Sammendrag

EUs råd og Europaparlamentet vedtok 11. juli 2007 rådsforordning (EF) nr. 863/2007 om innføring av en mekanisme for opprettelse av beredskapsteam for grensekontroll, og om endring av rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 med hensyn til en slik mekanisme og om regulering av utsendte tjenestemenns oppgaver og myndighet. Forordningen er en videreutvikling av Schengen-regelverket.

Hensikten med forordningen er å etablere en ordning med beredskapsteam for grensekontroll. Teamene skal være sammensatt av nasjonale eksperter på grensekontroll, som etter anmodning kan rykke ut på midlertidig basis til medlemsstat som opplever et akutt og ekstraordinært press på yttergrense.

Forordningen omfattes av avtale med EU om Norge og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Godtakelse av forordningen krever bevilgningsvedtak, og anses i tillegg å være en sak av særlig viktighet. Stortingets samtykke til godtagelse av rettsakten er nødvendig etter Grunnloven § 26, annet ledd. Ved tidligere underretning til EU ble det tatt forbehold om Stortingets samtykke i henhold til samarbeidsavtalen artikkel 8 nr. 2.

Effektiv forvaltning ved de ytre grenser gjennom kontroll og overvåkning bidrar til å bekjempe ulovlig innvandring og menneskehandel og hindre trusler mot medlemsstatenes indre sikkerhet og offentlige ro og orden. Grensekontroll tjener ikke bare interessene til medlemsstater med ytre grenser der det utføres slik kontroll, men til alle medlemsstater som har avskaffet kontrollen på de indre grensene.

Dagens muligheter for å yte en effektiv praktisk bistand i forbindelse med personkontrollen og overvåkningen av de ytre grenser på europeisk nivå, anses ikke som tilstrekkelige. Kommisjonen fremmet derfor et forslag til forordning om beredskapsteam for grensekontroll mv. Formålet med teamene er i første rekke å sende dem for en begrenset tidsperiode til medlemsland som anmoder om bistand fordi det opplever et akutt og ekstraordinært press på yttergrensen, ved at et stort antall tredjelandsborgere forsøker å ta seg ulovlig inn på en medlemsstats territorium.

Forordningen er inndelt i tre hoveddeler. Den første delen omfatter etablering av en mekanisme med beredskapsteam for grensekontroll og den andre delen omfatter en endring i rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 (Frontex-forordningen) vedrørende regulering av utsendte tjenestemenns oppgaver og myndighet. Samtidig gjøres det enkelte endringer i Frontex-forordningen som følge av opprettelsen av ordningen med beredskapsteam for grensekontroll. Den tredje delen gjelder avsluttende bestemmelser.

Forordningen innebærer at medlemslandene skal melde inn personell til en pool av grensekontrollører som skal stå i beredskap. Personer fra denne poolen kan settes inn i en konkret operasjon etter anmodning fra den medlemsstaten der beredskapsteamet skal arbeide. Beredskapsteamets arbeid vil skje i henhold til en operasjonsplan, som angir rammene for operasjonen. Denne utarbeides av Frontex. Oppgavene vil kunne omfatte alle funksjoner som ligger i ordinær yttergrensekontroll.

Medlemmene i beredskapsteamene vil opptre under vertsstatens kommando. Vertsstaten er ansvarlig for skader som oppstår i forbindelse med operasjonen med unntak av skader som er påført som følge av grov uaktsomhet eller forsettlig tjenesteforsømmelse. Schengen-landene er forpliktet til å stille innmeldt personell til rådighet når direktøren for Frontex har besluttet å etterkomme et Schengen-lands anmodning om bistand. Schengen-land kan reservere seg mot deltakelse i en konkret operasjon, dersom det foreligger en spesielt vanskelig situasjon som i betydelig grad påvirker ivaretakelsen av nasjonale oppgaver. Teamene skal kunne reise ut i løpet av kort tid (10 dager). Deltagerne i teamet mottar ordinær lønn fra hjemstaten, mens driftskostnadene skal dekkes av Frontex. Deltagerne skal kunne bruke egne uniformer, men skal bære armbånd med EU/Frontex-kjennetegn. Deltagerne skal kunne bære våpen hvis de er autorisert til dette i hjemlandet, men vertslandet kan forby dette. Våpen skal kunne brukes i nødvergesituasjoner.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, viser departementet til at norsk godtakelse av rådsforordningen vil føre til at Norges årlige kontingent til Frontex vil øke. Det er antatt at dette beløpet vil være ca. kr 350 000 samt en prosentvis andel av eventuelle bevilgninger til Frontex for å dekke driftskostnader i forbindelse med konkrete operasjoner. Videre vil det påløpe lønnskostnader til utsendte personer fra Norge.

Kostnadene vil bli dekket over Justisdepartementets budsjett.

Gjennomføring av forordningen nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer.

Konklusjon og tilråding

Yttergrensekontroll er en kjerneoppgave i Schengen-samarbeidet. I situasjoner med massivt press på Schengens yttergrenser vil effektiv grensekontroll avhenge av felles innsats og nært samarbeid mellom alle Schengen-landene. Hele yttergrensen i Schengen-området er i sin funksjon også Norges yttergrense. Det er derfor i norsk interesse å delta i et slikt utvidet samarbeid. Ordningen vil kunne bidra til å redusere antallet ulovlige innvandrere til Schengen-området. Det bør også legges vekt på at det ikke kan utelukkes at Norge kan komme i en situasjon hvor det kan være behov for å anmode om bistand til grensekontroll fra beredskapsteamene. Norske eksperter har i samsvar med avtalen deltatt i utformingen av regelverket.

Justisdepartementet tilrår godtakelse av forordning (EF) nr. 863/2007 om innføring av en mekanisme for opprettelse av beredskapsteam for grensekontroll, og om endring av rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 med hensyn til en slik mekanisme og om regulering av utsendte tjenestemenns oppgaver og myndighet. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Utenrikskomiteens merknader

Komiteens utkast til innstilling ble 29. januar 2008 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen opplyste i brev av 30. januar 2008 at komiteen ikke hadde merknader til utkastet.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser innledningsvis til at dersom intensjonen med Schengen-samarbeidet skal kunne utføres på en tilfredsstillende måte, forutsetter dette at alle medlemslandene utfører, og tar ansvar for, det felles regelverk som ligger til grunn.

Komiteen vil understreke viktigheten av at yttergrensene gis nødvendig oppmerksomhet, da disse er grunnlaget for hele fundamentet i Schengen-samarbeidet. Dersom en nasjon ikke fullt ut sørger for å ivareta egne forpliktelser, vil dette kunne ramme hele Schengen-området. Dette gjelder også Norge som er en del av yttergrensen.

Komiteen vil derfor støtte opp om de forslag som her fremmes, da disse vil styrke intensjonen i samarbeidet og bistå de land som måtte kunne trenge hjelp i gitte tilfeller.

Komiteen tar også til etterretning, og støtter opp om, adgangen et land har til å reservere seg. Komiteen vil dog understreke at dette må skje kun unntaksvis, da det ellers kan ramme totaliteten i avtaleverket.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i godtakelse av forordning (EF) nr. 863/2007 om opprettelse av beredskapsteam for grensekontroll (vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket).