I denne proposisjonen legg Forsvarsdepartementet fram
to saker:
– forslag
om regulering av dimisjonsgodtgjersla for utskrivne vernepliktige
mannskap frå 1. juli 2005, og
– endring i gradsnivå for
militære embete.
Forslaget til regulering er basert på mellomoppgjeret mellom
staten og LO-Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat og
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. Det tilrådde lønsoppgjeret
for statstilsette i lønsramme 1 alternativ 1 gav som resultat
eit kronetillegg på 4 000 på A-tabellen med verknad
frå 1. mai 2005.
Departementet meiner det er naturleg og rimeleg
at det i år blir gitt regulering som for lågaste
begynnarløn for vaksen, ufaglært arbeidskraft
i staten, det vil seie ei regulering på 2,04 pst. med verknad
frå 1. juli 2005. Både Stortinget og dei vernepliktige
er opptatt av å styrke dimisjonsgodtgjersla. Departementet
tilrår derfor å nytte heile summen til auke i
dimisjonsgodtgjersla. Dei vernepliktige med 12 månaders
teneste vil med denne endringa motta 1 500 kroner meir i dimisjonsgodtgjersle.
Forslaget inneber følgjande regulering
i dimisjonsgodtgjersla frå 1. juli 2005:
Meirutgiftene som følgje av forslaget
er utrekna til 6 750 mill. kroner for 2005.
Regulativendringar for militære vernepliktige
mannskap utløyser tilsvarande verknad for dei sivile vernepliktige.
Dette følgjer av militærnekterlova § 18.
Meirkostnadane for siviltenesteforvaltninga for andre halvår
2005 er utrekna til 1 473 mill. kroner.
Med handsaminga av Innst S. nr. 198 (1995-1996)
til St.prp. nr. 38 (1995-1996) blei den nedre grensa for militære
embete fastsett til gradsnivå oberst/kommandør.
I proposisjonen gav departementet uttrykk for
at det ville vurdere ei ytterlegare oppjustering av nedre grense
for militære embete. I innstillinga har komiteen merka
seg vurderinga til departementet og sagt seg samd i målet
om betre jamstilling mellom militære og sivile leiarstillingar
i Forsvaret og statleg verksemd elles, i høve til kva som
blir definert som embete.
Etter den nedre grensa for militære
embete som gjeld i dag, er det totalt omlag 240 embete frå gradsnivået oberst/kommandør
til general/admiral. Av disse er om lag 164 oberst/kommandør,
omlag 52 er brigader/flaggkommandør og om lag
25 har grad som general/admiral.
For å få betre jamstilling
mellom militære og sivile leiarstillingar i Forsvaret og
resten av statsforvaltninga, og å nå målet
om reduksjon i talet på militære embete, er departementet
kome til at det nå vil vere riktig å endre det
fastsette gradsnivået for militære embete. Departementet
vil derfor gjere framlegg om at gradsnivået for militære
embete blir fastsett ikkje lågare enn brigader/flaggkommandør.
Militære leiarstillingar i departementet vil på same
vis som sivile leiarstillingar i departementet vere embetsstillingar.
Departementet finn det ikkje lenger naturleg
at embetsgradsnivået for militære stillingar blir
fastsett av Stortinget. På den måten vil departementet
få den naudsynlege fleksibiliteten for justering av embetsnivået
for militære stillingar sett i lys av samfunnsutviklinga elles.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre,
Anna Amdal Fyhn og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til
at det fremlagte forslag fra departementet omhandler regulering
av primærgodtgjørelse for utskrevne vernepliktige
mannskaper fra 1. juli 2005. De økonomiske ytelser har
som mål å sikre denne vernpliktige og eventuelt
deres familie en rimelig god levestandard. Forslaget til regulering
er basert på meklingsresultatet mellom staten og organisasjonene
med et resultat på en økning på 2,04
pst. med virkning fra 1. juli 2005.
Komiteen har merket seg at departementet
ved årets økonomiske regulering foreslår
at hele summen nyttes til å øke dimisjonsgodtgjøringen
og at dette vil føre til at vernepliktige med 12 måneders
tjeneste vil motta en økning på kr 1 500 mer i
dimisjonsgodgjøring. Komiteen har videre
merket seg at dette forslaget fører til en utregnet merutgift
på 6,750 mill. kroner for 2005.
Komiteen viser til at de vernepliktige
er opptatt av å styrke dimisjonsgodtgjøringen
og sier seg enig i departementets forslag.
Komiteen har også merket
seg at departementet forslår å endre gradsnivået
for utnevnelse av militære embetsmenn fra oberst/kommandør-nivået
til "ikkje lågare enn brigader/flaggkommandør". Komiteen viser
til Innst. S. nr. 198 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 38 (1995-1996),
hvor gradsnivået for utnevnelse av militære tjenestemenn
til embetsmenn ble hevet fra oberstløytnant/kommandørkaptein
til oberst/kommandør og hvor komiteen uttalte:
"Komiteen har merket seg at departementet foreslår å justere
gradsnivået for hva som skal være militære embeter
og at dette vil bidra til en reduksjon i antall embeter. Komiteen
er enig i at det tilstrebes en bedre likestilling mellom militære
og sivile lederstillinger i Forsvaret og statens virksomhet for øvrig
i forhold til hva som defineres som embeter."
Komiteen har merket seg at antallet
offiserer fra gradsnivå oberst/kommandør
er betydelig høyere nå enn hva det var i gammel
struktur. Videre er komiteen opptatt av at lønnsnivået
i Forsvaret har vokst dramatisk de senere år og at dette
skjer på tross av nedgang i antallet soldater og mengde
aktivitet i Forsvaret som helhet. Komiteen finner
det naturlig at gradsnivået hos offiserer reflekterer ansvars-
og myndighetsomfanget vedkommende er satt til å ivareta.
Komiteen har merket seg uttalelsene
fra de ulike arbeidstakerorganisasjonene samt Forsvarsdepartementet
i forhold til endringer i gradsnivå for militære embeter.
Komiteen er enig i at det kan
finnes grunner som taler for å heve gradsnivået
for militære embeter, men ønsker ytterligere vurdering
av saken før endelig beslutning fattes. En slik utsettelse
gir også mulighet for dialog mellom Forsvarsdepartementet
og befalsorganisasjonene. Komiteen fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
ytterligere vurdering av gradsnivået for militære
embeter og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette."
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgende endringer:
Kap |
Post |
Formål |
Kroner |
|
|
Utgifter: |
|
450 |
|
Sivile vernepliktige |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
1 473 000 |
|
|
frå kr 118 991 000 til kr 120 464 000 |
|
1720 |
|
Felles leiing og kommandoapparat |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
167 000 |
|
|
frå kr 1 252 496 000 til kr 1 252 663 000 |
|
1725 |
|
Fellesinstitusjoner og utgifter under FST |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
586 000 |
|
|
frå kr 2 615 834 000 til kr 2 616 420 000 |
|
1731 |
|
Hæren |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
3 852 000 |
|
|
frå kr 3 793 070 000 til kr 3 796 922 000 |
|
1732 |
|
Sjøforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
754 000 |
|
|
frå kr 2 855 369 000 til kr 2 856 123 000 |
|
1733 |
|
Luftforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
879 000 |
|
|
frå kr 3 635 846 000 til kr 3 636 725 000 |
|
1734 |
|
Heimevernet |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
473 000 |
|
|
frå kr 1 098 454 000 til kr 1 098 927 000 |
|
1790 |
|
Kystvakten |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
34 000 |
|
|
frå kr 738 499 000 til kr 738 533 000 |
|
1795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål |
|
|
1 |
Driftsutgifter blir auka med |
5 000 |
|
|
frå kr 154 583 000 til kr 154 588 000 |
|
II
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ytterligere vurdering av gradsnivået for militære embeter og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 10. juni 2005
Marit Nybakk
leder |
Per Roar Bredvold
ordfører |