Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at meldingen gjelder statsregnskapet medregnet folketrygden for 2005, og at det i meldingen også er gitt en orientering om resultatregnskapet for Statens Petroleumsfond for 2005. Komiteen tar meldingen til orientering. Komiteen viser til at det i Dokument nr. 1 fra Riksrevisjonen, som behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen, rapporteres helhetlig om departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettene. Dokument nr. 1 omfatter resultatet av både regnskapsrevisjonen, selskapskontrollen og departementenes oppfølging av tidligere rapporterte forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at fra saldert til nysaldert budsjett så økte petroleumsinntektene med 78,4 mrd. kroner. Den netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten økte dermed med 78,5 mrd. kroner, fra 204,5 mrd. kroner til 283,0 mrd. kroner. Statsregnskapet er gjort opp med et overskudd på 5,8 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at begge disse forhold viser at den økonomiske handlefriheten er betydelig større enn det Regjeringen hevder. Disse medlemmer fastholder at budsjettpolitikken ikke er godt egnet til å jevne ut svingninger i økonomien, eller detalj- eller finstyre den. Regjeringens frykt for mindre justeringer i statsbudsjettets utgifts- og inntektsside er betydelig overdrevet.

Disse medlemmer konstaterer også at man siden handlingsregelen ble innført i 2001, har lagt seg til en ny tolkning av den, nemlig at riktig bruk av oljepenger i norsk økonomi, er den som regjeringen til enhver tid finner forsvarlig. Siden 2001 har det vært brukt over 100 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle tilsi.

Disse medlemmer mener det er forsvarlig å bruke mer penger enn handlingsregelen tilsier. Debatten om bruk av midler fra petroleumsvirksomheten burde heller være en debatt om hva man ønsker å bruke på drift og hva man ønsker å benytte til konkrete investeringer. Og når man diskuterer investeringer så er det forsvarlig å vurdere investeringer i realkapital, fremfor kun å konsentrere seg om investeringer i utenlandske selskaper, gjennom aksjer og obligasjoner. Dagens bruk av handlingsregelen tar ikke hensyn til hvordan pengene blir brukt, kun ensidig fokus på hvor mye man bruker. Disse medlemmer mener at man bør av­vikle handlingsregelen, siden den ikke blir fulgt.

Disse medlemmer ønsker også en annen innretning av finanspolitikken. Ved å bruke mer midler til skatte- og avgiftslettelser og mindre på direkte offentlig forbruk, vil dette bedre effektiviteten i økonomien og bidra til lavere prisvekst og lavere renter.