Norsk økonomi har vokst sterkt i snart
tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i
oljeinvesteringene. Sysselsettingen er på rask vei oppover,
og arbeidsledigheten faller. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon
om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i
fastlandsøkonomien i inneværende år justert
opp til 3 prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget for
arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås
arbeidskraftundersøkelse, er redusert til 3 3/4
prosent.
Det har aldri vært flere sysselsatte
i Norge enn i dag. Samtidig er det nå klare tegn til at
arbeidsmarkedet igjen strammes til. Selv om tilgangen på arbeidskraft utenfra
er bedre enn under konjunkturoppgangen i annen halvdel av 1990-tallet,
er ledigheten nå kommet ned på et nivå som
i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende
lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg betydelig gjennom
de siste to årene. Dette bidrar isolert sett til å sette
lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet
under press. For å understøtte en fortsatt balansert
utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt
på at revisjonen av 2006-budsjettet holdes innenfor den
rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen
av budsjettet.
Statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt med et
strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 mrd.
kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske
utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer
av statsbudsjettets utgifter og inntekter.
Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi
og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte-
og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås
2,5 mrd. kroner høyere i 2006 enn i saldert budsjett. Utenom
anslagsendringer for skatter og avgifter, foreslås inntektene økt
med om lag 1,8 mrd. kroner. Av dette bidrar økte utbyttebetalinger
med til sammen vel 2,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge
av høyere utbyttebetalinger fra børsnoterte selskaper
(Telenor ASA, DnB NOR ASA og Norsk Hydro ASA), mens øvrige inntekter
reduseres med knapt 0,3 mrd. kroner. Samlet økes dermed
inntektene med 4,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.
Økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter
og økte utbytteinntekter mv. bidrar til at det innenfor
et uendret strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd har vært mulig
både å gjennomføre nødvendige
tilpasninger av bevilgningene til regelstyrte overføringsordninger
og finne rom til å prioritere bevilgningsendringer til enkelte
viktige områder.
Det foreslås i denne proposisjonen
netto utgiftsøkninger på 3,7 mrd. kroner. Medregnet
forslag om utgiftsendringer på til sammen 0,6 mrd. kroner
som tidligere er fremmet for Stortinget, utgjør utgiftsendringene
hittil i år 4,3 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet på statsbudsjettet holdes dermed uendret på 65,9
mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår
i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksom-heten
er da ikke medregnet.
Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om
regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen,
anslås å bli 1,5 mrd. kroner høyere enn
i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først
og fremst at utgiftene til sykepenger nå forventes å øke
med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. I bevilgningsanslaget
som lå til grunn for saldert budsjett, var det forutsatt
at det folketrygdfinansierte sykefraværet i 2006 ville
være på samme nivå som i 2005, mens det
nå anslås en vekst i dette sykefraværet på 8
prosent fra 2005 til 2006. Områder i folketrygden hvor
utgiftene nå anslås noe lavere enn i saldert budsjett,
er attføringspenger og attføringsstønader,
fødselspenger og adopsjonspenger, samt legemidler og refusjon
av egenbetaling under frikortordningen.
Som følge av at det ble etablert flere
nye barnehageplasser i 2005 enn tidligere antatt, er måltallene
for utbygging av nye barnehageplasser i 2006 justert opp. Det legges
nå til grunn en kapasitetsvekst i 2005 og 2006 på til
sammen 27 000 heldagsplasser, fordelt med 13 500
plasser hvert av årene. Det er 4 600 flere plasser for
denne toårsperioden enn lagt til grunn i Regjeringens tilleggsproposisjon
til statsbudsjettet for 2006. Samlet foreslås det på denne
bakgrunn å øke bevilgningene til barnehager (drift-
og investeringstilskudd og skjønnsmidler) med 0,7 mrd.
kroner.
I denne proposisjonen foreslås det
også bevilgningsøkninger til blant annet sykehussektoren,
samferdselstiltak for å utbedre riksveier og til å planlegge
og forberede nye jernbaneprosjekter, ulike miljøtiltak
og økt innsats innen kriminalomsorgen for å redusere soningskøen.
Regjeringen foreslår også et nytt tilskudd til
utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående
opplæring slik at tilgang til og bruk av digitale læremidler økes
og elevenes læremiddelutgifter reduseres. Regjeringen foreslår
videre å fjerne egenandelen for fysioterapibehandling som
ble innført 1. januar i år, og øke
omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer
også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær
på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.
Forslagene i denne proposisjonen innebærer
en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 1/4 prosent
sammenliknet med regnskap for 2005. Dette er økning på om
lag 3/4 prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Regjeringens
tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006.
I proposisjonens kapittel 1 gjøres
det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale
av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser,
mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer
mv. under de enkelte departementene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering her,
og viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
dette til orientering og viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. II (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006). Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har flere avvikende
syn på fremlegget til Regjeringen. I tillegg fremmer disse
medlemmer flere forslag om ekstrabevilgninger som disse
medlemmer ser som nødvendige.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen anslår en merinntekt på ca. 21 mrd.
kroner mer enn forutsatt, bl.a. med bakgrunn i høyere oljepris
enn beregnet. Disse medlemmer er selvsagt enig i
at det er fornuftig at en betydelig del av vårt enorme
overskudd spares for fremtiden, men vil understreke at en uventet merinntekt
på ca. 21 mrd. kroner selvsagt også øker handlingsrommet
over statsbudsjettet. Til tross for at disse medlemmer gjennom
flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning
av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom
sine alternative statsbudsjetter, tilført petroleumsfondet
enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning
er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker
sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne
konvertere finanskapital til realkapital.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de
foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger. Eksempelvis
innebærer ikke Regjeringens forslag innenfor samferdselssektoren
en satsning, men minimale tilskudd som ikke engang retter opp vedlikeholdsetterslepet.
Etter disse medlemmers syn må det en langt
sterkere satsning til for at man skal påstå at man
prioriterer økte investeringer på denne sektoren.
Disse medlemmer er også svært
bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer
at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte
ekstrabevilgning på 100 mill. kroner står ikke
i forhold til helseforetakenes meldinger om underskudd på ca.
1,5 mrd kroner. Regjeringens politikk vil innebære langt
dårligere pasientbehandling og lengre ventelister, og disse
medlemmer etterlyser handlingskraft fra Regjeringens side
for å rette opp problemene.
Disse medlemmerstøtter
opprettelsen av flere fengselsplasser og styrkingen av kriminalomsorgen, men
savner en betydelig større innsats i forhold til lukkede
plasser. Disse medlemmer tar også avstand fra
ordningen om fremskutt prøveløslatelse og økt
bruk av samfunnstraff.
Disse medlemmer mener det er
viktig at politiet får de nødvendige midler til
investering i personlig verneutstyr og våpen.