1.1 Internasjonalt sideblikk

Internasjonalt blir kulturelt mangfold i økende grad framhevet som et positivt aspekt i samfunnsutviklingen. Meldingen viser bl.a. til det arbeid som pågår når det gjelder kulturelt mangfold i FN, EU, Europarådet, Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

Meldingen viser også til St.prp. nr. 73 (2005-2006) om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk, og til St.prp. nr. 76 (2005-2006) om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven.

Under henvisning til konvensjonen om mangfold fremgår det av meldingen at konvensjonen på mange måter er en stadfesting av viktige premisser for norsk kulturpolitikk gjennom en årrekke. Kulturpolitikken i Norge og flere andre land er basert på erkjennelsen av at markedskrefter og konkurranse er et utilstrekkelig grunnlag for å sikre et mangfoldig og kvalitativt godt kulturliv i en verden med økende globalisering. Det kreves en aktiv kulturpolitikk som legger til rette for et variert og nyskapende kulturliv. Dette er nødvendig for å kunne sikre et mangfold av kulturuttrykk og dermed gi reelle valgmuligheter. Konvensjonen legitimerer den rolle en målrettet kulturpolitikk kan spille for å sikre kulturelt mangfold, både nasjonalt og internasjonalt. Konvensjonsteksten vil fungere som et generelt referansedokument for framtidig lovgiving og politikkutforming innenfor kultur- og mediefeltet.

Når det gjelder EU, viser meldingen til at neste rammeprogram for kultur, Kultur 2007, forventes vedtatt av EUs organer i løpet av våren/sommeren 2006, og det forventes at programmet vil vektlegge de flerkulturelle aspektene. Videre har EU-kommisjonen foreslått at 2008 skal bli det europeiske året for interkulturell dialog. Tiltaket er åpent for EØS/EFTA-landene, og det tas sikte på å foreslå norsk deltakelse i aktivitetene i dette året, og det vil være naturlig å få til synergieffekter med det foreslåtte markeringsåret for kulturelt mangfold.

Stavanger og Sandnes kommuner og Rogaland fylkeskommune er av EU utpekt som europeisk kulturhovedstad i 2008 sammen med Liverpool.

I 2006 har Norge igjen formannskapet i Nordisk Ministerråd. Norge har tatt initiativ til en nordisk konferanse om det flerkulturelle samfunnet. Denne vil bli avholdt tidlig i 2007.

1.2 Det flerkulturelle perspektivet i norsk kulturpolitikk

Gjennom flere år har det blitt gjennomført ulike former for tiltak for å få til en bedre involvering av ulike krefter og aktører. Så langt har imidlertid tiltakene stått litt på siden av den øvrige kulturpolitikken. Det har manglet en helhetlig tilnærming og en sterkere grad av integrering av det flerkulturelle perspektivet i den ordinære kulturpolitikken. Det forhindrer ikke at en rekke tiltak har gitt nyttige erfaringer som skal benyttes i utformingen av en kulturpolitikk der det flerkulturelle aspektet får en tydeligere profil.

Meldingen viser bl.a. til det arbeid som utføres av Norsk kulturråd, ABM-utvikling og Fondet for lyd og bilde.

1.3 Kulturpolitiske utfordringer

Med et klart samfunnsmål om å stimulere til kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold, kan noen av de kulturpolitiske utfordringene uttrykkes på følgende måte:

• – Hvordan kan et majoritetssamfunn legge til rette for at grupper og enkeltindivider fra minoriteter kan delta i og videreutvikle egne kulturaktiviteter?

• – Hvilke virkemidler er hensiktsmessige i hvilke sammenhenger: kvotering, spesielle programmer, og/eller integrering i majoritetssamfunnets etab­lerte ordninger og institusjoner?

• – Hvordan utvikle gjensidig kunnskap om og forståelse for forskjellighet på en måte som skaper aksept av og respekt for ulikheter i kulturuttrykk?

• – Hvordan kan det etablerte kulturlivet i økende grad reflektere det flerkulturelle samfunnet?

• – Hvordan legge til rette for nyskaping basert på det kulturelle mangfoldet?

Spørsmålsrekka kan utvides, og svarene er foreløpig få.

Utfordringene kan konkretiseres ytterligere på noen sentrale områder i kulturpolitikken.

Barn og unge

Vi står overfor store utfordringer i forhold til barn og unge med minoritetsbakgrunn. Barn og ungdom som gruppe er langt mer heterogen enn befolkningen som helhet, særlig i bysamfunn. I Oslo har nærmere 40 pst. av elevene i grunnskolen minoritetsbakgrunn. I enkelte bydeler er dette tallet langt høyere. Dette reflekteres i liten grad i kulturfeltet.

Arkiv, bibliotek og museum

Innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet er det behov for å styrke dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer og sikre at institusjonene blir steder der minoriteter selv kan forme og oppleve kulturelle trekk som vedrører egen identitet. Like viktig er det at majoriteten får innsikt i minoritetenes kulturer og at kulturelle endringer i det norske samfunnet blir belyst. Samtidig vil det også være aktuelt å drive målrettet informasjon om disse endringene.

Språk

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet har Kultur- og kirkedepartementet satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om språk. En helhetlig språkpolitikk for vår tid må ta hensyn til den totale språksituasjonen i landet.

Kunstfeltet

Det har vist seg å være en utfordrende og tidkrevende prosess å oppnå reell likestilling og inkludering i kunstfeltet. En viktig barriere er ulike forståelser av profesjonalitet. For å komme nærmere målet om et inkluderende kunstfelt, er det behov for parallell satsing på å bygge opp profesjonalitet og kvalitet i minoritetsmiljøene selv og å skape gjensidig fruktbare møter på etablerte og nye arenaer.

Kunstnerpolitikken er viktig i denne sammenhengen. Kultur- og kirkedepartementet vil få gjennomført en bredt anlagt undersøkelse av kunstneres arbeids- og inntektsforhold. Undersøkelsen vil være en del av grunnlagsmaterialet for departementets arbeid med en stortingsmelding om kunstnerpolitikken. I utkastet til mandat er det lagt opp til at undersøkelsen også fremskaffer data om kunstneres språk /minoritetsbakgrunn.

Det er avgjørende at de etablerte institusjonene rekrutterer kunstnere med minoritetsbakgrunn og blir tilgjengelige for nye publikumsgrupper.

1.4 Hvorfor et markeringsår for kulturelt mangfold?

Etter Regjeringens syn er kulturfeltet et av de viktigste områdene som påvirker betingelsene for fullverdig og kvalifisert deltagelse i et flerkulturelt samfunn. En forutsetning for at kulturfeltet skal spille en slik integrerende rolle, er imidlertid at kulturlivet selv er reelt åpent og relevant for en stadig mer sammensatt befolkning.

Målet bør være å utvikle et reelt flerkulturelt samfunn hvor kulturuttrykk møtes og utvikles, og nye kulturuttrykk skapes. Kulturpolitikken må legge bak seg en begrunnelse som ensidig vil fremme en nasjonal enhetskultur. Det vil virke både begrensende og ekskluderende. Formålet skal være å legge til rette for at kulturlivet kan utvikle seg med utgangspunkt i det mangfoldet som preger dagens kultursituasjon.

Regjeringen vil sørge for at det blir et samsvar mellom retorikk og politisk handling og sikre at nødvendige strategier og tiltak for å fremme kulturelt mangfold faktisk blir gjennomført. Som et ledd i slik strategiutforming vil departementet derfor bruke 2008 som et år der kulturelt mangfold blir framhevet.

Målet med markeringsåret er at aktiviteter og prosesser gjennom det året skal bidra til å øke innbyggernes muligheter til å delta i og oppleve det mangfold av kulturuttrykk som dagens norske samfunn faktisk kan frambringe. Videre skal året brukes til å utvikle arenaer og tiltak som stimulerer kulturaktørene med bakgrunn henholdsvis i majoritets- og minoritetskulturer til å utvikle samhandlings- og samarbeidsmønster. Institusjoner og organisasjoner som mottar offentlig støtte til kulturaktiviteter, skal i større grad enn i dag avspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i dagens Norge. Et mer langsiktig mål er å øke innbyggernes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en nødvendig og positiv dimensjon ved det norske samfunnet. Slik sett skal 2008 markere starten på en utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk.

Arbeidet med å fremme kulturelt mangfold skal alltid være forankret i et klart og ufravikelig krav: Ingen skal kunne henvise til respekt for kulturelt mangfold for å rettferdiggjøre brudd på menneskerettighetene eller de grunnleggende frihetene som er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i folkeretten.

1.5 Organisering

For å få til 2008 som et kulturmangfoldsår med omfattende aktivitet og faglig substans, er det viktig fra første stund å involvere alle relevante aktører for å ut­vikle og planlegge mål, strategi og konkrete tiltak. Utfordringene og dilemmaene ligger på flere områder, delvis i grenselandet mellom kultur-, integrerings- og utdanningspolitikk. Det skal etableres en prosjektgruppe som skal samordne planleggingsarbeidet for et kulturmangfoldsår i 2008. I sitt arbeid skal prosjektgruppen involvere relevante institusjoner og organisasjoner som representerer minoritetskulturer og etablerte kulturinstitusjoner og  organisasjoner, samt utdanningsinstitusjoner fra det som kan kalles "majoritets-Norge".

Det skal utarbeides mål, strategier og konkrete programtiltak for å markere 2008 som et år for kulturelt mangfold. Det skal bl.a. legges vekt på:

• – å stimulere nye og eksisterende miljøer som arbeider målrettet med å fremme kulturelt mangfold som en realitet i dagens Norge,

• – å styrke etablerte kulturinstitusjoners kontakt, kommunikasjon og samhandling med utøver- og publikumsgrupper med minoritetsbakgrunn,

• – å utvikle det flerkulturelle perspektivet innenfor etablerte tiltaks- og tilskottsordninger innenfor kulturfeltet,

• – å etablere arenaer der de ulike aktørene kan drøfte og utfordre hverandre når det gjelder sentrale begreper i kunst- og kulturlivet som "ytringsfrihet", "kunstnerisk frihet", "forståelse og respekt for det som er annerledes", "kvalitet", "profesjonalitet", m.m.,

• – å se den nasjonale markeringen av kulturelt mangfold i sammenheng med Norges utenrikskulturelle aktiviteter.