Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomite
datert 8. mars 2007 der jeg blir bedt om å gi
min vurdering av forslagene i Dok.nr. 8:40 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Gunnar Gundersen, Peter Skovholt Gitmark,
Ivar Kristiansen og Bent Høye om å fjerne boplikten
og prisreguleringen etter konsesjonsloven.
Jeg oppfatter forslagene slik at forslagsstillerne ønsker å fjerne
priskontrollen etter konsesjonsloven i sin helhet. Bestemmelsen
om priskontroll er fastsatt i konsesjonsloven § 9.
Når det gjelder boplikt, oppfatter jeg forslaget slik at
de ønsker å fjerne den lovbestemte boplikten for
nære slektninger ved erverv av landbrukseiendom etter konsesjonsloven
(konsesjonsloven § 5 andre ledd), men ikke den
tilsvarende boplikt for odelsberettiget som følger av odelsloven § 27
flg. Forslagsstillerne ønsker også å fjerne
kommunens hjemmel til å få forskrift om nedsatt
konsesjonsgrense ved kjøp av helårsbolig til fritidsformål
(konsesjonsloven § 7).
Mitt utgangspunkt er at jeg ikke deler forslagsstillernes
syn på noen av de reglene som foreslås endret.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at ny
konsesjonslov (lov 28. nov. 2003 nr. 98) som inneholder
de aktuelle bestemmelsene ble vedtatt under Bondevik II regjeringen
i 2003, bl.a. med aktiv deltakelse fra Høyre.
Priskontrollen er etter min mening et viktig
og målrettet virkemiddel for å sikre inntjening
på landbrukseiendommer. Dette oppfatter jeg at et bredt
flertall i Stortinget er enig i. Ved behandling av Landbruksmeldingen,
St.meld. nr. 19 (1999-2000) uttalte et flertall i Næringskomiteen
følgende: "Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig med
departementet i at priskontrollen ved erverv av landbrukseiendom
bør beholdes. Flertallet viser i den forbindelse til at
samfunnet bl.a. gjennom overføringene til næringen
setter rammevilkår som bidrar til å sikre inntjeningen
på jordbrukseiendommene. I en slik situasjon mener flertallet
at det er et mål å legge til rette for et samfunnsmessig
forsvarlig prisnivå ved overdragelse av landbrukseiendom.
Etter flertallets oppfatning bidrar samvirket mellom odelsretten, regler
om boplikt og priskontroll etter konsesjonsloven til en slik prisdannelse
i dag."
I forbindelse med næringskomiteens
behandling av gjeldende konsesjonslov (Innst. O.nr. 11 2003-2004) uttaler
et flertall (unntatt Fremskrittspartiet) at "Flertallet vil også understreke
at loven skal bidra til å sikre et prisnivå på landbrukseiendommer
som sikrer at de som virkelig er interessert i å drive
og forvalte ressursene på en gård, settes i stand
til å forrente kjøpet gjennom driften på gården."
Et annet flertall der heller ikke Høyre eller Kristelig
Folkeparti deltok uttalte: "…vil imidlertid understreke
at disse hensynene må ivaretas i resten av lovverket for å opprettholde
blant annet dagens konsesjonsregler og prisreguleringen av landbrukseiendommer."
I forslag I fra Høyre og Kristelig Folkeparti (det forslaget
som ble vedtatt i Stortinget) foreslås ikke priskontrollen
opphevet.
Behovet for å sikre en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendom, er også tilstede
i dag, tre år etter at loven ble vedtatt. Særlig
i tettstedsnære områder vil prisnivået
uten noen form for reguleringer kunne gjenspeile langt andre interesser
enn landbruk. Dette er ikke heldig dersom et aktivt landbruk skal
opprettholdes. Jeg mener at priskontrollen bidrar til å realisere
flere av målene i landbrukspolitikken, bl.a. målet
om å sikre rekruttering av yngre, aktive utøvere
til landbruksnæringen, og å legge til rette for eierskap
til landbrukseiendommer som gir grunnlag for en langsiktig og god
ressursforvaltning. Jeg mener også at den bidrar til å skape
stabile arbeidsplasser og sikrer investeringsnivået i landbruket.
Jeg stiller meg undrende til forslagsstillernes argumentasjon. Så langt kan
jeg ikke se at det er dokumentasjon for at priskontrollen fører
til at bygninger og arealer generelt holdes dårligere ved
like enn om priskontrollen hadde vært borte. I spørsmål
om investeringer er det naturlig nok stor variasjon alt etter individuell
tilpassing fra eierne. Jeg er klar over at det nok i noen tilfeller
er betalt "penger under bordet". Dommen som er omtalt i forslaget legger
imidlertid til grunn at dette er penger som kjøper ikke
har noen privatrettslig plikt til å betale. Jeg antar at
dette gjør det lite attraktivt for selger å legge
opp til slike løsninger, og at omfanget av skjult vederlag
er relativt begrenset.
Jeg gjør oppmerksom på at
også boplikten ble drøftet i Stortinget i 2003
da gjeldende konsesjonslov ble vedtatt. Gjeldende regler ble vedtatt
av Stortinget etter forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti
(forslag I i innstillingen).
I tilknytning til muligheten for å fastsette
kommunal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense uttaler komiteen: "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil påpeke den mulighet kommunene
har til å sette konsesjonsgrense 0. Det er vesentlig for
utøvelsen av lokaldemokratiet at denne retten opprettholdes.
Flertallet legger til grunn at de kommuner som velger å sette
konsesjonsgrense 0, blir respektert og at kommunenes vedtak ikke
undergraves ved en liberal fortolkning av unntaksreglene på dette
punktet."
Jeg slutter meg til denne omtalen. Jeg mener
videre at de ulike bestemmelsene om boplikt er viktige virkemidler
i landbruks- og distriktspolitikken, og at bestemmelsene i samvirke
med andre virkemidler bidrar til å opprettholde bosettingen
og kulturlandskapet i landet vårt. Jeg er samtidig opptatt
av at de ulike bestemmelsene må utformes slik at de på best
mulig måte kan ivareta disse hensynene. I denne sammenhengen
er det viktig å sikre at de norske bestemmelsene innenfor
rammen av EØS-avtalen kan bli så målrettet som
mulig. Dette har jeg også gitt til kjenne i Stortinget ved
flere anledninger.
EF-domstolen fastslo i januar at de danske reglene som
gjelder landbrukseiendom ikke kan aksepteres. Jeg oppfatter at det
bl.a. med dette som bakgrunn er mange som ønsker å trekke
raske konklusjoner om bestemmelsene om boplikt i Norge. For øyeblikket
er det min vurdering at det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Heller ikke i Danmark er det tatt standpunkt til hvordan dommen
skal følges opp.
Danske og norske regler er ikke like. Det er
heller ikke rammevilkårene for dansk og norsk landbruk. Skal
bestemmelsene om boplikt være målrettet, må vi sikre
oss et klart bilde av hvilket handlingsrom som finnes for bestemmelsene.
Jeg har iverksatt et arbeid for å få klarhet i
dette. Jeg ønsker at arbeidet skal gjøres grundig
og skikkelig slik at de konklusjonene som trekkes kan bidra til
forutsigbarhet for dem som kjøper landbrukseiendom, samtidig
som samfunnsmålene blir ivaretatt. Arbeidet vil kunne ta
noe tid og først når det er gjennomført,
er det etter mitt syn klokt å ta nærmere standpunkt
til de spørsmål som knytter seg til bestemmelsene
om boplikt i Norge. I tillegg er det etter min mening nyttig at
vi holder oss orientert om hva Danmark finner grunnlag for å gjøre.
Jeg ønsker å komme tilbake til Stortinget med
saken på en hensiktsmessig måte.