1.1 Om denne innstillinga

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund, Tom Rune Thorvaldsen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Morten Drægni, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at St.prp. nr. 59 (2007–2008) blir behandla under kapitla 1–19 i denne innstillinga.

Komiteen viser vidare til at forslag framsette i denne innstillinga er oppførte under kapittel 21 Tilråding frå komiteen eller under kapittel 20 Forslag frå mindretal.

Komiteen viser vidare til at merknader og forslag som er sette fram under behandlinga i komiteen og som gjeld budsjettpostar som ikkje er omhandla i St.prp. nr. 59 (2007–2008), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av dei respektive departementa.

Når det gjeld gjennomføringa av den økonomiske politikken for 2008, viser komiteen til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2007–2008), jf. St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2007–2008) og i St.prp. nr. 59 (2007–2008) er framsette i Ot.prp. nr. 59 (2007–2008), og komiteen viser til Innst. O. nr. 70 (2007–2008) når det gjeld desse.

Komiteen viser vidare til at innstillinga er avgitt på grunnlag av førebels utgåve av St.prp. nr. 59 (2007-2008) og rettebrev frå finansministeren av 4. juni 2008. Rettebrevet er lagt ved denne innstillinga.

1.2 St.prp. nr. 59 (2007–2008)

Samandrag

Gjennom de siste fire årene har aktiviteten i fastlandsøkonomien økt med 5 pst. i gjennomsnitt per år, den sterkeste vekstperioden siden 1960-tallet. Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 6 pst. i 2007 og til 3 1/4 pst. i 2008. Selv om anslaget for veksten fra 2007 til 2008 er justert opp med 1/2 prosentpoeng etter at Nasjonalbudsjettet for 2008 ble lagt fram, tyder utviklingen gjennom det siste halve året på at veksttakten er på vei ned. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien er imidlertid høy, og i mange sektorer er det fortsatt vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft. Lønnsveksten er på vei opp, og tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester har bidratt til å trekke den underliggende prisstigningen opp mot inflasjonsmålet for pengepolitikken på 2,5 pst.

I en situasjon med press i økonomien er det viktig at den økonomiske politikken bidrar til at kostnadsutviklingen holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid. I tråd med signaler gitt våren 2005, har Norges Bank de siste årene gradvis økt styringsrenten. Den uventet sterke oppgangen i norsk økonomi sammen med uroen i finansmarkedene, har imidlertid bidratt til at utlånsrentene har økt mer enn opprinnelig anslått. Samtidig har bruken av oljeinntekter økt betydelig langsommere gjennom de tre siste årene enn i perioden 2001–2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen av disse inntektene i norsk økonomi bør være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur. Regjeringen legger stor vekt på å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettet for 2008 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 mrd. kroner. Gjennomgangen av budsjettet viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter. Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med knapt 3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland på 80,7 mrd. kroner. Som andel av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland, utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet dermed om lag 3,7 pst. Det er i samsvar med handlingsregelen at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i tider med høy kapasitetsutnytting og presstendenser i økonomien, er mindre enn den forventede avkastningen av Statens pensjonsfond - Utland på 4 pst. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,3 pst. Som følge av at anslaget for underskuddet i 2007 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng fra 2007 til 2008.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 5,9 mrd. kroner høyere i 2008 enn i saldert budsjett. Dette må blant annet ses i sammenheng med høyere lønnsvekst i økonomien enn lagt til grunn i fjor høst. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter foreslås inntektene økt med om lag 3,3 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av økte utbytteinntekter. Samlet økes dermed inntektene med 9,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Også på utgiftssiden av budsjettet er det behov for å endre bevilgningene på grunnlag av ny informasjon, herunder utgifter til regelstyrte overføringsordninger. Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 6,0 mrd. kroner. Medregnet forslag om bevilgningsendringer som tidligere er fremmet for Stortinget og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen med til sammen 0,3 mrd. kroner, utgjør utgiftsøkninger hittil i år dermed 6,3 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten, er da ikke medregnet.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2008 anslås nå til 13,0 mrd. kroner, mot 36,4 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renter på statsgjelden og statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av budsjettet på høsten. Reduksjonen i det oljekorrigerte underskuddet på 23,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2008 skyldes i hovedsak økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter på 26,9 mrd. kroner, hvor mesteparten kan tilskrives konjunktursituasjonen.

I anslaget for det oljekorrigerte underskuddet medregnes også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet som settes ned med 696 mill. kroner og bevilgningen til Statens Pensjonskasse som økes med 355 mill. kroner til sluttoppgjøret i forbindelse med at Mesta AS meldte seg ut av Statens Pensjonskasse. På inntektssiden foreslås det økte renteinntekter med til sammen 37 mill. kroner som gjelder boliglånsordningen til Statens Pensjonskasse og utlån fra statsbankene mv.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning på overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2008 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 3 1/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2007. Dette er en økning på om lag 1 prosentpoeng sammenliknet med anslaget i saldert budsjett 2008. Foruten økte utgifter i 2008, skyldes oppjusteringen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2007 til 2008 at utgiftene i statsregnskapet for 2007 ble lavere enn anslått i fjor høst.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I avsnitt 1.2 omtales de største bevilgningsendringene som foreslås. I avsnitt 1.3 gis det en oversikt over budsjettets stilling for inneværende år, mens avsnitt 1.4 viser hvilke anmodningsvedtak i Stortinget som omtales. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon. Det må følgelig være endringer i forutsetningene som ligger til grunn for eventuelle korrigeringer av bevilgede beløp. Disse medlemmer understreker at disse medlemmer dermed ikke tar omkamper på saker som hører inn under den ordinære behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett gir altså ikke noe fullstendig bilde av Fremskrittspartiets økonomiske politikk. For våre primære prioriteringer, påplusninger og kutt vises derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 og statsbudsjettets dokumenter, Budsjett-innst. S. I (2007–2008) med tilhørende budsjettinnstillinger under den enkelte fagkomité. Vedrørende revidert nasjonalbudsjett vises det ellers til merknader i Budsjett-innst. S. II (2007–2008).

Hovedtall og prioriteringer som Fremskrittspartiet har gjort i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vises i følgende tabell:

Vedrørende samferdsel legger disse medlemmer kun frem justeringer som har vist seg helt nødvendige etter at statsbudsjettet ble vedtatt for samferdselsområdet. Disse medlemmers primære og helhetlige syn, derimot, ble lagt inn i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 hvor disse medlemmer fremhevet at det ikke finnes gode grunner til at Norge som nasjon skal slite med virkningene av dårligere standard på vår samferdsel enn resten av Europa. Tvert imot tilsier vårt lands beliggenhet, våre lange transportstrekninger og vår spredte bosetting at vi sørger for effektiv kommunikasjon og reduserte avstandsulemper for næringsliv og befolkning.

Disse medlemmer ønsket derfor en storsatsing på samferdsel – spesielt på utbygging av veinettet og sikring av dette mot ulykker – i en periode hvor vi har store muligheter for å omplassere en del av vår finansielle oljeformue fra utenlandske verdipapirer til innenlands infrastruktur og realverdier som veier. Dette har dokumentert lønnsomhet og stor positiv betydning for sikkerhet, fremkommelighet og miljø/utslipp.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 påpekte at staten må ta sitt ansvar for riksveinettet, og finansiere utbygging, drift og vedlikehold over statsbudsjettett fullt ut – idet bompenger er unødig dyrt kjøp av veg på avbetaling. Disse medlemmer har i en rekke utbyggingssaker påvist at regningen blir dobbelt så høy som midler anvendt til veiprosjektet, fordi bilistene belastes også for statens nedbetalingskostnader.

Vedrørende området til Utenriksdepartementet viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets generelle merknader i forbindelse med Budsjett-innst. nr. 3 (2007–2008) Budsjettinnstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008. Disse medlemmer vil komme tilbake til politiske prioriteringer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009.

Det vises for øvrig til merknader under de enkelte fagområdene til tilhørende departement.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 framstår som grått og kjedelig. Det er i og for seg naturlig at et revidert nasjonalbudsjett ikke er arenaen for å starte opp de store reformer og omveltninger, men Regjeringens opplegg er uten politiske prioriteringer og vilje til å bruke de store pengene på de store tingene. Sjelden har handlingsrommet for en regjering vært større til å foreta nødvendige kursendringer. Det er det ikke et snev av i forslaget til revidert budsjett. Det er tydelig at de mange indre stridighetene i Regjeringen har ført til handlingslammelse, og en utydelig politisk profil.

Dette medlem vil derfor påpeke at Venstres hovedinnvendinger mot statsbudsjettet for 2008 ikke endres av Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, selv om Regjeringen retter opp noen av sine egne feilprioriteringer når det gjelder forskning og høyere utdanning og skattlegging av småkraftverk, i tillegg til å rette opp enkelte ting som opposisjonen lenge har påpekt, som for eksempel økt fradrag for fiskere og pensjonsforpliktelser som er opparbeidet i helseforetakene.

Det mest radikale i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 er på sett og vis at Regjeringen følger opp det klimaforliket som opposisjonen møysommelig presset dem med på, men det er rimelig langt fra statsminister Jens Stoltenbergs storslåtte internasjonale lansering på Bali med 3 mrd. kroner i året til bevaring av regnskog, til den faktiske merbevilgning på 225 mill. kroner som ligger i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem viser til at det bare er få uker siden det ble klart at Norge setter ny rekord i klimagassutslipp. I Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vises det ingen vilje til en offensiv for å gjøre noe med denne utfordringen. Regjeringen står fritt til å gå lengre enn det klimaforliket legger opp til. Dette vil i så fall få Venstres helhjertede støtte. Budsjettrevisjonen fremstår fortsatt som svært uklar når det gjelder CO2-håndtering på Mongstad. Og med de reduksjonene som det nå foreslås i CO2-håndering, er den samlede innenlandske miljø- og klimasatsingen faktisk svekket i forhold til det opprinnelige budsjettet for 2008.

Dette medlem er spesielt skuffet over manglende satsing på kollektivtransport i byene. Hvorfor forskutterer ikke Regjeringen økt satsing på kollektivtransport som klimaforliket legger opp til, når man forskutterer økte drivstoffavgifter? Dette burde etter dette medlems syn i det minste være et nullsum-spill.

Dette medlem mener det er en positiv innrømmelse at Regjeringen nå retter opp halve hvileskjær for høyere utdanning. Men det tar tid å komme opp i marsjfart etter et hvileskjær, spesielt når man bare får rettet det opp halvveis. Dette medlem vil derfor rette opp hele hvileskjæret i Venstres forslag til bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem viser også til at til høsten utvides skoledagen for de minste elevene. Samtidig er søkningen til lærerutdanningen fallende, og et aldrende lærerkorps innebærer lærermangel om få år. Heller ikke her leverer Regjeringen konkrete tiltak for å løse åpenbare utfordringer. Hovedutfordringen for skolen er ikke utvidet skoledag og mer frukt, men mange nok og gode nok lærere. Derfor foreslår dette medlem å bruke 260 mill. kroner til bl.a. satsing på lærerrekruttering og videreutdanning.

Dette medlem er bekymret over de siste tall fra SSB som viser en dramatisk nedgang i antall gründere det siste året. Heller ikke her viser Regjeringen vilje til å ta tak i utfordringene. I tråd med tidligere budsjetter fra den sittende regjering er det få eller ingen gode nyheter for dem som vil starte egen bedrift.

I Venstres alternative forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 prioriterer dette medlem å bruke om lag 560 mill. kroner mer på skole, utdanning og forskning, om lag 750 mill. kroner mer på helse, familie og fattigdomsbekjempelse, om lag 500 mill. kroner mer til ulike miljøtiltak og om lag 120 mill. kroner mer til tiltak rettet mot norsk næringsliv i tillegg til en del målrettede skatte- og avgiftsforslag. Det foreslås videre et skatteskifte fra rød til grønn beskatning på rundt 450 mill. kroner, med netto skattelette på 60 mill. kroner, økte utgifter/omfordeling på rundt 2,2 mrd. kroner og kutt/økte inntekter på om lag 2,8 mrd. kroner, slik at det i Venstres opplegg blir et mindreforbruk av oljepenger på om lag 560 mill. kroner.

Dette framkommer som følger:

Dette medlem viser videre til nærmere omtale av de ulike tiltak på respektive poster i denne innstilling og i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) når det gjelder omtale og forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen.