Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Sosialistisk Venstreparti,
Christian Holm og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Fremskrittspartiet, Arne Sortevik,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine
Skei Grande, og representantene Ursula Evje og Jan Simonsen, viser
til dokumentet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representantene
Evje og Simonsen, er enig med forslagsstillerne i at feilernæring,
overvekt og konsentrasjonsproblemer som følge av dårlige
matvaner er økende blant barn og unge i Norge. Flertalletvil peke på skolens selvsagte
oppgave med å gi god og riktig informasjon, som kunnskapsformidler
også på dette området, samt å legge
forholdene til rette for at elever kan innta et godt, næringsrikt
måltid i løpet av skoledagen. Dette kan bl.a.
gjøres ved å sørge for at matpausen får
en tilstrekkelig lengde og ro. Flertallet viser til
at det gjennom Kunnskapsløftet legges til rette for at
skolene skal skape gode rammer rundt måltidet.
Flertallet vil peke på det
selvsagte ansvar og myndighet foreldrene har knyttet til oppdragelse
av egne barn, herunder også det å sørge
for at barn tilegner seg gode matvaner. Det er, slik flertallet ser
det, en viktig oppgave for foreldre å sørge for
at egne barn har med seg sunn og god mat på skolen, og å lære
egne barn å lage, ta med seg og spise skolematen. Flertallet viser
til undersøkelsen Ungkost 2000 som viste at et flertall
av norske 4.-klassinger hadde med seg matpakke til
skolen hver dag. Også på ungdomstrinnet hadde
et flertall med seg matpakke, selv om andelen sank. Flertallet ser
ikke dette som en primæroppgave for skolen utover det å legge
forholdene til rette slik at skolemåltidet blir organisert
på en slik måte at medbrakt mat blir spist på en
fornuftig og helsefremmende måte.
Flertallet vil vise til at den
enkelte kommune eller skole har mulighet for, innenfor egne rammer, å tilby elever
skolemat, eller å tilby mat på skolen betalt av foreldrene
selv. Flertallet er positive til de ordninger som
er iverksatt på flere norske skoler i forhold til distribusjon
av frukt og grønt. Dette er en ordning som fungerer svært
bra og der foreldrene betaler for bestilt volum. Ordningen bør
utvides til å gjelde flere skoler, og det bør
vurderes ulike finansieringsmåter for å gjøre ordningen
bredere. Flertallet ber departementet vurdere dette
nærmere.
Flertallet vil også peke
på ordningen med distribusjon av melk som finnes på mange
skoler. Også dette blir betalt av elevene og foreldrene. Flertallet vil peke
på at et uheldig utslag av distribusjonen er at mye melk
og frukt blir kastet. Flertallet vil peke på at
det er sannsynlig at det vil bli kastet mer hvis ordningen gjøres
gratis.
Flertallet viser til at det også er
knyttet spørsmål til sosiale, pedagogiske, helsemessige, økonomiske
og kulturelle sider ved ordningen med skolemåltid for alle elever
i grunnskolen. Det vil være av verdi å se på hvordan
de ulike ordningene fungerer både i land som har gratis
måltid og i andre land hvor elevene har med seg egen mat.
Flertallet vil peke på at
kostnadene ved forslaget er svært usikre. I tillegg til
kostnadene ved innkjøp av mat, kommer også kostnader
for tilrettelegging på den enkelte skole, for eksempel
kjøkken- og serveringslokaler og betjening. Kostnadsoverslagene
er svært usikre, men vil ventelig kunne komme opp i adskillig
mer enn de 2,5 mrd. kroner pr. år som forslagsstillerne anslår
kostnadene til i skoleåret 1998-99. Flertallet mener
at disse midlene eventuelt vil kunne brukes på andre mer
fornuftige måter for å styrke norsk skole.
Flertallet understreker skolens
ansvar for å legge forholdene godt til rette for elevenes
skolemåltid. Det er viktig at det avsettes nok tid til
matpause, at elevene får anledning til å innta
sin mat i trivelige omgivelser og at det oppmuntres til å etablere
elevbedrifter som kan produsere og omsette sunn og god mat til skolens elever.
Flertallet vil beklage måten
denne saken er behandlet på. Saken er blitt presset gjennom
i komiteen på svært kort tid med liten mulighet
for reell drøfting og vurdering. Flertallet er
av den bestemte mening at en sak som gir så store økonomiske
uttellinger, burde ha vært behandlet på en grundigere
måte.
Flertallet viser til brev fra
statsråden datert 8. juni 2005 hvor
det pekes på nødvendigheten av et solid og oppdatert
kunnskapsgrunnlag før en vedtar tiltak som vil ha stor
innvirkning på elevers og hjems hverdag. Kostnadsnivået
må beregnes og det trengs sikker kunnskap på hvilke
behov elever, hjem og skole faktisk har. Flertallet viser
til at statsråden i brevet opplyser at Regjeringen vil
sette ned en arbeidsgruppe som skal frembringe et oppdatert kunnskapsgrunnlag
om ulike sider ved skolemåltid og kostnader knyttet til
ulike tiltak, og at dette vil danne grunnlaget for Regjeringens behandling
av saken. Flertallet forutsetter at arbeidsgruppen
også vil vurdere ulike sider ved frukt- og grøntordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser
til at både Sverige og Finland har lange tradisjoner og
gode erfaringer med å tilby elevene skolemåltider.
Formålet med skolemåltidet i disse landene har
vært å gi elever den anbefalte ernæring
og energi, men også å hjelpe elevene
med å opprettholde konsentrasjonen og dermed en høy
arbeidsevne mens de er på skolen. Skolemåltidet
har i tillegg en sosial dimensjon, fordi det legges til rette for
samling rundt felles måltider, som videre gir grunnlag
for felles opplevelser ved å knytte læringsarbeidet
i skolen til maten som serveres. Sammen danner dette en fellesskapsramme
som favner både tillagingen av maten, selve måltidet
og oppryddingen etter måltidet. Samlingen om skolemåltidet
gir muligheter for å styrke samholdet mellom elevene og
derigjennom et bedre skolemiljø som også vil gi
positive gevinster for læringsmiljøet knyttet
til de ordinære undervisningsfagene. Disse medlemmer mener
at skolemåltidet kan være et element i arbeidet
for å forebygge problematferd og mobbing, og
ha positive pedagogiske og miljømessige sider.
Disse medlemmer mener at en felles
skolematordning bør bygge videre på det beste
i norske mattradisjoner og sikre alle sunn, god og næringsrik
mat, men at det må være stort rom for lokal utforming
og tilrettelegging av måltidene. Disse medlemmer mener vurderinger
av hvorvidt det skal serveres varm eller kald mat, til hvilken tid
på dagen og av hvem og hvor måltidene skal lages,
må være opp til den enkelte kommune og skolene
selv å avgjøre.
Disse medlemmer viser til at
det finnes flere måter å organisere en ordning
med skolemåltid på for alle elever i grunnskolen,
og det er nå viktig å få en samlet vurdering
av de erfaringer for eksempel andre land med skolemåltid
har hatt mht. organisering og finansiering, og de erfaringer som
enkelte skoler i Norge har hatt i forhold til ulike prøveprosjekter
med skolemåltider.
Disse medlemmer viser til at
skoledagen for ulike alderstrinn er blitt utvidet med flere timer
de senere år. Skoledagen er blitt omorganisert og de ytre rammene
for dagen er mange steder utvidet. For å få plass
til ulike læringsaktiviteter og for å gi bedre
rom for tilpasset opplæring mener disse medlemmer at det
er behov for å utvide rammene for skoledagen ytterligere.
I tråd med at skoledagen utvides, mener disse medlemmer at
det er viktig at elevene får satt av tilstrekkelig tid
hver dag til en matpause. Disse medlemmer mener
det er en sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater. Disse
medlemmer er kjent med at flere skoler i dag har ulike prøveordninger
med skolemat. Disse medlemmer stiller seg positive
til disse prøveordningene og ønsker at de videreføres.
Disse medlemmer er positive til
at statsråden i brev til komiteen datert 8. juni
2005 bekrefter at Regjeringen vil sette ned en arbeidsgruppe som
skal frembringe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om ulike sider ved
skolemåltid. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen
utgangen av våren 2006 utrede en ordning med skolemåltid
i grunnskolen med sikte på en gradvis innføring.
Utredningen bør blant annet inneholde en vurdering av behovet
for praktisk tilrettelegging og finansiering."
Disse medlemmer har med bekymring
merket seg at feilernæring, overvekt og konsentrasjonsproblemer
som skyldes dårlige matvaner, synes å være
et økende problem blant barn og unge i Norge. Sammen med
mangel på fysisk aktivitet vil en slik utvikling etter disse
medlemmers mening kunne medføre at et økende
antall mennesker rammes av livsstilsrelaterte sykdommer, og at det
skjer i stadig yngre alder.
Disse medlemmer peker på at
skolen kan og bør ta sin del av ansvaret for å snu
denne utviklingen. Disse medlemmer viser videre til
at skolen er en naturlig og viktig plattform for arbeidet med å lære barn
og unge gode matvaner på mange ulike måter. Disse
medlemmer understreker at når skolen påtar
seg dette ansvaret og løser denne oppgaven, er det selvsagt
ikke slik at skolen fratar foreldrene ansvar og myndighet knyttet
til oppdragelse av egne barn eller fratar foreldre oppgaver knyttet
til oppdragelse og ansvar for egne barn. Disse medlemmer legger
til grunn at også i skolens arbeid med å lære
barn og unge gode matvaner er samarbeid med foreldre og foresatte en
viktig forutsetning. Disse medlemmer mener at innføring
av et skolemåltid i grunnskolen er et viktig tiltak i arbeidet
med å lære barn og unge gode matvaner.
Disse medlemmer viser også til
at når skoledagen utvides, blir behovet for godt ernæringsmessig påfyll
i løpet av skoledagen større. Disse medlemmer har
i tillegg merket seg at de to store internasjonale skoleundersøkelsene,
PISA 2003 og TIMSS 2003, viser at Norge er et av de landene som
sliter med mest uro og bråk i læringssituasjonen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det eksisterer en sammenheng
mellom læringsmiljø og læringsresultater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til anbefalinger
om at daglig inntak av frukt og grønnsaker er nødvendig
for å sikre et fullverdig kosthold. Allikevel viser undersøkelser
at 90 pst. av elevene i grunnskolen spiser mindre enn anbefalt mengde
frukt og grønt hver dag. Disse medlemmer har
også merket seg at norske barn spiser minst frukt sammenlignet
med barn i andre europeiske land. Dette til tross for at ni av ti
barn opplyser at de liker frukt. Disse medlemmer mener
dette viser at tilgjengelighet er en sentral faktor for å øke
inntaket av frukt og grønnsaker blant barn. Disse
medlemmer viser til at 1 100 skoler
og til sammen 65 000 elever deltar i den etablerte
Skolefruktordningen. Disse medlemmer har merket seg
undersøkelser som viser at elever som deltar i ordningen
med skolefrukt, både spiser mer frukt og mindre usunn mat
enn elever som ikke er med i ordningen. Disse medlemmer mener de
mange positive gevinstene ved daglig inntak av frukt og grønt
når det gjelder helse og læringsmiljø tilsier
at alle elever i grunnskolen bør gis et tilbud om gratis
frukt og grønnsaker daglig.
Disse medlemmer fremmer med dette
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
en ordning med gratis frukt og grønt til alle elever i
grunnskolen."
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker
at den enkelte skole selv bør kunne utforme og legge til
rette for et daglig skolemåltid. Dette medlem forutsetter
at et slikt lokalt handlingsrom sikrer at elevene får et
næringsrik og velsmakende måltid. Dette
medlem understreker betydningen av elevdeltagelse.
Dette medlem viser også til
Fremskrittspartiets prinsipp om statlig stykkprisfinansiering der
også utgifter til et skolemåltid må legges
inn. Dette medlem viser videre til Fremskrittspartiets
prinsipp om driftsstyrer med foreldreflertall på alle offentlige
skoler som vil sikre lokale løsninger på den enkelte
skole.
Dette medlem har merket seg de
gode erfaringene man synes å ha i Finland fra svært
mange år med skolemåltid, og der den gode virkningen
på elevenes arbeidsinnsats og for læringsmiljøet
blir understreket. Dette medlem har også merket
seg at erfaringene fra Sverige synes å være tilsvarende,
og at det begge steder derfor er bred oppslutning fra foreldre og
elever og fra politiske partier og offentlig myndighet.
Dette medlem vil understreke
at gjennom sin behandling av saken vil Fremskrittspartiet sammen med
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i komiteen,
og deretter et antatt flertall i den kommende behandling i Stortinget,
ha gitt et politisk oppdrag til Regjeringen om å legge
frem sak til Stortinget med en grundig drøfting av alle
forhold knyttet til innføring av et skolemåltid. Dette
medlem viser til at når en slik sak foreligger,
vil den bli gjenstand for en grundig drøfting også i
komiteen.