Vedlegg: Brev fra Utenriksdepartementet v/statsråden til utenrikskomiteen, datert 7. juni 2005
Dokument nr. 8:78 (2004-2005). Forslag fra stortingsrepresentantene Ågot Valle, Sigbjørn Molvik, Jan Olav Olsen og Åse Gunhild Woie Duesund om å gjøre FN-dagen, 24. oktober, til offisiell flaggdag i Norge.
Jeg viser til ovennevnte forslag.
I utgangspunktet er det grunn til stor sympati for tanken om at den vekt vi i Norge legger på FNs internasjonale rolle, skulle kunne komme til uttrykk på en så landsomfattende og synbar måte som en offisiell flaggdag ville innebære.
Utenriksdepartementet har da også tidligere mottatt forslag om å gjøre FN-dagen 24. oktober til offisiell flaggdag i Norge, uten at man fra departementets side har funnet å kunne anbefale dette.
Det er ulike hensyn som gjør at forslaget ikke er uproblematisk.
Alle offisielle flaggdager i Norge har til nå vært knyttet til nasjonale, historiske og religiøse høytidsdager, og til kongefamiliens fødselsdager. Det eneste unntak fra regelen om ren nasjonal forankring av flaggdager er 1. mai.
Norge har allerede et betydelig antall offisielle flaggdager (16). Dette til tross er respekten for flagg og flaggbruk kanskje større i Norge enn i mange land som det ville være naturlig å sammenligne seg med. Dersom det åpnes for å innføre nye typer flaggdager, kan spørsmålet bli hvorledes folk flest vil forholde seg til disse på sikt. Det er mange gode formål som engasjerte grupperinger gjerne ville se markert med en offisiell flaggdag. Andre liknende forslag om flaggdager med internasjonalt perspektiv (som f.eks. FNs dag for menneskerettigheter, den internasjonale kvinnedagen eller Europadagen) har av denne grunn ikke ført frem.
Innføring av ny offisiell flaggdag innebærer et formelt pålegg om å flagge fra statlige virksomheter på denne dagen. Forskriften gjelder strengt tatt ikke for kommunale og fylkeskommunale virksomheter. Det har hittil vært vanlig at kommunene følger flaggreglementet når det gjelder flaggdager, og på den måten har bidratt til bred nasjonal oppslutning om de offisielle flaggdagene. Det bemerkes imidlertid at påbudt offisiell flagging har visse økonomiske og personellmessige konsekvenser, spesielt dersom flaggdagen faller på en fridag. Dette bør etter vårt syn også tale for en viss tilbakeholdenhet med innføring av ytterligere flaggdager.
Utenriksdepartementet er i ferd med å gjennomgå Flaggforskriften av 21. oktober 1927, som ikke har vært gjenstand for nevneverdig revisjon siden den ble vedtatt. Jeg vil her nevne at Forskriftens § 4, som angir de offisielle flaggdager, ble revidert i fjor. Utenriksdepartementet arbeider for tiden med en helhetlig ajourføring av forskriften, herunder også forslag om eventuelt å fjerne enkelte offisielle flaggdager. Også på denne bakgrunn finner jeg det prematurt å innføre en ny fast flaggdag før dette revisjonsarbeidet er fullført.
En løsning kan eventuelt være at Utenriksdepartementet anbefaler statlige virksomheter særskilt flagging i anledning FN-jubileet 24. oktober i år, jfr. også forskriftens § 4. Departementet ville deretter, i forbindelse med det pågående revisjonsarbeidet, kunne se nærmere på innføring av nye faste flaggdager, evt. mot at en annen nåværende flaggdag blir fjernet.