Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Om å rette opp mangler i _veteranpolitikken_, da mange skadde veteraner opplever møtet med Nav, Statens pensjonskasse og helsevesenet som vanskelig og erstatningsordninger som uoversiktlige og urettferdige
Om at 160 personer i Forsvaret har opplevd voldtekt eller forsøk på voldtekt det siste året, og om tiltak i den sammenhengen, bl.a. for å sikre bedre varslerrutiner
Om å gi krigsmassegravene i Trandumskogen status som nasjonalmonument, bidra til oppgradering av fasilitetene ved monumentet og legge til rette for formidling til besøkende og kommende generasjoner
Om at mange veteraner opplever at rettighetene deres ikke blir sikret, eller at gjennomføring av vedtatte forbedringer går for sakte, på tross av regjeringens tverrsektorielle veteranarbeid
Om forsvarsministeren vis i at Forsvaret i dag er en trygg plass for jenter som skal inn til førstegangstjeneste, og om han i lys av omfanget av seksuell trakassering i Forsvaret er overrasket over at det er en så stor reduksjon i andelen som vil anbefale jenter å gjennomføre førstegangstjenesten
Om hvordan statsråden vil følge opp anbefalingene fra NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet
Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. For få uker siden la den første forsvarskommisjonen på mer enn 30 år fram sin rapport, og NSM la fram sitt sikkerhetsfaglige råd. I løpet av kort tid kommer forsvarssjefen til å legge fram sitt fagmilitære råd, og totalberedskapskommisjonen vil presentere sin rapport. Det faglige grunnlaget for neste langtidsplan for forsvarssektoren er enda mer omfattende enn det det vanligvis er i forkant av en ny langtidsplan. Den er ventet våren 2024. Det samsvarer godt med alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i som følge av Russlands brutale angrep på Ukraina. Forsvarskommisjonen har en klar anbefaling om at det utformes et bredt politisk forlik i form av en bindende politisk avtale mellom partiene for å sikre den nødvendige forutsigbarheten og langsiktigheten, og det er en vurdering Høyre deler. Da regjeringa skulle lage støttepakke for Ukraina, Nansen-programmet, ba Høyre regjeringa ta initiativ til å involvere Stortinget tidlig, altså før proposisjonen ble lagt fram, for å skaffe et så bredt forlik som mulig, og som vil kunne stå seg over tid. Fra Høyres side oppfattet vi disse samtalene og forhandlingene som konstruktive. Den svært alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen krever at vi behandler innretningen og styrkingen av vårt eget forsvar de neste årene med et tilsvarende alvor og et ønske om en bred tverrpolitisk enighet som forplikter over en lang tidsperiode. Høyre mener regjeringa må ta et tydelig initiativ og invitere Stortinget til samtaler om forsvarssatsing og -innretning allerede før proposisjonen legges fram, for å sikre forankring og forpliktelse. Mitt spørsmål er: Vil regjeringa ta et sånt initiativ til å involvere Stortinget tidlig i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, før proposisjonen legges fram, og etter modell av prosessen rundt støttepakken for Ukraina?
Spørsmålet går til forsvarsministeren: Forsvaret av landet er enhver regjerings viktigste oppgave. Som representanten Eriksen Søreide sa, la forsvarskommisjonen 3. mai frem en rapport for å se på Forsvaret i et 10–20-års perspektiv. Det er store mangler i Forsvaret – mangler som man kunne startet å rette opp for lenge siden, men man har valgt ikke å gjøre det, for man har prioritert andre områder. Noen av konklusjonene blir: Alt dette vil koste penger, mye penger. Kommisjonen er – i likhet med Fremskrittspartiet – tydelig på at Forsvaret ikke kan styres av prosentmål, men at behovene må være dimensjonerende. Kommisjonen anbefaler en årlig økning til Forsvaret på 70 mrd. kr – 30 mrd. kr over forsvarsbudsjettet og 40 mrd. kr som egen satsing utenfor budsjettet. Det er nær en dobling av dagens budsjett på 76 mrd. kr. I dag bruker Norge 1,46 pst. på forsvar – langt mindre enn våre forpliktelser overfor NATO, som er minst 2 pst. Med forsvarskommisjonens anbefalinger vil vi ligge i underkant av 3 pst. Dagen før forsvarskommisjonen fremla sin rapport, holdt regjeringen en selsom pressekonferanse, hvor den varslet en erstatning av utstyr gitt til Ukraina og en stusslig påplussing av forsvarsbudsjettet i årene fremover. En dårligere timet pressekonferanse skal man lete lenge etter. Forsvarskommisjonen foreslo i likhet med Fremskrittspartiet at Forsvarets større anskaffelser bør finansieres utenfor forsvarsbudsjettet, og at forsvarsbudsjettet skal brukes til operasjonell drift, altså drifting av de systemene man anskaffer utenfor. Forsvarskommisjonens konklusjoner er dramatiske. Forsvaret er underfinansiert og underdimensjonert. Er forsvarsministeren villig til å doble bevilgningene til Forsvaret i tråd med forsvarskommisjonens anbefalinger?
Om hvilken gyldighet «Plakaten på veggen» har for befal som ikke inngår i Forsvarets styrkestruktur, og om hvordan statsråden vil utnytte forsvarsviljen og forsvarsevnen hos tidligere militært ansatte under 55 år med verneplikt
Statsbudsjettet 2025
Endringer i forsvarsloven mv. (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense og innføring av åremål) og endring i ordningen for militært tilsatte (omlegging av avskjed med redusert lønn til Forsvarets sluttvederlag)
Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2024
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa, Torgeir Knag Fylkesnes, Kathy Lie og Marian Hussein om å gjera Noreg tryggare
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke veteranenes rettigheter og innføre en veteranlov i Norge
Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å kartlegge ubalansen mellom Forsvarets kampkraft og utholdenhet
Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2036
Sikkerhetsklareringer har de siste årene vært mye omtalt, ikke minst etter at ansatte i politiet, Forsvaret og andre etater har mistet sine klareringer etter mange års tjeneste. Det er en selvfølge at nasjonens sikkerhet må veie tyngst, men det er også avgjørende at alle får en rettferdig og individuell behandling basert på klare og forståelige kriterier. Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at klareringsprosessen både bidrar til å trygge nasjonen og gir en rettferdig og individuell vurdering?
Suppleringsvalg til Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret
Statsbudsjettet 2026
Endringar i statsbudsjettet 2025 under Forsvarsdepartementet