Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Generelt om denne innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at St.prp. nr. 65 (2004-2005) behandles under kapitlene 1-19 i foreliggende innstilling.

Komiteen viser videre til at forslag fremsatt i denne innstillingen eller i Budsjett-innst. S. II (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført nedenfor under kapittel 21 Komiteens tilråding eller under kapittel 20 Forslag fra mindretall.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i St.prp. nr. 65 (2004-2005), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2005, viser komiteen til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2004-2005), jf. St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2004-2005) og i St.prp. nr. 65 (2004-2005) er fremsatt i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005), og komiteen viser til Innst. O. nr. 125 (2004-2005) når det gjelder disse.

Komiteen har avgitt innstillingen på bakgrunn av foreløpig versjon av St.prp. nr. 65 (2004-2005), samt Finansdepartementets rettebrev til denne av 27. mai 2005.

1.2 St.prp. nr. 65 (2004-2005)

Sammendrag

Statsbudsjettet for 2005 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2004 anslås nå til 58,8 mrd. kroner. Dette er vel 8 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2004. Økningen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra saldert budsjett har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang. Den svake utviklingen i skatteinngangen i 2004 tilsier at også skatteinntektene i 2005 kan bli lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Samtidig ligger pris- og lønnsveksten an til å bli lavere enn tidligere anslått, noe som også bidrar til å redusere skatte- og avgiftsinntektene. Anslaget for det strukturelle nivået på skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge er på denne bakgrunn satt ned med i alt 5,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.

Statsbudsjettets inntekter utenom skatter og avgifter anslås nå å bli om lag 1,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2005, i hovedsak som følge av høyere utbytteinntekter. Samtidig anslås det nå netto utgiftsreduksjoner på 5,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 5,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst lavere utgifter til sykepenger og rehabiliteringspenger, som følge av sterkere nedgang i sykefraværet enn tidligere anslått.

Med de endringene på budsjettets inntekts- og utgiftsside som tidligere er vedtatt eller som fremmes i denne proposisjonen, anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet til 65,3 mrd. kroner. Dette er en nedgang i bruken av oljepenger på 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at forskjellen mellom bruken av oljepenger og forventet realavkastning av Petroleumsfondet bør bygges ned. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Veksten i norsk fastlandsøkonomi er nå sterk, arbeidsmarkedet er i bedring og vekstanslaget for 2005 er oppjustert i forhold til i fjor høst. I en slik situasjon er det viktig for balansen i økonomien og arbeidsvilkårene til det konkurranseutsatte næringslivet, at budsjettpolitikken understøtter pengepolitikken ved å begrense vekstimpulsene til fastlandsøkonomien fra bruken av oljeinntekter. Samtidig ville en brå omlegging av politikken for å redusere merbruken av oljeinntekter over statsbudsjettet være i strid med retningslinjene om en jevn innfasing av oljeinntektene. Regjeringen legger derfor stor vekt på at revisjonen av 2005-budsjettet gjennomføres innenfor rammen av et strukturelt underskudd på 65,3 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Samtidig som det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres, har Regjeringen funnet rom til å prioritere viktige områder. I denne proposisjonen foreslås det bevilgningsøkninger for blant annet å styrke innsatsen mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med en uke i form av en forlengelse av den samlede svangerskapspermisjonen. Det foreslås også økte bevilgninger til blant annet de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjen, til næringsutvikling og til tiltak i nordområdene og i undervisnings- og kultursektoren. Innsatsen mot fattigdom internasjonalt blir styrket.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1 3/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2004. Dette er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. For inneværende stortingsperiode sett under ett innebærer Regjeringens forslag en underliggende realvekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1,9 pst. i gjennomsnitt pr. år. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn den gjennomsnittlige årlige realveksten i BNP for Fastlands-Norge i samme periode.

I proposisjonens kapittel 1 gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I pkt. 1.2 er det redegjort for endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett høsten 2004. Under pkt. 1.3 er det redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen. Videre er det under pkt. 1.4 redegjort for fordelingen av innsparingsfullmakten Stortinget vedtok høsten 2004. Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kap. 2309 er oppjustert med 112,8 mill. kroner. Fordelingen fremgår av vedlegg 1 i proposisjonen. I proposisjonens kapittel 2 gis en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregler, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer under de enkelte departementene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

1.3 Avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert nasjonalbudsjett for 2005

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om en helhetlig avtale om Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Avtalen begrenser seg til RNB for 2005.

Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med følgende endringer:

1.	Helse
	Pasientbehandling				700 mill. kr
	– Inklusive kjøp av rehabiliterings- og opptreningsplasser hos private med 20 mill. kr
	– Kravet om økonomisk balanse ved helseforetakene i 2005 utsettes til utgangen av 2006. Med unntak av Helse-Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005.
	– Ordningen med at kiropraktorer og manuellterapeuter skal kunne sykmelde inntil 8 uker og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår, utvides til å gjelde hele landet. Dette skal omfattes av refusjonsordningen uten at pasienten må være henvist av lege. Ordningen trer i kraft så raskt som praktisk mulig.
	– Basisforskning ADHD ved Universitetet i Oslo				1 mill. kr
		Det bevilges 1 million kroner til basisforskning ADHD ved Universitetet i Oslo. Pengene er en engangsbevilgning for 2005 og gjøres uavhengig av den vurderingen som nå gjøres i regjeringen om behovet for opprettelse av et eget grunn­forskningssenter for ADHD ved UiO. "Denne saken legges frem på egnet måte for Stortinget i løpet av 2005." (Kap. 743 post 70)
	– Legemiddelrefusjon Lamictal				5 mill. kr
		Gjelder fra 1. juli 2005
2.	Tiltaksplasser for yrkeshemmede - 500 nye plasser				30 mill. kr
	– Attføringssenteret i Rauland				2 mill. kr
		Det legges til rette for at Attføringssenteret i Rauland kan videreutvikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering.
3.	Fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost				340 mill. kr
	Skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk
4.	Særfradrag for alder og uførhet økes fra 18 360 kr til 19 368 kr				95 mill. kr
5.	Fjerning av grunnavgiften på PET-flasker				25 mill. kr
6.	Forsvarsindustrien (program)				10 mill. kr
	Se merknad under
7.	Politi/kriminalitetsbekjempelse				20 mill. kr
	– Oppgradering av sikkerhet, overvåkingsanlegg og vedlikehold			15 mill. kr
		(Ullersmo, Skien, Oslo, Ringerike og Trondheim)
	– Oppgradering av åpne fengsler			5 mill. kr
		Ilseng og Verdal
8.	Vei og rassikring				50 mill. kr
	– Det vises til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005 der det ble bevilget statlig tilskudd på 30 millioner til Jondalstunnelen i Hordaland. Det er varslet at sak om godkjenning av bompengeinnkreving i forbindelse med bygging og finansiering av Jondalstunnelen kan bli forsinket og derved behandlet i Stortinget først i oktober 2005. Det forutsettes at statlig tilskudd på 30 millioner gjøres overførbar til 2006 slik at en eventuell forsinkelse av Stortingets behandling av den formelle søknaden om bompengefinansiering ikke endrer finansieringsgrunnlaget for prosjektet.
9.	Stranda - Åkerneset				6,5 mill. kr
	Overvåking/varsling
10.	Nettleie				12 mill. kr
11.	Restaurering, drift og vedlikehold Tyssedal kraftanlegg				2 mill. kr
12.	Sikkerhetsopplæring fiskere				3 mill. kr
13.	Tilskudd Flyverskole Tromsø/Bardufoss				4,5 mill. kr
14.	Permitteringsordningen
	Utvides til 42 uker frem til 1. januar 2006				113 mill. kr
	"Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med Statsbudsjettet for 2006."
15.	Ymse				2 mill. kr
	Mediehøyskolen Gimlekollen (nye studietilbud)		1 mill. kr
	Bårdar danseinstitutt		1 mill. kr
Totalt:					1 421 mill. kr
16.	Argentum
	Egenkapital økes med 200 mill. kr
17.	Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om at i Lov 17. desember 2004 nr. 85 om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover blir endra slik: I IV nr. 2 skal formuleringa "trer i kraft 1. juli 2005" endrast til "vert oppheva". Disse partiene vil foreta denne endringen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 94 (2004-2005) Om lov om endringar i folketrygdlova og alkohollova (samleproposisjon våren 2005).
18.	Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det industrisamarbeidet Norge har med Eurofighter. Samarbeidet er et spleiselag mellom myndighetene og industrien, og gir norsk industri muligheter til kontrakter med Eurofighter. Flertallet ønsker at slike kontrakter for til sammen ytterligere 100 mill kr skal kunne inngås. Til sammen vil den statlige andelen da utgjøre 50 mill kr, flertallet foreslår en økt bevilgning til dette på 10 mill kr i 2005 for å starte denne økte satsningen.
19.	Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at prosjekteringen av fengsel i Halden er ferdigstilt. Investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill kr skal imidlertid underlegges ekstern kvalitetssikring av kostnadsestimatet slik at Stortinget har sikrest mulig anslag å basere bevilgninger på. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring er ikke ferdigstilt. Flertallet ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 å komme tilbake med en oppfølging av prosjektet.
20.	Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har varslet en gjennomgang av dyre legemidler i sykehus. Inntil en ny permanent ordning er på plass vil flertallet be regjeringen endre forskriften om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr under følgende paragraf gjeldende refusjon etter folketrygdloven § 5-15- § 15 Legemiddelliste endres slik at det under vilkårene for refusjon under legemiddelet Remicade tilføyes ny bokstav c som skal lyde: Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det, etter søknad, ytes stønad også på andre indikasjoner for preparatet.
21.	Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg viktigheten av ferdigstillelse av 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold - Tønsberg, og mener at dette må gis prioritet, uten at investeringen får konsekvenser for pasientbehandlingen.
22.	Partene forplikter seg ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett til ikke å skape flertall for forslag som svekker balansen i budsjettet for 2005 eller senere år med mindre partene er enige om det. Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) holdes utenfor med unntak av de endringer som fremkommer av denne avtalen. Det tas forbehold om mindre endringer og justeringer.
23.	Inndekning følger som vedlegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, konstaterer med stor undring at Arbeiderpartiet i løpet av få dager totalt har endret oppfatning av hvor mye det er nødvendig å tilleggsbevilge til helseforetakene i Revidert nasjonalbudsjett for å sikre sykehusøkonomien i 2005. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet gjennom media varslet at partiet mente det var tilstrekkelig å tilleggsbevilge 500 mill. kroner. Etter at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inngikk en avtale om RNB med forslag om å bevilge 700 mill. kroner, mente plutselig Arbeiderpartiet at helseforetakene trengte 1 mrd kroner. Flertallet er overrasket over at Arbeiderpartiet, et parti med regjeringsambisjoner, opptrer på en så populistisk og lite troverdig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen foreslår å øke bevilgningen til helseforetakene med 700 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er for lite og viser til disse medlemmers forslag om å bevilge 1 mrd. kroner til helseforetakene. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke tar kampen mot arbeidsledigheten på alvor og at antallet tiltaksplasser reduseres 2. halvår 2005 i forhold til nivået 1. halvår. Disse medlemmer registrerer også at Regjeringen gjennom avtalen får støtte til sin passive næringspolitikk og forslagene som foreslås for å stimulere til økt nyskaping og innovasjon er minimale. Disse medlemmer ønsker å gå bort fra den næringsnøytrale politikken Regjeringen fører med støtte fra Fremskrittspartiet og vil ha en langt mer aktiv næringspolitikk. Det vises i denne sammenheng til disse medlemmers forslag om å styrke virkemiddelapparatet til blant annet Innovasjon Norge.

Disse medlemmer er overrasket over at det i avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslås at grunnavgiften på PET-flasker fjernes. Disse medlemmer mener dette er miljømessig uheldig og det kan ramme mange arbeidsplasser i bryggerinæringen. Disse medlemmer er uenig at grunnavgiften for slike flasker fjernes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen så sent som 13. mai da forslag til Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, mente det ikke var behov for økt bevilgninger til helseforetakene for inneværende år. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene nå mener det både er behov for å bevilge 700 mill. kroner og skyve på balansekravet uten at det foreligger nye opplysninger om situasjonen i sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er fremforhandlet endringer i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag til revidert budsjett som vil få Fremskrittspartiets subsidiære tilslutning. Disse medlemmer vil påpeke at det fremforhandlede resultat ligger et godt stykke unna Fremskrittspartiets primære standpunkt, men at resultatet likevel peker i riktig retning. Siden dette er en budsjettrevisjon har det ikke vært aktuelt for disse medlemmer å bringe inn for mange temaer som hører ordinær budsjettbehandling til. Disse medlemmer viser til sine merknader under de enkelte kapitler i denne innstilling, Budsjett-innst. S. II (2004-2005), Innst. O. nr. 125 (2004-2005) samt Innst. O. nr. XX (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forliket mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer konstaterer at det er et meget beskjedent forlik, og er motivert ut fra et sterkt ønske fra Fremskrittspartiet om å bli enig med Regjeringen. Med tanke på de store løfter Fremskrittspartiet ga om hva som var viktig i revidert nasjonalbudsjett, er det ingenting å kjenne igjen. Sannheten er at Fremskrittspartiet hadde oppnådd mer på sine saker uten en avtale med Regjeringen enn med en avtale, og at svært mange av saker som ligger i forliket hadde hatt flertall med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer er meget overrasket og skuffet over at det i forliket er inngått avtale om å fjerne grunnavgiften for engangsemballasje. Dette er både miljømessig uheldig og et dramatisk vedtak for hundrevis av bryggeriansatte. Disse går nå en usikker framtid i møte. Vegen til å sentralisere bryggeriproduksjonen ligger nå mer åpent, noe de store bryggeriene har signalisert. Disse medlemmer er sterkt uenig dette vedtaket, og vil ta initiativ til å få det omgjort etter valget til høsten.

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Innledning

Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreslås følgende endringer i plenarvedtakene på skatte- og avgiftsområdet, jf. forslag til romertallsvedtak:

I tråd med Stortingets anmodning, foreslås omleggingen av regelverket for teknisk sprit fremskyndet fra 1. januar 2006 til 1. juli 2005. Omleggingen innebærer bl.a. at de eneretter Arcus Produkter AS i dag har til innførsel og omsetning av teknisk sprit oppheves og erstattes med et registreringssystem.

Det foreslås å endre regelverket for tollbehandling av landbruksvarer som bearbeides i utlandet. Endringen innebærer at utenlandske råvarer som tilføres den bearbeidede varen i utlandet skal tollbelegges, mens norske landbruksråvarer som brukes i bearbeiding i utlandet kan gjeninnføres tollfritt.

Det foreslås å redusere satsen for produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen fra 3,8 pst. til 2,5 pst. fra 1. juli 2005. Reduksjonen må ses i sammenheng med økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd.

For andre endringer på skatte- og avgiftsområdet vises det til Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor, i Budsjett-innst. S. II (2004-2005) og i Innst. O. nr. 125 (2004-2005).

2.2 Teknisk sprit

Sammendrag

I budsjettet for 2005 ble det lagt fram forslag til nytt og forenklet regelverk for innførsel, tilvirkning og omsetning av etanol ment til annen bruk enn drikk (teknisk sprit/etanol). Etter forslaget vil de eneretter Arcus Produkter AS i dag har til innførsel, produksjon og omsetning av teknisk etanol avvikles, og erstattes med en registreringsordning for produsenter og importører. Videre vil systemet med kjøpetillatelser og kvoter for brukere av teknisk etanol erstattes av en ordning med registrering av godkjente brukere, og med generelt godkjente denatureringsmetoder (metoder for å gjøre produktet utjenlig til drikk). Satsstrukturen i avgiften på teknisk etanol ble også foreslått forenklet. Av hensyn til aktørene i bransjen var det lagt opp til at endringene skulle gjelde fra 1. januar 2006. For nærmere omtale av forslagene, vises det til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) skatte- og avgiftsopplegget for 2005 - lovendringer. Stortinget sluttet seg til forslagene, men har i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) bedt om at monopolordningen avvikles senest 1. juli 2005.

Omleggingen av regelverket for teknisk etanol krever endringer i flere regelsett. Gjennom vedtakelse av forslagene i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) skatte- og avgiftsopplegget for 2005 - lovendringer, ble det gjort mindre endringer i alkoholloven og særavgiftsloven, samtidig som spritloven (lov 4. juni 1954 nr. 2) ble opphevet. Ikrafttredelse av endringene ble satt til den tid Kongen måtte bestemme, og vil skje med virkning fra 1. juli 2005.

Den øvrige gjennomføringen av omleggingen vil i første rekke skje gjennom endringer i særavgiftsforskriften. Endringene vil bygge på det forslag som i sin tid ble sendt på høring, og omtalen i budsjettet for 2005.

Omleggingen nødvendiggjør også endringer i Stortingets vedtak om avgift på alkohol. Siden iverksettelsen av omleggingen opprinnelig skulle skje med virkning fra 1. januar 2006, var det ikke tatt inn forslag til vedtaksendringer i budsjettet for 2005, men vist til at dette ville skje i forbindelse med budsjettet for 2006. Som følge av Stortingets beslutning om å fremskynde iverksettelsen, fremmes vedtaksendringene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

I Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 første ledd angis hvilke produkter som er gjenstand for alkoholavgift. Angivelsen omfatter foruten nærmere angitte alkoholvarer ment for konsum, også sprit og isopropanol. Med sprit forstås i denne sammenheng etanol beregnet for annen bruk enn drikk. Gjennom behandlingen av Innst. O. nr. 10 (2004-2005) har Stortinget gitt sin tilslutning til at isopropanol ikke lenger skal omfattes av kontrollregimet for teknisk etanol, men kontrollmessig likestilles med øvrige propanoler. Isopropanol, som for øvrig er fritatt for avgift, må følgelig fjernes fra produktoppregningen i vedtaket § 1.

I motsetning til konsumalkohol, hvor avgiftssatsene er gitt i avgiftsvedtaket, er satsene på etanol til teknisk bruk fastsatt i forskrift. I særavgiftsforskriften § 3-3-3 er avgiftssatsene fordelt i 4 avgiftsgrupper med forskjellige satser avhengig av bruksområde, kontrollmulighet etc. Dagens satser er utviklet gjennom tidligere praksis, og har i dag en svært tilfeldig inndeling. Eksempelvis har universiteter fritak, mens høyskoler må betale avgift, selv om dette i praksis kan være samme undervisningssted. Full avgiftssats for teknisk sprit som ikke er denaturert (gjort utjenlig til drikk ved tilsetting av stoffer) har de siste årene tilsvart 78 pst. av avgiftsnivået på konsumalkohol (brennevin). Avgiftsgruppe 1 omfatter etanol levert til leger, tannleger, veterinærer, kommune/fylke, undervisning i ungdomsskole og videregående skole, næringsmiddelproduksjon og brennevin til industri. Satsen er 4,32 kroner pr. volumprosent alkohol og liter. Avgiftsgruppe 2 omfatter vitenskapelige og statlige høyskoler etter lov 12. mai 1995 nr. 22, laboratorier, sykehus, blodbanker og statlige laboratorier. Satsen er 1,64 kroner pr. volumprosent og liter. Satsen i avgiftsgruppe 3 er 5,40 kroner pr. volumprosent og liter, og omfatter aroma- og essensproduksjon, tinkturproduksjon, farmasøytisk produksjon, sjokolade- og dropsindustri. Avgiftgruppe 4 er gitt 0-sats og omfatter etanol levert til universitetene etter lov 12. mai 1995 nr. 22, Norges landbrukshøyskole, samt isopropanol, denaturert sprit og ren sprit underlagt spritkontroll.

Departementet finner det lite hensiktsmessig å operere med flere avgiftssatser for avgiftspliktig bruk av teknisk etanol, og foreslår i tråd med forslaget som ble sendt på høring at det innføres en felles sats. Satsen settes likt med avgiften på konsumalkohol. Dette er for øvrig i tråd med systemet for harmoniserte alkoholavgifter innad i EU. Avgiftssatsene vil inngå i selve avgiftvedtaket, se forslaget til ny bokstav C i vedtaket § 1 første ledd.

I samsvar med omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) foreslås et generelt avgiftsfritak for virksomheter som bruker udenaturert etanol som råstoff ved fremstilling av varer (jf. avgiftsgruppe 4). Gjennom ordningen med avgiftsfri bruk under spritkontroll, eksisterer det i praksis allerede et slikt fritak, og forslaget har derfor hovedsakelig kontrollmessig betydning. Spritkontroll innebærer i praksis at bruken undergis oppsyn fra avgiftsmyndighetene. Faren for misbruk ved avgiftsfri bruk er betydelig, og fritaket vil bli administrert gjennom en registreringsordning av avgiftsfrie brukere, i samsvar med særavgiftsforskriftens regler om varer til avgiftsfri bruk. Registreringsordningen, som vil erstatte dagens spritkontroll, vil sikre den løpende oppfølgingen av brukeren. Fritaket foreslås innarbeidet i avgiftsvedtaket § 2 første ledd ny bokstav f, og vil omfatte etanol som inngår som råstoff eller som hjelpemiddel ved vareproduksjon. For å kunne oppnå registrering som bruker av avgiftsfri etanol, må behov for å benytte udenaturert vare kunne dokumenteres. I motsatt fall er den avgiftpliktige henvist til å benytte denaturert, eller avgiftsbelagt etanol. De nærmere vilkår for å oppnå registrering, samt annen kontroll, vil bli fastsatt i forskrift.

Aroma- og essensproduksjon, tinkturproduksjon, farmasøytisk produksjon, sjokolade- og dropsindustri (avgiftsgruppe 3) har i dag begrensede muligheter for å oppnå avgiftsfritak gjennom spritkontroll, men er gitt anledning til å benytte etanol med lav avgiftssats, dvs. 0,54 kroner pr. volumprosent og liter. Departementet ser ingen grunn til å forskjellsbehandle disse næringsgruppene, så lenge de nødvendige kontrollhensyn er ivaretatt. Det legges derfor opp til at avgiftsgruppe 3 vil være omfattet av det generelle fritaket for vareproduksjon. En forutsetning for avgiftsfri leveranse av udenaturert etanol, er imidlertid at mottaker oppfyller de nødvendige vilkår for å kunne registreres som avgiftspliktig bruker.

Etter Stortingets vedtak om alkoholavgift § 1 annet ledd annen setning, jf. § 2 første ledd bokstav e og særavgiftsforskriften § 3-3-3 annet ledd, er alkoholholdige essenser avgiftspliktige etter satsene som gjelder for etanol levert til essensproduksjon. Bestemmelsen ble i sin tid innført for å likestille den avgiftsmessige behandlingen av innførsel og innenlands produksjon av essenser. Når avgiften på teknisk etanol til essensproduksjon nå foreslås fjernet, bør følgelig avgiften på importerte alkoholholdige essenser falle bort. Dette er innarbeidet i forslaget til vedtakstekst. Det er svært vanskelig å angi med hvilket beløp dette vil svekke budsjettet, men svekkelsen antas å være begrenset.

I tråd med det forslaget som ble sendt på høring, foreslås dagens 0-sats for universiteter og Norges landbrukshøyskole videreført gjennom et generelt avgiftsfritak. Brukere som i dag omfattes av avgiftsgruppe 2, det vil si høyskoler, laboratorier, sykehus og blodbanker, foreslås likestilt med universitetene og Norges landbrukshøyskole. En forutsetning for avgiftsfri leveranse av udenaturert etanol, er at mottaker oppfyller de nødvendige vilkår for å kunne registreres som avgiftsfri bruker. De nærmere bestemmelser om dette vil bli fastsatt i forskrift. Det er ikke gitt at alle aktørene som faller inn under avgrensningen vil oppnå registrering som avgiftsfri bruker. Fritaket vil omfattes av avgiftsvedtaket § 2 ny bokstav d. Nærmere krav, herunder hvilke brukergrupper som kan registreres for bruk av udenaturert etanol, vil bli gitt i forskrift.

For øvrige brukere av udenaturert teknisk etanol vil forslaget innebære en viss avgiftsskjerpelse, siden satsen heves fra 78 pst. til 100 pst. av avgiften som gjelder for konsumalkohol. Dette gjelder brukerne i avgiftsgruppe 1 som ikke gis anledning til fritak gjennom spritkontroll. Det vil si leger, tannleger, veterinærer, kommune/fylke, samt ungdoms- og videregående skole. Brukerne i denne gruppen har begrenset behov for ren sprit, og etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig å tillate disse gruppene å benytte avgiftsfri etanol. Brukerne vil selvsagt kunne bruke avgiftsfri denaturert etanol eller, eventuelt avgiftsbelagt udenaturert etanol.

De provenymessige virkningene av forslaget er usikre, men antas å være begrensede.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

2.3 Utenlands bearbeiding av landbruksvarer

Sammendrag

Regjeringen foreslår å endre regelverket for tollbehandling av landbruksvarer (utenlands bearbeiding) med virkning fra 1. juli 2005, jf. tolltariffens innledende bestemmelser § 17 nr. 2. Dagens ordning for utenlands bearbeiding innebærer at dersom landbruksvarer blir bearbeidet i utlandet vil det ikke bli beregnet ordinær toll for råvarene som tilføres i bearbeidingen (norske eller utenlandske), men kun 8 pst. toll på bearbeidingskostnadene. Denne satsen er i mange tilfeller langt under den tollsatsen importerte produkter normalt blir ilagt. Regelverket kan derfor innebære en utilsiktet uthuling av importvernet for landbruksvarer. Samtidig har også regelverket i enkelte tilfeller medført en for høy tollbelastning som har begrenset mulighetene for å benytte ordningen.

På denne bakgrunn vil Regjeringen fastsette en ny forskrift om fastsettelse av tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet. Etter den nye forskriften kan norske landbruksråvarer som brukes i bearbeiding i utlandet tilbakeføres til Norge tollfritt. Kun utenlandske råvarer som tilføres den bearbeidede varen i utlandet skal tollbelegges. Det blir ikke beregnet toll på videreforedlingen (bearbeidingskostnadene) i utlandet. Norske landbruksråvarer blir skjermet ved at utenlandske råvarer blir pålagt ordinær landbrukstoll. Det legges ikke opp til å innføre overgangsordninger. Den nye forskriften vil ligge under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde. Forslaget nødvendiggjør at det innarbeides en hjemmel til å gi forskrift med særskilte bestemmelser for landbruksvarer i tolltariffens innledende bestemmelser § 17 nr. 2, jf. forslag til vedtaksendringer. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen i brev til Arbeiderpartiets fraksjon skriver at det i forskriftene vil innføres en sikkerhetsmekanisme der det legges opp til å vurdere om en tillatelse til utenlands bearbeiding kan medføre vesentlige økonomiske skadevirkningen for norsk landbruk. Disse medlemmer støtter dette. Videre heter det i brevet at det ikke vil bli innført en sikkerhetsmekanisme om eventuelle skadevirkninger for norsk næringsmiddelindustri.

Disse medlemmer viser til at denne bestemmelsen er en meget gammel bestemmelse som har vært ment som og fungert som en generell suppleringsmekanisme til det etablerte tollverket for å styrke konkurransekraften til innenlands industri. For matvaresektoren har den fått økt aktualitet etter omleggingen av importvernet for matvarer i 1995.

Disse medlemmer mener det er gode grunner for at bestemmelsen bør inneholde en formålsparagraf som definerer hensikten med bestemmelsen og en sikkerhetsbestemmelse også i forhold til næringsmiddelindustrien, for å sikre at ordningen ikke skal åpne for utflagging av bearbeiding av norske råvarer i et omfang som bryter med hensikten med ordningen.

Disse medlemmer mener videre at ordningen må innrettes slik at den ikke utformes slik at ett og samme produkt i praksis kan importeres over to forskjellige tollnummer og derved med ulike tollsatser, og vil fremme følgende forslag.

Disse medlemmermener videre at det skal beregnes toll på bearbeidingsverdien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvide forskriften til regelverket for tollbehandling av utenlandsvarer (utenlands bearbeiding) slik at ordningen gis en formålsparagraf, en sikkerhetsbestemmelse også for næringsmiddelindustrien og at ordningen innrettes slik at samme vare ikke kan importeres over ulike tollsatser og at det beregnes toll av bearbeidingsverdien. Bestemmelsen iverksettes fra 1. juli 2005 som foreslått av Regjeringen. Hvis den foreslåtte utvidelsen av forskriften krever stortingsbeslutning, legges dette fram i forslaget til statsbudsjett for 2006."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at høye tollsatser reduserer den globale konkurranse og at tollbarrierene mot utlandet derfor gradvis må bygges ned. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at dette må skje på en kontrollert måte slik at de ulike næringene får mulighet til å tilpasse seg og at en rettferdig og god konkurranse blir ivaretatt. Disse medlemmer viser til at dagens ordning for utenlandsk bearbeiding av landbruksvarer medfører at norsk næringsmiddelindustri på grunn av høyere råvarepriser får vesentlig dårligere rammevilkår enn utenlandsk næringsmiddelindustri. Noe som igjen kan medføre at norske arbeidsplasser går tapt uavhengig av om produktivitet og kvalitet er konkurransedyktig. Disse medlemmer mener at en slik situasjon er uakseptabel og vil derfor på bakgrunn av dette slutte seg til Regjeringens forslag.

2.4 Taxfree-salg

Sammendrag

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtatt lov- og vedtaksendringer på toll- og avgiftsområdet som tillater salg av taxfree-varer ved ankomst norsk lufthavn fra utlandet. Reglene har ennå ikke trådt i kraft og foreslås iverksatt fra og med 1. juli 2005, dvs. samtidig med planlagt iverksetting av nødvendige endringer i alkoholloven, jf. Ot.prp. nr. 94 (2004-2005). Ordningen vil ikke omfatte personer som ankommer fra Svalbard, Jan Mayen eller kontinentalsokkelen. For å sikre en tilfredsstillende tollkontroll, vil det bli fastsatt nærmere regler i forskrift og vilkår i bevillingene for opprettelse og drift av taxfree-utsalg.

Anmodningsvedtak nr. 112, 7. desember 2004

I Dokument nr. 8:15 (2004-2005) ble det fremmet forslag om å utrede taxfreesalg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transportilbudet. I forbindelse med Stortingets behandling av saken, jf. Innst. S. nr. 62 (2004-2005), ble det fremmet følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen utrede taxfreesalg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transportilbudet."

Etter Regjeringens syn er det en rekke grunner som taler mot å innføre taxfree-salg på internasjonale jernbanestrektninger. En slik ordning kan medføre økt risiko for smugling av høyt beskattede varer. Norge har videre akseptert en folkerettslig rekommandasjon av 1960 om ikke å åpne for taxfree-salg til utenlandsreisende på andre steder enn i havner og på flyplasser. Det er dessuten overveiende sannsynlig at Sverige og Danmark som EU-medlemmer vil stille seg negative til dette. Det fremmes derfor ikke noe slikt forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Dokument nr. 8:15(2004-2005) hvor følgende ble vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringen utrede taxfree-salg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transporttilbudet."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke fremmer forslag om taxfree-salg på tog. Det begrunnes med en folkerettslig rekommandasjon av 1960 som Norge har akseptert ikke å åpne for taxfree-salg til utenlandsreisende på tog.

Disse medlemmer vil påpeke at det har skjedd store endringer i reisemønstret siden 1960. Konkurransen mellom fly og tog er betydelig større i dag en for 40 år siden. Luftfarten har økt betydelig, mens reisende med tog har gått tilbake. Det er nå en overordnet samferdselspolitisk målsetting i de nordiske landene å få flere til å reise med tog. Taxfree-salg gir i dag gir flytrafikken et betraktelig konkurransefortrinn i forhold til jernbanen. Disse medlemmermener derfor at taxfree-salg på internasjonale jernbanestrekninger vil føre til en likestilling av fly- og jernbanetrafikken.

Disse medlemmer vil be Regjeringen ta opp drøftinger med Sverige om taxfree-salg på tog og spesielt får utredet muligheten for taxfree-salget kan skje ved ankomst slik det er oppnådd enighet om ved norske lufthavner.

2.5 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen

Sammendrag

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2005 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2005, oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift, kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

Den reviderte prognosen for 2005 tilsier at produktavgiften bør reduseres for 2005. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 3,8 pst. til 2,5 pst. fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2005.

Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,5 pst. med virkning fra og med 1. juli 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XX under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at produktavgiften til folketrygden er fiskernes finansiering av mange av "sine" ytelser fra folketrygden, herunder ytelsene under arbeidsløyse. Disse medlemmer vil fremme forslag om at lotmottakende fiskere skal få ytelser ved arbeidsløshet som tilsvarer de ytelsene arbeidstakerne har etter folketrygdeloven.

Disse medlemmer viser videre til at fiskerne og sjømennene utenom folketrygden har "egne" trygdeordninger, som også finansieres særskilt av disse. Disse medlemmer mener at lov om pensjonstrygd for fiskere og sjømenn må endres slik at fiskerpensjonen og sjømannspensjonen ikke samordnes ved uførhet, og at fiskere og sjømenn som på grunn av uførhet ikke opparbeider seg rettigheter til henholdsvis fiskerpensjon og sjømannspensjon får tilbakebetalt innbetalt pensjonspremie til pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjøfolk. Pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjømenn er pliktige førtidpensjoneringssordning som omfatter alle som har fiske eller sjømannsyrke som hovederverv. Pensjonstrygden ble innført for fiskerne ved av lov 28. juni 1957 nr. 12 og pensjonstrygden for sjømenn ved lov av 3. desember 1948 nr. 7.

Fiskerpensjonen og sjømannspensjonen er nedtrappingspensjoner fram mot pensjonsalder som henholdsvis fiskerne og sjømennene har betalt inn tidligere i sitt yrkesaktive liv. Fiskerpensjonen og sjømannspensjonen ytes i dag som en deltidspensjon mellom 60 og 67 år. Denne pensjonen gir dem mulighet til å trappe ned fisket og gir dem pensjon uavkortet i tillegg til lott og hyre.

Retten til pensjon opparbeides gjennom godskriving av pensjonsgivende uker i pensjonstrygden for fiskere. Rett til alderspensjon etter § 7 i lov om pensjonstrygd for fiskere har den som er godskrevet minst 750 premieuker. Det kan i dag ikke godskrives mer enn 1 560 premieuker, som gir rett til full pensjon. Full pensjon utgjør 1,6 ganger grunnbeløpet, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1 560 premieuker. Tilsvarende regler for opptjening finnes for sjøfolk § 3 i lov om sjømannspensjon.

Alderspensjonen gjennom pensjonsordningen opphører fra og med kalendermåneden etter at pensjonisten har fylt 67 år. Pensjonen opphører også når vedkommende tar ut full uførepensjon, attføringspenger eller avtalefestet pensjon (AFP). Ved gradert uførepensjon, attføringspenger eller delpensjon fra AFP faller fiskerpensjonen bort med en prosentandel som svarer til graden av annen pensjon, dog med visse særregler.

Dersom fiskeren eller sjømannen blir ufør faller selvsagt næringsinntekten fra, men i tillegg trekkes henholdsvis fiskerpensjonen og sjømannspensjonen. Når uførhetspensjonen skal beregnes er det vanlig å vise til den forventete inntekt uten uførhet, dvs. også inntektene fra fiskerpensjonen. Siden fiskerpensjonen faktisk faller bort, er denne pensjonen relevant for beregning av "forventet framtidig inntekt uten uførhet". Tilsvarende gjelder i stor grad for sjømannspensjonen. Dagens praksis og lov er ikke riktig i forhold til det som er pensjonsordningenes formål.

Fiskerpensjonen er ikke ment som en ytelse med full dekning av pensjonsbehovet, men en ytelse som skal gjøre det mulig for fiskere å trappe ned virksomheten og fortsatt kunne opprettholde sin levestandard. Fiskerpensjonen har altså aldri vært ment å skulle dekke uførhet. Når fiskere og sjømenn blir uførepensjonert faller derfor grunnlaget for ytelser fra pensjonstrygden bort. Når retten til pensjon ikke inntreffer på grunn av manglende opptjening kan fiskeren kreve tilbakebetalt det innbetalte premiebeløp med fradrag av de første 75 uker. Det ville etter disse medlemmers mening være logisk at samme praksis ble benyttet når fiskeren aldri oppnår rett til pensjon på grunn av tidlig uførepensjonering.

Mens uførepensjonen skal erstatte tapt ervervsevne, så er pensjonstrygden for fiskere en form for livrente som betales ved oppnådd alder uten hensyn til ervervsevne. Pensjonstrygden er ikke gjort avhengig av redusert ervervsevne eller tap av næringsinntekt. Den er kun avhengig av alder og etter dagens regelverk om vedkommende er uføretrygdet. Ingen ting annet teller. Selv om dette ikke diskvalifiserer trygdeforvaltningen fra å samordne iht. lov om pensjonstrygd for fiskere § 8, er forholdet av betydning ved utregningen av hvilken inntekt som står i et "rimelig forhold til den inntekt som faller bort". Etter disse medlemmers skjønn er et totalt bortfall ikke rimelig. Tilsvarende gjelder for sjømannspensjonens § 5, som åpner for samordning med folketrygdens ytelser.

Mens uføretrygden kompenserer for tap av ervervsevne, gir fiskerpensjonen handlefrihet i alderdommen. Pensjonstrygden er ikke en ytelse som inntrer som følge av uførhet eller tap av ervervsevne, men noe som snarere tvert imot bortfaller pga. tapt ervervsevne. Den inntekt som faller bort er inntekten av fisket, altså inntekt av ervervsgrunnlaget og med det også livrenten, dvs. pensjonstrygden. Det er dette samlede inntektsgrunnlag som uføretrygden, rettsriktig utmålt, skal stå i et rimelig forhold til.

Etter disse medlemmers syn må § 8 i lov om pensjonstrygd for fiskere og § 5 i lov om pensjon for sjøfolk endres slik at fiskerpensjon ikke samordnes ved uførhet, og at de fiskerne og sjøfolk som på grunn av uførhet ikke får opparbeidet seg rett til pensjon får tilbake innbetalt pensjonspremie.

Disse medlemmer vil også peke på at lotmottakende fiskerne i dag ved arbeidsløyse bare har rett til kr 1 890 per uke, som tilsvarer om lag 7 560 per måned. Denne summen ligger lavere enn standardsatsene for livsopphold som sosialetatene arbeider etter. Disse medlemmer finner dette ikke tilfredsstillende. Disse medlemmer ønsker derfor at de fiskerne som ville ha hatt rett til høyere ytelser hvis man hadde fulgt satsene som arbeidstakerne har under arbeidsløyse etter folketrygdeloven, skal få ytelser som gir disse rett til slike ytelser. Disse medlemmer ser at en slik omlegging vil være komplisert, siden de lotmottakende fiskerne regnes som selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer vil også peke på at ytelsene som ytes finansieres av fiskerne selv gjennom produktavgiften. Disse medlemmer vil derfor be om at man som en del av den forutgående evalueringen gjennomfører samtaler med fiskeriorganisasjonene.

2.6 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

2.6.1 Avgift på bensin og mineralolje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har lagt frem Dokument nr. 8:66 (2004-2005) om fleksible drivstoffpriser og i tillegg forslag om en umiddelbar avgiftsnedsettelse og viser også til sin omtale i kapittel 17 og i Budsjett-innst. S. II (2004-2005).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536). Avgift på bensin (kap. 5536 post 76), gjøres følgende endringer med virk­ing fra 1. juli 2005:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,03

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,07

• c) for annen bensin: kr 3,07.

II

I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,27

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 2,32

• c) for annen mineralolje: kr 2,32.

III

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av et system for bensinavgift som er fleksibelt, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke endres som følge av endringer i oljeprisen."

2.6.2 Avgift på drikkevareemballasje

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen, og partienes merknader i kapittel 17. I avtalen er det enighet om å fjerne avgiften på drikkevareemballasje for PET-flasker fra 1. juli 2005.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgifter på drikkevareemballasje:

§ 1 nr. 2 skal lyde:

2. Grunnavgift

Engangsemballasje, med unntak av PET-flasker kr 0,91"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin omtale under kapittel 17.

2.6.3 Avgift på drikkevareemballasje

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale under kapittel 17 nedenfor, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

§ 1 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. Miljøavgift

• a) Glass kr 5,46

• b) Metall kr 4,46

• c) Plast kr 2,69

• d) Kartong/papp kr 1,11

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 1 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. Grunnavgift

Engangsemballasje kr 1,11

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form."

2.6.4 Miljøavgift på HFK/PFK-gass

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det i denne perioden er innført avgift på HFK-gass som innebærer en betydelig kostnadsøkning på produkter som er avhengig av slik gass og kan føre til utflagging av norske produksjonsarbeidsplasser. Disse medlemmer mener en bedre løsning er å åpne for at bedrifter som er avhengig av HFK- eller PFK-gass i sin produksjon gis anledning til å forhandle seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening og derved få klimagassutslippene regulert på samme måte som øvrig vareproduksjon. Bedrifter som forhandler seg inn i den forpliktende avtalen på like vilkår som bedriftene innenfor avtalen, fritas for HFK-gass.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjettterminen 2005:

§ 3 ny bokstav i skal lyde:

i. Omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak. Slik avtale skal kun omfatte produkttypen HFK."

2.6.5 Merverdiavgift på næringsmidler

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at reduksjonen i merverdiavgiften på mat i liten grad har gitt utslag i prisene til forbruker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2005 (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer med virking fra 1. juli 2005:

§ 2 skal lyde:

Fra 1. juli 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad under kapittel 17 om økt merverdiavgift på sukkerholdig drikke og fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om merverdiavgift for budsjetterminen 2005 (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer med virking fra 1. juli 2005:

§ 2 skal lyde:

Fra 1. juli 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler

• b) vann fra vannverk

• c) tobakkvarer

• d) alkoholholdige drikkevarer

• e) alkoholfrie drikkevarer tilsatt sukker."

2.6.6 Avgift på alkohol

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det fra den sittende Regjering har vært tatt et initiativ til en felles nordisk front for å kunne beholde en restriktiv alkoholpolitikk, herunder unngå kutt i alkoholavgiftene. Senterpartiet støtter dette initiativet. Det er derfor med en viss undring dette medlem registrerer at det i inneværende år foretas en reduksjon av alkoholavgiftene på i alt 100 mill. kroner, ved å holde avgiftene nominelt uendret. Dette medlem mener det er riktig å justere alkoholavgiftene i takt med prisstigningen og fremmer derfor et forslag om prisjustering av avgiftene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 24. november 2004 om avgift på alkohol (kap. 5526 post 71) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol: kr 5,66 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,69 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,52 pr. liter

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,56 pr. liter

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,54 pr. liter."

2.6.7 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

Komiteens medlemfra Senterpartiet viser til sin merknad om avgift på alkohol, og fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,82

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende pr. liter salgsvare: kr 11,09

• c) kullsyre som blir solgt eller innført tiltilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 73,60."

2.6.8 Avgift på sukker mv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kapittel 17 og fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 24. november 2004 om avgift på sukker (kap. 5557 post 70) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 7,04 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

2.6.9 CO2-avgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. II (2004-2005), kap. 11.5.2 og forslag i Innst. O. nr. 125 (2004-2005) om å innlemme treforedlingsindustrien og silde- og fiskemelindustrien i lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser på linje med andre bransjer som omfattes av loven.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) for budsjetterminen 2005:

§ 1 nr. 2 bokstav a annet punktum oppheves.

§ 3 nr. 2 ny bokstav f skal lyde:

• f. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskeindustrien."

3. Utenriksdepartementet

3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget har bevilget 1 mill. kroner på posten knyttet til flodbølgekatastrofen, jf. St.prp. nr. 37 (2004-2005) og Innst. S. nr. 157 (2004-2005). Driftsutgiftene viser seg imidlertid å bli høyere enn tidligere beregnet. Det samlede behovet er beregnet til 3,4 mill. kroner som følge av styrket beredskap i Utenriksdepartementet, innleid hjelp til styrking av administrative funksjoner og at flere tjenestemenn har reist til Thailand og de øvrige berørte områdene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner.

Innføring av europeisk visumdatabase og biometriske data i visum og reisedokumenter fører til økte utgifter for utenrikstjenesten. Utgifter til biometri i 2005 vil imidlertid hovedsakelig påløpe i forbindelse med drift av utenriksstasjonene, og ikke over Utenriksdepartementets ordinære driftsbudsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 100 post 1 med 7,8 mill. kroner for omfordeling til kap. 101 og kap. 102.

Posten foreslås redusert med til sammen 5,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Med bakgrunn i erfaringene fra flodbølgekatastrofen har Utenriksdepartementet etablert utvidet kriseberedskap for utenrikstjenesten med ansvar for håndtering av alvorlige hendelser i utlandet som berører norske borgere. Tiltakene omfatter en styrket beredskapsorganisasjon med blant annet krisestab, feltkriseteam og utvidet og teknisk oppgradert krisesentral. Det foreslås å øke bevilgningen med 6,6 mill. kroner.

I forbindelse med behandlingen i WTO av EUs tiltak mot import av norsk oppdrettslaks, vil det påløpe utgifter i 2005 til innleid internasjonal ekspertkompetanse. I tillegg kommer utgifter til møtedeltakelse mv. Det foreslås å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner.

I Budsjett-innst. S. nr. 3 (2004-2005) ba utenrikskomiteens flertall Regjeringen øremerke 2 mill. kroner til Stiftelsen Raftohuset. Midler til formålet dekkes under kap. 100 post 21.

Posten foreslås økt med til sammen 13,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

3.1.3 Post 71 Diverse tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ser viktigheten av å ha et sterkt fokus på norske utfordringer i dagens utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordrende situasjon. Særlig er disse medlemmer sterkt opptatt av at Norges posisjon i Nord-områdene blir diskutert og gjennomgått. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at et initiativ om å opprette Norsk Institutt for Strategiske Studier, er et godt initiativ.

Et Norsk Institutt for Strategiske Studier skal, etter disse medlemmers oppfatning være et senter for anvendt forskning med hensyn til de utenriksøkonomiske, næringspolitiske, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer og muligheter Norge står overfor i årene som kommer. Instituttet skal være partipolitisk nøytralt og ikke engasjere seg i norske debatter om medlemskap i den ene eller andre internasjonale organisasjon.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 000 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at tilskudd til informasjon om fredsarbeid ble kuttet med over 60 pst. i statsbudsjettet. I utgangspunktet får frivillige organisasjoner tilknyttet Forsvarsdepartementet betydelig mer offentlig støtte til sitt opplysningsarbeid. Det tilsier etter disse medlemmers mening at informasjonsarbeid om fred og ikkevoldelig konfliktløsning burde vært økt og ikke svekket, særlig på bakgrunn av det store folkelige engasjement mot krig de senere årene. Disse medlemmer viser til at Norges Fredsråd, paraplyorganisasjon for 29 fredsorganisasjoner, må legge ned sitt sekretariat i oktober som følge av kuttet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at kap. 100 post 71 økes med 1,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader under dette kapittel og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

3.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av flodbølgekatastrofen viser det seg at ekstraordinære driftsutgifter knyttet til utenriksstasjonene blir høyere enn antatt. Merutgiftene er blant annet knyttet til høyere ekstrautgifter til drift og IKT, økt behov for ekstrahjelp og etablering av generalkonsulatet i Phuket i Thailand. Utgiftene på posten er beregnet til 7,3 mill. kroner. Stortinget har tidligere bevilget 4,3 mill. kroner til formålene nevnt ovenfor, jf. St.prp. nr. 37 (2004-2005) og Innst. S. nr. 157 (2004-2005). Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3,0 mill. kroner.

Utgifter til innføring av europeisk visumdatabase og biometriske data i visum og reisedokumenter vil hovedsakelig påløpe i forbindelse med drift av utenriksstasjonene, jf. omtale under kap. 100 post 1. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 6,8 mill. kroner.

Bevilgningen til spesialutsendinger fra Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet foreslås økt med 0,6 mill. kroner.

Det foreslås å tilføre generalkonsulatet i Murmansk en næringslivsmedarbeider, jf. omtale under kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner.

Posten foreslås økt med til sammen 10,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til St.prp. nr. 37 (2004-2005) hvor Stortinget informeres om at det planlegges minnemarkeringer for de nærmeste pårørende etter flodbølgekatastrofen i katastrofeområdene. Det fremgår også at Regjeringen vil komme tilbake med nødvendig bevilgningsforslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

I Statsråd 15. april 2005 ble det fattet vedtak om at bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides i forbindelse med minnemarkeringsreiser etter flodbølgekatastrofen. Den første minnemarkeringen fant sted 2.-8. mai 2005 og den andre vil finne sted medio oktober 2005. Utenriksdepartementet planlegger reisene i samarbeid med helsemyndighetene, politiet, norsk kirke i utlandet og Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen. Merutgifter for Utenriksdepartementet i forbindelse med de to minnemarkeringsreisene er beregnet til 11,7 mill. kroner.

Posten foreslås økt med 11,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3 Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vil påløpe 1 mill. kroner i særavtaleutgifter som følge av innføring av europeisk visumdatabase og biometriske data i visum og reisedokumenter, jf. omtalen under kap. 100 post 1.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner som følge av opprettelse av en næringsmedarbeiderstilling i Murmansk, jf. omtale under kap. 101 post 1.

Posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

3.4.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

I forbindelse med styrking av eksisterende operasjoner og iverksettelse av en ny stor fredsbevarende operasjon i Sudan, vil bevilgningsbehovet knyttet til fredsbevarende operasjoner i regi av FN øke. Norge er avtaleforpliktet til å yte bidrag til fredsbevarende operasjoner i FNs regi, basert på en fastlagt fordelingsnøkkel. Dette medfører at Norges bidrag øker med anslagsvis 40 mill. kroner i forhold til anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2005.

Posten foreslås økt med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4.2 Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av oppdaterte anslag knyttet til prosjektutbetaling under ordningen, er Norges andel fastsatt til 320 mill. kroner i 2005. Overførte midler som skyldes mindreforbruk tidligere år, totalt om lag 250 mill. kroner, vil dekke deler av denne innbetalingen.

Posten foreslås redusert med 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener Norge bør erstatte EØS-avtalen med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU, slik Sveits har valgt. Disse medlemmer reduserer på den bakgrunn bevilgningen på kap. 116 post 71 med 60 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, og 210 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

3.4.3 Post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Utenriksdepartementet ble det lagt til grunn at prosjektfinansieringen under de to nye EØS-finansieringsordningene ville påbegynnes første halvår 2005. Det ligger imidlertid nå an til at utbetaling av midler over ordningene blir noe forsinket. Dette har blant annet sammenheng med at forhandlingene om landvise intensjonsavtaler i enkelte tilfeller har tatt lengre tid enn forventet. Det har også vist seg at mottakerlandene har behov for lengre tid enn tidligere antatt for å lyse ut midlene. Basert på mottakerlandenes tilbakemeldinger om fremdrift, er bevilgningsbehovet under hver av finansieringsordningene anslått til 100 mill. kroner. Dette inkluderer også administrative kostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet under denne posten.

Posten foreslås redusert med 225 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener Norge bør erstatte EØS-avtalen med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU, slik Sveits har valgt. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen fastslår at det er knyttet stor usikkerhet til bevilgningsbehovet under denne posten. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at post 72 reduseres med 90 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, og 315 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

3.4.4 Post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 225 mill. kroner, jf. omtale under kap. 116 post 72.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.4.5 Utenrikskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2004-2005) under kap. 116 post 73

Sammendrag

Det vises til følgende merknad fra utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2004) under kap. 116 post 73:

"Komiteen viser til at det er lagt opp til at norske aktører, herunder også norske frivillige organisasjoner kan delta i den norske finansieringsordningen i det utvidede EØS, jf. post 73. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan man ytterligere kan legge til rette for økt deltakelse fra frivillige organisasjoner i finansieringsordningene i det utvidede EØS.

(... )

Flertallet ser et samspill mellom norsk næringsliv og andre aktører både i Norge og i mottakerlandene som viktig for å få innpass i de nye medlemslandene. Flertallet er av den oppfatning at dette krever nettverk og ulike samarbeidsfora. Flertallet mener at det bør vurderes å opprette en øremerket tilskuddsordning, og ber Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005."

I arbeidet med EØS-finansieringsordningene har Utenriksdepartementet lagt stor vekt på dialogen med et bredt spekter av norske aktører. I intensjonsavtalene med mottakerlandene har partene forpliktet seg til at finansieringsordningene også skal bidra til å styrke det tosidige samarbeidet mellom Norge og de nye medlemslandene i EU. For å bidra til dette har Utenriksdepartementet, i samarbeid med mottakerlandene, arrangert lanseringsseminarer for å presentere relevante norske aktører fra næringslivet, frivillige organisasjoner og lokale og regionale myndigheter innenfor de sektorer avtalen dekker. Ambassadene i Riga (for de tre baltiske land) og i Warszawa er styrket for blant annet å bistå ved norske aktørers deltakelse i finansieringsordningene.

Lanseringsseminarene i flere av landene har gitt norsk næringsliv mulighet til å presentere seg for samarbeidspartnere og bidratt til nettverksbygging. Det er også lagt stor vekt på å tilrettelegge for samarbeidsfora som kan bidra til dette. I tillegg har Innovasjon Norge opprettet nettsider med veiledning for hvordan norske bedrifter kan bli en del av ordningene. Innovasjon Norge har videre opprettet et eget nettverk for interesserte bedrifter og yter bistand til en rekke av disse i arbeidet med å utvikle prosjektsøknader i samarbeid med partnere i mottakerlandene.

Etter Regjeringens syn er det viktig at Innovasjon Norge som en del av sitt ordinære virke viderefører arbeidet med informasjon, tilrettelegging og nettverksbygging som et grunnlag for å skape muligheter for norsk næringsliv gjennom finansieringsordningene. På denne bakgrunn har Regjeringen ikke prioritert å foreslå å opprette en egen tilskuddsordning for norske bedrifter.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.5 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Økt forvaltningsansvar som følge av tilleggsbevilgningen i forbindelse med flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav, jf. St.prp. nr. 36 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2004-2005) har medført behov for styrket bemanning, jf. også omtale under kap. 162 Overgangsbistand (gap) post 70 Overgangsbistand (gap).

Posten foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Den planlagte nedbemanningen i Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) har tatt lengre tid enn forventet.

Posten foreslås økt med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.7 Kap. 143 Utenriksstasjonene

3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ambassaden i Khartoum oppgraderes i løpet av sommeren/høsten 2005. Det vil også bli etablert et norsk fagkonsulat i Sør-Sudan.

Det er nødvendig å styrke berørte utenriksstasjoner for å håndtere det økte forvaltningsansvaret som følge av tilleggsbevilgningen i forbindelse med flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav, jf. St.prp. nr. 36 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2004-2005), jf. også omtale under kap. 162 Overgangsbistand (gap) post 70 Overgangsbistand (gap).

Posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.7.2 Omdisponeringsfullmakt for kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utvik­lingshjelpen, kap. 141 Direktoratet for utvik­lingssamarbeid (NORAD) og kap. 143 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Gjennomføringen av moderniseringen av bistandsforvaltningen, herunder omfordeling av ansvar og oppgaver mellom Utenriksdepartementet og NORAD, pågår fortsatt. Det er derfor behov for fleksibilitet i bruken av midlene på kap. 140, kap. 141 og kap. 143 post 1 Driftsutgifter. Det foreslås derfor at det opprettes en omdisponeringsfullmakt knyttet til kapitlene 140, 141 og 143 post 1 i inneværende år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.8 Kap. 150 Bistand til Afrika

3.8.1 Post 73 Uganda, kan overføres

Sammendrag

Den politiske utviklingen i Uganda gir grunn til uro. På bakgrunn av denne utviklingen vurderer Norge nivået på den planlagte budsjettstøtten til landet. Sammen med andre givere vil det bli foretatt en vurdering på grunnlag av de kriterier som er fastlagt i avtalen om budsjettstøtte. For å få fleksibilitet til å håndtere denne situasjonen, og sikre alternativ bruk av midler som eventuelt holdes tilbake, foreslås 30 mill. kroner omdisponert fra denne posten til kap. 150 Bistand til Afrika post 78 Regionbevilgning for Afrika.

Posten foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.8.2 Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Sammendrag

Midlene planlegges anvendt til fattigdomsbekjempende tiltak i Uganda eller i andre land i Afrika, jf. omtale under kap. 150 post 73.

Posten foreslås økt med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9 Kap. 152 Bistand til Midt-Østen

3.9.1 Post 78 Regionbevilgning for Midt-Østen, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til situasjonen i de israelsk-okkuperte områdene. Det har vært en viss framgang i samtalene mellom det israelske og palestinske lederskapet etter at YassirArafat døde, og Mahmoud Abbas ble valgt som ny president. Disse medlemmer mener at hvis den positive utviklingen skal vedvare, trenger palestinerne se en bedring i sosial og økonomisk forhold. Konflikten har skapt stor arbeidsledighet, ødelagt palestinsk infrastruktur. Den folkerettsstridige separasjonsmuren bidrar ytterligere til dette.

Dette tilsier etter disse medlemmers mening at bistanden til palestinerne økes, og foreslår å øke til post 152, kap. 78 øker med 20 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

3.10 Kap. 161 Næringsutvikling

3.10.1 Post 70 Nærings- og handelstiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere kap. 161 post 70 med 21,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

3.11 Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

3.11.1 Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Sammendrag

Signeringen av fredsavtalen for Sudan i januar 2005 og en forverret humanitær situasjon i landet, innebærer behov for betydelig økning av den internasjonale bistanden. De store og akutte behovene for økt internasjonal bistand er primært knyttet til umiddelbar og omfattende støtte til gjennomføringen av fredsavtalen, blant annet gjennom å bidra til å opprette ny regionalregjering i Sør-Sudan. Kapasitetsbygging, styresett, etablering av grunnleggende statlige funksjoner, tjenesteyting og vitalisering av den lokale økonomien er hovedutfordringer som pr. i dag er kraftig underfinansiert.

På bakgrunn av Norges rolle i fredsforhandlingene og som vertskap for den første giverlandskonferansen for Sudan som ble holdt i Oslo 11.-12. april 2005, foreslås det å øke norsk bistand til Sudan betydelig. Regjeringen foreslår at det over gjeldende post bevilges 110 mill. kroner til Sudan.

Arbeidet for å bidra til gjenoppbygging av landene som er rammet av flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav har medført økte administrative utgifter både i Utenriksdepartementet og for utenriksstasjonene i berørte land. Det er derfor behov for omdisponeringer, jf. Stortingets behandling av tilleggsbevilgningen til de flodbølgerammede områdene, jf. St.prp. nr. 36 (2004-2005) Om bistand i forbindelse med flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav. Med bakgrunn i dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 162 post 70 med 15 mill. kroner og å øke bevilgningene under kap. 140 post 1 og kap. 143 post 1 med henholdsvis 5 mill. kroner og 10 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 140 og kap. 143.

Posten foreslås økt med til sammen 95 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.12 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

3.12.1 Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

Den humanitære krisen i Darfur-provinsen i Sudan fortsetter i 2005. Fredsavtalen for Sudan har i tillegg ført til at mange hundre tusen internt fordrevne og flyktninger nå returnerer til Sør-Sudan uten at deres humanitære behov blir dekket. FN oppgir at behovene faktisk er enda større enn i Darfur. Lokalsamfunnene i sør har liten evne til å absorbere returnerte flyktninger og internt fordrevne uten internasjonal assistanse. Den internasjonale responsen knyttet til de umiddelbare humanitære behovene i Sør-Sudan har så langt vært minimal. Dette truer partenes evne til å gjennomføre fredsavtalen og derigjennom også stabiliteten i Sør-Sudan. I lys av behovene og vår rolle i fredsprosessen er det svært viktig at Norge er et foregangsland for økte bidrag til Sudan.

Posten foreslås økt med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.13 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

3.13.1 Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Sammendrag

Enkelte utgifter til utenlandsstudenters gjeld til Statens lånekasse for utdanning refunderes over kap. 165 post 70. Utdannings- og forskningsdepartementet har lagt til grunn en økning i slike utgifter på 3,5 mill. kroner. Til orientering dekker Utenriksdepartementet denne økningen innenfor ubrukte midler overført fra 2004. Det foreslås derfor ikke en økning under kap. 165 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.14 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

3.14.1 Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 32 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. de endringer som avtalen medfører på kap. 167 og kap. 520.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.15 Kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

3.15.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167 post 21. Anslagene for utgifter til flyktninger i Norge over budsjettene til Kommunal- og regiondepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet er redusert siden budsjettet for 2005 ble vedtatt. I tillegg er enkelte utgifter som tidligere ble dekket over denne posten ikke lenger ODA-godkjent bistand. Videre skal utgifter til refusjon av utenlandsstudenters gjeld til Statens lånekasse for utdanning og utgifter til refusjon av internasjonale samarbeidstiltak i regi av UNESCO budsjetteres over henholdsvis kap. 165 Forsk­ning, kompetanseheving og evaluering post 70 Forskning og høyere utdanning og kap. 170 FN-organisasjoner mv. post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., og ikke over kap. 167 post 21.

Posten foreslås redusert med 104 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 32 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. de endringer som avtalen medfører på kap. 166 og kap. 520.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.16 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

3.16.1 Post 70 Verdensbanken

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere kap. 171 post 70 med 125 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

3.16.2 Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Sammendrag

Resultatene av forhandlingene om kapitalpåfylling under Det afrikanske utviklingsfondet og Det nordiske utviklingsfondet innebærer at de norske bidragene blir lavere enn opprinnelig budsjettert.

Posten foreslås redusert med 53,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.17 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

3.17.1 Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen legger stor vekt på nordområdene og de muligheter en bærekraftig utnyttelse av de rike ressursene der vil skape, til beste for nasjonen og den nordlige landsdel. I St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord redegjør Regjeringen for nye trekk ved situasjonen og for hvordan man fra norsk side vil bidra til å sikre politisk stabilitet og bærekraftig utvikling på basis av intensivert internasjonalt samarbeid og styrket nasjonal samordning. I meldingen fremheves nødvendigheten av en helhetlig norsk politikk for nordområdene.

I meldingen understreker Regjeringen også betydningen av det vellykkede regionale samarbeidet i nord, særlig innen rammen av Barentsrådet og Arktisk råd. Regjeringen ønsker å bidra til en videreutvikling og styrking av det regionale samarbeidet, og vil derfor øke støtten til prosjektsamarbeidet med Russland. Dette vil legge til rette for en styrking av Barentssekretariatet i Kirkenes, som er blitt en drivkraft i det regionale samarbeidet i nord. Regjeringen støtter også ideen om et Barentsinstitutt i Kirkenes.

Regjeringen vil styrke innsatsen for å videreutvikle næringssamarbeidet med Russland i nord, og vil arbeide aktivt for å sikre at norske selskaper får ta del i utviklingen av russiske olje- og gassfelt. Det tas sikte på å tilføre generalkonsulatet i Murmansk en næringslivsmedarbeider, og Regjeringen ønsker å legge forholdene bedre til rette for varetransporten over den norsk-russiske grense. Det vises for øvrig til omtale under kap. 101 post 1 og kap. 102 post 1.

Regjeringen legger stor vekt på at Norge fortsatt skal stå sentralt i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Det er viktig både av hensyn til det sårbare miljøet og for å hindre at materiell som kan brukes til å lage masseødeleggelsesvåpen kommer på avveier. Regjeringen vil derfor øke innsatsen også på dette området.

Posten foreslås økt med 36 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.17.2 Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Sammendrag

Arktisk råd står sentralt i det internasjonale samarbeidet om miljø- og klimaspørsmål, bærekraftig utvikling og urfolksspørsmål i nord. Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 30 (2004-2005) og forberedelsene til det norske formannskapet i Arktisk råd fra 2006, ønsker Regjeringen å styrke det sirkumpolare samarbeidet innen rammen av Rådet. Regjeringen legger i denne sammenheng særlig vekt på oppfølgingen av Arktisk råds klimastudie, som viser at virkningene av global oppvarming allerede gjør seg gjeldende i Arktis.

Posten foreslås økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.18 Andre saker

3.18.1 Orientering om oppfølging av tilleggs­bevilgningen i forbindelse med flodbølge­katastrofen rundt Det indiske hav

Sammendrag

Tilleggsbevilgningen til flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav utgjorde 600 mill. kroner over kap. 162 post 70 Overgangsbistand (gap) og 400 mill. kroner over kap. 163 post 70 Naturkatastrofer, jf. St.prp. nr. 36 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2004-2005). Det vises til proposisjonen for oversikt over hvordan bevilgningen er disponert så langt:

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.18.2 Orientering om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND)

Sammendrag

Spørsmålet om NORFUNDs eierandel i fondsforvaltningsselskapet Aureos Capital og investeringsselskapet Statkraft NORFUND Power Invest AS ble drøftet av Stortinget på grunnlag av Riksrevisjonens merknader i Dokument nr. 3:2 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 135 (2003-2004). Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) har Regjeringen i lys av dette vært innstilt på å foreta en presisering i NORFUNDs instruks. Etter en grundig vurdering har man imidlertid konkludert med at det skal legges frem forslag om endring i Lov nr. 26 av 9. mai 1997 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND-loven), slik at den eksplisitt hjemler dagens praksis.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.18.3 Oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom, jf. Innst. S. nr. 93 (2004-2005)

Sammendrag

Stortinget ga 18. januar 2005 sin tilslutning til hovedprinsippene i Regjeringens utviklingspolitikk, jf. St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom og Innst. S. nr. 93 (2004-2005). Det vises til proposisjonen for redegjørelse for saker som Stortinget fattet særskilte vedtak om, jf. vedtak 217 og 218 i ovennevnte innstilling. Regjeringen tar sikte på å redegjøre for øvrige forhold påpekt av Stortinget i statsbudsjettet for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering, og tar til etterretning at øvrige forhold Stortinget påpeker i Innst. S. nr. 93 (2004-2005) vil bli redegjort for i statsbudsjettet for 2006.

3.18.4 Anmodning om unntak fra Bestemmelser om økonomistyring i staten

Sammendrag

I henhold til Bestemmelser om økonomistyring i staten av 1. januar 2004 skal tilskuddsbeløp utbetales etter hvert som mottaker har behov for å dekke de aktuelle utgiftene. Dette punktet i ovennevnte regelverk er basert på et stortingsvedtak av 8. november 1984. For enkelte ordninger under Utenriksdepartementets budsjett er det behov for unntak fra dette punktet. Dette gjelder følgende ordninger:

Pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av

Over Utenriksdepartementets budsjett betales medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til blant annet FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner. I forbindelse med harmoniseringsarbeidet som foregår internasjonalt er det viktig at slike utbetalinger tilpasses den enkelte organisasjons regelverk. Dette gjøres som ledd i bestrebelsene for å redusere administrative kostnader for den enkelte organisasjon.

Samfinansiering med andre givere

Innenfor utviklingssamarbeidet inngås det blant annet avtaler med andre givere om samfinansiering hvor det på grunn av giverkoordinering og harmoniseringshensyn kun vil være mulig å foreta én utbetaling i løpet av året. Norge vil imidlertid i forhandlingene om slike felles forvaltningsmekanismer forsøke å få til avtaler som innebærer at tilskuddet utbetales i terminer, det vil si at utgangspunktet vil være å følge Bestemmelser om økonomistyring i staten.

Et eventuelt unntak vil kunne benyttes der Norge ikke får gjennomslag i giverfellesskapet for utbetaling i terminer. I slike tilfeller er det viktig at Norge kan følge andre givere og ikke krever egne rutiner som gir en uheldig signaleffekt, skaper forsinkelser og er med på å øke mottakers administrasjonskostnader. I slike større samfinansieringstiltak vil giverne sette krav til forvaltningen og bruken av midlene.

En viktig begrunnelse for samtlige forslag om unntak er behovet for oppfølging av harmoniseringsarbeidet og giverkoordineringen som foregår internasjonalt og som Norge er en pådriver for. Regjeringen anmoder Stortinget om fritak fra stortingsvedtak av 8. november 1984 for de ovennevnte forholdene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X under kapittel 21 Komiteens tilråding.

4. Utdannings- og forsknings­departementet

4.1 Kap. 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)

4.1.1 Post 2 Salgsinntekter mv.

Sammendrag

Posten foreslås gjenopprettet med en bevilgning på 236 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 3220 post 2, jf. omtale under kap. 3220 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2 Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 220)

4.2.1 Post 2 Salgsinntekter mv.

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) gjenopprettet kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bevilgningen på kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen. Bevilgningen på det tilhørende inntektskapitlet ble imidlertid ikke gjenopprettet samtidig. Det foreslås på bakgrunn av dette å bevilge 236 000 kroner på kap. 3204 post 2 mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 3220 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med St.prp. nr. 63 (2003-2004) ble det i henhold til dom i Arbeidsretten, bevilget 2,5 mill. kroner til etterbetaling av lønn til overtallige lærere ved nedlagte statlige videregående skoler. Helårsvirkningen av etterbetalingen som følger av Arbeidsrettens dom er beregnet til om lag 0,6 mill. kroner for de personer fra nedlagte statlige videregående skoler som fortsatt faller inn under rettsvilkårsavtalen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)

4.4.1 Post 60 Tilskudd til landslinjer

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 20,5 mill. kroner slik at ordningen med landslinjer kan videreføres med det omfanget den har i dag.

Utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med løsninger som på en bedre måte kan ivareta det behovet landslinjer i dag dekker. Blant annet har departementet, sammen med Kommunenes Sentralforbund og arbeidslivets parter, satt i gang et arbeid for å vurdere løsninger som kan gi landslinjene mest mulig forutsigbare rammebetingelser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 om å redusere tilskuddet til landslinjene som disse medlemmer gikk imot. Disse medlemmer vil påpeke at den usikkerheten som Regjeringen og stortingsflertallet har skapt omkring den framtidige driften av landslinjene er svært uheldig både for elever, ansatte og de fylkeskommuner som organiserer disse tilbudene. Disse medlemmer vil understreke behovet for å skape ro og forutsigbare rammer for det framtidige tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005).

4.4.2 Post 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Sammendrag

Som følge av nytt anslag på gjennomsnittlig belegg i statlige asylmottak, foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4.3 Post 68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen

Sammendrag

Soningskapasiteten i norske fengsler skal økes med 91 plasser, jf. omtale under kap. 430 post 1. For å kunne tilby opplæring til disse innsatte er det behov for å øke bevilgningen over denne posten med 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at post 68 foreslås økt med 1,6 mill. kroner som en konsekvens av at antall plasser i fengslene økes med 91. Disse medlemmer viser til at det er et bevilgningsetterslep som på årsbasis er anslått til om lag 25 mill. kroner. Dette skyldes at økning i antall soningsplasser ikke er fulgt opp med tilsvarende bevilgninger. Disse medlemmer viser videre til Innst. S. nr. 196 (2004-2005) der stortingsflertallet uttaler:

"Flertallet synes (...) det er positivt å lese at det er hele 65 % av de innsatte som har minst ett utdanningsønske. Dette er motivasjon som må gripes tak i og følges opp. Flertallet mener skolen i fengslene må få kapasitet til å møte behovene og til å følge opp de ulike utdanningsønskene som de innsatte har."

Flertallet uttaler videre at man er kjent med at veksten i antall soningsplasser ikke har ført til økte midler til opplæring og at man ser med bekymring på at et økende antall fanger på denne måten ikke får et fullgodt undervisningstilbud.

Disse medlemmer viser til merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 196 (2004-2005) der det uttales:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at det ikke er avsatt midler i forbindelse med at soningskapasiteten har økt de siste årene. Ifølge St.prp.nr.1 (2004-2005) fra Justis- og politidepartementet har fengselskapasiteten økt med 320 plasser fra 2002 til utgangen av 2004. Dette har skjedd uten at økningen i antall soningsplasser har blitt fulgt opp med midler til opplæring."

Disse medlemmer viser videre til at da Stortinget gjorde vedtak om denne meldingen, ba Stortinget også om at:

"Meldingen må ta utgangspunkt i de utfordringer som forskningsevalueringen av fengselsundervisningen skisserer, og fremme en helhetlig tiltaks- og finansieringsplan for hvordan kvaliteten på opplæringen i kriminalomsorgen kan forbedres."

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort, og ber derfor Regjeringen om at meldingen blir fulgt opp med en finansieringsplan som sikrer fengselsundervisningen forutsigbare rammevilkår.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge fram en finansieringsplan for fengselsopplæringen som sikrer forutsigbare rammevilkår."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.4.4 Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 227 post 70, jf. omtale under kap. 227 post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til en rekke frivillige organisasjoner under henvisning til et merbehov som følge av elevtallsvekst ved Den Tyske skolen i Oslo. Disse medlemmer finner det urimelig å påføre frivillige organisasjoner belastningen med å bære konsekvensene av det som er statens ansvar i henhold til inngåtte avtaler. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner må kunne forvente forutsigbarhet der staten opprettholder vedtatt bevilgning med mindre det oppstår forhold knyttet til organisasjonene selv som kan forsvare en endring i bevilgningsnivået.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225)

4.5.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Anslaget på andel asylsøkere som har vært mindre enn ett år i mottak er justert ned. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 10,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.6 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunn­opplæringen

4.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Gjennomføring av reformen i grunnopplæringen krever målrettet satsing på alle nivå i utdanningssystemet. I budsjettet for 2005 er det satset betydelig på kompetanseutvikling for å realisere Kunnskapsløftet. Regjeringen ønsker imidlertid allerede nå å foreta en ytterligere prioritering av utvikling og kompetanse i grunnopplæringen. Det foreslås derfor en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til dette, hvorav 10 mill. kroner er knyttet til innføring av nytt KRL-fag.

Skolene har fått større handlingsrom og et bedre grunnlag for å vurdere hvor de står gjennom endringer i opplæringsloven og opprettelsen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Mange skoler har grepet disse mulighetene for å fremme elevenes faglige og sosiale utvikling, mens andre har behov for mer kunnskap og veiledning for å forbedre seg. Regjeringen vil sette skolene i førersetet for å utvikle praktiske modeller for skoleutvikling i tråd med målsettingene for Kunnskapsløftet. Til dette vil Regjeringen sette av 30 mill. kroner i 2005 til et utviklingsprogram rettet mot skoler og skoleeiere i samarbeid med forskningsmiljøer, samt enkelte andre tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

I forbindelse med det nye KRL-faget som innføres fra skolestart høsten 2005, er det behov for 10 mill. kroner til kompetanseutviklingstiltak for lærere. For at implementeringen av det nye faget skal kunne være vellykket, er det avgjørende at lærerne raskt får god innsikt i faget. Kravet om et nytt KRL-fag er knyttet til oppfølgingen av synspunkter fra FNs menneskerettskomité. Utdannings- og forskningsdepartementet har fremmet forslag om nødvendige lovendringer knyttet til dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

4.7.1 Post 70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo

Sammendrag

Norge har inngått avtale om utdanningssamarbeid med Tyskland, jf. Innst. S. nr. 4 (2002-2003) og St.prp. nr. 78 (2001-2002) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge og Tyskland om tilskudd til Deutsche Schule Oslo -Max Tau (Den tyske skolen i Oslo) og praktikantplasser for norske studenter i Tyskland. Avtalen forplikter Norge til å gi et årlig tilskudd til Den tyske skolen i Oslo på 1 mill. kroner, mot at Tyskland forplikter seg til å legge til rette for 20 praktikantplasser pr. studieår for norske studenter ved tyske bedrifter.

I avtalen heter det:

"Ved endring i elevtallet ved Den tyske skolen i Oslo på mer enn 10 pst. vil regjeringen i Norge vurdere endringer i den årlige støtten. Elevtallet var i skoleåret 2000-2001 på 118 elever. Antall elever ved skolen telles hvert år 1. oktober."

Elevtallet i oktober 2004 var 188, dvs. en økning på om lag 60 pst. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 227 post 70 med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 225 post 74.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

4.8.1 Post 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 920 000 kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 282 post 70, jf. omtale under kap. 282 post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 1. mill. kroner til Bårdar danseinstitutt. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at tilskuddet til private skoler er økt med om lag 200 mill. kroner inneværende år. Disse medlemmer har gått i mot endringer av opplæringsloven der det ikke lenger stilles krav om livssyn eller alternativt formål for godkjenning av frittstående skoler. Disse medlemmer viser også til svar fra departementet fra Senterpartiets stortingsgruppe datert 5. november 2004, der det opplyses at 99 mill. kroner av økningen skyldes aktivitetsendringer, det vil si etablering av nye skoler og andre forhold uten om forventet pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer er kritisk til et system der private skoler får kompensert for økte driftsutgifter samtidig som kommunene, som eier av den offentlige skolen, ikke mottar samme kompensasjon. Et slikt system fører til ulike vilkår og bidrar til en skjevfordeling av ressurser mellom den offentlige skolen og private skoler. Disse medlemmer er bekymret for at en kraftig økning i antall private skoler vil kunne forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private skolen i en negativ retning. Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved Regjeringens prioritering når en samtidig registrerer signaler fra landets kommuner som må iverksette smertefulle kutt i den offentlige skolen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Musikk Instrument Akademiet fikk inndratt statstilskuddet høsten 2004. Skolen har ikke hatt elever inneværende år. Disse medlemmer viser til at Akademiet representerte et unikt utdanningstilbud, og at det ikke finnes tilsvarende i Norden. Dette er en utdanning i skjæringspunktet mellom håndverk og teoretiske fag. Instrumentbygging er et kulturfag med lange røtter og kan defineres som verneverdig. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at den kompetanse og erfaring som finnes, blir tatt vare på og utviklet videre. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003- 2004) der en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité uttalte:

"Komiteen viser til at Akademiet er en spesiell utdanningsinstitusjon. Det er unikt i norsk og nordisk sammenheng. Komiteen viser til at MIA rekrutterer studenter som har fullført videregående skole og mener det bør foretas en vurdering av Akademiets plass i norsk utdanningsstruktur, eksempelvis som fagskole, høgskole eller lignende.

Komiteen ber departementet gjennomgå og vurdere virksomheten, støttesatsen og tilskuddsgrunnlaget for Akademiet."

Disse medlemmer ber med bakgrunn i dette departementet ta initiativ overfor utdanningsmyndighetene i Østfold, og eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører, slik at utdanningstilbudet kan føres videre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreslås å redusere kap. 228 post 70 med 920 000 kroner, mot at det samme beløp omdisponeres til kap. 282 post 70. Disse medlemmer går i mot å utvide tilskuddsgrunnlaget til frittstående skoler med et eget kapitaltilskudd, og vil gå i mot forslaget.

Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer foreslår å redusere tilskuddet til private skoler med 150 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 228 post 70 med 60,574 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.8.2 Post 72 Tilskudd til kapitalkostnader

Sammendrag

Prinsipper for fordeling av tilskudd mellom frittstående skoler

Kapitaltilskuddet skal bidra til å dekke frittstående skolers husleie- og kapitalutgifter. Regjeringen legger vekt på at tilskuddet skal kunne forvaltes på en enkel måte og at tilskuddet til den enkelte skole skal kunne fastsettes på grunnlag av enkle, objektive kriterier. Det foreslås derfor at tilskuddet til kapitalkostnader fordeles til de frittstående skolene etter deres respektive andel av det totale statstilskuddet over kap. 228 post 70 Tilskudd til frittstående skoler.

I tilskuddsatsene til de ulike skoletypene/studieretningene som finansieres over kap. 228 post 70 er det allerede tatt hensyn til at noen skoler er mer kostnadskrevende enn andre. Det vil si at for eksempel små grunnskoler har høyere tilskuddsats pr. elev enn større grunnskoler. På videregående nivå avhenger tilskuddet pr. elev av studieretning. En fordeling av kapitaltilskuddet til den enkelte skole etter andel av det totale statstilskuddet innebærer at man også for kapitaltilskuddet tar hensyn til at skolene har forskjellig utgiftsbehov.

Det foreslås at elevtellingen pr. 1. oktober, som også vil omfatte de skolene som starter opp til høsten, brukes som grunnlag for beregningen av kapitaltilskudd til den enkelte skole.

Det foreslås videre at Sørlandet Maritime Sjøaspirantskole, Rogaland Maritime videregående skole og Norges Byggskole holdes utenfor ordningen fordi tilskuddet over kap. 228 post 70 til disse skolene allerede inkluderer kapitalkostnader.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.9 Kap. 229 Andre tiltak

4.9.1 Post 70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om å bevilge 3 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at sikkerhetsopplæringen for fiskere er en viktig årsak til at ulykkesstatistikken blant fiskere har vært nedadgående. Sikkerhetsopplæringen er obligatorisk for alle som skal ta arbeid på fiskeregistrerte fartøy og har siden starten vært fullfinansiert. Grunnkurset har vært gratis, mens det har vært en viss egenandel på repetisjonskurset. Disse medlemmer foreslår å bevilge 4 mill. kroner, for å sikre videre drift av sikkerhetsopplæringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reduksjon i statlig bevilgning i budsjettet for 2005 medførte at utgifter til kursdeltagelse og materiell for fiskere som må gjennomføre sikkerhetsopplæring økte betydelig. Disse medlemmer har merket seg at dette har medført en kraftig reduksjon i antall deltagere på førstegangskurs og repetisjonskurs. Disse medlemmer peker på at betingelsene knyttet til sikkerhetsopplæringen for fiskere må sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere unge fiskere til fiskerinæringen. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er langt farligere å være sjarkfisker enn yrkesaktiv på land, og at tiltak for å bedre sikkerheten for fiskere derfor er viktig.

Disse medlemmer viser også til flertallsmerknad i Budsjett-Innst. S. nr. 12(2004-2005) angående sikkerhetsopplæring for fiskere. Disse medlemmer viser til at det ennå ikke foreligger noen avklaring om fremtidig organisering og finansiering slik flertallet har bedt om. Samtidig viser disse medlemmer til at det foregår arbeid med ratifisering av STCW-F-konvensjonen om sikkerhetsopplæringen til sjøs, og at en avklaring av fremtidig opplegg i sikkerhetsopplæringen for fiskere må vurderes i en slik sammenheng. Disse medlemmer forutsetter at dagens ordning videreføres inntil slik samordnet avklaring er behandlet av Stortinget. Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 192 (2004-2005) om marin næringsutvikling der næringskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti henviser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) om sikkerhetsopplæring for fiskere og avslutter med:

"Disse medlemmer registrerer denne merknaden og viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere er viktig for å forebygge skader og ulykker på sjøen."

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 000 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er innfridd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det obligatoriske tilbudet Sikkerhetsopplæring for fiskere. Disse medlemmer er av den oppfatning at grundig sikkerhetsopplæring er en viktig årsak til at ulykkesstatistikken blant fiskere er nedadgående. Høy bevissthet og forståelse for viktigheten av sikkerhet i fiskerinæringen er etter disse medlemmers oppfatning en forutsetning for å sikre trygg ferdsel på havet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at kursene er rimelige og at det gir mulighet til deltagelse. Disse medlemmer viser til at grunnet kraftig økning i kursavgiften har antall deltagere på sikkerhetsopplæringen for fiskere gått ned. Dette er en utvikling som disse medlemmer er svært bekymret over. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre at kursavgiften holdes på et så lavt nivå at det ikke hindrer deltagelse.

Disse medlemmer viser til forslag ovenfor om å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) der partiet påpekte at bevilgningen til sikkerhetsopplæring for fiskere for 2005 må tolkes som et avviklingstilskudd. Disse medlemmer vil understreke behovet for å opprettholde sikkerhetsopplæringen og foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 229 post 70 med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

4.10 Kap. 230 Kompetansesentra for spesial­undervisning (jf. kap. 3230)

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 230 post 75 på om lag 2 mill. kroner foreslås overført til post 1, jf. omtale under post 75.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 9,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.10.2 Post 75 Til disposisjon for departementet

Sammendrag

Ved opprettelsen av Utdanningsdirektoratet ble ansvaret for oppgavene som finansieres over kap. 230 post 75 overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. Det foreslås på bakgrunn av dette å overføre bevilgningen på kap. 230 post 75 til kap. 230 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

4.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det er overført 29,3 mill. kroner på posten fra 2004. Det foreslås å redusere bevilgningen med om lag 0,5 mill. kroner for å dekke økte utgifter til å utvide ordningen med utveksling i videregående opplæring og en forbedret reisestipendordning for reiser i Norge for studenter under kvoteordningen. Se omtale under kap. 2410 post 70 og post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.12 Kap. 260 Universitetet i Oslo

4.12.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Nybygg for informatikkmiljøene ved Universitetet i Oslo (IFI II)

Regjeringen foreslår byggestart for nybygg for informatikkmiljøene ved Universitetet i Oslo (IFI II). Lokalsituasjonen for informatikkmiljøet ved UiO er preget av underdimensjonering og spredning over mange deler av campus. Et nybygg vil samle institusjonens informatikkmiljø, og slik bedre sikkerheten, arbeidsforholdene, produktiviteten og arbeidet med Kvalitetsreformen på et viktig område. I St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning legges det vekt på at forskningen innen matematikk, naturvitenskap og teknologi skal styrkes. Nybygg for informatikkmiljøet ved Universitetet i Oslo understreker denne satsingen, da hensiktsmessige bygg utgjør en viktig del av forskningsvirkemidlene. Også kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteen har slått fast at situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo krever snarlig byggestart, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005).

Forprosjekt for IFI II er ferdigstilt, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Prosjektet har en godkjent kostnadsramme på 912,8 mill. kroner og en styringsramme på 838,8 mill. kroner (prisnivå pr. 1. juli 2005). Regjeringen foreslår en startbevilgning på 10 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1580 post 30.

Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 287 000 kroner, jf omtale under kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og Regjeringens forslag om å omdisponere ressurser ved å redusere en stilling ved Universitetet i Oslo. Dette medlem mener merbehovet over kap. 281 post 1 bør dekkes inn på annen måte, jf. partiets merknad under kap. 281.

Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 261 Universitetet i Bergen

4.13.1 Post 50 Statstilskudd

Komiteen viser til at nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen er et av departementets 8 prioriterte byggeprosjekt, men at bare 2 av disse får oppstartsbevilgning i revidert budsjett.

Komiteen viser til at Universitetet i Bergen over lengre tid har fremmet forslag om nybygg for odontologisk fakultet og at planleggingen av et slikt bygg startet allerede i 1991. Komiteen viser til at Statsbygg den gang konkluderte med at det ikke var hensiktsmessig med en ombygging/tilbygg til det eksisterende odontologibygget. Komiteen er kjent med at Statsbyggs konklusjon fortsatt står ved lag. Komiteen understreker at et nybygg er nødvendig. Fakultetets bygning tilfredsstiller ikke dagens krav til faglig virksomhet og det er ekstrem plassmangel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er kjent med at PKI-bygget ble fraflyttet i 2003, at bygget nå er stengt og at riving gjenstår for å frigjøre tomt til nytt odontologibygg. Flertallet peker på at rivingsarbeidet bør utføres så snart som mulig slik at ikke planarbeidet for, og byggingen av nytt odontologibygg forsinkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke bevilgningen med 5 000 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer også følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til spørsmål om oppstart av nytt bygg for odontologi i Bergen i statsbudsjettet for 2006, basert på godkjent kostnadsramme."

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 å stille til disposisjon ytterligere midler til riving av det eksisterende PKI-bygget dersom det er nødvendig."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer under kap. 1580 post 30 fremmer forslag om 10 mill. kroner til startbevilgning til nybygg for odontologisk fakultet ved Universitet i Bergen.

4.14 Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

4.14.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 287 000 kroner, jf omtale under kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og Regjeringens forslag om å omdisponere ressurser ved å redusere en stilling ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet. Dette medlem mener merbehovet over kap. 281 post 1 bør dekkes inn på annen måte, jf. dette medlems merknad under kap. 281.

Dette medlem foreslår derfor å opprettholde stillingen ved NTNU ved å øke kap. 262 post 50 med 287 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

4.15 Kap. 268 Norges idrettshøgskole

4.15.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Frp; SV, Sp og representanten Simonsen, er kjent med at anleggsmassen ble oppført i 1966/1967 og at det nå er et stort og til dels akutt behov for vedlikehold og utbedringer. Flertallet ber departementet foreta en nærmere vurdering av vedlikeholdssituasjonen og gi en redegjørelse for behov."

Dette flertallet merker seg at en slik vurdering ikke foreligger og ber om at dette blir gjort i forbindelse med Revidert budsjett for 2005."

Statsbygg har fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av bygningsmassen ved Norges idrettshøgskole. Denne forventes å være ferdig i løpet av 2005. Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til saken når gjennomgangen er ferdigstilt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.16 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.16.1 Post 75 Tilskudd til bygging av student­boliger, kan overføres

Sammendrag

Ved en feil ble det utbetalt 15,9 mill. kroner utover bevilgningen på posten i 2004. Dette skyldes en ikke intendert faseforskyvning. På bakgrunn av dette foreslås det å nedjustere bevilgningen med tilsvarende beløp i 2005. Dette vil ikke påvirke samlet aktivitet i 2005. Det understrekes at merforbruket i 2004 ikke binder opp høyere aktivitet enn den tilsagnsrammen Stortinget har forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.17 Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

4.17.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Utjevning av bevilgningsnivå for kunsthøyskolene i Bergen og Oslo

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komiteen viser til undersøkelser som har påvist forskjeller i finansieringsgrunnlaget for de likeartede utdanningene ved Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo. Etter initiativ fra Stortinget er forskjellene søkt utlignet til fordel for Kunsthøgskolen i Bergen gjennom en opptrappingsplan de tre siste årene. Komiteen merker seg at dette ikke er omtalt i budsjettforslaget for 2005 og at det heller ikke er forslag om videre utjevning av bevilgningsnivå. Komiteen ber derfor Regjeringen i Revidert budsjett for 2005 redegjøre for status i forhold til den opptrappingsplanen som hittil er fulgt."

En gjennomgang av økonomien ved kunsthøyskolene i 1996 avdekket en forskjell i bevilgningsnivå mellom de to kunsthøyskolene på 10,5 mill. kroner. I budsjettet for 1997 ble det lagt inn 0,9 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen. I budsjettet for 1999 ble det foretatt utjevninger mellom de to kunsthøyskolene for å redusere forskjeller i bevilgningsnivå, jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999). Dette ble ikke beløpsfestet i proposisjonen. Til sammen ble Kunsthøyskolen i Bergen styrket med om lag 2,4 mill. kroner. Det ble videre lagt inn 0,5 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 med begrunnelse i samme formål, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Det ble ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) bevilget ytterligere 1,5 mill. kroner til Kunsthøyskolen i Bergen for å utjevne forskjellene mellom de to kunsthøyskolene. I budsjettet for 2002 (St.prp. nr. 1 (2001-2002)) ble det lagt inn 1 mill. kroner og i budsjettet for 2003 (St.prp. nr. 1 (2002-2003)) ble det lagt inn 1,5 mill. kroner i ekstratildelinger til Kunsthøyskolen i Bergen. Resterende differanse på 2,7 mill. kroner ble lagt inn i budsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Utjevningen i bevilgningsnivå mellom de to kunsthøyskolene anses med dette fullført.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.18 Kap. 274 Statlige høgskoler

4.18.1 Post 50 Statstilskudd

4.18.1.1 Studieplasser ved Høgskolen i Gjøvik

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komiteen har merket seg at begrunnelsen for å flytte 20 studieplasser fra Høgskolen i Gjøvik er oppgitt som sviktende rekruttering til ingeniørutdanningen. Dokumentasjonen fra skolen viser at tradisjonelle ingeniørfag har avtakende søkning, mens nyutviklede ingeniørfag har sterk økning. Samlet gir dette en økende rekruttering til den samlede ingeniørutdanningen ved høyskolen. Komiteen legger betydelig vekt på at de nye ingeniørutdanningene er utviklet i samarbeid med den sterke næringsklyngen i Raufoss Industripark. Komiteen legger til grunn at departementet i første omgang utsetter en slik flytting inntil en nærmere vurdering er foretatt og fremlagt i Revidert budsjett."

Flyttingen av 20 studieplasser fra Høgskolen i Gjøvik er reversert. Denne reverseringen er fordelt på de tre høyskolene som fikk tilført nye ingeniørplasser i budsjettet for 2005. Dette innebærer at økningen i antall studieplasser ved Høgskolen i Bergen reduseres med seks, mens Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Stavanger hver får sju studieplasser mindre.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at flertallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, for inneværende budsjettår vedtok å redusere bevilgningen til desentraliserte høgskoletilbud. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) og vil understreke betydningen av disse tilbudene, både for den enkelte utdanningssøkende og distriktskommuner som har behov for denne kompetansen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser tilkuttet i midler til desentraliserte studietilbud som ble vedtatt av et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer mener at det er sterkt beklagelig med et slikt kutt, og viser til at høgskolesektoren har påtatt seg et særlig ansvar for å tilby høyere utdanning i distriktene i samarbeid med lokale studiesentre. Målsettingen med denne satsingen har vært å heve kompetansenivået og sikre kompetent arbeidskraft i distriktene. Satsingen har vært et meget målrettet kompetanseløft for Distrikts-Norge og satsningen på desentralisert utdanning har vært svært vellykket. Disse medlemmer mener at videreføring av dette kuttet vil rasere dette tilbudet. Høgskolene blir satt i en vanskelig situasjon, og vet ennå ikke hvordan dette kuttet skal håndteres, spesielt siden klasser og tilbud allerede er satt i gang. Disse medlemmer mener at høgskolesektorens tilstedeværelse i Distrikts-Norge har en uvurderlig betydning for bosetting, utvikling og vekst i regionene. Den satsingen som har vært gjort de siste årene, har vært mulig gjennom tilførsel av sentrale midler til dekning av merkostnader ved å legge studietilbud desentralisert og tilby fleksible løsninger.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til egen merknad og foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 274 post 50 med 20 mill. kroner for å videreføre de desentraliserte høgskoletilbudene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: