Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas
Kjos og fung. leder Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin
Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, Christoffer Horsfjord Nilsen,
fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra
Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N.
Skjelstad, viser til Dokument nr. 8:17 (2007-2008) om å etablere
et nasjonalt kompetansesenter for å motvirke helseskader
knyttet til kjemikaliebruk. Komiteen viser til at
det har vært avholdt høring i saken, hvor en rekke organisasjoner
har kommet med innspill. Komiteen setter stor pris
på det engasjementet og den kunnskapen høringsinstansene
har lagt for dagen. Komiteen ser det som svært
positivt at det virker som om det er bred enighet om å rette økt
oppmerksomhet på kjemikalieskader i arbeidslivet.
Komiteen slutter seg til forslagsstillernes
beskrivelse av situasjonen. Det har vært alvorlige enkeltsaker
blant annet knyttet til oljearbeidere og nordsjødykkere,
tannhelsepersonell, bønder og forskere i universitetslaboratorier.
Det avdekkes stadig nye områder hvor det kan være
helseskade knyttet til kjemikaliebruk. Disse skadene kan være
undervurdert.
Komiteen viser til St.meld. nr.
14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetning
for en tryggere fremtid, som slår fast at: "for de fleste kjemiske
stoffene mangler vi grunnleggende kunnskap om deres farlige egenskaper
for helse og miljø". Kjemikalier er fortsatt en av de viktigste årsakene
til yrkessykdommer, -skader og arbeidsrelaterte dødsfall,
selv om psykososiale og muskelskjelettrelaterte lidelser over tid
har blitt viktigere. Ifølge Statistisk sentralbyrås
levekårsundersøkelse i 2006 er om lag 8 pst. av
arbeidsstokken eksponert for kjemikalier i form av støv,
gass eller damp i mesteparten av arbeidstiden. Det er også slik
at 8 pst. av arbeidsstokken i mesteparten av arbeidstiden er utsatt
for hudirriterende stoffer. En rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI) viser til internasjonale studier som estimerer at om lag
15 pst. av astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungekreft
blant menn har sin årsak i arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynets
anslag fra 1998 viste at om lag 3 pst. av sykefraværet
i Norge skyldes eksponering for kjemikalier. Det er med andre ord
grunn til å tro at helsefarlige kjemikalier er en viktig årsak
til utstøting fra arbeidslivet.
Komiteen viser videre til St.meld.
nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren,
jf. Innst. S. nr. 197 (2005-2006). Stortingsmeldingen pekte på at
det fra petroleumsvirksomheten startet i 1966 og frem til om lag
1980, var for dårlige kunnskaper om helserisiko ved kjemikaliebruk,
og at det er sannsynlig at arbeidstakere i petroleumssektoren har blitt
påført langtidsvirkninger som følge av
eksponering for farlige kjemikalier. Petroleumstilsynets prosjekt
"Utvikling av risikonivå på norsk sokkel 2005
(RNNS)" kan tyde på at det fortsatt er grunn til å følge
kjemikaliebruken i petroleumsvirksomheten nøye. Mange selskaper
oppfylte ikke kravene til risikovurderinger av kjemikaliebruk, de
hadde en unødvendig stor portefølje av kjemikalier
med stor helsefare og drev i liten grad med utfasing av helsefarlige stoffer.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 197 (2005-2006) og understreker at det er viktig å gi
god medisinsk oppfølging til grupper som har grunn til å frykte
konsekvenser av tidligere eksponering for farlige kjemikalier i
petroleumsvirksomheten. Komiteen setter pris på at arbeidsmiljømyndighetene
har tatt initiativ til å utarbeide felles retningslinjer
for pasientutredninger og gjennomført tiltak for koordinering
av disse. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere søknader
om yrkesskadeerstatning. Komiteen er også fornøyd
med at Regjeringen i 2006 opprettet Nasjonalt Overvåkingssystem
for arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt,
for å styrke kunnskapsgrunnlaget om helsefarlig kjemikaliebruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at vi i dag har et utbygd system for å fange
opp yrkesskadde gjennom obligatoriske forsikringsordninger og trygderettigheter.
Disse ordningene dekker også dem som har blitt skadet etter
kjemikalieeksponering i petroleumsindustrien.
Yrkesskadde arbeidstakere bør fortsatt
ha de samme rettigheter, uavhengig av hvilken sektor de har arbeidet
i. I de tilfeller det viser seg at oljearbeidere er skadet gjennom
eksponering i arbeidet, må de eksisterende trygde- og forsikringsordningene
følges på samme måte som for andre arbeidstakere
som skades i forbindelse med utførelse av arbeid. Konsekvenser
av eksponering for kjemikalier i petroleumssektoren må utredes
nærmere, og ny kunnskap om dette må komme til
anvendelse i de alminnelige ordningene for yrkesskadde. Dersom det
finnes tilfeller som ikke fanges opp av eksisterende yrkesskadeerstatnings-
og trygdeordninger, må det vurderes særskilte
løsninger for disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre finner imidlertid
grunn til å vise til Innst. S. nr. 197 (2005-2006) når
det gjelder behovet for å sørge for at det utarbeides
et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper.
Det ble i innstillingen understreket at oppfølgingen bør
omfatte helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land
der det er mulig. Muligheten for å gi oljearbeiderne som
har blitt skadet som følge av kjemikalieksponering en rimelighetsbasert
erstatning, bør utredes. I tillegg pekte innstillingen
på at rettsvernet for varslere bør styrkes. Det
vises i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 84 (2005-2006)
om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), jf.
Innst. O. nr. 6 (2006-2007) hvor dette ble lovfestet, jf. § 2-4.
Komiteen er i brev
fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 5. desember
2007 orientert om status i Regjeringens arbeid på dette
feltet. Det bekreftes at det er bred enighet blant tilsynsmyndighetene
og forskningsmiljøene om at det fortsatt er et stort behov
for mer kunnskap når det gjelder arbeidsmiljø og
kjemikalier. Komiteen finner det positivt at både
Regjeringen og petroleumsnæringen har iverksatt tiltak
for å øke kunnskapen på området,
og at det erkjennes at mer må gjøres i denne sammenheng.
Komiteen understreker at STAMI
er det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljø-
og helseområdet. Det er organisert som et uavhengig forvaltningsorgan
med særskilte fullmakter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kjernekompetansen
til STAMI er flerfaglig kunnskap om arbeid og helse. Instituttet
gjennomfører forskning på et høyt internasjonalt nivå og
har et betydelig internasjonalt forskningssamarbeid. I
motsetning til ellers i Europa hvor man mange steder har redusert
satsingen på kjemikalierelaterte saker, har STAMI en strategi for
2006-2015 som legger til grunn at 50 pst. av ressursene skal settes
av til kjemisk arbeidsmiljø. Det betyr at kjemikaliefeltet
er STAMIs hovedsatsingsområde. Sammen med bedriftshelsetjenesten
og de arbeidsmedisinske avdelingene utgjør STAMI kjernen
i det norske fagmiljøet på arbeid og helse. Det
finnes i beskjeden grad andre fagmiljøer som kan foreta vurderinger
på dette feltet.
Komiteen slutter opp om flere
av høringsuttalelsene som peker på at det norske
fagmiljøet er lite.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at etablering av en
ny struktur etter alt å dømme vil kreve uforholdsmessig mye
ressurser til organisering og byråkrati, som ellers kunne
vært brukt på å styrke det eksisterende
fagmiljøet til beste for arbeidstakernes interesser. Våre
naboland har også valgt å satse på ett
sterkt fagmiljø, i stedet for flere parallelle og mindre
sterke miljø. Flertallet mener at det er bedre å satse
på å forsterke eksisterende strukturer, fremfor å bygge
ut nye som kan virke lite samlende og lite ressurseffektive. Dette
vil gi mest effektiv utnyttelse av de ressursene man har til disposisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at tilsynsansvaret for arbeidsmiljøet i luftfarten
har vært utredet og ulike alternativer har vært
vurdert. Forslag om å samle hele tilsynsansvaret med arbeidsmiljøet
for besetningsmedlemmer til Luftfartstilsynet, har vært
på høring. Flertallet uttrykker
bekymring for de opplysningene som kom frem om Luftfartstilsynets
ressurser i HMS-arbeidet ved høringen til dette representantforslaget. Flertallet ber
Regjeringen sørge for å gi arbeidet med HMS i
luftfarten den nødvendige prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
de synspunktene som kom frem under høringen når
det gjelder arbeidsmiljøet i luftfarten. Disse medlemmer uttrykker bekymring
for de opplysningene som kom frem om Luftfartstilsynets ressurser
i HMS-arbeidet. Disse medlemmer ber Regjeringen iverksette de
nødvendige tiltak slik at Arbeidstilsynet overtar tilsynsansvaret
for luftfarten når det gjelder HMS-spørsmål
i sin helhet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette de nødvendige
tiltak slik at Arbeidstilsynet overtar tilsynsansvaret for sivil
luftfart når det gjelder HMS-spørsmål
i sin helhet".
Komiteens medlem fra Venstre konstaterer
at det store antall dødsfall og skader knyttet til arbeidsmiljø og
kjemikalier fordrer en tilsvarende satsing på forskning
og beskyttelse mot skadelig arbeidsmiljø. Det har vært
en stor økning i antall mennesker som har ulike symptomer på skader
som krever utredning og en vekst i antall henvendelser og oppgaver,
mens ressurser ikke er blitt tilført i tilsvarende grad.
Dette medlem viser til at Legeforeningen
på høringen 15. januar 2008 uttalte at
det er nødvendig med økte bevilgninger til forskning,
utvikling, utredning og forebygging i forhold til kjemikalier, miljø og
helse. Dette medlem konstaterer at det har vært
en reduksjon i stedet for en satsing som tidligere varslet på arbeidshelsefeltet.
Andelen helsepersonell som arbeider innenfor bedriftshelsetjenesten
har gått ned fra 3 til 2 pst. Fra 2000 til 2006 har antall bedriftslegeårsverk
blitt redusert fra 500 til 340, og antall yrkeshygienikere-/verneingeniørårsverk
blitt redusert fra 400 til 380.
På de regionale arbeids- og miljømedisinske avdelingene
var intensjonen at det skulle bygges ut til 90 stillinger, og avdelingen
har fått økte oppgaver. I stedet har en nedbygging
skjedd. Andelen årsverk var i 2005: 67, i 2007: 55 og prognose
for 2008: 52.
Dette er etter dette medlems syn
nedslående for arbeidshelse- og miljøfeltet. De
tilsvarende nordiske avdelinger har en helt annen satsing. Danmark:
150 ansatte, Sverige - Lund: 75, Gøteborg: ca. 90, Stockholm
71. Finland har et nasjonalt arbeidsmiljøinstitutt med
ca. 800 ansatte. Forskningen i våre naboland ligger langt
foran Norge, og dette handler om politisk vilje, prioriteringer
og ressurstilførsel. I 2005 var det 13 årsverk
i forsker- eller tilsvarende stillinger ved avdelingene, i 2007
kun 6.6 og for 2008 er prognosen 5, og dette er medregnet eksternt
finansierte stillinger.
Dette medlem viser til at nanomaterialer
i økende grad tas i bruk i en rekke bransjer. Nanomaterialer
er menneskeskapte stoffer og materialer med dimensjoner under 100
nanometer, og som utnytter unike egenskaper som opptrer på denne skalaen.
Disse egenskapene gjør nanomaterialer ettertraktet i en
lang rekke produkter og prosesser. Det er imidlertid bekymring for
at slike egenskaper har en skyggeside i form av nye risikoer for
helse og miljø. Nanomaterialer er mangfoldige, og det er
rimelig å forvente store forskjeller både med
tanke på farlighet, eksponering, og kunnskapsnivå rundt
dette. Forskning spiller en viktig rolle både
i å skaffe kunnskap om egenskaper ved spesifikke materialer,
og dessuten i å utvikle metoder for risikovurdering
og kontroll, heriblant effektive metoder for å påvise
og måle nanomaterialer, beskyttelsesutstyr, terskelverdier.
Slik kunnskap er en forutsetning for effektiv forvaltning.
Nanomaterialer kan utgjøre en arbeidsmiljørisiko
ved ulike faser i livsløpet. I tillegg til dette er det
viktig å vurdere risiko knyttet til laboratorievirksomhet
og dessuten til nedstrøms anvendelse og slutthåndtering.
Blant tema som kan kreve særlig oppmerksomhet fra norsk
side, er overflatebehandling innen skipsfart og olje/gass. Behovet
for risikoforskning er påpekt i St.meld. nr. 14 (2006-2007)
Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en hyggelig
fremtid.
Nanomaterialer er en sentral prioritet innen
EUs 7. rammeprogram for forskning, og her er risikoforskning
en integrert del som også berører arbeidsmiljø.
Dette er også et tema for forskningsmiljøer og
-strategier i en rekke andre land, og særlig Storbritannia
har vært toneangivende. Det er etter dette medlems mening sannsynlig
at dette er teknologi som vil tas i bruk i stadig større
grad i fremtiden, med ukjente skadevirkninger.
Dette medlem vil peke på at
det er sannsynlig at det er store mørketall knyttet til
dødsfall og skader på arbeidsplasser med kjemikalier
som årsak. Flere av høringsinstansene støtter
oppbyggingen av et nytt nasjonalt kompetansesenter for kjemikalieskade,
mens de andre høringsinstansene heller vil styrke eksisterende
strukturer fordi det oppfattes som mer rasjonelt. Dette medlem peker
på at det under dette argument ligger en forutsetning om
at området har få midler og at man heller ikke
forventer tilføring av flere midler. Dette medlem understreker
at det tar tid å bygge opp fagmiljøer og at det
i oppbyggingen av et eventuelt nytt kompetansesenter også ville
foreligge tilstrekkelig økonomiske ressurser. Dette
medlem er derfor innforstått med at oppbyggingen
måtte ses i et langtidsperspektiv.
Dette medlem viser til at det
de senere år har vært svært mange saker
knyttet til kjemikalier og arbeidsmiljø. Mange mennesker
har henvendt seg og beskriver at de føler seg overkjørt
av offentlige myndigheter. Saker knyttet til tannhelsepersonell
og kvikksølv, oljearbeidere og en rekke andre industrier
og bransjer har vært utsatt for helseskade, men har brukt
svært lang tid, opp til ti år, på å nå gjennom
med sine saker. Mange av dem har uttalt at de har mistet tilliten til
offentlige myndigheter, noe som er svært beklagelig. Det
er derfor viktig at disse blir tatt på alvor og at ventetiden
for utredning og sakkyndigutredning blir redusert. Det er viktig
at personer som har rett til yrkesskadeerstatning, kan få en
hurtigere avklaring og bedre behandling. Dette kan etter dette
medlems mening bare skje hvis feltet får tilført
flere ressurser og mer personell, og at status og rekrutteringen
for arbeidshelsefeltet økes.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt kompetansesenter
med kjemikalieskade og forskning som hovedanliggende."