Sammendrag

Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at Norge og Storbritannia 4. april 2005 undertegnet en rammeavtale om petroleumssamarbeid over grenselinjen. Avtalen regulerer nye petroleumsprosjekter som krysser grenselinjen mellom de to staters kontinentalsokler og som ikke dekkes av tidligere inngåtte overenskomster.

Avtalen i norsk og engelsk tekst følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Utenriksdepartementet viser til at det gjennom flere tiår har vært et nært samarbeid mellom Norge og Storbritannia om utnyttelse av petroleumsforekomstene i Nordsjøen. De største samarbeidsprosjektene har vært gjenstand for separate bilaterale avtaler. Slike avtaler er inngått for felles utnyttelse av grenseoverskridende reservoarer (reservoarer som strekker seg over sokkelgrensen) og bygging og drift av rørledninger som krysser sokkelgrensen.

For å legge forholdene bedre til rette for nye fellesprosjekter som ikke dekkes av rammeavtalen av 1998, ble de to staters energiministere i 2002 enige om å inngå en ny rammeavtale for disse.

Rammeavtalen omfatter nye prosjekter som ikke dekkes av tidligere inngåtte overenskomster. Dette er avtaler om felles utnyttelse av grenseoverskridende reservoarer og bygging og drift av olje- og gassrørledninger, herunder rammeavtalen av 1998.

Nye rørledningsprosjekter som ikke dekkes av rammeavtalen av 1998 vil først og fremst være ilandføringsrørledninger, som for alle praktiske formål er rørledninger for transport av olje eller gass fra norsk sokkel til terminal i Storbritannia. Regimet for tredjepartsadgang til ledig kapasitet i disse rørledningene er en sentral del av den nye rammeavtalen. Tredjepartsadgang til ledig kapasitet i rørledninger skal være i samsvar med gjeldende EU-lovgivning. Prinsippene om rimelighet, ikke-diskriminering, transparens og åpen tilgang skal gjelde.

Rammeavtalen gjelder også felles utnyttelse av reservoarer som strekker seg over sokkelgrensen, og bruk av installasjoner på én side av sokkelgrensen for leting etter eller utvinning av petroleum på den annen side. Slike prosjekter krever tillatelser og godkjennelser fra begge staters regjeringer. Avtalen regulerer derfor fordeling av myndighetskompetanse og fastsetter når det kreves enighet eller at enighet skal søkes oppnådd.

Fordelingen av myndighetskompetansen er basert på at kyststaten har jurisdiksjon over sine sokkelinstallasjoner. Når det gjelder rørledninger må kompetansen i en viss utstrekning fastsettes fra prosjekt til prosjekt.

Utenriksdepartementet viser til at rammeavtalen i vesentlig grad vil lette den administrative behandling av prosjekter som involverer de to staters myndigheter. Den vil skape klarhet i fordelingen av myndighetskompetanse, som vil gi industrien større forutsigbarhet i sin planlegging av prosjekter.

Gjennom avtalen pålegges partene blant annet å legge forholdene til rette for bruk av ledig kapasitet i eksisterende offshore infrastruktur, samt å legge forholdene til rette for felles utnyttelse av grenseoverskridende reservoarer som en enhet. Slik bruk og utnyttelse vil kunne føre til store økonomiske besparelser hos alle involverte aktører.

Rammeavtalen vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at det i flere tiår har vært bilaterale avtaler mellom Norge og Storbritannia om utnyttelse av petroleumsforekomstene i Nordsjøen.

Komiteen er kjent med at disse avtalene har vært tid- og ressurskrevende, og komiteen er derfor tilfreds med at en nå har funnet løsninger som letter gjennomføringen av petroleumsprosjekter på tvers av sokkelgrensen. Forholdene ligger fortsatt til rette for et bredt og aktivt samarbeid mellom de to staters myndigheter og selskaper, og komiteen mener derfor det er svært viktig at det etableres rammeverk som fremmer dette samarbeidet.

Komiteen har merket seg at det første rørledningsprosjektet som vil bli regulert av den nye rammeavtalen er Langeled Syd, og de to grenseoverskridende feltene Enoch og Blane.

Etter komiteens syn er det svært viktig at det er oppnådd enighet vedrørende felles utnyttelse av grenseoverskridende reservoarer som en enhet, og at partene pålegges å legge forhold til rette for bruk av ledig kapasitet i eksisterende offshore infrastruktur. Komiteen mener dette vil føre til økonomisk besparelse for alle involverte parter.

Komiteen har merket seg at de to regjeringene har ulikt syn på fortolkningen av folkerettens regler om jurisdiksjon over rørledninger som legges over en annen stats kontinentalsokkel, og at dette derfor ikke inngår i rammeavtalen, men må besluttes for hvert enkelt prosjekt.

Komiteen har videre merket seg uenigheten vedrørende utveksling av informasjon. Komiteen støtter Regjeringens syn på viktigheten av å gjøre informasjon tilgjengelig, men at dette skal gis på frivillig basis basert på konfidensiell behandling for ikke å avdekke konfidensiell kommersiell informasjon til skade for norske aktører.

Komiteen understreker at miljøhensyn også er avgjørende i et grenseoverskridende petroleumssamarbeid, og forutsetter at det tas nødvendige hensyn til miljøet ved bygging og drift av rørledninger som sikrer en bærekraftig utvikling.

Komiteens tilråding

Komiteenhar for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker til inngåelse av en rammeavtale av 4. april 2005 mellom regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om petroleumssamarbeid over grenselinjen.