Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg: Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsrådentil energi- og miljøkomiteen, datert 9. mai 2007

"Jeg viser til energi- og miljøkomiteens oversendelse av Dokument 8:58 (2006-2007), forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Øyvind Korsberg, Per-Willy Amundsen, Torbjørn Andersen og Tord Lien.

Representantene fremmer følgende forslag:

  • I. Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovforslag som medfører at det ikke gis konsesjon til vindkraftanlegg uten vertskommunens samtykke.

  • II. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om eventuelle lovendringer som avklarer hvilke kriterier for utbygging som eventuelt er av så stor nasjonal betydning at det rettferdiggjør unntak fra vedtaket i pkt. I.

Forslagsstillerne viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tidligere i år ga konsesjon til bygging av Selbjørn vindkraftverk i Austevoll kommune, til tross for at kommunestyret gikk i mot. Både dette vedtaket og NVEs vedtak om konsesjon til prosjektene Stolmen, Kvalvåg og Store Kalsøy er av Austevoll kommune påklaget til departementet. Klagene er for tiden til vurdering i NVE. Jeg vil presisere at mitt svar nedenfor er av generell karakter, og at jeg ikke har vurdert prosjektene i Austevoll.

Kraftnettet og produksjonsanleggene utgjør en helhet. Investeringer, eller fravær av investeringer, i en region kan ha betydning for forsyningssikkerheten og investeringsbehovet i andre deler av landet, og for kraftutvekslingen med utlandet. Dette kan i sin tur ha betydning for de samlede kostnader og miljøvirkninger for kraftsystemet som helhet. Den nasjonale forsyningssikkerheten er derfor olje- og energiministerens ansvar.

NVE har i sin konsesjonsbehandling etter energiloven plikt til å foreta helhetlige vurderinger av tiltakene hvor alle fordeler og ulemper veies opp mot hverandre. Landskapsvirkninger, friluftsliv, biologisk mangfold, forsvarsinstallasjoner, lokale og regionale næringsinteresser er eksempler på hensyn som vurderes. Det er konsesjons-myndighetens oppgave å veie de negative effekter av et vindkraftanlegg opp mot nytten av tiltaket. Dersom ulempene overstiger fordelene, gis det ikke konsesjon.

I konsesjonsbehandlingen legges det stor vekt på å redusere negative effekter gjennom tilpasninger av tiltakene, for eksempel ved reduksjon av antall vindturbiner, flytting av turbiner innen området eller andre avbøtende tiltak.

Vertskommunen er en svært viktig part og sentral høringsinstans i forbindelse med konsekvensutredninger og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg. Vertskommunens vurderinger tillegges meget stor vekt av konsesjonsmyndighetene.

Lokale interesser og prioriteringer vil ikke alltid sammenfalle med nasjonale energi-politiske mål og behov. Vindkraftverk, vannkraftverk og overføringsledninger er eksempler på tiltak hvor mange av de negative effektene er lokale, mens nytteeffektene kommer større deler av landets befolkning til gode. Det kan derfor oppstå tilfeller hvor NVE ikke kan følge kommunenes tilråding.

De fleste konsesjonene som NVE har gitt til utbygging av vindkraftanlegg har blitt påklaget til Olje- og energidepartementet. I klagebehandlingen trekkes andre berørte departementer inn. Klagene underlegges dermed en bred faglig og politisk vurdering.

Forslag I alene, med en lovfestet kommunal vetorett knyttet til konsesjonsbehandlingen av vindkraftverk, vil innebære at kommunene tillegges formell myndighet til å treffe vedtak som kan ha alvorlige konsekvenser for forsyningssikkerheten, uten at det samtidig kan eller bør skje en tilsvarende overføring av ansvaret for forsyningssikkerheten til kommunene.

Forslag I og II, lovfestet vetorett med tilhørende unntaksbestemmelse, vil ikke endre på det faktum at en ved konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg og andre energianlegg ofte står overfor vanskelige avveiinger mellom ulike hensyn og interesser. Det er ikke til å komme forbi at vertskommunenes syn må veies mot de øvrige hensyn i den konkrete saken. I konsesjonsbehandlingen skal det foretas en helhetsvurdering i hver enkelt sak. Gis en interesse vetorett, vil det ikke bli en slik helhetsvurdering. Det vil også være forskjellige grunner til at en kommune går i mot at konsesjon gis. En unntaksbestemmelse må derfor utformes så generelt at den gir liten veiledning i konkrete saker.

I mange av sakene hvor NVEs vedtak om konsesjon til vindkraftanlegg er blitt påklaget, har vertskommunen vært positiv til utbygging. I disse sakene er det andre interesser som har fremsatt klage. At vertskommunen er positiv innebærer derfor ikke at en utbygging uten videre bør gjennomføres. Omfanget av berørte parter og interesser viser behovet for en nasjonal myndighet som koordinerer alle innspill og fatter vedtak basert på en samlet avveiing av alle hensyn.

Mange vindkraftprosjekter er lokalisert i områder hvor utbygging krever omfattende utbygging av overføringsledninger. Bygging av store overføringsledninger er ofte konfliktfylte, og medfører ulemper for andre kommuner enn vertskommunene for vindkraftanleggene. I NVEs konsesjonsbehandling vurderes utbygging av vindkraft i sammenheng med eventuelt behov for styrking av overføringsnettet. Denne vurderingen foretas på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Representantene foreslår at den kommunale vetoretten skal gjelde for vindkraft. Etter mitt syn gir det liten sammenheng å gi en slik særregel for en type energianlegg. All produksjon og overføring av energi innebærer grader av konflikt mot andre interesser, og vindkraften er ikke enestående i den sammenheng. Felles for alle energianlegg er at det må skje en samordning og helhetlig avveiing av relevante hensyn.

Jeg må derfor frarå en lovendring som foreslått i Dokument nr. 8:58 (2006-2007)."