1.1 Generelt om denne innstillinga

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Espen Torsteinsbø Hansen, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at St.prp. nr. 69 (2006-2007) blir behandla under kapitla 1-19 i denne innstillinga.

Komiteen viser vidare til at forslag framsette i denne innstillinga er oppførte under kapittel 21 Tilråding frå komiteen eller under kapittel 20 Forslag frå mindretal.

Komiteen viser vidare til at merknader og forslag som er sette fram under behandlinga i komiteen og som gjeld budsjettpostar som ikkje er omhandla i St.prp. nr. 69 (2006-2007), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av dei respektive departementa.

Når det gjeld gjennomføringa av den økonomiske politikken for 2007, viser komiteen til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2006-2007), jf. St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2006-2007) og i St.prp. nr. 69 (2006-2007) er framsette i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007), og komiteen viser til Innst. O. nr. 80 (2006-2007) når det gjeld desse.

1.2 St.prp. nr. 69 (2006-2007)

Samandrag

Etter konjunkturomslaget i 2003 har norsk økonomi nå vokst sterkt i nærmere fire år. Lave renter og kraftig oppgang i oljeinvesteringene har gitt betydelige etterspørselsimpulser, godt hjulpet av et markert oppsving i fastlandsinvesteringene. Sysselsettingen har tatt seg kraftig opp, og arbeidsledigheten er nå nede på sitt laveste nivå på nærmere 20 år. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert klart opp, samtidig som anslaget for arbeidsledigheten er betydelig redusert.

Til tross for relativt omfattende arbeidsinnvandring, særlig fra nye EU-land, preges norsk økonomi i økende grad av kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft, og lønnsveksten er på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske politikken bidra til at lønnskostnadene ikke stiger til et nivå som det over tid kan bli vanskelig for konkurranseutsatte bedrifter å leve med. Regjeringen legger derfor stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi.

Statsbudsjettet for 2007 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 71,0 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter. Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 3,2 mrd. kroner, fra 71,0 mrd. kroner i saldert budsjett til 67,8 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 3,5 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland på 71,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger reduseres dermed fra 4 pst. til 3,8 pst. av forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 2,5 mrd. kroner høyere i 2007 enn i saldert budsjett. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter, foreslås inntektene økt med om lag 2,1 mrd. kroner. Av dette bidrar økte utbyttebetalinger med til sammen vel 1,3 mrd. kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra børsnoterte selskaper, mens øvrige inntekter øker med 0,8 mrd. kroner. Samlet økes dermed inntektene med 4,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Renteinntekter, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er ikke medregnet i disse tallene.

Også på utgiftssiden av budsjettet er det behov for å endre bevilgningene til regelstyrte overføringsordninger på grunnlag av ny informasjon. I tillegg fremmer Regjeringen forslag om økte bevilgninger til enkelte prioriterte formål.

Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 0,3 mrd. kroner. Medregnet forslag om bevilgningsendringer som tidligere er fremmet for Stortinget og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen med til sammen 1,1 mrd. kroner, utgjør utgiftsøkninger hittil i år dermed 1,4 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er da ikke medregnet.

Utgiftene i folketrygden anslås å bli knapt 2,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Utgiftene til sykepenger reduseres med om lag 0,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Nedsettelsen på 0,8 mrd. kroner skyldes dels lavere anslått vekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2006 til 2007 og dels lavere sykepengeutgifter i 2006 enn det som lå til grunn for bevilgningsanslaget i saldert budsjett. Det forutsettes nå en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst. fra 2006 til 2007, mens det i bevilgningsanslaget som lå til grunn for saldert budsjett, ble forutsatt en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst.

Andre områder i folketrygden hvor utgiftene nå anslås noe lavere enn i saldert budsjett, gjelder blant annet de øvrige sykdomsrelaterte ytelsene (rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførhet) hvor bevilgningene foreslås satt ned med til sammen om lag 0,9 mrd. kroner. Videre foreslås utgiftene til folketrygdens helsedel satt ned med knapt 0,6 mrd. kroner, hvorav reduserte utgifter til legemidler utgjør mrd. kroner. Utgiftene til foreldrepenger og tekniske hjelpemidler mv. foreslås økt noe i forhold til saldert budsjett.

Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2006 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2007 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2006 og 2007 på til sammen 38 800 heldagsplasser, fordelt med 16 100 plasser i 2006 og 22 700 plasser i 2007. Det er om lag 6 000 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i saldert budsjett. Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) med knapt 0,4 mrd. kroner. Dette vil være den sterkeste ve­ksten i antall barnehageplasser noensinne.

Også på andre områder enn folketrygdens regelstyrte utgiftsordninger og tilskudd til barnehagesektoren, tilsier ny informasjon endrede bevilgninger i forhold til saldert budsjett uten at dette gir uttrykk for nye politiske prioriteringer. Bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning, Norges bidrag til finansieringsordningene i det utvidede EØS og til CO2-håndtering foreslås redusert, mens ny informasjon innebærer at bevilgningene til blant annet sysselsettingstilskudd til sjøfolk og merverdiavgiftskompensasjon til kommunene foreslås økt.

Lønnsveksten fra 2005 til 2006 anslås av det Tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) til 4,1 pst. Dette er 0,6 prosentenheter høyere enn lagt til grunn ved reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2006. Retningslinjene som Stortinget har fastsatt for regulering av grunnbeløpet i folketrygden, innebærer at det kompenseres for dette i forbindelse med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007. Videre er lønnsvekstanslaget fra 2006 til 2007 oppjustert med 1/4 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet 2007. Oppjusteringen av anslått lønnsvekst innebærer at det må påregnes høyere utgifter i 2007 til lønn og trygdeytelser enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2007 i fjor høst. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for bevilgningene i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør foreslås det nå å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 med om lag 1,6 mrd. kroner.

I denne proposisjonen foreslås det også bevilgningsøkninger til enkelte prioriterte formål. Det foreslås et nytt tilskudd til innføring av en ordning med gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. Det foreslås også økte midler til forsøk i grunnopplæring som skal omfatte utvidet skoledag, økt fysisk aktivitet, leksehjelp og skolemat. Rådgivningstjenesten på ungdomstrinnene foreslås styrket. Regjeringen prioriterer også flere miljøtiltak, herunder forslag om økte bevilgninger til kollektivtransport, investeringer i jernbanelinjen, nye gang- og sykkelveger og til flere tiltak på Miljøverndepartementets budsjett. Bevilgningene til politiet foreslås økt, med vekt på Oslopolitiets ressurser. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til tiltak i distriktene, herunder midler til omstilling i kommunene Vanylven, Meråker og Gamvik, samt en vesentlig opptrapping av innsatsen for bredbåndsutbygging i hele landet.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 3 3/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2006. Dette er økning på om lag 3/4 prosentpoeng sammenliknet med anslaget i saldert budsjett 2007. Foruten økte utgifter i 2007, skyldes oppjusteringen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2006 til 2007 i hovedsak at utgiftene i statsregnskapet for 2006 ble lavere enn anslått i fjor høst.

I proposisjonen kapittel 1 gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbe­stemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Budsjett-innst. S. II (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter Revidert nasjonalbudsjett for 2007 som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for nye oppståtte forhold i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs vedtatte budsjett for 2007.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over endringene som er foreslått på akkumulert nivå:

Endringene i Revidert nasjonalbudsjett reflekterer dermed ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2007 der disse medlemmer hadde en annen profil enn Regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning på norsk innenlands økonomi. Disse medlemmer viser til at denne budsjettprofilen ble lagt inn i Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG, der utslaget viste lavere inflasjon, noe som indikerte at Norges Bank kunne sette renten ned med 0,6 prosentpoeng.

Budsjettopplegget gjengis i tabellen nedenfor:

Nedenfor er generelle merknader til hvert område som forklarer hovedtrekkene som ble gjort.

Fornyelse og administrasjon

Det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger. Dette vil øke den enkelte innbyggers innflytelse og redusere det offentliges utgifter. Disse medlemmer foreslo kutt i offentlig byråkrati under denne posten med 186 mill. kroner. Under dette området ble det også foreslått bevilgning til bygging av nye fengsler.

Barn/likestilling

Disse medlemmer foreslo å ikke øke maksprisen for barnehager, samt å ikke øke barnetrygden. For øvrig kuttet disse medlemmer 551 mill. kroner under dette området.

Kultur

Disse medlemmer mener at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer foreslo kutt på 786 mill. kroner i bevilgningene til kultur i sitt alternative statsbudsjett.

Utenriks

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 kuttes det totalt med 40,7 pst. i utgifter til rammeområde utenriks. Mesteparten av kuttet er relatert til reduksjon i bistand, ettersom det har vist seg at store bistandsoverføringer ikke er et egnet virkemiddel for å løfte mennesker ut av fattigdom, men snarere har bidratt til å holde udemokratiske og despotiske regimer ved makten, samt øke korrupsjonen. I stedet økte Fremskrittspartiet innsatsen på gjeldsslette, nød- og katastrofehjelp, mikrokreditt og bekjempelse av HIV/AIDS, tuberkulose og andre verdensomspennende sykdommer.

Justis

Disse medlemmer har i sine budsjetter alltid fremhevet at politiet trenger flere stillinger, at det er behov for store investeringer i politiet. Disse medlemmer har videre i sine budsjett hatt fokus på å styrke kriminalomsorgen, og spesielt behovet for lukkede plasser. Disse medlemmer har også prioritert en styrking og modernisering av domstolene.

Kommunal/integrering/mangfold

Disse medlemmer gikk inn for å øke kommunenes økonomiske handlingsrom med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag for 2007. Samtidig foretok disse medlemmer betydelige kutt der dette var hensiktsmessig. Behovet for Fremskrittspartiets halv­annen kommunemilliard hadde imidlertid ikke vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepolitikk hadde blitt gjennomført, og det er uten tvil et stort effektiviseringspotensial i denne delen av økonomien.

Disse medlemmer viser til at ressursbehovet i utlendingsforvaltningen ville ha vært vesentlig lavere hvis Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk hadde blitt lagt til grunn, og at disse medlemmer derfor kutter betydelig i utlendingsforvaltningens kapitler i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for å illustrere dette.

Arbeid/sosial

I sitt alternative budsjettforslag for 2007 igjen fremmet disse medlemmer forslag om å øke minstepensjonen med 13 000 kroner slik at den skulle tilsvare to ganger grunnbeløpet.

Disse medlemmer fremmet også forslag om å be Regjeringen legge frem en plan for en ytterligere nedtrapping av avkortingen av gifte og samboende pensjonisters grunnpensjon.

Forsvar

Disse medlemmer er svært opptatt av at Forsvarets materiellbehov blir realisert, og kunne derfor ikke støtte forslaget fra Regjeringen om å ta midler fra nyanskaffelser av materiell. Disse medlemmer fokuserte på høyere aktivitetsnivå i alle våpengrener og en mer forutsigbar økonomi for Forsvarets organisasjon.

Næring

Disse medlemmer viser til forslag fremmet på Nærings- og handelsdepartementets område for en mer effektiv forvaltning og med en satsing på en mer effektiv ordning for innrapportering gjennom Altinn. Disse medlemmer viser videre til forslag fremmet om en fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk og en betydelig satsing på Argentum fondsinvesteringer gjennom ny kapitaltilførsel.

Fiskeri

Disse medlemmer viser til forslag fremmet på Fiskeri- og kystdepartementets område for en mer effektiv forvaltning og for markant lavere gebyrer og avgifter som er av stor viktighet for en næring i internasjonal konkurranse. Disse medlemmer viser til forslag fremmet om avvikling av de resterende næringssubsidiene samt satsing på kontroll og forvaltning av fiskeressursene.

Landbruk

Disse medlemmer viser til forslag fremmet på Landbruks- og matdepartementets område om en betydelig effektivisering av forvaltningen og deregulering. Disse medlemmer viser videre til forslag fremmet om en styrking av den private eiendomsretten, betydelig styrking av næringsfriheten samt forslag om reduksjon i de direkte næringssubsidiene og innføring av en egen omstillingsstøtte for landbruket.

Energi og miljø

Disse medlemmer la i det alternative budsjettet for 2007 vekt på å legge forholdene til rette for at Norge som energistormakt, kan få utnyttet sine ressurser. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Disse medlemmer er fortsatt bekymret for kraftbalansen i Norge, og konstaterer at Regjeringen ikke har levert noen nye tiltak for å motvirke kraftkrise i Midt-Norge. Disse medlemmer registrerer også at løfter rundt industrikraftregimet er brutt.

Disse medlemmer vektlegger en god og realistisk miljøpolitikk. Tiltak som for eksempel kalking av vassdrag og bekjempelse av lakseparasitten gyro var viktige satsingsområder for Fremskrittspartiet i budsjettet for 2007.

Disse medlemmer mener at innfrielse av miljøavtaler og forpliktelser må skje i et kost/nytte-perspektiv.

Helse og omsorg

Disse medlemmer foreslo i det alternative budsjettet for 2007 å styrke økonomien i de regionale helseforetakene, samt å øke den innsatsstyrte finansieringen. Disse medlemmer gikk imot å øke egenandeler, samt gikk inn for å sette finansieringen av brukere med særskilte behov til 80 pst. over 600 000 kroner. Disse medlemmer foreslo også kjøp av sykehusutstyr fra utlandet.

Kunnskap

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 der det ble foreslått en betydelig styrking på området i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil spesielt vise til forslagene om å utvide rentekompensasjonsordningen for skole- og kirkebygg med 39 mill. kroner, økte tilskudd til frittstående skoler med 82,6 mill. kroner for å likebehandle offentlige og private skoler, innføringen av en bok- og materialkortordning for elever i videregående opplæring samt 50 mill. kroner i tilskudd til skoler og elever med særskilte behov. Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo en økning i finansieringen til høyskoler og universitet med 326 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og 50 mill. kroner i avsetning til utdanningsstipend blant annet for å sikre likebehandling av studenter i Norge og studenter i utlandet.

Transport

Disse medlemmer ønsket en storsatsing på samferdsel - spesielt på utbygging av veinettet - i en periode hvor vi har store muligheter for å omplassere en del av vår finansielle oljeformue til innenlands infrastruktur og realverdier som veier. Dette har dokumentert lønnsomhet og stor betydning for sikkerhet, fremkommelighet og miljø/utslipp.

Disse medlemmer foreslo 7,5 mrd. kroner mer til vei hvert år, dette mer enn dobler hva staten i dag bruker på riksveiinvesteringer, og tar avstand fra at vei- og veitrafikken skal finansieres med bompenger fra bilistene i en situasjon hvor det allerede innbetales over 50 mrd. kroner årlig i bil- og veiavgifter, mens kun om lag en fjerdedel går tilbake til veiformål.

Finans, skatt og avgift

Forslagene til skatter og avgifter fremkommer av tabellen i Budsjett-innst. S. II (2006-2007). I hovedtrekk utgjør forslagene skattereduksjoner for de med lavere og midlere inntekter, samt forslag om reduksjoner av en rekke avgifter som er tyngende for folk flest, som på bilbruk og bruk av elektrisitet.