Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité av 8. februar 2006 i forbindelse
med behandlingen av Dokument nr. l (2005-2006) Resultatet av den årlige
revisjon og kontroll for budsjetterminen 2004. Komiteen ber meg
besvare enkelte spørsmål om regnskapet til Mattilsynet
for 2004.
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg tar
på alvor de svakheter som Riksrevisjonen har avdekket gjennom
revisjonen av Mattilsynets regnskap for 2004. Mattilsynet må forholde
seg til de krav som økonomiregelverk og øvrig
regelverk i staten stiller.
Jeg finner det likevel nødvendig å vise
til at det var en sentral premiss for en vellykket matreform at
hele etableringsprosessen måtte gå raskt. Mattilsynets
samfunnsansvar for å sikre trygg mat, god dyre- og plantehelse
og dyrevelferd, tilsa at virksomheten måtte være operativ
fra første stund. Departementet fant det derfor nødvendig å orientere
Stortinget om at 2004 nødvendigvis måtte bli et
overgangsår hvor ikke alle interne systemer og rutiner
var på plass fra start, jf. St.prp. nr. l Tillegg nr. 8
(2002-2003). Like fullt gjennomførte Mattilsynet sitt første
driftsår uten budsjettoverskridelser og virksomheten oppnådde
de resultater og mål som forutsatt. Jeg registrerer i denne
sammenheng at også Riksrevisjonen er innforstått
med at det var store utfordringer knyttet til matreformen, og at
2004 måtte bli et overgangsår.
Det er gjennomført et betydelig arbeid
i Mattilsynet for å få brakt de påviste
forhold i orden. Det vises i denne sammenheng til redegjørelse
under pkt. 3-7 nedenfor. Departementet vil ha et betydelig fokus
på oppfølgingen av Mattilsynet på dette
området også i 2006.
Jeg vil nedenfor besvare de enkelte spørsmålene Kontroll-
og konstitusjonskomiteen stiller.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker å få utdypet
departementets synspunkter på Riksrevisjonens uttalelse
om at Mattilsynet har fått avsluttende revisjonsbrev med
vesentlige merknader. Komiteen stiller videre spørsmål
om departementet fortsatt er av samme oppfatning som fremgår
av brev av 13.10.05 hva gjelder regnskapet for Mattilsynet. Komiteen
ber også om en redegjørelse for hvordan situasjonen
er i Mattilsynet.
Som redegjort for i departementets brev av 13.10.05, er
departementet innforstått med at det har forekommet feil
og mangler i Mattilsynets avlagte regnskap for 2004, herunder manglende
avstemminger og feilposteringer. Videre har departementet erkjent
at det har vært feil og mangler knyttet til interne regnskapsrutiner
og praksis og at den interne kontrollen på dette området kunne
vært bedre.
Departementet stilte imidlertid spørsmål
om disse feil og mangler var av en slik art og omfang at de måtte karakteriseres
som vesentlige. Det er her viktig å understreke at departementet
ikke har avvist at det forekom feil og mangler i 2004. Det har heller
ikke vært departementets intensjon å bagatellisere
den kritikk Riksrevisjon har fremført i Dokument nr. l
(2005-2006) hva gjelder Mattilsynets regnskap for 2004. At Riksrevisjonen,
med utgangspunkt i sine revisjonsfunn vurdert opp mot interne standarder
og retningslinjer for regnskapsrevisjon, ikke har funnet å kunne
bekrefte at Mattilsynets regnskap for 2004 ikke er uten vesentlige feil
og mangler, tar jeg til etterretning. Jeg kan utover dette ikke
se at det foreligger ytterligere saksopplysninger eller forhold
for øvrig som innebærer noen endringer i departementets
vurderinger.
Når det gjelder den generelle situasjonen,
er Mattilsynet nå i en konsolideringsfase etter en krevende
etablerings- og omstillingsprosess. Selv om det fortsatt
er utviklings- og forbedringspotensial på flere områder,
er det min oppfatning at Mattilsynet har løst og løser
sine viktige samfunnsoppgaver på en god måte.
Flere krevende saker har satt tilsynets fagforvaltning, kommunikasjonsferdigheter
og prioriteringsevne på prøve, eksempelvis funn
av kadmium i dyrefôr, avdekking av mangelfull hygiene i
mange restauranter, problemer knyttet til eksport av laks til Russland
og spredningen av fugleinfluensa.
Generelt har også Mattilsynet kommet
langt i å følge opp de merknadene Riksrevisjonen
hadde til Mattilsynets regnskap for 2004. På alle områder
er det lagt ned et grundig arbeid for å rette opp de feil
og mangler som er påpekt, spesielt gjelder dette opprydding
av interimskonto for reiseforskudd.
I hovedsak er alle tiltak som ble satt i gang
gjennomført i 2005, men det gjenstår arbeid med å utvikle
og dokumentere enkelte rutiner i økonomiforvaltningen. Dette
må ses i sammenheng med at dette er et svært omfattende
og tidkrevende arbeid, jf. nærmere omtale nedenfor.
Riksrevisjonen har anført at det ikke
har vært tilfredsstillende avstemming av balansekonti,
herunder interimskonti i løpet av 2004. Det ble særlig
påpekt at man ikke hadde avstemt og ryddet opp i interimskonto for
reiseforskudd.
Mattilsynet har innført en ny og mer
omfattende rutine for alle avstemminger av balanse- og interimskonti
fra og med august 2005.1 tillegg har man benyttet tilsvarende rutine
for tidligere måneder av året, slik at hele 2005
har dokumenterte og korrekte månedsvise avstemminger og
spesifiseringer av balanse- og interimskonti. Arbeidet med opprydding
av interimskonto for reiseforskudd har imidlertid vært
mer tidkrevende enn først antatt. Det gjenstår
derfor et mindre beløp som skal innkreves i 2006. Kravene
og arbeidet er godt dokumentert.
Departementet kan opplyse at differansene mellom internregnskapet
og kontantregnskapet ble identifisert, utlignet og dokumentert i
perioden juni-desember i 2005.
Riksrevisjonen anfører
at Mattilsynet ikke har ferdigstilt en IKT-strategi, og at styringen
av IKT-virksomheten ikke på en helhetlig måte
er dokumentert og forankret i ledelsen
Strategi for bruk av IKT i Mattilsynet er ferdigstilt
og godt dokumentert. Denne ble vedtatt av ledelsen i Mattilsynet
den 06.09.05 og er oversendt departementet.
Riksrevisjonen påpeker at Mattilsynet
synes å mangle policy og retningslinjer for sikkerhet
i sine informasjonssystemer.
Det er utarbeidet et policydokument som inneholder overordnede
mål for informasjonssikkerhet, og et konsekvensdokument
basert på prinsippene i policydokumentet.
Sikkerhetsansvaret i Mattilsynet er plassert
som en ordinær linjelederoppgave. Det er videre den 10. januar
2006 besluttet at Direktør for administrasjon skal ha ansvar
for koordinering av sikkerhetsarbeidet i virksomheten.
Mattilsynet tilfredsstiller med dette etter
min vurdering regelverkets krav til sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi.
Mattilsynet har imidlertid enda ikke utarbeidet intern instruks
for å ivareta sikkerheten i sine informasjonssystemer.
Dette arbeidet vil nå bli prioritert.
Problemstillingene omkring kontroll- og rapporteringsrutiner
for gebyrer og avgifter er knyttet til ordningen med gebyr for særskilte
ytelser. Disse utgjør i 2006 i overkant av 3 % av
Mattilsynets samlede inntektsbudsjett.
Mattilsynet prioriterer arbeidet med å legge
til rette for enhetlig og korrekt praktisering av regelverket for innkreving
av gebyrer og avgifter og har lagt stor vekt på dette i
den interne styringsdialogen.
Ved en misforståelse ble det i brevet
fra Landbruks- og matdepartementet til Riksrevisjonen som referert
i Dokument nr l, opplyst at det er etablert et kontroll- og rapporteringssystem
som sikrer kontroll med at det blir krevd inn gebyr for gebyrpliktige
ytelser. Mattilsynet har imidlertid ikke etablert et slikt særskilt
kontroll- og rapporteringssystem, men arbeider med å iverksette
en ny rutine i eksisterende fagdatasystem knyttet til gebyrer for
særskilte ytelser på næringsmiddelområdet. Dette
arbeidet er blitt noe forsinket, men Mattilsynet regner med å iverksette
rutinen i første kvartal 2006. Et fullstendig system for
kontroll og rapportering av gebyrer for særskilte ytelser
vil være på plass når Mattilsynets nye
fagdatasystem erstatter eksisterende system. Dette vil etter planen
skje i 2007.
Når det gjelder spørsmål
knyttet til lønn, anskaffelser og innkreving av renter
ved for sen betaling, viser vi til nedforstående pkt. 4-7.
Departementet kan ikke se at en i løpet
av revisjonsprosessen har blitt forelagt beregninger som viser hvordan
Riksrevisjonen har kommet frem til det angitte beløpet.
På forespørsel fra Mattilsynet har Riksrevisjonen
imidlertid gitt en muntlig redegjørelse. Beløpet
på 470 mill. kroner kan synes å omfatte forhold
som ikke er omfattet av anbudsregelverket, uten at departementet
er kjent med detaljer som gjør det mulig å kommentere
differansen nærmere.
I løpet av september 2005 ble protokoller
for alle anbudsprosesser i 2004, samt alle anbudsprosesser så langt
i 2005, ferdigstilt. Deretter har anbudsprotokoller blitt ført
løpende.
Det må for øvrig opplyses
at protokollene ikke ble konstruert i ettertid. Mattilsynet har
hatt notater og påbegynte protokoller underveis som har
dokumentert vurderingene som ble gjort i anbudsprosessene. Det var kun
endelig ferdigstillelse av protokollene som ble gjort senere.
Riksrevisjonen har påpekt at det ikke
kreves inn renter ved l. gangs purring av gebyrkrav. Praksis er
enda ikke endret. Bakgrunnene for dette har vært at rentekraven
ofte ville blitt svært små, jf. nedenfor.
I 2004 ble det kjørt l. gangs purring
på om lag 2000 krav. Det har vist seg at en betydelig andel
av kravene måtte følges opp med 2. gangs purring/inkasso,
noe som innebar at det for disse kravene ble beregnet forsinkelsesrente
fra opprinnelig forfallsfrist.
Det har vært reist spørsmål
ved enkelte krav pga. usikkerhet knyttet til beregningsgrunnlaget
bla. som følge av nye eller endrede gebyrer. I disse tilfellene
har Mattilsynet valgt å avvente videre innkreving inntil kravet
er ytterligere avklart.
Erfaringer fra de tidligere tilsynene tilsier
at belastningen av gebyr og renter ved l. gangs purring ikke gir inntekter
som står i rimelig forhold til de ressursene som medgår
til å fakturere og følge opp kravene inkludert
renter. Departementet vurderer på dette grunnlaget å endre
regleverket slik at en unngår kostnadskrevende rutiner
som ikke står i rimelig forhold til mulige inntekter.
Som redegjort for i brev av 13.10.05 ble lønnsfastsettelse
for medarbeidere fra kommunale etater gjort med grunnlag i tre uavhengige
og dokumenterte kilder. Disse ble sammenlignet for å komme
fram til riktig lønnsplassering. Ut fra dette har departementet
ment at risikoen for feil var svært liten.
De fleste personalmapper for disse medarbeiderne
er likevel nå blitt fremskaffet og finnes i Mattilsynet.
På grunnlag av Riksrevisjonens merknader arbeider Mattilsynet
med å skaffe resterende personalmapper.
Som anført ovenfor anser jeg at Mattilsynet
har gjennomført en stor og krevende omstillingsprosess
på en svært god måte. Det at enkelte
interne rutiner ikke helt var kommet på plass det første
driftsåret finner jeg beklagelig, men dette må sees
i lys av den krevende omstillingsprosessen. Det er nå gjennomført
et betydelig arbeid i Mattilsynet for å få brakt
de påviste forhold i orden. Departementet vil også ha
et betydelig fokus på oppfølgingen av Mattilsynet
på dette området i 2006.