Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet
og regnskapet for administrasjonen av Svalbard for 2004. Revisjonen
er utført i samsvar med lov og instruks og Riksrevisjonens
standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet.
Statsregnskapet for 2004 er avlagt etter revidert departementsstruktur
per 1. oktober 2004. Statsregnskapet er gjort opp med et
overskudd før lånetransaksjoner på 1 481
mill. kroner etter at 80 727 mill. kroner er overført
fra Statens petroleumsfond. Det regnskapsmessige oljekorrigerte
underskuddet beløp seg til 79 246 mill. kroner.
Oppstillingen for Petroleumsfondet viser hvordan oljekorrigert
underskudd påvirker fondets verdi og øvrige verdiendringer
i 2004. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i
statsregnskapet samt renter og utbytte utgjorde 236 662
mill. kroner. I tillegg var det solgt Statoil-aksjer for 9 859
mill. kroner. Fondets verdi ble redusert med 1 306 mill.
kroner ved omvurdering per 31. desember 2004 for realiserte
og urealiserte gevinster av verdipapirer og valuta.
Revidert Reglement for økonomistyring
i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten ble
fastsatt 12. desember 2003, og trådte i kraft
1. januar 2004. Regnskapsåret 2004 har vært
et overgangsår for tilpasning til nytt økonomiregelverk,
og alle statlige virksomheter skulle tilpasse egne instrukser og
rutiner innen utgangen av 2004. Noen departementer uttaler imidlertid
at tilpasningen er blitt noe forsinket.
For regnskapsåret 2004 har Riksrevisjonens
regnskapsrevisjon omfattet 274 regnskaper. Riksrevisjonen har avgitt
204 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 23 avsluttende revisjonsbrev
med merknader. Fra og med regnskapsåret 2004 avgis det
ikke avsluttende revisjonsbrev til departementene og Statsministerens
kontor/Statsrådet.
Det er avgitt revisjonsberetning til åtte
nordiske virksomheter, 18 stiftelser samt til Norsk Tipping AS, FNsambandet
og Statens Bankinvesteringsfond. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen
også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres
av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsnotater til fem
fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollene. I samsvar med Stortingets
vedtak av 12. desember 2003 gjennomfører Riksrevisjonen
fra 1. juli 2004 all revisjon av de kommunevise skatteregnskapene,
som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Riksrevisjonen har ingen merknader til forvaltningen og
gjennomføringen av budsjettet for 2004 for Fiskeri- og
kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet.
For noen departementer er det regnskaper hvor
Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapet er uten vesentlige
feil og mangler og/eller at de disposisjoner som ligger
til grunn for regnskapet, samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Merknader er hovedsakelig knyttet til mangler ved regnskapsavleggelsen
og svakheter ved intern kontroll. I noen tilfeller er det også avdekket
manglende beregning og betaling av merverdiavgift. I de fleste tilfeller
har ansvarlig departement sluttet seg til Riksrevisjonens vurderinger og
konklusjoner.
Riksrevisjonen har i en årrekke påpekt
svakheter i anskaffelsesprosessen. Det er fortsatt svakheter og mangler
på dette området for enkelte departementer og underliggende
virksomheter.
Under flere departementer er det forhold som
Riksrevisjonen tidligere har tatt opp i Dokument nr. 1, og som fortsatt
ikke er tilfredsstillende løst.
Under flere tilskuddsordninger er det påvist
svakheter ved tilskuddsforvaltningen. Riksrevisjonen framhever viktigheten
av at oppfølging og kontroll av tilskuddsmottakere er tilstrekkelig,
og at denne dokumenteres for å kunne vurdere graden av
måloppnåelse.
Riksrevisjonens kontroll av departementenes
styring av underliggende virksomheter har avdekket svakheter ved
etatsstyring, måloppnåelse og rapportering under flere
departementer. Riksrevisjonen understreker viktigheten av departementenes
etatsstyringsansvar. Departementenes styring, oppfølging,
kontroll og forvaltning skal fra 2005 tilpasses virksomhetenes egenart samt
risiko og vesentlighet i tråd med krav i reglement og bestemmelser
om økonomistyring i staten. Under Landbruksdepartementet
og Barne- og familiedepartementet har Riksrevisjonen ikke kunnet
bekrefte regnskapene for Mattilsynet og Barne-, ungdoms- og familieetaten
og har avdekket flere alvorlige svakheter knyttet til disse regnskapene.
Riksrevisjonen har også gjennomført
kontroll av departementenes resultatrapportering i St.prp. nr. 1 (2005–2006)
mot departementenes mål i budsjettproposisjonen for 2004.
For flere departementers vedkommende synes det ikke å være
god nok sammenheng mellom mål og rapportering. Forholdene
vil bli tatt opp med aktuelle departementer.
Det tas forbehold om at mer dyptgående
analyser gjennom forvaltningsrevisjoner vil kunne gi ytterligere funn
av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til
at regnskapsåret 2004 er det første året
der Riksrevisjonen rapporterer samlet på både
regnskapsrevisjonen og selskapskontrollen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har revidert regnskapet for til sammen 274 virksomheter for regnskapsåret
2004. Det er avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader i 23
tilfeller.
Komiteen har merket seg at det
er store variasjoner mellom departementene når det gjelder
omfanget av avvik. Tre departementer har gjennomført og
forvaltet budsjettet for 2004 helt uten at Riksrevisjonen har hatt
merknader. Dette gjelder Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet
og Olje- og energidepartementet. For noen departementer er det imidlertid regnskaper
hvor Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapet er uten vesentlige
feil og mangler. Komiteen har merket seg at merknadene
ofte er knyttet til mangler ved regnskapsavleggelsen og svakheter
ved intern kontroll. Komiteen ser videre med bekymring på at
det fortsatt er problemer forbundet med etterlevelse av anskaffelsesreglementet.
Det er avdekket svakheter ved enkelte departementers styring av
underliggende etater, og komiteen ser at dette gjelder
i særskilt grad for Landbruks- og matdepartementets styring
av Mattilsynet og for Barne- og familiedepartementets styring av
Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Komiteen vil i de følgende
kapitlene nærmere kommentere enkelte saker som Riskrevisjonen
tar opp i Dokument nr. 1 (2004-2005), og viser til kapitlene om de
ulike departementene. Komiteen vil peke på at der
det ikke blir gitt særlige merknader fra komiteens side,
deler komiteen Riksrevisjonens anførsler.
Riksrevisjonen har kontrollert forvaltningen
av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontrollen) for
2004. Kontrollen er utført i samsvar med lov og instruks
og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for kontrollarbeidet.
Riksrevisjonens kontroll i 2004 har omfattet
43 heleide aksjeselskaper, 36 deleide aksjeselskaper, 5 regionale
helseforetak, 5 statsforetak, 6 selskaper organisert ved særskilt
lov og 26 studentsamskipnader. Som en del av kontrollen har Riksrevisjonen
gått igjennom to salgsprosesser under Nærings-
og handelsdepartementet og én under Olje- og energidepartementet. Riksrevisjonen
har også gjennomgått avvikling og oppløsning
av ett selskap under Utdannings- og forskningsdepartementet.
For 2004 har Riksrevisjonen funnet grunnlag
for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
under følgende departementer: Helse- og omsorgsdepartementet,
Kultur- og kirkedepartementet, Samferdselsdepartementet og Utdannings-
og forsknings-departementet.
Merknadene til Helse- og omsorgsdepartementets forvaltning
av statens interesser i de regionale helseforetakene i
2004 er knyttet til: måloppnåelse og rapportering,
psykisk helsevern, manglende etterlevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser, avtaler med private virksomheter, bierverv for ansatte
i helseforetak og uklarheter vedrørende økonomiske
forhold.
For de øvrige departementene er merknadene
knyttet til: styring og oppfølging av Hundreårsmarkeringen AS,
praktiseringen av regelverket for offentlige anskaffelser i Posten
AS, styring og oppfølging av underliggende institusjoners
eierutøvelse og manglende regnskapsavleggelse
ved Studentsamskipnaden i Hedmark.
I de heleide aksjeselskapene, regionale helseforetakene
og statsforetakene som hadde positiv egenkapital, var denne i 2004
til sammen på 120 767 mill. kroner. Tre av de
heleide selskapene hadde negativ egenkapital på til sammen
på 25 mill. kroner. Statens aksje- og innskuddskapital
i de heleide aksjeselskapene, regionale helseforetakene og statsforetakene
var til sammen på 48 623 mill. kroner. Høyest
egenkapital og innskuddskapital hadde Statkraft SF med henholdsvis
36 839 mill. kroner og 29 250 mill. kroner.
I de deleide aksjeselskapene hvor Riksrevisjonen
har selskapskontroll, utgjorde statens andel av aksjekapitalen 13 566
mill. kroner i 2004. Telenor ASA med 5 668 mill. kroner
(54,0 pst. av aksjene) og Statoil ASA med 4 133 mill. kroner
(76,3 pst. av aksjene) var de største.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m.
har omfattet kontroll av 43 heleide aksjeselskaper, 36 deleide aksjeselskaper,
5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 6 selskaper organisert
ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen
har hatt merknader til statsrådenes forvaltning under fire
departementer; Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet,
Samferdselsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonens
merknader omfatter flere ulike typer forhold og viser til sine merknader
under kapitlene for de fire departementene.
Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten
merknader og tre revisjonsbrev med merknader.
Selskapskontrollen har omfattet departementets
forvaltning av statens interesser i ett særlovselskap og
ett heleid selskap i 2004. Riksrevisjonen har ikke merknader til
statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.
Revisjonen av stønadsordninger i 2004
har konstatert svakheter i behandling av utenlandssaker, både
ved Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU) og på de enkelte
trygdekontor.
Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av
uførepensjon utbetalt til personer som har opparbeidet pensjonsrettigheter
i Norge, og som er bosatt i et annet EØS-land. Kontrollen
viste at FFU
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler at Rikstrygdeverket
har identifisert utenlandsområdet som et risikoområde
for trygdeetaten. I perioden februar til juli 2005 gjennomførte
Rikstrygdeverket et forprosjekt for identifisering av årsaker
til kvalitetssvikt i EØS-saker. Gjennomføring
av tiltak for å bringe kvaliteten opp på et akseptabelt
nivå vil igangsettes fra høsten 2005.
Rikstrygdeverket ser alvorlig på de
feil som ble avdekket ved FFU, og på bakgrunn av funnene
er det igangsatt gjennomgang av alle uføre- og gjenlevendesaker
der vedtak er fattet av FFU etter 1. januar 2003. Det framkommer
videre at det er laget en gjennomgripende plan for å forbedre
ulike sider ved FFUs oppgaveløsning. Rikstrygdeverket vil
følge opp at FFU til enhver tid sikrer, opprettholder og
utvikler kompetanse internt.
For at trygdeetaten skal kunne fange opp eventuelle endringer
i personopplysninger som har betydning for utbetaling av kontantstøtten,
er det i rundskriv til EØS-avtalen lagt opp til årlig
utveksling av dokumenter (E-skjema). Rundskrivets pålegg
om årlig utveksling av nødvendige skjemaer synes
ikke å være etterlevd. Dette kan ha medført
at kontantstøtte er utbetalt på feilaktig grunnlag.
Revisjon av barnetrygd for regnskapet 2003 viste tilsvarende mangler,
jf. Dokument nr. 1 (2004-2005). Departementet svarer at Rikstrygdeverket
har gjort presiseringer i EØS-rundskriv om bruk av E-skjema
når det gjelder kontantstøtte og barnetrygd.
Den 1. januar 2002 kom det en lovendring
som stiller større krav til selvforsørgelse for
gjenlevende under 55 år. Selv om disse har liten eller
ingen inntekt, skal man som hovedregel avkorte pensjonen som om
den gjenlevende hadde en arbeidsinntekt på minst to ganger
folketrygdens grunnbeløp (2 G).
Kontroll av inntektsforhold er en viktig del
av trygdeetatens arbeid med å sikre korrekt gjenlevendepensjon.
Kontrollen viste at flere personer som ut fra
inntektsopplysninger for 2003 syntes å ha krav på gjenlevendepensjon,
ikke hadde fått utbetalt pensjon (0-pensjonis-ter).
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler at det
kan se ut som om 0-pensjonister ved en feil har falt ut av inntektskontrollen.
Riksrevisjonen har kontrollert saker der pensjonister under
55 år har mottatt uavkortet pensjon. Riksrevisjonens gjennomgang
viste flere saker
hvor pensjonen ikke
var avkortet uten at dokumentert begrunnelse forelå
som ikke var under oppfølging
til tross for at årsaksforhold var av midlertidig karakter
med stor variasjon i utøvelse
av skjønn mellom de ulike trygdekontorene
Arbeidet med oppgjør av ulike refusjonsordninger
i helsetjenesteområdet var tidligere tillagt de ordinære trygdekontor
eller oppgjørskontor. I 2004 gjennomførte trygdeetaten
en omorganisering av arbeidet ved at Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon
ble opprettet.
Riksrevisjonen har gjennom revisjon av oppgjør
til leger i 2004 funnet følgende svakheter knyttet til internkontrollen:
Oppgjørsorganisasjonen
hadde i liten grad utarbeidet kontrollstrategi basert på risikovurderinger, slik
tildelingsbrev til Rikstrygdeverket forutsetter.
Utvidede kontroller var nedprioritert.
De kontrollene som var gjennomført,
var i liten grad dokumentert.
Det var ikke noe enhetlig system for oppfølging
og registrering av forhold som skulle tilsi behov for utvidet kontroll
av oppgjør.
Krav om refusjon fra leger og kommuner består
av samleregninger og regningskort, som enten sendes på diskett
eller som manuelle oppgjør på papir. Selv om manuelle
oppgjør bare utgjør ca. 2,5 pst. av det samlede
antall oppgjør, er det knyttet størst risiko til
disse fordi de ikke kontrolleres maskinelt på samme måte som
diskettoppgjør.
Riksrevisjonens gjennomgang viste
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler at oppgjørsorganisasjonen
i den første etableringsfasen har arbeidet med å finne
optimale arbeidsmåter og rutiner. Oppgjørsorganisasjonen
er i ferd med å utarbeide felles kontrollstrategi, håndheve
en felles rutinebeskrivelse og kvalitetssikre kontrollarbeidet.
Rikstrygdeverket har erfart at det mangler dokumentering av kontrollarbeidet,
og har derfor presisert i mål- og disponeringsbrev at kontroll
skal dokumenteres.
Rikstrygdeverket har under etablering et nytt
elektronisk system som vil forbedre og effektivisere oppgjørsarbeidet
gjennom økt omfang av logiske og elektroniske kontroller.
Departementet uttaler at kontroll av manuelle
oppgjør er ressurskrevende og hovedsakelig gjennomføres ved
stikkprøvekontroll. Rikstrygdeverket oppfatter det som
problematisk at noen leger fortsatt leverer manuelle oppgjør
på grunn av de ressurser som er nødvendig for
kontrollen. Allmennleger med manuelle oppgjør er imidlertid
redusert, og legespesialister utgjør nå en større
andel. Dette betyr bruk av færre takster, enklere kontrollarbeid
og redusert risiko.
Riksrevisjonen har revidert ordningen med forskuttering
av dagpenger ved konkurs. Revisjonen viser at det er feil ved en
vesentlig del av de kontrollerte enkeltsakene. Videre har det framkommet
vesentlige feil og mangler ved Aetats oppfølging av krav
ved endt forskutteringsperiode. Følgende svakheter er gjennomgående:
Vedtak som ikke
er i samsvar med arbeidsmiljølovens og dekningslovens bestemmelser,
forskrift om dagpenger under arbeidsløshet og folketrygdloven § 4-3.
Mangelfull oppfølging av refusjonskrav
fra Aetats side ved endt forskutteringsperiode.
Mangler ved ompostering mellom forskutterte dagpenger
og ordinære dagpenger.
Ufullstendig grunnlag for avstemming av
utgifter mot inntekter i tilknytning til det enkelte konkursbo.
Manglende totalavstemming av forskutterte
dagpenger mot refusjoner.
Manglende fullstendighet i utestående
fordringer ved årsskiftet.
Manglende automatisk utbetalingsstopp
ved nådd øvre grense og manglende forbindelse
mellom mottaker og konkursbo i saksbehandlingssystemet.
Riksrevisjonen har tatt forholdene opp med departementet,
som uttaler at det har iverksatt arbeid med å endre reglene
for lønnsgarantidekning. Arbeidet er knyttet til beslutningen
om å overføre ansvaret for forvaltningen av lønnsgarantiordningen
fra Direktorat for arbeidstilsynet til Aetat. Regelendringen fra
1. januar 2007 vil forenkle saksgangen og gi grunnlag for
en forbedret systemstøtte. Departementet opplyser at utbedrende
tiltak vil bli igangsatt i Aetat fram til ny ordning trer i kraft.
I antegnelsene til statsregnskapet for 2003,
jf. Dokument nr. 1 (2004-2005), påtalte Riksrevisjonen
blant annet
usikkerhet med hva
som var korrekt leverandørgjeld
for sen betaling av fakturaer
bokførte forsinkelsesrenter
Gjeld som var forfalt til betaling per 31. desember 2004,
var på ca. 20 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 10
mill. kroner i forhold til 2003.
Trygdeetaten tok i bruk elektronisk bilagshåndtering i
2003 og har blant annet ved hjelp av dette systemet satt større
fokus på rettidig betaling av fakturaer. Forsinkelsesrenter
har gått noe ned (fra ca. 900 000 kroner i 2003
til ca. 760 000 kroner i 2004). Rikstrygdeverket sier det
fortsatt vil ha fokus på området.
Departementets oppfølging av ovennevnte
forhold er tilfredsstillende, og saken anses for avsluttet.
Riksrevisjonen tok opp mangler vedrørende
beregning og utbetaling av alders- og uførepensjon i antegnelsene
til statsregnskapet for 2003, jf. Dokument nr. 1 (2004-2005).
Riksrevisjonen konstaterte allerede ved revisjon
av 1999-regnskapet store svakheter ved de datasystemene som trygdeetaten
bruker for beregning og utbetaling av pensjon. Det har ikke vært
en prioritert oppgave for RTV å gjøre større
utbedringer i datasystemene da disse skal fases ut og nye etableres
i forbindelse med "Pensjonsreformen". Det betyr at en i flere år
framover må leve med de svakheter systemene representerer.
For å kompensere for svakheter ble det etablert manuelle kontrollrutiner
gjennom Nasjonal kvalitetsstandard.
Riksrevisjonens gjennomgang av gjenlevendepensjon
og uførepensjon for utenlandssaker i 2004 konstaterte at
det fremdeles er manglende etterlevelse av kvalitetsstandarden.
Riksrevisjonen vil følge opp saken
videre.
Riksrevisjonen tok opp mangler ved Aetats kjøp
av kurs for arbeidsmarkedsopplæring i Dokument nr. 1 (2004-2005).
Riksrevisjonen konstaterer at utbedringstiltak
er iverksatt, og at Arbeids- og sosialdepartementet vil videreføre
arbeidet med aktiv oppfølging av Aetats praksis i tilknytning
til anskaffelser.
Riksrevisjonen vil følge opp saken
videre.
Riksrevisjonen bemerker at det har vært
en positiv utvikling i kvaliteten på regnskapsarbeidet
i trygdeetaten, men vil understreke at det er funnet svakheter i internkontrollen
knyttet til tilgangskontroll og tilgangsrettigheter i økonomisystemet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på manglende
etterlevelse av kontrolltiltak som skal kompensere for svakheter
i trygdeetatens saksbehandlingssystemer. Dette har medført
feil beregning og utbetaling av pensjon også i 2004.
Revisjonen viser at flere mottakere av gjenlevendepensjon
har falt ut av trygdeetatens registre og ikke har fått
den pensjon de har krav på. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om Rikstrygdeverket i for stor grad har basert seg på at
pensjonistene selv skal passe på sine rettigheter på dette
området, og i for liten grad har ivaretatt sin informasjonsplikt.
Det bemerkes at revisjonen har funnet stor variasjon i skjønnsutøvelse
i behandling av enkelte gjenlevendesaker.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at utveksling
av E-dokumenter ikke er gjennomført i henhold til gjeldende
regelverk for å sikre korrekt grunnlag for utbetaling av
stønader knyttet til EØS-avtalen.
Riksrevisjonen bemerker at det er funnet vesentlige svakheter
i trygdeetatens behandling og kontroll av oppgjør med leger.
Det synes ikke å foreligge noe enhetlig system for å ivareta
tilstrekkelig oppfølging og dokumentasjon i forbindelse
med behandling av oppgjørene. Oslo kommune v/legevakten
har i en årrekke mottatt refusjon uten gyldig avtale om
direkte oppgjør med Rikstrygdeverket.
Riksrevisjonen har merket seg at utbedringstiltak
for mangelfull sikring av tilgang til lokaler og lønnsdata ved
lønnssentralen i Steinkjer først har blitt iverksatt
i 2005, og bemerker at arbeidet har tatt lang tid.
Revisjonen viser at det er vesentlige feil og
mangler ved Aetats forvaltning av ordningen med forskuttering av
dagpenger ved konkurs. Riksrevisjonen bemerker at Aetats regnskapstall
i tilknytning til ordningen ikke gir et korrekt bilde av de faktiske
forhold.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil iverksette tiltak på både kort og lang sikt
i tilknytning til saksbehandling, regnskap og internkontroll. Riksrevisjonen
bemerker videre at selv om ordningen utgjør en begrenset
del av Aetats saksmengde, vurderes det som viktig både
i forhold til gjeldende økonomiregelverk og i forhold til
stønadsberettigede at saksbehandling og regnskapsføring
blir korrekt.
"(…)
Trygdeetaten
Driftsregnskapet
Riksrevisjonen
slår fast at det har vært en positiv utvikling
i kvaliteten på regnskapsarbeidet i trygdeetaten, men at
det fremdeles er svakheter i deler av internkontrollen. Departementet
har derfor et kontinuerlig fokus på trygdeetatens regnskap,
herunder de merknader som Riksrevisjonen har. Merknadene følges
opp i tildelingsbrevet til Rikstrygdeverket og i styringsdialogen
forøvrig.
Forvaltning av stønader
Riksrevisjonen
påpeker at det finnes svakheter i forvaltningen av stønader.
Det er uheldig at det har vært feilberegninger som har
ført til gale utbetalinger av pensjon også i 2004.
Departementet vil følge utviklingen nøye og ha
fokus på området i styringsdialogen med Rikstrygdeverket,
både i tildelingsbrevet til Rikstrygdeverket og i etatsstyringsmøtene.
Departementets
oppfølging av tidligere rapporterte forhold
Alders-
og uførepensjon
Riksrevisjonens gjennomgang
av gjenlevendepensjon og uførepensjon for utenlandssaker
i 2004 viser at det fremdeles er manglende etterlevelse av kvalitetsstandarden.
Som Riksrevisjonen bemerker vil disse systemene fases ut og nye
etableres i forbindelse med "Pensjonsreformen". Departementet vil
ha fokus på at det i Rikstrygdeverket gjennomføres
manuelle kontrollrutiner gjennom nasjonal kvalitetsstandard for å kompensere
mangler i datasystemene frem til nye er på plass.
Aetat
Arbeidsdirektoratet
Driftsregnskapet
Jeg
er enig i at det har tatt lang tid med forskjellige utbedringstiltak
ved lønnssentralen i Steinkjer. Disse utbedringstiltakene
er nå blitt iverksatt på en tilfredsstillende
måte.
Forvaltning av stønader
Jeg
ser alvorlig på de feil og mangler som er avdekket ved
Aetats forvaltning av ordningen med forskuttering av dagpenger ved
konkurs, både i forhold til gjeldende økonomiregelverk
og i forhold til stønadsberettigede. Gjennom tildelingsbrev
og den ordinære styringsdialogen vil departementet følge
opp at både saksbehandlingen og regnskapsføringen
blir tilfredsstillende.
Departementets oppfølging
av tidligere rapporterte forhold
Anskaffelser
Jeg
har merket meg Kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader ved
behandlingen av Dokument nr. 1 for 2004-05. Departementet vil følge
opp overfor Aetat Arbeidsdirektoratet at utbedringstiltakene blir
gjennomført og at anskaffelsesregelverket følges."
Riksrevisjonen ser alvorlig på de feil
og mangler som er tatt opp i forhold til regnskapsavleggelsen og
stønadsforvaltningen for regnskapet 2004, og understreker
at svakhetene både har betydning for kvaliteten på regnskapet
og for enkeltpersoners rettigheter. Riksrevisjonen konstaterer at
departementet tar bemerkningene til etterretning.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil ha fokus på at Rikstrygdeverket gjennomfører
manuelle kontrollrutiner gjennom nasjonal kvalitetsstandard for å kompensere
mangler i datasystemene fram til nye systemer er på plass.
Forholdet ble også tatt opp i forbindelse med revisjonen
av regnskapet for 2003, og departementet svarte da at oppfølging
skulle skje gjennom styringsdialogen med Rikstrygdeverket. Riksrevisjonen
stiller på bakgrunn av dette spørsmål
om departementets oppfølging gjennom tildelingsbrev og styringsdialog
er tilstrekkelig.
Riksrevisjonen har registrert at departementet
ikke har kommentert forhold knyttet til bemerkninger om Rikstrygdeverkets
manglende ivaretakelse av informasjonsplikt og ulik skjønnsutøvelse
vedrørende gjenlevende pensjoner, samt manglende oppfølging
og dokumentasjon ved behandling og kontroll av oppgjør
med leger. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger
opp disse forholdene.
Riksrevisjonen har merket seg at utbedringstiltak
ved lønnssentralen i Steinkjer er gjennomført.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
ser alvorlig på de feil og mangler som revisjonen av Aetats forvaltning
av ordningen med forskuttering av dagpenger ved konkurs har vist.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil følge
opp at saksbehandlingen og regnskapsføringen blir tilfredsstillende.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet
vil følge opp at tiltak på anskaffelsesområdet
gjennomføres, og at regelverket følges.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og tre revisjonsbrev
med merknader, og at det ikke er merknader til statsrådens
forvaltning av statens interesser i selskapene.
Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen
alvorlig på de feil og mangler som er tatt opp i forhold
til regnskapsavleggelsen og stønadsforvaltningen for regnskapet
2004. Disse svakhetene har betydning både for enkeltpersoners
rettigheter og for kvaliteten på regnskapene. Komiteen merker
seg at departementet tar bemerkningene fra Riksrevisjonen om dette
til etterretning.
Komiteen viser til tidligere
merknader vedrørende beregning og utbetaling av alders-
og uførepensjon og registrerer at Riksrevisjonens gjennomgang
av gjenlevendepensjon og uførepensjon for utenlandssaker
i 2004 viser manglende etterlevelse av kvalitetsstandarden.Komiteen har registrert at
departementet vil ha fokus på at Rikstrygdeverket gjennomfører
manuelle kontrollrutiner gjennom nasjonal kvalitetsstandard for å kompensere
for mangler i datasystemene fram til nye systemer er på plass. Komiteen ber
om at det vurderes om en oppfølging gjennom tildelingsbrev
og styringsdialog er tilstrekkelig, slik Riksrevisjonen reiser spørsmål
om.Komiteen har merket seg
at Riksrevisjonen følger opp saken og forutsetter at Stortinget
orienteres om fremdriften i arbeidet gjennom fremleggelsen av statsregnskapet
for 2005.
Komiteen viser til at spørsmålet
om påløpte morarenter ble tatt opp i forbindelse
med behandlingen av statsregnskapet både i 2002 og 2003. Komiteen konstaterer
at forsinkelsesrentene er gått noe ned fra 2003 til 2004,
men finner det fortsatt uakseptabelt at offentlig virksomhet måut med flere hundre tusen kroner på grunn
av for sen betaling. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen
følger utviklingen.
Komiteenhar
merket seg at departementet ser alvorlig på de feil og
mangler som revisjonen av A-etats forvaltning av ordningen med forskuttering
av dagpenger ved konkurs har vist og forventer at saksbehandling
og regnskapsføringen blir tilfredsstillende.
Komiteen viser til merknader
om brudd på anskaffelsesreglementet i Aetat gjennom flere år,
senest i tilknytning til statsregnskapet for 2003, og forventer
at Regjeringen sørger for at reglementet blir fulgt.
Under BFDs budsjettområde er det ti
underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev
uten merknader og ett revisjonsbrev med merknader.
Departementet forvalter ikke statlige interesser
i selskaper.
Revisjon av statsregnskapet og departementets
forklaringer til statsregnskapet for 2004 viser at det for flere
utgiftsposter under departementet er overskridelser.
Videre finnes det under departementet flere
nullbudsjetterte inntektsposter med betydelige inntekter. De fleste
gjelder Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Departementet
har brukt om lag 166 mill. kroner fra nullbudsjetterte inntektsposter
til dekning av merutgifter eller for å forklare mindreinntekter
på andre poster.
Riksrevisjonen reiser spørsmål
ved departementets styring og rutiner for realistisk budsjettering.
Revisjonen viser at BFD ikke i tilstrekkelig
grad har sikret at Bufetat har etablert tilfredsstillende intern kontroll,
blant annet viste kontrollen
Ifølge departementet har etatsstyring
av etaten vært høyt prioritert. Departementet
har fulgt prosessene i en tett dialog med Bufdir, blant annet gjennom
månedlige styringsdialogmøter. Departementet viser
til at 2004 var et overgangsår for tilpasning til det nye
regelverket, og at det avventer en veileder fra Finansdepartementet om
risikostyring og intern kontroll til bruk i styringsdialogen
med Bufdir.
Revisjon av styringsdialogen på barnehageområdet mellom
departementet og fylkesmennene viste mangler i de interne
styringsdokumentene hos sju av ti fylkesmenn. Bare to av de ti kontrollerte
fylkesmennene hadde tilfredsstillende rapportering.
Barne- og familiedepartementet opplyser at det
i 2004 er foretatt en grundig gjennomgang av fylkesmannsoppdraget,
blant annet for å konkretisere og klargjøre oppgaver
og unngå dobbeltrapportering.
Revisjon av departementets forvaltning av tilskudd ble
foretatt på ordningene
Revisjon viste svikt i flere rutiner:
Forskrift for offentlige
anskaffelser var ikke fulgt når det gjaldt kunngjøring
av kjøp av plasser til barn og ungdom i private institusjoner.
Innholdet i kontrakter, innvilgede søknader
og tilskuddsbrev var ikke i henhold til statlig regelverk.
Det var svikt i rutinene for kontroll
av informasjon fra tilskuddsmottaker.
Revisjonen har reist spørsmål
ved om departementet har fastsatt hvilke opplysninger som skal innhentes
for å belyse måloppnåelsen, og om det
er fastsatt regler om nødvendig oppfølgning og
kontroll med forvaltningen av tilskuddsordningene.
Departementet opplyser at det i tildelingsbrevet
er stilt krav til bruk av midlene og diverse kvalitetsmessige og økonomiske
oppfølgingspunkter. Det er også reforhandlet avtaler
med private institusjoner for å oppnå bedre pris.
Videre er det i 2005 utarbeidet en ny mal for kontrakt mellom regionkontorene
og de kirkelige familievernkontorene. Denne malen skal utgjøre en
basis for tilskuddsordningens regelverk.
Det er innført rutiner med større
krav til og mer regelmessig rapportering fra Bufdir til departementet,
både når det gjelder anskaffelsesprosessen i barnevernet
og det øvrige arbeidet med overgangen til statlige krav
til kvalitet og økonomi.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og gjennomføringen
av budsjettet. Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet for
Bufetat ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Flere av
disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet, samsvarer ikke med
Stortingets vedtak og forutsetninger. Det foreligger også vesentlige
brudd på gjeldende regelverk, og enkelte disposisjoner
er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Merknadene knytter seg til følgende forhold:
Revisjon av Bufetats etablerte interne kontroller
av utgifts- og inntektstransaksjoner viste følgende mangler:
Utbetalingsrutiner
manglet attestasjonskontroller.
Det var lav kompetanse på regnskapssystemet
og mangelfull bemanning av regnskapsfunksjonen.
Det var feil og/eller mangler
i grunnlaget for lønnsutbetalinger og dårlige
rutiner for kontroll av lønnsrapporter.
Det var mangelfulle rutiner for innkreving
og inntektsføring av syke- og fødselspengerefusjoner, samt
kommunale egenandeler. Dette har ført til feil i regnskapet
og store utestående krav.
Departementet understreker at Bufetat gjennom
hele 2004 har jobbet systematisk med etablering av en økonomiforvaltning
som skal sikre økonomistyringen, blant annet gjennom kompetanseoppbygging.
Videre arbeider en nå med rutiner for inntektsføring
og oppfølging av refusjoner og inntekter.
Staten overtok arbeidsgiveransvar for ansatte
i det fylkeskommunale barne- og ungdomsvernet 1. januar 2004.
Personlige faste tillegg og lønn etter særavtaler fulgte
den ansatte ved overføringen til staten. Etter overgangen
er de ansattes arbeidsforhold regulert av tjenestemannsloven og
den statlige hovedtariffavtalen. Riksrevisjonens kontroll viste
at særavtalene fra fylkeskommunene fremdeles ikke er reforhandlet,
slik at ansatte i samme type stillinger ble lønnet etter
forskjellige særavtaler i hele 2004.
Departementet uttaler at det var nødvendig å videreføre
gjeldende avtaler som fylkeskommunene hadde inngått, men
at en nå har begynt å utarbeide tre forskjellige
særavtaler. Andre avtaler som dekkes av Hovedtariffavtalen,
skal sies opp.
Bufetat har i 2004 inngått leieavtale
hvor det blant annet framgår at leietakeren, det vil si
staten, plikter å overta eiendommen etter ti år
for en pris tilsvarende byggekostnadene på til sammen 18 321 696
kroner (prisjustert etter Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks).
Dette strider mot statens regelverk. Forvaltningen har ikke adgang
til å påføre staten forpliktelser utover én
budsjettermin uten fullmakt fra Stortinget.
Departementet sier seg enig i at Bufetat ikke
hadde fullmakt til å garantere statens kjøp av
eiendommen. Det arbeides med å finne en løsning
på kontrakten.
Riksrevisjonens kontroll viste at Bufetat hadde
mangelfulle rutiner, og at flere anskaffelser var foretatt uten at
forskriften om offentlige anskaffelser var korrekt fulgt. Hovedelementene
i merknadene var følgende:
Det var manglende
bruk av åpen eller begrenset anbudskonkurranse (eller konkurranse
ved forhandlinger) ved kjøp over beløpsgrensen.
Utbetalinger til konsulenter/psykologer
kunne ikke henføres til skriftlige avtaler.
Avtalene var mangelfulle med hensyn til
beskrivelse av tjenesten, krav til planer og rapportering.
Det var store forskjeller mellom institusjonene
når det gjaldt avtalenes omfang og pris.
Departementet opplyser at Bufetat har utarbeidet
forslag til retningslinjer, og at departementet vil sørge
for at disse iverksettes.
Bufetat har i oppstartsåret 2004 utbetalt
ca. 1,26 mrd. kroner i tilskudd til kjøp av plasser for
barn og ungdom i private institusjoner. Kjøp av plasser
skal skje ved anbudskonkurranse. Dette er ikke gjort.
Revisjonen viste at Bufetat ikke har hatt rutiner
for å motta eller å vurdere innsendte budsjetter
fra barneverninstitusjonene og de kirkelige familievernkontorene.
Det er heller ikke krevd regnskap eller rapporter fra 2003 før
utbetaling i 2004.
Departementet har svart at det er opptatt av
at det skal være et godt regelverk for alle tilskudd som
tilfredsstiller kravene i økonomireglementet. Forvaltningen
skal gjennomføres i henhold til dette regelverket. I etableringsfasen
har det vært særlig viktig å sikre den
faglige driften av statens barnevern- og familieverntjenester og å sette
fokus på redusert kostnadsvekst i barnevernet. Departementet
har hatt forståelse for at ikke alle administrative systemer
kunne være på plass. Videre opplyses det om at
rammeavtalen mellom regionkontorene og kirkelige familievernkontor
ble klar i mai 2005.
I antegnelsene til statsregnskapet for 2003,
Dokument nr. 1 (2004-2005), hadde Riksrevisjonen bemerkninger til
BFDs tilskuddsforvaltning og styringsdialog på barnehageområdet.
Det var avdekket svakheter i styringsdialogen som var etablert mellom
BFD, daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD)
og fylkesmannsembetene. Riksrevisjonens kontroll dette året
viser at det fortsatt er mangler ved BFDs styringsdialog med fylkesmennene
på barnehageområdet. Departementet har svart at
det har gjort tiltak, men fortsatt vil søke nye forbedringer.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Etableringen av Barne-, ungdoms- og familieetaten har
vært en sentral utfordring for Barne- og familiedepartementet
i 2004. En viktig målsetting i dette arbeidet har vært å sikre
den faglige og økonomiske styringen av barnevernet.
Revisjonen viser flere brudd på bevilgningsreglementet
ved at Barne- og familiedepartementet for 2004 har overskridelser
på flere utgiftsposter og betydelige mindreinntekter.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet for Barne-, ungdoms- og familieetaten og gjennomføringen
av budsjettet og kan ikke bekrefte at regnskapet for Bufetat ikke
inneholder vesentlige feil eller mangler. Flere av disposisjonene
som ligger til grunn for regnskapet, samsvarer ikke med Stortingets
vedtak og forutsetninger. Det foreligger også vesentlige
brudd på gjeldende regelverk. Enkelte disposisjoner er
ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen vil peke på at den interne
kontrollen og styringen i Bufetat i 2004 ikke var tilfredsstillende. Det
var ikke etablert rutiner for intern kontroll som skulle sikre at økonomistyringen
ble forsvarlig organisert, og at den ble utført etter gjeldende
lover og regler. Revisjonen viste blant annet manglende etterlevelse
av regelverk for offentlige anskaffelser.
Etter Riksrevisjonens oppfatning har departementet ikke
i tilstrekkelig grad forsikret seg om at etatens internkontroll
har vært på plass. Departementets styring og oppfølging
av etaten har derfor ikke vært tilfredsstillende.
"(…)
I pkt. 2.1.3 Kjøp
av varer og tjenester omtales en leieavtale inngått
av Bufetat. Bufetat inngikk en leieavtale i 2004 der staten forplikter
seg til å overta eiendommen etter ti år. Riksrevisjonen
har med rette en merknad om at staten ikke kan inngå forpliktelser
utover en budsjettermin.
Da Bufetat ble opprettet,
gikk etaten inn i alle leiekontrakter som fylkeskommunene hadde
inngått, jf. Ot.prp. nr. 9 (2002-2003). En av disse kontraktene
var i strid med statlig regelverk, fordi den innholder en plikt
for leietaker om å kjøpe bygget etter 10 år.
Denne klausulen har ligget til grunn for utleiers finansiering av
bygget, og bakgrunnen for kontraktspunktet er at dette er et bygg
med spesiell beliggenhet spesialtilpasset som barneverninstitusjon,
og at det i dette området er svært begrenset mulighet
for å få andre leietakere i fremtiden. For utleier
var det derfor viktig å sikre seg økonomisk. Bufetat
arbeider for å få tatt kjøpsplikten ut
av kontrakten. Siden markedet for alternative leietakere til bygget
ikke anses å være til stede i framtiden, har dette
til nå vist seg vanskelig å få til. Bufetat
er fortsatt i forhandlinger med utleier med sikte på å finne
en løsning. Departementet vil følge dette opp.
(…)
Kjøp
av plasser i private barneverninstitusjoner skal følge
regelverk for offentlige anskaffelser. Det er krevende å gjennomføre
anbudskonkurranser av tjenester som kjøp av private barnevernsplasser,
og spesielt når det skal gjøres for første
gang. (…)
For øvrig er det et unntak
i forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse-
og sosialtjenester, som også inkluderer barneverntjenester,
jf. § 11-2 (1) h. om at det kan foretas direkte
anskaffelser fra frivillige organisasjoner. Mange av de private
barneverninstitusjonene eies av frivillige organisasjoner.
(…)
Det
gjøres oppmerksom på at Bufetat i løpet
av 2004 kvalitetsvurderte alle de private barneverninstitusjonene
i henhold til den nye kvalitetsforskriften. Inkludert i denne vurderingen
var en gjennomgang av økonomien i institusjonene.
Prosessen
for utbetaling av tilskudd til de kirkelige kontorene har vært
litt ulik ut i fra hvilke avtaler som ligger til grunn, men i hovedsak
løper de som følger: 1. Budsjett for året utarbeides i samme
prosess som de statlige kontorene. Dette vil si at det i starten
av året foreligger et budsjett som danner grunnlag for utbetaling
av månedlige driftstilskudd.
2. De kirkelige kontorene avlegger regnskap
stort sett i tråd med stiftelsesloven. Regnskapet skal
revideres og foreligger i perioden fra februar til mai.
Departementet
sier seg enig med Riksrevisjonen i at det var mangler ved styringen
og kontrollen i Barne-, ungdoms- og familieetaten i 2004. Departementet
har i sin dialog med Riksrevisjonen tidligere i denne saken understreket
at det i etableringsfasen var særlig viktig å sikre
den faglige driften av statens barnevern- og familieverntjenester
for således å sikre at barnevernsbarna og andre
brukere fikk nødvendige tilbud. Departementet er imidlertid
opptatt av, og har stilt klare krav til, at Barne-, ungdoms- og
familieetatens virksomhet skal tilfredsstille statlige lover og
regler som bl.a. økonomiregelverket og bevilgningsreglementet.
Dette vil departementet fortsatt følge opp.
(…)".
Riksrevisjonen har hatt bemerkninger til departementets
rutiner for realistisk budsjettering.
Etableringen av Barne-, ungdoms- og familieetaten har
vært en sentral utfordring for Barne- og familiedepartementet
i 2004, og Riksrevisjonen ser positivt på en rekke av de
tiltak som er gjennomført for å konsolidere virksomheten.
Riksrevisjonen har likevel hatt vesentlige merknader til regnskapet
for Barne-, ungdoms- og familieetaten og konstaterer vesentlige
brudd på gjeldende regelverk.
Riksrevisjonen vil understreke departementets
etatsstyringsansvar og at departementets styring og kontroll baseres
på vurderinger av risiko og vesentlighet for å sikre
måloppnåelse, styring, oppfølging og
kontroll, jf. reglement og bestemmelser om økonomistyring
i staten. Riksrevisjonen konstaterer at Barne- og familiedepartementet
sier seg enig med Riksrevisjonen i at det var mangler ved styringen
og kontrollen i Barne-, ungdoms- og familieetaten, og har merket
seg at departementet fortsatt vil følge opp dette.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev
med merknader. Departementet forvalter ikke statlige interesser
i selskaper.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
også i 2004 har avdekket alvorlige feil i departementets økonomiforvaltning.
Det er registrert flere brudd på bevilgningsreglementet.
Flere utgiftsposter under departementet er overskredet. Blant annet
viser posten "Tilskudd til kjøp av plasser i barnevernet"
en overskridelse på vel 40 mill. kroner.
Komiteen finner departementets
forklaring om at det er overført ca. 2 mill. kroner fra
annen post for å redusere merforbruket, og at det samlede
merforbruk skyldes manglende oversikt i direktoratet ved regnskapsavslutning,
lite tilfredsstillende.
Komiteen peker videre på svikten
i kommunale egenandeler på 138,9 mill. kroner, hvorav kun
100 mill. kroner er forklart. Komiteen anser det
spesielt alvorlig at merutgiftene og mindreinntektene har oppstått
på tross av at bevilgningene flere ganger er justert, senest under
behandlingen av Innst. S. nr. 58 (2004-2005) som Stortinget behandlet
den 14. desember 2004.
Komiteen finner det også bemerkelsesverdig
at det foreligger betydelige inntekter på poster som er oppført
som nullinntektsposter. Bruk av 166 mill. kroner til dekning av
merutgifter eller for å forklare mindreinntekter på andre
poster, viser alvorlige svakheter i rutinene.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved departementets styring og
rutiner for realistisk budsjettering. Komiteen forutsetter
at det tas nødvendige skritt for å sikre en tilfredsstillende økonomistyring
i departementet og ber om at Riksrevisjonen holder Stortinget orientert
om arbeidet med å etablere gode rutiner gjennom den årlige
rapporten om statsregnskapet, Dokument nr. 1.
Komiteen viser til at Barne-
ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har vært under etablering
i den aktuelle periode og antar at en del av etatens problemer skyldes dette. Komiteen finner
imidlertid de feil og mangler ved økonomiforvaltningen
som er avdekket, svært alvorlige. Når Riksrevisjonen
ikke har kunnet bekrefte at regnskapet for etaten ikke inneholder
vesentlige feil eller mangler, og følgelig ikke har kunnet
gå god for resultatet, gir det grunn til bekymring.
Riksrevisjonens påpekinger viser alvorlig
svikt på mange plan, når det vises til at flere
av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet heller ikke
er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, at det foreligger
vesentlige brudd på gjeldende regelverk og at enkelte av
disposisjonene ikke er akseptable ut fra normer og standarder for
statlig økonomiforvaltning.
Komiteen peker på listen
over regelbrudd i teknisk sammendrag og finner grunn til å kommentere
noen særskilt. Det gjelder leieavtale hvor staten plikter å overta
eiendommen etter 10 år for en pris tilsvarende byggekostnadene.
Dette er klart i strid med statens regelverk.
Komiteen finner grunn til å minne
om at samme departement foretok en tilsvarende disposisjon i forbindelse
med flyttingen av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
hvor man inngikk en kontrakt som innebar at utleier finansierte
anskaffelsen gjennom den ordinære leietidens løpetid
over 15 år og derved pådro staten forpliktelser
langt utover løpende budsjettermin. Stortinget slo den
gang fast at en slik fremgangsmåte ikke kunne godtas og
endret Riksrevisjonens forslag til desisjon.
Komiteen forutsetter at forholdet
omgående bringes i orden.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av at regelverket for offentlige anskaffelser overholdes
og at kvalitetssikringen av tilbud, beskrivelse av tjenester mv.
er tilfredsstillende.
Heller ikke styringsdialogen med fylkesmennene
og håndteringen av drifts- og stimuleringstilskuddet til barnehager
som komiteen kommenterte under behandlingen av statsregnskapet for
2003, Dokument nr. 1 (2004-2005), er fulgt opp som forutsatt. Når
for eksempel bare to av ti kontrollerte fylkesmenn hadde en tilfredsstillende
rapportering, viser dette manglende prioritering av dette arbeidet.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
selv etter at det er iverksatt en rekke tiltak, finner mangler ved fylkesmennenes
forvaltning av barnehagetilskuddet og forutsetter at forholdet følges
opp.
Komiteen har med tilfredshet
merket seg at opprydding og iverksatte tiltak hos Forbrukerombudet
har gitt gode resultater. Komiteen anser det også positivt at
det er utarbeidet nye retningslinjer knyttet til oppfølging
og kontroll av tilskuddsordningen til ungdomsorganisasjonene. Det
gjenstår imidlertid å se resultatene av endringene.
Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to avsluttende revisjonsbrev med merknader. Det
er i tillegg avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader
for Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens
myndighetsutøvelse overfor Norges Bank. Riksrevisjonen
har ikke merknader til statsrådens myndighetsutøvelse.
I nysaldert statsbudsjett for 2004 ble det oljekorrigerte
underskuddet anslått til 80 726,9 mill. kroner. Det
regnskapsmessige oljekorrigerte underskuddet for 2004 utgjorde 79 245,9
mill. kroner, eller 1 481,1 mill. kroner mindre enn anslått
ved nysalderingen. Imidlertid er det inntektsført 80 726,9
mill. kroner over kap. 5800 post 50 Overføring fra Statens
petroleumsfond, slik at statsregnskapet før lånetransaksjoner
er gjort opp med et overskudd på 1 481,1 mill. kroner.
Ved statsregnskapets endelige saldering ble
det omtalte overskudd benyttet til finansiering av lånetransaksjoner
over kap. 5999 Statslånemidler. Det kan stilles spørsmål
ved om en slik disposisjon er i samsvar med Stortingets forutsetninger,
da lånetransaksjonene (statsbudsjettets 90-poster) ikke
inngår i anslaget for det oljekorrigerte underskuddet.
Det reduserte oljekorrigerte underskuddet bør etter Riksrevisjonens
oppfatning framstå som en mindreinntekt på statsregnskapets kap.
5800 post 50. Riksrevisjonen legger til grunn at bevilgningsreglementet § 14
om kontantprinsippet også omfatter kap. 5800 Statens petroleumsfond,
og at den regnskapsmessige overføringen fra fondet begrenses
til det som er tilstrekkelig for saldering av statsregnskapet før
lånetransaksjoner.
Statsregnskapets kap. 5800 post 50 gir etter
Riksrevisjonens oppfatning ikke et korrekt uttrykk for det regnskapsmessige
oljekorrigerte underskuddet. Disponeringen av det omtalte overskuddet
på 1 481,1 mill. kroner har dessuten medført
at Petroleumsfondet er belastet med 1 481,1 mill. kroner
utover det som tilsvarer det kontantbaserte oljekorrigerte underskuddet. Forholdet
ble tatt opp med Finansdepartementet, som uttaler at den endelige
beløpsmessige overføringen til statsbudsjettet
vedtas av Stortinget i forbindelse med behandlingen av nysaldert
budsjett, og at overføringen i etterkant blir inntektsført
over kap. 5800 post 50. Departementet hadde ingen kommentar til
Riksrevisjonens merknad til regnskapsføringen og postens
forhold til kontantprinsippet.
Andre merutgifter eller mindreinntekter under
noen kapitler og poster er enten av mindre betydning eller det er
tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet.
Statistisk sentralbyrå har fått
avsluttende revisjonsbrev med merknader, og Riksrevisjonen kan ikke bekrefte
at regnskapet er uten vesentlige feil eller mangler.
Merknadene er blant annet knyttet til
feil og mangler
i tilknytning til anskaffelsesprosessen
manglende sentralt oppdragsregister
feil og mangler knyttet til merverdiavgiftsregnskapet
i perioden fra 1. juli 2001 til 31. desember 2004.
enkelte avstemminger er ikke utført
på enkelte områder er
krav til revisjonsspor ikke oppfylt
I Statistisk sentralbyrås årsrapport
opplyses det blant annet at Riksrevisjonens merknader til regnskapet
for 2003 er fulgt opp og utkvittert. Videre heter det at merverdiavgiftsregnskapet
for 2000 til og med 2003 ble gjennomgått for å sikre
at det er i overensstemmelse med regelverket.
Skattedirektoratet har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader, som blant annet er knyttet til
svikt i internkontrollen
ved regnskapsavleggelsen
regnskapet var ikke tilfredsstillende
avstemt ved innrapportering til statsregnskapet
etatens internkontroll med systematisk
risiko- og konsekvensvurdering ved likningskontorene er fortsatt
av varierende kvalitet
flere likningskontorer har ikke etablert
rutiner for oppdatering av sperring i system for datastøttet selvangivelsesbehandling
og system for likning av næringsdrivende for tilsatte med
ektefeller/samboere og barn
direktoratet har ikke gjennomført
kontroller eller spesiell oppfølging av IT-sikkerhet hos
skatteregnskapssentralene etter 2001
manglende etablering av rutiner for godkjenning av
sentralenes rutiner og beredskapsplaner, samt planlagte programendringer
før bruk
Riksrevisjonen har siden 1999 og senest i Dokument nr.
1 (2004-2005) tatt opp svakheter ved toll- og avgiftsetatens bruk
av Vegdirektoratets informasjonssystem for motorvogner og førerkort
(Autosys).
I antegnelsen konstaterte Riksrevisjonen at
de begrensede mulighetene for tilpasninger i dagens system medførte
at Autosys fremdeles var beheftet med klare svakheter, selv etter
at avbøtende tiltak var iverksatt. Videre så revisjonen
det som kritikkverdig at motorvognavgiftene fortsatt i
flere år må fastsettes med grunnlag i et system
som ikke er tilfredsstillende.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil følge opp gjennomgående svakheter knyttet
til leverandørgjeld og føring av anskaffelsesprotokoller.
Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om Finansdepartementets praksis med å finansiere lånetransaksjoner med
Petroleumsfondets midler er i samsvar med Stortingets forutsetninger.
Ifølge lov om Statens petroleumsfond § 3
framgår det at fondets midler bare kan anvendes til en
beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter
vedtak i Stortinget, og at fondets midler ikke kan anvendes på annen
måte, heller ikke til å yte kreditt til staten
eller private.
Riksrevisjonen legger til grunn at bevilgningsreglementet § 14
om kontantprinsippet også omfatter kap. 5800 Statens petroleumsfond,
og at et avvik mellom bevilgning og regnskap skal framstå som
en mindreinntekt i statsregnskapet.
Regnskapsføringen har medført
at kap. 5800 post 50 ikke gir et korrekt uttrykk for det regnskapsmessige oljekorrigerte
underskuddet for 2004. Posteringen har dessuten medført
at Statens petroleumsfond er belastet med 1 481,1 mill.
kroner utover det som tilsvarer det kontantbaserte oljekorrigerte
underskuddet for 2004.
Riksrevisjonen bemerker at det har vært
flere antegnelser til økonomiforvaltningen i Statistisk
sentralbyrå, senest i Dokument nr. 1 (2000-2001). I tillegg
har Riksrevisjonen hatt merknader til Statistisk sentralbyrås regnskap
for 2001, 2002 og 2003 vedrørende flere av de omtalte forhold.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departementet
i tilstrekkelig grad har fulgt opp Statistisk sentralbyrå for å sikre
at økonomiforvaltningen er innrettet i samsvar med gjeldende
lover og regler.
Riksrevisjonen bemerker at de forholdene som
ligger til grunn for det avsluttende revisjonsbrevet med merknader
til skatteetaten, i vesentlig grad er tatt opp i tidligere antegnelser
og revisjonsbrev. Departementet har i tilknytning til dette uttalt
at svakheter vil bli fulgt opp.
Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om departementet har gjennomført en tilstrekkelig oppfølging
av varslede tiltak med sikte på en tilfredsstillende internkontroll.
Riksrevisjonen bemerker at det er uheldig at
Autosys fortsatt mangler tilfredsstillende revisjonsspor/loggføring.
Det er viktig at departementet følger opp at nødvendige
avbøtende tiltak sikrer kvaliteten ved videre bruk av Autosys
som grunnlag for avgiftsfastsettelsen. Riksrevisjonen bemerker videre
at det vil gå lang tid før et nytt system erstatter
Autosys, og legger til grunn at departementet følger utviklingen
for å sikre framdrift, funksjonalitet og kvalitet.
"(…)
Finansdepartementet
kan ikke se at gjeldende praksis for overføring fra Petroleumsfondet
er i strid med Stortingets forutsetninger. Finansdepartementet redegjorde i
brev av 12. august 2005 til Riksrevisjonen for at den endelige
beløpsmessige overføringen til statsbudsjettet vedtas
av Stortinget i forbindelse med behandlingen av nysaldert budsjett
og at overføringen i etterkant blir inntektsført
over kapittel 5800, post 50. Stortinget gjøres kjent med
forutsetningene for fastsettelsen av overføringen fra Statens
petroleumsfond til statsbudsjettet i forbindelse med fremlegg av
de årlige budsjettdokumenter (…).
Finansdepartementet
mener at dagens ordning er i samsvar med lov om Statens petroleumsfond
og Stortingets intensjoner. Det foretas en beløpsmessig
overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Dagens
ordning har hvert år blitt redegjort for i budsjettdokumenter
og i statsregnskapet. Stortinget har sluttet seg til disse.
2.
Statistisk sentralbyrå
Finansdepartementet
ser alvorlig på de feil og mangler som er avdekket
i Statistisk sentralbyrås regnskap for 2004. Departementet
er kjent med at Statistisk sentralbyrå har iverksatt tiltak
for å bedre økonomiforvaltningen på de
nevnte områdene. Departementet vil foreta en tettere oppfølging
av virksomhetens arbeid på disse områdene og har
i eget brev til virksomheten bedt om særskilt rapportering.
3.
Skatteetaten
(…)
Riksrevisjonen
stiller i punkt 4 spørsmål ved om departementet
har gjennomført en tilstrekkelig oppfølging av
varslede tiltak på skatteetatens område med sikte
på en tilfredsstillende internkontroll. Finansdepartementet
vil her vise til at det er etablert en omfattende rapportering hvor
skatteetaten dels rapporterer kvartalsvis, dels halvårlig
og dels årlig om etatens arbeid med de forhold som Riksrevisjonen
har pekt på gjennom sine undersøkelser. Etter
Finansdepartementets vurdering tar etaten dette oppfølgingsarbeidet alvorlig.
Enkelte forhold kan imidlertid ta noe tid å utbedre. Departementet
vil opprettholde den tette oppfølgingen framover.
(…)
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
tar sikte på ytterligere forbedringer når det
gjelder målstyring og resultatrapportering.
Riksrevisjonen er ikke uenig i departementets
beskrivelse av praksisen for overføring fra Statens petroleumsfond,
men stiller likevel spørsmål til denne føringsmåten.
Riksrevisjonen viser til at statsbudsjettet før lånetransaksjoner
for 2004 er vedtatt i balanse ved en beløpsmessig overføring
fra Statens petroleumsfond på 80 726,9 mill. kroner
som er lik det budsjetterte oljekorrigerte underskuddet på 80 726,9
mill. kroner. Riksrevisjonen legger til grunn at statsregnskapet
før lånetransaksjoner på tilsvarende
måte skal gjøres opp i balanse, og ikke med et
over- eller underskudd. Statsregnskapet for 2004 er imidlertid gjort
opp med et overskudd før lånetransaksjoner på 1 481,1
mill. kroner. Dette beløpet utgjør differansen
mellom det budsjetterte og det regnskapsmessige oljekorrigerte underskuddet.
Ved endelig saldering av statsregnskapet er beløpet benyttet
til finansiering av lånetransaksjoner. Etter Riksrevisjonens
vurdering er det dermed overført fra Statens petroleumsfond
1 481,1 mill. kroner mer enn det regnskapsførte
oljekorrigerte underskuddet skulle tilsi. Riksrevisjonen holder
fast ved at posteringen har medført at Statens petroleumsfond
er belastet med 1 481,1 mill. kroner utover det som tilsvarer
det regnskapsmessige oljekorrigerte underskuddet for 2004.
Riksrevisjonen ser alvorlig på den
mangelfulle etterlevelse av lover og regler for merverdiavgift,
offentlige anskaffelser og økonomistyring i Statistisk
sentralbyrå. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet vil
foreta en tettere oppfølging av virksomhetens arbeid på disse
områdene, og forutsetter at økonomiforvaltningen
bringes i samsvar med gjeldende regelverk.
Riksrevisjonen hadde merknader til Skattedirektoratets
driftsregnskap for 2003 og finner det uheldig at det oppstår
svakheter også i 2004 selv om det var etablert tiltak for å sikre
et tilfredsstillende regnskap. Etter Riksrevisjonens vurdering har
det vært mangler ved Skattedirektoratets rutiner for oppfølging
og kontroll av skatteregnskapssentralene som skal sikre tilfredsstillende
kvalitet på og sikkerhet rundt skatteregnskapet. Riksrevisjonen
forutsetter at departementet følger opp at den planlagte
kontrollen høsten 2005 gjennomføres.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
vil opprettholde den tette oppfølgingen av skatteetatens
arbeid for å sikre internkontrollen. Riksrevisjonen legger
til grunn at departementet som en del av internkontrollen, følger
opp at systematiske risiko- og konsekvensvurderinger gjennomføres
ved likningskontorene som forutsatt.
Riksrevisjonen bemerker at det gjentatte ganger
er tatt opp svakheter ved bruk av Autosys i avgiftsfastsettelsen.
Riksrevisjonen har merket seg at det er gjennomført flere
tiltak for å redusere risikoen for vesentlige feil i avgiftsfastsettelsen,
men konstaterer at Autosys fortsatt mangler tilfredsstillende revisjonsspor/loggføring.
Det anses som viktig at aktuelle avbøtende tiltak vurderes
inntil nytt system er implementert.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet
følger nøye opp utviklingen av et nytt Autosys,
og understreker viktigheten av dette arbeidet for å sikre
at motorvognavgiftene kan behandles på en mest mulig sikker,
riktig og effektiv måte i et system med tilfredsstillende
revisjonsspor.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende
revisjonsbrev med merknader, og at det ikke er merknader til statsrådens
forvaltning av statens interesser i Norges Bank.
Komiteen har særlig
merket seg at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapet fra
Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2004 ikke er uten vesentlige
feil og mangler. Det er blant annet påpekt at:
Det er feil og mangler
når det gjelder anskaffelser, hvor hensynet til konkurranse,
likebehandling, og etterprøvbarhet ikke er tilstrekkelig
ivaretatt.
Det mangler et sentralt oppdragsregister.
Det er feil og mangler knyttet til merverdiavgiftsregnskapet
i perioden 1. juli 2001 til 31. desember 2004.
Blant annet er det ikke betalt merverdiavgift ved kjøp
av tjenester fra utlandet.
Fradragsføringen av inngående
merverdiavgift er ikke i samsvar med gjeldende forskrift.
Enkelte avstemminger er ikke utført.
På enkelte områder er
krav til revisjonsspor ikke oppfylt.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen har hatt flere antegnelser til økonomiforvaltningen
i Statistisk sentralbyrå, senest i Dokument nr. 1 (2000-2001).
I tillegg har Riksrevisjonen hatt merknader
til Statistisk sentralbyrås regnskap for 2001, 2002 og
2003. Dette gjelder flere av de forhold som her er skissert opp.
Komiteen vil derfor, i likhet
med Riksrevisjonen, stille spørsmål ved om departementet
i tilstrekkelig grad har fulgt opp Statistisk sentralbyrå for å sikre
at økonomiforvaltningen er innrettet i samsvar med gjeldende
lover og regler.
Komiteen ser et klart behov for
en tettere oppfølging av økonomistyringen i Statistisk
sentralbyrå fra departementets side.
Komiteen viser til at spørsmålet
om svakheter ved bruk av informasjonssystem for motorvogner og førerkort,
Autosys, har stått på dagsorden siden 1999 og
ble blant annet grundig kommentert under Stortingets behandling
av statsregnskapet for 2003, jf. Innst. S. nr. 145 (2004-2005).
Komiteen finner det uakseptabelt
at Autosys fortsatt mangler tilfredsstillende revisjonsspor/loggføring og
forutsetter at forholdet omgående bringes i orden.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
har en rekke merknader til Skattedirektoratets regnskapsavleggelse
blant annet knyttet til svikt i internkontroll, avstemming og forhold
ved likningskontorene. Komiteen har dessuten merket
seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om
Finansdepartementet har gjennomført en tilstrekkelig oppfølging
av varslede tiltak med sikte på en tilfredsstillende internkontroll.
Komiteen forutsetter at Finansdepartementet
i tråd med Riksrevisjonens anførsler, følger
opp skatteetatens arbeid for å sikre en tilfredsstillende
internkontroll.
Departementet har ansvar for seks underliggende virksomheter,
ett fond og to nemnder. Avsluttende revisjonsbrev uten merknader
er sendt til seks virksomheter, mens tre virksomheter har fått
revisjonsbrev med merknader.
Helse- og omsorgsdepartementet forvalter statens interesser
i fem regionale helseforetak og i ett deleid aksjeselskap. Per 31. desember
2004 hadde de regionale helseforetakene totalt 34 underliggende
helseforetak.
Riksrevisjonen har merknader til statsrådens
forvaltning av de regionale helseforetakene. Kontrollen har påvist
tre gjennomgående svakheter:
manglende etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser
manglende oppfølging og etterlevelse
av retningslinjer og styringskrav
uklarheter rundt økonomiske forhold
Riksrevisjonens kontroll viser at samtlige regionale helseforetak
har utarbeidet plandokument for virksomheten og gitt innspill til
statsbudsjettet. Gjennomgangen av rapporteringen viser videre at
det er forskjeller i kvaliteten på rapporteringen. Helse-
og omsorgsdepartementet opplyser at det etterstreber å finne
styringsparametere som kan forene krav til universalitet med krav
til regional tilpasning, og forventer at dette vil forsterke sammenliknbarheten
og styrke bestillerdokumentets tilpasning til regionale forhold.
Riksrevisjonens gjennomgang av de årlige
meldingene viser at rapporteringen om psykisk helsevern er noe forbedret,
men at det fortsatt er kvalitetsmessige variasjoner mellom regionene
i måten de rapporterer på. Ingen av de regionale
helseforetakene rapporterer på en måte som gjør
det mulig å vurdere måloppnåelsen i den
enkelte region i forhold til alle sju punktene i styringsdokumentene.
Riksrevisjonen gjennomførte i 2004
en tilskuddsrevisjon av den medisinske kodingen utført
i 2003. Riksrevisjonen orienterte Stortinget i Dokument nr. 3:2 (2004-2005)
om at Riksrevisjonen på bakgrunn av revisjonsresultatene
ikke utelukket at det var vesentlige feil i de data som rapporteres
fra sykehusene som grunnlag for ISF-finansieringen.
Det pågår for tiden en forvaltningsrevisjon
for å belyse i hvilken grad sykehusene praktiserer ISF-ordningen
i tråd med forutsetningene.
Revisjonen viser at styringsdokumentene fra
departementet til Sosial- og helsedirektoratet i 2004 er svært omfattende.
De har en kompleks struktur med målformuleringer, resultat-
og rapporteringskrav og rolle-, oppgave- og ansvarsbeskrivelser
fordelt på flere dokumenter. Dette stiller både
direktoratet og departementet overfor styringsmessige utfordringer.
Direktoratets årsrapport har en annen struktur enn departementets styringsdokumenter.
Det er et mål at styringssignalene
til Sosial- og helsedirektoratet får en mer hensiktsmessig
utforming, samtidig som rapporteringen er mer formålstjenlig
med hensyn til styring og oppfølging. Departementet legger opp
til en betydelig reduksjon i omfanget på tildelingsbrevet
for 2006.
Forvaltningen av de regionale helseforetakene
er generelt sett forbedret fra 2003 til 2004. Det har skjedd en
betydelig effektivisering og omstilling i alle helseregionene, og
helseforetakene har vist stor grad av omstillingsevne. I tillegg
viser departementet vilje til å rydde opp i forhold som
Riksrevisjonen har påpekt.
Riksrevisjonens kontroll viser at de regionale
helseforetakene ikke har oppnådd alle målene som
departementet har satt i styringsdokumentene for 2004. Mange av
helseforetakene har store økonomiske utfordringer som krever
oppmerksomhet fra departementet.
Riksrevisjonen informerte Stortinget i Dokument
nr. 3:2 (2003-2004) om at de regionale helseforetakene hadde forskjellig
rapportering av regnskapsdata på likeartede transaksjoner,
og ba departementet gi direktiver i denne sammenheng. Riksrevisjonen
registrerer at rapporteringen fortsatt er forskjellig.
Riksrevisjonen har merknader til Sosial- og
helsedirektoratets disposisjoner vedrørende generelle IT-kontroller
og tilskuddsforvaltningen.
Det har blitt gjennomført revisjon
rettet mot IT-systemene ved Sosial- og helsedirektoratet i løpet
av revisjonsåret 2004; én mot generelle driftsrutiner
og én mot tilskuddssystemet Pandora.
Revisjonen viser følgende:
Sosial- og helsedirektoratet
har ikke tilstrekkelig intern kontroll til å sikre den
løpende driften av virksomhetskritiske systemer, og flere
alvorlige svakheter ble oppdaget.
Tilskuddssystemet Pandora gir ikke tilstrekkelig sikkerhet
for riktig saksgang og trygge betalingsrutiner. Det ble avdekket
svakheter i forbindelse med sporbarhet mellom tilskuddssystemet,
regnskapssystemet og arkivsystemet.
Revisjonen har bemerkninger til Sosial- og helsedirektoratets
tilskuddsforvaltning. Det var i 2004 bevilget 1,5 mrd. kroner til
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner (kap. 743 post 62).
Direktoratet har gitt fylkesmennene fullmakt til å utbetale
tilskuddene til kommunene. Riksrevisjonens kontroll har vært
rettet inn mot styrings- og forvaltningskjeden fra embetene og ut
til kommunene.
Revisjonen har vist svakheter som indikerer
at flere fylkesmannsembeter på enkelte områder
ikke følger gjeldende retningslinjer.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål
ved Sosial- og helsedirektoratets oppfølging av fylkesmennene.
Direktoratet har i brev til Riksrevisjonen skissert en rekke tiltak
som vil bidra til at tilskuddsforvaltningen blir tilfredsstillende.
Riksrevisjonen har merknader til Nasjonalt folkehelseinstitutts
disposisjoner vedrørende fortsatt bruk av sakkyndige uttalelser
utenom ordinær arbeidstid.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har videreført
disposisjoner knyttet til sakkyndige uttalelser utenom arbeidstiden
i strid med god økonomiforvaltning og forutsetninger fra
Stortinget.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet
for Statens legemiddelverk for 2004 ikke inneholder vesentlige feil
eller mangler.
Riksrevisjonen har kontrollert avgifter som
innkreves av Statens legemiddelverk. De svakhetene som revisjonen
har vist, reiser spørsmål om regnskapet gir et
fullstendig og riktig bilde av inntektene, da det ikke er mulig å framskaffe
tilstrekkelig verifisert informasjon til å bekrefte disse.
Departementet har svart at Legemiddelverket
har startet arbeidet med et prosjekt for å rette opp de
forhold Riksrevisjonen har påpekt i sin revisjon.
Revisjon av Tilskudd til regionale legemiddelinformasjonssentra
viser manglende dokumentasjon av oppfølging og kontroll.
Videre er det uklart hvorvidt Statens legemiddelverk har interne
rutiner for kontroll med opplysninger som legges til grunn for tildeling
av midlene.
Departementet viser i sitt svar til at Legemiddelverket
i tildelingsbrevet for 2005 er gitt i oppdrag å meddele
tilskuddsmottakerne i egne skriv hvilke oppgaver som skal ivaretas
av bevilgningen, og hvilke rapporteringsrutiner som skal gjelde.
Riksrevisjonen har merknader til forvaltningen
av statens interesser i de regionale helseforetakene i 2004. Merknadene
er knyttet til følgende:
Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse
i de regionale helseforetakene og de underliggende helseforetakene
for å kartlegge utviklingen på enkelte områder
innen psykisk helsevern fra 2003 til 2004.
I styringsdokumentene til de regionale helseforetakene
for 2004 er det lagt vekt på at nedbygging, eventuelt nedlegging,
av enkeltinstitusjoner ikke må skje før alternativer
for pasientene er bygd opp.
Undersøkelsen viser at antall døgnplasser
for voksne netto er redusert.
Innen psykisk helsevern for voksne har det vært økt aktivitet
fra 2003 til 2004 målt i antall polikliniske konsultasjoner
og antall døgnopphold. Aktiviteten innen psykisk helsevern
for barn og unge viser også en økning fra 2003
til 2004.
Utviklingen fra 2003 til 2004 viser en netto
vekst på 321 fagårsverk innen psykisk helsevern.
Foreløpige tall fra SAMDATA for 2004
(rapport per juni 2005) indikerer at det har vært en produktivitetsøkning
innen psykisk helsevern for voksne målt i antall polikliniske
konsultasjoner per behandler per dag fra 1,64 i 2003 til 1,76 i
2004. Dette bekreftes av Riksrevisjonens undersøkelse.
I Opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. St.prp. nr. 63 (1997-98),
anså departementet et mål om 2,25 konsultasjoner
per virkedag som realistisk. 1,76 konsultasjoner per virkedag i
2004 må anses å være relativt lavt i
forhold til målet.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at produktiviteten innen psykisk helsevern for barn og unge har
gått noe ned på landsbasis.
Undersøkelsen viser at ventetiden både
for voksne og for barn og unge har økt i regionene Helse
Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Manglende innrapportering
på data for ventetid fra en del helseforetak, spesielt i
Helse Nord, gjør konklusjonen her noe usikker.
I styringsdokumentene er det oppstilt mål
om å få redusert ventetiden for vurderingssamtale
for barn og unge til ti dager. Riksrevisjonen har undersøkt
ventetiden hos fem utvalgte helseforetak, ett i hver helseregion.
Undersøkelsen viser at ingen av de
utvalgte helseforetakene har nådd kravet om å få redusert
ventetiden for vurderingssamtale for barn og unge til ti dager.
Ifølge SAMDATA-rapporten for 2004 (foreløpig rapport
per juni 2005) økte de totale driftskostnadene for somatikk
med 2,7 pst. fra 2003 til 2004. Tilsvarende økte driftskostnadene
for psykisk helsevern med 1,3 pst. totalt, fordelt på en økning
på 0,1 pst. for voksne og 7,8 pst. for barn og unge.
Helseforetakenes tildeling av kontrakter til
regionale sykehusapotek
Riksrevisjonens gjennomgang av avtaleforholdene mellom
de regionale helseforetakene og helseforetakene i regionene viser
følgende:
Ingen av avtalene
om levering av legemidler er inngått etter forutgående
anbudskonkurranse.
Helse Øst RHF og Helse Sør
RHF, og deres underliggende helseforetak, har tildelt det felleseide
selskapet Sykehusapotekene ANS en enerett til å levere
legemidler til alle helseforetakene i de to regionene.
I regionene Helse Nord, Helse Midt-Norge
og Helse Vest anskaffes legemidler gjennom direkte kjøp
fra sykehusapotekene i regionen som er organisert som helseforetak:
Sykehusapotek Nord HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF og Apoteka Vest
HF.
Hovedregelen i lov og forskrift om offentlige
anskaffelser er at alle kjøp over 200 000 kroner ekskl.
mva. skal legges ut på anbud. I forskrift om offentlige anskaffelser
(FOA) § 1-3 (2)(h) gis det adgang til å unnta
"kontrakter om offentlige tjenestekjøp som
tildeles et organ som selv er en offentlig oppdragsgiver som definert
i § 1-2 (hvem som er omfattet av forskriften)
med hjemmel i en enerett organet har i henhold til en kunngjort
lov, forskrift eller administrativt vedtak, forutsatt at bestemmelsene
er forenlige med EØS-avtalen."
Departementet deler Riksrevisjonens vurdering
om at kjøp av legemidler er å anse som varekjøp
og ikke kjøp av tjenester, slik unntaket i FOA § 1-3
(2)(h) krever.
Kjøp i egenregi er et annet unntak
fra hovedregelen. For å kunne påberope seg dette
unntaket må for det første oppdragsgiver ha en
like sterk kontroll over leverandøren som over sine egne
etater. For det andre må leverandøren utføre
hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de institusjoner
som kontrollerer den. I praksis er det antatt at kravet er 80 pst.
av omsetningen. Helse- og omsorgsdepartementet har vist til at flere
sykehusapotek "anslår at en overveiende del av omsetningen
rettes mot publikum og den kommunale helsetjenesten".
Riksrevisjonens gjennomgang av foretaksgruppenes kjøp
av revisjons- og rådgivningstjenester fra ekstern revisor
i regnskapsåret 2004 viser følgende:
Revisjonshonorar
for 2004 har økt utover det som opprinnelig var avtalt.
Det er kjøpt tilleggstjenester
for et betydelig beløp utover de opprinnelige revisjonsavtalene.
Kjøpene har hovedsakelig skjedd
uten forutgående konkurranseutsettelse av oppdragene.
De fleste oppdragene er utført
uten skriftlige kontrakter.
De regionale helseforetakene vedtok i 2003 nye
retningslinjer vedrørende bierverv. I retningslinjene og
i ansettelseskontraktene ble de ansattes muligheter til å inneha
bierverv i konkurrerende virksomhet innskrenket.
Riksrevisjonens gjennomgang viser flere tilfeller
der leger driver privatpraksis med driftstilskudd fra helseforetakene
i tillegg til ansettelsen ved sykehuset.
Departementet opplyser at alle helseforetakene
har etablert tilnærmet lik praksis på området,
særlig når det gjelder inngåelse av nye
arbeidskontrakter der det tas inn forbehold om bierverv. Helse-
og omsorgsdepartementet opplyser videre at det i flere regionale
helseforetak pågår arbeid med å etablere
rutiner for løpende kvalitetssikring i saker der ansatte
har eller ønsker å engasjere seg i bierverv i
tråd med retningslinjene.
Riksrevisjonen informerte Stortinget i Dokument
nr. 3:2 (2004-2005) om at helseforetakenes bruk av finansielle leieavtaler
var i strid med helseforetaksloven § 33. Riksrevisjonen
har fulgt opp forholdet i kontrollen for 2004.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser om at utgangspunktet
er at alle leieavtaler av finansiell karakter skal avsluttes snarest
mulig. Departementet opplyser at det har fått bekreftelse
fra Helse Sør om at avtalene vil bli terminert ved utløpet
av leieperioden, og at det vil bli bedt om en redegjørelse
fra Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest for hvordan avtalene tenkes
avsluttes eller brakt i samsvar med gjeldende regelverk.
Etter helseforetaksloven § 33
kan ikke helseforetak ta opp lån i det private markedet
med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at de
skal ha slik adgang. Foretakene kan heller ikke stille garanti eller
pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske
forpliktelser. Riksrevisjonen har kontrollert om helseforetakene
har lån fra private virksomheter eller garantiforpliktelser
per 31. desember 2004.
Kontrollen viser at deler av den langsiktige
gjelden til kredittinstitusjonene er knyttet til låneopptak
i underliggende selskap med begrenset ansvar.
Helseforetakene ble gjennom sykehusreformen pålagt å overta
alle forpliktelser som sykehusene hadde inngått.
Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering
er låneopptak i selskaper med begrenset ansvar ikke omfattet
av helseforetaksloven § 33 med tilhørende vedtekter,
selv om regionalt helseforetak eller helseforetak har
en kontrollerende eierandel i selskapet. Departementet opplyser
videre at flere av de forholdene har sin bakgrunn i overgangsbestemmelsen
i helseforetaksloven § 52 punkt 6. I bestemmelsen
heter det at rettigheter og plikter tidligere sykehuseier hadde, skulle
overtas av de regionale helseforetakene. Departementet mener dette
gir helseforetakene hjemmel til å ha gjelds- og garantiforpliktelser,
og at reglene i helseforetaksloven § 33 innebærer
at foretakene ikke kan ta opp nye lån utenfor vedtektsfestede
rammer eller stille nye garantier.
I antegnelsene til statsregnskapet for 2001
påtalte Riksrevisjonen at sakkyndige uttalelser ble utarbeidet utenom
arbeidstid med betydelige ekstrainntekter. Departementet la til
grunn ved behandlingen i Stortinget at ordningen skulle være
avviklet i 2004.
Revisjonen viser at ordningen fortsatt er i
bruk, og at omfanget har økt fra 2003 til 2004. Riksrevisjonen
vil fortsatt følge saken.
Riksrevisjonen vil peke på svakheter
i departementets rammeverk for etatsstyring av Sosial- og helsedirektoratet.
Målstrukturen er kompleks, og det er vanskelig å få oversikt
over krav og prioriteringer. Manglende sammenheng mellom rapportering
og mål gjør det vanskelig å vurdere direktoratets
måloppnåelse.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet
for Statens legemiddelverk for 2004 ikke inneholder vesentlige feil
eller mangler. Det er ikke mulig å framskaffe tilstrekkelig
verifisert informasjon til å bekrefte inntektene. Riksrevisjonen
har videre vesentlige merknader knyttet til disposisjoner under
Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved departementets manglende oppfølging av avviklingen
av bruken av særavtalen for sakkyndige uttalelser ved Nasjonalt
folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen finner det uheldig at departementet
heller ikke i tildelingsbrevet til virksomheten for 2005 har satt
klare betingelser for avvikling av ordningen. Ledelsen ved Nasjonalt
folkehelseinstitutt har etter ti år ikke klart å organisere
virksomheten slik at uttalelsene kan gjennomføres i normal
arbeidstid. Det kan reises spørsmål ved om de økonomiske fordelene
ved ordningen motvirker nødvendige tiltak fra ledelsen.
Riksrevisjonens kontroll har vist mangelfull
rapportering og kontroll av tilskuddsmidlene forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet og Statens legemiddelverk. I tillegg er det
manglende dokumentasjon av den kontrollen som utføres.
Riksrevisjonen vil framheve viktigheten av oppfølging og
kontroll for å kunne treffe eventuelle tiltak overfor tilskuddsmottaker
og for å kunne belyse måloppnåelsen.
Riksrevisjonen vil peke på departementets
manglende oppfølging av svakheter ved Sosial-
og helsedirektoratets IT- systemer og tilhørende rutiner.
Riksrevisjonen registrerer at de økonomiske
kravene som er stilt til de regionale helseforetakene de siste årene,
stadig forskyves framover i tid. Riksrevisjonen reiser spørsmål
om departementet i tilstrekkelig grad har fulgt opp de regionale
helseforetakenes styringskompetanse og vurdert om de har hatt nok
fokus på de økonomiske kravene.
Riksrevisjonen registrerer at enkelte områder
innen psykisk helsevern ikke er i tråd med Opptrappingsplanen
for psykisk helsevern og Stortingets forutsetninger. Riksrevisjonen
vil derfor vektlegge betydningen av tydelig kommunikasjon og oppfølging
av styringskravene fra departementet til de regionale helseforetakene.
Departementet uttaler at styring og kontroll av de regionale helseforetakene
hovedsakelig skjer etter de årlige SAMDATA-rapportene.
Siden disse først publiseres høsten året
etter, stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om
departementet på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt på året
har nødvendig oversikt over området.
Riksrevisjonen registrerer at helseforetakene
i flere tilfeller har opptrådt i strid med regelverket
om offentlige anskaffelser også i 2004. Riksrevisjonen
har hatt merknader til forhold knyttet til dette i sin rapportering til
Stortinget både i Dokument nr. 3:2 (2003-2004) og Dokument
nr. 3:2 (2004-2005). Departementet har hatt stor oppmerksomhet på praktiseringen
av dette regelverket. Likevel foretar helseforetakene fremdeles
disposisjoner som klart bryter med regelverket og prinsipper om
forsvarlig saksbehandling.
Alle de regionale helseforetakene har etablert
egne regionale sykehusapotek. Etter Riksrevisjonens vurdering er
avtalene mellom de underliggende helseforetakene og de regionale
sykehusapotekene i strid med regelverket for offentlige anskaffelser.
Riksrevisjonen mener de regionale helseforetakenes kjøp
av revisjons- og rådgivningstjenester fra ekstern revisor
ikke kan sies å være i henhold til regelverket. Helseforetakene
har i 2004 foretatt kjøp for over 18 mill. kroner ekskl.
mva. uten at det foreligger noen form for skriftlig dokumentasjon
på tjenestens art eller størrelse. Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved denne måten å praktisere
regelverket på og ved realismen i de opprinelige revisjonsavtalene
fra 2001.
De regionale helseforetakene og helseforetakene
har inngått avtaler med private virksomheter om levering av
spesialisthelsetjeneste. Det er forutsatt at de private virksomhetene
får forutsigbare og langsiktige rammebetingelser. Riksrevisjonen
peker på at manglende konkurranseutsetting av slike avtaler
og manglende skriftlighet ikke er i tråd med disse forutsetningene. Videre
vil Riksrevisjonen peke på at forlengelse av avtaler uten
konkurranseutsetting og inngåelse av avtaler med inntil
ett års varighet heller ikke er i tråd med forutsetningene.
Riksrevisjonen vil også bemerke at kjøp av spesialisthelsetjenester
skal skje etter gjeldende konkurranseregler for å sikre
en mest mulig effektiv ressursbruk basert på forretningsmessighet
og likebehandling.
Riksrevisjonen har observert at mange av biervervene
ansatte i helseforetakene har, er i strid med retningslinjer og
styringskrav. De regionale helseforetakene har også gitt
uttrykk for at enkelte retningslinjer oppfattes som utfordrende.
Riksrevisjonen er enig med Helse- og omsorgsdepartementet
i at flere av formene for bierverv er ønskelige og nødvendige.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om det fortsatt
er en risiko knyttet til omfanget av helsepersonell med bierverv
i konkurrerende virksomhet. Bierverv i konkurrerende virksomheter
kan også medføre lojalitetskonflikter overfor
arbeidsgiver.
Helseforetakene ble gjennom sykehusreformen pålagt å overta
forpliktelsene fra fylkeskommunene, jf. helseforetaksloven § 52
punkt 6. Helse Midt-Norge har etter sykehusreformen inngått
avtale om kjøp av bygninger ved Orkdal Sanitetsforenings
Sjukehus på avbetaling, uten at finansieringen er avklart.
Videre har Helse Nord RHF gitt en ny garantiforpliktelse for Stiftelsen
Finnmarkskollektivet. Etter Riksrevisjonens vurdering er disse forholdene
i strid med helseforetaksloven § 33.
Riksrevisjonen informerte Stortinget i Dokument
nr. 3:2 (2004-2005) om helseforetakenes bruk av finansielle leieavtaler.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det uheldig at flere regioner
fremdeles har leieavtaler av finansiell art, utover de leieavtaler
som ble overtatt fra fylkeskommunene.
"Helse- og omsorgsdepartementet har én tilleggsopplysning
til de sakene Riksrevisjonen vil ta opp i Dokument nr. 1 etter avsluttet
regnskapsrevisjon og selskapskontroll for 2004 (…)
Nasjonalt
folkehelseinstitutt har sagt opp særavtalen for utarbeidelse
av sakkyndige uttalelser bl.a. som følge av innføring
av adgang til å rekvirere forenklede uttalelser, samt bedret
rekruttering og intern opplæring. Avtalen, som har en oppsigelsestid
på seks måneder, vil opphøre den 1. mai
2006."
Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader
knyttet til Sosial- og helsedirektoratets mål- og resultatstyring, tilskuddsforvaltning
og sikring av virksomhetskritiske IT-systemer. Riksrevisjonen ser
videre alvorlig på at det ikke er mulig å bekrefte
inntektene til Statens legemiddelverk. Riksrevisjonen vil understreke
departementets ansvar for etatsstyring og at departementet følger
opp de påpekte forhold. Riksrevisjonen har merket seg at
dette vil bli gjort bl.a. i styringsdialogen og gjennom endringer
i tildelingsbrev.
Riksrevisjonen finner grunn til å kritisere
at særavtalen for sakkyndige uttalelser ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
ikke har vært avviklet tidligere til tross for at Riksrevisjonen
første gang tok opp forholdet i 1995. Riksrevisjonen reiste
i bemerkningene spørsmål ved om de økonomiske
fordelene ved ordningen motvirker nødvendige tiltak fra
ledelsen. Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at Nasjonalt
folkehelseinstitutt nå har sagt opp særavtalen
med opphør 1. mai 2006.
Riksrevisjonen tar for tredje år på rad
opp helseforetakenes brudd på regelverket for offentlige
anskaffelser. Departementet har rettet stor oppmerksomhet mot praktiseringen
av regelverket. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor alvorlig
at kontrollen fortsatt viser gjentatte og vesentlige brudd på regelverket.
Riksrevisjonen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet
etterstreber å finne styringsparametere for helsetjenester
og produksjon som både dekker regionale og nasjonale styringsbehov.
Riksrevisjonen vil peke på at kravene som stilles, må være
realistiske og tydelige. De må videre være egnet
til å sikre felles forståelse og prioriteringer
blant helseforetakene, samtidig som de ivaretar kravene til regionale
tilpasninger. Når det gjelder psykisk helsevern, har departementet
etter Riksrevisjonens vurdering ikke hatt tilstrekkelig informasjon om
status på området tidlig nok på året.
Riksrevisjonen konstaterer at de regionale helseforetakene
fortsatt står overfor store økonomiske utfordringer,
og at graden av måloppnåelse knyttet til de økonomiske
kravene er ulik.
Riksrevisjonens kontroll viser at helseforetakene
har ulik forståelse og praktisering av retningslinjene
vedrørende bierverv. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av å fortsette
arbeidet med å få en enhetlig praktisering.
Helseforetaksloven § 33 forbyr
helseforetakene å oppta lån og stille garantier.
Forbudet omfatter også finansielle leieavtaler. Riksrevisjonen
finner det alvorlig at flere regioner fortsatt har finansielle leieavtaler, og
at det i tillegg er inngått nye avtaler og garantiforpliktelser
i 2004 i strid med § 33.
Komiteen har merka seg at når
det gjeld rekneskapsrevisjonen, er avsluttande revisjonsbrev utan merknader
sendt til seks verksemder, medan tre verksemder har fått
revisjonsbrev med merknader. Komiteen har óg
merka seg at Riksrevisjonen har merknader til statsrådens
forvaltning av de regionale helseføretaka.
Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen
har merknader til departementet si måloppnåing
i forhold til opptrappingsplanen for psykisk helse og til oppfølging
av dei regionale helseføretaka si rapportering.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har hatt merknader til departementet si styring av Sosial- og helsedirektoratet.
Riksrevisjonen påpeikar m.a. behov for endring av styringsdokumenta
og ei meir føremålstenleg rapportering. Komiteenlegg til grunn at forenklingar i tildelingsbrevet
frå 2006 medfører betring og at departementet
syter for eventuell ytterlegare oppfølging.
Komiteen viser vidare til at
Riksrevisjonen har merknader til manglande IT-kontrollar i Sosial-
og helsedirektoratet, noko som m.a. kan få følgjer
for rett saksgang og trygge betalingsrutinar. Komiteen føreset
at departementet set i gong påpeika oppretting. Komiteen har
elles merka seg at direktoratet i brev til Riksrevisjonen har skissert
ei rekkje tiltak for å få til ei tilfredsstillande
tilskotshandtering, og at dette gjeld m.a. tilskotet til psykisk
helsearbeid. Komiteen legg til grunn at departementet
også her følgjer nøye opp.
Komiteen finn det alvorleg at
Riksrevisjonen ikkje kan stadfesta at rekneskapen til Statens legemiddelverk
ikkje inneheld vesentlege feil eller manglar. Komiteen har
merka seg at det vert stilt spørsmål ved om rekneskapen
gir eit rett bilete av inntektene og at det er sett i gong eit arbeid
for å retta opp dei tilhøva Riksrevisjonen har
peika på.
Komiteen har vidare merka seg
at Riksrevisjonen har kritisert at særavtalen for sakkunnige
uttalar ved Nasjonalt folkehelseinstitutt ikkje er avvikla. Det synest
underleg at ei sak som første gong vart reist av Riksrevisjonen
i 1995, enno ikkje er avslutta. Komiteen legg til
grunn at så skjer når særavtalane vert oppsagde
frå 1. mai 2006.
Komiteen finn det urovekkjande
at Riksrevisjonen i høve til selskapsrevisjonen har fleire
merknader til forvaltninga av staten sine interesser i helseføretaka i
2004. Dette gjeld m.a. utviklinga innan psykisk helsevern. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen påpeikar at talet på døgnplassar
til vaksne netto er redusert, at aktiviteten er auka både
for barn og vaksne, men at ventetida også har auka for
begge desse gruppene. Komiteen finn det lite tilfredsstillande
at den polikliniske produktiviteten har gått ned både
for barn, unge og vaksne. Det er heller ikkje tilfredsstillande
at ingen av dei undersøkte helseføretaka hadde
nådd kravet om å redusera ventetida ved bekymringssamtale
for barn og unge til 10 dagar.
Komiteen finn det også urovekkjande
at Riksrevisjonen har merknader til tildeling av kontraktar til
regionale sjukehusapotek, avtalar med privat verksemd, bierverv
for tilsette og finansielle leigeavtalar.
Komiteen ser at det må gjerast
eit omfattande arbeid for å retta opp Riksrevisjonen sine
påpeikingar overfor helseføretaka. Komiteen har
merka seg at Riksrevisjonen for tredje året på rad
tek opp helseføretaka sine brot på regelverket
for offentlege innkjøp. Komiteen meiner
dette illustrerer korleis innsatsen må intensiverast for å sikra
endra åtferd mellom helseføretaka og departementet. Komiteen legg
til grunn at det er ulik grad av påpeiking og difor ulik
tilnærming i føretaka av kva som skal endrast,
og at det difor er ei viktig oppgåve for departementet å føreta
naudsynt differensiering i si oppfølging.
Riksrevisjonen har avgitt 15 revisjonsbrev,
alle uten merknader.
Selskapskontrollen har omfattet departementets
forvaltning av statens interesser i ett heleid og ett deleid selskap.
Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning
av statens interesser i selskapene.
Riksrevisjonen ser det som positivt at departementet har
fokus på å få redusert omfanget av utgifter
til overtid. Riksrevisjonen påpeker også at rutinene
for anskaffelser under Politidirektoratet er bedret.
Departementet har opplyst at økonomiinstrukser
i henhold til nytt reglement for økonomistyring i staten fra
Justisdepartementet til Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste
og Spesialenheten for politisaker ikke var ferdigstilt. Departementet
har heller ikke søkt om unntak fra tilpasningsperioden
som varte fram til 1. januar 2005.
Justisdepartementet har inngått leieavtale
med Forsvarsbygg om Luftforsvarets tidligere skolesenter i Stavern
og etablert Justissektorens kurs og øvingssenter. Politihøgskolen
har fått driftsansvaret for øvingssenteret. I
henhold til leiekontrakten mellom Forsvarsbygg og Justisdepartementet
skulle utleier (Forsvarsbygg) innen 1. januar 2005 bygge
om og bekoste passende lokaler til 200 enkeltmannsrom.
Politidirektoratet har senere opplyst at partene
i forståelse med overordnede departement har kommet fram
til en endret framdriftsplan når det gjelder totalt antall
rom, og videre at ombygging av vedlikeholdshall til skytebane og
asfaltering av kjørebane på Torp er stilt i bero.
Justisdepartementet har opplyst at Skifte eiendom/Nasjonale
festningsverk ikke vil kunne innfri alle sine forpliktelser i henhold
til kontrakten. Videre har det opplyst at Politidirektoratet har ønsket å "veksle
inn" den manglende investeringen i skyte- og kjørebane med
investeringene i hovedadministrasjonen for Utrykningspolitiet. Det
er ikke underskrevet ny kontrakt på grunn av vesentlig
uenighet om leieprisen på tilleggsarealene som ønskes.
Departementet uttaler at det er visse forhold
i avtalen som ikke er gjennomført, og at kostnadsrammen
som Forsvarsbygg har beregnet for de totale investeringene, ikke
er tilstrekkelig til å utføre de avtalte endringene ifølge
Forsvarsbygg.
Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om Justisdepartementet i dette tilfellet har foretatt tilstrekkelig
planlegging, styring og oppfølging av prosjektet.
Riksrevisjonen har ved revisjon av Justis- og
politidepartementet og underliggende virksomheter for 2004 ikke
avdekket vesentlige feil eller mangler i statsregnskapet eller ved
virksomhetsregnskapene. Det er heller ikke avdekket vesentlige feil
eller mangler ved de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet.
Riksrevisjonen viser til forsinkelsen vedrørende
utarbeidelsen av økonomiinstrukser og at det har skapt vanskeligheter
for de virksomhetene som dette gjelder, med hensyn til å få implementert
nytt økonomireglement i 2005.
Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om Justisdepartementet har foretatt tilstrekkelig planlegging,
styring og oppfølging av prosjektet vedrørende
Fredriksvern festning, Stavern.
"(…)
Justisdepartementet har
utarbeidet et utkast til økonomiinstruks fra departementet
til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som er sendt pst. til uttalelse.
En tar sikte på at instruksen vil tre i kraft i løpet
av 2005. Politidirektoratets økonomiinstruks for politidistriktene
og særorganene trådte i kraft 1. oktober
2005.
Justisdepartementet har utarbeidet utkast til økonomiinstruks
fra departementet til Spesialenheten for politisaker. Utkastet er
oversendt Spesialenheten som har frist til 20. oktober
2005 for uttalelse. Det tas sikte på at både instruksen
fra departementet og Spesialenhetens interne instruks kan tre i
kraft innen årsskiftet 2005/2006.
Domstoladministrasjonen
opplyser at forslag til ny økonomiinstruks for alle domstoler,
dvs. domstolene i første instans, Lagmannsrettene og Høyesterett
ble behandlet av styret for Domstoladministrasjonen 12. september
2005, og ble vedtatt med virkning fra 1. oktober 2005. Økonomiinstruksen
skal være oversendt Riksrevisjonen.
(…)
Riksrevisjonen
viser bl.a. til at Justisdepartementet har opplyst at Forsvarsbygg / Skifte
eiendom / Nasjonale festningsverk ikke vil kunne innfri
alle sine forpliktelser i henhold til kontrakten. I Justisdepartementets
brev av 29.07.05 til Riksrevisjonen ble det pekt på at
ifølge Forsvarsbygg ville ikke kostnadsrammen som Forsvarsbygg
har beregnet for de totale investeringene (jf. pkt. 11 Investeringer
til ombygging i avtalen), være tilstrekkelig til å utføre
de avtalte endringer. Justisdepartementet forholder seg til avtalen
mellom partene, hvor det framgår at det er utleiers ansvar
og kostnad om det viser seg at investeringene utgjør mer
enn forventet beløp.
Justisdepartementet
vil bemerke at det, før kontrakten ble undertegnet, ble
nedlagt et betydelig arbeid for å sikre et godt grunnlag
for kontrakten. Til tross for dette har det oppstått uenighet
og i forhandlingsmøte 6. oktober 2005 konstaterte
partene at det eksisterer en tvist vedrørende pkt. 11 Investeringer
til ombygging i avtalen og at saken etter dette vil bli behandlet
i samsvar med avtalens bestemmelse om tvisteløsning (…)"
Riksrevisjonen har merket seg at Justisdepartementet vil
følge fremdriften i arbeidet med gjenstående økonomiinstrukser
meget nøye.
Riksrevisjonen konstaterer at vesentlige punkter
i avtalen om leie av Fredriksvern festning, Stavern, ikke er gjennomført.
Det eksisterer nå også en tvist mellom Justis-
og politidepartementet og Forsvarsbygg vedrørende avtalens
punkt 11 Investeringer til ombygginger. Riksrevisjonen finner at
departementets planlegging, styring og oppfølging av denne
saken har vært kritikkverdig. Videre forutsetter Riksrevisjonen
at forholdet ikke får konsekvenser for kvaliteten på politi-
og lensmannsetatens kjøre- og skyteopplæring.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt 15 avsluttende revisjonsbrev, alle uten merknader. Komiteen konstaterer
at selskapskontrollen har omfattet departementets forvaltning av
statens interesser i ett heleid og ett deleid selskap, også dette
uten merknader.
Komiteen har notert at det har
vært forsinkelser i utarbeidelsene av økonomiinstrukser,
og at dette har skapt vanskeligheter for de berørte virksomheter
med å få implementert nytt økonomireglement
i 2005. Komiteen har merket seg at Justisdepartementet
vil følge fremdriften i arbeidet med de gjenstående økonomiinstrukser
meget nøye.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
finner at departementets planlegging, styring og oppfølging
av avtalen om leie av Fredriksvern festning, Stavern, er kritikkverdig. Komiteen forutsetter
at Regjeringen sørger for at forholdet ikke får
negative konsekvenser for kvaliteten på politi- og lensmannsetatens
kjøre- og skyteopplæring.
Kommunal- og regionaldepartementet har åtte underliggende
virksomheter, hvorav fem som avlegger eget regnskap. Sametinget
er i prinsippet ikke underlagt regjeringens instruksjonsmyndighet,
men er administrativt knyttet til KRD. Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og tre avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert departementets
forvaltning av statens interesser i ett særlovselskap og
ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens
forvaltning av interessene i selskapene.
Riksrevisjonen har vurdert de tiltak Kommunal-
og regionaldepartementet har gjennomført for å styre
de underliggende virksomhetene. Det er påpekt svakheter
i forbindelse med styringsdialogen med virksomhetene.
Departementet har svart at det vil utarbeide
felles retningslinjer for styring av underliggende virksomheter
i løpet av andre halvår 2005. Departementets dialog
med Sametinget er tilpasset Sametingets frie stilling hvor det gjennomføres
jevnlige møter på administrativt og politisk nivå.
Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å etablere
rutiner for skriftlig vurdering og tilbakemelding til Sametinget
utover dette.
For blant annet å vurdere hvordan departementet
følger opp fylkeskommunenes og øvrige virkemiddelaktørers
bruk av statlige tilskuddsmidler til regional- og distriktspolitiske
formål, har Riksrevisjonen gjennomgått tilskudd
til fylkeskommuner for regional utvikling og tilskudd til nasjonale
tiltak for regional utvikling. Det er bevilget ca. 1,4 mrd. kroner
til disse tilskuddsordningene i 2004.
Riksrevisjonens gjennomgåelse av fylkeskommunenes årsrapporter
for 2004 viser store variasjoner. Fylkenes egne mål, strategier,
innsatsområder og resultatkrav kommer ikke alltid like
tydelig fram som forutsatt.
Kommunal- og regionaldepartementet har blant annet
svart at det fremdeles gjenstår arbeid for å få etablert
gode oppfølgingssystemer i fylkeskommunene. Det er etablert
et internt prosjekt i departementet som skal gjennomgå mål-
og rapporteringssystemene.
Departementet ble bedt om å redegjøre
for sine planer for kontroll av virkemiddelaktørenes arbeid
med tilskuddsordningene og med fylkeskommunenes tilbakerapportering
om hvordan de gjennomfører tilsvarende kontroller.
Departementet har svart at det i tilskuddsbrevet
for 2006 til virkemiddelaktørene legges opp til å omtale departementets
forventninger vedrørende etablering av intern kontroll
og krav til rapportering om etablerte kontrollordninger.
Til norskopplæring for voksne innvandrere
er det bevilget ca. 1 mrd. kroner i 2004. Riksrevisjonen har tatt
opp en del forhold med Kommunal- og regionaldepartementet. Det gjelder
blant annet manglende kontroller for å verifisere opplysninger
fra kommunene, svakheter i embetenes rutiner for beregning av tilskuddet
og to tilfeller med feilutbetalinger av vesentlig karakter. Revisjonen
viste også at departementet i liten grad har satt konkrete
målsettinger og styringsparametere for fylkesmennenes forvaltning
av dette tilskuddet.
Kommunal- og regionaldepartementet har blant annet
opplyst at det vil sende ut rundskriv om omlegging av dagens timetallsbaserte
ordning til en mer capitabasert ordning. Den nye ordningen, som
ble presentert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2005,
innebærer at tilskuddet i hovedsak vil fastsettes på grunnlag
av objektive kriterier.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
gjennomføringen av budsjettet i Utlendingsdirektoratet (UDI)
knyttet til følgende forhold:
UDIs oppfølging av økonomiske
og administrative forhold ved statlige mottak
Riksrevisjonens gjennomgåelse av økonomiske
og administrative forhold knyttet til drift av statlige mottak viste
flere mangler. Det framgår ikke klart av UDIs rutinebeskrivelser
at det skal foretas kontroll av økonomiske og administrative
forhold ved tilsynsbesøk. Tilsynsrapportene og annen relevant
dokumentasjon fra tilsynsbesøkene viser at UDI i liten
utstrekning gjennomfører denne typen kontroller ute på mottakene.
UDI foretar ingen reell kontroll av den underdokumentasjon på økonomiområdet
som sendes inn fra mottakene.
KRD påpeker at mottakene er selvstendige
privatrettslige subjekter som skal sende inn revisorattestert oversikt
over mottakets inntekter og utgifter. Dersom UDI i tillegg følger
opp sitt tilsynskonsept og andre oppfølgingstiltak som
er beskrevet i kvalitetsdokumentet, mener departementet at dette
gir god nok kontroll av de leverte tjenester i forhold til driftskontrakten
med mottakene.
Departementet ser at det er nødvendig
med en bedring av UDIs systemer og kontrollrutiner for beboerøkonomien,
det vil si utbetalinger av refunderbare ytelser knyttet til beboerne
ved mottakene. Ny felles rutinebeskrivelse for regionkontorene skal
utarbeides for å sikre en enhetlig og tilfredsstillende
kontroll ved regionkontorene.
Revisjon av innkjøpsavtaler hos driftsoperatørene
på de statlige mottakene viste at avtalene vedrørende transport,
klær, sengetøy og kjøkkenutstyr til beboerne ikke
var utlyst i henhold til bestemmelsene om offentlige anskaffelser.
Departementet påpekte at driftsavtalene
med mottakene er inngått i tråd med bestemmelsene
om offentlige anskaffelser etter at forholdet ble påpekt
av Riksrevisjonen i 2000, og at disse driftsavtalene også har
inkludert ytelser til beboerne som refunderes i sin helhet fra UDI.
Departementet er enig med Riksrevisjonen i at i tillegg til kostnadssiden
vil ikke tidligere praksis gi alle lik mulighet til å inngi
tilbud. Departementet mener derfor at lov og forskrift om anskaffelser
i staten bør benyttes, selv om det juridisk sett ikke er
nødvendig.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
gjennomføringen av budsjettet i Sametinget. De disposisjoner
som ligger til grunn for regnskapet, er ikke akseptable ut fra normer
og standarder for statlig økonomiforvaltning. Merknadene
knytter seg til følgende forhold:
Riksrevisjonen har hatt en gjennomgåelse
av Sametingets rutiner for forvaltning av tilskudd som viste en del
gjennomgående mangler. Det er ikke utarbeidet tilfredsstillende
oppfølgingskriterier for vurdering av måloppnåelse
for den enkelte tilskuddsordning, og tilskuddordningene har i liten
grad vært gjenstand for systematisk og helhetlig evaluering
i henhold til regelverket.
Departementet påpeker at det for flere
av ordningene er svært komplisert å utarbeide
gode resultatindikatorer for måloppnåelse for
det enkelte tiltak, men har tatt initiativ til dialog med Sametinget
med sikte på å forbedre retningslinjene. Det vil
også kunne være aktuelt i større grad å basere
seg på evaluering av ordningen som helhet.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet for Kompetansesenter for urfolksrettigheter (KUR) og
kan ikke bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlig feil og
mangler. Regnskapet var på tidspunktet for revisjonen ikke
reviderbart på grunn av manglende eller mangelfull
dokumentasjon av obligatorisk regnskapsmateriale.
Kommunal- og regionaldepartementet har opplyst
at departementet har høy oppmerksomhet på at det
i en oppstartsfase har vært problemer med rutinene for regnskapsføringen
ved KUR. Både departementet og KUR jobber aktivt for å få nødvendige
rutiner på plass, og departementet vil ha et videre fokus
på dette.
Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjonsbrev med
merknader til tre av de fem virksomhetene under Kommunal- og regionaldepartementet
som avlegger egne regnskap.
Riksrevisjonen peker på at departementet
ikke har gitt tilbakemelding på alle virksomhetenes årsrapporter i
forhold til oppgaver og resultatkrav, og at det i flere tilfeller
mangler dokumentasjon av vurderinger og tilbakemeldinger.
Riksrevisjonen konstaterer at det fremdeles
gjenstår mye arbeid for å få etablert
gode oppfølgingssystemer for tilskudd til regional utvikling
i fylkeskommunene. Dette kan medføre at det blir vanskelig å vurdere
om målet med bevilgningene blir nådd.
KRD har ikke besvart spørsmålet
om departementet har planlagt egne kontroller for å sikre
forsvarlig økonomiforvaltning hos virkemiddelaktørene
og fylkeskommunene.
Riksrevisjonen har merket seg at det fortsatt
ikke er tilfredsstillende rutiner og oppfølging i forbindelse med
kontroll av statlige mottak. De tiltak som er gjennomført,
har hatt begrenset effekt. Riksrevisjonen bemerker at manglende
anbudsinnhenting på underleveranser til statlige mottak
medfører sammenblanding av eierinteresser og mulige habilitetsproblemer.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
gjennomføringen av budsjettet. De disposisjoner som ligger
til grunn for regnskapet, er ikke akseptable ut fra normer og standarder
for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen registrerer at tidligere påpekte
mangler og svakheter i forbindelse med Sametingets økonomiforvaltning
ikke er brakt i orden. Riksrevisjonen konstaterer at det ikke er
utarbeidet tilfredsstillende oppfølgingskriterier for måloppnåelse.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet for Kompetansesenter for urfolksrettigheter (KUR) og
kan ikke bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil
og mangler.
Riksrevisjonen peker på at KUR ikke
har vært i stand til å legge fram et reviderbart
regnskap for 2004, og at det er vesentlige mangler ved den interne
kontrollen. Dette kan tyde på at departementet ikke har
hatt tilstrekkelig oppfølging av virksomheten.
"(…)
Tilskudd til regional-
og distriktspolitikken
Riksrevisjonen konstaterer
at det fremdeles gjenstår mye arbeid for å få etablert
gode oppfølgingssystemer for tilskudd til regional utvikling
i fylkeskommunene. I forbindelse med årsrapporten fra 2004
har departementet gitt alle fylkeskommunene og Oslo kommune individuell
tilbakemelding.
(…) Planen er å innføre
et nytt rapporteringssystem for fylkeskommunene fra og med rapporteringsåret 2006.
(…)
Intern kontroll
Departementet
vil gjennomføre kontroller med de nasjonale virkemiddelaktørene
for å vurdere hvorvidt de har etablert forsvarlige og hensiktsmessige
systemer for tilskuddsforvaltningen.
(…)
UDIs
oppfølging av økonomiske og administrative forhold
ved statlige mottak
UDI har igangsatt et internkontroll-
og internrevisjonsprosjekt som skal videreutvikle og etablere nye rutiner
på mottaksområdet. Noen tiltak vil bli iverksatt innen
utgangen av året mens andre tiltak vil ha mer langsiktig
perspektiv.
(…)
Departementet
bemerker at Riksrevisjonen har undersøkt mottaksøkonomien
ved tre mottak. Sett i lys av at UDI ved inngangen til 2004 hadde
ansvar for 140 mottak er dette et lite antall og gir et dårlig
grunnlag for generelle utsagn. De tre mottakene tilhørte
samme driftsoperatør og det er ikke uventet å finne
de samme mangler.
(…)
UDI
har i 2005 konkurranseutsatt anskaffelse av transporttjenester,
sengetøyspakker og kjøkkenutstyrspakker i henhold
til bestemmelsene om offentlige innkjøp. (…)
Departementet
har så langt ikke funnet sammenblandede eierinteresser
og mulig habilitetsproblemer ved andre mottak, men vil i fremtiden
ha økt oppmerksomhet rettet mot problemstillingen.
Sametinget
(…)
Riksrevisjonen
påpeker at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet
ikke er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Kommunal-
og regionaldepartementet viser til at Sametinget er etablert gjennom
sameloven for å etterleve Grunnlovens § 110
a. Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet. Det er ikke
en etat eller et underliggende organ i forhold til regjeringen,
og den enkelte statsråd er derfor ikke ansvarlig for Sametingets
politiske virksomhet eller for de politiske vedtakene Sametinget
gjør på de ulike områdene. Kommunal-
og regionalministeren har likevel et overordnet konstitu-sjonelt
ansvar når det gjelder bevilgningen gitt over kap. 540
Sametinget.
(…)
For Sametingets
legitimitet som folkevalgt organ og som forvaltningsorgan er det
avgjørende at økonomi- og regnskapsfunksjonen
i Sametinget holder høy kvalitet. Kommunal- og regionaldepartementet
har merket seg at Sametinget i ulike sammenhenger peker på at
det ikke har tilstrekkelig med ressurser innenfor økonomi- og
regnskapsenheten til å prioritere utviklingsoppgaver. Departementet
forutsetter imidlertid at Sametinget innenfor de til enhver tid
gjeldende rammer prioriterer tilstrekkelig med ressurser til økonomi-
og regnskapsfunksjonen for å sikre at rutinene for og gjennomføringen
av økonomiforvaltningen er fullt ut tilfredsstillende.
(…)
Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter
Riksrevisjonen peker på at
regnskapet ikke var reviderbart på tidspunktet for revisjon
pga. manglende/mangelfull dokumentasjon av obligatorisk
regnskapsmateriale.
Kommunal- og regionaldepartementet
ser alvorlig på de forholdene Riksrevisjonen har tatt opp,
men viser samtidig til at departementet fra årsskiftet
2004/2005 har iverksatt flere tiltak for å få på plass
gode rutiner for senterets økonomiforvaltning. (…)"
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
nå vil rette opp svakheter i forbindelse med styringen
av underliggende virksomheter. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten
av at det utarbeides retningslinjer for styring som bl.a. sikrer
at det gis skriftlige tilbakemeldinger på virksomhetenes årsrapportering
om deres måloppnåelse.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
ennå ikke er etablert gode oppfølgings- og rapporteringsrutiner
for tilskuddsordningene til regional- og distriktspolitiske formål.
Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at departementet har etablert
et rapporteringsprosjekt med tanke på å innføre
et forbedret rapporteringssystem fra fylkeskommunene, og forutsetter
at departementet i den sammenheng følger opp fylkeskom-munenes
egne systemer for oppfølging i tråd med hovedmålet
for tilskuddsmidlene.
Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar
for at det er etablert betryggende intern kontroll med tilskudd
som forvaltes av andre aktører. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet nå vil gjennomføre kontroller
hos de nasjonale virkemiddelaktørene, og at departementet
vil innhente rapporter fra fylkeskommunene om hvilke kontrollordninger
de har etablert.
Riksrevisjonen har merket seg at det videreutvikles og
etableres nye rutiner for de statlige mottakene, herunder forbedring
og videreutvikling av økonomidelen av mottakstilsyn, og
er tilfreds med at det nå vil bli økt oppmerksomhet
omkring eventuelle sammenblandede eierinteresser og habilitetsproblemer
ved mottakene.
Riksrevisjonen har merket seg departementets
forutsetning om at Sametinget til enhver tid prioriterer tilstrekkelige
ressurser til økonomi- og regnskapsfunksjon, og at det
er iverksatt tiltak for å forbedre økonomiforvaltingen
i Sametinget.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ser alvorlig på at det ikke i tilstrekkelig grad har fulgt
opp Kompetansesenter for urfolksrettigheters økonomiforvalting,
men har merket seg at departementet nå har iverksatt tiltak
for å rette opp forholdene, og at dette arbeidet vil videreføres.
Komiteen merker seg at det for
regnskapsåret 2004 er avgitt fem avsluttende revisjonsbrev
hvorav revisjonsbrevene for Utlendingsdirektoratet, Sametinget og
Kompetansesenter for urfolksrettigheter er avgitt med vesentlige
merknader. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen
ikke har hatt merknader til statsrådens forvaltning av
statens interesser i selskapene.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at det ennå ikke er etablert gode
oppfølgings- og rapporteringsrutiner for tilskuddsordningene til
regional- og distriktspolitiske formål. Komiteen forutsetter
at det etableres egne kontroller for å sikre forsvarlig økonomiforvaltning
hos virkemiddelaktørene og fylkeskommunene.
Komiteen finner det kritikkverdig
at Utlendingsdirektoratets (UDI) disposisjoner som ligger til grunn for
regnskapet, ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Dette knytter seg til UDIs oppfølging av de økonomiske
og administrative forholdene ved statlige mottak og at det ikke
foretas noen reell kontroll av den underdokumentasjon på økonomiområdet
som sendes inn fra mottakene.
Komiteen viser til at det ved
behandlingen av statsregnskapet for 2003 ble bedt om særskilt
tilbakemelding i statsregnskapet for 2004 vedrørende rutiner for
tilbakebetaling og registrering ved gjeninnvandring. Komiteen merker
seg at dette arbeidet ennå ikke er sluttført i
Kommunal- og regionaldepartementet, på tross av at man
uttalte dette ved statsregnskapet i 2003 og forutsetter at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet følger opp Stortingets anmodning.
Komiteen ser alvorlig på at
manglende anbudsinnhenting på underleveranser til de statlige
mottakene kan ha medført sammenblanding av eierinteresser
og mulig habilitetsproblemer ved mottakene Lier og Tanum. Komiteen registrerer
at departementet så langt ikke har funnet sammenblandede
eierinteresser og mulige habilitetsproblemer ved andre mottak. Komiteen forutsetter
at det rettes økt oppmerksomhet mot problemstillingen.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har vesentlige merknader til gjennomføring av budsjettet
i Sametinget. Komiteen registrerer at de disposisjoner
som ligger til grunn for regnskapet, ikke er akseptable ut fra normer
og standarder for statlig økonomiforvaltning. Komiteen finner
det alvorlig at Riksrevisjonens tidligere påpekte mangler
og svakheter i forbindelse med Sametingets økonomiforvaltning ikke
er brakt i orden. Komiteen merker seg at det i svar
fra departementet (10. august 2005) til Riksrevisjonen,
vises til at det har blitt iverksatt flere tiltak for å rette
opp mangler og svakheter i økonomiforvaltningen i Sametinget. Komiteen fortsetter
at det iverksettes tilstrekkelige tiltak slik at økonomiforvaltningen forbedres
og ber om at Riksrevisjonen følger utviklingen.
Komiteen forutsetter at det er
iverksatt tiltak for å rette opp forholdene innenfor Kompetansesenter
for urfolksrettigheters økonomiforvaltning.
Departementet har ansvar for 40 virksomheter
og to særlovsselskaper. Riksrevisjonen har avgitt 42 avsluttende
revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har merknader til departementets
eierstyring av særlovsselskapene Norsk Tipping AS og Opplysningsvesenets
fond.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens
forvaltning av statens interesser i tre heleide selskaper og seks deleide
selskaper. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens
forvaltning i ett heleid aksjeselskap og to særlovsselskaper
som forvaltes av departementet.
Riksrevisjonen har for 2004 revidert utvalgte
tilskudd forvaltet av departementet og underliggende virksomheter.
Kontrollen avdekket mangelfull dokumentasjon av departementets rutiner
for oppfølging og kontroll av informasjon fra tilskuddsmottakere.
KKD instruerte i brev av 31. mars 2005
Norsk Tipping AS til å avsette 12 mill. kroner av overskuddet
til tiltak rettet mot spilleavhengighet.
Departementets instruksjon kom etter at styret
for Norsk Tipping AS hadde avlagt årsregnskapet og Riksrevisjonen
hadde avsluttet sin revisjon. Pålegget innebar at Norsk
Tipping AS måtte avlegge nytt regnskap, at det måtte
gjøres ny styrebehandling, og at Riksrevisjonen måtte
gjøre tilleggshandlinger i sin revisjon.
I brev av 26. april 2005 til departementet
reiste Riksrevisjonen spørsmål om KKD hadde myndighet
til å avsette midler til spilleavhengighet i Norsk Tipping AS’ regnskap.
Av loven om pengespill framgår det at forslag til avsetning
av midler mot spilleavhengighet skal vedtas ved kongelig resolusjon
før det avsettes i regnskapet for Norsk Tipping AS. En
slik hjemmel forelå ikke i forkant.
Departementet svarte i brev av 24. mai
2005 at lovteksten er noe uklar på dette punktet, og at
man vil vurdere å presisere dette nærmere neste
gang loven revideres.
Opplysningsvesenets fond forvalter verdier knyttet til
eiendommer og finanskapital som blant annet tilgodeser kirkelige
formål. Investeringer i finanskapital gir normalt høyere
avkastning, men også større risiko. De siste årene
har det vært en økning i andelen av verdier investert
som finanskapital.
For å møte situasjoner med
nedgang i finansmarkedene er det etablert et bufferfond som kan
disponeres dersom regnskapet viser negativt resultat. Departementet
har lagt til grunn at bufferfondet skal bygges opp til det har nådd
et nivå som gir stabilitet ved svikt i finansinntektene.
Oppbygging av bufferfondet skal ha prioritet i årene framover.
OVF har gått med et betydelig overskudd
i 2004, blant annet som følge av et godt år i
finansmarkedene. Til tross for dette har OVF bygd ned bufferfondet
med 23,5 mill. kroner, slik at fondet ved utgangen av året var
på 3,4 mill. kroner.
Med bakgrunn i ovennevnte ba Riksrevisjonen departementet
om en redegjørelse for hvordan departementet ser for seg
oppbygging av bufferfondet til et forsvarlig nivå som ivaretar
siktemålet om stabilitet ved svikt i finansinntektene.
Departementet svarte at det fortsatt er et mål å bygge opp
bufferfondet gjennom avsetninger fra avkastningen. Departementet
viste til at det kan gjøres lempinger blant annet i kravet
til inflasjonssikring i enkelte år for å bidra
til oppbygging av fondet.
Stortinget vedtok i 1998 å gi selskapet
tilsagn om statstilskudd for perioden 2000-2005 for inntil 215 mill.
kroner utover tidligere gitt bevilgning på 65 mill. kroner,
slik at total tilsagnsramme utgjorde 280 mill. kroner. I St.prp.
nr. 1 (1998-1999) ble selskapet bedt om å legge fram et
budsjett for perioden 1999-2005 innenfor en totalramme på 280
mill. kroner. Det framgår at selskapets målsetting
er at sponsor- og lisensinntekter skal tilsvare den statlige bevilgningen
på 280 mill. kroner. Basert på regnskapstall for
perioden 1998-2004 framgår det at selskapets samlede sponsor-
og lisensinntekter i denne perioden kun utgjorde ca. 55 mill. kroner.
De endelige tallene for sponsor- og lisensinntekter kan
imidlertid først fastsettes når regnskapet for
2005 foreligger.
Selskapets årsregnskap for 2004 viser
et underskudd på 8,2 mill. kroner og tapt egenkapital.
Av årsregnskapet framgår det videre at til tross
for manglende dekning har selskapet inngått avtaler vedrørende
prosjekter i 2005 på til sammen 55,4 mill. kroner. Selskapets budsjett
for 2005 viser et samlet underskudd på 50 mill. kroner.
På ekstraordinær generalforsamling 26. april 2005
ble det valgt nytt styre i selskapet.
Riksrevisjonen ba i brev av 6. juli
2005 departementet om en redegjørelse for departementets
styring og oppfølging av selskapets drift blant annet sett
i forhold til forutsetningen at alle prosjekter skulle belastes
med et prosentvis dekningsbidrag til ledelse, prosjektledelse og økonomistyring,
og målet om balanse mellom sponsor- og lisensinntekter
og den statlige bevilgningen.
Departementet viser til at styring av selskapet
har skjedd gjennom vedtak på generalforsamlinger, tilskuddsbrev
og budsjettsøknader. Videre vises det til at selskapets
organisasjonsform som aksjeselskap ikke involverer departementet
i den daglige drift, og at det ikke følger som normal prosedyre å framlegge
internregnskaper og budsjetter for departementet. I lys av selskapets økonomiske
problemer opplyser departementet at en fullstendig redegjørelse
for selskapets økonomiforvaltning vil foreligge for Stortinget
når selskapets sluttregnskap foreligger.
I rapporteringen til Stortinget om regnskapene
for 2003 påtalte Riksrevisjonen at Norsk Tipping AS hadde
gått inn med betydelig kapitaltilførsel i to datterselskaper
og dermed fått reduksjon i spilleoverskuddet. Riksrevisjonen
mente at KKD i forkant burde gjort grundigere vurderinger av om
det var riktig å gå inn i engasjementene. Det
var heller ikke etablert vedtekter som satte rammer for hvilke formål
datterselskapene skulle kunne ha, og hvilken risiko som var akseptabel.
Riksrevisjonen påtalte at KKDs eierstyring i stor grad
syntes å basere seg på muntlig kommunikasjon,
og at sentrale spørsmål om kontroll ikke ble tatt
opp med styret.
Departementet utarbeider nå retningslinjer
for Norsk Tipping AS og selskapets styre. Disse skal være
på plass innen utgangen av 2005. Videre tar departementet sikte
på å avholde en ekstraordinær generalforsamling i
løpet av høsten 2005 for å drøfte
Norsk Tipping AS’ videre engasjement i datterselskapene
og premissene for dette, herunder overføring av verdier
fra morselskap til datterselskap.
Riksrevisjonen vil fortsatt følge saken.
Riksrevisjonen finner det uheldig at departementet har
instruert avsetninger i Norsk Tipping AS’ regnskap uten
at det forelå hjemmel for dette. Når det gjelder Opplysningsvesenets
fond, er det uklart hvordan departementet ser for seg oppbygging
av bufferfondet til et forsvarlig nivå som ivaretar siktemålet
om stabilitet ved svikt i finansinntektene.
Riksrevisjonen merker seg at departementet fortsatt synes å mene
at overføringen av midler til datterselskapene i Norsk
Tipping AS er rent kommersielle beslutninger som tilligger styret,
til tross for at kontroll- og konstitusjonskomiteen har uttalt noe
annet. Riksrevisjonen ser samtidig positivt på at departementet
vil avholde en ekstraordinær generalforsamling, der blant annet
overføring av verdier mellom Norsk Tipping AS og datterselskaper
vil være tema.
Riksrevisjonen bemerker at driften av Hundreårsmarkeringen
Norge 2005 AS ikke har vært økonomisk forsvarlig,
og at det kan stilles spørsmål ved departementets
eierstyring og oppfølging av tilskuddet. Riksrevisjonen
konstaterer at departementet har valgt nytt styre i selskapet, som
har fått i oppdrag å skaffe fullstendig oversikt
over selskapets disposisjoner.
"(…)
Opplysningsvesenets
fond (OVF) - kravene til avkastning og risikoen ved investeringer
I
Riksrevisjonens dokument pkt. 2.2 er det opplyst at departementet
har vist til "at det kan gjøres lempinger bl.a. i kravet
om inflasjonssikring for å bidra til oppbygging av fondet."
Dette er ikke korrekt eller i samsvar med departementets syn. Som
det fremgår av departementets brev 24. mai 2005
til Riksrevisjonen om Kravene til avkastning i lov om Opplysningsvesenets
fond, er innfrielsen av kravet om inflasjonssikring avhengig bl.a.
av finansmarkedenes utvikling i tiden framover, jf. også departementets
brev av 27. juni 2003 til Riksrevisjonen. Det er departementets
syn at det ikke vil være adgang til å avsette
midler fra avkastningen til bufferfond før inflasjonssikringen
er ivaretatt. (…)
Som det framgår
av ovennevnte, vil oppbyggingen av bufferfond være avhengig
av at den årlige avkastningen blir av en slik størrelse
at det er rom for årlige avsetninger til bufferfondet,
gitt de utgiftsforpliktelser fondet i dag er pålagt. Det
er således usikkerheten i fondets årlige avkastning,
bl.a. som følge av svingninger i finansmarkedene, som naturlig
medfører usikkerhet eller uklarhet i mulighetene for bufferfondets
oppbygging over tid. Dette ble uttrykkelig framholdt i departementets
nevnte brev av 27. juni 2003 til Riksrevisjonen.
(…)
Tilskudd
- dokumentasjon av rutiner for oppfølging og kontroll
(…)
Riksrevisjonens
bemerkning om mangelfull dokumentasjon av rutiner for oppfølging
og kontroll av informasjon fra tilskuddsmottakere, stiller derfor departementets
håndtering av tilskudd i et litt uheldig og til dels misvisende
lys. Bemerkningen er etter vår oppfatning ikke dekkende
for den faktiske situasjonen. Departementet har riktig nok, som
Riksrevisjonen påpeker, ikke enda utarbeidet et eget dokument
som redegjør for rutiner og oppfølging av tilskudd.
Det betyr imidlertid ikke at selve styringen, oppfølgingen og
kontrollen av tilskudd er mangelfull, slik Riksrevisjonens fremstilling
av saken kan gi inntrykk av.
Som det fremgår
av departementets brev til Riksrevisjonen av 24. mai 2005
om revisjon av tilskudd for 2004, vil departementet likevel samle
og innarbeide dagens interne rutiner for oppfølging og
kontroll i et eget dokument for ytterligere å dokumentere
departementets arbeid med oppfølging og kontroll av tilskudd, jf.
også Riksrevisjonens dokument pkt. 1.3.2. Dokumentet er
under utarbeidelse i departementet. Det vil bli sendt kopi av dokumentet
til Riksrevisjonen så snart det foreligger."
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har en plan for hvordan den frie egenkapitalen (bufferfondet)
i Opplysningsvesenets fond skal trappes opp til et forsvarlig nivå.
Forutsetningen har vært at bufferfondet skal ha en størrelse
som gjør at fondets forpliktelser kan dekkes også i
perioder med svikt i finansinntektene. Det er uklart hvordan et
eventuelt underskudd i fremtiden skal kunne inndekkes. Riksrevisjonen
tar til etterretning departementets presisering om at det ikke vil
være adgang til å avsette midler fra avkastningen
til bufferfond før inflasjonssikringen er ivaretatt.
Riksrevisjonen har påpekt mangelfull
dokumentasjon av departementets rutiner for oppfølging
og kontroll av informasjon fra tilskuddsmottakere. Departementet
svarer at det foretas en tilstrekkelig kontroll av tilskuddsmidlene.
Riksrevisjonen har merket seg dette, og ser positivt på de
tiltak som departementet vil iverksette, men understreker betydningen
av at kontrollene dokumenteres.
Riksrevisjonen fastholder at departementet har
et ansvar for at det fastsettes rammer for Norsk Tipping AS’ datterselskaper.
Det må påses at virksomhetsområde og økonomi
for datterselskapene er i tråd med Stortingets vedtak og
forutsetninger og premisser gitt i selskapslovgivningen.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
vil gi Stortinget en fullstendig redegjørelse for økonomiforvaltningen
i selskapet Hundreårsmarkeringen Norge 2005 når
selskapets sluttregnskap foreligger.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt 42 avsluttende revisjonsbrev uten merknader, og at Riksrevisjonen
har merknader til statsrådens forvaltning i tre selskaper.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at Kultur- og kirkedepartementet ikke har
en plan for hvordan den frie egenkapitalen i Opplysningsvesenets
fond skal trappes opp til et forsvarlig nivå, og forutsetter
at departementet klargjør hvordan et eventuelt underskudd
i fremtiden skal inndekkes.
Komiteen viser til komiteens
merknader i Innst. S. nr. 145 (2004-2005), jf. Dokument nr. 1 (2004-2005), der
komiteen sier seg enig med Riksrevisjonen "(…) i at det
er behov for klare retningslinjer for Norsk Tipping AS og styret
i Norsk Tipping AS i forhold til premissene for driften av datterselskapene
og forutsetter at slike regler kommer på plass så snart
som mulig", og vil på ny understreke departementets ansvar
for at det fastsettes rammer for Norsk Tipping AS’ datterselskaper. Komiteen venter
at departementet gjennom fastsettelse av slike rammer sikrer at
virksomhetsområde og økonomi for datterselskapene
er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og premisser
gitt i selskapslovgivningen.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens bemerking
om at driften av Hundreårsmarkeringen Norge 2005 ikke har
vært økonomisk forsvarlig, og vil i denne sammenheng
understreke styrets økonomiske ansvar. Komiteen har
videre merket seg at departementet vil legge frem for Stortinget
en fullstendig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning
når selskapets sluttregnskap foreligger, og ber om at dette
gjøres uten unødig opphold.
Departementet har ansvar for ni virksomheter,
herunder fire forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Åtte
av virksomhetene har fått revisjonsbrev uten merknader,
mens én har fått revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens
forvaltning av statens interesser i et heleid aksjeselskap, tre deleide
aksjeselskaper og ett statsforetak. Riksrevisjonen har ikke merknader
til departementets forvaltning av statens interesser i selskapene.
Fordi Riksrevisjonen har vesentlige merknader
til Mattilsynets regnskap, har Riksrevisjonen bedt departementet
redegjøre for om forberedelsene til etablering av Mattilsynet
har vært gode nok. Departementet ble også bedt
om å redegjøre for tiltak som eventuelt vil bli etablert
for å følge opp Mattilsynet.
Departementet mener at det har vært
avsatt tilstrekkelig tid og ressurser til forberedelse og oppfølging,
og at oppfølging av interimsorganisasjonen og Mattilsynet
har vært hensiktsmessig og i hovedsak tilstrekkelig. Departementet
har videre svart at utfordringene for Mattilsynet i 2004 først
og fremst har vært knyttet til å opprettholde
kompetanse og kapasitet i økonomifunksjonen i påvente
av at driftsfunksjonene på området ble flyttet
til Sortland. Det har også vært utfordringer knyttet
til å implementere integrerte økonomi- og virksomhetsstyringssystemer
og å gjennomføre økonomistyring i en
desentralisert etat. Etter departementets vurdering hadde ikke disse
utfordringene blitt vesentlig redusert selv ved mer omfattende forberedelser.
I årsrapporten til Mattilsynet framkommer
det at resultatkravene i noen av styringsparametrene kun delvis
er oppfylt, men årsaken til disse avvikene er i liten grad
forklart i rapporten.
Det er for 2004 satt av 230 mill. kroner til
omstilling i forbindelse med etablering av Mattilsynet. I årsrapporten
for 2004 sier Mattilsynet at det ikke kan utelukkes at enkelte utgifter
knyttet til drift har blitt regnskapsført som omstilling
eller vice versa, og at regnskapstallene for omstilling derfor er
beheftet med usikkerhet. Det kan derfor ikke sies at resultatkravene er
blitt innfridd. Departementet har bemerket at det ikke i enhver
sammenheng er en skarp grense mellom hvilke kostnader som er knyttet
til ordinær drift, og hvilke som er knyttet til omstilling.
Mangelfulle avstemmingsrutiner har blant annet
ført til uavklarte differanser i regnskapet, manglende
kontroll med utbetalinger og feilposteringer. Riksrevisjonen har
stilt spørsmål ved om manglende avstemminger av
regnskapet og oppfølginger på andre områder kan
ha bidratt til en lite tilfredsstillende internkontroll, og at det
derfor kan være risiko for at Mattilsynets regnskap kan
inneholde vesentlige feil og mangler.
Departementet har svart at matreformen innebar
en betydelig nedbemanning av de tidligere hovedkontorene og omfattende
desentralisering av sentrale oppgaver. Blant annet ble økonomifunksjonen
lagt til regionkontoret i Sortland. Departementet er enig i at det
har forekommet visse mangler i regnskapet for 2004. På bakgrunn
av at etableringen av Mattilsynet har vært en stor og komplisert
omorganisering, er departementet likevel tilfreds med etaten, og
Mattilsynet har, til tross for enkelte feil og mangler, levert et
regnskap for 2004 som etter departementets vurdering gir et tilfredsstillende
uttrykk for aktiviteten. Departementet kan ikke se at de mangler
som er avdekket, er av slik karakter at det foreligger risiko for
at regnskapet inneholder vesentlige feil og mangler.
I tildelingsbrevet for 2004 peker LMD på at
utvikling av hensiktsmessige IT-løsninger vil være
helt avgjørende for om Mattilsynet vil kunne klare å fungere
som et enhetlig og effektivt tilsynsorgan. Videre bør Mattilsynet
ha en strategi for hvilke teknologiske og organisatoriske utfordringer
som må løses på kort sikt, men bør
samtidig innen utgangen av 2004 ha utarbeidet et IT-strategisk dokument
for de neste årene.
Mattilsynet har arbeidet med å utvikle
en IKT-strategi, men har per juni 2005 ikke ferdigstilt et strategidokument.
Arbeidet med et forankret strategidokument er utsatt til tidlig
høst 2005. Mattilsynet har arbeidet med prinsipper for
informasjonssikkerhet som ble vedtatt av ledelsen i februar 2005,
men organisering og forankring av sikkerhetsarbeidet ble ikke avklart.
Riksrevisjonen har etterlyst dokumentasjon av
grunnlagsmateriale i forbindelse med lønnsmessig innplassering
av ansatte per 1. januar 2004 og for videreføring
av lønn og individuelle arbeidsavtaler for tidligere kommunalt
ansatte. Ved gjennomføring av revisjonen fikk Riksrevisjonen
opplyst at det ikke finnes noen systematisk arkivering av grunnlagsdokumentasjon
for lønnsinnplassering av tidligere kommunalt tilsatte.
Riksrevisjonen peker på at registrerte
grunnopplysninger for lønnsfastsettelsen og grunnlag for
godtgjørelser for ca. 940 ansatte fra kommunal sektor ikke
kan etterkontrolleres.
Revisjonen har påpekt at det ikke er
ført anbudsprotokoll i 2004 i samsvar med forskrift om
offentlige anskaffelser. Mattilsynet har ved flere tilfeller videreført
tidligere inngåtte avtaler om kjøp fra de tidligere statlige
tilsynene, uten at nye anbudsrunder er gjennomført.
Riksrevisjonen har registrert at anskaffelser
for ca. 470 mill. kroner er gjennomført uten at det i ettertid
lar seg etterprøve om regelverket er fulgt.
Innkrevingen av avgifter og gebyrer i matforvaltningen
var forutsatt å skulle starte fra 1. januar 2004. Imidlertid
ble departementets forskrift først fastsatt 28. januar
2004, samtidig med at veiledningen for saksbehandlere var forsinket.
Riksrevisjonen har kritisert at gebyrinnkrevingen på denne
bakgrunn først kom i gang i midten av februar, og at staten
tapte gebyrer som skulle vært krevd inn.
Departementet har svart at Mattilsynet måtte
finne et system for gebyrberegning som sikret at gebyret ikke oversteg
tjenestens kostnad. Dette medførte at gebyrforskriften
ble forsinket, og at inntektsgrunnlaget for 2004 dermed ble redusert
med 1 1/2 måned. Departementet antar
at provenytapet av forsinket ikrafttreden utgjorde i størrelsesorden
1-2 mill. kroner. LMD er enig i at det nye gebyrsystemet burde vært
klart tidligere for å sikre oppstart av innkreving fra
1. januar 2004.
Riksrevisjonen har merket seg at det ikke kreves
inn renter ved for sen betaling, og at det ikke er etablert et eget
kontroll- og rapporteringssystem.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet for Mattilsynet og kan ikke bekrefte at regnskapet er
uten vesentlige feil eller mangler.
Det foreligger vesentlige brudd på reglement
for økonomistyring i staten, og enkelte disposisjoner er ikke
akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Revisjonen har påvist at det på en rekke områder
er mangelfull dokumentasjon av foretatte disposisjoner, og at det
ikke er etablert rutiner og retningslinjer for god intern kontroll.
Riksrevisjonen peker på at Mattilsynet
gjennom hele 2004 har manglet et formalisert dokument for styring av
IKT-virksomheten i form av IKT-strategidokument med tilhørende
handlingsplaner og vedtatte retningslinjer for sikkerhet i sine
informasjonssystemer.
"(…)
I St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 8 (2002-2003) ble det lagt vekt på bl.a. god framdrift,
og det ble pekt på at omstillingsarbeidet ville være
omfattende og krevende og gå over flere år. Det
ble her lagt til grunn at hovedtyngden av omstillingsarbeidet vil
være gjennomført i løpet av 2005, og
at en i 2004 særlig ville prioritere etablering av fysiske
strukturer - avvikling av nåværende tilsynsvirksomheter,
flytting og samlokalisering, kjøp av utstyr, samordning
av systemer og rutiner samt personalpolitiske og organisatoriske
tiltak. I 2005 ble det forutsatt at samordning av systemer og rutiner
samt personalpolitiske og organisatoriske tiltak ville finne sted.
Det var således lagt til grunn at en rekke systemer og
rutiner ikke ville være ferdig etablert fra oppstart, og at
en måtte påregne en overgangsperiode før
disse var på plass.
(…)
Etter
departementets vurdering har det også vært avsatt
tilstrekkelig tid og ressurser til planlegging og forberedelser
i forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet sett i forhold til
de uheldige konsekvenser en langvarig forberedelsesfase vil ha.
Denne vurderingen må ses i lys av at ressursbruken må være
forsvarlig, og at flere av de forhold Riksrevisjonen har anført
må utvikles etter at virksomheten er etablert.
(…)
Lønn
(…)
Departementet
finner at grunnlaget for innplassering og videreføring
av individuelle arbeidsavtaler for ansatte fra kommunal sektor som
ble overført til Mattilsynet 01.01.2004, kunne vært
ytterligere dokumentert, men legger til grunn at den løsningen
som ble valgt gjorde at dokumentasjonen ikke kan skille seg vesentlig
fra om den var blitt bekreftet skriftlig av nærmeste overordnede
i kommunene/IKS. Det lå en betydelig dokumentasjonsverdi
i den kontroll som ble gjort mot PAI-registeret og kontrollarbeid
mot lønnsansvarlig enhet i de avgivende virksomheter.
Departementet
mener derfor at det ikke er grunnlag for Riksrevisjonens påstand
om at grunnopplysninger for lønnsfastsettelse og godtgjørelse
ikke kan etterkontrolleres.
Anskaffelser
Riksrevisjonen
anfører at anskaffelser for ca. 470 mill. kroner er gjennomført
uten at det i ettertid lar seg etterprøve om regelverket
er fulgt. Selv om det i 2004 ikke i alle tilfeller ble ført
anbudsprotokoll hvor dette kreves, har Mattilsynet i ettertid arbeidet
for å få nødvendig dokumentasjon på plass.
Det bør derfor nå være mulig å etterprøve
om regelverket er fulgt. Departementet mener derfor Riksrevisjonens
fremstilling er lite nyansert på dette punktet.
Departementet
kan heller ikke se at en i løpet av revisjonsprosessen
har blitt forelagt beregninger som viser hvordan Riksrevisjonen
har kommet frem til det angitte beløpet på 470
mill. kroner. (…)
Med utgangspunkt i at
store deler av de utbetalinger som fant sted i 2004 var basert på en
prolongering av tidligere inngåtte avtaler i de tidligere
tilsynene og/eller basert på avrop på rammeavtaler
inngått i 2003, finner departementet det nødvendig å kommentere enkelte
større anskaffelser foretatt i 2004.
Når
det gjelder anskaffelser av laboratorietjenester (analyser), er
slike analyser av avgjørende betydning for at Mattilsynet
skal kunne ivareta sin oppgave som tilsynsetat med matproduksjonen.
Og det var derfor nødvendig med overgangsordninger fra
de tidligere tilsynene slik at Mattilsynet hadde tilgang til laboratorietjenester
fra 01.01.2004. (…)
Dette opplegget ble
ansett som en helt nødvendig overgangsordning, fram til
at et nytt system med anbud var etablert. Om lag 170 mill. kr kan
knyttes til videreføringen av ordningene med de tidigere
leverandørene av laboratorietjenester, overvåknings-
og kontrollprogrammer, forvaltningsstøtte. I tillegg er
det videreført avtaler som tidligere tilsyn har inngått
på grunnlag av anbudskonkurranser for om lag 40 mill. kr.
Mattilsynet
har også som tidligere redegjort for i 2004 kjøpt
utstyr og tjenester knyttet til IKT på rammeavtaler inngått
i 2003. IKT-anskaffelsene på disse rammeavtalene utgjør
ca. 76 mill. kr Mattilsynet har i løpet av revisjonsprosessen
oversendt Riksrevisjonen dokumentasjon på at rammeavtalene
er inngått i tråd med regelverket.
Innkreving
av gebyr og avgifter
(…)
Det
ble fra 01.01.2004 innført et helt nytt system for gebyrer
og avgifter i Mattilsynet. (…) Det var kun gebyr for særskilte
ytelser hvor innkrevingen ble forsinket. Tapte inntekter som følge
av dette er som tidligere opplyst estimert til 1-2 mill kr av de
samlede budsjetterte inntekter på 654 mill kr
Riksrevisjonen
har merket seg at det ikke kreves inn renter ved for sen betaling.
Departementet vil imidlertid presisere at dette bare gjelder fram
til 1. gangs purring. De krav som ikke er innbetalt etter 1. gangs
purring går til inkasso, noe som medfører at foruten purregebyr
også blir belastet med renter beregnet fra forfallsdato.
Erfaringer fra de tidligere tilsynene tilsier at belastning av gebyr
og renter ved 1. gangs purring ikke gir inntekter som står
i et rimelig forhold til de ressursene som medgår til å fakturere
og følge opp kravene inkludert renter.
Departementet
vil for øvrig opplyse at det nå er etablert kontroll
og rapporteringssystem som sikrer kontroll med at det blir krevd
inn gebyrer for gebyrpliktige ytelser.
(…)
Mattilsynets
IKT-strategi
Riksrevisjonen peker på at
Mattilsynet gjennom hele 2004 har manglet et formalisert dokument
for styring av IKT-virksomheten i form av IKT-strategidokument med
tilhørende handlingsplaner og vedtatte retningslinjer for
sikkerhet i sine informasjonssystemer.
Som tidligere
nevnt har det vært en forutsetning at videreutvikling av
en rekke systemer og rutiner også måtte skje i
2005. Departementets tildelingsbrev til Mattilsynet for 2004 inneholdt
riktignok en passus om at Mattilsynet innen utgangen av 2004 bør
ha utarbeidet et IKT-strategidokument for de neste årene.
Så vidt Landbruks- og matdepartementet kjenner til, foreligger det
imidlertid ikke noe regelverkskrav til en virksomhet om at det skal
foreligge et formalisert dokument i form av et IKT-strategidokument,
og det er således heller ikke satt som et krav som måtte
oppfylles i løpet av 2004.
(…)
Det er derfor etter departementets oppfatning ikke grunnlag for å anta
at styringen og forankringen av IKT-virksomheten i Mattilsynet i
2004 har vært vesentlig skadelidende ved at strategiplanarbeidet
er blitt forsinket. Mattilsynet har videre nå i september 2005
vedtatt et IKT-strategidokument.
Departementet er
enig med Riksrevisjonen i at en virksomhet bør ha både
en policy og retningslinjer for sikkerhet i sine informasjonssystemer.
Som Riksrevisjonen påpeker, har Mattilsynet utviklet et
sett prinsipper for informasjonssikkerhet. Departementet legger
til grunn at Mattilsynet på dette grunnlag vil opprette strukturer
som sikrer god sikkerhet på alle relevante områder.
(…)"
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
regnskapet for Mattilsynet og kan ikke bekrefte at regnskapet er
uten vesentlige feil og mangler selv om departementet er av den
oppfatning at de feil og mangler som er avdekket, ikke er av et
slikt omfang eller alvorlighet at dette bør være
grunnlag for å stille spørsmål ved regnskapet
til Mattilsynet for 2004.
Riksrevisjonen er innforstått med at
det var store utfordringer knyttet til matreformen, og at 2004 måtte bli
et overgangsår. Riksrevisjonen vil likevel understreke
at dette ikke gir anledning til å avvike fra statlige regelverks
krav til regnskapsavleggelse, dokumentasjon og intern kontroll.
Riksrevisjonen har avdekket avvik fra krav til
dokumentasjon av regnskapsposter og kontrollrutiner som er så betydelige
at det er risiko for vesentlige feil i regnskapet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det
ikke er gjennomført tilfredsstillende avstemminger av regnskapet verken
gjennom året eller ved årsavslutningen. Rutiner for
regnskapsavstemminger burde vært kjent for Mattilsynet
blant annet ved overføring av kompetanse fra de tidligere
statlige tilsynene. Denne kompetansen burde vært bedre
utnyttet. Så lenge regnskapet ikke er avstemt i henhold
til regelverket, og det fortsatt er uavklarte differanser, vil det
hefte usikkerhet om påliteligheten til regnskapet.
Riksrevisjonen er også kritisk til
at lønnsfastsettelsen for ca. 940 medarbeidere som ble
overført fra kommunal virksomhet, ikke kan etterkontrolleres
på grunn av dårlig eller manglende dokumentasjon.
Riksrevisjonen vil understreke at registrering av lønnsopplysninger
i ulike dataregistre ikke nødvendigvis garanterer for riktigheten
så lenge grunnlaget for registreringen ikke er arkivert
og således ikke kan danne grunnlag for etterkontroll.
Videre ser Riksrevisjonen alvorlig på at
store anskaffelser i 2004 er gjennomført uten at det i
ettertid lar seg etterprøve om regelverket er fulgt. Riksrevisjonen
er kjent med at Mattilsynet langt inn i 2005 blant annet har arbeidet
med å lage anbudsprotokoller for innkjøp foretatt
i første halvår 2004. Det følger av regelverket at
anbudsprotokoll skal føres fortløpende. Utarbeidelse av
anbudsprotokoll over ett år etter at anskaffelsen er foretatt,
er utilfredsstillende og har etter Riksrevisjonens oppfatning også begrenset
verdi.
Riksrevisjonen ser det uheldige i at Mattilsynet
synes å ha gitt en generell dispensasjon fra regelverket
om at det ikke skal kreves renter ved 1. gangs purring. Regelverket
hjemler ikke et slikt generelt unntak.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Mattilsynet
gjennom hele 2004 har manglet et formalisert dokument for styring
av IKT-virksomheten i form av IKT-strategidokument med tilhørende
handlingsplaner og vedtatte retningslinjer for sikkerhet i sine
informasjonssystemer, og at dette ikke ble fulgt opp av departementet.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
og Mattilsynet har iverksatt tiltak og vil iverksette ytterligere
tiltak framover som vil bidra til å forbedre og rette opp
en rekke av de forholdene som Riksrevisjonen har påpekt.
Riksrevisjonen vil følge opp gjennomføringen av
tiltakene i den løpende revisjonen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett revisjonsbrev med merknader og at det ikke er merknader til statsrådens
forvaltning av statens interesser i selskapene.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har vesentlige merknader til regnskapet for Mattilsynet. I tillegg kan
ikke Riksrevisjonen bekrefte at regnskapet er uten vesentlige feil
og mangler.
Komiteen konstaterer at det ikke
er gjennomført tilfredsstillende avstemminger av regnskapet.
Det har ført til uavklarte differanser i regnskapet, manglende kontroll
med utbetalinger og feilposteringer. Komiteen understreker
at all offentlig forvaltning må gjennomføre tilfredsstillende
avstemminger av regnskapet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er innforstått med at matreformen medførte at
2004 måtte bli et overgangsår, men at det ikke
gir anledning til å avvike fra statlige regelverks krav
til regnskapsavleggelse.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om forberedelsene til etableringen
av Mattilsynet har vært gode nok, om det er avsatt tilstrekkelige
ressurser og om departementets oppfølging har vært
hensiktsmessig og tilstrekkelig. Komiteen registrerer
at departementet mener at det er stilt tilstrekkelige ressurser
til disposisjon. Komiteen antar at hvis det hadde
vært stilt tilstrekkelige ressurser til disposisjon, så hadde
statlige regelverks krav til regnskapsavleggelse vært overholdt.
Komiteen merker seg at departementet
i brev til komiteen, datert 21. februar 2006, "tar på alvor
de svakheter som Riksrevisjonen har avdekket" og videre at "Mattilsynet
må forholde seg til de krav som økonomiregelverk
og øvrig regelverk i staten stiller".Komiteen forutsetter
at departementet legger opp sine forvaltningsrutiner i tråd
med Riksrevisjonens anvisninger.
Komiteen merker seg videre at
departementet i samme brev avslutter med at "(d)et er nå gjennomført et
betydelig arbeid i Mattilsynet for å få brakt
de påviste forhold i orden. Departementet vil også ha
et betydelig fokus på oppfølgingen av Mattilsynet
på dette området i 2006".
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
skriver at "anskaffelser for ca. 470 millioner er gjennomført
uten at det i ettertid lar seg etterprøve om regelverket
er fulgt". I brevet til Riksrevisjonen, datert 13. oktober 2005
skriver departementet at de ikke kan se at de har blitt forelagt
beregninger som viser hvordan Riksrevisjonen har kommet fram til
det angitte beløpet og redegjør for anskaffelser
på til sammen 286 millioner. Departementet redegjør
nærmere for forskjellen på 184 mill. kroner i
brev til komiteen, datert 21. februar 2006. Komiteen merker
seg at departementet ikke kan "se at en i løpet av revisjonsprosessen
har blitt forelagt beregninger som viser hvordan Riksrevisjonen
har kommet fram til det angitte beløpet. På forespørsel
fra Mattilsynet har Riksrevisjonen imidlertid gitt en muntlig redegjørelse.
Beløpet på 470 millioner kroner kan synes å omfatte
forhold som ikke er omfattet av anbudsregelverket, uten at departementet
er kjent med detaljer som gjør det mulig å kommentere
differansen nærmere."Komiteen legger
til grunn at det lages rutiner i forbindelse med revisjonen som
sikrer at reell kontroll kan finne sted og at store differanser
kan redegjøres for på en tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen har avgitt 23 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Kontroll med departementets forvaltning av statens interesser
i selskaper har omfattet Statskonsult AS. Riksrevisjonen har ikke
merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
i selskapet.
Ved revisjon av regnskapene for departementet
og dets underliggende virksomheter er det konstatert gjennomgående
svakheter knyttet til etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Departementet
uttaler at det i tildelingsbrevene for 2005 ble stilt krav til at
virksomhetene skulle ha nødvendig kompetanse, samt etablere
rutiner og støttesystemer som sikrer at virksomhetene etterlever
regelverket for offentlige anskaffelser.
Revisjonen for 2004 har vist at enkelte mangler
ved departementets målstyring og resultatrapportering som ble
tatt opp ved revisjonen for 2003, fortsatt er til stede. Departementet
har redegjort for de tiltakene som er satt i verk for 2005 for å bedre
på dette.
Riksrevisjonen vil følge opp dette
i den årlige revisjonen.
Revisjonen for 2004 har vist at enkelte mangler
ved departementets målstyring og resultatrapportering som ble
tatt opp ved revisjonen for 2003, fortsatt er til stede. Departementet
har redegjort for tiltakene som er satt i verk fra og med budsjettåret
2005 for å følge opp de forholdene som ble omtalt
i Dokument nr. 1 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 145 (2004-2005).
Riksrevisjonen vil følge opp dette i den årlige
revisjonen.
Forsøksordningen med enhetsfylke innebærer
at fylkeskommunen ble integrert med fylkesmannsembetet til ett regionalt
organ. Enhetsfylket i Møre og Romsdal består av
en statlig del og en fylkeskommunal del og har en administrativ
leder.
Riksrevisjonen tok opp at manglende interne
styringsdokumenter, blant annet økonomiinstruks, planer og
rutinebeskrivelser, kan ha negativ innvirkning på fylkets
måloppnåelse og økonomistyring. Videre
finnes det ingen oppdatert oversikt over hvilke avtaler som gjelder
for den statlige delen av enhetsfylket. Møre og Romsdal
fylke hadde et merforbruk for 2004 på vel 2,9 mill. kroner.
MOD uttaler at departementet er i dialog med fylket om hvordan det
skal tilpasse seg situasjonen. Departementet opplyser videre at
det som et ledd i kontrollen vil foreta en stedlig gjennomgang av
rutiner og systemer i enhetsfylket i løpet av høsten 2005.
Ved revisjon av tilskuddsordninger framkom det flere
mangler og feil ved saksbehandling og utbetaling vedrørende
ordningene Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner og Norskopplæring
til voksne innvandrere. Dette gjelder spesielt fylkesmennene i Telemark,
Nordland og Oslo og Akershus.
Riksrevisjonen har merknader til gjennomføringen av
budsjettet til fylkesmannen. Merknadene er knyttet til embetets
forvaltning av ordningen med Tilskudd til psykisk helsearbeid i
kommuner. Det har vært mangelfull saksbehandling av ordningen
i 2004, blant annet
mangelfullt grunnlag
for utbetaling og kontroll av tilskudd
tilskuddsbrev i tilknytning til tilskuddsutbetalingene
er ikke sendt
utbetaling av ubrukte midler fra foregående år
er ikke i samsvar med gjeldende retningslinjer
Forholdene er tatt opp med departementet, som
uttaler at det vil foreta en gjennomgang av saksbehandlingsrutinene
med ansvarlige sektordepartementer.
Revisjonen av enhetsfylket Møre og
Romsdal har vist flere svakheter i forhold til praktiseringen av
statlig regelverk.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av departementets
samordningsansvar overfor fylkesmennene, blant annet i forhold til
styringssignaler og rapporteringskrav fra sektordepartementene.
Fylkesmannen i Telemark har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader. Riksrevisjonen har merket seg at det
er iverksatt flere tiltak for å rette opp svakhetene.
Det er flere gjennomgående mangler
ved etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser innenfor departementets
ansvarsområde. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
har og vil iverksette flere tiltak for å sikre at virksomhetene
etterlever gjeldende regelverk.
Saken har vært forelagt Moderniseringsdepartementet,
og statsråden har i brev av 13. oktober 2005 svart:
"(…)
Moderniseringsdepartementet
har merket seg at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til fylkesmannens
forvaltning av ordningen med Tilskudd til psykisk helsearbeid i
kommunene. Departementet vil gjennomføre et stedlig kontrollbesøk
i Fylkesmannsembetet i Telemark for å gjennomgå embetets rutiner
og systemer i løpet av 2005.
(…)"
Riksrevisjonen har merket seg at Moderniseringsdepartementet
fra budsjettåret 2005 har satt i verk flere tiltak for å videreutvikle
og bedre målstyringen og resultatrapporteringen.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det fortsatt
svakheter ved departementets styring og samordning av fylkesmannsembetene.
Riksrevisjonen vil understreke departementets etatsstyringsansvar
også på områder der andre sektordepartementer
har fagansvar. Riksrevisjonen har merket seg at departementet iverksetter
tiltak i forhold til regelverket, systemer og rutiner blant annet
ved Møre og Romsdal fylke og ved Fylkesmannen i Telemark.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet gjennomfører
tiltak som bidrar til samordning av styringssignaler og rapporteringskrav
fra sektordepartementene. Riksrevisjonen viser også til
betydningen av at regelverket etterleves når det gjelder
overføringer av budsjettmidler.
Riksrevisjonen viser til de gjennomgående
svakheter på anskaffelsesområdet og understreker
betydningen av at regelverket følges, og forutsetter at
departementet følger opp at nødvendig tiltak iverksettes.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt 23 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev
med merknader, og at det ikke er merknader til statsrådens
forvaltning av statens interesser i selskaper.
Komiteen konstaterer at det også i
2004 er registrert gjennomgående svakheter knyttet til
etterlevelsen av anskaffelsesregelverket og forutsetter at arbeidet med å sikre
virksomhetene tilstrekkelig kompetanse gis nødvendig prioritet.
Komiteen viser videre til sine
merknader til regnskapet for 2003 og konstaterer at det også i
2004 er mangler ved departementets målstyrings- og resultatrapportering.
Vurderinger av forholdet mellom tildelte ressurser og pålagte
mål er nødvendige for å sikre realistiske
budsjettprosesser. Likeledes er det viktig at resultater vurderes
i forhold til medgåtte ressurser ved fremleggelse av årsregnskapene.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
vurderinger av den interne økonomistyringen i enhetsfylket Møre
og Romsdal (forsøket med å slå sammen
fylkesmannen og fylkesadministrasjonen). Mangel på interne styringsdokumenter
som økonomiinstruks, planer og rutinebeskrivelser, viser
elementær svikt. At det heller ikke finnes noen oversikt
over hvilke avtaler som gjelder for den statlige delen av enhetsfylket,
avdekker svakheter både i forberedelse og gjennomføring
av forsøket.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
følger utviklingen og forutsetter at Stortinget informeres
på egnet måte.
Komiteen registrerer også alvorlige
svakheter i fylkesmennenes tilskuddsforvaltning og har spesielt merket
seg situasjonen i Telemark hvor det er avdekket mangelfullt grunnlag
for utbetaling og kontroll av tilskudd, hvor tilskuddsbrev ikke
er sendt ut i forbindelse med utbetalingene og hvor det er utbetalt
ubrukte midler fra foregående år i strid med retningslinjene.
Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen
løpende vurderer om de tiltak som settes i verk er tilstrekkelige for å sikre
korrekt saksbehandling.
Riksrevisjonen har revidert regnskapene til
Nærings- og handelsdepartementets ti underliggende virksomheter.
Det er avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett
revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens
forvaltning av statens interesser i totalt 23 selskaper, hvorav 11
heleide aksjeselskaper, ni deleide aksjeselskaper, to statsforetak
og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har kontrollert statens salg
av aksjer i NOAH Holding AS og statens nedsalg i Telenor ASA. Riksrevisjonen
har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens
interesser i selskapene.
Riksrevisjonen har med utgangspunkt i bevilgningsreglementet §§ 2
og 13 kontrollert departementets styringsdialog med fem av departementets
underliggende virksomheter.
Revisjonen viser at tildelingsbrevene til fire
av virksomhetene er svært generelle. Det synes i liten
grad å være fastsatt styringsparametere for å vurdere
måloppnåelse og resultater. Siden styringsparameterne
dels mangler, dels ser ut til å være generelle
og ikke direkte lenket opp mot hovedmål, kan vurdering
av måloppnåelse synes vanskelig.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
gjennomføringen av budsjettet. De disposisjoner som ligger
til grunn for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende
regelverk og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for
statlig økonomiforvaltning. Merknaden omfatter følgende
forhold:
Av GIEKs vedtekter § 10 framgår
det blant annet at det skal føres separate fondsregnskap
for de ulike garantiordningene. Fondsregnskapene skal føres
etter vanlige regnskapsprinsipper i tråd med forsikringsvirksomhetslovens
prinsipper vedrørende tapsavsetninger. Beregningsmetoden
for tapsavsetning i det avlagte regnskapet samsvarer etter Riksrevisjonens
vurdering ikke med vedtektene. Videre har virksomheten ikke kunnet
framlegge en samlet oversikt over det regelverk og de regnskapsprinsipper
som ligger til grunn for regnskapet.
Det er avdekket svakheter og mangler ved enkelte avstemminger
både i drifts- og fondsregnskapet, herunder også avstemming
mellom saksbehandlings- og økonomisystemet NYTTIG og regnskapssystemet Agresso.
Dette tyder på mangelfull oppfølging og kvalitetssikring
av gjennomførte avstemminger som skal sikre et korrekt
regnskap.
Departementet viser til GIEKs uttalelse om at
det er foretatt test av at avstemmingsrapporten NYTTIG - Agresso
virker etter hensikten, og at avstemminger og udokumentert kontroll
av enkeltbilag anses tilstrekkelig for å bekrefte at regnskapet
for 2004 er uten vesentlige feil og mangler for bilag oppstått
i NYTTIG.
Riksrevisjonen har reist spørsmål
om det skal beregnes merverdiavgift av tjenester kjøpt
fra annet lands garantiinstitutt. GIEK har heller ikke fått
avklart avgiftsmessige forhold knyttet til salg av regnskaps- og administrasjonstjenester
for datterselskapet GIEK Kredittforsikring AS. GIEK hadde ikke foretatt
innbetaling av etterberegnet merverdiavgift knyttet til tjenestekjøp
fra utlandet for perioden 2001-2003.
Av svaret framkommer det at etterberegnet merverdiavgift
for tjenestekjøp fra utlandet ved en forglemmelse ikke
ble innbetalt før i juli 2005. Spørsmål
om avgiftsplikt på tjenestekjøp fra utlandet er
ikke er tatt opp med avgiftsmyndighetene, da GIEK har konkludert
med at tjenestekjøpet kommer inn under reglene for offentlig
myndighetsutøvelse. Fordelingen av kostnader mellom GIEK
og GIEK Kredittforsikring AS er basert på en egen kostnadsfordelingsavtale
som ikke innebærer fortjeneste til noen av partene. GIEK
har konkludert med at fordeling av kostnader ikke er næringsvirksomhet
i avgiftsmessig forstand, og at det således ikke skal beregnes
merverdiavgift. Forholdet er ikke forelagt avgiftsmyndighetene til
vurdering.
I Innst. S. nr. 143 (2004-2005) uttalte kontroll-
og konstitusjonskomiteen følgende vedrørende generell IKT-sikkerhet
ved Brønnøysundregistrene:
"Komiteen viser til tidligere bekymringer med hensyn
til rutiner for data- sikkerhet og vil uttrykke tilfredshet med
at det er nedlagt et betydelig arbeid for å bedre situasjonen.
Komiteen vil understreke viktigheten av at behandlingen av personopplysninger
blir underlagt strenge sikkerhetskrav, og antar at Riksrevisjonen
vil gi en særlig tilbakemelding om arbeidet med å optimalisere
sikkerheten i forbindelse med statsregnskapet for 2004."
Med bakgrunn i redegjørelse fra Nærings-
og handelsdepartementet konstaterer Riksrevisjonen at risikoen foreløpig
ikke er akseptabel sett i forhold til det som er beskrevet som Brønnøysundregistrenes
krav til akseptabelt risikonivå, og forutsetter at departementet følger
opp.
Riksrevisjonen vil fortsatt følge saken.
I Innst. S. nr. 145 (2004-2005) viser kontroll-
og konstitusjonskomiteen til Riksrevisjonens undersøkelse
av NYTTIG og konstaterer at kravspesifikasjonen ikke synes å ha
vært tilstrekkelig gjennomarbeidet og utredet før
igangsetting av selve anskaffelsesprosjektet. Betydelige kostnadsoverskridelser
og gjenstående feil og mangler så sent som ved
overtakelse i august 2004 vitner om dårlig prosjektstyring.
Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk av at det ikke har vært
budsjettert og rapportert på totale kostnader ved prosjektet.
En beregnet kostnad på 36 mill. kroner per august 2004
og bruk av 24 interne årsverk for å utvikle systemet
er ifølge Riksrevisjonen nær en fordobling av
opprinnelig kostnadsramme og ca. fire ganger så mange interne årsverk
som opprinnelig planlagt. Komiteen forutsetter at oppfølgingen
av prosjekter av stor økonomisk betydning gis høy
prioritet.
Det ble gjennomført en evaluering av
NYTTIG-prosjektet høsten 2004. På bakgrunn av
prosjektgjennomføringen og resultatene i evalueringen har
GIEK utarbeidet en oppsummering av egne erfaringer.
Riksrevisjonen har merket seg at det fortsatt
foregår feilrettinger i NYTTIG, og at tilfredsstillende
systemdokumentasjon ikke er levert. Videre konstateres det at GIEK
fortsatt er avhengig av ekstern kompetanse for drift og vedlikehold
av systemet.
Riksrevisjonen vil fortsatt følge saken.
Riksrevisjonen har registrert at GIEK ikke har
gitt en utdypende presisering av hva som er vanlige regnskapsprinsipper
for fondsregnskapene for virksomheten, og at virksomheten ikke kan
framlegge en samlet oversikt over det regelsett som regulerer regnskapsføringen
og økonomiforvaltningen. Riksrevisjonen har merket seg
at GIEK opplyser at virksomhetens praksis vedrørende regnskapsføring
av tapsavsetninger ikke er i tråd med vedtektenes § 10
og forsikringsvirksomhetsloven.
Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved at GIEK ikke har lagt fram avgiftsspørsmålet
for avgiftsmyndighetene.
Riksrevisjonen vil peke på at GIEK
har svakheter og mangler ved enkelte avstemminger og manglende kvalitetssikring
av disse, og at GIEKs avstemmingsrapport NYTTIG - Agresso ikke tilfredsstiller
kravene i Bestemmelser om økonomistyring i staten.
"(…)
Bruk av regnskapsprinsipper
GIEK
har utarbeidet et dokument som gir en oversikt over de regnskapsprinsipper
som er benyttet for GIEKs regnskap i 2004. Dette dokumentet gir
videre en oversikt over GIEKs avsetninger i forhold til regelverk
for avsetninger i forsikringsvirksomhetsloven og regnskapsloven.
(…)
Nærings- og handelsdepartementet
vil igangsette et prosjekt i høst i samarbeid med GIEK
for å forbedre mål og resultatstyringsopplegget
for virksomheten. I den forbindelse tas det også sikte
på å foreta mindre revisjoner og presiseringer
i vedtektene.
(…)
Merverdiavgift
GIEK
har forelagt spørsmålet om avgiftsplikt i forbindelse
med tjenester kjøpt fra et annet lands garantiinstitutt
og GIEKs utførelse av tjenester for datterselskapet GIEK
Kredittforsikring AS for Oslo Fylkesskattekontor i brev av 22. september
2005.
Nærings- og handelsdepartementet er
enig i at dette spørsmålet burde ha vært
forelagt avgiftsmyndighetene på et tidligere tidspunkt.
Nærings-
og handelsdepartementet vil i sin dialog med GIEK forsikre seg om
at GIEK foretar de nødvendige forbedringer av internkontrollen.
3.
Generell IKT-sikkerhet ved Brønnøysundregistrene
Det
vises til tidligere korrespondanse med Riksrevisjonen knyttet til
utredningsprosjekt og status i gjennomføring av tiltak
for å forbedre sikkerheten og beredskapet ved Brønnøysundregistrene.
I brev av 28. september 2005 konstaterer Riksrevisjonen
at risikoen foreløpig ikke er akseptabel sett i forhold
til det som er beskrevet som Brønnøysundregistrenes
krav til akseptabelt risikonivå. Det vises til nærmere
redegjørelse og forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Det
er departementets vurdering at etablering av delt driftsted vil øke
sikkerheten vesentlig. Dette er en prioritert oppgave i 2006.
4.
Utvikling av integrert saksbehandlings- og økonomisystem
hos GIEK
(…)
Som omtalt i
St.prp. nr. 1 (2005-2006) har det gjennom 2005 vært lagt
stor vekt på feilrettinger. Avvik som er avdekket gjennom
garantiperioden skal være rettet innen medio oktober 2005.
Videre ble systemdokumentasjonen for NYTTIG godkjent av GIEK i september
2005. Arbeidet med ytterligere feilrettinger og nødvendige
systemendringer vil fortsette fram mot årsskiftet. (…)"
Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av
at det utformes hensiktsmessige styringsparametere og har merket
seg at Nærings- og handelsdepartementet i arbeidet med å forbedre
styringsdialogen med virksomhetene, vil ivareta Riksrevisjonens
synspunkter og vurderinger.
Videre har Riksrevisjonen merket seg at GIEK
har utarbeidet en oversikt over de regnskapsprinsipper som er benyttet
i regnskapet for 2004, og at GIEK vil fortsette arbeidet med å videreutvikle
sin regnskapsdokumentasjon. Videre forutsettes det at denne vil
omfatte en samlet oversikt over det regelsett som regulerer regnskapsføringen
og økonomiforvaltningen.
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet sammen
med GIEK vil sette i gang arbeid med å forbedre
mål og resultatstyringen herunder at nødvendige vedtektsendringer
skal gjennomføres.
Riksrevisjonen har merket seg at rutiner for
avstemminger er i ferd med å bli forbedret. Videre har
Riksrevisjonen merket seg at departementet er enig i at spørsmål
om avgiftsplikt burde vært forelagt avgiftsmyndighetene
tidligere, og ser positivt på at avgiftsspørsmålet
avklares nå.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
vil følge opp med en bedre styring av GIEK og sørge
for at det blir iverksatt nødvendige forbedringer.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev
med merknader, og at det ikke er merknader til statsrådens
forvaltning av statens interesser i selskapene.
Komiteen viser til at det er
utarbeidet en detaljert tiltaksplan for sikkerhet og beredskap ved
Brønnøysundregistrene og at departementet uttaler
at arbeidet med å gjennomføre de fleste tiltakene
skal være ferdig i løpet av 2005. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen konstaterer at Brønnøysundregistrenes
krav til akseptabelt risikonivå ikke er oppnådd
og at Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger
opp. Komiteen viser til at Riksrevisjonen fortsatt
vil følge saken og antar at Riksrevisjonen vil gi en særlig
tilbakemelding i forbindelse med statsregnskapet for 2005.
Komiteen viser til at revisjonsbrevet
for Garantiinstituttet for Eksportkreditt er avgitt med vesentlige merknader. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen konstaterer at departementet vil følge
opp med en bedre styring av GIEK og sørge for at det blir
iverksatt nødvendige forbedringer.
Komiteen viser til tidligere
vurderinger av den generelle IKT-sikkerheten ved Brønnøysundregistrene og
registrerer at Riksrevisjonen fortsatt ikke finner at risikoen er
akseptabel i forhold til de krav som stilles til Brønnøysundregistrenes
risikonivå.
Komiteen peker på at
Stortinget under behandlingen av statsregnskapet for 2002 Innst.
S nr. 143 (2003-2004), vurderte svikten i datasikkerheten ved Brønnøysundregistrene
som svært alvorlig og uttrykte sterk kritikk av at det
først var kommet fortgang i arbeidet for å bedre
datasikkerheten som følge av påtrykk fra Riksrevisjonen.
Komiteen viser også til
Stortingets behandling av sak om antegnelsene til statsregnskapet
2002 desidert "Til observasjon", Innst. S. nr. 43 (2004-2005) hvor komiteen
understreket viktigheten av at behandling av personopplysninger
blir underlagt strenge sikkerhetskrav.
Komiteen finner det kritikkverdig
at arbeidet enda ikke er tilendebrakt og forutsetter at ITK-sikkerheten ved
Brønnøysundregistrene gis høy prioritet.
Komiteen påpeker for
ordens skyld til at henvisningen i Dokument nr. 1, side 92 punkt
3.1. Generell ITK-sikkerhet ved Brønnøysundregistrene,
skal være Innst. S. nr. 43 (2004-2005) og ikke Innst. S.
nr. 143 (2004-2005) som opplyst.
Departementet har ansvar for seks underlagte
virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to revisjonsbrev med merknader.
Selskapskontrollen har omfattet departementets
forvaltning av statens interesser i sju heleide selskaper og ett
deleid selskap. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens
forvaltning av statens interesser i ett selskap.
Revisjon av kap. 1320 post 72 Kjøp
av riksvegferjetjenester for Statens vegvesen viser at det er foretatt dobbeltutbetaling
av tilskudd til fire ferjerederier med totalt 17,9 mill. kroner
som følge av svikt i rutiner.
Statens vegvesen har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader, som blant annet er knyttet til
mangler ved regnskapsavleggelsen
manglende og/eller feil rapportering
til kapitalregnskapet
mangler knyttet til håndtering
av konto for kjøp av elektrisk kraft
manglende rekvirering av midler i 2004
fra bompengeselskap og fylkeskommuner. Ved utgangen av 2004 hadde
staten forskuttert et samlet beløp på over 160
mill. kroner
mangler ved funksjonskontrakter, det vil
si kontrakter som omfatter drift og vedlikehold av vegstrekninger
Statens vegvesen har de siste årene
arbeidet med å forbedre rutinene knyttet til rekvirering
fra fylkeskommunene, og departementet understreker behovet for å redusere
utestående beløp hos bompengeselskap og fylkeskommuner.
Jernbaneverket har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader, som blant annet er knyttet til
mangelfull intern
kontroll
brudd på anskaffelsesregelverket
ved BaneService
manglende styring og oppfølging
av prosjektet Ny BaneDataBank
I Dokument nr. 3:2 (2003-2004) hadde Riksrevisjonen
en merknad som gikk på at regelverket for offentlige anskaffelser
etter Riksrevisjonens syn ikke ga adgang til oppsettende virkning,
og at selskapets praksis ved anskaffelser fra selskaper i konsernet
på den bakgrunn ikke var i samsvar med regelverket.
Hjemmel for den aktuelle anskaffelsesprosedyren hevder
Posten at de har i forskrift om offentlige anskaffelser (§ 4-3
bokstav c), hvor det framgår at den nevnte anskaffelsesprosedyre
kan benyttes "dersom ytelsen av tekniske grunner bare kan presteres
av en bestemt leverandør".
Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer
unntaksbestemmelsen i forskrift om offentlige anskaffelser § 4-3
c krav om at det ikke eksisterer noen andre tilbydere i eller utenfor
Norge som kan levere produktene med de tekniske spesifikasjonene
ErgoGroup AS leverer. Kravet til forsvarlig saksbehandling tilsier
at en offentlig oppdragsgiver i slike tilfeller må foreta
undersøkelser slik at det ikke foreligger tvil om hvorvidt
det eksisterer andre leverandører i markedet. Denne informasjonen
vil komme fram gjennom en anbudskonkurranse. Det er på det
rene at Posten Norge AS ikke har utført slike undersøkelser,
til tross for at kontraktene anses å være av betydelig
størrelse.
Det er positivt at Statens vegvesen har innført
nye rutiner for å bedre regnskapsavleggelsen. Riksrevisjonen
vil imidlertid bemerke at det er foretatt posteringer i et tidligere års
regnskap.
Riksrevisjonen finner det uheldig at rapporteringen til
kapitalregnskapet inneholdt feil.
Riksrevisjonen vil peke på at Statens
vegvesen har gått utover sine fullmakter når det
gjelder disponering av bankkonto utenfor konsernkontoordningen ved
kjøp av elektrisk kraft, og at det er foretatt utbetaling
i strid med ettårsprinsippet i bevilgningsreglementet.
Riksrevisjonen konstaterer at eksterne midler
fra bompengeselskap og fylkeskommuner ikke har blitt rekvirert i
samsvar med forutsetningene.
Riksrevisjonen ser positivt på at Statens
vegvesen har satt i gang tiltak for å rette opp mangler
knyttet til funksjonskontrakter. Riksrevisjonen vil imidlertid peke
på at samtlige kontrakter først i 2012 vil være
i samsvar med ny instruks.
Jernbaneverkets internkontroll har ikke vært
fullt ut tilfredsstillende i 2004, men Riksrevisjonen ser positivt på at
Jernbaneverket har iverksatt tiltak for å bedre forholdene.
Riksrevisjonen konstaterer at Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService
ikke fulgte anskaffelsesregelverket i 2004.
Riksrevisjonen registrerer at gjennomføringen
av Jernbaneverkets prosjekt Ny BaneDataBank ikke har blitt tilfredsstillende
styrt og fulgt opp, noe som har medført betydelige forsinkelser
og kostnadsoverskridelser.
Etter Riksrevisjonens vurderinger tilfredsstiller
Posten Norge AS anskaffelsespraksis fremdeles ikke kravene i regelverket
for offentlige anskaffelser.
"(…)
Regnskaper der Riksrevisjonen
har vesentlige merknader
Samferdseldepartementet
ser alvorlig på at Riksrevisjonen har merknader til regnskapet
og gjennomføringen av budsjettet for Statens vegvesen og
Jernbaneverket. Vi viser i den forbindelse til våre kommentarer
i brev av 8. juli 2005 vedrørende Statens vegvesen, 29. juni
2005 vedrørende Jernbaneverket og 24. juni 2005
vedrørende etableringen av BaneDataBank. Som det går
fram av disse brevene, har begge etatene satt i verk tiltak for å bedre
de forhold som Riksrevisjonen tar opp.
Når
det gjelder Statens vegvesen, viser vi også til vedlagte
kopi av Vegdirektoratets brev av 7. oktober 2005 hvor det
bl.a. går fram at rutinene i tilknytning til regnskapsavleggelsen
og kapitalregnskapet er endret/innskjerpet. Vi har merket
oss at både for kapitalregnskapet og rekvirering av bompenger
mener Vegdirektoratet at de gjennomførte tiltak ser ut
til å bedre de omtalte forhold.
Samferdselsdepartementet
vil følge opp sakene overfor Statens vegvesen og Jernbaneverket.
Selskaper
m.m. der Riskrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning
Posten
Norge AS
Posten Norge AS har inngått to
IKT-avtaler direkte med datterselskapet ErgoGroup AS. Bl.a. på bakgrunn av
innhentede juridiske og tekniske vurderinger mener Posten Norge
AS at det i denne konkrete saken er hjemmel til dette i § 4-3
bokstav c, i forskrift om offentlige anskaffelser. Samferdselsdepartementet konstaterer
imidlertid at Riksrevisjonen er uenig med Posten Norge AS` vurdering
når det gjelder disse to anskaffelsene."
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ser alvorlig på de merknader som Riksrevisjonen har til regnskapene
og gjennomføringen av budsjettene for Statens vegvesen
og Jernbaneverket. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet
følger opp de tiltak som er iverksatt, og som har til hensikt å bedre
de påpekte forhold.
Når det gjelder anskaffelsespraksisen
i Posten Norge AS viser Samferdselsdepartementet til Posten Norge AS’ egen
vurdering, uten selv å ta stilling til saken. Etter Riksrevisjonens
vurderinger innebærer unntaksbestemmelsen i § 4-3,
bokstav c, et krav om at det ikke eksisterer noen andre tilbydere
i eller utenfor Norge som kan levere produktene med de tekniske
spesifikasjonene datterselskapet ErgoGroup AS leverer. Etter Riksrevisjonens
syn er det her ikke tilstrekkelig med eksterne konsulenters vurdering
av andre leverandørers leveringsevner. Kravet til forsvarlig
saksbehandling tilsier at en offentlig oppdragsgiver i slike tilfeller må foreta
undersøkelser slik at det ikke foreligger tvil om hvorvidt
det eksisterer andre leverandører i markedet.
Samferdselsdepartementet uttaler i budsjettframlegget for
2006 at ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester
med tog over flere år har økt langt utover vanlig
prisstigning, og med om lag 50 pst. de seneste årene, uten
en tilsvarende økning i togtilbudet. Etter Riksrevisjonens
vurdering bør bakgrunnen for disse økningene i
bevilgningene til statlig kjøp av persontransport fra NSB
AS forklares nærmere.
Komiteen viser til at avsluttande
revisjonsbrev utan merknader er sendt til fire verksemder, medan
to verksemder har fått revisjonsbrev med merknader. Komiteen har òg
merka seg at Riksrevisjonen har merknader til statsrådens
forvaltning av interessene til staten i eit føretak.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har kome med kritiske merknader til rekneskapane og gjennomføringa
av budsjetta til både Statens vegvesen og Jernbaneverket.
Samferdselsdepartementet har i korrespondanse med Riksrevisjonen
opplyst at begge desse verksemdene har sett i gang tiltak med sikte
på å retta opp dei påviste forholda. Komiteen legg
til grunn at Samferdselsdepartementet vil følgja opp desse
tiltaka, og sjå til at Riksrevisjonens kritikk fører
til ei tilfredsstillande betring av drifta til Statens vegvesen
og Jernbaneverket.
Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen
meiner Posten Noreg AS ikkje har praktisert regelverket for offentlege
innkjøp i samsvar med regelverket. Selskapet har inngått
to nye IKT-avtalar med dotterselskapet ErgoGroup utan å konkurranseutsetja
desse, og meiner sjølv å ha heimel for dette i
forskrifta om offentlege innkjøp. § 4-3
bokstav c i forskrifta opnar for slike unntak dersom ingen andre
tilbydarar i eller utanfor Noreg kan levera dei aktuelle produkta
med dei tekniske spesifikasjonane som Posten Noreg AS etterspør og
ErgoGroup kan tilby. Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet
i brev til Riksrevisjonen ikkje sjølv tek stilling til
denne saka, men berre refererer til Posten Noreg AS sin innkjøpspraksis.
Komiteen deler Riksrevisjonen
si vurdering om at ein offentleg oppdragsgjevar i slike tilfelle
må sikra seg mot tvil om at andre leverandørar
i marknaden faktisk kan levera dei produkta som den offentlege oppdragsgjevaren
aktivt ynskjer å kjøpa. Innhenting av utsegner
frå eksterne konsulentar, slik Posten Noreg AS har nytta,
kan fungera, men ikkje utan vidare optimalt. Ein open og offentleg
tilbodskonkurranse vil derimot med høgare sannsyn gje oppdragsgjevar
slik informasjon. I tillegg vil konsekvent bruk av tilbodskonkurransar
fjerna tvil om korvidt regelverket for offentleg innkjøp
faktisk vert følgt eller ikkje. Dette er særskilt
viktig når kontraktane, som i det omtalte tilfellet, er
relativt omfattande. Komiteen legg til grunn at Samferdselsdepartementet
i framtida ser til at Posten Noreg AS sine offentlege innkjøp
skjer på ein måte som gjer at det ikkje kan reisast
tvil om praksisen er i samsvar med det regelverket som gjeld på dette
området.
Departementet har 51 underliggende virksomheter. Riksrevisjonen
har avgitt 46 revisjonsbrev uten merknader og fem revisjonsbrev
med merknader.
Selskapskontrollen har omfattet 28 selskaper,
hvorav 15 heleide aksjeselskaper, 12 deleide aksjeselskaper og ett
særlovsselskap. I tillegg er det etablert kontroll med 26
studentsamskipnader. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens
forvaltning av Studentsamskipnaden i Hedmark.
Utdannings- og forskningsdepartementets reglement om
eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høgskoler
og disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekter gir
institusjonene fullmakt til å opprette eller delta i selveiende
tiltak eller selskap (randsonevirksomheten).
Det er gjennomført revisjon av randsonevirksomheten
ved seks institusjoner, og revisjonen har påpekt flere
forhold.
Departementet vurderer å presisere
regelverket på enkelte punkter. Videre slår departementet
fast at konvertering av driftstilskudd til aksjer og finansiering
av kapitalinnskudd ved hjelp av tingsinnskudd og gaver ikke ligger
innenfor fullmaktene.
Institusjonene på universitets- og
høgskolesektoren er blitt omdannet til forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte) over en fireårsperiode fra
2001.
Nettobudsjettering skulle også medvirke
til å effektivisere økonomiforvaltningen og forenkle
rapporteringsrutinene ved institusjonene. Et virkemiddel i denne
forbindelse har vært utarbeidelsen av departementets regnskapsmal
for sektoren.
Riksrevisjonen konstaterer at de fleste institusjonene i
universitets- og høgskolesektoren sender sine regnskap
til revisjon innen fristen 15. februar. Revisjonen viser
imidlertid at en rekke av regnskapene inneholder feil eller mangler
i forhold til departementets regnskapsmal. Det er eksempler på at
institusjonene verken tolker malen riktig eller bruker den slik
departementet har lagt opp til, og i mange tilfeller er det behov
for betydelige endringer i regnskapene.
Departementet satte for 2004 frist for utarbeidelse
av foreløpig beretning til 1. april 2005. Flere
institusjoner har ikke overholdt fristen, og i enkelte tilfeller
var ikke styrets årsberetning utarbeidet ved utgangen av
mai.
Revisjonen av regnskapene for 2004 viser at
mange av de forhold som ble rapportert til Stortinget vedrørende
regnskapene 2003, også framkommer i 2004 til tross for
at departementet har fulgt opp merknadene. Dette gjelder forhold
knyttet til
skillet mellom bevilgningsfinansiert
(BFV) og eksternt finansiert virksomhet (EFV)
generering og bruk av egenkapital
intern kontroll av aktivitetsdata som
genererer bevilgninger fra UFD
etterlevelse av regelverk for offentlige
anskaffelser.
Enkelte institusjoner innenfor universitets-
og høgskolesektoren (UH-sektoren) har i løpet
av 2004 orientert Riksrevisjonen om tilfeller av misligheter.
Revisjonen er også kjent med at det
er avdekket misligheter som ikke er rapportert til Riksrevisjonen,
jf. bestemmelsene i Statens personalhåndbok.
Riksrevisjonen har kontrollert styring, måloppnåelse og
resultatrapportering i UFD og et utvalg på åtte underliggende
institusjoner. Revisjonen har vist følgende:
Statlige høgskoler
har i årsrapportene unnlatt å nevne enkelte av
de målene som er angitt i St.prp. nr. 1 og tildelingsbrevet
Flere institusjoner kan ikke dokumentere
sine resultatmål med underlagsmateriale. Revisjonen viser
at samordningen av institusjonenes interne rapporter i mange tilfeller
skjer uformelt via møter, e-post og telefon, uten videre
dokumentasjon.
Tildelingsbrevet for 2004 fra UFD til
universitetene og høgskolene inneholder videre opplysninger om
døgnåpen forvaltning og skattefunn. UFD har ikke
bedt om rapportering på disse punktene.
Revisjonen har vist at budsjettrundskrivene
(F-12-04), som angir krav til opplysninger i planer og årsrapporter
for høgskoler, ikke følger målstrukturen i
St.prp. nr. 1 og tildelingsbrevene. Dette gjør det vanskelig å se
sammenhengen mellom resultatmålene i St.prp. nr. 1 og årsrapportene
fra høgskolene.
Revisjonen viste at departementet ikke
har utarbeidet styringsparametere i tildelingsbrevet til Meteorologisk
institutt.
Berkano AS ble stiftet 21. desember
2001 av tre ansatte ved Arkitektur- og designhøgskolen
i Oslo (AHO) og to eksterne deltakere. Selskapet skulle drive markedsføring
av en teknologi for AHO kalt Rapid Prototyping (RP) teknologi. I
juni 2004 overtok AHO alle aksjene i Berkano AS. I denne forbindelse
ble det vedtatt i AHOs styre at:
"Nåværende eiere av selskapet tilbys
en pris som gjør at de kommer ut av engasjementet uten
tap, dvs. en pris tilsvarende aksjekapitalen på 100 000
kroner."
Driften i Berkano hadde gått med underskudd
i 2003. I tillegg hadde selskapet i 2004 opparbeidet seg et underskudd
som var større enn selskapets egenkapital.
Den kommersielle driften i Berkano AS ble lagt
ned med virkning fra 21. april 2005 fordi virksomheten gikk
med tap. På generalforsamling 30. juni 2005 ble selskapet
besluttet avviklet. Departementet viser i sitt brev av 9. august
2005 til at det først fikk kjennskap til situasjonen i
Berkano som følge av et vedtak 18. februar 2005
i høyskolens styre om å tilføre selskapet
midler. Departementet tok da saken opp med AHO og ba om en rapport
om forholdet og selskapets økonomiske situasjon. I brev
av 13. juni 2005 ble AHOs fullmakt til å opprette
eller medvirke i egne rettssubjekter trukket tilbake. Videre uttaler
departementet at det vil legge saken fram for Stortinget ved første
anledning, og det endelige vedtak om avvikling av selskapet vil
bli stilt i bero til saken er formelt avklart.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet
for Samisk høgskole for 2004 ikke inneholder vesentlige feil
eller mangler. Merknadene gjelder følgende forhold:
manglende sporbarhet
og dokumentasjon fra regnskapshovedbok til presentert årsregnskap
med resultat, balanse og noter
manglende regnskapsmessig skille mellom
den bevilgningsfinansierte virksomheten og den eksternt finansierte
virksomheten
manglende innsending av merverdiavgiftsoppgaver
til fylkesskattekontoret.
Høgskolen har opplyst at kvalitetssikringen
av regnskapsarbeidet er høyt prioritert, og det er iverksatt
tiltak for å styrke bemanning og kompetanse på området.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet
for Høgskolen i Sør-Trøndelag for 2004
ikke inneholder vesentlige feil eller mangler.
Regnskapet for Høgskolen i Sør-Trøndelag
har vesentlige svakheter når det gjelder regnskapsmessige forhold
og mangler i forhold til krav i lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
De vesentligste forholdene gjelder
mangler ved rutiner
vedrørende den eksternt finansierte virksomheten som resulterer
i feil og usikkerhet når det gjelder inntektsføring,
kostnadsbelastning og presentasjonen i årsregnskapet
manglende sporbarhet fra innbetaling i
bank til bokføring
manglende sporbarhet fra hovedbok til årsregnskapet
resultatregnskap, balanse og noter har
ikke tilfredsstillende kvalitet
svakheter ved de interne kontrollrutinene
forskriften om offentlige anskaffelser
om utlysning på anbud er i flere tilfeller ikke fulgt.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet
for Høgskolen i Hedmark for 2004 ikke inneholder vesentlige
feil eller mangler.
Regnskapet for Høgskolen i Hedmark
inneholder feil og svakheter som medfører betydelig usikkerhet
knyttet til resultatregnskap, balanse og noter. Flere anskaffelser
er foretatt uten at forskriften om offentlige anskaffelser er fulgt
når det gjelder utlysning av anbud. Hovedelementer i merknadene
gjelder følgende:
Rutiner og praksis
for regnskapsføring av inntekter og kostnader vedrørende
den eksternt finansierte virksomheten, har ikke tilfredsstillende
kvalitet.
Kravet til et tydelig skille mellom den
bevilgningsfinansierte virksomheten og den eksternt finansierte
virksomheten er ikke håndtert i tråd med prinsipper
og retningslinjer for sektoren.
Det er knyttet usikkerhet til størrelsen
på egenkapitalen.
Det er feil ved periodisering av inntekter
og kostnader både mellom 2003/2004 og 2004/2005.
Det er svakheter i de interne kontrollrutiner.
Høgskolen har opplyst at det er satt
i gang en gjennomgåelse av hele økonomifunksjonen
ved høgskolen, og har redegjort for de tiltak som er iverksatt
og skal gjennomføres i henhold til en fastsatt framdriftsplan.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet
for Arkitektur- og designhøgskolen for 2004 ikke inneholder
vesentlige feil eller mangler. AHOs regnskap for 2004 er beheftet
med vesentlige mangler, og det stilles spørsmål
ved om regnskapet kan anses fullstendig, nøyaktig og pålitelig.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
UMBs disposisjoner vedrørende fordringene overfor Fôrtek AS
og styrets bruk av utstyrsbevilgningen for å løse
ut andre kreditorer.
Fôrtek AS skal avvikles i 2005. Styret
ved UMB fattet i desember 2004 vedtak om å løse
ut andre kreditorer for å sikre videre drift av virksomheten
i egen regi.
UMB svarer at avskriving av fordringen på Fôrtek AS
ble gjennomført ut fra regnskapsmessige betraktninger.
Videre svarer UMB at det antok å ha fullmakt til å benytte
utstyrsbevilgningen til å løse ut de andre kreditorene
i Fôrtek AS.
Ifølge lov om studentsamskipnader § 9
har studentsamskipnadene regnskapsplikt etter regnskapsloven. Ifølge
regnskapsloven § 3-1 skal årsregnskapet
og årsberetningen fastsettes senest seks måneder
etter regnskapsårets slutt. Årsregnskap og årsberetning
for Studentsamskipnaden i Hedmark for regnskapsåret 2004 er
ikke fastsatt innenfor regnskapslovens frist. I redegjørelse
fra nytilsatt administrerende direktør går det fram
at det har vært manglende regnskapsrutiner og økonomisk
styring ved studentsamskipnaden. Ifølge brev fra Utdannings-
og forskningsdepartementet av 13. juni 2005 opplyses det
at departementet har understreket viktigheten av å utarbeide
revisorgodkjent regnskap og bedt samskipnaden arbeide med utgangspunkt i
en frist for regnskapsavleggelse per 15. oktober 2005.
UFDs regnskapsmal for UH-sektoren forutsetter
at regnskapet har et ryddig skille mellom bevilgningsfinansiert
og eksternt finansiert virksomhet. Etter 2003-revisjonen påpekte
Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2004-2005) at det fortsatt manglet
rutiner for dette. Revisjonen tok også opp svakheter knyttet
til belastning av direkte kostnader og at belastning av indirekte kostnader
skjer med for lave beløp, og ikke fortløpende i
prosjektregnskapene.
Departementet har fulgt opp merknadene i forbindelse
med de årlige brevene om avslutning og presentasjon av
regnskapene. Departementet understreker betydningen av et klart
skille mellom bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet
og behovet for robuste regnskapstekniske løsninger og rutiner
på dette området. Dette er ifølge departementet
ytterligere presisert senest i den nye hovedinstruksen for universitet og
høgskoler fra 1. august 2005.
En oppfølging av disse forholdene i
2004 viser at det fortsatt gjenstår mye arbeid med å tydeliggjøre
skillet mellom EFV og BFV.
Forholdene vil bli fulgt opp videre.
Den resultatbaserte finansieringsmodellen for
universiteter og høgskoler består av tre komponenter: undervisningskomponenten,
basiskomponenten og forskningskomponenten.
Data fra undervisningskomponenten innrapporteres til
databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH) og danner
grunnlaget for ca. 25 pst. av sektorens statstilskudd. 2003-revisjonen
avdekket at det var flere institusjoner som manglet en overordnet
strategi for å sikre kvaliteten på denne innrapportertingen.
Riksrevisjonens kontroller i 2004 viser at flere
institusjoner fortsatt ikke har etablert rutiner som skal sikre kvaliteten
på innrapporteringen til DBH.
Forholdene vil bli fulgt opp videre.
En gjennomgåelse av anskaffelsesområdet
på universitets- og høgskolesektoren i 2003 viste
at sektoren hadde utfordringer med hensyn til regeletterlevelse. Dette
gjaldt spesielt for anskaffelser over 200 000 kroner ekskl.
mva., hvor det ble avdekket mangler rundt gjennomføring
av anbudsprosessen.
Departementet har i løpet av 2004 fulgt
opp arbeidet med interne innkjøpsinstrukser og understreket
styrets ansvar for å utarbeide innkjøpsreglement,
fastsette mål for innkjøpsarbeidet og påse
at det blir utarbeidet et strategidokument og en oversikt over fullmaktene
på anskaffelsesområdet.
En gjennomgåelse av innkjøpsområdet
for 2004 på sektoren viser at det fortsatt er utfordringer
med hensyn til etterlevelse av loven om offentlige anskaffelser
med tilhørende forskrift. Forholdene vil bli fulgt opp
videre.
Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles
spørsmål ved om departementets styringsstrategi
og bruk av virkemidler sikrer tilfredsstillende implementering og tilstrekkelig
kvalitet av tiltakene i de underliggende institusjonene.
Revisjonen viser at departementet har betydelige utfordringer
i styringen av universiteter og høgskoler. Regnskapene
for Samisk høgskole, Høgskolen i Sør-Trøndelag,
Høgskolen i Hedmark og Arkitektur- og designhøgskolen
er av en slik kvalitet at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at disse
ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Universitetet for
miljø- og biovitenskap har foretatt disposisjoner som ikke
er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Forholdene vedrørende regnskapene som
kontroll- og konstitusjonskomiteen ba Riksrevisjonen følge
spesielt opp i fjor, er ikke tilfredsstillende løst og
står derfor fortsatt til oppfølging.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det svakheter
ved departementets forvaltning av statens interesser i selskaper.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departementet
har fastsatt klare retningslinjer for hvordan styrings- og kontrollmyndigheten
skal utøves overfor selskapene, og om departementet har
foretatt en tilstrekkelig oppfølging av de underliggende
institusjonenes eierutøvelse.
Riksrevisjonen konstaterer at Studentsamskipnaden
i Hedmark ikke har avlagt regnskap for 2004 innenfor lovens frist.
"(…)
Regnskap med vesentlige
mangler
Departementet ser alvorlig på at
Riksrevisjonen ikke kan bekrefte regnskapene til fire av institusjonene
i sektoren på grunn av vesentlige feil og mangler, og at Universitetet
for miljø- og biovitenskap har foretatt disposisjoner som
ikke er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Departementet har som følge av dette pålagt Samisk
høgskole, Høgskolen i Sør-Trøndelag,
Høgskolen i Hedmark og Arkitektur- og designhøgskolen å gjennomføre
de tiltak som er nødvendige for å forbedre kvaliteten
på regnskapene og organisere arbeidet som egne prosjekter.
(…) Departementet legger til grunn at prosjektene ved de
angjeldende institusjoner gjennomføres på en slik
måte at målsetningen om kvalitetsforbedring oppnås
i løpet av inneværende år.
Saker
til oppfølging
Departementet har merket
seg Riksrevisjonens anførsler og tar sikte på å utarbeide
en samlet fremstilling av retningslinjene for avslutning og oppstilling
av regnskapet for 2005. Departementet vil legge vekt på å klargjøre
regelverket.
Offentlige anskaffelser
Departementet
registrerer at revisjonen har avdekket forhold der institusjonene
ikke har henholdt seg til bestemmelsene i regelverket for offentlige
anskaffelser.
Departementet mener at det fortsatt
er områder som krever stor oppmerksomhet for å oppnå en
effektiv og vel fungerende innkjøpsfunksjon, og er ikke
tilfreds med situasjonen. Departementet vil vurdere ytterligere tiltak
på systemsiden og vil følge denne saken videre.
Forvaltning
av statens eierinteresser
(…)
Departementet
har det siste året trappet opp sin kontroll av de underliggende
etaters selskapsforvaltning, og har gjennom dette avdekket og reagert
på avvik ved enkelte institusjoner. (…)
Som
følge av at også de rapporteringspliktige selskapene
har økt betydelig i antall de siste par årene,
arbeider departementet nå med et nytt opplegg for oppfølging
av eierinteresser og selskapsportefølje med utgangspunkt
i departementets reviderte retningslinjer av 12. oktober
2005 om forvaltning av statens eierinteresser i departementets ansvarsområde.
Studentsamskipnadene
(…)
Departementet
har stått i løpende kontakt med Studentsamskipnaden
i Hedmark etter at det våren 2005 ble klart at studentsamskipnaden
ikke var i stand til å levere regnskap for 2004 innen lovens
frist. De forhold som er dokumentert i studentsamskipnadens årsregnskap
og årsmelding for 2004 av 28. september 2005 gjør
det nødvendig at departementet nå griper inn og sikrer
at de realverdier som er skapt ved statlige midler og lovbestemte
avgifter ved Studentsamskipnaden i Hedmark blir forsvarlig forvaltet
og tatt vare på. Departementet vil umiddelbart starte en
prosess med Studentsamskipnaden i Hedmark for å bringe
på det rene hvilke handlingsalternativer som foreligger.
(…)
Misligheter
Riksrevisjonen
har pekt på at enkelte institusjoner i løpet av
2004 har orientert Riksrevisjonen om tilfeller av misligheter, og
anfører at revisjonen viser at svak intern kontroll og
ufullstendig deling av oppgaver kan ha vært medvirkende årsaker.
Departementet vil understreke betydningen av at en tilfredsstillende
intern kontroll er innebygd i hele institusjonens interne styring
og drift for å forebygge misligheter og annet avvik fra gjeldende
lover og regler. Institusjonenes internkontrollsystemer inngår
også i departementets ordinære tilsyn med institusjonene."
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
over flere år har gjennomført viktige tiltak overfor
universitets- og høgskolesektoren og studentsamskipnadene for å sikre
regeletterlevelse og regnskapskvalitet. Riksrevisjonen har likevel
også i 2004-revisjonen hatt vesentlige merknader knyttet
til regnskapskvaliteten ved fire høgskoler og enkelte disposisjoner
i tilknytning til konvertering av tilskudd til aksjer.
Etter Riksrevisjonens vurdering har flere av
de underliggende institusjonene hatt svakheter i forvaltningen av
eierinteressene i aksjeselskapene, og departementet har ikke hatt
tilstrekkelig oppfølging av de underliggende institusjonenes
eierutøvelse. Riksrevisjonen konstaterer at departementet
har økt sin oppmerksomhet mot området, men at
det fortsatt er betydelige utfordringer knyttet til de underliggende institusjonenes
eierutøvelse og departementets oppfølging av disse.
Spesielt gjelder dette institusjonenes kompetanse og kapasitet til å utøve
god eierstyring.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet,
etter det ble klart at samskipnaden i Hedmark ikke var i stand til å levere
regnskapet for 2004, har grepet inn for å sikre at studentsamskipnaden
i Hedmark blir forsvarlig forvaltet. Riksrevisjonen ser også at
departementet har startet arbeidet med å utrede ordningen
med studentsamskipnader, blant annet når det gjelder organisasjonsform
og departementets tilsyn, styring og kontroll. Riksrevisjonen forventer
at dette arbeidet vil resultere i forbedringer i rutinene for styring
og oppfølging av samskipnadene.
Når det gjelder tiltak for å forebygge
og oppdage misligheter, tar Riksrevisjonen til etterretning at departementet
forutsetter at institusjonene har innebygd internkontrollsystemene
i styringen og driften, og at departementet vil følge dette
opp i sitt ordinære tilsyn med institusjonene.
Riksrevisjonen har med interesse merket seg
departementets vurdering av at nye regnskapsprinsipper innen universiteter
og høyskoler har gitt institusjonene et vesentlig forbedret
styringsverktøy og tilgang til økt styringsinformasjon.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har avgitt 46 revisjonsbrev uten merknader og fem revisjonsbrev med
merknader, og at det er merknader til statsrådens forvaltning
av statens interesser i en studentsamskipnad.
Komiteen er bekymret over Riksrevisjonens
opplysninger om at mange av de forhold som ble rapportert til Stortinget
vedrørende regnskapene for 2003, også framkommer
i 2004 til tross for at departementet har fulgt opp merknadene. Komiteen vil
understreke at tidligere merknad, (jf. Innst. S. nr. 145 (2004-2005)), med
pålegg om oppfølging, ikke er å anse
som utfyllende. Det er opp til Regjeringen å sørge
for at forhold bringes i orden. Hvilke virkemidler som tas i bruk
er opp til Regjeringen.
Komiteen konstaterer at det er
betydelig svikt i undersøkte institusjoner når
det gjelder måloppnåelse og resultatrapportering.
Komiteen finner det kritikkverdig
at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapene for Samisk høgskole,
Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen
i Hedmark og Arkitektur- og designhøgskolen er av en slik kvalitet
at de ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Komiteen har
merket seg at departementet ser alvorlig på at Riksrevisjonen
ikke kan bekrefte disse regnskapene og at det for Universitet for
miljø- og biovitenskap er foretatt disposisjoner som ikke
er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Komiteen har
merket seg at Riksrevisjonen har merknader til statsrådens
forvaltning av Studentsamskipnaden i Hedmark. Studentsamskipnaden
har ikke levert regnskap ifølge regnskapsloven § 3-1. Komiteen registrerer
at departementet har grepet inn for at denne virksomheten blir forsvarlig
forvaltet. Departementet opplyser at regnskapet for 2004 ble innlevert
10. oktober 2005. Komiteen forutsetter at
det dermed er sikret at Studentsamskipnaden i Hedmark har revisorgodkjent
regnskap. Komiteen viser videre til at Stortinget
holdes orientert om arbeidet for å etablere tilfredsstillende
rutiner, og komiteen viser til viktigheten av klart
definerte rammer for randsonevirksomheten.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen,
overfor Stortinget, vil følge opp arbeidet med å klargjøre
skillet mellom bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet.
Komiteen finner Riksrevisjonens
avdekking av misligheter innenfor universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren)
som kritikkverdig, spesielt viser komiteen til at
det er avdekket misligheter som ikke er rapportert inn til Riksrevisjonen. Komiteen merker
seg at svak intern kontroll og ufullstendig deling av arbeidsfunksjoner
kan ha medvirket til disse forhold. Komiteen vil
peke på at institusjonens internkontrollsystemer inngår
i departementets ordinære tilsyn med institusjonene.
Komiteen forutsetter at spørsmålet
om avvikling av selskapet Berkano AS vil bli fremmet på egen
måte.
Komiteen ser med bekymring på at
Riksrevisjonen har avdekket forhold der institusjonene ikke har henholdt
seg til bestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser. Komiteen har
merket seg at departementet mener at dette fortsatt er et område
som krever stor oppmerksomhet for å oppnå en effektiv
og vel fungerende innkjøpsfunksjon.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
sørger for at Kunnskapsdepartementet gir arbeidet med tilfredsstillende økonomiforvaltning
tilstrekkelig prioritet.
Komiteen er klar over at Kunnskapsdepartementet er
et fagdepartement med et omfattende myndighetsområde og
et betydelig antall underliggende institusjoner. Ansvarsområdet
har i de senere årene vært preget av store ressurskrevende
reformer.
Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev,
begge uten merknader.
Statsråden forvalter statens interesser
i Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, NORFUND.
Riksrevisjonen har ingen merknad til statsrådens forvaltning
av statens interesser i selskapet i 2004.
Statsregnskapet og departementets forklaringer
til statsregnskapet for 2004 viser at det er vesentlige merinntekter
under kap. 3101 Utenriksstasjonene post 1 Gebyrer.
Departementet har opplyst at det vil bli sørget
for mer realisme i budsjettforslaget for 2005.
Riksrevisjonen har foretatt revisjon ved 11
utenriksstasjoner. Undersøkelsen viste at kontrollrutinene
i flere tilfeller ikke fungerte tilfredsstillende. Ved flere stasjoner
var rutinene på inntektsområdet ikke tilstrekkelige
til å kunne avstemme og med sikkerhet si at alle inntekter
var inntektsført i regnskapet. Departementet har ikke innført
et enhetlig system som ivaretar disse stasjonenes behov, og dette
har medført at stasjonene har utviklet egentilpassede hjelpesystemer
og praksis.
Som del av stasjonenes interne kontroll skal
det gjennomføres uanmeldte beholdningskontroller hvert
kvartal. Riksrevisjonen erfarte at disse kontrollene i mange tilfeller
ikke er uanmeldte. Ved enkelte stasjoner var ikke alle beholdninger
registrert i regnskapet og ble dermed ikke omfattet av kontrollen.
Det ble videre registrert at muligheter for funksjonsdeling ikke
var benyttet ved signering av bankoppdrag, sjekker og anvisning
av egne bilag.
Bilateral bistand gis i økende grad
som generell budsjettstøtte eller støtte til spesielle
sektorer og følger vanligvis prosedyrer mottakerlandet
og flere givere har inngått avtaler om.
Riksrevisjonen har utført undersøkelser
som inkluderte budsjettstøtte og sektorstøtte
til Tanzania, Uganda og Det palestinske området. Undersøkelsene viste
generelt at det gjøres et omfattende oppfølgingsarbeid
fra ambassadene når det gjelder de prosesser som gjennomføres
for å bedre finansforvaltningen. Imidlertid er kontrollen
med bruken av midlene hos sluttbruker i en del tilfeller mangelfull.
Den norske støtten til Tanzanias utdanningssektor
er regulert gjennom en bilateral avtale inngått 9. mai 2002
og har en økonomisk ramme på 150 mill. kroner for årene
2002-2004. Støtten er gitt til delfinansiering av Tanzanias
Primary Education Development Plan for 2002-2006. Programmet gjennomføres
av Tanzanias myndigheter og finansieres av Tanzania og flere andre givere
gjennom ulike finansieringsmekanismer.
Avtalen inneholder bestemmelser om at Tanzania skal
framlegge en revisjonserklæring og revisjonsrapport for
programregnskapet ikke senere enn seks måneder etter utløpet
av hvert finansår. Avtalen hjemler at Norge kan stanse
avtalte utbetalinger blant annet dersom rapporter ikke framlegges
som avtalt.
Riksrevisjonens revisjon viste blant annet følgende:
Det er manglende
innsendelse av revisjonsrapporter fra programmet med forsinkelser
på flere år. Det er fra ambassadens side foretatt
nye utbetalinger til programmet til tross for at revisjonsrapporter
ikke var mottatt.
Det kan synes som ambassaden har tatt
større hensyn til givergruppens vurderinger i Basic Education
Development Committee (BEDC) enn til de krav som er nedfelt i Norges
avtale med Tanzania.
Framlagte dokumentasjon fra ambassaden
bekrefter ikke om midlene er brukt som forutsatt, kostnadseffektivt
og i samsvar med regelverket. Ambassaden synes videre å ha
fraveket de krav og milepæler som framgår av avtalen,
og ha utbetalt 100 mill. kroner i strid med avtalen fram til 31. desember
2004.
Dersom saken ikke er løst innen utgangen
av året, vil departementet vurdere konsekvenser for framtidig støtte
til Tanzania.
Budsjettstøtte til Ugandas Poverty
Action Fund er basert på avtale inngått i desember
2002 med en beløpsramme på 100 mill. kroner for
perioden 2002-2004, forlenget i desember 2004 for perioden 2004-2007
med en ramme på 225 mill. kroner. Det er knyttet et sett
med betingelser til utbetaling av støtten relatert til
offentlig finansforvaltning (sentralt og lokalt), styresett og fattigdomsreduksjon.
Fra norsk side legges det mye ressurser i oppfølgingen
av framdriften på disse områdene.
Hvordan midlene faktisk er benyttet, vil først
framgå når Ugandas forvaltning er i stand til å levere
de forventede regnskaper med tilstrekkelig kvalitet. Det er ut fra
den dokumentasjon som foreligger, vanskelig å se at Utenriksdepartementet
har tilstrekkelig oppfølgingsgrunnlag for å kunne
kontrollere at midlene blir brukt som avtalt.
Departementet har opplyst at det ikke er innhentet dokumentasjon
på at det norske tilskuddet knyttet til avtalen inngått
i 2002 er kreditert kontoen i Poverty Action Fund (PAF) med korrekt
beløp i lokal valuta. Kravene til slik informasjon er imidlertid
nedfelt i den nye avtalen fra 2004.
Departementet valgte å avtalefeste
reviderte regnskaper også på lokalt nivå selv
om disse per i dag ikke er fullstendige. Dette ble gjort for å signalisere
at dette er et viktig mål når reformer som det
integrerte økonomistyringssystemet og kapasitetsbyggingen
i ugandisk riksrevisjon er gjennomført. Svak regnskapskompetanse
på lokalt nivå er et faktum. Reformer for å bedre lokale
myndigheters regnskapskapasitet og ugandisk riksrevisors revisjonskapasitet
er satt i verk.
Departementet er av den oppfatning at tilskudd
til Poverty Action Fund er relativt godt kontrollert i kraft av å være øremerkede
midler med egne kontrollrutiner.
Norge undertegnet 28. april 2004 en
avtale med Verdensbanken om et flergiverfond for budsjettstøtte
til de palestinske myndigheter, Public Financial Mangement Reform
Trust Fund, med en ramme på 115,3 mill. kroner. Fondet
er opprettet og administrert av Verdensbanken som et midlertidig
krisetiltak. Departementet har opplyst at den største risiko
for budsjettstøtten er knyttet til palestinske myndigheters
egen politiske og finansielle overlevelsesevne. Finansdepartementet
fører regnskap for anvendelsen av midlene som en del av
det generelle statsregnskapet. I påvente av at Det palestinske
området skal få en velfungerende riksrevisjon, revideres
statsregnskapet av et internasjonalt revisjonsfirma.
Det er utarbeidet en rekke betingelser knyttet
til reformer innen finanssektoren og offentlig forvaltning som må være
oppfylt før utbetaling fra fondet kan skje. Betingelsene
blir fulgt opp av giverne gjennom kvartalsvise gjennomganger. Det
er vanskelig å se at UD ut fra mottatt dokumentasjon fra
gjennomgangene kan følge opp hvordan og til hvilke formål
midlene faktisk er benyttet.
Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon
av forvaltningen til organisasjoner under kapitlene 163 Humanitær
bistand og menneskerettigheter og 164 Fred, forsoning og demokrati.
Gjennomgangen viste at søknader fra
organisasjonene er av svært varierende kvalitet og i flere
tilfeller ikke inneholder tilfredsstillende målsettinger
og resultatindikatorer. Departementet utarbeider fortsatt ikke egne
beslutningsnotater før innvilgelse av tilskudd. Konsekvensen
av dette er at departementets oppfølgingsgrunnlag ikke
er tilstrekkelig for å føre kontroll med at tildelte
midler nyttes etter forutsetningene.
Tilsvarende forhold ble tatt opp med Utenriksdepartementet
i forbindelse med revisjonen av tilskuddsmidler for regnskapsåret
2003.
Riksrevisjonen har ved revisjon av Utenriksdepartementet
og underliggende virksomheter for 2004 ikke avdekket vesentlige
feil eller mangler i statsregnskapet eller ved virksomhetsregnskapene.
Riksrevisjonen har registrert at departementets
kontrollrutiner overfor ambassadene ikke har fungert tilfredsstillende.
Det er observert svakheter knyttet til uanmeldte beholdningskontroller
og til inntektsområdet, herunder avstemmingsrutiner og
innkrevingsrutiner.
Riksrevisjonens gjennomgang av Utenriksdepartementets
forvaltning av tilskudd gitt til Tanzania, Uganda og Det palestinske
området viser at kontrollen med bruken av midlene hos sluttbruker
i en del tilfeller har vært mangelfull. Avtalt rapportering
fra tilskuddsmottaker har til dels uteblitt, har vært sterkt
forsinket eller ikke inneholdt den avtalte informasjon. Rapporteringen
har videre i en del tilfeller vært utilstrekkelig som grunnlag
for å kunne vurdere om utbetalte midler har vært
benyttet etter forutsetningene. Riksrevisjonen har merket seg at
dette ikke har hatt konsekvenser for departementets videre utbetaling
av tilskudd etter avtalene.
Revisjonen av Utenriksdepartementets oppfølging av
tilskudd til prosjekter via norske organisasjoner viser at det er
mangler knyttet til utforming av søknader, målsettinger
og resultatindikatorer. Videre gjør manglende dokumentasjon
av beslutninger at oppfølgingsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig
for å føre kontroll med at tildelte midler nyttes
etter forutsetningene. Det er også svakheter knyttet til
budsjettkvaliteten i søknadene, til identifisering og dokumentasjon
av risiko og til kvaliteten på mottakernes rapporter. Riksrevisjonen registrerer
at departementet i liten grad har dokumentert egne vurderinger av
innholdet i rapportene fra tilskuddsmottakerne.
"(…)
Bilateral bistand
Uganda
Riksrevisjonen
peker på usikkerhet om det norske tilskuddet er inntektsført
i statsregnskapet med riktig beløp i lokal valuta.
(…)
Departementet
valgte å avtalefeste krav om reviderte regnskaper også på lokalt
nivå selv om disse per i dag ikke er fullstendige. Dette
ble gjort for å signalisere at dette er et viktig mål
når reformer innen finansforvaltning og kapasitetsbygging
hos ugandisk riksrevisjon er gjennomført. Uganda har forpliktet
seg til å bedre regnskapskompetansen på lokalt
nivå. (…)
Tanzania
Departementet
har fulgt opp saken overfor tanzanianske myndigheter. Det tanzanianske
finansdepartementet tar nå ansvar for situasjonen som har
oppstått og vil i fremtiden selv håndtere alle
kontraktsmessige krav som berører økonomistyring
og budsjetter. (…)
Departementet har også i
brev av 17. juni 2005 til alle ambassader som forvalter
tilskuddsmidler innskjerpet dokumentasjonskrav ved utbetalinger.
Dersom en stasjon finner grunn til å fravike avtalekrav,
må saken legges fram for departementet for godkjenning før
en eventuell utbetaling kan foretas.
Støtte
til Det palestinske området
(…)
Departementets
oppfølging av budsjettstøttefondet skjer gjennom
norsk deltakelse i kvartalsvise gjennomganger sammen med andre giverland
og Verdensbanken. Hver kvartalsgjennomgang følges av en
rapport fra den norske delegasjonen med vurdering av fondets virksomhet
og anbefalinger om norsk holdning. (…)
Tilskudd
til prosjekter via norske organisasjoner:
Risikovurderinger
Når
det gjelder Riksrevisjonens merknad om svakheter knyttet til dokumentasjon
av risiko, vil departementet opplyse at forvaltningsrutinene for
den enkelte tilskuddsordning er basert på departementets
vurdering av og erfaring med særtrekk ved den enkelte ordningen,
herunder tidsaspekter, risikobildet og mulighetene for å utøve
kontroll. Det gjøres også konkrete vurderinger
av risiko og vesentlighet av den enkelte prosjektsøknad.
(…)
Departementet
tilstreber en bedre dokumentasjon av de vurderinger som gjøres
og det vises til innføring av vurderingsskjema hvor også risiko
inngår som ett element.
Dokumentasjon av
beslutningsgrunnlaget
Riksrevisjonen konkluderer
med at departementet fortsatt ikke utarbeider egne beslutningsnotater
før innvilgelse av tilskudd og viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknad under behandling av antegnelser til statsregnskapet for
2003. Til dette vil departementet bemerke at slike notater utarbeides
for en rekke tilskudd, blant annet vedrørende tilskudd
til nye mottakere eller når andre forhold taler for dette.
I
tillegg bør det nevnes at politisk godkjente fordelingsnotater
på overordnet nivå utgjør en viktig del
av beslutningsgrunnlaget for tildelinger over kapitlene 163 og 164.
Departementet
har retningslinjer for vurdering av alle prosjektsøknader.
For enkelte ordninger under kap. 164 post 71 og 72, er det i tillegg
utarbeidet egne vurderingsskjema til hjelp i søknadsbehandlingen.
Ved
tildeling av støtte til organisasjoner som tidligere har
fått støtte fra departementet, vil tilskuddsbrevet sammen
med erfaringer med organisasjonen utgjøre beslutningsgrunnlaget.
Det samme vil ofte være tilfelle ved nye prosjektsøknader
som ofte i realiteten er søknad om videreføring
av tidligere godkjente prosjekter. Her vil begrunnelsen for beslutning
om støtte allerede være foretatt og dokumentert.
Departementet ser at vurderingene som er lagt til grunn ved beslutninger
om tilskudd ofte ikke har vært synliggjort i tilstrekkelig grad
i saksmappen for det enkelte prosjekt.
Når
det gjelder bistand ved nødhjelp og naturkatastrofer ligger
det i sakens natur at innsats vurderes og ytes på kort
varsel, noe som stiller krav til forvaltningsmessig fleksibilitet.
Departementet har i de aller fleste tilfeller godt kjennskap til
de aktuelle organisasjoner som mottar tilskudd basert på flere års
samarbeid på området.
(…)
Utenriksdepartementet
vil ytterligere tilstrebe at vurderingene i forbindelse med det
enkelte tilskudd blir tydeliggjort. (…)
(…)
Aktivitetsrapportering
Departementet
er ikke uenig i at rapporteringen ofte er aktivitetsorientert. Dette
henger igjen sammen med kvaliteten på søknadene
og om det er hensiktsmessig og mulig å angi målbare
resultatindikatorer. I dialogen med tilskuddsmottakere legger departementet
vekt på behovet for å konkretisere og tydeliggjøre
forventede resultater og måloppnåelse både
i søknader og rapporter.
(…)
Riksrevisjonen har tatt opp svakheter i Utenriksdepartementets
forvaltning av tilskudd. I tillegg har Riksrevisjonen hatt bemerkninger
til realismen i departementets budsjettering av inntekter samt til departementets
styring av utenriksstasjoner.
Riksrevisjonen har merket seg at departementets rutiner
er justert på flere av de områdene som er tatt opp.
Opplæring, rådgivning og kompetanseutvikling vedrørende
tilskuddsforvaltning vil bli vektlagt i økende grad, og
dialogen med tilskuddsmottakere vil bli intensivert.
Riksrevisjonen konstaterer at rapporteringen
fra tilskuddsmottakerne vedrørende forvaltning av tilskudd til
Uganda, Tanzania og Det palestinske området til dels har
vært utilstrekkelig som grunnlag for å kunne vurdere
om utbetalte midler har vært benyttet etter forutsetningene.
Riksrevisjonen har spesielt merket seg at i Tanzania har departementet
holdt tilbake 60 mill. kroner fra utdanningsprogrammet for 2005,
og at det ikke vil bli utbetalt ytterligere midler før
myndighetene i Tanzania sørger for en tilfredsstillende
dokumentasjon av bruken av de allerede utbetalte midlene.
Riksrevisjonen vil understreke betydningen av
mottakerlandenes riksrevisjoner når det gjelder god offentlig
forvaltning og kontroll med bistandsmidler. Departementet bør
vurdere å bidra til å styrke riksrevisjonene der
dette er aktuelt.
For øvrig har Riksrevisjonen merket
seg at departementet i brev til alle ambassader som forvalter tilskuddsmidler,
har innskjerpet dokumentasjonskrav ved utbetalinger. Dersom en stasjon
finner grunn til å fravike avtalekrav, må saken
legges fram for departementet for godkjenning før utbetaling
kan foretas.
Videre har Riksrevisjonen hatt vesentlige merknader til
Utenriksdepartementets oppfølging av tilskudd til prosjekter
via norske organisasjoner. Riksrevisjonen konstaterer at manglende
dokumentasjon av beslutninger gjør at oppfølgingsgrunnlaget
ikke er tilstrekkelig for å føre kontroll med
at tildelte midler nyttes etter forutsetningene. Riksrevisjonen
understreker betydningen av at beslutninger om støtte dokumenteres
ved bruk av beslutningsnotater, og at dette blir utarbeidet ved
enhver tildeling av tilskuddsmidler. Det vises i denne forbindelse
også til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknad under
behandlingen av antegnelsene til statsregnskapet for 2003, jf. Innst.
S. nr. 145 (2004-2005) punkt 13 - Utenriksdepartementet:
"Komiteen finner Riksrevisjonens opplysning om manglende
dokumentasjon av beslutningsgrunnlaget for det enkelte tilskudd
kritikkverdig. Den type dokumentasjon er nødvendig for
at den kontrollerende myndighet skal kunne vurdere de disposisjoner
som er foretatt."
For øvrig har Riksrevisjonen merket
seg de tiltak departementet vil sette i verk for å bedre
rutinene vedrørende risikovurderinger, kvaliteten på søknader
og kvaliteten på tilbakerapporteringen fra tilskuddsmottakere.
Komiteen viser til at det er
avgitt to avsluttende revisjonsbrev, begge uten merknader. Komiteen har registrert
at Riksrevisjonen ikke har merknader til statsrådens forvaltning
av statens interesser i Statens investeringsfond for næringsvirksomhet
i utviklingsland, NORFUND.
Komiteenkonstaterer
at Riksrevisjonens undersøkelse viser at gebyrinntektene
ved utenriksstasjonene var underbudsjettert i statsbudsjettet for
2004, og at det kan stilles spørsmål ved om forutsetningene
om realistisk budsjettering er tilstrekkelig ivaretatt. Komiteen har
merket seg at den aktuelle budsjettposten er oppjustert i statsbudsjettet
for 2005.
Komiteen har registrert at Riksrevisjonen
har foretatt revisjon av 11 utenriksstasjoner, og funnet at styringen
av stasjonene i flere tilfeller ikke har fungert tilfredsstillende. Komiteen har
merket seg at departementets rutiner er justert, og at opplæring,
rådgivning og kompetanseutvikling vedrørende tilskuddsforvaltning
vil bli vektlagt sammen med en intensivert dialog med tilskuddsmottakere.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
videre at rapporteringen fra tilskuddsmottakerne vedrørende
forvaltning av tilskudd til Uganda, Tanzania og Det palestinske
området til dels har vært utilstrekkelig som grunnlag
for å vurdere om de utbetalte midlene har blitt brukt i
tråd med forutsetningene.
Komiteen har merket seg at departementet
har holdt tilbake 60 mill. kroner fra utdanningsprogrammet for 2005
i Tanzania, og at det er stilt krav om dokumentasjon av bruken av
de allerede utbetalte midlene før det vil bli utbetalt
ytterligere midler.
Komiteen har videre notert at
departementet har innskjerpet dokumentasjonskravene ved utbetalinger gjennom
et brev til alle ambassader som forvalter tilskuddsmidler.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Regjeringen sikrer seg tilstrekkelig oppfølgingsgrunnlag, slik
at det blir mulig å føre kontroll med at midlene
blir brukt som avtalt.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
merknader til Utenriksdepartementets oppfølging av tilskudd
til prosjekter via norske organisasjoner. Komiteen vil understreke
betydningen av at beslutningsgrunnlaget tydelig dokumenteres ved
enhver tildeling av tilskuddsmidler, slik at kontrollmyndighetene
har tilstrekkelig grunnlag for å kontrollere at midlene
brukes i tråd med forutsetningene.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 2004. 2. Resultatet av den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2004 - Dokument nr. 1 (2005-2006) - vedlegges protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden
til behandling Riksrevisjonens resultat av revisjonen av departementene
og underliggende virksomheter for 2004 (Dokument nr. 1 (2005-2006).
I den anledning har komiteen enkelte spørsmål
som ønskes besvart.
1. På side 86 uttaler Riksrevisjonen
at "Mattilsynet har fått avsluttende revisjonsbrev med
vesentlige merknader". Komiteen ønsker å få utdypet
departementets synspunkter på denne uttalelsen. I tillegg
ber komiteen om at departementet redegjør for hvordan situasjonen
er i Mattilsynet.
2. På side 86 uttaler Riksrevisjonen
at den "har vesentlige merknader til regnskapet
for Mattilsynet og kan ikke bekrefte at regnskapet er uten vesentlige
feil og mangler selv om departementet er av den oppfatning at de
feil og mangler som er avdekket, ikke er av et slikt omfang eller
alvorlighet at dette bør være grunnlag for å stille
spørsmål ved regnskapet til Mattilsynet for 2004." I
sitt brev av 13.10.05 skriver departementet at "(D)epartementet
finner at de feil i regnskapet som er avdekket ikke er av et slikt
omfang eller alvorlighet at dette bør være grunnlag
til å stille spørsmål med hele regnskapet
til Mattilsynet for 2004. Det vises til at virksomhetenallerede først driftsår har utført
sine primære oppgaver med god kvalitet, herunder gjennomført
en svært stor og krevende omstillingsprosess, uten overskridelse
av tildelt budsjett. Departementet er enig i at Riksrevisjonen har
pekt på enkelte feil og mangler i rutinedokumentasjon og
praksis." Er departementet fortsatt av samme oppfatning når
det gjelder regnskapet for Mattilsynet for 2004?
3. I brev til Riksrevisjonen, datert 13.10.05,
skriver departementet: "Riksrevisjonens merknader
er derfor tatt med i virksomhetens utviklingsarbeid i inneværende år,
slik at det meste som etterlyses nå er på plass".
Komiteen vil be departementet redegjøre for om det Riksrevisjonen
etterlyser nå er på plass og eventuelt hva som
gjenstår.
4. Om anskaffelser i Mattilsynet skriver Riksrevisjonen
at de har registrert at "…anskaffelser
for ca. 470 mill. kroner er gjennomført uten at det i ettertid
lar seg etterprøve om regelverket er fulgt" (Dokument
nr. 1 (2005-2006) s. 82). I brevet datert 13.10.05 skriver departementet
at de ikke kan se at de har blitt forelagt beregninger som viser
hvordan Riksrevisjonens har kommet fram til det angitte beløpet
og redegjør for anskaffelser på til sammen 286
millioner. Kan departementet nå redegjøre for
forskjellen mellom dette beløpet og beløpet til
Riksrevisjonen?
5. Riksrevisjonen uttaler også at Mattilsynet
ikke har fulgt regelverket om at anbudsprotokoll skal føres
fortløpende og at det i 2005 fortsatt ble ført
anbudsprotokoll fra innkjøp foretatt 1. halvår
2004. Når kom Mattilsynet ajour og begynte å føre
løpende anbudsprotokoll?
6. På side 86 uttaler Riksrevisjonen
at Mattilsynet "synes å ha gitt en
generell dispensasjon fra regelverket om at det ikke skal kreves
renter ved 1. gangs purring" og at regelverket ikke hjemler
et slikt generelt unntak. I sitt brev, datert 13.10.05, skriver
departementet "Erfaringer fra de tidligere
tilsynene tilsier at belastning av gebyr og renter ved 1. gangs
purring ikke gir inntekter som står i et rimelig forhold
til de ressursene som medgår til å fakturere og
følge opp kravene inkludert renter." (s. 84).Kreves det i dag inn gebyr og renter
i tråd med regelverket?
7. Riksrevisjonen uttaler seg på side
86 "kritisk til at lønnsfastsettelsen
for ca. 940 medarbeidere som ble overført fra kommunal
virksomhet, ikke kan etterkontrolleres på grunn av dårlig
eller manglende dokumentasjon." Er det fremkommet ny dokumentasjon
når det gjelder lønnsfastsettelse?
Komiteen imøteser et snarlig svar.
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité av 8. februar 2006 i forbindelse
med behandlingen av Dokument nr. l (2005-2006) Resultatet av den årlige
revisjon og kontroll for budsjetterminen 2004. Komiteen ber meg
besvare enkelte spørsmål om regnskapet til Mattilsynet
for 2004.
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg tar
på alvor de svakheter som Riksrevisjonen har avdekket gjennom
revisjonen av Mattilsynets regnskap for 2004. Mattilsynet må forholde
seg til de krav som økonomiregelverk og øvrig
regelverk i staten stiller.
Jeg finner det likevel nødvendig å vise
til at det var en sentral premiss for en vellykket matreform at
hele etableringsprosessen måtte gå raskt. Mattilsynets
samfunnsansvar for å sikre trygg mat, god dyre- og plantehelse
og dyrevelferd, tilsa at virksomheten måtte være operativ
fra første stund. Departementet fant det derfor nødvendig å orientere
Stortinget om at 2004 nødvendigvis måtte bli et
overgangsår hvor ikke alle interne systemer og rutiner
var på plass fra start, jf. St.prp. nr. l Tillegg nr. 8
(2002-2003). Like fullt gjennomførte Mattilsynet sitt første
driftsår uten budsjettoverskridelser og virksomheten oppnådde
de resultater og mål som forutsatt. Jeg registrerer i denne
sammenheng at også Riksrevisjonen er innforstått
med at det var store utfordringer knyttet til matreformen, og at
2004 måtte bli et overgangsår.
Det er gjennomført et betydelig arbeid
i Mattilsynet for å få brakt de påviste
forhold i orden. Det vises i denne sammenheng til redegjørelse
under pkt. 3-7 nedenfor. Departementet vil ha et betydelig fokus
på oppfølgingen av Mattilsynet på dette
området også i 2006.
Jeg vil nedenfor besvare de enkelte spørsmålene Kontroll-
og konstitusjonskomiteen stiller.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker å få utdypet
departementets synspunkter på Riksrevisjonens uttalelse
om at Mattilsynet har fått avsluttende revisjonsbrev med
vesentlige merknader. Komiteen stiller videre spørsmål
om departementet fortsatt er av samme oppfatning som fremgår
av brev av 13.10.05 hva gjelder regnskapet for Mattilsynet. Komiteen
ber også om en redegjørelse for hvordan situasjonen
er i Mattilsynet.
Som redegjort for i departementets brev av 13.10.05, er
departementet innforstått med at det har forekommet feil
og mangler i Mattilsynets avlagte regnskap for 2004, herunder manglende
avstemminger og feilposteringer. Videre har departementet erkjent
at det har vært feil og mangler knyttet til interne regnskapsrutiner
og praksis og at den interne kontrollen på dette området kunne
vært bedre.
Departementet stilte imidlertid spørsmål
om disse feil og mangler var av en slik art og omfang at de måtte karakteriseres
som vesentlige. Det er her viktig å understreke at departementet
ikke har avvist at det forekom feil og mangler i 2004. Det har heller
ikke vært departementets intensjon å bagatellisere
den kritikk Riksrevisjon har fremført i Dokument nr. l
(2005-2006) hva gjelder Mattilsynets regnskap for 2004. At Riksrevisjonen,
med utgangspunkt i sine revisjonsfunn vurdert opp mot interne standarder
og retningslinjer for regnskapsrevisjon, ikke har funnet å kunne
bekrefte at Mattilsynets regnskap for 2004 ikke er uten vesentlige feil
og mangler, tar jeg til etterretning. Jeg kan utover dette ikke
se at det foreligger ytterligere saksopplysninger eller forhold
for øvrig som innebærer noen endringer i departementets
vurderinger.
Når det gjelder den generelle situasjonen,
er Mattilsynet nå i en konsolideringsfase etter en krevende
etablerings- og omstillingsprosess. Selv om det fortsatt
er utviklings- og forbedringspotensial på flere områder,
er det min oppfatning at Mattilsynet har løst og løser
sine viktige samfunnsoppgaver på en god måte.
Flere krevende saker har satt tilsynets fagforvaltning, kommunikasjonsferdigheter
og prioriteringsevne på prøve, eksempelvis funn
av kadmium i dyrefôr, avdekking av mangelfull hygiene i
mange restauranter, problemer knyttet til eksport av laks til Russland
og spredningen av fugleinfluensa.
Generelt har også Mattilsynet kommet
langt i å følge opp de merknadene Riksrevisjonen
hadde til Mattilsynets regnskap for 2004. På alle områder
er det lagt ned et grundig arbeid for å rette opp de feil
og mangler som er påpekt, spesielt gjelder dette opprydding
av interimskonto for reiseforskudd.
I hovedsak er alle tiltak som ble satt i gang
gjennomført i 2005, men det gjenstår arbeid med å utvikle
og dokumentere enkelte rutiner i økonomiforvaltningen. Dette
må ses i sammenheng med at dette er et svært omfattende
og tidkrevende arbeid, jf. nærmere omtale nedenfor.
Riksrevisjonen har anført at det ikke
har vært tilfredsstillende avstemming av balansekonti,
herunder interimskonti i løpet av 2004. Det ble særlig
påpekt at man ikke hadde avstemt og ryddet opp i interimskonto for
reiseforskudd.
Mattilsynet har innført en ny og mer
omfattende rutine for alle avstemminger av balanse- og interimskonti
fra og med august 2005.1 tillegg har man benyttet tilsvarende rutine
for tidligere måneder av året, slik at hele 2005
har dokumenterte og korrekte månedsvise avstemminger og
spesifiseringer av balanse- og interimskonti. Arbeidet med opprydding
av interimskonto for reiseforskudd har imidlertid vært
mer tidkrevende enn først antatt. Det gjenstår
derfor et mindre beløp som skal innkreves i 2006. Kravene
og arbeidet er godt dokumentert.
Departementet kan opplyse at differansene mellom internregnskapet
og kontantregnskapet ble identifisert, utlignet og dokumentert i
perioden juni-desember i 2005.
Riksrevisjonen anfører
at Mattilsynet ikke har ferdigstilt en IKT-strategi, og at styringen
av IKT-virksomheten ikke på en helhetlig måte
er dokumentert og forankret i ledelsen
Strategi for bruk av IKT i Mattilsynet er ferdigstilt
og godt dokumentert. Denne ble vedtatt av ledelsen i Mattilsynet
den 06.09.05 og er oversendt departementet.
Riksrevisjonen påpeker at Mattilsynet
synes å mangle policy og retningslinjer for sikkerhet
i sine informasjonssystemer.
Det er utarbeidet et policydokument som inneholder overordnede
mål for informasjonssikkerhet, og et konsekvensdokument
basert på prinsippene i policydokumentet.
Sikkerhetsansvaret i Mattilsynet er plassert
som en ordinær linjelederoppgave. Det er videre den 10. januar
2006 besluttet at Direktør for administrasjon skal ha ansvar
for koordinering av sikkerhetsarbeidet i virksomheten.
Mattilsynet tilfredsstiller med dette etter
min vurdering regelverkets krav til sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi.
Mattilsynet har imidlertid enda ikke utarbeidet intern instruks
for å ivareta sikkerheten i sine informasjonssystemer.
Dette arbeidet vil nå bli prioritert.
Problemstillingene omkring kontroll- og rapporteringsrutiner
for gebyrer og avgifter er knyttet til ordningen med gebyr for særskilte
ytelser. Disse utgjør i 2006 i overkant av 3 % av
Mattilsynets samlede inntektsbudsjett.
Mattilsynet prioriterer arbeidet med å legge
til rette for enhetlig og korrekt praktisering av regelverket for innkreving
av gebyrer og avgifter og har lagt stor vekt på dette i
den interne styringsdialogen.
Ved en misforståelse ble det i brevet
fra Landbruks- og matdepartementet til Riksrevisjonen som referert
i Dokument nr l, opplyst at det er etablert et kontroll- og rapporteringssystem
som sikrer kontroll med at det blir krevd inn gebyr for gebyrpliktige
ytelser. Mattilsynet har imidlertid ikke etablert et slikt særskilt
kontroll- og rapporteringssystem, men arbeider med å iverksette
en ny rutine i eksisterende fagdatasystem knyttet til gebyrer for
særskilte ytelser på næringsmiddelområdet. Dette
arbeidet er blitt noe forsinket, men Mattilsynet regner med å iverksette
rutinen i første kvartal 2006. Et fullstendig system for
kontroll og rapportering av gebyrer for særskilte ytelser
vil være på plass når Mattilsynets nye
fagdatasystem erstatter eksisterende system. Dette vil etter planen
skje i 2007.
Når det gjelder spørsmål
knyttet til lønn, anskaffelser og innkreving av renter
ved for sen betaling, viser vi til nedforstående pkt. 4-7.
Departementet kan ikke se at en i løpet
av revisjonsprosessen har blitt forelagt beregninger som viser hvordan
Riksrevisjonen har kommet frem til det angitte beløpet.
På forespørsel fra Mattilsynet har Riksrevisjonen
imidlertid gitt en muntlig redegjørelse. Beløpet
på 470 mill. kroner kan synes å omfatte forhold
som ikke er omfattet av anbudsregelverket, uten at departementet
er kjent med detaljer som gjør det mulig å kommentere
differansen nærmere.
I løpet av september 2005 ble protokoller
for alle anbudsprosesser i 2004, samt alle anbudsprosesser så langt
i 2005, ferdigstilt. Deretter har anbudsprotokoller blitt ført
løpende.
Det må for øvrig opplyses
at protokollene ikke ble konstruert i ettertid. Mattilsynet har
hatt notater og påbegynte protokoller underveis som har
dokumentert vurderingene som ble gjort i anbudsprosessene. Det var kun
endelig ferdigstillelse av protokollene som ble gjort senere.
Riksrevisjonen har påpekt at det ikke
kreves inn renter ved l. gangs purring av gebyrkrav. Praksis er
enda ikke endret. Bakgrunnene for dette har vært at rentekraven
ofte ville blitt svært små, jf. nedenfor.
I 2004 ble det kjørt l. gangs purring
på om lag 2000 krav. Det har vist seg at en betydelig andel
av kravene måtte følges opp med 2. gangs purring/inkasso,
noe som innebar at det for disse kravene ble beregnet forsinkelsesrente
fra opprinnelig forfallsfrist.
Det har vært reist spørsmål
ved enkelte krav pga. usikkerhet knyttet til beregningsgrunnlaget
bla. som følge av nye eller endrede gebyrer. I disse tilfellene
har Mattilsynet valgt å avvente videre innkreving inntil kravet
er ytterligere avklart.
Erfaringer fra de tidligere tilsynene tilsier
at belastningen av gebyr og renter ved l. gangs purring ikke gir inntekter
som står i rimelig forhold til de ressursene som medgår
til å fakturere og følge opp kravene inkludert
renter. Departementet vurderer på dette grunnlaget å endre
regleverket slik at en unngår kostnadskrevende rutiner
som ikke står i rimelig forhold til mulige inntekter.
Som redegjort for i brev av 13.10.05 ble lønnsfastsettelse
for medarbeidere fra kommunale etater gjort med grunnlag i tre uavhengige
og dokumenterte kilder. Disse ble sammenlignet for å komme
fram til riktig lønnsplassering. Ut fra dette har departementet
ment at risikoen for feil var svært liten.
De fleste personalmapper for disse medarbeiderne
er likevel nå blitt fremskaffet og finnes i Mattilsynet.
På grunnlag av Riksrevisjonens merknader arbeider Mattilsynet
med å skaffe resterende personalmapper.
Som anført ovenfor anser jeg at Mattilsynet
har gjennomført en stor og krevende omstillingsprosess
på en svært god måte. Det at enkelte
interne rutiner ikke helt var kommet på plass det første
driftsåret finner jeg beklagelig, men dette må sees
i lys av den krevende omstillingsprosessen. Det er nå gjennomført
et betydelig arbeid i Mattilsynet for å få brakt
de påviste forhold i orden. Departementet vil også ha
et betydelig fokus på oppfølgingen av Mattilsynet
på dette området i 2006.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 28. mars 2006
|
Lodve Solholm
leder og ordf. for Fiskeri- og kystdepartementet |
|
|
|
|
Berit Brørby
ordf. for Barne- og familiedepartementet og Moderniseringsdepartementet |
Per-Kristian Foss
ordf. for Kultur- og kirkedepartementet og Olje- og energidepartementet |
Carl I. Hagen
ordf. for Finansdepartementet og Miljøverndepartementet |
|
|
|
Svein Roald Hansen
ordf. for Arbeids- og sosialdepartementet |
Dagfinn Høybråten,
ordf. for Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet |
Magnhild Meltveit Kleppa
ordf. for Helse- og omsorgs- departementet og Samferdsels- departementet |
|
|
|
Inge Ryan
ordf. for Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet |
|
Ivar Skulstad
ordf. for Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet |