FN har siden opprettelsen vært en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. Etter den kalde krigens avslutning er organisasjonens sikkerhetspolitiske rolle revitalisert, samtidig som betydningen av internasjonale institusjoner og mekanismer øker ettersom globaliseringsprosessene stadig utvides. Skal FN fortsatt være ledende i arbeidet med fred, menneskerettigheter og utvikling, må etter forslagsstillernes syn organisasjonens kapasiteter styrkes. Dette krever både organisatoriske endringer og økte inntekter, slik FNs høynivåpanel for reformer har vist. FNs tusenårsmål for fattigdoms-bekjempelse om at andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom skal halveres innen 2015, krever alene at den internasjonale innsatsen fordobles i perioden.

I dag er FN avhengig av medlemslandenes evne og vilje til å følge opp sine forpliktelser for å kunne fungere optimalt. USA har for eksempel stilt betingelser til sine økonomiske bidrag til FN ved noen anledninger. I praksis medfører dette etter forslagsstillernes syn uforutsigbarhet og finansiell usikkerhet for driften av organisasjonen, samtidig som medlemsland som relativt sett er store bidragsytere, styrker sin posisjon i kraft av sin økonomiske rolle. Det er derfor ifølge forslagsstillerne opplagt at det kreves nye grep for å gi FN den finansielle trygghet som organisasjonen behøver, for å kunne spille den ledende rollen i verdenssamfunnet som Norge ønsker.

I denne sammenhengen er det ifølge forslagsstillerne naturlig og nødvendig å se på alternative, supplerende inntektskilder til FN-systemet. Det er en økende internasjonal oppmerksomhet om ulike former for internasjonal skattlegging for å løse grenseoverskridende oppgaver.

FNs generalsekretær Kofi Annan har iverksatt et arbeid for å belyse ulike måter FNs finansieringskilder kan sikres på. I et notat til Generalforsamlingen i august 2004 ble nye og innovative finansieringer av utviklingstiltak diskutert. Ved siden av frivillige bidrag fra land og enkeltpersoner, ble det referert til internasjonale miljøavgifter og avgift på valutatransaksjoner. Et samarbeid mellom statsledere i Frankrike, Brasil, Chile og FNs generalsekretær har hatt avgifter på finansielle transaksjoner og våpenhandel til vurdering. Også i ILO og EU har tilsvarende forslag vært drøftet.

Disse diskusjonene er blitt ytterligere aktualisert av Frankrikes president Jacques Chiracs tale under World Social Forum i januar i år. Han foreslo bl.a. å etablere en forsøksskatt for å finansiere aids-bekjempelse, og brukte i den forbindelse skatt på finansielle transaksjoner, skatt fra land som fungerer som skatteparadiser, drivstoffavgift og avgift på flybilletter som eksempler på hvordan dette skal kunne gjøres.

I en verden der man må forholde seg til stadig flere grenseoverskridende, politiske problemstillinger, og der konsekvensene av enkeltpersoners valg og nasjonalstatenes politikk i økende grad er internasjonale, kreves det etter forslagsstillernes syn nye virkemidler for å imøtekomme utfordringene. Internasjonale skatter kan bidra til å dempe aktivitet som truer fred og utvikling i verden, for eksempel klimautslipp og våpenhandel. Men uavhengig av om man oppnår slike resultater, vil internasjonale avgifter eller skatter bety store inntektsmuligheter for FN, uten at det etter forslagsstillernes syn trenger å koste enkeltland og individer mye. Det i seg selv gjør det ifølge forslagsstillerne verdt å utvikle disse ideene. Problemstillinger knyttet til vedtak av skattenivå, sanksjonsmuligheter ved unndragelser og fordeling av ressursene må drøftes, men FN har i utgangspunktet etter forslagsstillernes syn den legitimitet som kreves for å innføre et slikt regime.