Fiskeri- og kystdepartementet legger med dette frem
melding om gjennomføring av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning
av råfisk (råfiskloven) og lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering
av eksport av fisk og fiskevarer (fiskeeksportloven), samt relevante
saker som er av særlig interesse å legge frem for Stortinget. Meldingen
omfatter perioden 2005 og 2006. Enkelte saker fra 2007 er også inntatt.
Den forrige meldingen om gjennomføring av råfiskloven
og fiskeeksportloven ble lagt frem for Stortinget ved St.meld. nr.
6 (2005-2006) Om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven
i 2003 og 2004. Utformingen av meldingen er gjort på tilsvarende
måte som den forrige stortingsmeldingen. Det er inntatt en evaluering av
prøveprosjektet med langsiktige avtaler som ble initiert av departementet
i St.meld. nr. 19 (2004-2005). Utdrag fra årsmeldingene til Eksportutvalget
for fisk er inntatt som vedlegg 1. Salgslagenes virksomhet kommer
til uttrykk gjennom vedlegg 2-7, hvor utdrag fra deres årsmeldinger
er inntatt.
Fiskeeksportloven av 27. april 1990 har i svært begrenset
grad vært gjenstand for endringer. Ved lovendring 17. juni 2005
vedtok Stortinget å omgjøre Eksportutvalget for fisk fra et forvaltningsorgan
underlagt departementet, til et statlig aksjeselskap. Det nye selskapet
ble iverksatt fra 1. september 2005. Endringen er nærmere omtalt
i kapittel 4 i proposisjonen.
Salgslagene og deres medvirkning i og ansvar for
ressurskontrollen har vært gjenstand for diskusjon de senere årene.
I forslag til ny havressurslov har Regjeringen fremmet forslag til
nye lovbestemmelser som styrker salgslagenes muligheter til å medvirke
i den nasjonale ressurskontrollen på en god måte. Det vises til
Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) for en nærmere omtale av forslaget.
Det har ikke skjedd endringer i salgslagsstrukturen
i meldingsperioden. Det er i dag fem salgslag i hvitfisksektoren;
Skagerrakfisk, Rogaland Fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Sunnmøre
og Romsdal Fiskesalslag og Norges Råfisklag, og ett i pelagisk sektor;
Norges Sildesalgslag.
I forbindelse med St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin
næringsutvikling "Den blå åker", initierte departementet et toårig
prøveprosjekt mellom salgslagene og landindustrien for å teste ut
langsiktige avtaler.
Det overordnede formålet med prøveprosjektet var
å høste erfaringer for å kunne vurdere hvordan rammene for langsiktige
avtaler kan utformes i ulike sektorer av fiskerinæringen. Prosjektet
skulle gjennomføres innenfor rammene av råfiskloven.
Som oppfølging av Stortingets behandling av denne
saken ble fiskesalgslagene, Norges fiskarlag, FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening) og NSL (Norske sjømatbedrifters landsforening) den
16. juni 2005 enige om de nærmere rammene for prøveprosjektet. Disse
er beskrevet i St.meld. nr. 6 (2005-2006) om gjennomføring av råfiskloven
og fiskeeksportloven i 2003 og 2004. Prøveprosjektet løp fra 1. august 2005
til 1. september 2007.
I St.meld. nr. 19 (2004-2005) og i St.meld.
nr. 6 (2005-2006) om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven
i 2003 og 2004 er det uttalt at prøveprosjektet vil bli evaluert
i neste stortingsmelding om gjennomføringen av råfiskloven og fiskeeksportloven.
Etter råfiskloven er det opp til salgslagene å bestemme hvordan førstehåndsomsetningen
skal organiseres. Råfiskloven er således ikke til hinder for inngåelse
av avtaler av mer langsiktig karakter.
Fiskeriforskning fikk i september 2007 oppdraget
med å gjennomføre en evaluering av prøveprosjektet med langsiktige
avtaler i førstehåndsomsetningen. Evalueringsrapporten "Langsiktige
avtaler – erfaringer og vurderinger", ble overlevert departementet
16. november 2007. Formålet var å styrke kunnskapsgrunnlaget om
denne omsetningsformen som supplement til øvrige omsetningsformer
i førstehåndsomsetningen, gi grunnlag for å vurdere hvorvidt langsiktige
avtaler kan være en hensiktsmessig del av førstehåndsomsetningssystemet
for fisk, og bidra til en eventuell fremtidig utforming av slike
avtaler.
Et av målene med evalueringen var også å avdekke
om fisk som ble omsatt ved langsiktige avtaler i prøveperioden oppnådde
en prispremie i forhold til råstoff omsatt på ordinær måte.
Fiskeriforskning skiller i sin evaluering mellom hvitfisksektoren
og pelagisk sektor, og peker også på viktige forskjeller mellom
ulike fartøygrupper. De viser til at oppslutningen om og erfaringene
med langsiktige avtaler synes å være forskjellige i de to sektorene.
Det har ikke blitt inngått langsiktige avtaler mellom fiskere og kjøpere
gjennom Skagerrakfisk eller Rogaland Fiskesalgslag, og gjennom Vest-Norges
Fiskesalslag har det bare blitt inngått en langsiktig avtale. Prøveprosjektet
og evalueringen har således vært konsentrert om de langsiktige avtaler som
har vært inngått gjennom Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Norges
Råfisklag og Norges Sildelagslag.
I hvitfisksektoren er det i hovedsak to fiskerier der
langsiktige avtaler har blitt benyttet; i seinotfisket i nord om
sommeren og om høsten, og seifisket på nordvestlandet om vinteren.
Dette er ifølge Fiskeriforskning fiskerier der store mengder fisk
bringes på land på kort tid, og der flåten opplever en stor risiko
for prisfall og/eller mottaksbegrensninger. Fiskeriforskning viser
til at en sannsynlig konklusjon dermed er at dette er fiskerier
hvor denne type avtaler passer godt.
Når det gjelder analyse av prisforskjellene
mellom fangst omsatt ved langsiktige avtaler og fangst omsatt på
ordinær måte, fremholder Fiskeriforskning at det ikke er mulig å
foreta noen uttømmende analyse på grunnlag av de data de har mottatt.
Noen hovedtrekk kan likevel skisseres. For notfanget sei omsatt
i Norges Råfisklags distrikt i andre halvår 2006, oppnådde de som
inngikk langsiktige avtaler dårligere priser enn de som omsatte
på ordinær måte. Dette kan til en viss grad forklares med en form for
premie for leveringssikkerhet.
I pelagisk sektor har langsiktige avtaler i
hovedsak vært benyttet av to fartøygrupper; trålere som har inngått
avtaler for NVG-sild, nordsjøsild og makrell, og kystfartøy som
har inngått avtaler for NVG-sild i Nord-Norge.
I pelagisk sektor må funnene med hensyn til mulige
prisforskjeller ifølge Fiskeriforskning deles i fangster som er
solgt til konsum og fangster som er solgt til mel og olje. For fangster
som er solgt til konsumindustrien varierer resultatene. For fangster
solgt til mel og olje fikk de som inngikk langsiktige avtaler i
hovedsak en prispremie sammenlignet med fangster omsatt på ordinær
måte.
Fiskeriforskning mener langsiktige avtaler bør være
en av omsetningsformene i førstehåndsomsetningen i hvitfisksektoren
i fremtiden og oppsummerer evalueringen for hvitfisksektoren på følgende
måte:
"I utgangspunktet er det i hvitfisksektoren ingenting
i veien for at de rammene som er stilt for prøveprosjektet ikke
skal kunne fortsette i den form de har vært benyttet. At SUROFI
i forlengelsen av prøveprosjektet adopterer det opprinnelige oppsettet
(med unntak for kystflåten som får en tillemping til avtaleteksten
ved at kontrakt må skrives før første tur starter) er et klart signal i
så måte.... De største innsigelsene for hvorfor avtaler ikke er
benyttet i andre fiskerier har da også gått i retning av at avtaler
ikke passet for det enkelte fiskeri heller enn at rammene for eventuelle
avtaler ikke passet."
Fiskeriforskning kommer med følgende oppsummering
for pelagisk sektor:
"Med fare for å forenkle et vanskelig tema, prøver
vi å oppsummere noen av de viktigste konklusjonene:
Langsiktige avtaler
har vært viktige i noen flåtegrupper, et godt alternativ i andre.
Ordningen bør videreføres, i en eller annen form.
Formen på avtalene har begrenset omfanget
av avtaler mellom ringnotflåten/utenlandske fartøyer og industrien.
Vi finner ikke entydige resultater med
hensyn til prisforskjeller mellom avtaler og auksjon, men forskjeller
mellom flåtegrupper og anvendelse.
Om større kvantum ønskes over på avtaler
bør andre avtaleformer eller vilkår vurderes.
Skal mer stabile priser oppnås må andre
varianter av avtaler utprøves. Det kan være auksjon av kontrakter,
avtaler med kortere varighet osv. Andre avtaleformer bør vurderes."
Prøveprosjektet og Fiskeriforsknings evaluering har
vist at langsiktige avtaler i en viss grad har blitt benyttet i
førstehåndsomsetningen, og at det innenfor enkelte fiskerier har
vist seg som et nyttig supplement til eksisterende omsetningsformer.
I den grad og i de fiskerier der langsiktige avtaler har vært benyttet,
har rammene som ble oppstilt i prøveprosjektet i hovedtrekk vært
hensiktsmessige, særlig gjelder dette for hvitfisksektoren. Det
støttes av at ett av salgslagene har valgt å føre langsiktige avtaler med
disse rammene videre etter at prøveprosjektet ble avsluttet.
Salgslagene praktiserer ulike former for omsetning,
blant annet avhengig av struktur og geografisk fordeling i fiskeflåten
og ulike fiskeriers egenart. Det er også viktig å peke på at avtaleforhold
av langsiktig karakter eller relasjoner over tid i tillegg forekommer
uten at det er formalisert gjennom inngåelse av en langsiktig avtale
mellom kjøper og selger.
I pelagisk sektor kan det synes som om de større fartøyene
ønsker å omsette fangstene sine over auksjon selv om de kan risikere
å tape noe på det med den begrunnelse at man ønsker å kunne optimalisere
gevinsten til enhver tid og at en langsiktig avtale hindrer det.
For landindustrien i pelagisk sektor synes det som om tilgangen
til råstoff er viktigere enn pris. Fiskeriforskning har ikke kommet
med noen entydig anbefaling om hvordan man kan justere avtalevilkår
i pelagisk sektor for at både fiskere og kjøpere i større grad skal
nytte seg av langsiktige avtaler, ut over at andre avtaleformer
eller vilkår bør vurderes.
Etter råfiskloven er det opp til salgslagene
å bestemme hvordan førstehåndsomsetningen skal organiseres. Departementet
mener prøveprosjektet viser at salgslagene selv, i samarbeid med næringsaktørene,
må finne fram til og legge til rette for de omsetningsformer som
er mest tjenlig og ivaretar hensynet til verdiskaping og kontroll
med ressursuttaket. Det kan, som Fiskeriforskning også peker på,
være at de avtaleformer som er hensiktsmessige i et fiskeri ikke
passer like godt i andre fiskeri. Prosjektet har vist at det kan
tilrettelegges for langsiktige avtaler innenfor rammen av råfiskloven.
Det er således ingen grunn til å foreslå noen endringer i denne
for at langsiktige avtaler skal kunne inngås.
Prøveprosjektet med en meklingsinstans som ble avtalt
mellom salgslagene og kjøpernes organisasjoner 16. juni 2005, ble
ikke satt i verk før 1. januar 2007. Det var da oppnevnt to meklingsnemnder,
en for hvitfisk og en for pelagisk fisk. Det er enighet mellom partene
om at prøveprosjektet skal løpe i to år, slik opprinnelig avtalt. Det
er gjennomført to meklinger etter brudd i prisforhandlinger, begge
i pelagisk sektor. Prøveprosjektet vil bli evaluert ved utløpet
av prøveperioden.
Høyesterett fastslo i den såkalte faglagsdommen,
inntatt i Rt. 1997 side 1210, at Norges Råfisklag ikke hadde hjemmel
i råfiskloven til å innkreve en avgift på førstehåndsomsetningen som
etter langvarig praksis hadde blitt overført til Norges Fiskarlag.
Dommen er omtalt i St.meld. nr. 15 (1997-1998) Om gjennomføring av
råfisklova mv. i 1995 og 1996. Dommen medførte at vesentlige deler
av grunnlaget for finansieringen av Norges Fiskarlag bortfalt.
Norges Råfisklag innvilget så Norges Fiskarlag et
driftslån på 10 mill. kroner og videre, etter søknad fra Norges
Fiskarlag, avdragsfritak og fritak fra rentekapitalisering for ett
år av gangen i 1998, 1999, 2000 og 2001. På grunn av den negative
økonomiske utviklingen til Norges Fiskarlag, vedtok styret i Norges
Råfisklag i styremøte 1.-2. april 2004 å avskrive lånet til Norges
Fiskarlag. Lånet stod da til rest med 11,3 mill. kroner.
Norges Kystfiskarlag henvendte seg til departementet
om denne ettergivelsen av lånet. Departementet uttalte at ettergivelsen
av lånet ble ansett som en del av Råfisklagets forretningsvirksomhet
som er departementet uvedkommende. Norges Kystfiskarlag klaget så
saken inn for sivilombudsmannen. Ombudsmannen avga en omfattende
uttalelse i saken 18. april 2007, jf. omtale i pkt. 2.4.3 i meldingen.
Departementet har gått gjennom ombudsmannens
uttalelse og drøftet denne i møte med alle salgslagene og den statlige
kontrolløren i alle salgslagene. Departementet har, for å følge
opp ombudsmannens anbefaling om å gå gjennom regelverket til Norges
Råfisklag for å sikre at Råfisklagets regelverk ivaretar alle medlemmenes
interesser, bedt Råfisklaget om å vurdere sine regler for forvaltning
av lagets kapital, og stilt seg åpen for en dialog med Råfisklaget
om utforming av slike bestemmelser. Denne henvendelsen er nå under
behandling i Norges Råfisklag.
Førstehåndsomsetningen av notfanget sei har
i flere år bydd på utfordringer for fiskere, salgslag og landindustri.
Kvotene har vært betydelige, deltakelsen i fisket er stor og flåten
er svært effektiv. Samtidig har norsk landindustri i perioder ikke
klart å ta unna tilstrekkelige kvanta notfanget sei.
Departementet har etter årlige søknader fra Norges
Råfisklag siden 2002 gitt salgslaget dispensasjon til å benytte
russiske kjøperfartøy i førstehåndsomsetningen av notfanget sei.
Dispensasjonen er hvert år avgrenset til et nærmere angitt kvantum.
Departementet har satt som vilkår for de dispensasjoner som er gitt
at notfanget sei først er tilbudt norske kjøpere og at gjeldende
minstepriser og øvrige norske bestemmelser overholdes. Videre forutsettes
det at seien fraktes direkte til Russland og er beregnet for det
russiske markedet.
I fiskeriministerens redegjørelse til Stortinget
i mai 2001 ble salgslagene anmodet om å legge til rette for offentliggjøring
av alle landinger, med den begrunnelse at dette vil virke preventivt
i ressurskontrollsammenheng.
I september 2005 var det fremdeles ikke innført offentliggjøringer
av landinger i salgslagene. Departementet påla derfor salgslagene
å legge til rette for å gjøre sentrale landingsopplysninger offentlig
tilgjengelig på Internett. Dette gjelder opplysninger om fartøynavn
og registreringsmerke, landingsdato, art, produkttilstand og kvantum,
og mottakers firmanavn og mottaksstedets godkjenningsnummer. Det
ble påpekt at dette var minimumskrav til hva som skal offentliggjøres.
Alle salgslagene har etter dette tilrettelagt disse opplysningene
på sine hjemmesider.
Norges Kystfiskarlag har en rekke ganger søkt om
representasjon i styrende organer i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag,
uten at det er tatt til følge. Departementet henvendte seg derfor
til salgslaget høsten 2005 og ba Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag
så snart som mulig iverksette en prosess for grundig å gjennomgå spørsmålet
om forholdsmessig representasjon i sine styrende organer. Styret
i salgslaget la fram et forslag for representantskapet på årsmøtet
i 2007 der det ble foreslått å endre vedtektene slik at Norges Kystfiskarlag
ble representert i salgslagets styrende organer. Forslaget fikk
ikke det tilstrekkelige flertall i representantskapet. Departementet
vil følge opp saken overfor eierorganisasjonene i salgslaget.
Norges Kystfiskarlag har videre søkt om representasjon
i styrende organer i Fiskernes Agnforsyning, uten at dette er tatt
til følge. Departementet ba derfor i 2006 Fiskernes Agnforsyning
om å behandle spørsmålet om representasjon i agnforsyningens styrende
organer på første ordinære representantskapsmøte. På årsmøtet i
2007 ble det ikke enighet i representantskapet om kystfiskarlagets
representasjon i styrende organer i Fiskernes agnforsyning. Departementet
er kjent med at det fremdeles arbeides med denne saken.
Råfiskloven § 3 fastsetter at fiskesalgslag
med enerett til førstehåndsomsetning skal ha en kontrollnemnd. Nemnda
velges av representantskapet og skal i perioden mellom hvert møte
i representantskapet føre kontroll med de utøvende organers virke,
herunder vedtekter og forretningsregler. Råfiskloven § 3 andre ledd fastsetter
videre at Fiskeri- og kystdepartementet skal ha adgang til å oppnevne
en offentlig kontrollør i hvert av salgslagene. Det er i dag oppnevnt
kontrollører i samtlige salgslag.
Salgslagenes ansvar for ressurskontroll er gjennomgått
i Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) Om lov om forvaltning av viltlevande
marine ressursar (havressurslova). I kapittel 8.1.9 er salgslagenes ansvar
for ressurskontroll drøftet, og det er foreslått bestemmelser i
havressursloven som styrker salgslagenes kontrollhjemler og som
vil gi dem bedre muligheter til å utføre ressurskontroll enn hva
tilfellet er i dag.
Fiskeeksportloven fastsetter blant annet etableringen
av Eksportutvalget for fisk (EFF). EFF er fiskerinæringens felles
markedsføringsorgan samtidig som det også utfører enkelte forvaltningsoppgaver.
Sammenholdt med den kraftige utvidelse av EFF og dets aktiviteter
i tiden som hadde gått siden 1991, vedtok Stortinget ved lovendring
17. juni 2005 å omgjøre EFF fra forvaltningsorgan underlagt departementet,
til statlig aksjeselskap.
Staten, ved Fiskeri- og kystdepartementet, er eier
av alle aksjene, og aksjekapitalen utgjør 50 mill. kroner. Det nye
selskapet ble etablert 1. september 2005 og innebærer at EFF er
blitt et eget rettssubjekt med ansvar for sine egne handlinger.
Samtidig ble lovens ordning med godkjenning av eksportører modernisert
og forenklet. EFF forvalter fremdeles ordningen og registeret over
eksportører, mens øvrige forvaltningsoppgaver etter loven er overført
til Fiskeridirektoratet.
For øvrig er EFF sin virksomhet ikke endret
som følge av selskapsdannelsen. Virksomheten finansieres ved en
årlig avgift og ved en avgift på all eksport av fisk og fiskevarer.
EFFs driftsinntekter utgjorde i meldingsperioden 186 mill. kroner
i 2005 og 217 mill. kroner i 2006.
Eksporten av norsk sjømat har i 2005 og 2006 økt
ytterligere fra 2004. I 2005 eksporterte Norge sjømat for 32,1 mrd.
kroner, mens det i 2006 ble eksportert sjømat til en verdi av hele 35,6
mrd. kroner. Eksportert kvantum gikk svakt opp fra 2004 til 2005,
mens eksportkvantumet i 2006 ble redusert med ca. 140 000 tonn til
ca. 1,9 milliarder tonn. Økningen i prisene har mer enn kompensert
for denne volumreduksjonen. Fersk fisk utgjør en økende andel av
eksporten. Foreløpige tall viser at det ble eksportert 2,2 milliarder
tonn norsk sjømat til en verdi av 37 mill. kroner i 2007. Dette
er en økning både i verdi og volum fra 2006.
Norge eksporterer sjømat til nærmere 150 land
i alle deler av verden. EU er fremdeles vårt klart største marked
og i 2006 gikk nærmere 62 pst. av eksporten til EU, målt i verdi.
Det største enkeltmarkedet er Frankrike, med en eksportverdi på 3,8
mill. kroner i 2006. Danmark er andre største mottaker av norsk
sjømat, mens Russland, som var størst i 2005, falt til en tredjeplass.
De viktigste eksporterte sjømatproduktene i 2005 og 2006 var laks,
torsk, makrell og NVG-sild.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Magnhild Holmberg og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til Regjeringens stortingsmelding om gjennomføringen av råfiskloven
og fiskeeksportloven i 2005 og 2006 og enkelte saker fra 2007, og
har merket seg at det ikke har skjedd vesentlige endringer i lovverkene
i perioden. Komiteen er imidlertid oppmerksom på at
Stortinget 17. juni 2005 vedtok å gjøre Eksportutvalget for fisk
til aksjeselskap.
Komiteen har videre
merket seg at Fiskeriforskning har gjennomført en evaluering av prøveprosjektet
med langsiktige avtaler i førstehåndsomsetningen. Evalueringen viser
at langsiktige avtaler til en viss grad er benyttet i førstehåndsomsetningen,
og at det innenfor enkelte fiskerier har vist seg som et nyttig
supplement til eksisterende omsetningsformer. Komiteen støtter
departementets vurdering av at det er salgslagene selv som i samarbeid
med næringsaktørene må legge opp til de omsetningsformene som er
mest tjenlige i forhold til verdiskaping og kontroll med ressursuttaket. Komiteen ser
også at avtaleformer som passer i ett fiskeri, nødvendigvis ikke
passer i et annet.
Komiteen er enig i at prøveprosjektet
har vist at det kan tilrettelegges for langsiktige avtaler innen
rammen av råfiskloven når dette er ønskelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av at råfiskloven håndteres på en måte som sikrer fleksibilitet. Disse
medlemmer mener det er positivt at det nå er avklart at
langsiktige avtaler ikke strider mot råfiskloven.
Komiteen viser til
at prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder –
en for hvitfisk og en for pelagisk fisk – er kommet i gang fra årsskiftet
2007. Prøveordningen skal etter avtalen mellom salgslagene og kjøpernes
organisasjoner løpe over to år før den evalueres. Komiteen antar
Stortinget vil bli nærmere orientert om erfaringene med ordningen
ved en seinere anledning.
Komiteen viser til
at departementet etter anbefaling fra Sivilombudsmannen har vendt
seg til Råfisklaget og bedt laget gå igjennom sitt regelverk, slik
at alle medlemmenes interesser ivaretas ved lagets ulike økonomiske
disposisjoner. Bakgrunnen er Norges Kystfiskarlags klage til Sivilombudsmannen
over Råfisklagets ettergivelse av et driftslån på 10 mill. kroner
til Norges Fiskarlag. Komiteen ber om at Stortinget
blir orientert om det endelige utfallet av denne saken når den tid
kommer.
Norges Kystfiskarlag har ved flere anledninger pekt
på at laget ikke har representasjon i de styrende organene til Sunnmøre
og Romsdal Fiskesalgslag og Fiskernes Agnforsyning. Departementet
har tatt opp dette med de respektive organisasjonene i lys av råfisklovens
alminnelige rettsprinsipper og krav til medlemskapsordninger. Komiteen viser
til at departementet forutsetter at alle salgslag i størst mulig
grad organiserer sitt virke gjennom en likebehandling av medlemmene,
og ber på denne bakgrunn Regjeringen følge opp denne saken overfor
de to organisasjonene.
Salgslagene har en viktig rolle i
ressurskontrollarbeidet. Komiteen viser i den forbindelse
til Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) Havressursloven og Innst. O. nr.
45 (2007-2008) der salgslagenes ansvar og oppgaver i ressurskontrollen
er gjennomgått og vurdert.
Komiteen har merket seg det nære
samarbeidet mellom salgslagene og Fiskeridirektoratet med henblikk
på en best mulig utnyttelse av de ressursene som settes inn i kontrollarbeidet,
og har forventninger om at utviklingen og forbedringen av datautvekslingen
mellom salgslagene og direktoratet kan gjøre kontrollarbeidet enklere og
bedre.
Komiteen viser til
at selskapet Eksportutvalget for fisk er et statlig aksjeselskap
der Fiskeri- og kystdepartementet forvalter eierskapet og har det overordnede
ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med politiske mål
og rammevilkår.
Komiteen viser til at selskapet
finansieres gjennom en årlig avgift på all eksport av fisk og fiskevarer,
og at driftsinntektene i meldingsårene beløp seg til henholdsvis
186 og 217 mill. kroner.
Komiteen er glad for at eksporten
av norsk sjømat har økt ytterligere og peker på at sjømat er en
av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. I 2006
nådde eksportverdien rekordartede 35,6 mrd. kroner til tross for
en liten nedgang i eksportert kvantum. Fersk fisk utgjør en økende
del av eksporten. Norge eksporterer nå sjømat til 150 land. EU er
vårt klart største marked. Komiteen viser for øvrig
til årsmeldingene til Eksportutvalget for fisk og det gode arbeid
som gjøres for å øke etterspørselen etter norsk sjømat. Komiteen setter
særlig pris på styrets tette og nære samarbeid med bedriftene i
fiskeri- og havbruksnæringen i den klare hensikt å bidra til økt
eksport, næringens lønnsomhet og videre utvikling.
Komiteen mener også det er et
mål for norsk fiskerinæring å øke satsingen på hjemmemarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en forutsetning for å skape grunnlag for dette, er at offentlige
myndigheter likebehandler fiskeri- og landbruksnæringen. Disse
medlemmer viser til at dagens ordning med opplysningskontor
øremerket markedsføring av landbruksprodukter i Norge medfører en
omfattende forskjellsbehandling av to viktige næringer. Disse
medlemmer mener ordningen med opplysningskontor gir en konkurranseulempe
for fiskerinæringen, og er av den oppfatning at det bør gjennomføres
et arbeid med sikte på å skape likeverdige konkurransebetingelser
for fiskeri- og landbruksnæringen i det norske matvaremarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti vil minne om at norsk sjømatnæring
er avhengig av stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomhet
og økte internasjonale markedsandeler. Ikke minst er det viktig
å føre en stram økonomisk politikk slik at kronekurs og rentenivå
holdes på et lavest mulig nivå. Disse medlemmer viser
til at kronen har styrket seg med nesten 5 pst. og rentenivået med
2,5 prosentpoeng de siste to årene, noe som betyr svekket lønnsomhet
og konkurranseevne for alle norske eksportnæringer.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
St.meld. nr. 13 (2007-2008) – om gjennomføring av
råfiskloven og fiskeeksportloven i 2005 og 2006 – vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 24. april 2008
Ola Borten Moe |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |