Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at forslaget går på å be Regjeringen utrede internasjonale skatter som alternative og supplerende inntektskilder til FN, og hvordan disse kan utformes i praksis. Skatt på ulike finansielle transaksjoner, internasjonale miljøavgifter, avgift på våpenhandel og skatt fra land som fungerer som skatteparadiser, bør vurderes spesielt. Forslaget går også på å be Regjeringen presentere forslag til hvordan og hvor slike internasjonale initiativ kan tas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter fullt ut forslagets intensjon om å styrke FN finansielt. Disse medlemmer viser til at også et flertall i Stortinget mener at det er naturlig å søke etter nye finansieringskilder som blant annet kan styrke FN og andre globale institusjoner finansielt, jf. merknader i Innst. S. nr. 93 (2004-2005) hvor det heter:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at rettferdig fordeling mellom land og innad i land må stå i fokus og være bærebjelken i norsk utviklingspolitikk. Flertallet er opptatt av en større grad av omfordeling, og at det derfor er naturlig å søke etter nye finansieringskilder som kan bidra både til å utjevne forskjeller mellom fattige og rike, og å styrke FN og andre globale institusjoner finansielt."

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i samme innstilling går lenger enn flertallet og mener at man må søke etter nye finansieringskilder og mekanismer for omfordeling som er globale i sin natur, og viser til den internasjonale diskusjonen som pågår om tobinskatt, karbonskatt og skatt på våpenhandel.

Disse medlemmer viser til at de samme partier i innstillingen foreslo å be Regjeringen utrede alternative former for global beskatning til inntekt for FN-systemet, men at det ikke ble flertall for dette.

Disse medlemmer vil i denne sammenhengen peke på at FN er særlig sentral i arbeidet med oppfølgingen av tusenårsmålene om å halvere verdens fattigdom innen 2015. Disse medlemmer vil her vise til rapporten fra FNs generalsekretær i mars i år, In Larger Freedom, hvor det fremkommer at uten et gjennombrudd i 2005 kommer ikke det internasjonale samfunnet til å nå tusenårsmålene.

Disse medlemmer viser til at det internasjonalt pågår diskusjon og arbeid på dette området. Disse medlemmer viser til at det også i brevet fra Utenriksdepartementet vises til debatten i EU om innføring av flybensinavgift til inntekt for utviklingsformål. Det vises også til at det er fornyet oppmerksomhet om såkalte innovative finansieringsmekanismer, inkludert internasjonale skatter, bl.a. ved et felles initiativ fra Frankrike, Brasil, Chile og Spania. Disse landene har utredet problemstillingene i en arbeidsgruppe som fremla sin rapport i et møte i tilknytning til FNs generalforsamling i september 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den beste måten å oppnå økt finansiering for utviklingsformål på, er å øke bistanden. Dersom alle industriland hadde fulgt opp sine forpliktelser om å gi 0,7 pst. av BNI i bistand, hadde det vært nok ressurser tilgjengelig til å nå tusenårsmålene. Mange giverland har nå forpliktet seg til opptrappingsplaner for å nå dette målet.

Disse medlemmerviser til den positive grunnholdningen Regjeringen, med støtte fra flertallet i Stortinget, arbeider ut fra med hensyn til å bidra til å styrke finansieringen for å ivareta globale fellesgoder. Dette er forankret i St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer, i St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk og Stortingets flertallsinnstillinger til disse, jf. Innst. S. nr. 118 (2003-2004) og Innst. S. nr. 93 (2004-2005).

Samtidig har Regjeringen, med støtte fra stortingsflertallet, fremholdt at den største utfordringen på området ikke er mangelen på mekanismer, men å mobilisere tilstrekkelig politisk støtte til finansiering av globale fellesoppgaver, inklusive tusenårsmålene. Man har uttrykt bekymring for at slike forslag raskt kan flytte oppmerksomheten bort fra behovet for økt utvik­lingsbistand, og også vært skeptisk til teknisk ugjennomførbare og politisk urealistiske forslag om valutaavgifter (tobinskatten), global skattlegging og direkte finansiering av FN fra slike kilder. Det er av avgjørende betydning også i tiden fremover å unngå at oppmerksomhet trekkes bort fra behovet for økt utvik­lingsbistand og 0,7 pst.-målsettingen.

Disse medlemmer registrerer at den globale debatten om innovative finansieringsmekanismer det siste året har antatt en mer pragmatisk, konstruktiv karakter, der også aktører som Verdensbanken og IMF engasjerer seg. EUs finansministre er også senest 14. mai 2005 blitt enige om å vurdere frivillige avgifter på flybilletter som bidrag til økt utviklingshjelp. Det er ikke tale om global skattlegging eller direkte finansiering av FN. Snarere dreier diskusjonen seg nå om nasjonalt baserte avgifter som via klassisk mellomstatlig samarbeid kan kanaliseres til utviklingsspørsmål av de land som finner at dette er en egnet form for utviklingsfinansiering. Det er heller ikke ønskelig å etablere nye institusjoner eller byråkratier, men kanalisere eventuelt addisjonelle ressurser gjennom eksisterende multilaterale kanaler, som FN-organisasjoner, multilaterale banker og institusjoner som GAVI og Global Fund.

Disse medlemmer viser til at denne type forslag nå drøftes i forberedelsene til Konferansen om Finansiering for Utvikling (FFD) i slutten av juni og frem mot FN- toppmøtet i september. Disse medlemmerviser i denne sammenheng til FNs generalsekretærs rapport In Larger Freedom som understreker betydningen av bruk av nye og innovative finansieringsmekanismer.

Disse medlemmer mener det er et fremskritt at den globale diskusjon om finansieringsmekanismer nå har tatt en mer realistisk retning, og oppfordrer Regjeringen til å delta i de internasjonale prosessene, inklusive det felles utredningsarbeid som nå foregår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser det ikke som nødvendig å støtte forslagene reist i Dokument nr. 8:59 om å utrede internasjonale skatter og supplerende finansieringsmekanismer til FN. Forslaget henviser primært til forslag og initiativer som har liten oppslutning internasjonalt og som ikke står sentralt på den internasjonale dagsordenen. Det er derfor ikke behov for særnorske utredninger av mindre realistiske prosjekter som global skattlegging og nye finansieringsordninger for FN.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader i innstillingen til Dokument nr. 8:55 (2004-2005).