Ein omfattande del av norsk fiske (målt
i vekt) skjer på bestandar som vi deler med andre land.
Dei kyststatane som deler ein eller fleire fiskebestandar, skal
samarbeide om regulering og vern av bestandane.
Kyststatane har ei plikt til å fremje
ei forsvarleg ressursforvalting som samstundes skal ta omsyn til
dei økonomiske behova til kystbefolkninga. Norske styresmakter
legg vekt på dette når den norske fiskeripolitikken
blir utforma. I tråd med dette fører Noreg årleg to-
og fleirsidige forhandlingar med ei rekkje land om forvalting og
vern av fiskebestandar, om gjensidig fangstløyve- og fiskekvotar,
og om einsidig løyve for fiskarar i nokre land til å fiske
i dei norske 200-milssonene. Noreg har inngått ulike typar
fiskeriavtalar som opnar for utanlandsk fiske i norske havområde.
Noreg har mellom anna inngått avtalar om forvalting av
felles fiskebestandar og kvotebyte på eksklusive bestandar med
Russland og EU og avtalar om gjensidige fangstrettar med Færøyane,
Grønland og Island.
I tråd med dei etablerte rammeavtalane
fører norske styresmakter kvart år forhandlingar
med andre land. Dei viktigaste tosidige forhandlingane for 2006
er førte med Russland, EU, Færøyane og
Grønland. Det er også ført forhandlingar
med EU på vegne av Danmark og Sverige om fiske i Skagerrak
og Kattegat, og med EU på vegner av Sverige om ein avtale
om svensk fiske i Noreg si økonomiske sone. Som følgje
av det polske EU-medlemskapet frå 1. mai 2004
har Noreg sagt opp den tosidige rammeavtalen med Polen.
I fiskeriforhandlingane med Russland om ein
kvoteavtale for 2006 blei partane samde om ein totalkvote (TAC)
for norsk arktisk torsk på 471 000 tonn, medrekna
21 000 tonn murmansktorsk. Det er framleis grunn til å uroe
seg over situasjonen for norsk kysttorsk. Den samla norske kvoten
for norsk arktisk torsk er på 219 700 tonn, medrekna
21 000 tonn norsk kysttorsk. Dette er i tråd med
forvaltningsplanen vedteke under den 31. sesjonen i fiskerikommisjonen.
Noreg og Russland har sett ein totalkvote for
norsk arktisk hyse på 120 000 tonn for 2006. Ettersom
loddebestanden er på eit botnnivå, blei det heller
ikkje i 2006 opna for fiske etter lodde. Noreg og Russland er også for
2006 samde om eit kvotebyte på eksklusive bestandar.
Russland fastsette unilateralt ei kvote på kongekrabbe
på 3 millionar krabbar i 2006, mens Noreg fastsette ei
norsk kvote på 300 000 krabbar. I forståing
med Russland har Noreg i 2006 vidareført vestgrensa for den
felles forvaltinga av kongekrabbe ved 26 austleg lengdegrad (Magerøya)
for å kunne redusere spreiinga av kongekrabbe vest for
denne grensa. Landa er einige om å vidareføre
samarbeidet om forsking på kongekrabba sine biologiske
og økologiske effektar.
I 1993 blei Noreg og Russland samde om å etablere "Det
permanente utval for forvaltings- og kontrollspørsmål
på fiskerisektoren". Gjennom dette samarbeidet er ei rekkje
konkrete tiltak sette i verk for å betre kontrollen med
ressursane både på sjø- og landsida. Mellom
anna er det etablert rutinar for eit auka samarbeid mellom kontrollstyresmaktene
i dei to landa, inkludert utveksling av informasjon om fangst- og
landingsdata. Noreg og Russland innførte gjensidig satellittsporing
av fiskefartøy frå 1. september 2000.
Eit hovudfokus for samarbeidet mellom Noreg
og Russland om forvalting og kontroll i Barentshavet i 2005 har
vore arbeidet med ein styrka kontroll med omlasting av fisk i Barentshavet.
Det blei i samband med forhandlingane om ein kvoteavtale for 2006
vedteke ei rekkje tiltak for å få bukt med det
ulovlege fisket som skjer i Barentshavet.
Som for 2005 speglar også kvoteavtalen
med EU for 2006 den vanskelege bestandssituasjonen for fleire av botnfiskbestandane
i Nordsjøen. Partane har mellom anna vedteke å redusere
kvoten på torsk ytterlegare slik at den no er den lågaste
nokosinne. Vidare er totalkvotane for hyse, sei og raudspette reduserte
frå 2005 til 2006. Noreg og EU er dessutan samde om å fortsette det
felles arbeidet med å forbetre utnyttinga av botnfisk.
I 1999 blei Noreg, EU og Færøyane
samde om ein trepartsavtale for forvalting av makrell i Nordaust-Atlanteren.
Med denne avtalen aksepterte Noreg og EU at Færøyane
er kyststat til makrellen. Partane har inngått tilsvarande
avtalar for kvart av åra 2001 til 2006.
Trepartsavtalen mellom Noreg, EU og Færøyane inneheld
ein sameint langtidsstrategi for forvaltinga av makrell som skal
sikre at uttaket av bestanden skjer innanfor forsvarlege biologiske
rammer. Dette vil gje grunnlag for eit berekraftig fiske og høgare
langtidsutbytte.
Forvaltingsregimet for makrell har vore gjenstand for
usemje mellom Noreg og EU ei lang rekkje år. Hovudproblemet
er deling av kvota mellom partane. Til no har Noreg og EU berre
avtalt årlege ad hoc-arrangement for makrellen. På grunnlag
av kjennskap til makrellen sitt utbreiingsmønster, har
ein på norsk side meint at ein har eit rettkome krav til
ein høgare del av makrellen. Det norske kravet er til no
avvist frå EU si side.
Dei tre kyststatane vedtok ein såkalla
"referanse-TAC", som var utgangspunkt for drøftingane i
den nordaust-atlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) om regulering
av makrellfisket i internasjonalt farvatn for 2006. På årsmøtet
i NEAFC vedtok partane ei regulering av makrell i internasjonalt
farvatn som inneber ein kvote for dette området på 42 289
tonn. Island har sett fram formelle reservasjonar mot denne reguleringa.
Situasjonen for nordsjøsildbestanden
er god, men den har hatt sviktande rekruttering dei fire siste åra.
I samsvar med den felles forvaltningsplanen er totalkvota difor
redusert med 15 pst. til 454 751 tonn i 2006.
Noreg har for 2006 inngått kvoteavtalar
med EU om fisket i Skagerrak/Kattegat og om svensk fiske
i den norske delen av Nordsjøen. Noreg har vidare inngått tosidige
kvoteavtalar for 2006 med Færøyane og Grønland.
I kvoteavtalen pliktar Færøyane og Grønland
seg til å avgrense sitt totale fiske i Barentshavet til
dei artane og kvotane dei har fått tildelt av Noreg og
Russland, utan omsyn til om fisket skjer i eller utanfor norsk eller
russisk fiskerijurisdiksjonsområde. Det er for 2006 også utveksla
kvotar med Island i tråd med "Smottholsavtalen" og den
tilhøyrande tosidige avtalen, medan Noreg i 2005 vidareførte
trepartsavtalen med Island og Grønland om regulering av
lodde i området mellom Island, Grønland og Jan
Mayen. Noreg og Grønland inngjekk ein avtale om kontrollsamarbeid
4. mars 2005.
Det er ikkje inngått ein fempartsavtale
mellom Noreg, Russland, EU, Færøyane og Island
om regulering av fisket etter norsk vårgytande sild i Nordaust-Atlanteren
for 2006. Noreg har likevel inngått ein førebels
tosidig avtale om norsk vårgytande sild for 2006 med EU
og med Russland. Avtalen med Russland inneber at dei kan fiske sild
etter tradisjonelt mønster i NØS nord om 62ºN
og i fiskerisona ved Jan Mayen.
Sidan 1999 har dei landa som er definerte som
kyststatar til kolmule - Noreg, EU, Færøyane,
Island og Grønland - arbeidd med å etablere eit
forvaltningsregime for heile kolmulebestanden. 16. desember
2005 underteikna partane ein kyststatsavtale om kolmule. Avtalen
tek opp i seg ein langsiktig forvaltningsstrategi som inneber ein
reduksjon i fiske til forvaltningsmåla er nådd.
Noreg ser avtaler om sonetilgang som svært viktig med tanke
på å verne viktige oppvekstområde for
kolmule, mellom anna i norsk økonomisk sone.
Partane i NEAFC blei på årsmøtet
i 2005 einige om reguleringstiltak for fiske av uer i Irmingerhavet
i 2006 og fastsette ein totalkvote på 62 416 tonn.
Av dette har Noreg ein andel på 2 231 tonn. Russland
har reservert seg mot reguleringa i NEAFC.
Delar av uerbestanden i Irmingerhavet, som blir
forvalta av NEAFC, har dei seinaste åra vore observert
og delvis utnytta i NAFO-området. Den norske uerkvoten for
2006 er, som i åra 2001 til 2005, ein totalkvote for begge
områda. Den norske totalkvoten for 2006 er totalt på 3 331
tonn etter overføringar som følgje av kvoteavtalane
med EU og Grønland.
Rekefisket ved "Flemish Cap" (NAFO-område)
har sidan 1996 vore regulert gjennom grenser for kor mange fartøy
som kan delta i fisket, og kor mange døgn dei kan fiske
samla. Norske fartøy kan samanlagt fiske 1 985
fiskedøgn i 2006, og 32 norske fartøy kan ta del i
fangsten.
Noreg har også i 2005 vore representert
i ulike møte i globale og regionale forvaltnings- og verneorganisasjonar
som IWC, NAMMCO, CITES, CCAMLR, ICCAT og SEAFO.
Dei årlege forhandlingane Noreg fører
med andre land er baserte på rådgivinga frå Det
internasjonale havforskingsrådet, ICES ("International
Council for the Exploration of the Sea"). Rådgivinga frå ICES
vert utarbeidd av Den rådgivande komiteen for fiskeriforvaltning,
ACFM ("Advisory Committee on Fisheries Management"). ACFM hentar
inn vitskapleg bakgrunnsmateriale frå medlemslanda og gir årlege
råd om fangstmengder for dei viktigaste fiskeslaga i Nordaust-Atlanteren.
ACFM er sett saman av ein forskar frå kvart av dei 19 medlemslanda
i ICES i tillegg til leiaren. Råda frå ICES inneheld
ei skildring av tilstanden til bestanden, forvaltingsmål,
opsjonstabell med konsekvensar av ulik utnytting, rådgjeving
og dessutan tabellar og figurar som illustrerer historia til bestanden. Havforskingsinstituttet
omset rådgjevinga frå ICES til norsk, kommenterer
og utdjupar der det er naudsynt, og legg alt ut på Havforskingsinstituttets
internettside.
Sidan 1997 har Noreg vore med på å vedta
langsiktige forvaltingsplanar for alle fellesbestandane i Barentshavet
saman med Russland, dei viktigaste botnfiskbestandane og sild i
Nordsjøen saman med EU, makrell i Nordaust-Atlanteren saman
med EU og Færøyane, norsk vårgytande
sild saman med EU, Russland, Island og Færøyane,
samt seinast i desember 2005 for kolmule. Slike planar er ein viktig
føresetnad for å oppnå målet
om ei berekraftig forvaltning av alle dei kommersielle fiskebestandane
som Noreg deler med andre land.
I Noreg har Fiskeridirektoratet ansvaret for
ressurskontrollen. Kontrollen blir utøvd av Kontrollseksjonen i
Fiskeridirektoratet og den ytre etaten til direktoratet med 7 regionkontor,
inklusive eit inspektørkorps langs kysten. Kystvakta er
underlagt Forsvarsdepartementet. Kystvakta har ansvaret for kontrollen
på havet, i første rekkje utanfor 4 nautiske
mil.
Fiskeridirektoratet står for kontroll
ved landing av fangstar, og har også ein viss kontroll
på sjøen i særlege område og
i spesielle fiskeri. Direktoratet har også ansvar for kvotekontrollsystemet
både for utanlandske og norske fartøy.
Ein viktig del av kontrollen går føre
seg under utøvinga av fisket. I denne fasen blir
det kontrollert at fisket skjer med riktig reiskap, til rett tid
og på rett område. Frå 2006 er talet
på inspektørar ytterlegare redusert og er no 6-7
inspektørar på vel 30 fartøy. Frå og
med 2005 er det montert ferdsskrivarar (blue-box) på alle
kvalfangstfartøya. Dette reduserer behovet for inspektørar.
Utanlandske fartøy som får
løyve til å fiske i norske jurisdiksjonsområde
er pålagde å rapportere fangstane til Fiskeridirektoratet.
Frå 2000 har Fiskeridirektoratet gjennom satellittsporing
også kunnskap om kor fartøya oppheld seg i norsk
jurisdiksjonsområde og kan derfor sette i verk meir målretta
kontroll.
Kystvakta har direkte tilgang til dei opplysningane som
er lagra på databasen i kvotekontrollsystemet og satellittsporingsdatabasen.
Noreg har no fått på plass
kontrollavtalar og avtalar om gjensidig satelittsporing med dei
viktigaste samarbeidspartane på fiskerisektoren, mellom
anna med Russland og EU-landa.
Kontrollavtalen som blei inngått mellom
Noreg og Portugal 16. februar 2006, er den fyrste avtalen
Noreg inngår som også omfattar gjensidig rapportering
av landingar av fisk frå tredjelands fartøy. Noreg
vil arbeide vidare for å revidere avtalane med dei andre
europeiske landa, og i samarbeid med EU-kommisjonen styrke den samla
kontrollinnsatsen i Nordaust-Atlanteren.
Eit viktig nytt framsteg i kontrollsamanheng
er etablering av satellittsporing av fiskefartøy. Det ligg
no føre satellittsporingsavtalar mellom dei landa som har felles
fiskeriinteresser i Nordaust-Atlanteren.
Fiskeridepartementet innførte frå 1. juli
2000 satellittovervaking av alle norske fiske- og fangstfartøy over
24 m. Slike fartøy vil vere underlagt sporing i område
både under norsk og utanlandsk fiskerijurisdiksjon. Vidare
vil alle norske fartøy, uansett størrelse, sporast
ved fiske i internasjonalt farvatn. Det er også sett krav
om satellittsporing av alle fartøy i NEAFC-området.
I NAFO-området er det krav om 100 pst. dekning av satellittsporing
og bruk av observatørar på alle fartøy.
Norske styresmakter har dei seinare åra
innført ei rekkje tiltak for å hindre ulovleg
og uregulert fiske. Eitt sentralt tiltak har vore den såkalla
"svartelistinga" av fartøy som har drive uønska
aktivitet i område utanfor norsk jurisdiksjon. Fartøy
som har delteke i uregulert fiske i internasjonalt farvatn, kan
bli nekta lisens i Noregs økonomiske sone. Ein kan vidare
nekte desse fartøya å føre norsk flagg,
og under visse vilkår også nekte dei å lande
fangst.
Dei norske fartøya har nytta kvoten
på fellesbestanden torsk nord om 62ºN fullt ut
i 2004 og 2005, medan det sto noko att av hysekvoten i begge desse åra.
I Nordsjøen blei dei norske kvotane
av fellesbestandane makrell og sild oppfiska i 2004 og makrell oppfiska
i 2005, medan det sto att ein rest av seikvoten begge åra
og sild i 2005. Kvotane på dei andre konsumfellesbestandane
blei ikkje utnytta i same høge grad.
Til saman blei det i 2004 fiska 456 000
tonn kolmule i internasjonalt område, medan det i 2005
blei fiska 473 000 tonn. I 2004 og 2005 blei kolmulekvotane
i både Færøy-sona og EU-sona nytta meir
eller mindre fullt ut.
Noreg har kvotar ved Grønland etter
dei årlege kvoteavtalane med Grønland og EU. For
norske fiskarar er kvotane på blåkveite, kveite,
uer og reker av stor verdi. Desse kvotane blir stort sett godt utnytta.
Rekefisket ved Flemish Cap blei innsatsregulert
i 1996. Rekefisket ved Flemish Cap er eit viktig potensielt driftsalternativ
for rekeflåten, særleg er dette tilfellet for
Grønlandsrekeflåten. Det var fem fartøy
som deltok i rekefisket ved Flemish Cap i 2004, medan to fartøy
deltok i 2005.
I sesongen 2004/2005 nytta dei norske
fartøya nesten heile den norske loddekvoten i områda
ved Jan Mayen, Grønland og Island.
Kvotane av torsk, hyse og sei nord om 62ºN
er godt utnytta av dei landa som har kvoterettar i området.
Hovudtyngda av EU sitt fiske i Nordsjøen
og i Skagerrak skjer på botnfiskartar, sild, makrell og
industrifisk. Ifølgje offisiell fangststatistikk har EU
i dei seinare åra hatt relativt god utnytting av torske-,
hyse- og seikvotane sine i Nordsjøen. Utnyttinga av dei
fastsette kvotane i Skagerrak har også vore gjennomgåande
høg for EU.
Når det gjeld EU sitt fiske i Norsk økonomisk
sone (NØS) i Nordsjøen var det låg utnytting
av kvotane, med unntak for makrell der kvoteutnyttinga var høvesvis
83 pst. og 93 pst. i 2004 og 2005.
I høve til kvotane sine har Færøyane
fiska mykje sild og makrell i Nordsjøen i 2004 og 2005.
Grønland har sidan kvoteavtalen blei inngått i
1991 vore lite aktiv i fiske på konsumartar i Nordsjøen.
Sverige utnyttar i hovudsak godt dei bilaterale kvotane sine i norsk
del av Nordsjøen.
Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen, NAFO,
fastset kvotar i internasjonalt farvatn i området mellom
Grønland, Canada og USA.
Bestanden av blåkveite er dramatisk
endra. På årsmøtet hausten 2003 blei
partane etter til dels lange og vanskelege forhandlingar einige
om at dei over ein fireårsperiode skal trappe ned uttaket
av blåkveite frå 20 000 tonn i 2004 til
16 000 tonn. Standing Committee on the Fishing Activities
of Non-Contracting Parties in the Regulatory Area kom med ei anbefaling
om eit system for å svarteliste fartøy som har
delteke i eit IUU-fiske i NAFO-området og som tilhøyrer
statar som ikkje er medlemmer av organisasjonen. Dette vart vedteke
på årsmøtet, slik at NAFO og no har eit
slikt system.
Den nordaustatlantiske fiskerikommisjonen, NEAFC,
sitt myndigheitsområde er i utgangspunktet avgrensa til
områda utanfor 200-milssonene.
I desember 2005 vart kyststatane for første
gong samde om regulering av fisket etter kolmule. Partane i NEAFC
blei på årsmøtet i 2005 videre samde
om reguleringstiltak for fiske av uer i Irmingerhavet i 2006. NEAFC
har gjort vedtak om å avgrense fangsten av norsk vårgytande
sild i områda utanfor nasjonal jurisdiksjon i 2004, men
vedtaket vil først tre i kraft når ein kyststatsavtale
for norsk vårgytande sild er på plass.
På årsmøtet i NEAFC
i 2000 vedtok partane for første gong ei regulering av
fisket etter makrell i internasjonalt farvatn.
Noreg tok opp spørsmål knytta
til tapte og forlatte garn i djuphavsfiske på årsmøtet.
Som eit resultat vart det vedteke eit mellombels forbod mot fiske
med garn på djupare vatn enn 200 meter inntil NEAFC har utvikla
eit teknisk regelverk for garnfiske, med regler mellom anna om røkting
av garn.
Partane vedtok på årsmøtet
i 2005 for første gong ei såkalla svarteliste,
det vil seie ei liste over fartøy som ikkje hadde rett
til å fiske i NEAFC sitt område eller som har
motteke fisk frå slike fartøy. NEAFC si permanente
gruppe for kontroll og handheving fekk på årsmøtet
i oppdrag å leggje fram eit forslag til regelverk for havnestatskontroll
etter ein modell utvikla av FAO. Forslaget skal leggjast fram på årsmøtet
i 2006.
Det vart vidare semje om å foreta ei
evaluering av organisasjonen i 2006.
Noreg er medlem av Den internasjonale kvalfangstkommisjonen,
IWC, som regulerer fangst av større kvalartar. I 1982 vedtok
IWC eit totalforbod mot all kommersiell kvalfangst. Noreg har reservert seg
mot dette forbodet, og er derfor ikkje bunden av det. Før
IWC vil oppheve moratoriet, vil organisasjonen ha på plass
eit revidert forvaltingsregime. Dette har det vore arbeidd med sidan
1994. Arbeidet står no i stampe. Saka vil bli drøfta
på årsmøtet i juni 2006.
Forskarane i IWC har etablert spesielle prosedyrar for
vurdering av dei ulike kvalbestandane og uttaket av dei. Kvoteberekningsmodellen,
som er svært konservativ, er utvikla slik at den kan brukast
til å berekne kvotar for alle bardekvalartar. Den norske
kvoten fastsetjast på bakgrunn av det arbeidet som er gjort
i IWC sin vitskapskomité. For 2006 har Noreg autonomt vert fastsett
ein norsk kvote på 1 052 dyr. Under årsmøtet
i 2006 vil Noreg legge fram forslag til ei justering av kvoteberekningsmodellen
basert på forsking som er gjennomført i Noreg.
Ein reknar med at det vil føre til høgare kvotar
for norsk fangst.
Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen,
NAMMCO, blei etablert i 1992. Arbeidet er konsentrert om småkval,
sel og kvalross, men studiane og samarbeidet omfattar òg
dei store kvalartane. Noreg er saman med Færøyane,
Grønland og Island medlem i kommisjonen.
NAMMCO har lykkast godt i arbeidet med å forbetre jaktmetodar,
eit arbeid som har interesse langt utover medlemslanda i NAMMCO.
Representantar frå alle dei nordiske landa, Russland, Canada
og USA deltok på eit seminar om jaktmetodar for sel hausten
2004. Resultatet av dette arbeidet gir grunnlag for å revidere delar
av det norske regelverket for selfangst.
Noreg går inn for at NAMMCO skal prioritere
arbeidet med økosystembasert tilnærming til forvalting
av sjøpattedyra i våre havområde.
Konvensjonen om internasjonal handel av trua
dyre- og planteartar, CITES, regulerer internasjonal handel med
artar frå vill fauna som anten er trua av utrydding, eller
som kan bli det om ikkje handelen blir regulert. I 1983 blei vågekval
ført opp på liste I under CITES. Dette inneber
eit forbod mot handel med produkt av vågekval. Noreg har
reservert seg mot denne listinga fordi vågekvalen ikkje
fyller kravet om å vere trua av utrydding.
Noreg har arbeidd for å få opna
for kontrollert handel med produkt av vågekval ved å fremje
forslag om å endre listinga av vågekval. Dette
blei for tredje gong forsøkt oppnådd på CITES
sin partskonferanse i april 2000, utan at ein fekk det nødvendige
2/3 fleirtal.
Etter ei samla vurdering blei det frå norsk
side i januar 2001 gjort vedtak om å opne for eksport av
norske produkt av vågekval under bestemte vilkår.
Dei siste 10 åra har det vore ei aukande
interesse i CITES for å liste fisk og andre marine artar.
Noreg har fått aksept for at forslag til listing av marine
artar skal vurderast av eit ekspertpanel i FAO før CITES
kan ta stilling til dei.