Gjennom de siste årene er det blitt
avsatt betydelige midler i Statens petroleumsfond. Hensynet til
bærekraftige offentlige finanser, og et pensjonssystem
som er opprettholdbart over tid, krever at staten også i årene framover
bygger opp betydelige fordringer. Denne fordringsoppbyggingen kan
i stor grad ses på som en omplassering av formue fra petroleumsreserver
på havbunnen til finansielle aktiva.
Norge har så langt lyktes i å forvalte
petroleumsinntektene på en god måte. Gjennom Petroleumsfondet har
de store overskuddene i statsfinansene som følger av petroleumsinntektene,
blitt kanalisert til utlandet i form av finansinvesteringer. Hensikten
er bl.a. å bygge opp en finansiell buffer for staten for å møte
variasjoner i oljeinntektene og den kraftige økningen i
pensjonsutgiftene som følge av en økende andel
eldre i befolkningen, samt å opprettholde en variert næringsstruktur
som kan legge grunnlag for en balansert utvikling i norsk økonomi.
Kombinasjonen av store løpende overskudd i statsfinansene
og ønsket om økte bevilgninger på mange
områder gjør det imidlertid svært krevende å føre
en økonomisk politikk som også ivaretar de langsiktige
utfordringene knyttet til en aldrende befolkning og nedgangen i
petroleumsinntektene på en tilfredsstillende måte.
Behovet for å sikre langsiktig bærekraft forsterkes
av at andre aldersrelaterte offentlige utgifter knyttet til helse-
og omsorgstjenester for eldre må forventes å øke
betydelig framover i takt med aldringen av befolkningen.
Erfaringer fra en rekke land viser at det er
krevende for staten å bygge opp finansiell formue. Pensjonskommisjonen
mente dette ville bli lettere dersom fondsoppbyggingen skjer i et
pensjonsfond. Kommisjonen foreslo derfor å etablere et
nytt Statens pensjonsfond basert på dagens Petroleumsfond
og Folketrygdfond. Regjeringen går inn for å følge
opp dette forslaget.
I tråd med Pensjonskommisjonens forslag
legger Regjeringen opp til at fondsoppbyggingen fortsatt skal være
av generell karakter, slik at størrelsen på fondet og
framtidige avsetninger ikke direkte knyttes til utviklingen i statens
pensjonsforpliktelser i folketrygden. I samsvar med dette vil pensjonssystemet
i folketrygden fortsatt være utlikningsbasert ("pay-as-you-go").
En fondsløsning som mer direkte knytter sammen fondskapitalen
med pensjonsforpliktelsene, vil kunne gi svært store årlige
svingninger i statens utgifter ved endringer i oljepris, kapitalavkastning
og pensjonsforpliktelser.
Handlingsregelen for bruken av oljeinntekter
videreføres som den operative retningslinjen for finanspolitikken.
Gjennom handlingsregelen sikter en mot en langsiktig, jevn og forsvarlig
innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. En innretting
av budsjettpolitikken med sikte på at de ufonderte pensjonsforpliktelsene
ikke skal øke som andel av BNP for Fastlands-Norge, slik
Pensjonskommisjonen foreslo, er ikke egnet som en operativ rettesnor
for finanspolitikken fra år til år. Til det vil årlige
endringer i oljepris, kapitalavkastning og pensjonsforpliktelser
kunne gi for store årlige svingninger i offentlige budsjetter.
En slik rettesnor er først og fremst å regne som
et pedagogisk hjelpemiddel for å illustrere bærekraften
i finanspolitikken på lang sikt. Den kan dermed supplere
andre og mer fullstendige indikatorer for opprettholdbarheten i offentlige
finanser. Som en oppfølging av Pensjonskommisjonens forslag,
vil Regjeringen i nasjonalbudsjettdokumentene gi en utvidet omtale
av utviklingen i den samlede kapitalen i Petroleumsfondet og Folketrygdfondet
målt i forhold til størrelsen på statens
pensjonsforpliktelser i folketrygden.
Et viktig formål med Statens petroleumsfond
har vært at valutainntektene fra oljevirksomheten skal plasseres
i utlandet slik at en ikke får store forstyrrelser i norsk økonomi
og ustabilitet i den norske kronen. Dette hensynet må etter
Regjeringens oppfatning også ivaretas innenfor et statlig
pensjonsfond. Oljeinntektene bør derfor fortsatt i all
hovedsak plasseres i utlandet.
Det vil senere legges fram en egen lovproposisjon om
etableringen av Statens pensjonsfond hvor det bl.a. redegjøres
nærmere for den institusjonelle organiseringen av fondet.
Regjeringen tar i den forbindelse sikte på å foreslå en
navneendring av Petroleumsfondet og Folketrygdfondet til henholdsvis
Statens pensjonsfond utenlandsdel og Statens pensjonsfond innenlandsdel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, er
enig med Pensjonskommisjonen og Regjeringen i at Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet omgjøres til et Statens pensjonsfond.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, ber Regjeringen arbeide videre med å vurdere
om pensjonssystemet bør få en mer selvstendig rolle
i forhold til de øvrige statsfinansene, og hvordan dette
eventuelt kan gjøres. Regjeringen bes også vurdere
hvordan den rollen det nye pensjonsfondet har som bufferfond for
de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden, kan styrkes. Videre
bes Regjeringen vurdere en egen pensjonspremie i skattesystemet,
som synliggjør at dette er sparing til egen alderdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en etablering av et Statens pensjonsfond, basert på oljefondet
og Folketrygdfondet, bare kan være aktuelt dersom det innebærer
en reell, men dog delvis, fondering av pensjonsforpliktelser som
Staten har opparbeidet seg. Spørsmålet er hvilke
forpliktelser som bør fonderes/delfonderes.
Disse medlemmer mener at ut fra
perspektivet om at Folketrygdfondet og oljefondet pr. i dag er "folkets
penger", bør det også være "folkets pensjoner" som
fonderes/delfonderes. Den delen av hele idéen med
fondering som er tilknyttet at folk skal ha sikkerhet for pensjonsutbetalingene
sine, taler også for det samme.
Disse medlemmer viser til at
ideen om å fondere SPKs forpliktelser med "folkets penger"
ut fra denne tankegangen, blir "uriktig". Fondering av SPKs forpliktelser
kan faktisk sees på som et ledd i å skape enda
større avstand mellom "statspensjonistene"(SPK) og "minstepensjonistene"(folketrygden).
Statspensjonistene får sikkerhet for sine "gull-pensjoner",
men folk flest blir "fraranet sine oljepenger".
Disse medlemmer vil presisere
at begrepet "delvis fondering" er valgt både for å understreke
at ikke alle grunnforpliktelsene lar seg fondere før Statens pensjonsfond
har vokst seg større enn i dag, og for å understreke
at det ikke er disse medlemmers hensikt å la
grunnpensjonen variere i takt med oljepris og/eller avkastningen
fra Statens pensjonsfond.
Disse medlemmer mener derfor
at en delvis fondering av folketrygdens "grunn"-forpliktelser bør vurderes
nærmere. Fondering av SPK eller fondering av folketrygdens
tilleggsytelser med "folkets penger" avvises.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
enig med Regjeringen i at fondsoppbyggingen fortsatt skal være
av generell karakter, slik at størrelsen på fondet
og fremtidige avsetninger ikke direkte knyttes til statens pensjonsforpliktelser
i folketrygden. Pensjonssystemet i folketrygden vil da fortsatt
være utlikningsbasert. Disse medlemmer slutter
seg for øvrig til Regjeringens vurderinger og regner med
en egen lovproposisjon om etableringen av Statens pensjonsfond.
Disse medlemmer påpeker
at omgjøring av Folketrygdfondet til Statens pensjonsfond
innenlandsdel innebærer en innstramming av fondets investeringsunivers.
Folketrygdfondet kan i dag investere deler av sin kapital i nordiske
aksjemarkeder. Dette er begrunnet i at norske selskaper i større
grad har nordiske strategier. Et annet viktig hensyn er at etter
hvert som fondet vokser, blir det vanskeligere for fondet å finne
nok fornuftige investeringsobjekter hjemme. Disse medlemmer ser
ikke noen grunn til å begrense Folke-trygdfondets mulighet
til å investere i Norden, og antyder at Folketrygdfondet
i stedet kan omgjøres til Statens pensjonsfond nordisk
del.
Medlemen i komiteen frå Kystpartiet er usamd
med Pensjonskommisjonen og Regjeringa i at Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet skal gjerast om til eit Statens pensjonsfond.
Skipinga av eit pensjonsfond vil i seg sjølv korkje gjera
pensjonsordninga meir eller mindre berekraftig. Det avgjerande for om
folketrygda sine pensjonsplikter vil kunne verta innfridd i framtida,
er utforminga av den samla finanspolitikken og utviklinga av realøkonomien
frametter. Røynslene frå andre land syner at det
er ikkje lett for staten å byggja opp finansiell formue.
Det vert lett sterkt press for å nytta formua til andre
føremål enn han er tenkt brukt til. Dette må ein
rekna med vil gjelda òg om ein skipar eit Statens pensjonsfond.
Denne medlemen ynskjer ikkje å senka
nivået på ytingane og med det velferden til pensjonistane. Denne
medlemen viser til at skatteytarane er dei største
ytarane til folketrygda. Denne medlemen meiner òg
at overføringane til pensjonane ikkje kan sjåast
isolert frå dei andre viktige oppgåver staten
har teke på seg. Denne medlemen meiner difor
at overføringa til pensjonsordningane sjølvsagt
må inngå som ein del av den demokratiske prosessen
som statsbudsjettet er gjennom kvart år. Det er med det
ikkje rett at denne generasjonen skal låsa korleis oljeformua
skal nyttast i dei komande generasjonane.
Denne medlemen meiner at ein
framleis må stå høveleg fritt i korleis
ein skal nytta petroleumsformua. I dag er samfunnet avhengig av
overføringar frå petroliumssektoren for å få statsbudsjettet
i jamvekt. Det lyt ein rekna med vil vare ved frametter. Dette vil
gjera skipinga av eit Statens pensjonsfond noko illusorisk.
Denne medlemen vil vise til at
folketrygda vert finansiert laupande gjennom trygdeavgift, arbeidsgjevaravgift
og overføringar av midlar frå andre delar av budsjettet.
Det er rimeleg å rekna med at dette vil halda fram uavhengig
av om det vert oppretta eit Statens pensjonsfond.
Denne medlemen vil til slutt
peika på at det er ikkje tilgang på pengar som
er det viktigaste for framtidige pensjonistar, men kva samfunnet
kan produsera av varer og tenester i dei einskilde åra.
Pengar er berre eit bytemiddel for underliggjande realøkonomiske
tilhøve.
Denne medlemen viser elles til
merknadene til kapittel 3.2 og 6.2 i denne innstillinga.