St.prp. nr. 57 (2006-2007) om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak på Haugalandet i Rogaland og Hordaland - Spørsmål nr. 1-4

Jeg viser til brev datert 16. april 2007 fra Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité vedrørende ovennevnte. Nedenfor følger svar på spørsmål nr. 1-4.

Spørsmål nr. 1

I følge proposisjonen er det lagt opp til bompengeinnkreving i 15 år.

• – Hva blir de samlede innkrevingskostnadene i innkrevingstiden?

Svar

I proposisjonen er det lagt til grunn at innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet vil bli 18 mill. kr pr. år. Med 15 års bompengeinnkreving blir disse kostnadene 270 mill. kr for hele perioden (2007-prisnivå).

Spørsmål nr. 2

Jf. proposisjonen, side 7 kolonne 1: "Det er ikke planlagt lånefinansiering av prosjekt og tiltak, med unntak at eit lån på om lag 60 mill. kr til etablering av bomstasjonar og kjøp av Autopassbrikker."

• – Hva blir de samlede rentekostnader for den totale prosjektpakken som skal dekkes gjennom bompenger?

Svar

De samlede rentekostnadene vil være avhengig av hvilken nedbetalingsperiode som legges til grunn for bompengelånet. I proposisjonen er det ikke lagt føringer på lengden på nedbetalingsperioden. Dette blir opp til lokale myndigheter å avgjøre. Statens vegvesen vil tilrå rask nedbetaling av bompengelånet.

Spørsmål nr. 3

Prosjektene/tiltakene i "pakken" har en totalramme på 1,7 mrd. kroner. 65 pst. skal finansieres med bompenger. Samtidig opplyses det i proposisjonen at totalpakken i det alt vesentligste ikke skal lånefinansieres.

• – Vil dette påvirke framdriften?

• – Vil staten forskottere midler til "pakken" for å sikre framdriften?

Svar

Når det for Haugalandspakken er forutsatt at kun bomstasjoner og Autopassbrikker skal lånefinansieres, vil det ta lengre tid å gjennomføre prioriterte prosjekter og tiltak enn ved et eventuelt større låneopptak. På den annen side vil et eventuelt større låneopptak føre til større rentekostnader, og en mindre andel av bompengeinntektene vil gå til investeringer.

For Haugalandspakken er det lagt til grunn at omfanget av statlige midler skal vurderes i forbindelse med Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019 og senere revisjoner med påfølgende handlingsprogram. Den statlige satsingen på Haugalandspakken vil i tillegg bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene. Staten vil ikke forskuttere bompengemidler for å gjennomføre prosjekter og tiltak. Som det framgår av proposisjonen er ombyggingen av E134 Skåredalskrysset startet opp med forskutterte midler fra Haugesund kommune. Eventuelle ytterligere forskutteringssøknader vil bli behandlet i tråd med gjeldende retningslinjer.

Spørsmål nr. 4

Prosjektene/tiltakene har en totalramme på 1,7 mrd. kroner. Samlet sett er investeringsrammen således over 500 mill. kroner, bl.a. stamveger totalt 510 mill. kroner og prosjekter øvrige riksveger 610 mill. kroner.

• – Hvordan vil denne "pakken" bli håndtert i forhold til de gjeldende regler vedtatt av Stortinget om ekstern kvalitetssikring av alle statlige prosjekter over 500 mill. kroner?

• – Foreligger det eksterne kvalitetssikringsrapproter? Hvis svaret er ja bes disse oversendt.

Svar

Spørsmålet om eventuell ekstern kvalitetssikring (KS2)av Haugalandspakken har vært vurdert av Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet. Konklusjonen er at det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre ekstern kvalitetssikring. Det er stor usikkerhet i mange av kostnadsoverslagene for prosjekter og tiltak i Haugalandspakken. Dette vil være situasjonen for en pakke med mange mindre prosjekter og tiltak som skal gjennomføres over 15 år. Ingen prosjekter er alene i nærheten av kostnader på 500 mill. kr Det vil være vanskelig og lite hensiktsmessig å gjennomføre ekstern kvalitetssikring av Haugalandspakken etter det ordinære opplegget for KS2. Siden Haugalandspakken i stor grad omfatter utbedringstiltak og mindre prosjekter, bør det være enkelt å tilpasse utbyggingen til tilgjengelige midler. Det foreligger altså ikke eksterne kvalitets­sikringsrapporter.