Miljøverndepartementet viser til forrige stortingsmelding om kulturminnepolitikken, jf. St.meld. nr. 39 (1986-1987) Bygnings- og fornminnevernet, som la grunnlag for en desentralisert kulturminneforvaltning på regionalt nivå i fylkeskommunen. Dette har ført til en sterkere regional og lokal forankring av kulturminnepolitikken, blant annet gjennom nærmere kobling til kommunenes arealplanlegging og det øvrige kulturarbeidet, herunder museene. Videre ble det etablert en egen samisk kulturminneforvaltning i 1994.
I St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - Dugnad for framtida, ble kulturminnefeltet utførlig presentert som ledd i en samlet miljøpolitikk. Kulturminnenes betydning for utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn ble sterkt framhevet.
Det vises videre til NOU 2002:1, "Fortid former framtid - Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk", hvor Kulturminneutvalget la fram vurderinger og formuleringer av verdigrunnlag, mål og strategier for en fornyet kulturminnepolitikk. Utredningen følger som vedlegg til denne stortingsmeldingen.
Regjeringen foreslår i meldingen en
tiltakspakke som skal gjelde fram mot 2020, og som skal sikre at mangfoldet
av viktige kulturminner og kulturmiljøer ikke går
tapt, og at potensialet kulturarven representerer blir tatt mer
aktivt i bruk.
Regjeringen vil sikre kulturminnene med utgangspunkt
i kravene som følger av lover og konvensjoner, og har som
mål å øke de samlede årlige
tilskuddene til fredete kulturminner i privat eie med i gjennomsnitt 175
mill. kroner utover dagens budsjett. Satsingen vil omfatte midler
til å sikre, sette i stand og vedlikeholde fredete og fredningsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, og til å sørge
for at staten i større grad enn i dag dekker utgifter til
arkeologiske arbeider ved gjennomføring av mindre private
tiltak. Regjeringen vil i tillegg etablere et eget program for verdiskaping
med grunnlag i kulturminner og kulturmiljøer. Programmet
skal ha en økonomisk ramme som gir en målbar og
merkbar effekt på verdiskaping.
Regjeringens mål for kulturminnepolitikken
er at:
– mangfoldet
av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som
bruksressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping
– et representativt utvalg av
kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk,
sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal gis
varig vern gjennom fredning.
Regjeringen vil sikre kulturminner og kulturmiljøer og
ivareta statens forpliktelser ved å:
– unngå uopprettelige
tap av særlig verdifulle kulturminner og kulturmiljøer
– gi private eiere av kulturminner
bedre rammebetingelser
– sørge for at staten
går foran som et godt eksempel i forvaltningen av sine
egne kulturhistoriske eiendommer
– legge til rette for at mangfoldet
av kulturminner og kulturmiljøer skal stå sentralt
i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for verdiskaping
– styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom
forbedret stedfestet informasjon om kulturminner og bidra til at
kunnskap og opplevelse knyttet til kulturminner og kulturmiljøer
skal være tilgjengelig for alle. Museene har en viktig
rolle her.
– styrke det offentliges rolle
som pådriver i forvaltningen av kulturminneverdiene
– styrke samarbeidet med de frivillige
organisasjonene
– påse at Norge gjennom
internasjonalt samarbeid og i utviklingssamarbeid bidrar til å fremme
kulturelt mangfold, blant annet ved å støtte lokale
krefters arbeid med å bevare sin kulturarv.
Regjeringen vil opprettholde ambisjonene som
ligger i de eksisterende nasjonale målene på kulturminneområdet,
jf. St.meld. nr. 8 (1999-2000) om regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, men Regjeringen foreslår
i meldingen å forskyve tidspunktet for når målene
skal nås til 2020. Målene og handlingsplanen følger
opp kravene i kulturminneloven og de internasjonale konvensjonene
Norge har forpliktet seg i forhold til, og som er omtalt i meldingen.
Dagens nasjonale mål
for kulturminnepolitikken og Regjeringens forslag til justeringer
| Målene
fastsatt i 2000 | Tilstanden
i 2004 | Forslag til
nye mål |
Strategisk
mål | Mangfoldet av kulturminner
og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser,
og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser.
Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer
skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser
og som grunnlag for opplevelse. | Ressursene blir ikke tatt
godt nok i bruk, og mange kulturminner og kulturmiljøer
går tapt. | Mangfoldet av kulturminner og
kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som
bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.
Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer
skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. |
Nasjonalt resultatmål
1 | Det årlige tapet
av kulturminner og kulturmiljøer som følge av
fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres,
og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 prosent årlig. | Rundt 0,7 prosent av verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer forsvinner årlig. | Det årlige tapet
av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge
av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen
2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. |
Nasjonalt resultatmål
2 | Det representative utvalget
av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand
som svarer til 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg
skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010. | Situasjonen preges fortsatt
av stort forfall, skader og ødeleggelser, jf. beskrivelser
i kapittel 4. | Fredete og fredningsverdige kulturminner
og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært
vedlikeholdsnivå innen 2020. |
Nasjonalt resultatmål
3 | Den geografiske, sosiale,
etniske og tidsmessige bredden i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer
skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper
er representert med flere objekter innen 2004 (i forhold
til 1998-nivået). | Det er behov for ny politikk,
jf. kapittel 4. | Den geografiske, sosiale, etniske,
næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete
kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg
skal være fredet innen 2020. |
Miljøverndepartementet har hovedansvaret
for politikkutvikling og resultatoppfølging for kulturminnene og
kulturmiljøene - og med Riksantikvaren som rådgivende
og utøvende faginstans.
Regjeringen legger følgende ansvarsdeling
til grunn for politikken:
– Hovedansvaret
for å ta vare på fredete eller verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer ligger hos eierne.
– Offentlige virkemidler skal
bidra til at eierne er i stand til å ta ansvaret for kulturminneverdiene
som ligger på eiendommene deres. Virkemidlene skal også bidra
til at de som har rettigheter til kulturminner og kulturmiljøer,
både kan ta ansvar for og oppleve tilhørighet
til dem. Slike virkemidler finnes på både sentralt,
regionalt og lokal nivå.
Meldingen gir en beskrivelse av tilstanden for
viktige kategorier kulturminner og kulturmiljøer og av
utfordringene forvaltningen, eierne og andre aktører står overfor
i arbeidet med å sikre verdiene som ressurser for samfunnet.
Regjeringen vil gjennomføre tiltak
som bygger opp om privat verneinnsats og sikrer at staten oppfyller
forpliktelsene på en effektiv måte. Private og
frivillige skal få bedre rammevilkår gjennom økt økonomisk kompensasjon
for utgifter til antikvarisk vedlikehold og arkeologisk arbeid,
og til å sette i stand særlig viktige kulturminner
som skal sikres et varig vern.
Staten skal dekke en større andel av
merutgiftene i forbindelse med antikvarisk riktig sikring, vedlikehold og
istandsetting av fredete kulturminner. Fredete hus og anlegg, stavkirker,
ruiner, bergkunst, tekniske og industrielle kulturminner, fartøy
og verdensarv, samt skjøtsel av arkeologiske kulturminner
og brannsikring av tette trehusmiljøer, vil bli prioritert.
I tillegg vil det bli gjennomført tiltak for å styrke
samarbeidet mellom eierne og forvaltningen og for å skape
større forutsigbarhet.
Staten skal også i større
grad enn i dag kompensere for utgifter private har til arkeologiske
arbeider i forbindelse med mindre private tiltak.
Eksisterende vedtaksfredninger vil bli gjennomgått med
sikte på å klargjøre omfanget av og innholdet
i fredningene. Dette er særlig viktig for de eldste vedtakene.
Det skal utarbeides en overordnet fredningsstrategi for nye fredninger
fram mot 2020. Strategien skal følges opp med landsdekkende
verneplaner og fredningsprogrammer. Fredningspolitikken de nærmeste årene
vil ha særlig oppmerksomhet på å sikre
bygninger og miljøer som ligger tettere opp til vår
egen tid. Perioden fra 1850 og fram til i dag, deler av kystkulturen
og kulturminner knyttet til folkelige bevegelser og frivillige organisasjoner,
er i for liten grad representert på fredningslisten.
Riksantikvaren har med utgangspunkt i forpliktelsene
som følger av kulturminneloven, internasjonale forpliktelser
og de nasjonale miljømålene, gjennomført en
behovsanalyse som viser hvilke ressurser staten må sette
inn. Analysen er presentert i meldingen. For å nå målene
om å stanse forfallet og sikre en ordinær vedlikeholdssituasjon
innen 2020, må statens årlige tilskudd til fredete
kulturminner i privat eie økes med gjennomsnittlig 175
mill. kroner ut over dagens nivå. Det er i tillegg nødvendig
med deltagelse og bidrag fra private eiere og andre berørte
aktører.
Regjeringen vil:
– føre
en tydeligere politikk når det gjelder fredning av bygninger
og anlegg og gi private som eier fredete bygninger og anlegg bedre
rammevilkår
– føre en tydeligere
politikk når det gjelder forvaltning av arkeologiske kulturminner
og sette opp mer forutsigbare kriterier for å tillate inngrep
i automatisk fredete kulturminner
– øke kompensasjonen
for utgifter til arkeologiske arbeider som følge av mindre
private tiltak
– trappe opp de statlige tilskuddene
til fredete kulturminner i privat eie og andre særlig prioriterte
kulturminner.
Når det gjelder fredninger av bygninger
og anlegg og nye rammevilkår for eierne vil Regjeringen
gjennomføre følgende tiltak i samarbeid med kulturminneforvaltningen,
lokale myndigheter og berørte eiere:
– Alle eksisterende
vedtaksfredninger vil bli gjennomgått, blant annet for å klargjøre
det enkelte kulturminnets tilstand og innholdet, omfanget og konsekvensene
av fredningene.
– Påbegynte fredningssaker
skal bli ferdig behandlet i løpet av en femårsperiode.
– Det vil bli utarbeidet en overordnet
fredningsstrategi som legger rammer og kriterier for nye fredninger
fram til 2020.
– Det vil bli utarbeidet landsdekkende
verneplaner og fredningsprogrammer for å sikre en fredningsliste
med større geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig
og tidsmessig bredde.
– Det vil bli lagt økt
vekt på dialog og redusert saksbehandlingstid i fredningssaker.
Etterslep knyttet til å sette i stand
og vedlikeholde kulturminner som skal sikres et varig vern, er anslått
til ca. 154 mill. kroner i året ut over dagens
nivå. Regjeringen har som mål å øke
de årlige tilskuddene til sikring, istandsetting og vedlikehold
av fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer
med i gjennomsnitt 154 mill. kroner utover dagens budsjett. Den årlige
oppfølgingen vil avhenge av budsjettsituasjonen. Det mest
optimale er at tilskuddene trappes opp til dette nivået
i løpet av fire år.
Tilskudd vil bli forvaltet etter følgende
overordnete strategi:
– Vedlikehold
og mindre istandsettinger som stanser og forhindrer ytterligere
forfall, skal prioriteres.
– Kulturminner som forfaller,
skal sikres midlertidig for å redusere behovet for omfattende
istandsetting på et senere tidspunkt.
– For å sikre en kostnadseffektiv
gjennomføring skal det i startfasen av omfattende og sammensatte istandsettingstiltak
foretas en streng prioritering.
Regjeringen vil føre en samlet politikk
for statlig eierskap av statens kulturhistoriske eiendommer og sikre
gode rutiner for forvaltningen av dem. Det skal utarbeides sektorvise
landsverneplaner og gjennomføres fredninger for et utvalg
av de viktigste kulturhistoriske eiendommene.
De eldste kirkene er viktige kulturminner, mange
av dem er i dårlig stand og preget av mangelfullt vedlikehold.
For de fredete og verneverdige kirkene har Riksantikvaren beregnet
at etterslepet i vedlikeholdet utgjør noe over 3 mrd. kroner.
Den gjeldende lovgivningen legger det økonomiske ansvaret
for bygging, drift og vedlikehold av kirkene og kirkegårdene
på kommunene. Det foreslås ikke endringer i denne
ansvarsdelingen, men staten vil ta et medansvar for å sette
i stand kirker som er vernet etter kulturminneloven. Dette kan skje
ved delfinansiering innenfor kulturminnefondet og vil være
avhengig av den årlige budsjettbehandlingen.
Regjeringen vil arbeide for at kulturminnefondets grunnkapital
gradvis blir styrket. I statsbudsjettet for 2005 er det innført
en ordning med rentekompensasjon, som skal stimulere kommunene og
kirkeeierne til å sette kirkene i stand, og som innebærer
at det kan gis statstilskudd tilsvarende renteutgiftene for en investeringsramme
på 500 mill. kroner til istandsetting av kirker.
En stortingsmelding om økonomien i
Den norske kirke skal legges fram våren 2005. I meldingen
vil det blant annet bli redegjort nærmere for omfanget
og utviklingen av vedlikeholds- og investeringsutgiftene til kirkebyggene
de seneste årene.
Kulturhistorisk verdifulle kirker skal ha høy
prioritet ved fordelingen av investeringsrammen og kompensasjonen
på de enkelte tiltakene. Spørsmålet om
videreføring av kompensasjonsordningen med nye investeringsrammer
for senere år, vil bli vurdert i de årlige budsjetter.
Regjeringen vil etablere et verdiskapingsprogram
for kulturminner og kulturmiljøer - og særskilt
rette oppmerksomheten mot kystsonen.
For å sikre statens kulturhistoriske
eiendommer for framtiden må staten ha en samlet politikk
for eierskap og gode rutiner og retningslinjer for forvaltning,
som i tillegg til bygninger og anlegg omfatter arealer som inneholder
helhetlige kulturmiljøer, kulturlandskap, arkeologiske
og samiske kulturminner. Målet er at staten skal forvalte
kulturhistoriske eiendommer på en måte som setter
standard, både når det gjelder drift, rehabilitering,
vedlikehold, andre bygningsmessige tiltak og skjøtsel av
ubebygd areal. Dette gjelder enten det er verneverdige friområder
eller tomtegrunn som hører til en bygning eller et bygningskompleks.
Statens oversikt over hvilke av eiendommene
som er kulturhistorisk viktige og bevaringsverdige er mangelfull,
men landsomfattende registreringer og vernevurderinger av statlige
eiendommer pågår.
Regjeringen legger vekt på å åpne
ulike typer statseiendommer for allmennheten, og friluftslivs-,
natur- og kulturminneverdiene blir gjennomgått for alle
statseiendommene som blir vurdert avhendet. Sikrete friluftsområder
er i offentlig eie, med staten, kommunen eller fylkeskommunen som
hjemmelshaver, og kommunen eller et interkommunalt friluftsråd
som forvalter.
Regjeringen besluttet i september 2002 å starte
et prosjekt for å framskaffe en samlet oversikt over statens
kulturhistoriske eiendommer - med prosjektperiode ut 2006. Regjeringen
har besluttet å videreføre dette arbeidet og stille
krav om å utarbeide landsverneplaner, som skal være
startet opp i løpet av første halvår 2005.
Regjeringen tar sikte på å komme
tilbake til Stortinget med forslag til organisering av eiendomsforvaltningen
i løpet av 2005. Regjeringen vil i forlengelsen av det
pågående arbeidet med statens kulturhistoriske eiendommer
utrede og sette i verk tiltak for å sikre at staten gjennom
forvaltningen av disse eiendommene bidrar til verdiskaping og næringsutvikling.
Det vil bli opprettet et nasjonalt kunnskapsnettverk for
kulturhistoriske eiendommer for å legge til rette for at
eiere og brukere av kulturminner skal få lett tilgang til
kunnskap og veiledning om tradisjonsbasert materialbruk, håndverk,
byggeteknikk og miljøvennlige løsninger. Et slikt
kunnskapsnettverk eller kompetansesenter vil være verdifullt
også for eiere og brukere av kirkebyggene.
Regjeringen vil stimulere til at kulturminner
og kulturmiljøer kan bidra til utviklingen av levende lokalsamfunn
og verdiskaping i næringslivet gjennom å:
– styrke
satsingen på kystkultur
– øke oppmerksomheten
om kulturminner og kulturmiljøer i byer og tettsteder
– satse på bevaring av
landbrukets kulturarv og kulturlandskapet som grunnlag for nyskapende
vare- og tjenesteproduksjon
– videreutvikle kulturminnefondet
– etablere et verdiskapingsprogram
for kulturminner og kulturmiljøer
– etablere et kunnskapsnettverk
for kulturhistoriske eiendommer.
Regjeringen vil styrke arbeidet med kystkulturen
og legge til rette for at kulturminner og kulturmiljøer
kan medvirke til å skape attraktive bosteder og gode lokalsamfunn.
Fiskeri- og kystmyndighetene og kulturminnemyndighetene
vil samarbeide med andre relevante aktører om å legge
til rette for en samlet satsing på kystkulturen, blant
annet gjennom å:
– etablere
et verdiskapingsprogram med vekt på kystkultur
– styrke og utvikle fartøyvernets
rolle som pådriver for lokal verdiskaping langs kysten
– legge større vekt på verdiskaping
i kulturminnefondets satsinger
– utvikle bevaringsplaner som
sikrer flere kulturminner og kulturmiljøer langs kysten
og legge til rette for vern gjennom bruk
– øke statlige tilskudd
til fredete og fredningsverdige kulturminner langs kysten
– utvikle tematiske og geografiske
verneplaner for et utvalg marinarkeologiske kulturminner.
Regjeringen vil rette oppmerksomheten mot verdiene
og mulighetene som kulturarven representerer i den moderne by- og
tettstedsutviklingen. Departementet skal stimulere til en slik utvikling
gjennom å:
– kartlegge
og avklare de viktigste nasjonale kulturminneinteressene i byer
og tettsteder i samarbeid med byene og den regionale forvaltningen
– kartlegge og sammenfatte erfaringene
fra hvordan byene håndterer kulturminnespørsmålene
i by- og tettstedsutviklingen, og hva de trenger for å møte utfordringene
– legge til rette for forskning
og utvikling av spesifikk kunnskap om kulturminneverdier i byutviklingen
– evaluere forsøkene
med økt myndighet etter kulturminneloven til Bergen, Stavanger,
Kristiansand
– videreføre delprogrammet
om en bærekraftig byutvikling og kulturhistoriske kvaliteter
i samarbeidsforumet for storbyutvikling
– rette oppmerksomheten mot utfordringer
knyttet til kulturhistoriske verdier i små og mellomstore
byer.
Kulturminnefondets virksomhet skal i henhold
til retningslinjer fastsatt av departementet, evalueres en gang
hvert fjerde år, første gang innen utgangen av 2006.
Departementet mener det er naturlig å vurdere de ovennevnte
forholdene i forbindelse med evalueringen, som vil se på om
fondet når fram til målgruppene, og om det støtter
opp om arbeid utført av de frivillige organisasjonene.
Staten skal ta et medansvar for kirker som er
vernet etter kulturminneloven. Dette kan skje gjennom delfinansiering
innenfor kulturminnefondet.
Regjeringen har som mål at grunnkapitalen
i fondet gradvis skal økes, og vil komme tilbake til dette
i forbindelse med de årlige budsjettene.
Regjeringen vil stimulere til å opprette
et nasjonalt kunnskapsnettverk eller kompetansesenter for kulturhistoriske
eiendommer. Målet med nettverket er bedre bevaring av bygg,
anlegg og eiendommer med kulturhistorisk verdi. Nettverket skal øke
kompetansen og bedre tilgjengeligheten til kvalitetssikret informasjon om
forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av det bygde miljøet.
Regjeringen vil gi eierne, forvaltningen og
byggebransjen tilgang til praktisk kunnskap om å sette
i stand og vedlikeholde bygninger med kulturhistorisk verdi. Det
vil bli opprettet et kunnskapsnettverk for kulturhistoriske eiendommer.
Utdanningsmulighetene innenfor rehabilitering og tradisjonelle håndverksfag
skal styrkes. Dette gjelder også i forhold til arkitekt-
og bygningsingeniørutdanningen.
Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom økt
forskning. Tilbudet til skolen om å ta kulturarven i bruk,
skal bli bedre, blant annet gjennom Den kulturelle skolesekken.
Gode registre og overvåkingssystemer skal utvikles. Regjeringen
vil gjennomføre særlige satsinger rettet mot barn
og unge og mot minoritetsgruppenes kulturarv i det flerkulturelle
Norge.
Regjeringen vil gjennomføre et nytt
kulturminneår i 2009, og deretter hvert tiende år.
Miljøvernmyndighetene har ansvar for å koordinere regjeringens
arbeid med å fastsette de miljøvernpolitiske målene,
både nasjonalt og for sektorene, samt å sikre
egnete systemer for å overvåke miljøtilstanden.
I NOU 2002:1 "Fortid former framtid - utfordringer
i en ny kulturminnepolitikk", blir det understreket at det spesielt
er behov for et tett samarbeid og god samordning mellom Kultur-
og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet og Utdannings-
og forskningsdepartementet, som alle har et overordnet ansvar for politikken
knyttet til den fysiske kulturarven. Det fremheves i meldingen at
disse departementene vil videreutvikle samarbeidet om utvikling
og gjennomføring av kulturminnepolitikken.
Riksantikvaren skal følge opp kulturminnepolitikken,
og har et særlig ansvar for å identifisere og
bidra til å sikre nasjonalt prioriterte kulturminner og
kulturmiljøer. På kulturminnelovens område
fatter Riksantikvaren vedtak som første instans blant annet
i saker om arkeologiske kulturminner, kulturminner fra middelalderen,
hoveddelen av statens kulturhistoriske bygninger, verneverdige fartøy
og fredning av etterreformatoriske kulturminner. Riksantikvaren
gir råd til biskopene om håndtering av verneverdige
kirker og fordeler tilskuddsmidler til satsingsområder
og øremerkete tiltak. Departementet vurderer løpende
hvordan Riksantikvarens oppgaveportefølje kan optimaliseres,
bl.a. for å begrense enkeltsaksbehandlingen til saker der
direktoratet er laveste effektive nivå eller overordnet
myndighet.
Fylkeskommunen er regional myndighet på kulturminneområdet,
mens fylkesmannen er regional myndighet for resten av miljøvernområdet.
For å nå målet om en helhetlig, regional
miljøvernforvaltning, må fylkeskommunen og fylkesmannen
samarbeide tett.
Regjeringen vil legge til rette for at kommunene
kan bruke kulturminnene i den lokale samfunnsutviklingen, blant
annet gjennom utvikling av plan- og bygningsloven og bedre tilgang
på registre og kunnskap. Men selv om kommunene tar ansvar
for egne kulturminner, er det behov for et forvaltningsnivå som
sikrer en regional forankring av kulturminneoppgavene.
En eventuell overføring av myndighet
til kommunesektoren vil bli vurdert på bakgrunn av evalueringen
av det pågående forsøket med å overføre
myndighet etter kulturminneloven. Det kan videre bli aktuelt å styrke den
regionale kulturminneforvaltningen og overføre ytterligere
myndighet og oppgaver fra Riksantikvaren. Dette vil bli vurdert
i sammenheng med at fylkeskommunenes rolle skal evalueres i stortingsperioden
2005-2009.
Departementet vil ta initiativ til et samarbeid
mellom de regionale kulturminne- og miljøvernmyndighetene og
museumssektoren for å høste erfaringer og stimulere
til videreutvikling av robuste kompetansemiljøer på området.
Sametinget er - som myndighetsorgan etter kulturminneloven
- en del av den ordinære kulturminneforvaltningen og faglig
underlagt Riksantikvaren, som også er klageinstans i saker
hvor Sametinget har vedtakskompetanse. Framtidig organisering av
den samiske kulturminneforvaltningen utredes av en arbeidsgruppe
sammensatt av Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,
Riksantikvaren og Sametinget, og skal være ferdig første
halvår 2005. På samme måte som for fylkeskommunene
kan det bli aktuelt å overføre mer myndighet og
flere oppgaver fra Riksantikvaren til Sametinget.
Tilskuddsmidler til samiske kulturminner er
lagt inn på Sametingets budsjett fra 2003, og skal blant
annet gå til fredete bygg og anlegg. Sametinget har siden
delegeringen i 1994 fått overført til sammen 12
stillinger til samisk kulturminneforvaltning.
Det er ønskelig at de frivillige organisasjonene
får en sterkere rolle i utviklingen og praktiseringen av
kulturminnepolitikken, og Regjeringen vil her legge til rette for
et nærmere samarbeid med organisasjonene. Regjeringen vil
bidra til å styrke mulighetene for frivillig innsats, og
man vil ta initiativ overfor de frivillige organisasjonene for å få dokumentert
og gjort synlig det arbeidet de gjør på kulturminneområdet,
og få innspill til hvordan arbeidet deres kan styrkes.
Regjeringen vil særskilt stimulere til større
aktivitet overfor barn og unge.
Regjeringen vil legge til rette for at den norske
Kulturminnedagen, som er en del av en alleuropisk markering av kulturminner
og kulturmiljøer - i regi av Europarådet, kan
spille en viktig rolle når det gjelder å synliggjøre
og skape oppmerksomhet om satsingene i denne stortingsmeldingen.
På Svalbard vil Regjeringen videreføre
en restriktiv praksis i forhold til aktiviteter og inngrep som kan skade
eller redusere verdien av kulturminnene på øygruppen.
Det er behov for å utarbeide et underlagsmateriale om
kulturminner knyttet til norsk polarhistorie og næringsaktivitet
i Antarktis. På bakgrunn av dette vil aktuelle samarbeidsprosjekter
bli vurdert.
Regjeringen vil legge til rette for at kommunene
kan bruke kulturminnene i den lokale samfunnsutviklingen, blant
annet gjennom utvikling av plan- og bygningsloven. Kommunene har
i tillegg myndighet etter flere særlover som berører
kulturminner, blant annet som lokal landbruksmyndighet og som økonomisk ansvarlig
for å vedlikeholde kirkene og kirkegårdene.
Kommunene etterlyser bl.a. bedre økonomiske
virkemidler for å kunne ta vare på viktige kulturminner, og
lett tilgjengelige og godt systematiserte registre som viser hvilke
verdier som finnes i den enkelte kommunen. Departementet vil bidra
til at kommunene kan ta i bruk de verdiene kulturminnene representerer
for lokalsamfunnet ved å:
– gi kommunene
veiledning og bedre tilgang til kunnskap og kompetanse
– gjennomføre og evaluere
forsøk med å overføre myndighet etter
kulturminneloven til et utvalg større byer
– videreutvikle plan- og bygningsloven
som virkemiddel i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer.
Riksantikvaren vil videreføre et samarbeid
med kommunesektoren om kompetanseoppbygging, og det vil blant annet
bli stimulert til utvikling av lokale og regionale samarbeidsmodeller
som tar i bruk og utvikler den samlete kompetansen og
interessen som finnes i forvaltningen, museer, frivillige organisasjoner, næringslivet
og blant eierne.
Regjeringen legger vekt på at kulturminner,
kulturmiljøer og kulturlandskap gis økt oppmerksomhet
i de kommunale planprosessene og i den enkelte byggesak. Plan- og
bygningslovens bestemmelser om regulering til spesialområde
bevaring bør brukes aktivt som virkemiddel for å sikre
kulturminner og kulturmiljøer gjennom bruk. Plan- og bygningsloven
forutsetter et aktivt samråd mellom kommunene og de private
planforslagsstillerne, eierne, kulturminneforvaltningen og andre
berørte parter.
Fylkeskommunen og Sametinget skal gjennom aktiv medvirkning
i kommunale planprosesser bidra til at nasjonale og viktige regionale
kulturminneinteresser ivaretas. Der kommunen ikke tar nødvendige
hensyn til kulturminneinteressene, har Sametinget og fylkeskommunen
adgang til å fremme innsigelse. Riksantikvaren kan reise
innsigelser der nasjonale interesser er truet og fylkeskommunen
og Sametinget ikke fremmer innsigelse. I tilknytning til evalueringen
av fylkeskommunen, som skal gjennomføres i stortingsperioden
2005-2009, vil også Riksantikvarens rolle som innsigelsesmyndighet
bli evaluert.
Norge engasjerer seg sterkt i bevaring av den
internasjonale kulturarven. Målet for det internasjonale
engasjementet er å sikre kulturarven mot misbruk og ødeleggelse
og verne den og ta den i bruk som en ressurs. Regjeringen vil legge økt
vekt på samarbeidet med landene i sør med tanke
på en best mulig utnyttelse av kulturarv som positive bidrag
i utviklingsprosessene. Norges hovedkanaler for dette arbeidet er
Unesco og utviklingssamarbeidet.
Det foreligger seks internasjonale konvensjoner
for kulturminneområdet som Norge enten har ratifisert eller
godkjent, og i all hovedsak legger plan- og bygningslovens bestemmelser
det nødvendige lovmessige grunnlaget for å følge
opp forpliktelsene som følger ratifisering. Det er gjort
rede for konvensjonene i meldingen.
Regjeringen ønsker å styrke
det internasjonale arbeidet på kulturminnefeltet gjennom å følge
opp internasjonale konvensjoner, avtaler og prosesser i EU- og EØS-sammenheng.
Regjeringen vil sikre kulturminnene med utgangspunkt
i de kravene som følger av lov og konvensjoner, jf. en
beskrivelse av tilstanden og behovene gjengitt i meldingen. Regjeringen
vil videre tilrettelegge for en kostnadseffektiv forvaltning av
kulturminnene og bidra til at kulturminner skal gi grunnlag for
verdiskaping i næringsliv og utvikling av lokalsamfunn.
Departementet viser til at uten en rask opptrapping vil behovet
for istandsetting akselerere og gi betydelig økte kostnader.
Det mest optimale vil iflg. meldingen være en opptrapping
over fire år.
For å imøtekomme kulturminnelovens
krav til staten om dekning av merutgifter private som eier fredete
kulturminner har til antikvarisk riktig vedlikehold og gi grunnlag
for verdiskaping med utgangspunkt i kulturminnene, tas det sikte
på å øke tilskuddspostene på Miljøverndepartementets
budsjett.
Den årlige budsjettmessige oppfølgingen
vil være avhengig av den økonomiske utviklingen
og budsjettsituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake med nødvendige
bevilgninger i forbindelse med de årlige budsjettene.