Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, konstaterer at Regjeringen i innledningen til meldingen presiserer at dette ikke er en stortingsmelding om tilknytningsformer til Den europeiske union, men en melding hvor Regjeringen tar initiativ til forbedringer av arbeidet med EØS-saker og gjennomgår erfaringene med Schengen-samarbeidet.
Komiteen vil vise til at utviklingen i det europeiske samarbeidet innebærer at EU treffer beslutninger som påvirker stadig flere sider av det norske samfunnet. Forholdet til EU kan derfor ikke lenger ses som et rent utenrikspolitisk anliggende. EUs politikk griper nå inn i alle sider ved det norske samfunnet, også de som tradisjonelt har vært innenrikspolitiske.
Komiteen konstaterer at EU er virksom på områder hvor unionen ikke arbeidet da Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde - EØS-avtalen - ble inngått. Fra norsk side har en møtt denne utviklingen ved å forhandle frem samarbeidsordninger med EU også på andre områder enn de som omfattes av EØS-avtalen. Dette gjelder blant annet samarbeid med EU både om indre og ytre sikkerhet, henholdsvis gjennom Schengen-avtalen og samarbeidet i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
At Norge, gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, må ta stilling til rettsakter som berører stadig flere samfunnsområder, forsterker etter komiteens mening også behovet for reformer av saksbehandlingen på norsk side.
Komiteen vil i dette reformarbeidet legge særlig vekt på at norske muligheter for innflytelse utnyttes bedre, og at den demokratiske forankring av prosessen styrkes. Stortingets faste komiteer må trekkes sterkere inn i Stortingets behandling. Mulighetene for folkelig deltagelse og innsyn styrkes gjennom økt åpenhet og informasjon om sakene.
Komiteen viser til at Norge, gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, fortsatt skal gjennomføre en rekke rettsakter som er initiert og vedtatt i organer Norge ikke er deltager i.
Komiteen har merket seg at Regjeringen legger frem en melding hvor målet er å sikre tydelige og tidlige politiske prioriteringer, samordning og utnyttelse av mulighetene, gjennomføring og forvaltning av forpliktelsene, kompetanseløft og økt åpenhet og dialog. Dette krever forsterket arbeid i forkant av beslutningsprosessene.
Komiteen støtter at det legges til rette for mer åpenhet om EØS-saker og andre spørsmål som omhandler norsk samarbeid med EU. Det bør tilstrebes at ulike myndighetsnivåer og deler av samfunnet engasjeres i dette arbeidet. Komiteen merker seg at dette også er et samstemt innspill fra organisasjoner og institusjoner som var på dens åpne høring 24. oktober 2006.
Komiteen viser til at EU er Norges viktigste handelspartner og at EU-landene gjennom Lisboa-strategien har mål om å bli de mest konkurransedyktige og dynamiske, kunnskapsbaserte økonomier i verden.
Komiteen mener EU har spilt en viktig, stabiliserende rolle i Europa gjennom det siste halve århundret, og at EU har bidratt til økonomisk utvikling og mellomfolkelig kontakt. EU har påvirket og fremmet demokrati i mange tidligere diktaturer, og fortsetter å ha en positiv innvirkning på flere staters demokratiske utvikling gjennom sin utvidelse.
Komiteen mener utviklingen i EU-samarbeidet er et positivt bidrag i Europa, men registrerer samtidig at et tettere samarbeid blant EU-landene vil kunne være en utfordring for nærstående ikke-medlemsland som Norge.
Komiteen konstaterer at EUs utvidelse til 27 medlemsland, og videre utvidelse, medfører at EU må legge økt vekt på interne prosesser, og dermed vil ha mindre oppmerksomhet rettet mot ikke-medlemsland som Norge. Dette gjør arbeidet for å påvirke EUs beslutninger i retning av Norges interesser mer komplisert samtidig som det er viktigere.
Komiteen tar til etterretning
at Regjeringen gir en beskrivelse av samarbeidet med et utvidet
EU og prosessene med EØS-finansieringsordningene.
Komiteen vil presisere at det
viktigste i forhold til arbeid med Schengen-saker er å ivareta
norske interesser i forhandlingene om nytt regelverk og ordninger
på en tydelig måte. Norge er tjent med å innta
en offensiv holdning og formidle norske posisjoner på et
tidligst mulig stadium i forhandlingene, og komiteen har merket
seg at Regjeringen arbeider ut fra dette perspektivet.
Videre merker komiteen seg at
EU i flere tilfeller har tolket Schengen-samarbeidets virkeområde
snevrere enn Norge, og at Norge dermed faller utenfor viktige beslutningsprosesser
på dette feltet. Stortingsmeldingen viser til at Norge
på enkelte områder ikke får tilfredsstillende
tilgang til EUs politisamarbeid fordi samarbeidet, som var en del
av Schengen, nå er integrert i EU.
Komiteen viser til at EF-domstolens
avgjørelser over tid kan påvirke rettsprinsippene
i Norge, i tillegg til at avgjørelser i Kommisjonen og
domstolen har direkte konsekvenser for vurderingene i EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) og EFTA-domstolen.
Komiteen merker seg at Norges
samarbeid med EU i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken
har utviklet seg gradvis, og ser positivt på Regjeringens aktive
holdning i forhold til EUs utenrikspolitiske dialog med tredjeland.
Komiteen viser til at Norge har
anledning til å tilslutte seg erklæringer, uttalelser
og démarcher (henvendelser overfor tredjeland) utformet
innenfor rammen av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken
i EU, og at Norge har benyttet seg av denne muligheten. Komiteen mener
det er viktig at slik tilslutning publiseres raskt gjennom egnede
og, så langt mulig, åpent tilgjengelige kanaler.
Videre oppfordres Regjeringen til med jevne mellomrom å gi
Stortinget samlet oversikt over slike tilslutninger.
Komiteen merker seg at EU iverksetter
flere sektorovergripende rettsakter som kan falle utenfor EØS-avtalen,
og at det i de siste årene er etablert flere EU-byråer
hvor Norges deltagelse har vært omdiskutert i EU.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
fremmer en handlingsplan for gjennomføring av europapolitikken. Den
merker seg at Regjeringen, i likhet med tidligere regjeringer, ønsker å føre
en tydelig europapolitikk og på en offensiv måte
ivareta Norges interesser overfor EU.
Komiteen er enig i at det skal
satses på en sterk og offensiv europapolitikk. Den støtter
målene Regjeringen beskriver i handlingsplanen, og slutter
seg til Regjeringens initiativ for å omorganisere og systematisere
europapolitikken.
Komiteen understreker at en tidlig
involvering er nødvendig for å sikre norske interesser
i forhold til EU.
Komiteen viser til at Regjeringen
legger opp til arbeidsprogrammer for EØS, justis- og innenrikssaker og
utenriks- og sikkerhetspolitikk, og at disse igjen skal legge føringer
for EU-rettet arbeid. Komiteen mener at en slik prioritering
og fokusering er avgjørende, og ønsker at Stortinget
regelmessig gjøres kjent med hva denne prioriteringen består
i.
I komiteens åpne høring
om stortingsmeldingen fremkom bl.a. at det kan være formålstjenlig
at Regjeringen presenterer arbeidsplaner av begrenset omfang hvor
den synliggjør hvordan det norske samfunnet best mulig
kan ivareta sine interesser overfor EU innen definerte satsingsområder.
Dette er i dag ivaretatt gjennom de sektorvise arbeidsprogrammene. Komiteen vektlegger
at både offentlige og private aktører arbeider
sammen for å nå de definerte målene.
Det kan derfor etter komiteens mening være
hensiktsmessig at Regjeringen involverer andre samfunnsaktører
i utformingen av sine arbeidsplaner, og at disse planene tar høyde
for hvordan Norge samlet kan virke overfor EU.
Komiteen merker seg at Europaparlamentets
innflytelse på utformingen av regelverk øker.
Parlamentet har en åpen beslutningsprosess som potensielt
styrker Norges muligheter for innsikt og bidrag i utformingen av
nye rettsakter. Dette er imidlertid avhengig av mer offensiv og
koordinert innsats fra Norges side.
Komiteen vil vektlegge en særlig
nær dialog om europeiske samarbeidsspørsmål
med våre nordiske naboer. Samtidig er det viktig å støtte
interesseorganisasjoner og partisammenslutninger, bygge nettverk
i EU-land og bringe erfaringer fra europaarbeid tilbake for å stimulere
til økt debatt i Norge.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil arbeide for å øke kunnskapen om Norge og Norges
tilknytning til EU i EUs organer, i medlemslandene og i kandidatlandene,
og imøteser dette initiativet.
Komiteen vektlegger verdien av
kompetanse i EU/EØS-spørsmål
i Norge. Som et ledd i dette, oppfordres Regjeringen til
systematisk å ivareta de erfaringer norske nasjonale eksperter
og andre som har arbeidet i tilknytning til EU-systemet, besitter.
Komiteen ønsker at Stortinget
skal være mer aktivt i forhold til det norske samarbeidet
med EU, og innstiller derfor i denne sammenhengen på å foreslå en justering
i Stortingets egen arbeidsmåte med saker som berører
Norges forhold til EU og EØS.
Komiteen mener at Stortingets
EØS-utvalgs nåværende rolle har medvirket
til at de faste komiteene har kunnet nedprioritere EØS-arbeidet.
Dette mener komiteen er uheldig og anbefaler derfor
at Stortinget i større grad legger til rette for involvering
av de faste komiteene i EU-spørsmål.
Komiteen legger vekt på behovet
for at Regjeringen på et tidlig stadium konsulterer Stortinget. Økt
innflytelse og tidlig påvirkning krever tidligere avklarte, norske
standpunkter. Som et ledd i den tidligere avklaringen av standpunktene,
viser komiteen til forslaget om halvårlige
redegjørelser om EU/EØS-saker av utenriksministeren,
jf. innstillingen vedrørende Dokument nr. 8:105 (2005-2006),
og presiserer at redegjørelsen skal foregå i åpent
storting.
Det er etter komiteens mening
nødvendig at Stortinget regelmessig gjøres kjent
med utviklingen i EU og saker Regjeringen antar vil få betydning
for Norge på sikt. Dette kan både gjelde større
enkeltsaker og mindre saker som til sammen utgjør et større
sakskompleks. I tillegg legges til grunn at Stortinget er konsultert,
som i dag, om øvrige politiske spørsmål
i EU og EØS, og om anvendelse av regelverket og konsekvenser
for Norge av beslutninger i ESA og EFTA-domstolen.
Komiteen ser med tilfredshet
at Regjeringen i sin handlingsplan legger opp til å gi
Stortinget informasjon om forslag til nye rettsakter, EU-programmer, grønnbøker,
hvitbøker og andre viktige initiativer i EU på et
tidligst mulig stadium. Det er komiteens vurdering
at dagens stortingsmeldinger kan være for omfattende til
dette formål. Disse er også lite egnet til å beskrive
dagsaktuelle spørsmål. Komiteen anbefaler
at Presidentskapet, om nødvendig, fremlegger forslag til
endring i Stortingets forretningsorden som imøtekommer
behovet for en hensiktsmessig, strukturert og åpen behandling
av aktuelle EU/EØS-saker fra Regjeringen i Stortinget.
Komiteen ønsker at de
faste komiteene også skal kunne ta initiativ til å følge
spesielle EU/EØS-relaterte saker. På denne
bakgrunn anbefaler komiteen at Presidentskapet utreder
et tillegg i Stortingets forretningsorden som gir de faste komiteene
en slik initiativrett.
Komiteen viser til at nye rettsakter
tas inn i EØS-avtalen gjennom å endre dens vedlegg.
Alle slike endringer behandles som traktatsaker i henhold til Grunnloven § 26
annet ledd. Dette medfører at Stortingets samtykke må innhentes
når EØS-komiteens beslutning gjelder en rettsakt
som må gjennomføres ved lovendring i Norge, hvor
beslutningen vil medføre økonomiske forpliktelser
for Norge i fremtidige år, eller hvis beslutningen anses
som en sak av særlig viktighet. Beslutninger i EØS-komiteen
som krever Stortingets samtykke, forelegges Stortinget som egen
sak i form av en stortingsproposisjon.
Komiteen viser til at det store
flertall av rettsaktene som forelegges Stortingets EØS-utvalg
før innlemmelse i EØS-avtalen, i andre sammenhenger
ville vært behandlet av forvaltningen som forskriftsendring.
Komiteen ønsker at det
i større grad tilrettelegges for at EØS-regelverket
også kan gjennomgås av de faste komiteene på Stortinget,
og at Regjeringen gjennomfører en differensiering i presentasjonen
av rettsaktene før fremleggelse for Stortinget, basert
på rettsaktenes konsekvenser for Norge. På denne
bakgrunn ser komiteen det som hensiktsmessig at de
såkalt kommenterte listene over nye rettsakter primært
sorteres slik at det korresponderer med de ulike faste komiteenes
ansvarsområder.
Innenfor denne fordelingen ser komiteen det
nødvendig at rettsaktene deles inn i tre grupper avhengig av
om de medfører senere norsk lov- og budsjettendring, forskriftsendring
eller om de ikke har konsekvenser for norsk lovgivning. Siden endring
i forskrift av og til kan endre rettstilstanden like mye som en
lovendring, er det ønskelig at Regjeringen markerer at
en forskrift som griper vesentlig inn i norsk handlefrihet, ordnes
og kommenteres sammen med den første gruppen av de vesentligste
rettsaktene.
Komiteen imøteser videre
en noe mer utførlig kommentering og fremhevelse av de viktigste
samfunnsmessige konsekvenser i de vesentlige rettsaktene når
de for første gang underrettes Stortinget. Dette skal ikke
medføre noen endring i den gjeldende ordning med behandling
av egne stortingsproposisjoner for rettsakter som krever det etter
Grunnloven § 26 annet ledd, slik omtalt.
Komiteen mener behandlingen av
nye rettsakter vil styrkes av at de respektive faste komiteene forelegges
de kommenterte listene samtidig med at EØS-utvalget får
rettsaktene til behandling.
Komiteen understreker at åpenhet
om EU-arbeidet også skal gjelde for EØS-utvalget. Komiteen ønsker
at referatene fra utvalgets møter gjøres offentlig tilgjengelige
umiddelbart, med unntak av de deler av referatet som må holdes
hemmelige av hensyn til forhandlingsposisjoner og lignende. Komiteen anbefaler
at Presidentskapet fremlegger forslag til endring i Stortingets
forretningsorden hvor dette ivaretas. Komiteen viser
til brev 31. januar 2007 fra utenriksministeren til Høyres
parlamentariske leder Erna Solberg.
Komiteen anbefaler at Stortinget
styrker sin utredningskapasitet med personell som på selvstendig grunnlag
kan bidra til å utfylle informasjonen Regjeringen gir Stortinget
i EU/EØS-spørsmål. Til støtte
for dette arbeidet bør Regjeringen sørge for at
Stortingets administrasjon i økt grad mottar løpende
orienteringer om EU/EØS-saker fra departementene
og utenrikstjenesten. Videre mener komiteen det
er viktig at Stortingets administrasjon følger spesielt
med i den type saker som Europakommisjonen nå sender direkte til
de nasjonale parlamentene i EU-landene. Dersom slike saker er relevante
for Norge, og ikke er dekket på annet vis av Regjeringen
overfor Stortinget, bør Stortingets administrasjon sørge
for at de på egnet måte gjøres tilgjengelige.
Komiteen mener at Stortinget
bør gi partigruppene særskilt støtte
for å kunne opprettholde en god kontakt med partigruppene
i Europaparlamentet. Dette vil være viktig for å sikre
tidlige påvirkningsmuligheter og økt innsikt i
den norske kontakten med Europaparlamentet.
Komiteen ser positivt på muligheten
for å kunne sende en årlig delegasjon av stortingsrepresentanter
til Brussel for å styrke deres kjennskap til organene og arbeidsmåtene,
samt for å etablere et kontaktnett i partigruppene i Europaparlamentet.
Dette kommer i tillegg til det etablerte, systematiserte samarbeidet
bl.a. gjennom den bilaterale delegasjonen mellom Stortinget og Europaparlamentet
og EØS-parlamentarikerkomiteen, slik hjemlet i EØS-avtalen.
Komiteen understreker viktigheten
av at befolkningen i Norge har tilgang til god informasjon om samarbeidet
med EU. Derfor ønsker komiteen en økning av
EU-informasjon og -kompetanse i Stortingets informasjonstjeneste.
Det bør videre vurderes hvordan Stortinget kan samle og
gjøre tilgjengelig mer informasjon om EU fra forskjellige
norske og utenlandske kilder, herunder EU-dokumentasjon utarbeidet
av Stortingets administrasjon. Komiteen ser det som
interessant om det kan etableres et europeisk dokumentasjonssenter
i tilknytning til Stortingets informasjonstjeneste, og om dette
koordinerer sin virksomhet med de allerede eksisterende europeiske
dokumentasjonssentra i Norge.
Komiteen ønsker en fortsettelse
av arbeidet med etablering av en fast observatørordning
for Norge i Konferansen for organer med ansvar for fellesskapsanliggender
(COSAC), som er utvalget med representanter for europakomiteene
i EU-landenes nasjonalforsamlinger.
Som et ledd i styrkingen av Stortingets EU-kompetanse
anbefaler komiteen at det søkes etablert
en hospitantordning i Europaparlamentet for politiske rådgivere
i stortingsgruppene og for ansatte i Stortingets administrasjon,
på linje med hospitantordningen som norsk forvaltning har
i Europakommisjonen. Det bør også etableres et
fast opplæringsopplegg i EU-saker for henholdsvis representanter,
politiske rådgivere og Stortingets ansatte.
Komiteen ønsker at etablering
av en tilstedeværelse med en utsending for Stortinget på tjenestemannsnivå i
tilknytning til Europaparlamentet, tilsvarende utsendinger fra andre
nordiske parlamenter, utredes.