsoppgjera har hatt ei ramme for årslønsveksten på om lag 3,5 prosent, og Regjeringa har difor valt å leggje 3,5 prosent vekst til grunn for reguleringa av grunnbeløpet i folketrygda når veksten er korrigert for etterslepskomponentane frå 2003.

Det blir i proposisjonen gjort greie for dei særlege skattereglane for pensjonistar som i 2004 i hovudsak er ei vidareføring av skattereglane frå 1992.

Reguleringa har òg konsekvensar for krigspensjoneringa, og for 2004 blir det rekna med meirutgifter på 6 mill. kroner for krigspensjoneringa for militærpersonar og på 15 mill. kroner for krigspensjoneringa for heimestyrkepersonell og sivilpersonar. Krigspensjon blir samordna med pensjonar frå folketrygda. Det blir gjort framlegg om at løyvinga under kap. 660 Krigspensjonering aukar med 21 mill. kroner for 2004.

På bakgrunn av at avtalefesta pensjon og pensjonstrygda for sjømenn skal regulerast i høve til ytingane frå folketrygda, blir det gjort framlegg om at statstilskottet til avtalefesta pensjon (kap. 666 post 70) aukar med 16 mill. kroner. og at løyvinga til pensjonstrygda for sjømenn (kap. 664 post 70) aukar med 13 mill. kroner.

Det blir rekna med at det er eit meirbehov under attføringspengar på 196 mill. kroner grunna auken i grunnbeløpet. Det vert difor gjort framlegg om å auke løyvinga for 2004 under kap. 2543 Ytingar til yrkesretta attføring post 70 Attføringspengar med 196 mill. kroner.

Det blir i proposisjonen gjort greie for endringar i den sjablongutrekna levekostnadsfaktoren som blir nytta ved utrekning av attføringsstønad. Budsjettverknaden på kap. 2543 Ytingar til yrkesretta attføring post 71 Attføringsstønad er anslått til å vere så låg at det ikkje gir grunnlag for å endra løyvinga for 2004.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, har merket seg at det er ført drøftinger mellom partene i trygdeoppgjøret i dagene 26. og 27. mai 2004. Forhandlingspartene var også i år Regjeringen, Norsk Pensjonistforbund, LO og FFO. I forbindelse med innledningen til drøftingene la organisasjonene frem et krav om at grunnbeløpet oppreguleres slik at pensjonistene får en årslønnsvekst på 3,75 prosent. Organisasjonene viser i den forbindelse til at dette også er Regjeringens eget anslag for forventet årslønnsvekst for alle grupper fra 2003 til 2004, slik det fremkommer i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Komiteen har videre merket seg at organisasjonene under årets drøftinger ikke fremmer krav om kompensasjon for tidligere års underreguleringer av grunnbeløpet.

Komiteen viser til at Regjeringen under møtet 27. mai 2004 la frem et tilbud om en vekst i grunnbeløpet fra 2003 til 2004 på om lag 3,8 prosent. Dette tilsvarer en årslønnsvekst på ca. 3,5 prosent dersom en bruker samme betegnelser og beregninger som organisasjonene der en har korrigert for etterslepskompensasjonen som ble gitt 1. mai 2003. Etter drøftinger ble det oppnådd enighet mellom staten, Norsk Pensjonistforbund og LO om en økning av grunnbeløpet i folketrygden med 1 917 kroner, fra 56 861 kroner til 58 778 kroner. Dette gir en vekst i grunnbeløpet fra 2003 til 2004 på 3,89 prosent. Korrigert for virkningene av etterslepskompensasjonen som ble gitt 1. mai 2003 blir veksten i overkant av 3,55 prosent.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon kunne ikke akseptere denne løsningen og tok derfor et brudd i drøftingene. Under høringer med sosialkomiteen 9. juni 2004 gjorde FFO komiteen oppmerksom på at hovedårsaken til bruddet er kravet om en økning i grunnbeløpet slik at en får en forventet årslønnsvekst på 3,75 prosent. FFO viste i den forbindelse til de anslag som fremkommer i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at representanter fra Norsk Pensjonistforbund under høringene med sosialkomiteen 9. juni 2004 på direkte spørsmål ga uttrykk for at de mente dette oppgjøret var i samsvar med deres tolking av retningslinjene for trygdeoppgjøret slik disse ble vedtatt i 2003.

Flertallet vil vise til at fra 2002 til 2003 økte grunnbeløpet, tilleggspensjonene og minstepensjonen for enslige med 5,1 prosent og med 7,4 prosent for ektepar. Med en prisøkning på 2,5 prosent i samme periode ga det en sterk realvekst i pensjonene. I trygdeoppgjøret i 2003 ble gitt en etterslepskompensasjon på til sammen 1,1 prosent (0,6 prosent for 2001 og 0,5 prosent for 2002), og overhenget fra 2003 til 2004 er korrigert for denne etterslepskompensasjonen.

På denne bakgrunn vil flertallet støtte det fremforhandlede resultatet og slutte seg til proposisjonens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ikke aksepterte forslag til løsning på årets trygdeoppgjør og derfor valgte å bryte forhandlingene.

Disse medlemmerviser til at uenigheten partene imellom var knyttet til hva som skulle legges til grunn for beregning av forventet lønnsvekst. Disse medlemmerviser til at FFO uttrykte engstelse for at en beregning av forventet lønnsvekst basert på inntektsoppgjørets rammer ville være for snever, og at funksjonshemmede selv med en etterslepsregulering vil kunne få et inntektstap i løpet av oppgjørsperioden; noe som ville være vanskelig for deres medlemmer å bære. Disse medlemmer har merket seg at FFO på denne bakgrunn mente at Regjeringens anslag for lønnsveksten slik den kommer til uttrykk i Revidert nasjonalbudsjett, vil gi et riktigere og bedre grunnlag for at deres medlemmer reelt sett skal kunne følge med i lønnsutviklingen. Disse medlemmer har forståelse for FFOs bekymring for sine medlemmer.

Disse medlemmerlegger imidlertid de omfor­ente retningslinjene til grunn. I årets trygdeoppgjør var resultatet av inntektsoppgjøret kjent, og disse medlemmer mener at en da må ta utgangspunkt i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i Regjeringens anslag for årslønnsvekst for alle grupper fra 2003 til 2004 på 3,75 prosent slik det fremkommer i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og de retningslinjer for trygdeoppgjøret som ble vedtatt av stortingsflertallet ved behandlingen av Innst. S. nr. 223 (2002-2003) der det heter:

"Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege tilhøve, og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år."

Disse medlemmer viser til at pensjonistenes organisasjoner også fremmet krav om 3,75 prosent under forhandlingene med departementet om årets trygdeoppgjør, basert på de samme kriterier.

Disse medlemmer legger til grunn at dersom Stortingets vedtak, der det heter: "Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar ..." skal gjennomføres, må Regjeringens anslag i Revidert nasjonalbudsjett være utgangspunktet for reguleringen. Disse medlemmer vil også peke på at den historiske utvikling har vist at årslønnsveksten som regel blir høyere enn det som er anslaget i de reviderte budsjetter.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at økningen i grunnbeløpet skal gi en årslønnsvekst på 3,75 prosent og at grunnbeløpet økes med 2 084 kroner fra 1. mai 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Grunnbeløpet i folketrygden settes til kr 58 945 med virkning fra 1. mai 2004."

"I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) om vurdering av retningslinjene for trygdeoppgjøret. I innstillingen uttrykte flertallet:

"Ved drøftingene legges forventet lønnsvekst for alle grupper ("lønnstakere i alt") kommende år til grunn, slik det framkommer i Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett…"

Disse medlemmer registrerer at selv om flertallet har vist til at det er forventet lønnsvekst slik det framkommer i Revidert nasjonalbudsjett som skal legges til grunn, så er dette ikke eksplisitt uttrykt i selve retningslinjene for trygdeoppgjøret. Disse medlemmer mener at dette bør framgå av retningslinjene for å fjerne mulige fortolkninger av dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I retningslinjene for trygdeoppgjøret endres tredje ledd andre punktum til:

Til grunn for reguleringa skal liggja venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret slik det kjem fram av Regjeringa sitt framlegg til Revidert nasjonalbudsjett, etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon brøt forhandlingene ved årets trygdeoppgjør. FFO har redegjort for at hovedårsaken til deres brudd er at økningen i grunnbeløpet burde vært den samme som anslått forventet lønnsvekst angitt av Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem har forståelse for et slikt syn på rent prinsipielt grunnlag, men dette medlem vil samtidig påpeke at to av tre parter, nemlig Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Norge har tiltrådt avtalen vedrørende årets trygdeoppgjør med staten. Dette medlem finner et slikt forhold tungtveiende og vil i denne situasjonen understreke viktigheten av at forhandlingsinstituttet fungerer og vises respekt. Dette medlem vil også understreke at om årets trygdeoppgjør skulle føre til en eventuell underregulering, skal dette justeres opp og korrigeres for i neste trygdeoppgjør.

Forslag frå mindretal

Forslag frå Framstegspartiet:

Forslag 1

Grunnbeløpet i folketrygden settes til kr 58 945 med virkning fra 1. mai 2004.

I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende endringer:

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

I retningslinjene for trygdeoppgjøret endres tredje ledd andre punktum til:

Til grunn for reguleringa skal liggja venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret slik det kjem fram av Regjeringa sitt framlegg til Revidert nasjonalbudsjett, etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år.

Tilråding frå komiteen

Tilrådinga frå komiteen vert fremja av Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet.

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slike

vedtak:

I

Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 58 778 med verknad frå 1. mai 2004.

II

I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande endringar: