1. Innleiing

1.1 Om denne innstillinga

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund, Tom Rune Thorvaldsen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Morten Drægni, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at St.prp. nr. 59 (2007–2008) blir behandla under kapitla 1–19 i denne innstillinga.

Komiteen viser vidare til at forslag framsette i denne innstillinga er oppførte under kapittel 21 Tilråding frå komiteen eller under kapittel 20 Forslag frå mindretal.

Komiteen viser vidare til at merknader og forslag som er sette fram under behandlinga i komiteen og som gjeld budsjettpostar som ikkje er omhandla i St.prp. nr. 59 (2007–2008), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av dei respektive departementa.

Når det gjeld gjennomføringa av den økonomiske politikken for 2008, viser komiteen til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2007–2008), jf. St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2007–2008) og i St.prp. nr. 59 (2007–2008) er framsette i Ot.prp. nr. 59 (2007–2008), og komiteen viser til Innst. O. nr. 70 (2007–2008) når det gjeld desse.

Komiteen viser vidare til at innstillinga er avgitt på grunnlag av førebels utgåve av St.prp. nr. 59 (2007-2008) og rettebrev frå finansministeren av 4. juni 2008. Rettebrevet er lagt ved denne innstillinga.

1.2 St.prp. nr. 59 (2007–2008)

Samandrag

Gjennom de siste fire årene har aktiviteten i fastlandsøkonomien økt med 5 pst. i gjennomsnitt per år, den sterkeste vekstperioden siden 1960-tallet. Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 6 pst. i 2007 og til 3 1/4 pst. i 2008. Selv om anslaget for veksten fra 2007 til 2008 er justert opp med 1/2 prosentpoeng etter at Nasjonalbudsjettet for 2008 ble lagt fram, tyder utviklingen gjennom det siste halve året på at veksttakten er på vei ned. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien er imidlertid høy, og i mange sektorer er det fortsatt vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft. Lønnsveksten er på vei opp, og tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester har bidratt til å trekke den underliggende prisstigningen opp mot inflasjonsmålet for pengepolitikken på 2,5 pst.

I en situasjon med press i økonomien er det viktig at den økonomiske politikken bidrar til at kostnadsutviklingen holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid. I tråd med signaler gitt våren 2005, har Norges Bank de siste årene gradvis økt styringsrenten. Den uventet sterke oppgangen i norsk økonomi sammen med uroen i finansmarkedene, har imidlertid bidratt til at utlånsrentene har økt mer enn opprinnelig anslått. Samtidig har bruken av oljeinntekter økt betydelig langsommere gjennom de tre siste årene enn i perioden 2001–2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen av disse inntektene i norsk økonomi bør være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur. Regjeringen legger stor vekt på å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettet for 2008 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 mrd. kroner. Gjennomgangen av budsjettet viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter. Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med knapt 3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 73,9 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland på 80,7 mrd. kroner. Som andel av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland, utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet dermed om lag 3,7 pst. Det er i samsvar med handlingsregelen at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i tider med høy kapasitetsutnytting og presstendenser i økonomien, er mindre enn den forventede avkastningen av Statens pensjonsfond - Utland på 4 pst. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,3 pst. Som følge av at anslaget for underskuddet i 2007 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng fra 2007 til 2008.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 5,9 mrd. kroner høyere i 2008 enn i saldert budsjett. Dette må blant annet ses i sammenheng med høyere lønnsvekst i økonomien enn lagt til grunn i fjor høst. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter foreslås inntektene økt med om lag 3,3 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av økte utbytteinntekter. Samlet økes dermed inntektene med 9,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Også på utgiftssiden av budsjettet er det behov for å endre bevilgningene på grunnlag av ny informasjon, herunder utgifter til regelstyrte overføringsordninger. Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 6,0 mrd. kroner. Medregnet forslag om bevilgningsendringer som tidligere er fremmet for Stortinget og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen med til sammen 0,3 mrd. kroner, utgjør utgiftsøkninger hittil i år dermed 6,3 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten, er da ikke medregnet.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2008 anslås nå til 13,0 mrd. kroner, mot 36,4 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renter på statsgjelden og statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av budsjettet på høsten. Reduksjonen i det oljekorrigerte underskuddet på 23,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2008 skyldes i hovedsak økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter på 26,9 mrd. kroner, hvor mesteparten kan tilskrives konjunktursituasjonen.

I anslaget for det oljekorrigerte underskuddet medregnes også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet som settes ned med 696 mill. kroner og bevilgningen til Statens Pensjonskasse som økes med 355 mill. kroner til sluttoppgjøret i forbindelse med at Mesta AS meldte seg ut av Statens Pensjonskasse. På inntektssiden foreslås det økte renteinntekter med til sammen 37 mill. kroner som gjelder boliglånsordningen til Statens Pensjonskasse og utlån fra statsbankene mv.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning på overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2008 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 3 1/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2007. Dette er en økning på om lag 1 prosentpoeng sammenliknet med anslaget i saldert budsjett 2008. Foruten økte utgifter i 2008, skyldes oppjusteringen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2007 til 2008 at utgiftene i statsregnskapet for 2007 ble lavere enn anslått i fjor høst.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I avsnitt 1.2 omtales de største bevilgningsendringene som foreslås. I avsnitt 1.3 gis det en oversikt over budsjettets stilling for inneværende år, mens avsnitt 1.4 viser hvilke anmodningsvedtak i Stortinget som omtales. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon. Det må følgelig være endringer i forutsetningene som ligger til grunn for eventuelle korrigeringer av bevilgede beløp. Disse medlemmer understreker at disse medlemmer dermed ikke tar omkamper på saker som hører inn under den ordinære behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett gir altså ikke noe fullstendig bilde av Fremskrittspartiets økonomiske politikk. For våre primære prioriteringer, påplusninger og kutt vises derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 og statsbudsjettets dokumenter, Budsjett-innst. S. I (2007–2008) med tilhørende budsjettinnstillinger under den enkelte fagkomité. Vedrørende revidert nasjonalbudsjett vises det ellers til merknader i Budsjett-innst. S. II (2007–2008).

Hovedtall og prioriteringer som Fremskrittspartiet har gjort i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vises i følgende tabell:

FORSLAG TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP – HOVEDOVERSIKT	Endringer ifht. Regjeringen:
	2008
ØKTE FORESLÅTTE OFFENTLIGE BEVILGNINGER	(mill. kr)
Økte olje-/skatteinntektsanslag i RNB ifht. statsbudsjettet for 2008		80 295
ØKT OFFENTLIG FORBRUK I BUDSJETTRAMMENE (FrP)		6 722
REDUSERTE OFFENTLIGE INNTEKTER (FrP)		4 168
Reduksjon i økte oljeinntekter/skatteinntekter med FrP		10 890
OVERFØRING TIL STATENS PENSJONSFOND REGJERINGEN i 2008 (oljefondet)		424 250
OVERFØRING TIL STATENS PENSJONSFOND FRP i 2008 (oljefondet)		413 360
REDUSERTE / ØKTE OFFENTLIGE UTGIFTER
FORNYELSE OG ADMINISTRASJON Ramme 1		0
BARN/LIKESTILLING Ramme 2
Barnevernstjenester		102
KULTUR Ramme 3
Tilskuddsordning, frivillig virksomhet		50
UTENRIKS Ramme 4		-17
JUSTIS Ramme 5
Politiet	70
Oslopolitiet	35
Annet	-2
		103
FORSLAG TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP – HOVEDOVERSIKT	Endringer ifht. Regjeringen:
KOMMUNAL/INTEGRERING/MANGFOLD Ramme 6
Rentekompensasjon skole, kirkebygg		17
RAMMETILSKUDD KOMMUNER Ramme 18
Styrking av eldreomsorgen (øremerket)	1 600
Styrking av grunnopplæringen (øremerket)	600
Sitteplasser til alle barn i skolebusser (øremerket)	20
Annet	-10
		2210
ARBEID/SOSIAL Ramme 7
Bilordning, funksjonshemmede	100
Tiltak funksjonshemmede i arbeid	80
		180
FORSVAR Ramme 8		400
NÆRING Ramme 9, 10, 11
Sysselsetting av sjøfolk	43
Annet	2
ENERGI/MILJØ Ramme 12, 13
CO2-rensing	-357
Kompensasjon Trillemarka	14
Annet	-37
		-380
KONTROLL Ramme 14		0
HELSE Ramme 15
Rusmiddeltiltak, forebyggende arbeid	86
Regionale helseforetak	2 370
Psykisk helse	50
		2 506
KUNNSKAP Ramme 16
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen	55
Universiteter	97
Høyskoler	43
Annet	18
		213
TRANSPORT Ramme 17
Trafikktilsyn, drift, vedlikehold av riksveier	530
Riksveiinvesteringer	250
Rassikring	100
Kjøp av riksveifergetjenester	200
Investeringer i jernbanelinjen	175
Kjøp av persontransport med tog	60
FORSLAG TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP – HOVEDOVERSIKT	Endringer ifht. Regjeringen:
FINANS Ramme 19-21		-21
SUM ØKNING OFFENTLIGE UTGIFTER		6 722
REDUSERE STATENS INNTEKTER
Reversere Regjeringens skjerpelser
Ikke øke bensinavgift med 5 øre fra 1. juli 2008 (inkl. mva. 6 øre)	35
Ikke øke dieselavgift med 10 øre fra 1. juli 2008 (inkl. mva. 13 øre)	90
Skatte- og avgiftslettelser
Redusere avgifter på bensin fra dagens nivå med 2,50 kr fra 1. juli 2008	1 390
Redusere avgifter på diesel fra dagens nivå med 2,50 kr fra 1. juli 2008	1 800
Redusert mva på mat fra 14% til 12% fra 1. juli	470
Fjerning av grunnavgiften for engangsemballasje ihht. ESA-avgjørelse fra 1. juli 2008	290
Økt sjømanns- fiskerfradrag til 160 000 kroner fra 1. januar 2008	120
SUM SKATTE-/AVGIFTSLETTELSER Ramme 23		4 195
UTBYTTE Ramme 23, økt utbytte fra kommunalbanken		-28
SUM REDUSERING STATENS INNTEKTER		4 168
POSTER UTEN RESULTATVIRKNING ("UNDER STREKEN")
Lån til Statens lånekasse for utdanning		15
Kommunalbanken, aksjekapital		-90
SUM		-76

Vedrørende samferdsel legger disse medlemmer kun frem justeringer som har vist seg helt nødvendige etter at statsbudsjettet ble vedtatt for samferdselsområdet. Disse medlemmers primære og helhetlige syn, derimot, ble lagt inn i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 hvor disse medlemmer fremhevet at det ikke finnes gode grunner til at Norge som nasjon skal slite med virkningene av dårligere standard på vår samferdsel enn resten av Europa. Tvert imot tilsier vårt lands beliggenhet, våre lange transportstrekninger og vår spredte bosetting at vi sørger for effektiv kommunikasjon og reduserte avstandsulemper for næringsliv og befolkning.

Disse medlemmer ønsket derfor en storsatsing på samferdsel – spesielt på utbygging av veinettet og sikring av dette mot ulykker – i en periode hvor vi har store muligheter for å omplassere en del av vår finansielle oljeformue fra utenlandske verdipapirer til innenlands infrastruktur og realverdier som veier. Dette har dokumentert lønnsomhet og stor positiv betydning for sikkerhet, fremkommelighet og miljø/utslipp.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 påpekte at staten må ta sitt ansvar for riksveinettet, og finansiere utbygging, drift og vedlikehold over statsbudsjettett fullt ut – idet bompenger er unødig dyrt kjøp av veg på avbetaling. Disse medlemmer har i en rekke utbyggingssaker påvist at regningen blir dobbelt så høy som midler anvendt til veiprosjektet, fordi bilistene belastes også for statens nedbetalingskostnader.

Vedrørende området til Utenriksdepartementet viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets generelle merknader i forbindelse med Budsjett-innst. nr. 3 (2007–2008) Budsjettinnstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008. Disse medlemmer vil komme tilbake til politiske prioriteringer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009.

Det vises for øvrig til merknader under de enkelte fagområdene til tilhørende departement.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 framstår som grått og kjedelig. Det er i og for seg naturlig at et revidert nasjonalbudsjett ikke er arenaen for å starte opp de store reformer og omveltninger, men Regjeringens opplegg er uten politiske prioriteringer og vilje til å bruke de store pengene på de store tingene. Sjelden har handlingsrommet for en regjering vært større til å foreta nødvendige kursendringer. Det er det ikke et snev av i forslaget til revidert budsjett. Det er tydelig at de mange indre stridighetene i Regjeringen har ført til handlingslammelse, og en utydelig politisk profil.

Dette medlem vil derfor påpeke at Venstres hovedinnvendinger mot statsbudsjettet for 2008 ikke endres av Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, selv om Regjeringen retter opp noen av sine egne feilprioriteringer når det gjelder forskning og høyere utdanning og skattlegging av småkraftverk, i tillegg til å rette opp enkelte ting som opposisjonen lenge har påpekt, som for eksempel økt fradrag for fiskere og pensjonsforpliktelser som er opparbeidet i helseforetakene.

Det mest radikale i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 er på sett og vis at Regjeringen følger opp det klimaforliket som opposisjonen møysommelig presset dem med på, men det er rimelig langt fra statsminister Jens Stoltenbergs storslåtte internasjonale lansering på Bali med 3 mrd. kroner i året til bevaring av regnskog, til den faktiske merbevilgning på 225 mill. kroner som ligger i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem viser til at det bare er få uker siden det ble klart at Norge setter ny rekord i klimagassutslipp. I Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vises det ingen vilje til en offensiv for å gjøre noe med denne utfordringen. Regjeringen står fritt til å gå lengre enn det klimaforliket legger opp til. Dette vil i så fall få Venstres helhjertede støtte. Budsjettrevisjonen fremstår fortsatt som svært uklar når det gjelder CO2-håndtering på Mongstad. Og med de reduksjonene som det nå foreslås i CO2-håndering, er den samlede innenlandske miljø- og klimasatsingen faktisk svekket i forhold til det opprinnelige budsjettet for 2008.

Dette medlem er spesielt skuffet over manglende satsing på kollektivtransport i byene. Hvorfor forskutterer ikke Regjeringen økt satsing på kollektivtransport som klimaforliket legger opp til, når man forskutterer økte drivstoffavgifter? Dette burde etter dette medlems syn i det minste være et nullsum-spill.

Dette medlem mener det er en positiv innrømmelse at Regjeringen nå retter opp halve hvileskjær for høyere utdanning. Men det tar tid å komme opp i marsjfart etter et hvileskjær, spesielt når man bare får rettet det opp halvveis. Dette medlem vil derfor rette opp hele hvileskjæret i Venstres forslag til bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem viser også til at til høsten utvides skoledagen for de minste elevene. Samtidig er søkningen til lærerutdanningen fallende, og et aldrende lærerkorps innebærer lærermangel om få år. Heller ikke her leverer Regjeringen konkrete tiltak for å løse åpenbare utfordringer. Hovedutfordringen for skolen er ikke utvidet skoledag og mer frukt, men mange nok og gode nok lærere. Derfor foreslår dette medlem å bruke 260 mill. kroner til bl.a. satsing på lærerrekruttering og videreutdanning.

Dette medlem er bekymret over de siste tall fra SSB som viser en dramatisk nedgang i antall gründere det siste året. Heller ikke her viser Regjeringen vilje til å ta tak i utfordringene. I tråd med tidligere budsjetter fra den sittende regjering er det få eller ingen gode nyheter for dem som vil starte egen bedrift.

I Venstres alternative forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 prioriterer dette medlem å bruke om lag 560 mill. kroner mer på skole, utdanning og forskning, om lag 750 mill. kroner mer på helse, familie og fattigdomsbekjempelse, om lag 500 mill. kroner mer til ulike miljøtiltak og om lag 120 mill. kroner mer til tiltak rettet mot norsk næringsliv i tillegg til en del målrettede skatte- og avgiftsforslag. Det foreslås videre et skatteskifte fra rød til grønn beskatning på rundt 450 mill. kroner, med netto skattelette på 60 mill. kroner, økte utgifter/omfordeling på rundt 2,2 mrd. kroner og kutt/økte inntekter på om lag 2,8 mrd. kroner, slik at det i Venstres opplegg blir et mindreforbruk av oljepenger på om lag 560 mill. kroner.

Dette framkommer som følger:

VENSTRES ALTERNATIV, REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008
Kap. og post	Område		Bokført mill. kroner
PÅPLUSNINGER
225.63	Samiske lærebøker		2,0
226.21	Økt utdanningskapasitet, skolelærere		20,0
226.21	Tiltak mot "drop-out" av videregående skole, barnevernsbarn mfl.			30,0
226.22 (ny)	Rekruttering av lærere		200,0
226.22 (ny)	Kompetanseår, lærere		40,0
231.21	Kompetanse og rekruttering i barnehager		20,0
Flere	Basisfinansiering UH-sektoren (reversering av hele kuttet)		143,1
275.50	Omstillingsmidler KHiO		1,7
285.52	Forskning (rekruttering)		50,0
285.52	Forskning (miljø og klima)		50,0
2445.32	Oppstartsbevilgning, patologibygg HiO og odontologi UiB		6,0
Sum skole utdanning og forskning			562,8
320.74	Flerkulturelle institusjoner		3,0
326.78	Bibliotek		15,0
328.70	Fullfinansiering av museumsreformen		15,0
1429.	Forberedelse av kulturminneåret		4,0
Sum kultur			37,0
410.01	Startbevilgning, nytt rettsbygg Gulating		5,0
440.01	Politiet (mer synlig politi)		10,0
441.01	Oslo-politiet		10,0
Sum politi, kriminalitetsbekjemping m.m.			25,0
Flere	Omfordeling bistand		141,5
Flere	Flere kvoteflyktninger (500 flere)		44,1
690.01	Utlendingsdirektoratet (økt saksbehandlingskapasitet)		10,0
856.21	Enslige mindreårige asylsøkere		5,0
Sum bistand, flyktninger og integrering			200,6
580.70	Økt bostøtte		50,0
601.21	Tilskudd til fattigdomsarbeid i frivillige organisasjoner		15,0
605.22	Legge til rette for borgerlønnsreform i NAV		5,0
621.71	Tilskudd til Fattighuset		0,5
732.73,74,75	Skjevfordeling, helseforetak		390,0
726.21	Tiltak for bedre rusomsorg og psykiatri		150,0
852.70	Økt adopsjonsstøtte til 1G		9,8
854.21	Økt satsing på ettervern, barnevernet		5,0
2530.70	Generell rett til pappapermisjon uavhengig av mors inntekt fra 1.7.			10,0
Kap. og post	Område		Bokført mill. kroner
2530.70	Utvidet fedrekvote (pappaperm) med en uke fra 1.7.		4,0
Flere	Ingen trygdeavkorting mot inntekt for 68- og 69-åringer		110,0
Sum sosial, helse og familie			749,3
1062.30	Økt oljevernberedskap		25,0
1301.70 (NY)	Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport (Hydrogen og bio)			5,0
1320.30	Trafikksikkerhetstiltak (midtdelere og gang- og sykkelveier)		40,0
1330.60	Incentivordning for kollektivtransport i byer		100,0
1330.61 (NY)	Kompensasjonsordning for kollektivtransport (økte drivstoffpriser)			100,0
1350.23	Jernbane: Drift og vedlikehold i Oslo-området		50,0
1350.30	Jernbane: Investering i linjen		100,0
1400.80	Reversering kutt, universell utforming		2,0
1427.21	Tiltak for å sikre ville laksebestander		10,0
1427.60	Tilskudd til lokalt utviklingsfond, Trillemarka		14,0
1427.74	Friluftstiltak		10,0
1429.72	Kulturminnevern		10,0
1441,01	SFT: Økt kontroll av miljøgift-spredning		11,0
1825.50	Fornybar energi		25,0
Sum miljø, klima, energi og miljøvennlig samferdsel			502,0
920.71	Næringsrettet forskning		50,0
2421.71	Reiseliv		20,0
Flere	Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende		10,8
3904.01	Reduksjon i Brønnøysundregistrene (20 pst. reduksjon fra 1.7)		41,0
Sum næringsliv og småbedrifter eksl. skatter og avgifter			121,8
SUM ALLE PÅPLUSNINGER			2 198,5
SKATTER OG AVGIFTER
5501.72	Rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende		-50,0
5501.72	Økte beløpsgrenser SkatteFUNN		0,0
5501.72	Skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter		-20,0
5501.72	Gjeninnføring av individuell livrente		-40,0
5501.72	Økt BSU-beløp (kr 200 000/kr 20 000)		-75,0
5501.72	Utvidelse av IPS-ordning til kr 40 000		- 0,0
5501.72	Skattefritak for forskningsinstitutter		-30,0
5501.72	Økt fiskerfradrag – kr 150 000		-25,0
5506.70	Lettelser i arveavgiften ved generasjonsskifte i bedrifter og familie, eiendom + kombinert med økt bunnfradrag til kr 500 000 fra 1.7.		-80,0
5511.70	Heve grensen for tollfri import til kr 400		-10,0
5700.71	Reversering av økt trygdeavgift for selvst. næringdrivende fra 1.7.			-48,0
5700.72	Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7.		-40,0
5700.72	Økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige org. til kr 10 000		-19,0
	Ingen mva på batteriskifte el-biler		-2,0
Sum skatte- og avgiftslettelser			-439,0
Kap. og post	Område		Bokført mill. kroner
5531.70	Økt tobakksavgift (ca. 10 pst. økning)		178,0
5542.70	Økt grunnavgift på fyringsolje (10 øre pr. liter)		50,0
5543.70	Økt CO2-avgift på mineralolje (10 øre)		150,0
Sum avgiftsskjerpelser			378,0
SUM SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSE			61,0
INNDEKNING OG ØKTE INNTEKTER
41.32	Kjøp av stortingsleiligheter		35,0
153.78	Bistand, Latin-Amerika		141,5
Flere	Prisjustering maks.pris i barnehager fra 1.8.		272,0
335.71	Tak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis		15,8
430	Elektronisk soning		36,0
551.60	Tilskudd til fylkeskommuner til regional utvikling		22,5
552.72	Nasjonale tiltak til regional utvikling		22,5
Flere	Avvikling av ordningen med frukt og grønt i skolen		85,1
Flere	Ikke utvidet timetall 1-4 trinn		275,7
572.64	Avvikle ordningen "utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken"			10,0
605.01	Færre ordinære tiltaksplasser		13,8
634.70	Færre ordinære tiltaksplasser		150,4
710.21	Forskning, bioteknologi		5,0
909.73	Avvikle nettolønnsordningen		590,0
1441.22	SFT – Klimakvotehandel		1,2
1500.21	Ikke forsøk med 6-timersdag		12,0
1523.01	Salg av Statskonsult		40,0
1638.21	Mindre kjøp av CO2-kvoter i 2008		250,0
1810.01	Nye stillinger seismiske undersøkelser		4,0
1810.21	Leteboring i sårbare områder i nord		118,7
2309.01	Regjeringspartienes ymsekutt		111,0
2309.01	Ostehøvelkutt i departementene		150,0
2390.01	Avvikle eksportstøtte til osteproduksjonen (halvårsvirkning)		104,0
2445.34	Faseforskyvning, Statsbygg		75,0
2541.70	Gjeninnføre 5 ventedager i dagpengeordningen		26,0
2541.70	Innstramming i permitteringsordningen, 26 uker		2,2
2751.70	Redusert apotekavanse, 1 pst.		52,7
Sum inndekning			2 622,1
5445.30	Salg av eiendom, Statsbygg		100,0
5611.85	Mindre utbytte NSB		-53,0
Kap. og post	Område		Bokført mill. kroner
5656.85	Økt utbytte, Argentum		113,5
5656.85	Økt utbytte, Entra		39,5
Sum økte inntekter			200,0
SUM INNDEKNING OG ØKTE INNTEKTER			2 822,1
Totalt mindrebruk av pensjonsfondet			562,6

Dette medlem viser videre til nærmere omtale av de ulike tiltak på respektive poster i denne innstilling og i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) når det gjelder omtale og forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen.

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser

2.1 Innleiing

Samandrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslås følgende endringer på skatte- og avgiftsområdet:

• Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget med 35 000 kroner, dvs. til 115 000 kroner, med virkning fra 1. januar 2008. Provenytapet anslås til om lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008. Økningen må ses i lys av forslaget om å stramme inn nettolønnsordningen for rederinæringen, jf. omtale i kapittel 3. Forslaget om økt fiskerfradrag er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

• Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for fritak for arbeidsgiveravgift og beløpsgrensene i oppgjørsreglene for skattetrekk ved privat arbeid i hjemmet. Skattereglene knyttet til arbeidsoppdrag i hjemmet består av en rekke beløpsgrenser. Departementet ønsker å forenkle disse reglene slik at de ulike beløpsgrensene samordnes på en bedre måte enn i dag. Provenyvirkningene av endringene er ubetydelige. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

• Regjeringen foreslår å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra to til seks terminer jevnt fordelt gjennom året. Begrunnelsen er blant annet at dagens konsentrasjon av store innbetalinger to ganger i året påvirker pengemarkedsrenten. Endringen gir en liten økning i gjennomsnittlig kredittid for selskapene, og dermed et provenytap for staten på om lag 13 mill. kroner påløpt i 2008. De reduserte inntektene inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Forslaget ble sendt på høring med frist 14. mars 2008. Høringsinstansene hadde ingen vesentlige merknader til forslaget. For en nærmere omtale av forslaget vises det til Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. kapittel 5.

• Regjeringen setter ned anslaget for inntekter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Miljøavtalen gir rett til fritak for NOx-avgift samtidig som grunnlaget for avgiftskompensasjon til næringene faller bort. Samlet reduksjon i avgiftsinntekter og kompensasjoner vil gi et netto provenytap på om lag 650 mill. kroner påløpt og 470 mill. kroner bokført i 2008. Saken er nærmere omtalt i avsnitt 2.2. Endringer i kompensasjoner er beskrevet under omtalen av de respektive departementers budsjett i kapittel 3.

• Det foreslås å forskuttere punktet i klimaforliket som gjelder økte drivstoffavgifter ved å øke autodieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 2008. Provenyøkningen anslås til om lag 145 mill. kroner påløpt og om lag 125 mill. kroner bokført i 2008. Forslaget er nærmere omtalt i avsnitt 2.3.

• Det foreslås å øke Kredittilsynets sektoravgifter fra tilsynsenhetene med 10 mill. kroner. Forslaget er nærmere beskrevet under omtalen av Finansdepartementets budsjett i denne proposisjonen.

De foreslåtte endringene innebærer et samlet provenytap på om lag 540 mill. kroner påløpt og om lag 370 mill. kroner bokført i 2008, medregnet reduserte utgifter til kompensasjonsordningene for NOx-avgiften med om lag 130 mill. kroner og kommunesektorens andel av reduserte inntekter som følge av forslaget om økt fiskerfradrag. Bokførte skatteinntekter over statsbudsjettet reduseres med 482 mill. kroner med Regjeringens forslag. Forslagene til endringer i avgiftsvedtakene er omtalt nedenfor. Det vises til forslag til romertallsvedtak. For forslag til lovendringer vises det til Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Regjeringen vil videre vurdere å oppheve skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper med virkning fra inntektsåret 2008, i forbindelse med budsjettet for 2009. Skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til dei respektive merknader nedanfor, i Budsjett-innst. S. II (2007-2008) og i Innst. O. nr. 70 (2007-2008).

2.2 NOx-avgift og avtale

Samandrag

Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx gis det avgiftsfritak for utslippskilder som er omfattet av avtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Miljøverndepartementet har på vegne av Regjeringen kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en slik avtale. Avtalen innebærer at virksomheter som slutter seg til avtalen, får et midlertidig avgiftsfritak i perioden fram til 31. desember 2010, mot at de kollektivt gjennomfører tiltak som reduserer de årlige utslippene med om lag 30 000 tonn NOx. Avgiftsfritaket kan først tre i kraft når EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent ordningen. I henhold til den framforhandlede avtalen vil virksomheter som melder seg inn i NOx-fondet innen 1. juli 2008, få refundert avgift som er betalt i perioden fra 1. januar 2008 og fram til ESAs beslutning foreligger. Miljøverndepartementet antar at avtalen vil bli godkjent i løpet av 2008. Avtalen vil mest sannsynlig få budsjettkonsekvenser for 2008. For å ha en mest mulig realistisk budsjettering, foreslås det at det allerede nå budsjetteres med at avtalen godkjennes av ESA, og at avtalen vil tre i kraft i løpet av 2008.

Det legges til grunn at samtlige avgiftspliktige for avgiften på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen vil slutte seg til avtalen. Dette vil gi reduserte avgiftsinntekter på 800 mill. kroner påløpt og 620 mill. kroner bokført i forhold til saldert budsjett 2008. Denne reduksjonen gjelder kap. 5509 post 70 som inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

For NOx-avgiften utenom petroleumssektoren (kap. 5549 post 70) legges det til grunn at aktører som representerer om lag 90 pst. av utslippene omfattet av avgiften, vil slutte seg til avtalen. Dette vil gi et provenytap på om lag 780 mill. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført.

Ved innføringen av NOx-avgiften i 2007 ble det lagt vekt på at utslippene av NOx skulle reduseres uten at den økonomiske belastningen for næringene skulle bli unødvendig høy. Det ble derfor bevilget drøyt 400 mill. kroner i NOx-avgiftskompensasjoner. Ved inngåelse av en miljøavtale med avgiftsfritak faller grunnlaget for kompensasjonene bort. Det foreslås derfor å redusere kompensasjonsordningene med om lag 130 mill. kroner. Når avtalen har trådt i kraft, kan det bli behov for ytterligere reduksjoner i kompensasjonene. Forslag til reduksjoner i kompensasjonsordningene er nærmere beskrevet under omtalen av de respektive departementers budsjett.

Inngåelse av en miljøavtale og reduksjoner i kompensasjonsordningene vil samlet gi et netto provenytap på om lag 650 mill. kroner påløpt og om lag 470 mill. kroner bokført. Det legges opp til at disse endringene nettoføres innenfor skatte- og avgiftsopplegget slik som da avgiften ble innført.

Fram mot høsten forventes det at det blir avklart både om ESA vil godkjenne miljøavtalen, og hvilke virksomheter som vil velge å slutte seg til avtalen. Basert på denne informasjonen vil det trolig være behov for ytterligere justeringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til merknader under kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70 nedanfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at NOx-fondsordningen og Næringslivets NOx-fond nå er etablert. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet allerede i revidert budsjett i 2006 ba Regjeringen om å innføre en slik ordning. Disse medlemmer vil peke på at når ordningen først nylig er etablert, er det fordi først stortingsflertallet og deretter Regjeringen har brukt uforholdsmessig lang tid på å konkludere med at denne ordningen er til beste både for miljøet og næringslivets konkurransekraft. Etter at Stortinget i desember 2006 gjorde vedtak om å etablere en fondsordning, tok det lang tid å få etablert et mandat for forhandlingene Dette kom ikke på plass før høsten 2007. Etter at enighet ble oppnådd i januar 2008 om hovedpunktene i en avtale har Miljøverndepartementet benyttet lang tid på å få ferdig notifikasjonen til ESA, slik at avtalen kunne undertegnes først 14. mai og notifikasjonen til ESA oversendes 15. mai. Det var først da at ESAs formelle tidsfrist for sin godkjenning begynte å løpe. Disse medlemmer vil peke på at den tiden som er mistet ikke kan tas igjen. På dette grunnlag vil disse medlemmer anmode Regjeringen om å legge til rette for at prøvetiden utvides til ut over det avtalefestete tidsrommet før en pålagt NOx-avgift eventuelt gjeninnføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx), og mener det er viktig at Norge ivaretar sine forpliktelser om reduksjon av NOx-utslipp.

Disse medlemmer er derimot alvorlig bekymret for rammebetingelsene til norsk fiskerinæring, som er blitt systematisk svekket siden Regjeringen tiltrådte høsten 2005. Disse medlemmer er også sterkt kritiske til at det tok Regjeringen unødvendig lang tid å få på plass en miljøfondsordning som skal sikre at NOx-avgiften i fremtiden blir brukt til miljøvennlige utslippsreduksjoner for næringen.

Disse medlemmer vil vise til at grunnet Regjeringens sommel kom avtalen på plass først 23. januar 2008, noe som betyr at fiskerinæringen i ett helt år har innbetalt NOx-avgift som en ren fiskalavgift. Disse medlemmer vil i den anledning vise til spørsmål: nr. 183 og nr. 898 fra representanten Elisabeth Røbekk Nørve, besvart av Finansministeren, henholdsvis 20. november 2007 og 11. april 2008.

2.3 Bensin- og autodieselavgift

Samandrag

I klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre heter det at partene er enige om at autodieselavgiften økes med 10 øre pr. liter, og at bensinavgiften økes med 5 øre pr. liter, i statsbudsjettet for 2009. Det foreslås å forskuttere klimaforliket ved å øke autodieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 2008. Forslaget om økt autodieselavgift vil gi et merproveny på om lag 105 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2008, mens forslaget om økt bensinavgift vil gi et merproveny på om lag 40 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008. Helårsvirkningen av forslagene er merproveny på hhv. 210 mill. kroner og 75 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XIII og XIV under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

For komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er det rimelig uforståelig at Regjeringen ikke forskutterer for eksempel en økt satsing på kollektivtransport som klimaforliket legger opp til, når man forskutterer økte drivstoffavgifter. Dette burde etter disse medlemmers syn i det minste være et nullsum-spill, og ville også gjort (bort)forklaringsproblemet noe mindre for regjeringspartienes egne stortingsrepresentanter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere avgiftene på drivstoff med 2,50 kroner pr. liter. Disse medlemmer viser til at man den siste tiden har sett drivstoffpriser på over 14 kroner literen, og at innbyggerne begynner å merke det på lommeboken. Disse medlemmer viser til at Norge er et langstrakt og grisgrendt land hvor mange er avhengige av bil for å komme på jobb, bringe barn, treffe venner og besøke eldre. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen likevel velger å sette opp avgiften på bensin med 5 øre og avgiften på diesel med 10 øre fra 1. juli, selv om biler er blitt langt mer miljøvennlig det siste tiår.

Disse medlemmer viser til finansminister Kristin Halvorsens uttalelse til VG Nett 15. mai 2008 hvor hun sier at "Økningen av bensin og drivstoffavgifter er et viktig tiltak i kampen mot økte klimautslipp". Hun sier avgiftsøkningen ble fremskyndet med 6 måneder "på grunn av de bekymringsfulle klimarapportene vi får hele tiden". 16. mai 2008 er miljøvernminister Solheim sitert i Aftenposten på at han ikke tror avgiftsøkningen har noen klimaeffekt.

Disse medlemmer mener Regjeringen dermed avslører at de bruker miljøargumentet for å fylle statskassen. Disse medlemmer synes det er påfallende at Regjeringen bruker miljøargumentet der de kan skattlegge, slik at det blir mer penger i statskassen, samtidig som de satser mindre på områder hvor det koster penger.

Disse medlemmer viser til Representantforslag nr. 8:78 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet om reduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008, hvor det foreslås umiddelbar nedsettelse av bensinavgiftene og utredning av et system med variable bensinpriser.

Disse medlemmer mener Regjeringens ytterligere avgiftsøkning på diesel er ekstra urimelig ettersom Regjeringen nærmest oppfordret til kjøp av dieselbiler da de la om bilavgiftssystemet, noe som favoriserte dieselbiler og førte til at mange kjøpte slike biler.

Disse medlemmer viser til at avgifter til staten utgjør om lag 60 pst. av bensinprisen fra pumpe og rundt 50 pst. av dieselprisen. Avgiftselementene i bensinavgiften består av 45 øre CO2-avgift betalt av oljeselskapene for hver liter olje eller kondensat som pumpes opp av Nordsjøen. Videre er bensinavgiften på 4,28 kroner per liter. Deretter betaler bilisten på nytt CO2-avgift på 82 øre per liter som fylles på tanken. Til slutt regnes merverdiavgift av både råvarepris og avgifter. Når bensinprisen er 14 kroner, utgjør avgiftene 8,35 kroner.

For diesel er det 45 øre på sokkelen per liter, dieselavgift på 3,30 per liter, ny CO2-avgift på 55 øre og moms. Ved en dieselpris på 14 kroner blir totale avgifter på 7,10 kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen la til grunn en oljepris på 360 kroner per fat i budsjettet for 2008. Den siste tiden har oljeprisen ligget på om lag 650 kroner per fat, og dette har ført til økte kostnader og utilsiktet redusert kjøpekraft for norske bilister.

Disse medlemmer viser til daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersens uttalelser 4. oktober 2000 ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2001 hvor han sa:

"Norge er et langstrakt land. Vi er derfor avhengig av transport over lange avstander for å få varene våre fram til markedet.

Den siste tiden har prisen på råolje økt kraftig. Det har ført til at prisen på bensin og diesel er rekordhøy. Det merkes spesielt sterkt i et land som Norge.

Regjeringen mener at prisen på bensin og diesel må bli lavere. Det er nødvendig for å redusere transportkostnadene både for familier og næringsliv.

Bensinavgiften prisjusteres derfor ikke ved nyttår, slik det er vanlig. Tvert imot settes avgiften 1. januar ned med 50 øre. Fra 1. juli settes avgiftene ned med ytterligere 32 øre. Inkludert moms er den reelle avgiftsreduksjonen på 1,20 kr. Avgiften på diesel reduseres reelt med 1,13 kr inklusiv moms. Prisen på pumpa kan settes ned med en krone i forhold til i dag.

Etter forslagene i det norske og svenske statsbudsjettet vil forskjellene i bensinavgift mellom Norge og Sverige være redusert fra drøyt en krone til knapt 25 øre pr. liter fra 1. juli neste år.

Dette er første gang en finansminister legger fram forslag om lavere bensinavgift siden avgiftsskillet mellom blyholdig og blyfri bensin ble innført!"

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om økt avgift på bensin og diesel. Disse medlemmer foreslår dessuten reduksjon av bensin og dieselavgiften fra dagens satser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og bevilgningsforslag under kap. 5536 post 76 og 77, som omhandler bensinavgift og dieselavgift, samt forslag til endring i Stortingets avgiftsvedtak i Innst. S. nr. 253 (2007–2008) og til Dokument nr. 8:78 (2007–2008) om reduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen har som ambisjon å følge opp det klimaforliket som opposisjonen møysommelig presset dem med på, men stiller seg i likhet med en rekke av regjeringspartienes egne stortingsrepresentanter noe undrende til takten i oppfølgingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til pkt. 2.5.14.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen selvfølgelig står fritt til å gå lenger enn det klimaforliket legger opp til. Dette vil i så fall få Kristelig Folkeparti og Venstres helhjertede støtte. Men forslaget til revidert budsjett stiller flere spørsmål enn svar både når det gjelder milliardbeløp til regnskog, når det gjelder CO2-rensing på Kårstø og Mongstad og en gjennomgående manglende satsing på kollektivtransport i byene.

2.4 Avgifter i matforvaltningen

Samandrag

Som følge av ulik praksis mellom aktørene i melkemarkedet med hensyn til hvilket ledd i kjeden som innbetaler avgift, har det fram til nå ikke blitt innbetalt matproduksjonsavgift på all melk som har gått til humant konsum. Mattilsynet har nå klargjort hvor og hvordan matproduksjonsavgiften under Landbruks- og matdepartementet (kap. 5576 post 70) skal beregnes for aktørene. Dette innebærer at avgiften også vil omfatte all melk som går til humant konsum. Dermed vil et større volum melk bli omfattet av beregningsgrunnlaget for matavgiften enn tidligere.

Stortingets vedtak gir Landbruks- og matdepartementet myndighet til å oppkreve matproduksjonsavgifter opp til et maksimalt nivå. Avgiftssatsene i matforvaltningen fastsettes med sikte på å nå budsjetterte inntektskrav. Ettersom beregningsgrunnlaget er bredere enn tidligere lagt til grunn, anslår Landbruks- og matdepartementet at uendrede satser vil gi en merinntekt i 2008 på anslagsvis 10 mill. kroner utover budsjettert inntektskrav. For å tilpasse avgiftsnivået på norskproduserte animalier (produkter av eller fra dyr, som f.eks. kjøtt, egg, meieriprodukter og honning) til det budsjetterte inntektskravet, blir alle avgiftssatser for norskproduserte animalier redusert med om lag 4 pst. med virkning fra 1. april 2008.

Dette innebærer at matproduksjonsavgift for norskproduserte animalier blir innkrevd etter følgende satser:

• Kjøtt: 0,49 kroner pr. kg

• Andre animalier: 1,92 pst. av brutto fakturaverdi.

Endringene anses å ligge innenfor eksisterende stortingsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

2.5 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

2.5.1 Avgift på arv og gaver (jf. kap. 5506 post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arveavgiften bør trappes ned med sikte på å avvikles. Disse medlemmer betrakter imidlertid revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon der det justeres for nye forhold som har gjort seg gjeldende etter at det ordinære budsjettet ble behandlet. Disse medlemmer viser til disse medlemmers alternative budsjettforslag for 2008 der disse medlemmer foreslo å øke innslagspunktet for arveavgiften til 500 000 kroner fra 1. januar 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at arveavgiften på mange måter er en dobbeltbeskatning som rammer urettferdig og som på sikt derfor må fjernes. Disse medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet økes til 500 000 kroner kombinert med betinget fritak for arv ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter og arv av familieeiendom nærmere omtalt i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om arveavgift:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 500 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 500 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5506 post 70.

2.5.2 Merverdiavgift (jf. kap. 5521 post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at matvarepriser har vært økende den siste tiden, blant annet som følge av stigende matvarepriser internasjonalt. I tillegg vil matvareprisene stige ytterligere i tiden fremover som følge av et jordbruksoppgjør hvor en stor del av pakken var høyere fastsatte priser på landbruksprodukter. Dette vil reflekteres i matvareprisene til forbrukerne, og selvfølgelig ramme dem som har dårligst råd.

At Regjeringen de siste årene har økt merverdiavgiften på mat er noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i samfunnet. Disse medlemmer er derfor noe forundret over at Regjeringen nå ikke foreslår lavere merverdiavgift på mat, for å få matvareprisene ned, og disse medlemmer mener dette i stor grad viser at Regjeringen har avblåst sin kamp mot fattigdom.

Disse medlemmer påpeker at staten den siste tiden har fått høyere skatteinntekter enn forventet, og at det er enda en grunn til at staten ikke trenger momsinntektene. Disse medlemmer minner om at Regjeringen i statsbudsjettet 2006 økte de reduserte merverdisatsene, på henholdsvis 11 pst. og 7 pst. til henholdsvis 13 pst. og 8 pst. Regjeringen økte denne avgiften enda en gang i statsbudsjettet for 2007, fra 13 pst. til 14 pst.

Disse medlemmer minner om at en slik utvikling der staten økter avgiften på mat, i tillegg til at det er en global økning på matvarepriser, samt økte matvarepriser fra det norske landbruket, ikke bare rammer de aller fattigste, samt store barnefamilier, men det svekker også norsk konkurranseevne med tanke på den store grensehandelen vi har. Disse medlemmer mener dette er en uheldig utvikling. For å dempe den økonomiske belastningen for dem som alt har stramme økonomiske rammer, foreslår disse medlemmer at merverdiavgift på mat reduseres med 2 prosentpoeng, fra 14 pst. til 12. pst. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2007 om merverdiavgift for budsjetterminen 2008:

§ 2 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler

• b) vann fra vannverk

• c) tobakkvarer

• d) alkoholholdige drikkevarer."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag i ordinært budsjett for 2008 om å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer med to prosentpoeng mer enn Regjeringen. Disse medlemmer deler Regjeringens syn om at det er lite trolig at avgiftsøkninger på dette nivået vil slå særlig ut i prisene og i forbrukernes kostnader. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Høyre i sitt ordinære budsjettforslag for 2008 økte både minstefradraget og støtten til barnerike familier, noe som på helårsbasis ville oppveiet den foreslåtte momsøkningen. Disse medlemmer mener følgelig at en avgiftsøkning på ett prosentpoeng i 2. halvår 2008 vil ha svært liten virkning på prisnivået og fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om merverdiavgiftssatser for 2008 gjøres følgende endring:

§ 2 første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70 nedenfor.

2.5.3 Avgift på tobakkvarer (jf. kap. 5531 post 70)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antallet nye røykere, blant annet gjennom en suksessfull røykelov, har gitt resultater. Denne innsatsen bør føres videre og forsterkes, også gjennom aktiv bruk av avgiftssystemet. Det er vanskelig å peke på tiltak som vil ha mer gunstig effekt for folkehelsen generelt enn redusert tobakksforbruk. Dette medlem ønsker derfor å øke alle tobakksavgifter reelt med 5 pst., og legger til grunn at dette vil gi en bokført merinntekt på 110 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 2008:

§ 1 bokstav a-e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,01 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,71 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,71 pr. gram av pakningens nettovekt."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5531 hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke tobakksavgiftene. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,10 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,10 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,10 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70.

2.5.4 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (jf. kap. 5536 post 77)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den pågående debatten rundt bruk av biodrivstoff. Disse medlemmer er positive til bruk av biodrivstoff, men vil understreke at det må skje på en forsvarlig og bærekraftig måte. Dette er viktigere enn å få til en raskest mulig innfasing, hvor kostnadene er høye og energi- og miljøeffekten er lav. Disse medlemmer mener derfor det er hensiktsmessig at man avventer innfasingskrav for biodrivstoff inntil det foreligger en sertifiseringsordning, samt at man kan forsikre om at biodrivstoffet ikke er basert på matråvarer.

Disse medlemmer viser til at SFT har ombestemt seg om tempoet for innfasing av biodrivstoff, og anbefaler nå en langsommere fremdrift. Disse medlemmer har merket seg at SFT-direktør Ellen Hambro uttalte følgende til Teknisk Ukeblad 2108:

"Det er usikkerhet og noe faglig uenighet knyttet til miljøvirkningene ved produksjon og økt omsetning av biodrivstoff. Konsekvensene for matvarepriser og forsyningssikkerhet for mat er kompliserte og etisk vanskelige spørsmål. Derfor synes vi det er lurt å gå mer skrittvis fram og arbeide for framstilling av best mulig biodrivstoff."

Disse medlemmer mener derfor at klimaforlikets mål om å innføre 2 pst. innblandingskrav for biodrivstoff fra 2008 må revurderes, og at Regjeringen fremlegger sin anbefaling for Stortinget for bred politisk debatt før et innfasingskrav iverksettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om innfasingskrav for biodrivstoff før et slikt krav iverksettes."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at omsetningen av syntetisk diesel i Norge foreløpig er svært begrenset, men at dette er et drivstoff som i miljøsammenheng er meget interessant å prøve ut i en noe større målestokk. I en introduksjonsperiode ønsker derfor disse medlemmer å frita dette drivstoffet fra autodieselavgiften og fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) § 4 første ledd gjøres følgende endringer:

ny bokstav d skal lyde:

syntetisk diesel basert på naturgass,

ny bokstav e skal lyde:

for andel syntetisk diesel basert på naturgass i mineraloljen."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5536 post 77 nedenfor.

Kompenserende tiltak ved høye drivstoffpriser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 1 (2007–2008), Skatte-, avgifts- og tollvedtak, sidene 74 og 75, hvor Regjeringens politikk i forhold til alternative drivstoff omtales. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen, på side 75, skriver:

"Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen legger derfor ikke opp til å foreslå å avgiftslegge alternative drivstoff fra 2008."

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen, på side 74, utdyper hva de ser på som alternative drivstoff:

"De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet."

Disse medlemmer vil påpeke at syntetisk diesel basert på metan er en såkalt NGL, og derved er å regne for alternativt drivstoff etter Regjeringens egen definisjon. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen dermed har lovet ikke å avgiftsbelegges dette drivstoffet, og forventer at Regjeringen står ved sitt skriftlige løfte og følger det opp i sitt daglige virke.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den svært sterke økningen i oljeprisene under høykonjunkturen de siste par årene har vært gunstig for statens inntekter. De ordinære markedsmekanismer vil på den andre siden medvirke til at drivstoffprisene stiger tilsvarende. De raskt stigende drivstoffpriser er negativt for mange bransjer, og næringslivet mange steder i landet, særlig i Distrikts-Norge, melder nå om kostnadsøkninger som på relativt kort sikt vil gjøre mange bedrifter ulønnsomme og som kan forringe de offentlige transporttilbudene. Disse medlemmer understreker at dette er særlig uheldig i en situasjon hvor høykonjunkturen flater ut, etterspørselen avtar og mulighetene for å velte økte kostnader over på neste ledd blir mindre. Det økte prisnivået på drivstoffpriser har i første rekke konsekvenser for kollektivtrafikken, fiskeriflåten, de transportavhengige bedrifter og ikke minst alle pendlere i distriktene. Disse medlemmer har i denne innstillingen foreslått 125 mill. kroner til strakstiltak for kollektivtransporten, økning i fiskerfradraget opp til 150 000 kroner og 5 pst. økning av avskrivningssatsen på lastebiler og varebiler i saldogruppe c. Alle disse forslag vil hver på sitt vis kunne avhjelpe noe av problematikken med høye drivstoffpriser.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen for sin del i RNB ikke har tatt noe initiativ eller gjennom tiltak vist noen forståelse for den situasjon som nå beskrives av næringslivet, bortsett fra å fremskynde klimaforlikets økning i drivstoffavgiftene med et halvår, noe som fremtrer som et rent budsjettmessig hensyn.

Disse medlemmer mener det i denne situasjonen er nødvendig med en bredere gjennomgang av konsekvenser og eventuelle kompenserende tiltak, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av konsekvensene av økningen i bensin- og dieselprisene med spesiell vekt på konsekvensene for kollektivtrafikken, fiskeriflåten og transportavhengige bedrifter i distriktene, samt at pendlerfradragets størrelse vurderes. Det bes om at Regjeringen legger frem forslag til kompenserende tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg tilbys noen av disse stoffene som blandingsprodukter. Omsetningen av alternative drivstoffer er foreløpig begrenset.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) sier at den mener at på prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnader de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler etter Regjeringens oppfatning for at det over tid vil være nødvendig å ilegge alternative drivstoff avgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen sier at den ønsker å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen slår derfor fast at den ikke legger opp til å foreslå å avgiftsbelegge alternative drivstoff fra 2008. Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen.

Disse medlemmer viser til at til tross for at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) sier at den ikke vil avgiftsbelegge alternative drivstoff, så er syntetisk diesel basert på naturgass omfattet av autodieselavgiften.

Disse medlemmer viser til at syntetisk diesel undertiden omtales som et sammensatt drivstoff laget for å erstatte petrokjemisk diesel. Syntetisk diesel kan brukes på alle dieselmotorer til erstatning for petrokjemisk diesel. I forhold til autodieselavgiften regnes produktet som en gassolje. Syntetisk diesel lages som regel av naturgass, biogass eller en blanding. Siden autodieselavgiften bare omfatter mineralske produkter, vil kun syntetisk diesel basert på naturgass være gjenstand for autodieselavgift. Syntetisk diesel basert på biogass faller utenfor.

Disse medlemmer viser til at syntetisk diesel har en rekke positive miljøegenskaper sammenlignet med petrokjemisk diesel og bensin. Diesel har i utgangspunktet lavere utslipp av klimagassen CO2 og forbruket pr. mil er lavere enn bensin. I tillegg gjør det høye cetanivået og drivstoffets rene forbrenningsegenskaper at forbruket reduseres med mellom 5 og 10 pst. sammenlignet med konvensjonell diesel. I tillegg har syntetisk diesel betydelig lavere negative miljøeffekter i forhold til petrokjemisk diesel i form av utslipp av NOx og partikler. NOx utslippene ved bruk av syntetisk diesel er 5–45 pst. lavere enn petrokjemisk diesel og partikkelutslippene er 25 til 40 pst. lavere. Dette innebærer en betydelig reduksjon av partikler selv uten partikkelfilter.

Disse medlemmer mener derfor at syntetisk diesel bør likestilles med andre alternative drivstoff som biodrivstoff, autogass og naturgass, og fritas for autodieselavgift. Siden det i dag er svært begrenset omsetning av syntetisk diesel i Norge, vil provenyeffekten av å innføre et slikt avgiftsfritak i en introduksjonsfase være marginalt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at miljøegenskapene til syntetiske dieselprodukter derivert fra naturgass, og som kan fremstilles både av fossile og fornybare gassressurser, er interessante i et helse-, arbeidsmiljø- og miljøperspektiv. Tester viser at slike dieselprodukter brukt i dieselmotorer fører til vesentlig reduserte utslipp av CO, NO2, sot/partikler og hydrokarboner. I tillegg kan enkelte produkter vise til reduserte klimagassutslipp når verdikjeden sees under ett. Dette medlem viser til at gassprodukter som komprimert eller nedkjølt naturgass, propan og tilsvarende ikke er omfattet av verken bensinavgiften, autodieselavgiften eller mineraloljeavgiften med en miljømessig begrunnelse, mens syntetisk diesel fra naturgass er omfattet av avgift. Dette medlem mener gassproduktene også bør sidestilles avgiftsmessig gjennom fritak for mineraloljeavgiften og autodieselavgiften for syntetiske dieselprodukter fra naturgass.

2.5.5 Avgift på motorvogner mv. (jf. kap. 5536 post 71)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere til å stimulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil derfor øke engangsavgiften med 20 pst. på biler som slipper ut mer enn 140 gram CO2 pr. kilometer fra 1. juli 2008, og har lagt til grunn at dette vil gi en bokført merinntekt på 160 mill. kroner. Dette benyttes til andre skatte- og avgiftslettelser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgift på motorvogner mv for budsjetterminen 2008:

§ 2 avgiftsgruppe a bokstav A skal lyde:

A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,

kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,

kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 123,73 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 515,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 1237,27 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 2577,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift),

dessuten:

kr 41,25 pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,

kr 195,90 pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,

kr 618,52 pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,

kr 1732,18 pr. g/km av resten (utslippsavgift)."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5536 post 71 (jf. kap. 5541 post 70).

2.5.6 Avgift på elektrisk kraft

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering, både gjennom støtte til ulike enøk-tiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke elavgiften med 0,6 øre pr. kwH, som vil motsvare en avgiftsøkning på 10 kroner pr. måned for en husholdning med et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kwH i året. Dette gir et merproveny på 85 mill. kroner i 2008, som benyttes til andre skatte- og avgiftslettelser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2008:

§ 1 første og annet punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,51 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5541 post 70 nedenfor.

2.5.7 Avgift på mineralolje (jf. kap. 5542 post 70)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de enkelte bedrifter betaler en svært forskjellig avgift på mineralolje, avhengig av bransje. Enkelte bedrifter, som Kronos Titan AS i Fredrikstad, har fått en svært høy avgiftsbelastning, som følge av at de belastes samme sats som husholdninger. Mens det er riktig, etter dette medlems mening, at avgiftsnivået skal stimulere til energieffektivisering og bruk av miljøvennlige energiformer, må avgiftene samtidig utformes slik at det ikke gir opphav til urimelig forskjellsbehandling på bakgrunn av bransje. Dette medlem vil derfor anmode Finansdepartementet om å vurdere, med bakgrunn i erfaringene til Kronos Titan AS, om de ulike satser og fritaksregler er rettferdige i sammenligning mellom bransjer, og om de bidrar effektivt til å nå de miljøpolitiske mål som avgiften er ment å bidra til.

Dette medlem viser til sitt forslag om å øke elavgiften med 0,6 øre, og foreslår ut fra prinsippet om at fyringsolje skal ha samme avgiftsbelastning som elektrisitet brukt til oppvarming, at grunnavgiften på mineralolje økes med 5 øre pr. liter utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2008:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,895 pr. liter."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5542 post 70 nedenfor.

2.5.8 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. (jf. kap. 5543 post 70)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp, også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 25 øre pr. liter utover prisjustering.

Dette medlem mener også at det ikke er noen klare miljømessige eller næringsmessige argumenter for at fiske og fangst i nære farvann skal være unntatt fra denne miljøavgiften, og vil foreslå at den lave satsen som treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien betaler, også gjøres gjeldende for denne gruppen. Dette medlem viser samtidig til at dette medlem foreslår en økning i fiskerfradraget på 35 000 kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil kompensere økonomisk for den foreslåtte miljøavgiftsøkningen, men uten å gi negative miljøinsentiver.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. for budsjetterminen 2008:

§ 1 bokstav a skal lyde:

Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,90 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien og fiske og fangst i nære farvann er satsen kr 0,28 pr. liter.

§ 2 annet ledd skal lyde:

• a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

• b) skip i utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, og

• e) fly i utenriks fart."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70 nedenfor.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5543 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve CO2-avgiften på mineralolje med 10 øre literen. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:

• a) Mineralolje: kr 0,65 pr liter."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70.

2.5.9 Dokumentavgift (jf. kap. 5565 post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dokumentavgiften bør trappes ned med sikte på å avvikles. Disse medlemmer betrakter imidlertid revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon der det justeres for nye forhold som har gjort seg gjeldende etter at det ordinære budsjettet ble behandlet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2008 der disse medlemmer foreslo å redusere dokumentavgiften med 10 pst. til 2,25 pst. for alle fra 1. januar 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dokumentavgiften på 2,5 pst. ved boligkjøp er en ekstraavgift til staten som rammer særlig hardt for unge mennesker, ofte med anstrengt økonomi, som skal etablere sin første bolig. Disse medlemmer mener det er nødvendig å legge forholdene bedre til rette for ungdom som kjøper sin første bolig. Derfor vil Høyre både bedre ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU) ved at ungdom kan få spare mer og få større skattefradrag, og lette dokumentavgiften for alle under 30 år. Disse medlemmer vil som et første skritt foreslå at personer under 30 år og som er førstegangskjøpere av bolig skal innrømmes et bunnfradrag på 500 000 kroner i beregningsgrunnlaget for dokumentavgiften. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 28. november 2007 om dokumentavgift for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd ny tredje punktum skal lyde:

For personer som ikke har fylt 30 år og som ikke tidligere har vært hjemmelshaver til fast eiendom eller innehaver av andel, aksje og lignende til andels-eller aksjeleilighet og lignende, utgjør avgiften 2,5 pst. av den del av avgiftsgrunnlaget som overstiger 500 000 kroner."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5565 post 70 nedenfor.

2.5.10 Avgift på drikkevareemballasje (jf. kap. 5559 post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ESA, EFTA-landenes EØS-kontrollør, har gitt norske myndigheter en siste advarsel om grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer har påpekt dette ved tidligere anledninger og også foreslått denne fjernet. Disse medlemmer viser til at ESA har gitt finansdepartementet instruks om å rydde opp. Grunnavgiften på engangsemballasje forskjellsbehandler drikkevareemballasje som gjenvinnes (bl.a. bokser) i forhold til emballasje som gjenbrukes, og ESA har påpekt at dette ikke kan begrunnes ut ifra miljøhensyn da dette ikke kan dokumenteres. Disse medlemmer minner om at Regjeringens eget utvalg, Særavgiftsutvalget, har påpekt at det ikke er noen miljøfaglige grunner til å opprette grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer viser til at Regjeringen lenge har kjent til at grunnavgiften er i strid med EØS-avtalen, og Regjeringen således burde ha foreslått den fjernet i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2007 om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd nr. 2 oppheves."

2.5.11 Trygdeavgift (jf. kap. 5700 post 71)

Komiteens medlem fra Venstre viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert økt trygdeavgift for den samme gruppen. Dette medlem viser til at Venstre gikk mot denne økte trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett for 2008 og foreslår videre at denne økningen reverseres fra 1. juli 2008.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til Venstres forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om trygdeavgift:

§ 2 bokstav c skal lyde:

c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5700 post 71.

2.5.12 Arbeidsgiveravgift for lærlinger (jf. kap. 5750 post 72)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmer mener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trengs.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om arbeidsgiveravgift:

§ 1 ny bokstav n) skal lyde:

n) Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser:

sone V: 0 pst.

sone IV: 2,55 pst.

sone IVa: 3,95 pst.

sone III: 3,2 pst.

sone II: 5,3 pst.

sone Ia: 7,05 pst.

sone I: 7,05 pst."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5700 post 72.

2.5.13 SkatteFUNN

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Disse medlemmer er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18–20 pst. av FoU-utgifter, har vist seg å være et godt virkemiddel for å stimulere til ekstra privat FOU. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer kan derfor med undring konstatere at Regjeringen ved en rekke tilfeller har svekket SkatteFUNN-ordningen, bl.a. ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer vil gå motsatt vei og foreslår derfor at beløpsgrensen i SkatteFUNN-ordningen økes med 25 pst. slik at beløpsgrensene for egenutført FoU settes til inntil 5 mill. kroner og for innkjøpt FoU settes til 10 mill. kroner. Et slikt forslag vil ikke ha bokført effekt i 2008, men vil ha en påløpt ramme på 120 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen notifisere til ESA en økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen med 25 pst., jf. skatteloven § 16–40, annet ledd bokstav a og b, og fremme lovforslag om en slik endring når det foreligger godkjennelse fra ESA. Det forutsettes at lovendring gjennomføres med virkning for hele inntektsåret 2008."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at SkatteFUNN er en fornuftig skatteinsentivordning for å fremme forskning i næringslivet. Disse medlemmer har ønsket en styrket SkatteFUNN-ordning, og viser dessuten til at disse medlemmer har gått imot alle forslag fra Regjeringen om å stramme inn ordningen. Disse medlemmer viser til representantforslag Dokument nr. 8:102 (2007–2008) om å styrke SkatteFUNN-ordningen som skal behandles til høsten. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vurdere nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å gjøre ordningen så god som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Statistisk sentralbyrå har evaluert SkatteFUNN ordningen og at denne viser at for hver krone som gis under ordningen, øker FoU innsatsen i bedriftene med det dobbelte. Disse medlemmer viser også til at verdiskaping og innovasjon har økt i den tiden SkatteFUNN har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet har blitt stimulert til mer langsiktig arbeid. Disse medlemmer viser til at mange småbedrifter benytter seg av ordningen og at undersøkelsen fra SSB viser at det er et klart behov for økning av beløpsgrensene, noe som særlig vil gavne de mellomstore prosjekter.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens eneste bidrag til denne ordningen så langt har vært begrensninger i antall timer og i maksimale timesatser for bedriftenes egne ansatte, noe som klart har svekket ordningen.

I motsetning til Regjeringen ønsker disse medlemmer å forbedre ordningen for ytterligere å stimulere til økt FoU innsats i bedriftene og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre følgende endringer i regelverket for SkatteFUNN: En økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, slik at egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekter heves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, at samlet fradragsgrunnlag ikke skal overstige 10 mill. kroner i inntektsåret, og at beløpsgrensene deretter indeksreguleres. Videre at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes og at begrensningen for antall timer for egne ansatte på maksimalt 1 850 timer pr. år også fjernes."

2.5.14 Fradragsrett for donasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bedrifter får skattefradrag for gaver med reklameeffekt, mens en donasjon til veldedig formål gitt som gave til forretningsforbindelser ikke gir samme rett til fradrag. Disse medlemmer mener at dette er et uforståelig skille. Et økende antall bedrifter ønsker å profilere seg ved å gi donasjoner til et veldedig formål. Dette bør motiveres.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at bedrifter kan få samme skattefradrag for donasjoner til veldedige formål gitt som gave til forretningsforbindelser som det gis for gaver med reklameeffekt."

2.5.15 Offentliggjøring av skattelister

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en ny juridisk rapport stiller spørsmål ved om dagens regler for offentliggjøring av skattelister, uten noen skranker for elektronisk publisering av de samlede lister, vil kunne innebære en krenkelse av den Europeiske menneskerettighetskonvensjon art. 8. Disse medlemmer mener det er uholdbart at det skal kunne reises tvil om Norges behandling av sine borgere i forhold til så viktige internasjonale konvensjoner. En tvil som er så sterk at organisasjoner av skattebetalere vurderer å få saken rettslig belyst. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for offentliggjøring av skattelister med formål å fjerne tvil i forhold til om nåværende ordning innebærer krenkelser av EMK art. 8 og legge dette frem for Stortinget på egnet måte."

2.5.16 Beløpsgrense, individuell pensjonssparing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag om økt beløpsgrense og symmetrisk beskatning av fradrag for innbetaling til, og utbetaling fra ordningen for individuell pensjonssparing, fremsatt av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre både i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 og statsbudsjettet 2008, jf. Innst S. nr. 230 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Disse medlemmer viser også til merknader fra de samme partier i Ot.prp. nr. 50 (2007-2008).

Disse medlemmer mener at den øvre beløpsgrensen må økes for å stimulere sterkere til pensjonssparing ved siden av folketrygdens ordninger og kollektive pensjonsavtaler i arbeidsforhold, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen."

2.5.17 Beløpsgrenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner har vært underregulert gjennom mange år og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 10 000 kroner."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de skatte- og avgiftsforslag som inngår i det alternative forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 som dette medlem har fremmet, jf. merknader i Budsjett-innst. S. II (2007-2008), i kapittel 2.1 i denne innstilling, samt i Innst. O. nr. 70 (2007-2008), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 5 000 kroner."

2.5.18 Fordelsbeskatning av gratis parkering og skattefritak for arbeidsgivers dekning av kollektivreiser

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener prinsipielt at skatte- og avgiftssystemet må stimulere til miljøvennlig adferd. På et slikt grunnlag kan det vanskelig forsvares at arbeidsgivers dekning av kollektivreiser til/fra jobb fordelsbeskattes, mens en arbeidstaker som mottar tilbud om gratis parkering i et sentrumsområde i en større by, hvor det er en reell markedspris for rett til parkering, slipper unna fordelsbeskatning. Dette medlem vil derfor foreslå at det prioriteres å utrede hvordan skattesystemet på dette området kan bidra til mer miljøriktig adferd. Det presiseres at en eventuell fordelsbeskatning bør begrenses til sentrumsområdene i de større byene, hvor alternativet til gratis parkering for en arbeidstaker som benytter bil til/fra arbeid, ville være avgiftsbelagt parkering.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et system med fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrum i de større byene kan gjennomføres i praksis."

Dette medlem viser videre til forslag i Innst. O. nr. 70 (2007-2008) om å innføre en forskriftshjemmel som gir departementet mulighet til å unnta arbeidsgivers dekning av kollektivreiser til/fra arbeid for fordelsbeskatning. Dette medlem mener at en slik hjemmel bør benyttes til i første omgang å kunne unnta dekning av kollektivreiser som på årsbasis overstiger reisefradraget hver enkelt arbeidstaker har krav på, og har satt av 85 mill. kroner til et slikt fritak i sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg.

2.5.19 Sjømanns- og fiskerfradrag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen nå foreslår å øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 115 000 kroner. Disse medlemmer betrakter dette som et skritt i riktig retning, men mener dette ikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng til at disse medlemmer foreslo en økning av sjømanns- og fiskerfradraget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008 til 160 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til at konkurransesituasjonen har forverret seg ytterligere siden behandlingen av statsbudsjettet for 2008 og disse medlemmer ønsker derfor å fremme dette forslaget på nytt.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke foreslår å gi sjøfolkene samme økning i maksimalt fradrag, og at disse fortsatt blir liggende på 80 000 kroner med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer foreslår derfor en økning også for sjømenn til 160 000 kroner, slik at sjømenn blir likebehandlet med fiskere.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 70 (2007-2008).

3. Utenriksdepartementet

3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

I 2006 ble det etablert en stilling som næringslivsmedarbeider ved generalkonsulatet i Murmansk i samsvar med Regjeringens ønske om å styrke det norsk-russiske næringssamarbeidet i nord. I forbindelse med dette blir det foreslått å omdisponere 1,6 mill. kroner fra kap. 118 Nordområdetiltak, post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland til kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter.

I forbindelse med innføring av skatt av fordel ved fri bolig for statstjenestemenn i utlandet foreslår Regjeringen at merkostnadene skal kompenseres, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Merkostnadene for Utenriksdepartementet i 2008 estimeres til 4,0 mill. kroner. Utenriksdepartementet vil ved behov komme tilbake til saken i tilknytning til høstens proposisjon om ny saldering av statsbudsjettet 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 5,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Karbonfangst og lagring er et tema som Norge prioriterer høyt i de internasjonale klimaforhandlingene. For å fremme en internasjonal satsning på slik teknologi, spesielt når det gjelder store punktutslipp, vil Norge ta sikte på å arrangere og stå som vertskap for et internasjonalt seminar om dette temaet høsten 2008. Det legges opp til at seminaret skal fokusere på potensialet for klimagassreduksjoner som denne teknologien representerer, sikker transport og lagring, og fremtidig internasjonalt rammeverk. Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet samarbeider om forberedelsene og gjennomføringen av arrangementet. Det foreslås å avsette 10 mill. kroner på UDs budsjett til dette formålet.

Bevilgningen foreslås økt med 10,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

3.2.1 Post 72 EØS-finansieringsordningen, kan overføres

Samandrag

Budsjettanslagene under EØS-ordningene har tatt utgangspunkt i budsjettene for vedtatte prosjekter. Det har imidlertid vist seg at det er betydelige forsinkelser i prosjektgjennomføring og innsending av betalingskrav. Utbetalingstakten er avhengig av prosjektfremdriften i mottakerlandene. Ettersom utbetalingene skjer etterskuddsvis får nevnte forsinkelser konsekvenser for forbruk og bevilgninger. Til tross for at de forskjellige aktører etter hvert har fått bedre erfaring med vurdering av prosjektfremdrift, utbetalingstakt mv. er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til anslagene for utbetalinger til denne posten. Arbeidet med å forbedre analyseverktøyet og kvalitetssikre utbetalingsanslagene vil bli intensivert. I denne forbindelse vil det bli lagt vekt på nærmere dialog mellom de forskjellige aktører og tettere oppfølging overfor mottagerlandene.

Bevilgningen foreslås redusert med 250 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

3.3.1 Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres

Samandrag

Norge inngikk i 2001 avtale med Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) om forvaltning av Norges bidrag til arbeidet med tømming og opphugging av lagerskipet Lepse. Skipet eies av Murmansk Shipping Company, og er lastet med brukt kjernebrensel fra den atomdrevne isbryterflåten. Avtalen resulterte i at Norge overførte 25 mill. kroner til NEFCO samme år. Midlene er fortsatt hovedsaklig ubenyttet, og beløper seg med renteinntekter til om lag 27 mill. kroner. UDs avtale med NEFCO utløp 31. desember 2006. Årsaken til at arbeidet ikke ble utført i avtaleperioden, er at arbeidet med å utrede situasjonen om bord i skipet og valg av teknisk metode for arbeidet har vært komplisert, og dermed tatt lengre tid enn forventet.

Det har i lengre tid vært arbeidet for at Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) skal ta Lepse inn i porteføljen til Den nordlige dimensjons miljøfond (NDEP). Forslag om dette ble godkjent av fondets giverforsamling 30. november 2007. Prosjektets første fase er foreløpig kostnadsberegnet til 43 mill. euro. Fase 2 vil også ha et betydelig kostnadsomfang.

Lepse er et svært viktig prosjekt i arbeidet med å løse atomsikkerhetsproblemene i nord. Under EBRDs arbeid med Lepse har det vært sentralt å ikke bidra til å skape tvil internasjonalt om viktigheten av å finne en løsning på Lepse-problemet. Hvordan Norges midler i Lepse-fondet hos NEFCO skulle forvaltes videre, har derfor vært et spørsmål som Utenriksdepartementet mener måtte avklares etter en beslutning om hvor prosjektet skulle forankres.

På bakgrunn av at avtalen med NEFCO er utløpt og at EBRD nå har tatt på seg arbeidet med Lepse, er det ikke grunnlag for å videreføre samarbeidet med NEFCO på dette området. Midlene bør derfor kreves tilbakebetalt og tilbakeføres til statskassen, jf. omtale under kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 3 Diverse inntekter.

Det foreslås at et beløp tilsvarende det som tilbakeføres fra NEFCO bevilges over kap. 118 post 70 som en ekstraordinær bevilgning til atomsikkerhetssamarbeidet, og øremerkes NDEP-fondet.

På bakgrunn av ovennevnte og med henvisning til omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter foreslås bevilgningen under kap. 118 Nordområdetiltak mv., post 70 økt med 25,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.4 Kap. 3100 Utenriksdepartementet

3.4.1 (Ny) Post 3 Diverse inntekter

Samandrag

Det foreslås at posten bevilges med 27,0 mill. kroner. Inntektene kommer som følge av tilbakeføring av ubenyttede tilskudd inkludert renter avsatt til Lepse-fondet under avtale med Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.5 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Prosjektet knyttet til Regjeringens satsing på skogtiltak er besluttet lagt til Miljøverndepartementet. Midlene til prosjektet ligger på bistandsbudsjettet og departementene foreslår at administrasjonsutgiftene for 2008 omdisponeres innenfor Utenriksdepartementets budsjett, og at Miljøverndepartementet får en belastningsfullmakt. Følgelig styrkes kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 1 Driftsutgifter med 12 mill. kroner.

Grunnet økte bistandsoverføringer til Afghanistan og som direkte oppfølging av hendelsene på Hotell Serena er det behov for å dekke økte driftsutgifter knyttet til Norges Afghanistan-engasjement. Dette inkluderer bl.a. pansrede kjøretøy, opplæring, innføring av rekreasjonsreiser for de utsendte ved ambassaden, styrking av ambassaden og finansiering av en stilling som sikkerhetskoordinator i departementet. Disse økningene er beregnet til 13,645 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med til sammen 25,645 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.6 Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp (Norad)

3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er et merbehov innenfor Norads driftsutgifter knyttet til økte leieutgifter, bruk av ressurser fra Norad i forbindelse med etiopiske myndigheters krav om uttrekking av et antall norske diplomater, samt ekstra bistand fra Norad i forbindelse med omlegging til mindre forvaltningskrevende samarbeid ved enkelte ambassader.

Bevilgningen foreslås økt med 5,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.7 Kap. 150 Bistand til Afrika

3.7.1 Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 70,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har merket seg at Regjeringen legger opp til økninger i bevilgningene til blant annet Afghanistan og flyktninger i Norge, samt at 175 mill. kroner skal tas fra bistandsbudsjettet (iht. statsbudsjettet for 2008) for forhindre avskoging. For å dekke inn dette, tas blant annet 70 mill. kroner fra regionalbevilgningen til Afrika, 30 mill. kroner fra regionalbevilgningen til Asia, 16,5 mill. kroner fra kvinner og likestilling, og 25 mill. kroner fra næringsutvikling.

Disse medlemmer går i stedet inn for at disse kuttene tas fra bevilgningen til Latin-Amerika. Utviklingsministeren har gjennom flere år trappet opp støtten til Latin-Amerika, noe som begrunnes med venstrevinden som blåser over regionen. Dette fremstår som en i første rekke politisk og ikke faglig styrt bistand. Dette har bidratt til å svekke den geografiske konsentrasjonen av bistanden, noe som kan gå på bekostning av kvaliteten. Videre er landene i Latin-Amerika stort sett mellominntektsland, noe som bidrar til å svekke fattigdomsprofilen i bistanden. Etter hvert er det dessuten grunn til å sette spørsmålstegn ved om de venstreorienterte/venstrepopulistiske regimene utviklingsministeren har satset på i regionen, bør bli viktige samarbeidspartnere for norsk bistand.

Disse medlemmer ønsker heller ikke å redusere bevilgningen til kap. 161 Næringsutvikling. Næringsutvikling anses som en avgjørende faktor for å fremme utvikling. Dette gjelder spesielt med hensyn til å støtte fremveksten av mikro, små og mellomstore bedrifter som er lokalt forankret, og som trekker veksler på lokale ressurser og kompetanse. Dette fremmer et variert næringsliv med mange entreprenører/gründere – noe som bidrar til en stabiliserende middelklasse.

Disse medlemmer stiller seg bak hovedpunktene i Regjeringens nylig framlagte St.meld. nr. 11 (2007–2008) om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken. Disse medlemmer ønsker at denne meldingen skal følges opp på en proaktiv måte, og går imot å redusere støtten til kap. 168 Kvinner og likestilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for økt geografisk konsentrasjon og effektivitet i den statlige bistanden. Disse medlemmer mener bistand til Afrika må prioriteres høyt, både på bakgrunn av utviklingsutfordringene i verdensdelen og Norges bistandsmessige erfaring og kompetanse. Disse medlemmer mener næringsutvikling i sør, inkludert en betydelig satsing på landbruk og oppbygging av utviklingslandenes handels- og eksportkompetanse, må prioriteres høyere. Disse medlemmer mener også det er viktig å følge opp de mål et samlet storting ga sin tilslutning til ved behandlingen av St.meld. nr. 11 (2007–2008) om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen lar en stadig mindre andel av norsk bistand gå til verdens fattigste kontinent, Afrika. Dette medlem er uenig i Regjeringens forslag om å kutte regionbevilgningen til Afrika med 70 mill. kroner og vil altså opprettholde bevilgningen vedtatt i saldert budsjett 2008.

Dette medlem viser til den inndekning Kristelig Folkeparti foreslår, blant annet ved å øke den totale bistandsrammen for 2008 utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter på denne bakgrunn ikke Regjeringens forslag til omprioritering.

3.8 Kap. 151 Bistand til Asia

3.8.1 Post 72 Bistand til Afghanistan, kan overføres

Samandrag

Regjeringen foreslår at bistanden til Afghanistan skal beløpe seg til minst 750 mill. kroner i 2008. Hoveddelen av den totale sivile innsatsen i Afghanistan skal være innenfor det langsiktige utviklingssamarbeidet. Det er derfor nødvendig å øke bevilgningen på denne posten.

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.8.2 Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 30,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til merknad og forslag om å reversere Regjeringens forslag til kutt i bistanden til hhv. Afrika, Asia, næringsutvikling og kvinner og likestillingstiltak på samlet 141 mill. kroner og heller reduserer den politisk motiverte bistanden til Latin-Amerika tilsvarende, nærmere gjengitt under kap. 150, post 78 Bistand til Afrika.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere bistanden til Norges samarbeidsland i Asia med 30 mill. kroner. Dette medlem er uenig i dette kuttet og går imot Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til den inndekning Kristelig Folkeparti foreslår, blant annet ved å øke den totale bistandsrammen for 2008 utover Regjeringens forslag.

3.9 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

3.9.1 Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 14,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, Høgre, Kristelig Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til merknad og forslag om å reversere Regjeringens forslag til kutt i bistanden til hhv. Afrika, Asia, næringsutvikling og kvinner og likestillingstiltak på samlet 141 mill. kroner og heller reduserer den politisk motiverte bistanden til Latin-Amerika tilsvarende, nærmere gjengitt under kap. 150, post 78 Bistand til Afrika.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
153		Bistand til Latin-Amerika
	78	Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med	156 200 000
		fra kr 261 500 000 til kr 105 300 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generell merknad under avsnitt 3.8.2 (kap. 150 post 78).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 150 post 78 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
153		Bistand til Latin-Amerika
	78	Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med	109 700 000
		fra kr 261 500 000 til kr 151 800 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene til mellominntektsland i Latin-Amerika er økt betydelig i senere tid, og vil omdisponere 74,4 mill. kroner til andre bistandskapitler. Omfordelingen gjør det mulig å unngå de reduksjoner Regjeringen har foreslått i bistanden gjennom FN-organisasjoner og bistanden til overgangsbistand for katastroferammede land som strever med å komme seg ut av kriser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
153		Bistand til Latin-Amerika
	78	Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med	89 100 000
		fra kr 261 500 000 til kr 172 400 000"

3.10 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

3.10.1 Post 50 Fredskorpset

Samandrag

Internasjonalt er den globale helsepersonellkrisen ansett å være et hinder for å nå tusenårsmålene. Det foreslås å opprette en utvekslingsordning for helsepersonell i regi av Fredskorpset. Ordningen vil inngå i et internasjonalt nettverk av utvekslingsordninger for helsepersonell initiert av Frankrike.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.10.2 Post 73 Kultur, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.10.3 Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Samandrag

Det er inngått et strategisk samarbeid med Clinton-stiftelsen. Samarbeidet omfatter bl.a. utvikling av integrerte forebyggingstiltak og behandlingstilbud for hiv og aids blant injiserende rusmisbrukere under rehabilitering i Kina.

Bevilgningen foreslås økt med 12 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.11 Kap. 161 Næringsutvikling

3.11.1 Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 25,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 168 post 70 og vil følgjeleg foreslå at kap. 161 Næringsutvikling, post 70 blir redusert med ytterlegare 6,5 mill. kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
161		Næringsutvikling
	70	Næringsutvikling, kan overføres, nedsettes med	31 500 000
		fra kr 309 000 000 til kr 277 500 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 150 post 78 over, og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere støtten til næringsutvikling i u-land med 25 mill. kroner. Dette medlem er uenig i dette og går imot Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til den inndekning Kristelig Folkeparti foreslår, blant annet ved å øke den totale bistandsrammen for 2008 utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag om å reversere Regjeringens forslag til kutt i bistanden til hhv. Afrika, Asia, næringsutvikling og kvinner og likestillingstiltak på samlet 141 mill. kroner og heller reduserer den politisk motiverte bistanden til Latin-Amerika tilsvarende, nærmere gjengitt under kap. 150, post 78 Bistand til Afrika. Dette medlem går imot Regjeringens forslag.

3.12 Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

3.12.1 Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 36,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår en reduksjon på 36 mill. kroner i norsk innsats til overgangsbistand for katastroferammede land som strever med å komme tilbake i en positiv utvikling. Dette medlem er uenig i dette og vil opprettholde bevilgningen vedtatt i saldert budsjett 2008.

3.13 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

3.13.1 Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Samandrag

Det foreslås å omfordele 50 mill. kroner til Afghanistan fra kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, jf. omtale under kap. 151 Bistand til Asia, post 72 Bistand til Afghanistan.

Videre omfordeles 25,0 mill. kroner til kap. 167 Flyktningtiltak i Norge godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.

I tillegg reduseres posten med 2,9 mill. kroner.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med totalt 77,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i forslaget om å omfordele 50 mill. kroner fra denne bevilgningen til bevilgningsposten for Afghanistan, for å tydeliggjøre hvor bistanden skal settes inn. Dette medlem vil i lys av nødhjelpsbehovet derimot ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere denne bevilgningen med ytterligere 27,9 mill. kroner og viser til den inndekning Kristelig Folkeparti foreslår, blant annet ved å øke den totale bistandsrammen for 2008 utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
163		Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
	71	Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 2 253 434 000 til kr 2 203 434 000"

3.14 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

3.14.1 Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 5,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.14.2 Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 7,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.14.3 Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 500 000 kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.14.4 Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 6,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.15 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

3.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

For å følge opp politisk prioriterte saker og strategier, er det behov for ytterligere midler til konsulenttjenester.

Bevilgningen foreslås økt med 8,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.16 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

3.16.1 Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Samandrag

Posten foreslås økt med 213,0 mill. kroner til skogprosjektet i 2008. Midlene vil gå til skogtiltak for gradvis å trappe opp Regjeringens klima- og skogsatsing allerede i 2008. Inkludert administrasjonsutgiftene til Regjerings skogprosjekt innebærer dette at det tilføres totalt 225,0 mill. kroner til nye midler til skogtiltak i 2008 i denne proposisjonen. Totalt settes det av 400 mill. kroner til skogsatsingen i 2008.

Det er igangsatt drøftinger med blant annet Brasil om mulig norsk støtte til Amazonas-fondet og med relevante multilaterale finansieringsinstitusjoner om støtte til et britisk-ledet fond for å bekjempe avskoging i Kongo-bassenget. Et partnerskap med Tanzania om å løse klimaproblemer relatert til avskoging ble lansert i april i år ved undertegning av en intensjonsavtale. Det vil være aktuelt å starte finansiering av partnerskapet i 2008. Det pågår også internasjonale drøftinger med sikte på å opprette et skoginvesteringsfond i Verdensbanken. Dersom dette fondet blir operativt i løpet av 2008 og fondet innrettes på en måte som samsvarer med hovedmålsettingene i Regjeringens klima- og skogsatsing, vil et norsk bidrag være aktuelt. Oppbyggingen av en internasjonal kapasitet for overvåkning og verifisering av avskogning og skogforringelse er viktig, og også på dette området kan det være aktuelt med bidrag allerede i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 213,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til klimaforliket i Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støttet der en regnskogssatsing på tre mrd. kroner årlig og presiserte at den ikke skal gå på bekostning av dagens norske bistandsinnsats, men komme som tillegg til Regjeringens varslede opptrapping av bistandsrammen.

I motsetning til dette foreslår Regjeringen nå å ta 175 mill. kroner fra den allerede vedtatte bistandsrammen for 2008 i stedet for å tilleggsbevilge de 400 mill. kronene Regjeringen i år tar sikte på å bruke til denne nye regnskogssatsingen.

Disse medlemmer vil understreke at industrilandene må ta hovedansvaret for den menneskeskapte virksomhet som bidrar til oppsamlingen av drivhusgasser i atmosfæren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 3 (2007–2008), budsjettinnstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008. Disse medlemmer understreker at disse medlemmer ikke tar omkamper på saker som hører inn under den ordinære behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Disse medlemmer vil komme tilbake til politiske prioriteringer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det vil være galt å bruke bistandsbudsjettene som salderingspost for de rike lands tiltak for å redusere klimaproblemer industrilandene selv har skapt. Dette medlem mener klimatiltak – herunder regnskogsatsingen – må skje som et tillegg til utviklingsbistanden, ikke på bekostning av den. Dette medlem går imot Regjeringens forslag, slik at regnskogsatsingen kan skje uten at midler tas fra den bistandsrammen som ble vedtatt for budsjettåret 2008.

Dette medlem vil for øvrig be Regjeringen vurdere å legge den varslede regnskogsatsingen inn under en egen post på Miljøverndepartementets budsjettområde fra og med budsjettforslaget for 2009, for å synliggjøre at dette er en spesiell satsing for å bidra til løsning av globale klimaproblemer, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere et klarere skille mellom ordinær bistand og regnskogsatsingen i statsbudsjettene fra og med 2009, for eksempel gjennom å budsjettere tiltak for bevaring av regnskog i Miljøverndepartementets fagbudsjett."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008) hvor Regjeringen har forpliktet seg til å trappe opp innsatsen mot avskoging i utviklingsland til om lag 3 mrd. kroner årlig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at medlemmer av Regjeringen begrunner innsatsen med at man i år ikke kan være mer ambisiøse på dette området på grunn av at Regjeringen ikke har nok gode prosjekter å bruke midler på. Dette medlem understreker også betydningen av at Regjeringen i tråd med klimaforliket ikke finansierer en opptrapping av innsatsen i kommende budsjetter gjennom kutt i øvrig bistand. Dette medlem synes det er beklagelig at Regjeringen har satt seg i en slik situasjon. Det er viktig med en tidlig og sterk innsats for å begrense klimagassutslippene. Dette medlem legger til grunn at innsatsen trappes opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 og at man samtidig sørger for å ha tilstrekkelige prosjekter å bruke midlene på.

3.17 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

3.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I henhold til retningslinjene til OECDs Development Assistance Committee kan enkelte utgifter til flyktninger i Norge dekkes over bistandsbudsjettet. Utgiftene følger av fastlagte ordninger på budsjettene til Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet samt forslaget om å overføre ansvaret for mindreårige asylsøkere til det ordinære barnevernet.

Gjennomsnittlig belegg i statlige asylmottak anslås å øke med 3 575 personer sammenlignet med prognosene som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Sammen med økte utgifter til enslige mindreårige asylsøkere i statlige mottak og økt vertskommunekompensasjon fører dette til en økning i de ODA-godkjente utgiftene på 158,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3690 Utlendingsdirektoratet. Videre øker ODA-godkjente utgifter knyttet til norskopplæring i mottak med 11,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere og ODA-godkjente utgifter til grunnopplæring av barn og unge i asylmottak med 12,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3225 Tiltak i grunnopplæring.

Økte ODA- godkjente utgifter til det statlige barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år beløper seg til 66,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer.

Bevilgningen foreslås økt med til sammen 248,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår at Norge skal ta imot 500 flere kvoteflyktninger fra FN i 2. halvår 2008 enn det Regjeringen legger opp til. En slik økning av flyktninger vil også medføre en økning i de ODA-godkjente utgiftene på 34,55 mill. kroner, jf. omtale på kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere og kap. 3690 Utlendingsdirektoratet.

3.18 Kap. 168 Kvinner og likestilling

3.18.1 Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 16,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 59 (2007–2008) og dei endringar som er foreslått på Utanriksdepartementet sitt budsjett under programområde 3 Internasjonal bistand. Under kap. 168 Kvinner og likestilling blir det foreslått å redusere post 70 med 16,5 mill. kroner.

Fleirtalet viser til at kvinner og likestilling er eit prioritert område innanfor internasjonal bistand. Det blir i den samanhengen vist til Innst. S. nr. 233 (2007–2008).

Fleirtalet går på denne bakgrunnen imot forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generell merknad under avsnitt 3.8.2 (kap. 150 post 78). Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 150 post 78 over, og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget nettopp har behandlet Regjeringens melding om styrket bistandsinnsats for kvinners rettigheter og likestilling. Et samlet storting var enig i en slik styrking. Dette medlem vil i lys av dette bevilge de midler som er nødvendig for å unngå denne svekkelsen av innsatsen for kvinner og likestilling, og går derfor imot Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til den inndekning Kristelig Folkeparti foreslår, blant annet ved å øke den totale bistandsrammen for 2008 utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag om å reversere Regjeringens forslag til kutt i bistanden til hhv. Afrika, Asia, næringsutvikling og kvinner og likestillingstiltak på samlet 141 mill. kroner og heller reduserer den politisk motiverte bistanden til Latin-Amerika tilsvarende, nærmere gjengitt under kap. 150, post 78 Bistand til Afrika.

3.19 Kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ

3.19.1 Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil reversere den reduksjon Regjeringen foreslår til helse- og vaksinetiltak og vil opprettholde bevilgningen vedtatt i saldert budsjett 2008. Dette medlem går imot Regjeringens forslag og viser til den inndekning Kristelig Folkeparti foreslår, blant annet ved å øke den totale bistandsrammen for 2008 utover Regjeringens forslag.

3.20 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

3.20.1 Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Samandrag

Det foreslås å omdisponere 22 mill. kroner fra posten til kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 50 Fredskorpset og kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, jf omtale ovenfor.

I tillegg foreslås det å omdisponere 20,0 mill. kroner til kap. 167 Flyktningtiltak i Norge godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale ovenfor.

Bevilgningen foreslås redusert med 42 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 168 post 70 og vil følgjeleg foreslå at kap. 170 FN-organisasjonar, post 76 blir ytterlegare redusert med 10 mill. kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
170		FN-organisasjoner mv.
	76	Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres, nedsettes med	52 000 000
		fra kr 1 459 200 000 til kr 1 407 200 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil reversere den reduksjon Regjeringen foreslår til FN-organisasjonen og vil opprettholde bevilgningen vedtatt i saldert budsjett 2008, og går imot Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til den inndekning Kristelig Folkeparti foreslår, blant annet ved å øke den totale bistandsrammen for 2008 utover Regjeringens forslag.

3.20.2 Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 13,645 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.21 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

3.21.1 Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Samandrag

Det foreslås at bevilgningen under posten reduseres med 31,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner.

Bevilgningen foreslås redusert med 31 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.21.2 Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Samandrag

I samarbeid med andre givere mener Regjeringen det er nødvendig å øke støtten til blant annet Verdensbankens arbeid med fattigdomsanalyser og sosiale konsekvensvurderinger.

Bevilgningen foreslås økt med 31 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.22 Andre saker

3.22.1 Endring av tilsagnsfullmakt under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania

Samandrag

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen skal Norge bidra med totalt 68 mill. euro tilsvarende om lag 550 mill. kroner, til bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania. Ifølge avtalen skal alle tilsagn være gitt innen 30. april 2009, mens utbetalinger vil kunne foretas frem til oktober 2011.

Under kap. 116, post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania har Stortinget for 2008 vedtatt en tilsagnsfullmakt på 200 mill. kroner. Basert på økt tilfang av prosjektsøknader i første kvartal forventes det at det i løpet av 2008 vil bli gitt tilsagn om støtte tilsvarende om lag halvparten av den samlede rammen for programmene. Det foreslås derfor at tilsagnsfullmakten for 2008 økes fra 200 til 300 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak V under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

3.22.2 Omtale av saker under kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine og helse

Samandrag

Den globale vaksinealliansen (GAVI) og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria arbeider begge med å etablere seg som selvstendige stiftelser registrert i Sveits med status som internasjonale organisasjoner. De administrative ordningene hvor UNICEF og WHO er vertskap for fondene er ikke lenger hensiktsmessige gitt deres størrelse, belastning på vertskapsorganisasjonene og behovet for mer effektiv styring i møte med stadig større og mer komplekse oppgaver.

Blant forutsetningene for etablering av stiftelsene er avklarte og forpliktende relasjoner til FN-systemet som Verdens helseorganisasjon, UNICEF og UNAIDS og deres normative rolle på vaksinefeltet, aids, tuberkulose og malaria som teknisk-faglig ramme for strategier og programmer. Arbeidet innenfor Den globale vaksinealliansen med ny finansieringsordning for å akselerere utviklingslands tilgang til vaksiner er forsinket, og forventes avsluttet første halvår 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4. Kunnskapsdepartementet

4.1 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fastsette forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet med hjemmel i barnehageloven i løpet av våren 2008. Utdanningsdirektoratet vil være ansvarlig for godkjenningsprosessen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 135 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 231 post 21.

Flytting av drifts- og prosjektmidler

Etter opprettelsen av Utdanningsdirektoratet i 2004 er en del prosjektoppgaver gått over til å bli faste driftsoppgaver. Det foreslås derfor å flytte 36,9 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 220 post 1.

Videre foreslås det å flytte 0,6 mill. kroner som gjelder utviklingsoppgaver fra kap. 220 post 1 til kap. 226 post 21.

Det foreslås også å flytte 8,2 mill. kroner som gjelder produksjon av lydbøker fra kap. 220 post 1 til kap. 230 post 1. Det foreslås parallelt en justering av tilhørende inntektskrav på kap. 3220 post 2 og kap. 3230 post 2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 28,2 mill. kroner.

Ny leieavtale for Utdanningsdirektoratet

Leiekontraktene for Utdanningsdirektoratet går ut i løpet av 2010. For å sikre at nye lokaler er på plass innen de eksisterende leiekontraktene løper ut, må det inngås nye leiekontrakter i 2008. Ny leieavtale for Utdanningsdirektoratet forventes å medføre økte utgifter fra 2010 som ikke kan dekkes gjennom eksisterende budsjettramme på posten. Det bes derfor om fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler til Utdanningsdirektoratet med leieutgifter utover hva som kan dekkes under kap. 220 post 1, jf. bevilgningsreglementet § 6. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og VI under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringens anslag for nye plasser nok en gang bommer kraftig. Det er ganske tydelig at Regjeringen ikke har noen plan og absolutt ingen tiltak for å øke utbyggingen av nye plasser. Utbyggingstakten har i flere år stagnert. Hovedårsaken til den lave utbyggingen er uforutsigbarhet om rammevilkårene, og treg saksbehandling i kommunene særlig i forhold til private utbyggere.

Disse medlemmer mener at det er et åpenbart desperat grep fra Regjeringen når anslaget for nye plasser blir satt så høyt, selv om det i fjor ble bygget langt mindre enn forventet og langt mindre enn Regjeringen anslår skal bygges i år. Regjeringen kan ikke vise til konkrete tall, planer, forskning eller signaler som underbygger anslaget.

Disse medlemmer antar at det høye anslaget kun kommer for å dekke over at finansministerens høytidelige løfte til det norske folk, gitt på direktesending på TV i valgkampen 2005, har blitt brutt allerede. Ikke nok med at det har blitt brutt allerede, men full dekning må nå altså utsettes enda ett år. Det vil være meget underlig, og ikke rent lite skuffende om konkrete og høytidelige valgløfter ikke følges opp.

4.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 230 post 1. Overføringen gjelder lydbokproduksjon.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.2 Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

4.2.1 Post 2 Salgsinntekter mv.

Samandrag

Det foreslås å overføre inntektskrav på 6,4 mill. kroner knyttet til salg av lydbøker fra kap. 3220 post 2 til kap. 3230 post 2, jf. omtale under kap. 220 post 1 og 21. Inntektene på posten foreslås derfor redusert med 6,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.3 Kap. 221 Foreldreutvalget i grunnskolen

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2008 og omtale av forholdene rundt FUG i Innst. O. nr. 51 (2007–2008) om lov om endringer i opplæringsloven. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet mener lovendringene ikke antas å få økonomiske eller administrative konsekvenser. Disse medlemmer er uenige i dette. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), der det står:

"Komiteen vil understreke at det er nødvendig å øke bevilgningene til FUG dersom FUG skal pålegges ansvarsområder utover de oppgavene FUG har i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at en utvidelse av mandatet forutsetter en avklaring av flere forhold, både det som skal skje i de videregående skolene og de økonomiske og administrative konsekvensene for FUG og FUGs sekretariat. Disse medlemmer viser til at en utvidelse av FUGs mandat vil innebære at det må etableres god kontakt med fylkeskommunene. Dette vil kreve både tid og kompetanse. Disse medlemmer viser videre til at den videregående skolen blir et nytt saksområde for FUG, og det vil være av helt avgjørende betydning at sekretariatet får en vesentlig styrking som en forutsetning for å kunne delta og bidra i denne store utvidelsen av mandatet. Disse medlemmer mener det er viktig å komme inn med denne styrkingen tidlig, slik at FUGs arbeid kan komme i gang så raskt som mulig."

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2009 foreslå øking av bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen, slik at den blir tilstrekkelig til å kunne ivareta de nye pålagte ansvarsområdene. "

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at FUGs mandat utvides til også å omfatte hjem-skole-samarbeid i videregående opplæring. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til FUG med 1 mill. kroner. Dette medlem vil også legge inn 4 mill. kroner til et prøveprosjekt med en ansatt på en grunnskole i hvert fylke, med ansvar for oppfølging av hjem/skole-samarbeidet. Samlet foreslår dette medlem å øke bevilgningen til driftsutgifter for FUG med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
221		Foreldreutvalget for grunnskolen
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 8 371 000 til kr 13 371 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke denne posten med 2 mill. kroner.

4.4 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag vedrørende timetallsutvidelsen på barnetrinnet og frukt og grønt i skolen under kap. 571 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
222		Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	200 000
		fra kr 114 252 000 til kr 114 052 000"

4.4.2 Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

Det tas sikte på å starte bygging av nytt bibliotek ved Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. Kostnadsrammen for prosjektet er satt til 11,3 mill. kroner. Byggingen er planlagt sluttført i 2009 innenfor de ordinære bevilgningene på posten. Det er i perioden 2006-2008 bevilget totalt om lag 8,2 mill. kroner til fagskolen over kap. 222 post 45 som skolen har satt av til bygging av nytt bibliotek ved skolen. Differansen mellom tilgjenglige samlede bevilgninger til og med 2008 og kostnadsrammen foreslås dekket innenfor rammen av ordinær bevilgning på posten i 2009. Det foreslås derfor at Stortinget samtykker til at Kunnskapsdepartementet kan gi skolen fullmakt til å inngå kontrakter i 2008 innenfor en ramme på 11,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

4.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

På grunn av at Kunnskapsløftet ble gradvis innført, vil det i 2008 og 2009 være behov for ekstra midler til parallell avvikling av eksamen etter både tidligere og nye læreplaner. Midlene skal dekke økte utgifter til produksjon av oppgaver og oppnevning og skolering av sensorer. Det foreslås å styrke posten med 7,0 mill. kroner i 2008 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 230 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.5.2 Post 60 Tilskudd til landslinjer

Samandrag

Det tas sikte på at Buskerud fylkeskommune skal få tilskudd til et landslinjetilbud i Vg2 ur- og instrumentmaker ved Kongsberg videregående skole fra høsten 2008. Tilskuddet dekkes innenfor bevilgningen i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4.5.3 Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen fastsettes i forhold til antall elever i grunnskolen og i videregående skoler. Innrapporterte elevtall per 1. oktober 2007 viser en nedgang i antall elever sammenliknet med elevtallet som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med om lag 5,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er avdekket at samiske læremidler produsert etter L’97S ligger på lager. Når det gjelder reformen Kunnskapsløftet Samisk, så er det enda ikke utviklet samiske læremidler tilpasset denne reformen. Dette gjelder verken for de som har valgt samisk som førstespråk, eller for de som har det som andrespråk. Én av utfordringene er å utdanne lærebokforfattere med samisk skriftspråk, samt å organisere de som har kompetanse til å utføre arbeidet. De fleste av disse er allerede ansatt i skoleverket. Det må derfor utvikles en frikjøpsavtale med kommuner og fylkeskommunen. Dialogen med kommunene må også styrkes i forhold til skolenes behov og ønsker. Dette medlem foreslås derfor at det bevilges 2 mill. kroner for å gi midler til en stilling som læremiddelkoordinator for samiske læremidler på nord-, lule- og sørsamisk, primært hos Fylkesmannen i Finnmark. Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til at det blir gitt opplæring i og på samisk, i samsvar med de rettighetene som går fram av § 6–2 og 6–3 i opplæringslova, samt å styrke læreres kompetanse i samisk språk og kultur. I skoleåret 2006–2007 fikk om lag 2 672 elever i grunnskolen opplæring i samisk som første- eller andrespråk. I videregående opplæring fikk 285 elever/lærlinger opplæring i samisk våren 2007.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
225		Tiltak i grunnopplæringen
	63	Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, nedsettes med	3 693 000
		fra kr 51 196 000 til kr 47 503 000"

4.5.4 Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak

Samandrag

Størrelsen på bevilgningen bestemmes av antall barn og unge i statlige asylmottak. Nye prognoser fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser en økning i forventet gjennomsnittlig belegg i mottakene i forhold til det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 36,0 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Eidsvoll kommune har betydelege meirkostnader til opplæring av mindreårige asylsøkjarar i samband med opprettinga av eit statleg omsorgssenter i kommunen. Fleirtalet foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 64 Tilskot til opplæring av barn og unge i asylmottak med 1 mill. kroner for å dekkje ein del av Eidsvoll kommune sine ekstraordinære utgifter til opplæring av mindreårige asylsøkjarar i 2008.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
225		Tiltak i grunnopplæringen
	64	Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak, forhøyes med	36 969 000
		fra kr 60 867 000 til kr 97 836 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urovekkende at Regjeringen i løpet av kort tid har måttet øke sitt estimat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 10 500. Disse medlemmer mener at årsaken til økningen i antall asylsøkere er at menneskesmuglere har fått med seg budskapet om at Norge liberaliserer samtidig som våre skandinaviske og europeiske naboland går i motsatt retning. Disse medlemmer mener at økningen av denne posten kun kommer som en følge av at Regjeringen fører en asyl- og flyktningpolitikk som er altfor liberal og naiv.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er positivt at regjeringspartiene ser at Eidsvoll kommune er påført ekstra utgifter knyttet til mindreårige asylsøkere, men tviler på at en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner er tilstrekkelig. Dette medlem viser i den forbindelse til sine merknader og bevilgningsforslag under kap. 856 post 21, hvor dette medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner som skal kompensere kommunene for ekstraordinære utgifter både knyttet til økt kapasitet ved omsorgssenteret og økt bemanning i kommunen.

4.5.5 Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Samandrag

Regjeringen foreslår å gjennomføre et samarbeidsprosjekt mellom kriminalomsorgen, NAV og utdanningsmyndighetene innen en periode på tre år. Prosjektet skal bidra til at innsatte etter endt soning tilbakeføres til samfunnet og kommer i arbeid. Rusomsorg og boligspørsmål inngår også i dette samarbeidet. Konseptet er hentet fra Sverige og gjennomføres etter den såkalte KrAmi-modellen. Prosjektet er planlagt ledet av Fylkesmannen i Hordaland og skal vare ut 2010. Det foreslås å dekke utgifter for inntil 1 mill. kroner per år knyttet til opplæringssektorens del av prosjektet innenfor rammen av posten i prosjektperioden.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4.5.6 Post 76 (Ny) Leksehjelp

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik II iverksatte gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet. En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller blant elevene. Disse medlemmer mener at alle elever skal gis den samme sjansen til å realisere sine evner, uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra. Kunnskapsløftet understreker at leksehjelp er et viktig tiltak i dette arbeidet, for å tilpasse oppfølgingen til den enkeltes behov og motivere til innsats og læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 25 mill. kroner til ulike leksehjelpstiltak.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
225		Tiltak i grunnopplæringen
	76	(NY) Leksehjelp, bevilges med	25 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) hvor Venstre foreslo å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.

4.5.7 Post 77 (Ny) Sommerskole

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en bevilgning til sommerskole er et langt viktigere tiltak i kunnskapssatsingen enn blant annet frukt og grønt-bevilgningen fra Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
225		Tiltak i grunnopplæringen
	77	(NY) Sommerskole, bevilges med	5 000 000

4.5.8 Post 80 (Ny) Seniortiltak lærere og andre rekrutteringstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tallet på søkere til allmennlærerutdanningene har falt med 19 pst. de to siste årene, samtidig som frafallet på allmennlærerutdanningene er på opp mot 30 pst. Videre vet vi at mange unge lærere står i yrket i forholdsvis kort tid. Regjeringen skal i tillegg innføre en timetallsutvidelse i grunnskolen fra høsten 2008, men har samtidig ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av behovet for nye lærere i forbindelse med denne utvidelsen. I svar på spørsmål fra Høyre skriver Kunnskapsdepartementet at "Det er skoleeiers ansvar å sikre at det er kompetente lærere i sine skoler". Denne defensive holdningen fra departementet gir grunn til bekymring, og det er urovekkende at Regjeringen ikke ønsker å sette inn konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen til læreryrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at om lag halvparten av lærerne i den videregående skolen er over 50 år, og mange av disse vil forsvinne ut av skolen de nærmeste årene. Samlet går 85 pst. av lærerne av før fylte 67 år med en annen avgangsform enn alderspensjon. Både samfunnet generelt og elevene spesielt vil ha stor nytte av å beholde denne kompetente arbeidskraften lenger i skoleverket enn i dag. Disse medlemmer har tidligere foreslått flere tiltak for å beholde lærere i skolen, men Regjeringen har frem til i dag dessverre ikke ønsket å iverksette noen konkrete tiltak for å beholde eldre lærere i skoleverket. Disse medlemmer mener at det haster med å sette inn tiltak. Et tiltak er å tilby en bonusordning for eldre lærere, slik at de får en økonomisk stimulans til å fortsette som undervisere. Dermed beholdes deres kompetanse i skolen. Et annet tiltak er å gjøre om undervisningsplikten for eldre lærere som av ulike grunner ønsker å undervise mindre, slik at de bruker mindre arbeidstid på undervisning og mer arbeidstid på å veilede yngre lærere og å utvikle fagene og de pedagogiske metodene. På den måten legges det til rette for å beholde mange kvalifiserte lærere i skolen, selv om de ikke ønsker å undervise like mye som før. Staten forutsettes å gå inn med ekstraordinære midler til kommuner og fylkeskommuner for å finansiere disse tiltakene, slik at de kan etableres.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til ulike seniortiltak for lærere.

Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om å bruke Statens lånekasse for utdanning som et aktivt virkemiddel for å rekruttere flere lærerstudenter.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 40 mill. kroner til ulike lærerrekrutteringstiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
225		Tiltak i grunnopplæringen
	80	(NY) Seniortiltak lærere og andre rekrutteringstiltak, bevilges med	80 000 000

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til sine merknader og bevilgningsforslag vedrørende nasjonale rekrutteringsplaner for lærere under kap. 226 post 21.

4.6 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

4.6.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Samandrag

Bevilgningen på posten justeres parallelt med bevilgningen på kap. 225 post 64. Det legges til grunn at 85 pst. av barn og unge som får opplæring i statlige asylmottak kommer fra ODA-godkjente land, og at 40 pst. av disse har vært i landet i mindre enn ett år. Det foreslås på den bakgrunn å øke inntektene med 12,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.7 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

4.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 255 ny post 75 Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokrati.

Det foreslås å overføre 36,9 mill. kroner til kap. 220 post 1 knyttet til diverse utviklingsoppgaver, jf. omtale under denne posten. Videre foreslås 0,6 mill. kroner overført fra kap. 220 post 1. Det vises til omtale under kap. 220 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 39,3 mill. kroner.

Utdanningsforskning

Kunnskapsdepartementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å planlegge et nytt forskningsprogram for utdanning, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Programmet finansieres over kap. 226 post 21, kap. 258 post 21 og kap. 281 post 1. Etableringen av programmet Kunnskap for kvalitet (2008–2010) har tatt noe lenger tid enn antatt. Bevilgningsbehovet vil derfor være noe redusert i 2008. Kunnskapsdepartementet vil omdisponere de frigjorte midlene til andre formål innen utdanningsforskning som finansieres over disse postene, blant annet til prosjektet Forsinket språkutvikling - årsaker og forløp i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa og foreslår ein reduksjon på 1 mill. kroner på kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæring, post 21 Spesielle driftsutgifter for 2008.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	40 300 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 972 358 000"

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek elles omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ved fjorårets revidering av budsjettet for 2007 økte denne posten med 23 mill. kroner for å sette i gang et forsøk med utvidet skoledag i en rekke kommuner i Norge. Disse forsøkskommunene fikk mulighet til å ha et forsøksprosjekt som kunne innebære skolemåltid, mer fysisk aktivitet, mer faglig innhold og leksehjelp til elevene. Dette prosjektet blir nå avsluttet etter forsøksperioden på ett år. Disse medlemmer er av den oppfatning at en ettårig forsøksperiode er for kort til å få klare og entydige resultater av et slikt prosjekt. Skal man sette i gang forsøksprosjekter, må forsøkene ha en tidmessig tilstrekkelig varighet slik at det muliggjør at de som forsker på disse prosjektene har et tilstrekkelig grunnlag å forske på. SINTEF er i gang med å evaluere forsøksprosjektet med utvidet skoledag, og peker i den foreløpige evalueringen av prosjektet på at ett år er for kort forsøkstid. Etter disse medlemmers oppfatning er derfor de 23 mill. kroner Regjeringen satte av i fjor bortkastet hvis ikke prosjektet videreføres. Disse medlemmer foreslår derfor å videreføre prosjektet med utvidet skoledag i forsøkskommunene også for neste skoleår, og foreslår å sette av 23 mill. kroner til videreføring av prosjektene med utvidet skoledag.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke satsningen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet, og foreslår derfor å øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning for lærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse, med 25 mill. kroner. Midlene fordeles av utdanningsdirektoratet etter søknad.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å gi lærere mulighet til å gjennomføre sommerkurs i skoleledelse på frivillig basis, slik at de kan være forberedt på å møte sine elever med bedre lederskap allerede til høsten. Disse medlemmer ber departementet administrere ordningen og iverksette nødvendige tiltak for at lærere som ønsker det, kan forbedre sin lederkompetanse og ved det bidra til å redusere det omfattende uroproblemet i norsk skole. Det foreslås en øremerket bevilging på 7 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 55 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	15 700 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 1 028 358 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frafallsprosenten i videregående opplæring er svært høy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for å stoppe frafallet i videregående skole."

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med kunnskapsløftet innførte et historisk løft for etter- og videreutdanning av lærerne. Disse medlemmer viser til at dette fullføres i 2008. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre i statsbudsjettet for 2009 det etter- og videreutdanningsløftet for lærere som ble innført i forbindelse med kunnskapsløftet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at lærende organisasjoner stiller særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap. Erfaringer viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Godt lederskap er å legge til rette for at lærernes kompetanse blir tatt i bruk slik at målene i læreplanene kan realiseres og kvaliteten i læringsarbeidet sikres. Det finnes i dag store forskjeller i læringsutbyttet fra klasserom til klasserom på samme skole, noe som er en klar indikasjon på at skoleledelsen kan bli betydelig bedre mange steder. Disse medlemmer mener det må bli et tydeligere skolelederansvar å sørge for et godt læringsutbytte ved den enkelte skole. Kvaliteten på undervisningen skal ikke bare være avhengig av den enkelte lærers kvaliteter og evner, men må i større grad sikres gjennom mål, tiltak og standarder. Det er skoleledelsens oppgave å sette operasjonelle mål for hvordan skolen skal nå det overordnede målet om godt læringsutbytte. Det er for lite fokus på skoleledelsens betydning for skolens resultater. Undersøkelser viser at formell lederutdanning fører til et mer aktivt og engasjert lederskap i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til økt utdanningskapasitet for skoleledere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	29 300 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 983 358 000"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av skoleledelse. God skoleledelse er svært viktig av flere årsaker. Den bidrar til å øke elevenes læringsutbytte, den virker motiverende og utviklende på lærerne, og den virker positivt inn på den generelle skoleutviklingen. Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader om skoleledelse i Innst. S. nr. 29 (2007–2008), og legger til grunn at den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen også vil drøfte ulike tiltak knyttet til styrkingen av skoleledelse.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er behov for å starte opptrappingen mht. en satsing på skoleledelse allerede nå, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner over kap. 226 post 21 til dette tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at andelen unge uføre har økt de siste fire årene. En stor del av disse er menn med psykiske lidelser, og et fåtall fullfører videregående skole. Særlig gjelder dette yrkesfag. Disse medlemmer viser videre til at aldersgruppen 20–24 år har den høyeste andel sosialhjelpsmottakere. En nyere undersøkelse (Rapport nr. 3/08 NOVA) viser at barn som har hatt hjelp fra barnevernet, har klart høyere risiko for å ende med sosialtrygd og uføretrygd. Barnas foreldre har lavere utdanning, lavere inntekt, og flere er avhengig av sosialhjelp. Undersøkelsen viser også at de barna som har fått oppfølging av fosterforeldre, har greid seg noe bedre. Mange av de som ikke fullfører videregående skole har dårlige leseferdigheter og er lite motivert for teori.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 11,5 mill. kroner til en egen tiltakspost for å bekjempe frafallet i videregående opplæring.

Dette medlem viser videre til at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 11,5 mill. kroner for å utvikle forsøk med mentorordning for lærerne. Konkret vil dette gå ut på at nyutdannede lærere knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret for få tilbakemeldinger og innspill.

Dette medlem vil delvis dekke inn disse satsingene med å omprioritere midler fra forsøk med heldagsskole, og foreslår derfor å øke bevilgningene til kap. 226 post 21 med i alt 13 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	26 300 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 986 358 000"

For å motvirke utstøting ønsker komiteens medlem fra Venstre å prioritere 30 mill. kroner til ulike tiltak for å gjøre det lettere for unge å fullføre videregående skole.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	10 700 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 1 023 358 000"

4.7.2 Post 22 (Ny) Kompetanseutvikling og rekruttering av lærere

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at Norge står overfor store utfordringer knyttet til en fremtidig lærermangel i skolen. Ifølge beregninger gjort av Utdanningsforbundet vil vi årlig mangle rundt 1 000 kvalifiserte lærere, noe som ikke kan karakteriseres som annet enn dramatisk. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007) fra Venstre om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.

Representantforslaget henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever.

Etter dette medlems mening må minimum fire elementer vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, f.eks. gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving for lærere, jf. Venstres forslag om å innføre et kompetanseår for lærere slik dette er beskrevet i Dokument nr. 8:81 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 177 (2007–2008). For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem mener at utfordringene knyttet til fremtidig lærermangel er for store til å ignorere, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 200 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I tillegg foreslås det å bevilge 40 mill. kroner til igangsettelse av et prøveprosjekt for systematisk videreutdanning av lærere, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006), Dokument nr. 8:47 (2007–2008) og ordningen med et lærerløft som nå er vedtatt igangsatt med kommunal finansiering i Oslo kommune.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	22	(NY) Kompetanseutvikling og rekruttering lærere, bevilges med	240 000 000"

4.8 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

4.8.1 Post 70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo

Samandrag

Formålet med bevilgningen er å styrke samarbeidet med Frankrike og Tyskland og disse to lands språklige stilling i Norge. Kunnskapsdepartementet har fremforhandlet utkast til en revidert avtale med Tyskland om den tyske skolen i Oslo. Etter den nye avtalen vil skolen fra og med høsten 2008 ha videregående trinn i tillegg til grunnskole, samt en ny finansieringsordning som vil omfatte både grunn- og videregående opplæring. Avtalene vil bli lagt fram for Stortinget i egen proposisjon.

For skoleåret 2008–2009 er Norges samlede tilskudd til skolen for barnetrinn og videregående trinn 1 avtalt til maksimalt 8 mill. kroner. Skolen får i dag 1,8 mill. kroner i statstilskudd per år. Norges merkostnad etter ny avtale vil høsten 2008 utgjøre 2,6 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.9 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

4.9.1 Post 70 Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Kap. 6A i privatskoleloven slutter å gjelde fra 1. juli 2010, jf. privatskoleloven § 8–2. Innen den tid må skolene som hører inn under nåværende kap. 6A i privatskoleloven (såkalte 6A-skoler), ha søkt om ny lovtilknytning. Om lag 25 skoler er aktuelle for godkjenning etter fagskoleloven. 6A-skoler som ønsker å tilby godkjent fagskoleutdanning, skal få beholde muligheten til fremtidig tilskudd for faktiske studenter begrenset til det antallet studieplasser de har godkjenning for, jf. Innst. O. nr. 88 (2006–2007) og Innst. O. nr. 89 (2006–2007).

Skoler som er godkjent og i drift etter kap. 6A i privatskoleloven, får tilskudd over kap. 228 Tilskudd til private skoler mv. Enkelte av disse har imidlertid fått godkjenning som fagskole og startet med fagskolevirksomhet. Disse skolene fyller ikke lenger vilkårene etter kap. 6A i privatskoleloven. De skal dermed få tilskudd over kap. 276 Fagskoleutdanning. Det foreslås derfor at tilskuddet til de skolene som har startet fagskolevirksomhet, og som har gitt melding til Kunnskapsdepartementet om dette, overføres fra kap. 228 post 70 til kap. 276 ny post 72, jf. St.prp. nr. 7 (2007–2008). Det gjøres oppmerksom på at det vil bli foreslått ytterligere overføringer dersom flere 6A-skoler blir godkjent som fagskole og aktiverer denne godkjenningen.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 9,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen ikke foretar seg noe for å rette opp den utfordringen WANG Toppidrettsgymnas er havnet i etter at skolen på bakgrunn av departementets innskrenkende fortolkning av privatskoleloven, ikke får lov til å kreve en egen idrettsavgift fra elevene. Wang Toppidrett har 750 godkjente plasser til tre forskjellige studiesteder – Oslo, Moss og Stavanger. De benytter 600 plasser, men det er bare 180 av de 360 benyttede plassene i Oslo som får særskilt tilskudd fra departementet. Disse medlemmer er redd Regjeringens manglende vilje til å ta tak i skolens utfordring, vil medføre at WANG blir tvunget til å nedlegge et svært populært tilbud og at dette først og fremst vil ramme idrettsungdom utenfor Oslo og deres mulighet til å kombinere skole og satsing på toppidrett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ikke støtte forslaget om 5 ekstra timer i småskoletrinnet, og vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningen under kap. 228 post 70 med 5,6 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
228		Tilskudd til private skoler mv.
	70	Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	15 020 000
		fra kr 2 528 382 000 til kr 2 513 362 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag vedrørende timetallsutvidelsen på barnetrinnet samt frukt og grønt i skolen under kap. 571 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
228		Tilskudd til private skoler mv.
	70	Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	19 120 000
		fra kr 2 528 382 000 til kr 2 509 262 000"

4.9.2 Post 73 (Ny) Kapitaltilskudd til friskoler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil innføre et kapitaltilskudd til friskoler, og foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
228		Tilskudd til private skoler mv.
	73	(NY) Kapitaltilskudd, bevilges med	5 000 000"

4.10 Kap. 230 Kompetansesenter for spesialundervisning

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 7 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 225 post 1, jf. omtale under denne posten. Reduksjonen forutsettes ikke å ha vesentlige konsekvenser for aktivitetsnivået i kompetansesentrene.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10,7 mill. kroner til lydbokproduksjon mot en tilsvarende reduksjon på 8,2 mill. kroner under kap. 220 post 1 og 2,5 mill. kroner under kap. 220 post 21, jf. omtale under disse postene.

Samlet foreslås det en økning på posten med 3,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at mange kommuner i det siste har kuttet i skolebudsjettene, noe som i stor grad rammer spesialundervisningen. Disse medlemmer mener at spesialundervisningen i norsk skole må styrkes, og at ressursene må settes inn tidligere enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens forslag om å overføre 7 mill. kroner fra kompetansesenter for spesialundervisning til gjennomføring av eksamen, er helt feil vei å gå. Disse medlemmer mener at gjennomføring av parallelle eksamener etter både gammel og ny læreplan, må tilføres nye midler, heller enn å overføre penger fra kompetansesenteret for spesialundervisning.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
230		Kompetansesentre for spesialundervisning
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 700 000
		fra kr 585 136 000 til kr 595 836 000"

4.11 Kap. 3230 Kompetansesenter for spesialundervisning

4.11.1 Post 2 Salgsinntekter mv.

Samandrag

Det foreslås å overføre inntektskrav på 6,4 mill. kroner knyttet til salg av lydbøker fra kap. 3220 post 2 til kap. 3230 post 2. Inntektene på posten foreslås derfor økt med 6,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.12 Kap. 231 Barnehager

4.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Samandrag

Utdanningsdirektoratet skal ha ansvar for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet med hjemmel i barnehageloven, jf. omtale under kap. 220 post 1. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 135 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 220 post 1.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke er offensive nok med hensyn til de store utfordringene barnehagesektoren står overfor i forhold til rekruttering av førskolelærere og kompetanseheving. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barn og ikke et oppbevaringssted. Dette krever et tilstrekkelig antall kompetente førskolelærere.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlem fra Venstre å øke bevilgningen til kompetanseheving og rekruttering av pedagogisk personale i barnehagene med 20 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner skal anvendes til kompetanseheving og 5 mill. kroner til rekrutteringstiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, forhøyes med	19 865 000
		fra kr 77 367 000 til kr 97 232 000"

4.12.2 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Samandrag

I saldert budsjett 2008 ble det budsjettmessig lagt til rette for å dekke driftstilskudd til 22 700 heltidsplasser som var forventet opprettet i 2007. Disse plassene ble anslått å gi rom for 16 200 flere barn i barnehage. Foreløpige utbyggingstall viser at det ble etablert om lag 18 000 heltidsplasser og at om lag 14 500 flere barn fikk plass i barnehage i 2007. Lavere utbygging enn forventet i 2007 gir et mindrebehov på posten på 465 mill. kroner.

I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn en utbygging av 7 700 heltidsplasser i 2008, noe som ble anslått å gi plass til 3 900 flere barn i barnehage. På bakgrunn av lavere utbygging enn ventet i 2007 og en undersøkelse fra TNS Gallup om kommunenes utbyggingsplaner for 2008, foreslås det å oppjustere måltallet for utbygging i 2008 til 18 000 heltidsplasser, som vil gi plass til 14 500 nye barn i barnehage. Av den totale økningen legges det til grunn at 12 600 nye heltidsplasser som vil gi plass til 10 200 nye barn blir etablert i permanente lokaler. Dette gir et merbehov på 276 mill. kroner. Det legges videre til grunn at det etableres 5 400 nye heltidsplasser som vil gi plass til 4 300 nye barn, i midlertidige lokaler. Dette gir et merbehov på 118,5 mill. kroner. Høyere utbygging enn det som ble anslått i saldert budsjett for 2008 gir totalt et merbehov på posten på 394,5 mill. kroner.

Med dette økte måltallet vil det være lagt økonomisk til rette for at om lag 264 000 barn har et barnehagetilbud ved utgangen av 2008. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 70,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en økning av makspris med 200 kroner til 2 530 kroner pr. måned i samsvar med Høyres forslag til alternativt budsjett for 2008. Prisen tilsvarer en reduksjon på 220 kroner i forhold til maksprisen i 2005. Disse medlemmer mener det er viktigere å satse på lavere (gradert) barnehagepris for utsatte grupper i samfunnet og strakstiltak på barnevern enn å redusere prisen ytterligere fra dagens lave nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med	614 500 000
		fra kr 16 209 680 000 til kr 15 595 180 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i foregående budsjettbehandling har prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage i tråd med den økonomiske veksten. Ifølge departementets egne tall vil en prisjustering av barnehageprisen for 2. halvår 2008 – i tråd med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren – gi en maksimalpris på om lag 2 430 kroner pr. måned, dvs. en økning på 100 kroner pr. måned. Dette medlem foreslår en slik prisjustering med virkning fra 1. august 2008, noe som samlet sett vil redusere statens utgifter med om lag 272 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med	279 000 000
		fra kr 16 209 680 000 til kr 15 930 680 000"

4.12.3 Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Anslaget for nye barn som forventes å få plass i permanente barnehager i 2008 økes til 10 200. Videre er det lagt til grunn at det ved utgangen av 2008 vil være et etterslep av ubehandlede søknader om investeringstilskudd, noe som gjør at tilskudd for en del plasser opprettet ved slutten av 2008 trolig først vil bli utbetalt i 2009. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 54 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader vedrørende prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage under kap. 231 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	61	Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	29 500 000
		fra kr 207 500 000 til kr 237 000 000"

4.12.4 Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning

Samandrag

For å realisere flere barnehageplasser raskt er det hensiktsmessig å ta i bruk midlertidige barnehagelokaler. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til etablering av faste plasser i midlertidige lokaler slik at flest mulig kan få barnehageplass i løpet av 2008. Satsen for en heltidsplass foreslås økt fra 8 400 kroner til 20 000 kroner, og satsen for en deltidsplass økes fra 4 200 kroner til 10 000 kroner.

Anslaget for antall barn som antas å få fast plass i midlertidige lokaler i 2008 økes til 4 300, jf. omtale under post 60. Det legges til grunn at det også for tilskuddet til midlertidige lokaler vil være et etterslep av ubehandlede søknader ved utgangen av året, og at tilskudd for noen av plassene som opprettes på slutten av året derfor vil bli utbetalt i 2009.

Som følge av forslaget om økte tilskuddssatser og et oppjustert måltall for etablering i midlertidige lokaler i 2008 foreslås det å øke bevilgningen på posten med til sammen 48 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader vedr. prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage under kap. 231 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	64	Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forhøyes med	38 500 000
		fra kr 10 000 000 til kr 48 500 000"

4.12.5 Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Samandrag

Etableringen av nye barnehageplasser i 2007 ble mindre enn forutsatt, jf. omtale under post 60. Det foreslås at bevilgningen justeres for faktisk aktivitetsvekst i 2007. Dette gir et mindrebehov på posten på 198 mill. kroner.

Økt anslag for etablering av nye plasser i permanente og midlertidige lokaler i 2008, jf. omtale under post 60, gir et merbehov på posten på henholdsvis 147 mill. kroner og 63 mill. kroner. Totalt gir anslaget for økt utbygging et merbehov på posten med 210 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet gjennomførte rundt årsskiftet 2007–2008 en stikkprøvekontroll i 60 kommuner. Kontrollen avdekte at flere kommuner benyttet skjønnsmidler tildelt i 2006 til andre formål enn barnehagedrift. Som følge av resultatene fra kontrollen ble det foretatt et trekk i tildelingen av skjønnsmidler på totalt 43,5 mill. kroner for 53 kommuner. Dette gir et mindrebehov på posten på 43,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 31,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått å lovfeste rett til barnehageplass. Dette medlem mener denne retten ikke blir reell før alle kommuner har innført inntektsgradert foreldrebetaling. Dette medlem viser til at kun hver fjerde kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen i dag. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	65	Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med	16 500 000
		fra kr 4 159 028 000 til kr 4 142 528 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader vedrørende prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage under kap. 231 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	65	Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med	81 000 000
		fra kr 4 159 028 000 til kr 4 078 028 000"

4.13 Kap. 252 EUs handlingsprogram for livslang læring

4.13.1 Post 70 Tilskudd

På grunn av redusert kontingentkrav og endring i valutakurs foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 11,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at reduksjonen på 11,2 mill. kroner kommer som følge av redusert kontingentkrav, og slutter seg til Regjeringens forslag.

4.14 Kap. 253 Folkehøyskoler

4.14.1 Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem og at det må gis rom for å kunne opprette nye folkehøyskoler. Dette medlem har merket seg at både Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) i Kristiansand og Valle kommune til nå har fått avslag på å opprette nye tilbud. Dette medlem foreslår å bevilge 8 mill. kroner for å kunne opprette disse to nye folkehøyskolene på henholdsvis Dvergsnestangen og i Setesdal.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
253		Folkehøyskoler
	70	Tilskudd til folkehøyskoler, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 588 962 000 til kr 596 962 000"

4.15 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

4.15.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere støtten til studieforbundene med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
254		Tilskudd til voksenopplæring
	70	Tilskudd til studieforbund, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 166 502 000 til kr 136 502 000"

4.16 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre mv.

4.16.1 Post 75 Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokrati, kan overføres

Samandrag

Regjeringen ønsker at Norge skal være vertskap for og finansiere drift av Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Avtaleutkast med Europarådet og stiftelsesforutsetninger vil bli forelagt Stortinget som egen sak. Det foreslås å bevilge 3,0 mill. kroner over kap. 255 ny post 75 til oppstart av senteret i 2008, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 226 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter bevilgningen på 3 mill. kroner, men er skeptiske til at posten for kvalitetsutvikling i grunnskoleopplæringen reduseres som en konsekvens. Disse medlemmer viser til sitt forslag under kap. 226 om øremerking av midler til kvalitetsutvikling i grunnskoleopplæringen.

4.17 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

4.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å sørge for at voksne med mangelfulle lese- og skriveferdigheter får hjelp til å bedre disse ferdighetene. Basert på en rapport utarbeidet av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved UiS, vet vi at 330 000 voksne har svært dårlige lese- og skriveferdigheter og at så mange som 950 000 av oss leser dårligere enn vi burde. Over 40 pst. av de som er uføretrygdet, er blant de med de aller svakeste lese- og skriveferdighetene. Arbeidsledige har gjennomgående svakere ferdigheter enn de som er i jobb eller studerer. Aldersmessig er det de under 30 og de over 56 år som sliter mest med lese- og skrivevansker.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II etablerte "Ny sjanse!"-programmet, for å bidra til å styrke de grunnleggende ferdighetene hos arbeidstakere med svak lese- og skrivekompetanse. Programmet har vist seg å være suksessfullt, og er videreført av regjeringen Stoltenberg II under navnet "program for basiskompetanse i arbeidslivet". Det er viktig å videreføre denne satsingen, men den når primært de som allerede er innenfor arbeidslivet. Ut fra hva vi vet om arbeidslediges og uføres frekvens av svake grunnleggende ferdigheter, er det svært viktig å sette i gang tiltak også overfor de som ikke kan nås gjennom tiltak på arbeidsplassen. Tre konkrete tiltak vil være viktige: Det må bli samsvar mellom opplæringsretten og opplæringstilbudet. Videre må lærerkompetansen innenfor voksenopplæring styrkes. Endelig må de som står utenfor arbeidsmarkedet, og som får hjelp av offentlige etater, automatisk få tilbud om kartlegging av språkferdigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til disse tre tiltakene. Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
257		Program for basiskompetanse i arbeidslivet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 36 944 000 til kr 76 944 000"

4.18 Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid

4.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at innsatsen for en "kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet" ikke har fungert etter hensikten, og vil derfor redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
258		Analyse og utviklingsarbeid
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 3 514 000 til kr 2 514 000"

4.18.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at innsatsen for en "kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet" ikke har fungert etter hensikten, og vil derfor redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
258		Analyse og utviklingsarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 33 646 000 il kr 23 646 000"

4.19 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter

4.19.1 Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetaling for studenter. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til sammenhengen mellom dårlige rammevilkår og studenters psykiske helse. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
270		Studium i utlandet og sosiale formål for studenter
	74	Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 65 180 000 til kr 70 180 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Høyre foreslo å styrke bevilgningen til studentbarnehager med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

4.19.2 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Samandrag

Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med å overdra eiendommen Schultzgate 7 til Studentsamskipnaden i Oslo, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008). Eiendommen skal overdras vederlagsfritt, jf. særskilt fullmakt gitt av Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008. Det er dialog med beboerne av eiendommen for å finne en varig løsning. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å inngå kontrakt i løpet av første halvår 2008 og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sier seg fornøyd med at Schultzgate 7 overdras vederlagsfritt slik Stortinget har bedt om, og avventer den videre utvikling i saken for å bevare studenthusets særegenhet.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til følgende merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg orienteringen vedrørende Studenterhuset Schultz' gate 7 i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer mener at videre drift av Schultz' gate 7 som bolig for studenter best kan ivaretas ved at Studenterhuset drives videre som en egen selvstendig enhet. Denne forutsetning må legges til grunn for departementets videre arbeid med saken, også opp mot SiO. Det er viktig at Studenterhusets historie og egenart blir videreført. I dagens situasjon er det også viktig ikke å redusere antall boliger for studenter. Studenterhuset utgjør i så måte også et alternativ til SiOs ordinære boligform - både prismessig og ved den gode sosiale integrering som finner sted. Disse medlemmer viser videre til fredningsforslaget fra Riksantikvaren. Også dette tilsier at Studenterhuset bevares som egen selvstendig enhet."

4.20 Kap. 271 Universiteter

4.20.1 Post 50 Basisfinansiering statlige universiteter

Samandrag

Basisfinansiering

Langsiktig og målrettet satsing på høyere utdanning og forskning er nødvendig for utvikling av kompetansesamfunnet. Stabil finansiering er en forutsetning for at institusjonene kan drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. En velfungerende universitets- og høyskolessektor er en forutsetning og et virkemiddel for å utføre forskning og utdanning slik at vi kan møte miljøutfordringene, håndtere velferdsoppgavene innenfor helse, omsorg og utdanning som vi i dag står overfor og legge grunnlag for fremtidig verdiskaping. Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med totalt 143,1 mill. kroner. Dette tilsvarer halvårseffekt av reduksjonen i disse bevilgningene i 2007 på 274,3 mill. kroner, justert for forventet pris- og lønnsvekst i 2008. Dette muliggjør høyere aktivitet i universitets- og høyskolesektoren i andre halvår 2008. Den foreslåtte økningen er fordelt på kap. 271 post 50, kap. 272 post 50 og 70, kap. 275 post 50 og post 70. Basisbevilgningen til universitetene foreslås økt med 96,9 mill. kroner.

NOx-avgift

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak, jf. nærmere omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser.

NTNU og Universitetet i Tromsø mottar i 2008 kompensasjon for NOx-avgift knyttet til to forskningsfartøyer. Den nye miljøavtalen mellom næringsorganisasjonene og staten innebærer at de som tilslutter seg avtalen vil få fritak for NOx-avgift. Samtidig vil kompensasjon til disse for NOx-avgift bortfalle. Statlige virksomheter som finansieres over statsbudsjettet gis ikke anledning til å tilslutte seg avtalen. De vil dermed fortsatt betale NOx-avgift og avgiftskompensasjonen for disse blir opprettholdt. For forskningsfarøyet F/F Gunnerus som er eid av NTNU vil NOx-kompensasjonen derfor bli opprettholdt. For F/F Jan Mayen som leies av Universitetet i Tromsø fra det private selskapet Olympic Marine Research KS vil NOx-avgiftskompensasjonen imidlertid falle bort. Fartøyet er eid av et privat selskap som kan slutte seg til miljøavtalen og vil dermed få fritak fra NOx-avgiften. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med knapt 1,2 mill. kroner.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 95,7 mill. kroner.

Informatikkbygningen (IFI 1)

Informatikkbygningen (IFI 1) skal overføres fra Norges forskningsråd til Universitetet i Oslo (UiO), jf. omtale under kap. 285 post 55. Det skal ikke betales vederlag ved transaksjonen. Det påhviler et lån på eiendommen. Lånet som påhviler UiOs del av bygget vil bli overført fra Norges forskningsråd til universitetet slik at universitetet vil stå som ny lånetaker. Dette restlånet vil utgjøre om lag 23,8 mill. kroner per 1. juli 2008.

Forvaltning av statens eierinteresser

Organisering av eksternt finansiert virksomhet i universitets- og høyskolesektoren i stiftelse krever Kunnskapsdepartementets godkjennelse, jf. rundskriv F-35-02 og F20-07. Staten ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) eide 40 000 aksjer hver pålydende kr 1 i Leiv Eiriksson AS per 1. januar 2007. Dette tilsvarer en eierandel på fire pst. Aksjene i Leiv Eiriksson AS er kategorisert i gruppe 1 i kapitalregnskapet. Transaksjoner med slike aksjer forutsetter søknad til Kunnskapsdepartementet og Stortingets godkjennelse. Leiv Eiriksson AS ble i 2007 fusjonert inn i Leiv Eiriksson Nyskapning AS (LEN) uten at det ble søkt Kunnskapsdepartementet om dette. Statens aksjer i LEN er bokført i regnskapet til NTNU. Etter fusjonen har staten en eierandel på 4 pst. i LEN.

NTNU har i 2007 betalt omlag 5,4 mill. kroner i overkurs ved en kapitalforhøyelse i NTNU Technology Transfer AS. Universitetet kan ikke overføre statlige midler til et aksjeselskap uten bevilgning eller særskilt fullmakt. Kunnskapsdepartementet har bedt universitetet ta nødvendige skritt for å motta en ytelse fra selskapet som tilsvarer innbetalt overkurs.

Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av ovennevnte forhold inndratt NTNUs fullmakt til å erverve aksjer.

Sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo

Regjeringen vil gjennomføre en total rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo. Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til igangsetting av fase 1 av prosjektet i 2008, jf. omtale under kap. 1580 post 31.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, tek omtalen til orientering.

Eingongstilskot til Universitetet i Tromsø

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å auke kap. 271 post 50 (Universitetet i Tromsø) i 2008 med 5 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa som eingongstilskot, jf. omtale under kap. 281 post 1.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
271		Universiteter
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	100 705 000
		fra kr 6 691 100 000 til kr 6 791 805 000"

Basisfinansiering av statlege universitet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med totalt 143,1 mill. kroner. Dette tilsvarer halvårseffekt av reduksjonen i disse bevilgningene i 2007 – det såkalte hvileskjæret på 274,3 mill. kroner – justert for forventet pris- og lønnsvekst i 2008.

Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen fra og med 2. halvår 2008 sørger for at basisbevilgningene til universiteter og høyskoler bringes tilbake til nivået de var på før 2007, men vil understreke at sektoren som helhet har måttet lide gjennom halvannet år. At Regjeringen nå styrker basisbevilgningene til UH-sektoren, kan ikke sees på som noe annet enn en innrømmelse av at hvileskjæret var feilslått politikk. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til tidligere budsjettbehandlinger hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennomgående har foreslått reversering av hvileskjæret, men ikke har fått støtte fra regjeringspartiene for sitt syn.

Disse medlemmer mener videre at Regjeringen burde benyttet muligheten en budsjettrevisjon gir til å reversere hvileskjæret med helårseffekt slik at universiteter og høyskoler ville hatt bedre forutsetning for å utføre sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som positivt at Regjeringen har innsett at langsiktig og målrettet satsing med stabil finansiering er nødvendig for utviklingen av kunnskapssamfunnet, men finner det skuffende at kun halvparten av den reduksjonen som ble innført i 2007 nå tilbakeføres. Disse medlemmer viser til at flere av våre universiteter og høyskoler har varslet at det vil føre til redusert kvalitet og omfang på undervisningen i inneværende år. Disse medlemmer vil tilbakeføre hele reduksjonen fra det såkalte "hvileskjæret", og styrker basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med totalt 144 mill. kroner. Basisbevilgningen til universitetene foreslås derfor økt med 96,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer slutter seg til at avgiftskompensasjon for det privat eide F/F Jan Mayen faller bort så lenge eierne kan få fritak gjennom å slutte seg til miljøavtalen. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under kap. 2021.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 96,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 192,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
271		Universiteter
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	192 205 000
		fra kr 6 691 100 000 til kr 6 883 305 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener de svært gode økonomiske tidene må benyttes til å investere for fremtiden. Disse medlemmer vil derfor prioritere kunnskap og forskning langt høyere enn Regjeringen. Denne prioriteringen er en oppfølging av partiets prioriteringer i regjeringen Bondevik II og i de alternative budsjettene etter det.

Disse medlemmer er særlig kritiske til at Regjeringen ikke tilbakefører hele kuttet i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler som den foretok i budsjettet for 2007. Videre trappes ikke kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping opp. Regjeringen foretar seg heller ingenting når det gjelder rekruttering av nye lærere og setter ikke i verk noen tiltak for å beholde lærere i yrket lenger.

For disse medlemmer bærer det ikke preg av noen satsing på høyere utdanning fra Regjeringens side at den i budsjettrevisjonen kun finner rom for å rette opp halvparten av det kuttet den selv har påført universitets- og høyskolesektoren. Dette er langt fra nok til å dekke inn kuttene institusjonene har måttet foreta. Tilbakemeldingene fra sektoren etter det mye omtalte "hvileskjæret" på 274,3 mill. kroner i budsjettet for 2007, er alvorlige. Institusjonene melder blant annet om kutt i undervisningstilbudet, fagtilbudet og student- og stipendiatveiledningen, dårligere oppfølging av studentene og endring av eksamensformer. Kuttet rammer særlig språkfag, allmennlærerutdanninger og teknologiske utdanninger. I tillegg får det store konsekvenser for juridiske, kjemiske og medisinske fag ved enkelte institusjoner. I tillegg melder sektoren om at deres nødvendige strategiske handlingsrom er forsvunnet, og det er et faktum at Kvalitetsreformen ikke lenger er fullfinansiert.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det haster med å rette opp hele det skadelige kuttet i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler, og foreslår derfor å bevilge 130 mill. kroner for å dekke differansen mellom Regjeringens forslag og Regjeringens kutt.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 90 mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved universitetene.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke universiteter og høyskoler med 144,5 mill. kroner hvorav 90 mill. kroner bevilges på kap. 271.50.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
271		Universiteter
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	185 705 000
		fra kr 6 691 100 000 til kr 6 876 805 000"

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn en styrket bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner, hvorav 96,9 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 271 post 50.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
271		Universiteter
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	192 605 000
		fra kr 6 691 100 000 til kr 6 883 705 000"

4.20.2 Post 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke forskningsfinansieringen til de nye universitetene i henholdsvis Stavanger og Agder, og foreslår en bevilgning på 4 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
271		Universiteter
	52	Forskningsfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 2 723 520 000 til kr 2 727 520 000"

4.21 Kap. 272 Vitenskapelige høyskoler

4.21.1 Post 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler

Samandrag

Basisbevilgningen til de statlige vitenskapelige høyskolene foreslås økt med 3,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre foreslår å øke basisfinansieringen til de statlige vitenskapelige høyskolene med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser til sine respektive merknader under kap. 271 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
272		Vitenskapelige høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med	7 000 000
		fra kr 553 039 000 til kr 560 039 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 271 post 50 over, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved de statlige vitenskapelige høyskolene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
272		Vitenskapelige høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med	6 500 000
		fra kr 553 039 000 til kr 559 539 000"

4.21.2 Post 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler

Samandrag

Basisbevilgningen til Det teologiske Menighetsfakultetet, som er eneste private institusjon med akkreditering som vitenskapelig høyskole, foreslås økt med 700 000 kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke basisfinansieringen til de private vitenskapelige høyskolene med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg ønsker disse medlemmer større likebehandling av statlige og private høyskoler og utjevner derfor noe av forskjellen, og viser ellers til sine merknader under kap. 271 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
272		Vitenskapelige høyskoler
	70	Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med	1 700 000
		fra kr 17 490 000 til kr 19 190 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive merknader under kap. 271 post 50 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
272		Vitenskapelige høyskoler
	70	Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med	1 400 000
		fra kr 17 490 000 til kr 18 890 000"

4.22 Kap. 275 Høyskoler

4.22.1 Post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Samandrag

Basisbevilgningen til de statlige høyskolene foreslås økt med 39,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Metningsdykkerutdanning

Høgskolen i Bergen skal sammen med StatoilHydro ASA, ExxonMobil AS og AS Norske Shell, samt Norsk undervannsintervensjon AS (NUI) etablere metningsdykkerutdanning ved Høgskolen i Bergen, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Det skal etableres en midlertidig utdanning som etterfølges av en permanent løsning. Den midlertidige utdanningen startet i april 2008. Det tas sikte på at den permanente utdanningen starter våren 2009. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Forvaltning av statens eierinteresser

Organisering av eksternt finansiert virksomhet i universitets- og høyskolesektoren i stiftelse krever Kunnskapsdepartementets godkjennelse, jf. rundskriv F-35-02 og F20-07. Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Narvik har bidratt med stiftelseskapital i stiftelsen MIT FabLab Norway uten forutgående søknad til Kunnskapsdepartementet. Videre har Høgskolen i Tromsø stilt en driftsgaranti i forbindelse med byggelån for MIT FabLab Norway. Tiden for garantien er utløpt. Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av dette inndratt fullmakten til Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Narvik til å erverve aksjer.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, og tek elles omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke basisfinansieringen til de statlige høyskolene med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser til sine merknader under kap. 271 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 79,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med	79 600 000
		fra kr 4 982 898 000 til kr 5 062 498 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag finnes åtte nasjonale senter som er lagt inn under Utdanningsdirektoratet, som hver for seg ivaretar ulike fagmiljøer innen grunnopplæringen. Etableringen av disse nasjonale sentrene har vært viktige for å styrke fag og fagområder. Disse medlemmer foreslår at det etableres et Nasjonalt senter for forskning om grunnopplæringen. Senteret etableres ved Høgskolen i Hedmark. Senterets forskningsområder skal primært være utvikling av gode læringsmiljø og klasseledelse, og forskningen skal i stor grad være rett mot praksisfeltet. Senteret skal være ledende på sine sentrale forskningsområder i Norge og bidra til nasjonal kunnskapsforvaltning innen fagområdene. Senteret skal bidra til en mer forskningsbasert lærerutdanning blant annet ved at ansatte og studenter i lærerutdanningen trekkes inn i forskningen. Det finnes ingen institusjoner i Norge som sikrer kontinuitet, stabilitet og forvaltning av kunnskap innen de aktuelle forskningsområdene. Det er etter disse medlemmers oppfatning avgjørende at et slikt forskningssenter knyttes til en lærerutdanningsinstitusjon. Ved Høgskolen i Hedmark finnes det høy kompetanse på praksisrelatert forskning gjennom utprøvde systemer for store kartleggingsundersøkelser og mer kvalitative klasseromsstudier.

Disse medlemmer viser til at etableringen av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) har vært vellykket. Behovet er også stort for å opprette et tilsvarende forsknings- og opplæringssenter innen skriving. Forslaget om et slikt skrivesenter har vært drøftet i flere omganger, blant annet i grunnlagsdokumentene "Norsk i hundre!" (2005) og "Framtidas norskfag" (2006). I likhet med lesing er også skriving definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Vi vet også at manglende lese- og skriveferdigheter gjør at mange faller utenfor arbeidslivet. Et Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring vil være viktig for å få til en nasjonal koordinering av forskningsbasert opplæring, og for å bidra til praksisnær forskning.

Trondheim har, gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU, i mange år vært det uformelle nasjonale knutepunktet for skriveforskning. Samarbeidet har vært både tverrfaglig og tverrinstitusjonelt, og både UiO, UMB, UiS, UiA og HiVe er etablerte samarbeidspartnere.

Disse medlemmer viser til at ingeniørutdanningen i undervannsteknologi (subsea technology) ved Høgskolen i Bergen er et fagmiljø og en næringsklynge som fikk NCE-status som ett av de fem første miljøene. Denne ingeniørutdanningen drives nå kun med næringslivsbidrag fordi departementet ikke har ønsket å gi flere studieplasser, og de øvrige ingeniørfagene ved høyskolen er så populære at kvalifiserte søkere må avvises. Dette er en av landets fremste verdiskapings- og teknologiklynger, og den bør stimuleres og videreutvikles. Ingeniørutdanningen i undervannsteknologi er også mye mer praksisbasert enn det som er vanlig, og den er bygget opp med nær tilknytting til en rekke bedrifter innenfor området.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 5 mill. kroner til ingeniørstudiet i undervannsteknologi ved Høgskolen i Bergen, 3 mill. kroner til etablering av Senter for forskning om grunnopplæring ved Høgskolen i Hedmark, og 3 mill. kroner til Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring ved HiST/NTNU.

Disse medlemmer vil styrke høyere utdanning og viser til andre merknader under kapittel 4.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med	84 600 000
		fra kr 4 982 898 000 til kr 5 067 498 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kap. 271 post 50 og forslag om en samlet bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner, hvorav 39,6 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 272 post 70. I tillegg viser dette medlem til vårens debatt om den pressede økonomiske situasjonen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og mulige konsekvenser i form av reduksjoner i utdanningstilbudet, og foreslår en bevilgning på 1,7 mill. kroner i omstillingsmidler for å sikre et tilfredsstillende utdanningstilbud ved institusjonen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med	80 900 000
		fra kr 4 982 898 000 til kr 5 063 798 000"

4.22.2 Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

Samandrag

Basisbevilgningen til de private høyskolene foreslås økt med 2,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Baptistenes teologiske seminar og Høgskolen i Staffeldtsgate fikk for første gang uttelling i undervisningskomponenten i budsjettåret 2008. Ved en feil ble ikke midlene fordelt på riktig post i forbindelse med 2008-budsjettet. Dette har ingen betydning for utbetalingen til høyskolene. Det foreslås å overføre 410 000 kroner fra post 70 til post 71 for Baptistenes teologiske seminar og 4 mill. kroner for Høgskolen i Staffeldtsgate, til sammen om lag 4,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen nedjustert med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke basisfinansieringen til de private høyskolene med 3 mill utover Regjeringens forslag. I tillegg ønsker disse medlemmer større likebehandling av statlige og private høyskoler og utjevner derfor noe av forskjellen, og viser ellers til sine merknader under kap. 271 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	994 000
		fra kr 351 829 000 til kr 352 823 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler. Dette har gitt lavere tilskudd enn om de hadde forblitt friskoler. Disse medlemmer mener det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Disse medlemmer viser videre til at kuttet Mediehøgskolen Gimlekollen fikk i statsbudsjettet for 2006 har rammet hardt, fordi kuttet fjernet økningen som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 2,5 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Disse medlemmer viser til at ergoterapistudiet ved Diakonhjemmet Høgskole studiested Rogaland lenge har vært underfinansiert med en for lav basisramme. Dette går utover høgskolens totale tilbud og kompetansebygging i fagmiljøene. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner for å styrke dette tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 2,3 mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved de private høyskolene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	3 794 000
		fra kr 351 829 000 til kr 355 623 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	1 494 000
		fra kr 351 829 000 til kr 353 323 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kap. 271 post 50 og forslag om en samlet bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner, hvorav 2,4 mill. kroner over kap. 275 post 70.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	394 000
		fra kr 351 829 000 til kr 352 223 000"

4.22.3 Post 71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med om lag 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under post 70, jf. omtale under denne posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke høyere utdanning og viser til andre merknader under kapittel 4.

4.23 Kap. 276 Fagskoleutdanning

4.23.1 Post 70 Tilskudd til fagskoleutdanning

De to tidligere 6A-skolene Hald Internasjonale senter og Menighetsbibelskolen får fra 2008 bevilgning over kap. 276 post 70. Det foreslås å overføre 1,6 mill. kroner for Hald internasjonale senter og 1,2 mill. kroner for Menighetsbibelskolen fra post 70 til ny post 72 Annen fagskoleutdanning. Overføringen gjelder høsten 2008. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.23.2 Post 72 Annen fagskoleutdanning

Samandrag

Det vises til omtale om 6A-skoler under kap. 228 post 70. Stortingets ønsker at tidligere 6A-skoler skal få beholde like god finansiering under fagskoleloven som de har hatt under privatskoleloven, jf. Innst. O. nr. 89 (2006–2007). Det foreslås derfor å videreføre satsene per student (omregnet til helårsekvivalenter) som har vært gjeldende under privatskoleloven. På denne bakgrunn foreslås det å overføre 9,4 mill. kroner fra kap. 228 post 70 til kap. 276 ny post 72.

En del av 6A-skolene er godkjent uten øvre grense for antall studieplasser, mens de fleste har en øvre grense for antall studenter de kan motta tilskudd for. Ved utforming av ny tilskuddsordning på fagskolekapittelet bør en søke å likebehandle de tidligere 6A-skolene. Det foreslås derfor å innføre en øvre grense også for de skoler som ikke har det i dag. Den øvre grensen bør gjenspeile et realistisk potensial for antall studieplasser og ta hensyn til studenttallet de siste årene. 6A-skoler som i dag har begrensning på antall studieplasser, har de siste tre årene hatt et elevtall som er om lag 35 pst. lavere enn maksimalt tillatt antall elever. Det foreslås å legge dette til grunn for beregning av øvre grense for de øvrige 6A-skolene. I tråd med dette foreslås det at øvre grense for antall studieplasser disse skolene kan motta tilskudd for, beregnes for hver enkelt tilbyder på bakgrunn av gjennomsnittlig antall studenter ved skolen de siste tre årene, samt et påslag på 35 pst.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med om lag 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 276 post 70, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås det en bevilgning på 12,1 mill. kroner på posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at de tidligere 6A-skolene får videreført de økonomiske satsene som har vært gjeldene under privatskoleloven. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen søker å likebehandle de tidligere 6A skolene ved å innføre en øvre grense for antall studieplasser, og vil uttrykke skepsis til et slikt tak.

Disse medlemmer viser til at tilbyder av fagskoleutdanning må ha NOKUT godkjenning innen utgangen av skoleåret 2007–2008 for fortsatt å ha støtterett for studentene. Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden hos NOKUT har vært uforholdsmessig lang. Disse medlemmer viser videre til at en del tilbydere har fått avslag på sin søknad ut fra en faglig vurdering hos NOKUT og at disse tilbydere har anledning til å påklage vedtaket.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for at utdanningstilbydere, som på grunn av prosessen i NOKUT har påklaget utfallet til klagenemnda, må få dispensasjon til å drive videre med støtterett, frem til saken får sin endelige avgjørelse. Disse medlemmer mener at en utdanningstilbyder ikke må settes i en situasjon hvor det er fare for at tilbyder er nødt til å legge ned sitt tilbud på grunn av forhold som er utenfor tilbyders kontroll.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet foreslår en omregningsmåte for å fastsette et øvre studenttall på fagskolene for at de som er 6A skoler og ikke har slikt godkjenningstall skal kunne ha en øvre grense for det studenttall de kan få på fagskolekapitlet. Disse medlemmer forstår det ønske om likebehandling som ligger i dette forslag, men ser samtidig at dette kan bety lavere studenttall enn de hadde om man går litt lenger tilbake enn de siste 3 år. Noen av disse skolene er små og pedagogisk lar det seg best forsvare med å ikke sette for lave studenttall. Disse medlemmer foreslår i tillegg til Regjeringens forslag, at de skoler som ikke får minimum 20 elever på hvert godkjente tilbud, godkjennes med 20 studenter som minstetall.

4.24 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

4.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget har løyvt midlar til trafikkflygarutdanning ved Norwegian Aviation College AS (NAC) i 2005, 2006 og 2007. Fordi løyvinga blei klaga inn for EFTA Surveillance Authority (ESA), kunne midlane for 2006 og 2007 ikkje utbetalast. Det er overført til saman 5 mill. kroner frå desse åra til 2008. NAC gjekk konkurs i 2007.

Fleirtalet foreslår derfor å omprioritere 5 mill. kroner som tidlegare er løyvt til trafikkflygarutdanning ved NAC, til Universitetet i Tromsø i 2008 som eingongstilskot. Fleirtalet foreslår derfor å redusere kap. 281 post 1 med 5 mill. kroner.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 354 131 000 til kr 349 131 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til NOKUTs evaluering av lærerutdanningen og den varslede stortingsmeldingen om dette. Disse medlemmer mener det er viktig å allerede nå gjennomføre nødvendige grep slik at lærerstudentene som utdannes i dag får en best mulig utdanning. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre strakstiltak for å bedre kvaliteten i lærerutdanningen."

Disse medlemmer mener det arbeidet som drives ved NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet) på Andøya, bl.a. for å initiere og igangsette flere rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi, er betydningsfullt. Ikke minst er den romrelaterte nettressursen sarepta.org en spennende og nyttig læringsressurs i grunnskolen for viten om verdensrommet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å styrke bevilgningen til NAROM med til sammen 1,5 mill. kroner som et første skritt for at senteret kan styrkes og videreutvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 354 131 000 til kr 355 631 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til Venstres forslag om snarest å iverksette en forbedret og utvidet femårig allmennlærerutdanning, jf. Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S. nr. 215 (2007–2008).

4.24.2 Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Samandrag

Bevilgningen på posten omfatter kontingent til norsk deltakelse i EU-programmet Erasmus Mundus, samt midler til aktiviteter for å oppnå internasjonalisering av norsk høyere utdanning. I statsbudsjettet 2008 ble bevilgningen ved en feil nedjustert med 1,8 mill. kroner. Videre har kontingentutgiftene økt med 800 000 kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.25 Kap. 285 Norges forskningsråd

4.25.1 Post 52 Forskningsformål

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av en sterk og velfungerende forskningssektor i Norge. Dette medlem er kjent med at det er varslet en stortingsmelding om forskerrekruttering og ‑utdanning i juni, men vil likevel understreke at Regjeringen – bl.a. gitt de demografiske trekkene i forskningssektoren, jf. NIFU STEPs rapport Forskerrekutteringsbehov i Norge (Rapport 12/2007) – ikke kan la være å følge opp rekrutteringsplanen slik denne er beskrevet i St.meld. nr. 20 (2004–2005) i påvente av en ny stortingsmelding. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til forskerrekruttering, noe som tilsvarer halvårseffekt av kostnadene knyttet til om lag 175 stipendiatstillinger og 100 postdoc-stillinger.

Dette medlem vil videre understreke alvoret knyttet til klimautfordringene vi står overfor, og har merket seg anbefalingene fra FNs klimapanel vedrørende forsterket innsats i forbindelse med klimaforskning og forskning på fornybare energiformer. Dette medlem er tilfreds med at man har kommet frem til et bredt klimaforlik på Stortinget, og at klimaforskning er en viktig del av dette forliket. Dette medlem mener imidlertid at det er behov for en sterkere satsing på klimaforskning enn det klimaforliket legger opp til. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en forsterket bevilgning på 50 mill. kroner til klimaforskning gjennom Norges forskningsråds klimarelaterte programmer. Bevilgningen skal fordeles forholdsmessig mellom CLIMIT og RENERGI.

Samlet foreslår dette medlem en bevilgning på 100 mill. kroner til forskerrekruttering og miljø- og klimaforskning over kap. 285 post 72.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
285		Norges forskningsråd
	52	Forskningsformål, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 1 082 631 000 til kr 1 182 631 000"

4.25.2 Post 55 Administrasjon

Samandrag

Norges forskningsråd har hatt en betydelig eiendomsmasse som er solgt eller avhendet på annen måte. Informatikkbygningen (IFI 1) er den eneste bygningen som gjenstår. Norges forskningsråd leier IFI 1 ut til Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk Regnesentral (NR). I tråd med Forskningsrådets strategi om å bygge ned sin eiendomsmasse, har Hovedstyret i Norges forskningsråd fattet vedtak om å overføre IFI 1 til Universitetet i Oslo.

En overføring av IFI 1 fra Forskningsrådet til UiO er å anse som en overføring av fast eiendom mellom to statsinstitusjoner utenfor statens forretningsdrift. Det skal dermed, i tråd med instruks om avhending av eiendom som tilhører staten og overføring av fast eiendom mellom statsinstitusjoner, ikke betales vederlag ved transaksjonen. IFI 1 overføres derfor til UiO uten vederlag. Bygningen er imidlertid blitt taksert for å få synliggjort den verdioverføringen overdragelsen innebærer.

Det påhviler et lån på eiendommen. Kunnskapsdepartementet har beregnet lånet, inkludert den delen som påhviler NRs del av bygningen, til 37,4 mill. kroner. Den delen av lånet som påhviler NRs seksjon, vil bli innfridd av Forskningsrådet ved overføringen. Lånet som påhviler UiOs del av bygget vil bli overført fra Norges forskningsråd til universitetet slik at universitetet vil stå som ny lånetaker. Dette restlånet vil utgjøre om lag 23,8 mill. kroner per 1. juli 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.26 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

4.26.1 Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Samandrag

Gaveforsterkningsordningen

Det vises til anmodningsvedtak nr. 62 (2007–2008) i forbindelse med Dokument nr. 8:107 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 28 (2007–2008):

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, komme tilbake med sak til Stortinget vedrørende gaveforsterkningsordningen."

Det ble forutsatt at den nevnte saken skulle inneholde både en vurdering av beløpsgrensen og mottakerkretsen i ordningen.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi

Regjeringen foreslår at det bevilges 500 000 kroner til kontingent for norsk deltakelse i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) i 2008, se omtale under kap. 288 post 74. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 286 post 50 med 500 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 288 post 74.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, tek omtalen av gåveforsterkingsordninga til orientering og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om kontingent for norsk deltaking i EIT i 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sterkt fremheve betydningen av å opprettholde gaveforsterkningsordningen som et effektivt virkemiddel i arbeidet for å øke den private innsatsen i norsk forskning. Disse medlemmer vil be departementet om å foreta en nærmere vurdering av hvordan disse intensjonene best kan ivaretaes i forbindelse med fremleggelsen av ordinært budsjett høsten 2008. Som et ledd i denne vurderingen vil disse medlemmer be departementet også sikre at utbetalinger kan foretas til stiftelser opprettet i samsvar med gaveforsterkningsordningens bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag Dokument nr. 8:107 (2006–2007) om å utvide rammene for gaveforsterkningsordningen. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp vedtaket i Stortinget (jf. Innst. S. nr. 28 (2007–2008)), og foreslår å nedjustere grensen fra 5 mill. kroner til 3 mill. kroner. Disse medlemmer mener imidlertid at en ytterligere nedjustering av grensen er nødvendig for at Norge skal nå sine ambisiøse forskningsmål. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

4.26.2 Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til nødvendigheten av å bygge opp Fondet for forskning og nyskaping for å bidra til å realisere målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskningsinnsats innen 2010. Disse medlemmer viser til sin gjentatte kritikk av Regjeringens praksis rundt bruk av fondsavkastningen. Regjeringen bruker store deler av den økte fondsavkastningen til å finansiere løpende utgifter som den ellers skulle funnet ordinær budsjettmessig dekning for. Denne praksisen bidrar i sterk grad til å undergrave fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktig og strategisk finansiering. Disse medlemmer vil sterkt fremheve betydningen av å opprettholde gaveforsterkningsordningen som et effektivt virkemiddel i arbeidet for å øke den private innsatsen i norsk forskning. Disse medlemmer vil be departementet om å foreta en nærmere vurdering av hvordan disse intensjonene best kan ivaretaes i forbindelse med fremleggelsen av ordinært budsjett høsten 2008. Som et ledd i denne vurderingen vil disse medlemmer be departementet også sikre at utbetalinger kan foretas til stiftelser opprettet i samsvar med gaveforsterkningsordningens bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner.

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping
	95	Fondskapital, forhøyes med	10 000 000 000
		fra kr 6 000 000 000 til kr 16 000 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil gjenta sitt forslag fra statsbudsjettet 2008 om å legge til rette for sterkere satsing på forskning i 2009-budsjettet, gjennom en økning av fondskapitalen i forskningsfondet på 25 mrd. kroner, til i alt 91 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping
	95	Fondskapital, forhøyes med	25 000 000 000
		fra kr 6 000 000 000 til kr 31 000 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 34 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping
	95	Fondskapital, forhøyes med	34 000 000 000
		fra kr 6 000 000 000 til kr 40 000 000 000"

4.27 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

4.27.1 Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Samandrag

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 27 mill. kroner. Av dette er 24 mill. kroner knyttet til kontingentøkning til CERN (Organisation européenne pour la recherche nucléaire). Videre er om lag 2,6 mill. kroner av merbehovet på posten knyttet til kontingentøkning til ESRF (European Synchrotron Radiation Facility). Ut over dette er det enkelte mindre justeringer i kontingentutgiftene bl.a. knyttet til valutakursendringer.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag om å øke posten med 27 mill. kroner. Denne økningen er kun en konsekvens av at den norske kontingenten til EUs rammeprogram øker. Disse medlemmer forventer at Regjeringen i langt større grad bidrar med midler som ikke har sin bakgrunn i den allerede pålagte kontingentøkningen.

4.27.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskning

Komiteen viser til rettebrev av 4. juni 2008 frå finansministeren der departementet gjer merksam på at omtalen under post 73 ikkje var komen med i førebels utgåve av St.prp. nr. 59 (2007-2008) og at følgjande tekst derfor vil bli innarbeidd i endeleg utgåve av proposisjonen:

"Bevilgningen fikk tilføyd stikkordsfullmakten "kan overføres" i 2007, jf. St.prp. nr. 7 (2007-2008). Det foreslås at fullmakten videreføres også i 2008, jf. forslag til romertallsvedtak."

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. vedtak XII.1 i kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

4.27.3 Post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi

Samandrag

Regjeringen ønsker at Norge skal delta i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT), jf. St.prp. nr. 56 (2007–2008) Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) 2008–2013.

EIT har som formål å bidra til å styrke Europas innovasjonsevne gjennom en bedre kobling mellom forskning, næringsliv og utdanning. Dette skal gjøres gjennom å gi støtte til etablering av ulike nettverk og samarbeid.

Det totale budsjettet til EIT for perioden 2008–13 er av EU-kommisjonen anslått til 2,4 mrd. euro, hvorav det meste i form av tilskudd fra industrien. EUs bidrag vil være på 308,7 mill. euro for hele perioden. Norsk kontingent vil tilsvare om lag 2,28 pst. av EU-bidraget, det vil si om lag 56 mill. kroner totalt, hvorav det meste vil komme til utbetaling i 2010–2013. Den norske kontingenten vil anslagsvis være 500 000 kroner i 2008, 1,1 mill. kroner i 2009, for så å øke til i overkant av 9 mill. kroner i 2010.

Det foreslås på bakgrunn av dette en bevilgning på 500 000 kroner til kontingent i 2008 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 286 post 50. Det foreslås at bevilgningen legges på ny post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi. Bevilgningen foreslås med forbehold om Stortingets samtykke til norsk deltakelse i EIT.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til Innst. S. nr. 251 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 56 (2007–2008) og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er meget positive til EU-kommisjonens ønske om å opprette et institutt for innovasjon og teknologi, hvor også EØS-komiteen har gitt sin tilslutning til deltakelse. Disse medlemmer ser dessverre også her at Regjeringen ikke bevilger ekstra og friske midler, men i stedet reduserer Fondet for forskning og nyskaping over kap. 286 post 50.

4.28 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.28.1 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet støttemottakere i høyere utdanning og annen videregående utdanning er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen på posten med 195,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.28.2 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet støttemottakere er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen på posten med 108,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at nedgangen i antall helgradsstudenter i utlandet er bekymringsfull. Disse medlemmer er av den oppfatning at en av årsakene til dette er at studenter som velger å ta en bachelorgrad i en rekke land i utlandet ikke får støtte for det første året i en bachelorgrad. Dette gjelder studenter i nesten 100 land, deriblant USA, Kina, India og Brasil. Disse medlemmer mener at det er særdeles viktig at studenter i disse landene får støtte til hele bachelorgraden, siden mange av disse landene er viktige handelspartnere for Norge. Disse medlemmer vil øke internasjonaliseringen i høyere utdanning, og vil gi støtte til freshman year i USA og første året av en bachelorgrad til studenter i alle de 97 landene som i dag ikke har mulighet til å få stipend og lån.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke denne posten utover Regjeringens forslag med 6 mill. kroner slik at de studenter som til høsten skal starte på en bachelorgrad i disse landene også får utdanningsstipend for det første året.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 102,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2410		Statens lånekasse for utdanning
	70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	102 900 000
		fra kr 2 776 800 000 til kr 2 673 900 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke bevilgningen med til sammen 10,2 mill. kroner i forbindelse med første års utdanning i ikke-vestlige land, samt "freshman-året" i USA.

4.28.3 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet støttemottakere er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen på posten med 19,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at antallet norske utenlandsstudenter synker, og at situasjonen er spesielt dramatisk når det gjelder antallet norske studenter som reiser til USA. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til første års utdanning av bachelor-studier i ikke-vestlige land, og støtte til "freshman-året" i USA.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2410		Statens lånekasse for utdanning
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	14 225 000
		fra kr 453 325 000 til kr 439 100 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil åpne for at Statens lånekasse kan gi stønad til ettårig utdannelse i ikke-vestlige land som Kina, Russland, Japan og Brasil. Det vil gi studenter muligheter til velge også land utenfor Europa og Nord Amerika for slik utdannelse. Dette medlem avsetter 0,3 mill. kroner til dette formålet i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2410		Statens lånekasse for utdanning
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	18 925 000
		fra kr 453 325 000 til kr 434 400 000"

4.28.4 Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 128,3 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av færre støttemottakere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.28.5 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 41,9 mill. kroner, hovedsakelig på bakgrunn av flere hovedfagsavskrivninger.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.28.6 Post 74 Tap på utlån

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 117,4 mill. kroner på bakgrunn av at færre saker er overført permanent til Statens Innkrevingssentral enn hva som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.28.7 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 502,3 mill. kroner hovedsakelig grunnet et lavere antall utlån enn hva som lå til grunn for saldert budsjett 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i forbindelse med post 70 under samme kapittel, og på bakgrunn av disse medlemmers syn om å gi støtte til første året av en bachelorgrad i en rekke flere land, ønsker disse medlemmer å øke denne posten tilsvarende. Disse medlemmer foreslår å øke denne posten med 14,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 14,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 487,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, nedsettes med	487 800 000
		fra kr 19 431 700 000 til kr 18 943 900 000"

4.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

4.29.1 Post 72 Gebyr

Samandrag

Grunnet noe flere 2. gangs og 3. gangs varsel enn hva som lå til grunn for saldert budsjett 2008, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.29.2 Post 90 Avdrag og renter

Samandrag

På grunn av endrede anslag for innbetalte renter og avdrag, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 689,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.29.3 Post 91 Tap og avskrivninger

Samandrag

Kapitaldelen (lånedelen) av bevilgningen på kap. 2410 post 73 og post 74 bevilges over kap. 5310 post 91. Hovedsakelig grunnet reduksjoner i avskrivninger på kap. 2410 post 74 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 73,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.29.4 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 323,3 mill. kroner som følge av en lavere andel konverteringer enn forutsatt og et lavere anslag for støttemottakere med konverteringslån.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.30 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

4.30.1 Post 80 Renter

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 91,0 mill. kroner hovedsakelig som følge av endring i rentesatsene og nedjusterte anslag for nye utlån.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.31 Andre saker

4.31.1 Klimaforskning

Samandrag

Regjeringen foreslår at det etableres en koordinert satsing på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring gjennom Norges forskningsråd. Regjeringen foreslår at det bevilges i alt 70 mill. kroner til dette over Olje- og energidepartementets, Nærings- og handelsdepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter. Med denne satsingen følger Regjeringen opp Klimaforliket, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008). Midlene er foreslått fordelt med 50 mill. kroner til etablering av forskningssentre knyttet til fornybare energikilder, karbonfangst og -lagring, 10 mill. kroner til RENERGI-programmet og 10 mill. kroner til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Sentersatsingen vil vektlegge forskerrekruttering, infrastruktur og tverrsektorielt samarbeid. Utvelgelsen skal baseres på kvalitet. Regjeringen legger til grunn at rammen for sentersatsingen blir minst 100 mill. kroner i 2009. Se nærmere omtale under kap. 920 post 50, kap. 1301 post 50 og kap. 1830 post 50.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og viser til merknader under kap. 920 post 50, kap. 1301 post 50 og kap. 1830 post 50 nedanfor.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og bevilgningsforslag om en forsterket satsing på klimaforskning under kap. 285 post 52.

4.31.2 Oppgaver og ansvar for voksenopplæring

Samandrag

Både Utdanningsdirektoratet og Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, har oppgaver og ansvar for voksenopplæring. Kunnskapsdepartementet ønsker fra og med 2009 å presisere oppgave- og ansvarsdeling mellom direktoratet og Vox for den rettighetsbaserte grunnopplæringen for voksne.

Kunnskapsdepartementet mener at en slik klargjøring av ansvar og oppgaver når det gjelder rettighetsbasert grunnopplæring for voksne, også vil medføre mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ved å tydeliggjøre direktoratets ansvar for forvaltning av regelverket vil direktoratet bli bedre i stand til å se problemstillinger knyttet til grunnopplæring for voksne i sammenheng med grunnopplæringen generelt. Det er også Kunnskapsdepartementets intensjon å forsterke og fornye Vox’ funksjon som statlig fagorgan for den del av voksnes læring som ikke inngår i den rettighetsbaserte opplæringen.

Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til saken og nærmere vurdering av bevilgningsmessige konsekvenser i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4.32 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at masterstudiet i manuellterapi ved Universitetet i Bergen vurderes lagt ned. Signaler fra det medisinske fakultet går ut på at studiet ikke er sikret midler til å fortsette. Studiet er det eneste i Norge som kvalifiserer fysioterapeuter til å praktisere som manuellterapeut for pasienter med muskel- og skjelettplager. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre at dette masterstudiet blir opprettholdt.

5. Kultur- og kirkedepartementet

5.1 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

5.1.1 Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Samandrag

Det er behov for å øke bevilgningen under kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m., post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn med 0,1 mill. kroner. Midlene skal nyttes til å involvere trossamfunn i oppfølgingen av handlingsplanen mot kjønnslemlestelse, samt å utarbeide informasjon om kjønnslemlestelse i opplæringsprogram for nye forstandere. Det vises til nærmere omtale under kap. 840 Krisetiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter nedenfor. Merutgiften dekkes ved reduksjon i bevilgningen under kap. 840 Krisetiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.2 Kap. 315 Frivillighetsformål

5.2.1 Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Samandrag

I budsjettet for 2008 er det forutsatt opprettet 13 nye frivillighetssentraler, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008), kap. 315 Frivillighetsformål, post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler. Det viser seg nå at det er behov for å opprette flere frivillighetssentraler i inneværende år enn tidligere forutsatt. For å kunne opprette ytterligere fem nye sentraler i 2008 foreslås det at noen av midlene under kap. 315 Frivillighetsformål, post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler, som var forutsatt disponert av departementet til ulike prosjekter på frivillighetsområdet, omprioriteres til nye sentraler innenfor samme post.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål

5.3.1 Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke viktigheten av å satse på flerkulturelle kulturtiltak, og viser i denne sammenheng blant annet til merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005–2006):

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det flerkulturelle kulturfeltet har behov for å komme inn i mer forutsigbare og helhetlige rammer. De flerkulturelle kulturinstitusjonene må ikke lenger sees på som nærmest en forlenget arm av bistandspolitikken. Rammevilkårene må normaliseres og andre tilsvarende etnisk norske institusjoner må bli referansepunktet. Den flerkulturelle kunstneriske infrastrukturen kan ikke fortsette å være så personavhengig som i dag. I stedet må de betraktes og behandles som etablerte og velfungerende institusjoner som står på flere ben."

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 3 mill. kroner som skal fordeles forholdsmessig på følgende institusjoner:

• Du Store Verden!: 0,5 mill. kroner

• Center for Afrikansk Kulturformidling: 0,5 mill. kroner

• Stiftelsen Horisont-Mela: 0,5 mill. kroner

• Nordic Black Theatre: 0,75 mill. kroner

• Cosmopolite: 0,75 mill. kroner

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
320		Allmenne kulturformål
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 138 749 000 til kr 141 749 000"

5.3.2 Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1

Samandrag

Det er behov for å øke tilskuddet knyttet til Den internasjonale Ibsenprisen, jf. omtale under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 76 Ibsenpris m.m. nedenfor. Merutgiften dekkes av udisponerte midler under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill. kroner.

Det er behov for å styrke fremdriften i arbeidet med en ny, utvidet og digitalisert utgave av Det Norske Akademis Store Ordbok (Riksmålsordboken) med sikte på fullføring i 2014.

I 2008 økes tilskuddet med 1,0 mill. kroner som dekkes innenfor bevilgningen over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i lengre tid vært kritiske til den forfordeling som har kommet nynorsken til gode. I mange år har nynorskordboken mottatt store årlige støttebeløp, samtidig som bokmål/riksmål ikke har fått noe støtte. Faktisk får nynorskordboken i 2008 13,6 mill. kroner. Et uhørt høyt beløp. Disse medlemmer mener derfor det er på sin plass at også Det Norske Akademi nå får støtte, inntil den totale bevilgningen på denne posten reduseres.

5.3.3 Post 80 (Ny) Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å tilføre denne posten vesentlige midler. Med de innstramminger som har blitt gjennomført i spillpolitikken den senere tid har de frivilliges inntekter sunket dramatisk. Ikke bare de store organisasjonene, som med ny tippenøkkel skal motta øremerkede andeler av tippeoverskuddet, men også mange små lag og organisasjoner får sterkt reduserte inntekter. Dette rammer all den gode aktiviteten som foregår rundt omkring i landet. Derfor ønsker disse medlemmer at det bevilges midler som kan kompensere for de frivilliges inntektstap.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
320		Allmenne kulturformål
	80	(NY) Tillskuddsordning for frivillig virksomhet, bevilges med	50 000 000"

5.4 Kap. 321 Kunstnerformål

5.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Nytt statsstipend

Det foreslås statsstipend til Petter Ringen Johannessen fra 1. juni 2008. Statsstipendet er på 349 100 kroner på helårsbasis, tilsvarende ltr. 47, og dekkes innenfor bevilgningen over kap. 321 Kunstnerformål, post 1 Driftsutgifter.

Redusert bevilgning under post 1

Det er behov for å øke bevilgningen til bibliotekvederlag i 2008, jf. omtale under kap. 321 Kunstnerformål, post 75 Vederlagsordninger nedenfor. Som følge av at utgiftene til statsstipendier blir noe lavere enn budsjettert i 2008, kan deler av merutgiften dekkes ved reduksjon i bevilgningen under kap. 321 Kunstnerformål, post 1 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked. Det vises forøvrig til Dokument nr. 8:119 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om avvikling av ordningen med statlige stipend og garanti-inntekter til kunstnere.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 349 100 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag.

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 090 100
		fra kr 15 126 000 til kr 14 035 900"

5.4.2 Post 75 Vederlagsordninger

Samandrag

Staten ved Kultur- og kirkedepartementet og de forhandlingsberettigede organisasjonene inngikk 28. november 2007 avtale om bibliotekvederlag for perioden 2008–2011. Avtalen angir en vederlagssats per verk som disponeres til utlån i norske bibliotek. Beregningen av det årlige vederlaget bruker bibliotekstatistikken fra ABM-utvikling. Siste års bestandsøkning var større enn tidligere år, og skyldes økt bestand både i skolebibliotek og forskningsbibliotek. Bibliotekvederlaget for 2008 er beregnet til 78,6 mill. kroner. Dette er 2,1 mill. kroner høyere enn budsjettert. Merutgiften dekkes ved tilsvarende bevilgningsreduksjon, jf. omtale under kap. 321 Kunstnerformål, post 1 Driftsutgifter ovenfor og kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak nedenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.5 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

5.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Inntektene knyttet til ulike prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) blir noe lavere enn tidligere budsjettert, jf. omtale under kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 1 Ymse inntekter nedenfor. Dette innebærer også reduserte driftsutgifter i 2008 på om lag 0,1 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.6 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

5.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Oppdragsvirksomheten ved ABM-utvikling får et langt større omfang enn tidligere budsjettert. I 2008 forventes de samlede oppdragsutgiftene å utgjøre om lag 35,0 mill. kroner. Dette er 10,0 mill. kroner høyere enn budsjettert. Merutgiftene dekkes av tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer, post 2 Inntekter ved oppdrag nedenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 10,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.7 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

5.7.1 Post 76 Ibsenpris m.m.

Samandrag

Det er bevilget 3,1 mill. kroner under denne posten. Bevilgningen er fordelt med 1,5 mill. kroner til den internasjonale Ibsenprisen og 1,1 mill. kroner til stipendier m.m. og 0,5 mill. kroner til arrangementer i tilknytning til prisutdelingen. Det er behov for økt tilskudd til Den internasjonale Ibsenprisen for 2008 for å øke prisens prestisje og tyngde internasjonalt. I tillegg er det behov for midler til den faglige konferansen som arrangeres i tilknytning til stipendutdelingen og midler til Ibsenkomiteens møtevirksomhet.

Det foreslås å øke tilskuddet til ovennevnte formål med til sammen 1,7 mill. kroner fordelt med 1,0 mill. kroner til selve prisen, 0,5 mill. kroner til faglig konferanse og 0,2 mill. kroner til dekning av utgiftene knyttet til Ibsenkomiteens møter. Merutgiften dekkes ved tilsvarende bevilgningsreduksjon, jf. omtale under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon ovenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 1,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.7.2 Post 78 Ymse faste tiltak

Samandrag

Det er behov for å øke bevilgningen til bibliotekvederlag i 2008, jf. omtale under kap. 321 Kunstnerformål, post 75 Vederlagsordninger ovenfor. Som følge av at det ikke er behov for tilskudd til Norsk biografisk Leksikon i 2008, dekkes deler av merutgiften ved reduksjon i bevilgningen under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at alle har tilgang til et godt utbygd og velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksne. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. I tillegg fungerer bibliotekene, særlig i byene, som integreringsfremmende i forhold til innvandrere og flyktninger. Behovet for et slikt tilbud er økende.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å forsterke biblioteksatsingen over kap. 326 post 78 med 15 mill. kroner. Summen skal blant annet fordeles på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek, Biblioteksvar, Norsk Digitalt Bibliotek og kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	78	Ymse faste tiltak, forhøyes med	13 641 000
		fra kr 90 406 000 til kr 104 047 000"

5.8 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

5.8.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Dette medlem mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens kollektive hukommelse. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem viser i denne forbindelse til proposisjonens omtale av at det gjenstår om lag 30 mill. kroner i opptrappingsmidler til museumssektoren i henhold til abm-meldingen. Dette medlem viser til tidligere års budsjettbehandlinger der Venstre har foreslått økte bevilgninger knyttet til fullfinansiering av museumsreformen, og vil understreke at ABM-sektoren må tilføres tilstrekkelige midler til å følge opp de oppgaver de er satt til å forvalte. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 15 mill. kroner knyttet til museumsreformen over kap. 328 post 70, for på denne måten styrke sektoren og bidra til å hurtigere fullfinansiere reformarbeidet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
328		Museums- og andre kulturvernformål
	70	Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 636 178 000 til kr 651 178 000"

5.9 Kap. 334 Film- og medieformål

5.9.1 Post 78 Ymse faste tiltak

Samandrag

Bevilgningen under kap. 334 Film- og medieformål, post 78 Ymse faste tiltak omfatter midler til ulike faste filmkulturelle tiltak og midler til forsøks- og utviklingstiltak. Norsk filminstitutt mottar årlig søknader om midler til forsøks- og utviklingstiltak som det av filmpolitiske grunner er ønskelig å støtte, men som det ikke er rom for innenfor bevilgningen på posten. Det er som følge av dette behov for å øke bevilgningen i 2008 med 0,5 mill. kroner. Merutgiften dekkes ved tilsvarende bevilgningsreduksjon, jf. omtale under kap. 336 Informasjonsberedskap – kringkasting, post 70 Informasjonsberedskap nedenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.10 Kap. 335 Pressestøtte

5.10.1 Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag i statsbudsjettet for 2008 hvor Høyre reduserte pressestøtten med 160 mill. kroner og følger opp dette nå.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd, nedsettes med	75 000 000
		fra kr 264 452 000 til kr 189 452 000"

Komiteens medlem fra Venstre støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser, og mener at denne er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. 3–4 aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge. Maksimaltaket vil føre til at statens utgifter reduseres med 15,8 mill. kroner, og dette medlem ønsker heller å bruke disse midlene til andre kulturformål, herunder en styrking av bibliotek- og museumssektoren.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd, nedsettes med	15 800 000
		fra kr 264 452 000 til kr 248 652 000"

5.11 Kap. 336 Informasjonsberedskap – kringkasting

5.11.1 Post 70 Informasjonsberedskap

Samandrag

Det er behov for å øke tilskuddet til forsøks- og utviklingstiltak på filmområdet, jf. omtale under kap. 334 Film- og medieformål, post 78 Ymse faste tiltak ovenfor. Merutgiften dekkes av udisponerte midler under kap. 336 Informasjonsberedskap – kringkasting, post 70 Informasjonsberedskap som følge av at TV2s søknad om midler til informasjonsberedskap i 2008 ikke ga grunnlag for å tildele TV2 hele bevilgningen i 2008.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.12 Kap. 340 Kirkelig administrasjon

5.12.1 Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen til kirkelig virksomhet i kommunene er halvert under regjeringen Stoltenberg II. Dette medlem viser til at dette forverrer den økonomiske situasjonen for mange av de lokale menighetene rundt om i landet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til fellesrådene med 15 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
340		Kirkelig administrasjon
	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 40 000 000 til kr 55 000 000"

5.12.2 Post 75 Trosopplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den 5-årige innledningsfasen for trosopplæringsreformen avsluttes i 2008. Disse medlemmer mener reformen har vært svært vellykket og mener den nå bør utvides til å gjelde alle menigheter. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre trosopplæringen landsdekkende i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."

5.12.3 Post 77 (Ny) Tilskudd til prosjektledelse

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med stat/kirke-reformen skal gjennomføres en rekke tiltak for å styrke demokratiet i kirken. Dette medlem viser til at det allerede i 2008 må på plass to halve årsverk i tillegg til dagens bemanning til styrket sentral valgsekretariat/sentralkirkelig prosjektledelse. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner til dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
340		Kirkelig administrasjon
	77	(NY) Tilskudd til prosjektledelse, bevilges med	1 000 000"

5.13 Kap. 341 Presteskapet

5.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er blitt vanskeligere å få fylt ledige prestestillinger på grunn av økt prestemangel. Disse medlemmer mener Den norske kirke vil få vanskeligheter med å utfylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en handlingsplan for hvordan en på kort og lang sikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten."

Disse medlemmer viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av å oppfylle prostereformen, og at man for å klare det må sørge for at det er tilstrekkelig med prestestillinger. Den norske kirke vil få vanskeligheter med å oppfylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prestene som skal ta seg av sine menigheter. Disse medlemmer vil peke på at det gjennom høringer i komiteen er kommet frem at det er til dels stor mangel på prester, samtidig som det er problemer med å få fylt enkelte ledige prestestillinger. Dette beror på at arbeidsforholdene for prester ofte er svært krevende og vanskelige, og at det dermed blir vanskelig å rekruttere til yrket. En av løsningene er å opprette flere prestestillinger, slik at arbeidsbyrden på den enkelte prest blir mindre. Dermed vil også mange av de ledige stillingene kunne fylles opp. I Unios kommentarer til statsbudsjettet peker de på at Norge har få prestestillinger i forhold til folketallet sammenliknet med de andre nordiske landene. Grunnbemanningen er slik at hver prest har ansvaret for mer enn 3.000 kirkemedlemmer. Men på grunn av bosettingsmønsteret og de lange avstandene blir konsekvensen at enkelte prester har ansvaret for så mye som 7 000–8 000 mennesker.

Disse medlemmer vil understreke at det arbeidet prestene gjør, som formidlere av tro og utførere av kirkelige ritualer, er viktig for store befolkningsgrupper. I de tilfellene hvor Kirken mangler prestestillinger, får det lett konsekvenser for det arbeidet prestene utfører som samtalepartnere for mennesker i ulike livsfaser. Både som sjelesørgere og som deltakere i den kvalifiserte samtalen, fyller prestene en viktig rolle, i forhold til tro så vel som i forhold til bistand i en komplisert hverdag. Samtidig skal prestene også formidle vår kristne kulturarv."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
341		Presteskapet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 759 572 000 til kr 769 572 000"

5.14 Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

5.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Salgs- og billettinntektene ved Nidaros domkirke og Erkebispegården, samt refusjoner for eksterne oppgaver som Nidaros domkirkes restaureringsarbeider utfører for andre, har økt mer enn forventet. Dette innebærer økte driftsutgifter i 2008 på om lag 3,5 mill. kroner. Merutgiftene dekkes av tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 3342 Nidaros domkirke m.m., post 1 Ymse inntekter nedenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.15 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

5.15.1 Post 1 Ymse inntekter

Samandrag

Inntektene knyttet til ulike prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) blir noe lavere enn tidligere budsjettert. I 2008 forventes de samlede inntektene å utgjøre om lag 0,1 mill. kroner. Dette gir en mindreinntekt på 0,1 mill. kroner. Mindreinntektene innebærer tilsvarende mindreutgifter, jf. omtale under kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 1 Driftsutgifter ovenfor.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.16 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

5.16.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Samandrag

Oppdragsvirksomheten ved ABM-utvikling får et langt større omfang enn tidligere budsjettert. I 2008 forventes de samlede oppdragsinntektene å utgjøre om lag 35,0 mill. kroner. Dette er 10,0 mill. kroner høyere enn budsjettert. Merinntektene skal dekke tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer, post 21 Spesielle driftsutgifter ovenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 10,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.17 Kap. 3342 Nidaros domkirke m.m.

5.17.1 Post 1 Ymse inntekter

Samandrag

Salgs- og billettinntektene ved Nidaros domkirke og Erkebispegården, samt refusjoner for eksterne oppgaver som Nidaros domkirkes restaureringsarbeider utfører for andre, har økt mer enn forventet. I 2008 forventes de samlede inntektene å utgjøre om lag 14,7 mill. kroner. Dette er 3,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Merinntektene skal dekke tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 342 Nidaros domkirke m.m., post 1 Driftsutgifter ovenfor.

Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

5.18 Andre saker

5.18.1 Oppfølging av museumsreformen

Samandrag

I flere av landets fylker er det nå pågående prosesser der museer vurderer å slå seg sammen i større enheter i tråd med museumsreformens målsetting om faglig, administrativ og økonomisk styrking. Det gjenstår om lag 30,0 mill. kroner av opptrappingsmidlene til museumssektoren i henhold til abm-meldingen. De museer som fullfører konsolideringer, vil bli prioritert med økt tilskudd.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og bevilgningsforslag vedrørende museumsreformen under kap. 328 post 70.

5.18.2 Kulturminneåret 2009

Samandrag

Regjeringen har utpekt 2009 til Kulturminneår, og det forventes at museene deltar aktivt i markeringen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

5.18.3 Østsamisk museum

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) opplyste Kultur- og kirkedepartementet at kostnadsrammen for byggeprosjektet Østsamisk museum var fastsatt til 37,0 mill. kroner. Departementet viste til at Statsbygg er byggherre. Det ble opplyst at byggingen ble igangsatt sommeren 2007 og at bygget skal stå ferdig i 2008. Statsbygg meldte våren 2008 om økonomiske problemer i gjennomføringen. De økonomiske problemene har sammenheng med mangler i planleggingen og tilretteleggingen av prosjektet. For å løse gjenstående problemer har Statsbygg foreslått at kostnadsrammen økes med 5,0 mill. kroner og at Statsbygg i tillegg identifiserer kuttmuligheter.

For å sikre at bygget står ferdig som forutsatt i 2008 synes eneste realistiske løsning nå å være å øke kostnadsrammen med 5,0 mill. kroner fra 37,0 til 42,0 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet viser til at det tidligere har blitt kuttet i prosjektet, og vil derfor ikke anbefale ytterligere forenklinger i prosjektet som lå til grunn for kostnadsrammen på 37,0 mill. kroner.

Kultur- og kirkedepartementet vil dekke inn merbehovet i 2008 for byggeprosjektet Østsamisk museum med tilsvarende mindrebehov til oppfølgingen av tiltak i garantiperioden for byggeprosjektet Hålogaland Teater, der det tidligere er bevilget midler på kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet tidligere har stemt imot bevilgninger til Østsamisk museum, og at det fortsatt ikke har fremkommet noen gode argumenter for bygging. Når det i tillegg viser seg at det oppstår økonomiske problemer i gjennomføringen blir disse medlemmer enda mer skeptiske. Det er også leit at problemer med gjennomføringen av ett prosjekt går ut over andre. Aller helst burde disse pengene blitt brukt til kulturtiltak som kan komme langt flere til gode, for eksempel gjennom frivillige og deltagende aktiviteter for barn og ungdom.

5.18.4 Den Norske Opera & Ballett AS

Samandrag

Det Norske Operafond har overført 10 pst. av aksjene i Den Norske Opera & Ballett AS til staten. Staten eier etter dette 100 pst. av aksjene i selskapet.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

5.19 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

5.19.1 Finansiering av større kostnadskrevende idrettsanlegg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at komiteen gjennom møter med ledelsen i Norges idrettsforbund har blitt gjort oppmerksom på at Idrettstinget i fjor fattet vedtak om at de skal arbeide for at større kostnadskrevende anlegg finansieres over statsbudsjettet som supplement til spillemidlene. Bakgrunnen for vedtaket er en utvikling over tid der spillemidlenes andel av de totale anleggsinvesteringene er fallende i forhold til kommunenes investeringer, samtidig som ventetiden på å få utbetalt spillemidler for godkjente prosjekter nå er oppe i 5 år i mange fylker. Idrettsforbundets representanter fremholdt at definisjonen av større kostnadskrevende anlegg naturlig vil være nasjonalanleggene, og deretter bl.a. svømmeanlegg fordi disse i tillegg til å være kostnadskrevende også har andre og større brukergrupper enn idretten, som skole og publikum. Idrettstingets vedtak er å forstå som å omfatte både nye anlegg og nødvendig oppgradering av eksisterende anlegg.

Disse medlemmer ber om at disse spørsmål som er reist fra Norges Idrettsforbund utredes, og at spørsmål om tilleggsfinansiering av enkelte kostnadskrevende anlegg vurderes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at da Holmenkollen nasjonalanlegg for ski og skiskyting skal gjennomgå en større ombygging i nær fremtid bl.a. for å tilfredsstille de internasjonale krav for arrangementet av verdensmesterskapet på ski i mars 2011, tilsier tidsfaktoren at en vurdering i forhold til nasjonalanleggene generelt, og Holmenkollen spesielt bør gjøres i forbindelse med budsjettet for 2009.

6. Justisdepartementet

6.1 Kap. 61 Høyesterett

6.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Lønnsjusteringen for dommerne i Høyesterett fastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2007 ble lønnen til dommerne i Høyesterett regulert, jf. Innst. S. nr. 55 (2007–2008) Innstilling til Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2008.

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett for perioden 1. oktober 2007 til og med 31. desember 2008 utgjør 6,919 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 6,919 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.2 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

6.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Lønnsjusteringer for embetsdommerne i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes blant annet på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen for embetsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2008, jf. omtale under kap. 61, post 1. Virkningen av lønnsoppgjøret for embetsdommerne i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2007 til 31. desember 2008 utgjør 35,23 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 35,23 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo en startbevilgning på 5 mill. kroner til nytt rettsbygg i Gulating Lagmannsrett. Dette medlem viser til at rettsbygningen er i svært dårlig forfatning og at manglende rettssaler har ført til at straffesaker har blitt avholdt i provisoriske lokaler i flere år. Denne situasjonen ivaretar verken sikkerheten for ansatte eller den verdighet som tiltalte, fornærmede og vitner har krav på. Dette medlem mener at situasjonen er like prekær nå som da statsbudsjettet for 2008 ble vedtatt, og foreslår derfor på ny en startbevilgning til nytt rettsbygg i Gulating Lagmannsrett på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
410		Tingrettene og lagmannsrettene
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	40 230 000
		fra kr 1 328 733 000 til kr 1 368 963 000"

6.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, for eksempel kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig etter loven og utgifter til rettsvitner. Bevilgningen er skjønnsmessig anslått.

Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.3 Kap. 411 Domstoladministrasjonen

6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for utbedring av bygningsmessige forhold.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 9 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
411		Domstoladministrasjonen
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes med	9 000 000
		fra kr 61 878 000 til kr 70 878 000"

6.4 Kap. 3410 Rettsgebyr

6.4.1 Post 1 Rettsgebyr

Samandrag

Posten dekker inntekter fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med sivile saker, skjønn, skifte, konkurs m.m.

Forventet inntektsendring – fritak for rettsgebyr i særskilte sivile ankesaker

Ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte) ble det vedtatt flere lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter under behandlingen av en straffesak. Loven trer i kraft 1. juli 2008. Loven medfører enkelte økonomiske konsekvenser som det ikke er tatt høyde for i statsbudsjettet for 2008.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 82 000 kroner i forbindelse med forventet inntektsreduksjon som følge av at det innføres en regel om fritak for rettsgebyr i særskilte sivile ankesaker etter straffeprosessloven § 435, jf. også omtale under kap. 440 post 22.

Anslagsendring

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 10 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3410 post 1 med om lag 9,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.5 Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

6.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 412 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3412 post 1 og fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 413 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3413 post 1, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

I St.prp. nr. 18 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Justisdepartementet, jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008), ble det i den tekstlige omtalen under Tinglysingsprosjektet lagt opp til å øke bevilgningen under kap. 412 post 1 med 14,5 mill. kroner og kap. 3412 post 1 med 25 mill. kroner. Samtidig ble det i den tekstlige omtalen under jordskifterettene lagt opp til å øke bevilgningen under kap. 413 post 1 og kap. 3413 post 1 med 3,6 mill. kroner. Ved en feil ble inntektsøkningen under kap. 3413 post 1 på 3,6 mill. kroner i vedtaksdelen lagt inn på kap. 3412 post 1, slik at det i vedtaksdelen på kap. 3412 post 1 fremkom en inntektsøkning på 28,6 mill. kroner mens det i vedtaksdelen på kap. 3413 post 1 ikke fremkom noen inntektsøkning.

På bakgrunn av ovennevnte vedtok Stortinget kun å øke bevilgningen under kap. 3412 post 1 med 28,6 mill. kroner. Dette medførte at inntektskravet under kap. 3412 post 1 økte med 3,6 mill. kroner og inntektskravet under kap. 3413 post 1 ble redusert med 3,6 mill. kroner i forhold til det som opprinnelig skulle legges til grunn.

Dersom vedtaksdelen i St.prp. nr. 18 (2007–2008) hadde vært korrekt ville deler av mindreforbruket i 2007 på kap. 413 post 1 fremkommet under kap. 412 post 1. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 3,297 mill. kroner fra kap. 413 post 1 til kap. 412 post 1, jf. omtale under kap. 413 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.6 Kap. 413 Jordskifterettene

6.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

På bakgrunn av en feil i vedtaksdelen i St.prp. nr. 18 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008), foreslås det å omdisponere 3,297 mill. kroner fra kap. 413 post 1 til kap. 412 post 1, jf. omtale under kap. 412 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på posten dekker sideutgifter som jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 413 post 21 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3413 post 2.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.7 Kap. 3413 Jordskifterettene

6.7.1 Post 2 Sideutgifter

Samandrag

Bevilgningen på kap. 3413 post 2 dekker inntekter som jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn i visse saker. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3413 post 2 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 413 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.8 Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

6.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til følgende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at Regjeringen foreslår å fjerne godtgjørelsen på kroner 250 pr. dag til meddommere som ikke trekkes i lønn av sin arbeidsgiver. Disse medlemmer er forundret over at Domstoladministrasjonen ikke er tatt med på råd i forbindelse med denne endringen. Disse medlemmer er kjent med at Domstoladministrasjonen i løpet av desember kommer med en egen utredning om ordningen for godtgjøring til meddommere. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen, på bakgrunn av denne, vil gjøre en grundigere vurdering av godtgjøringen til meddommere.

Disse medlemmer konstaterer at godtgjørelsen ikke har vært endret siden 1981 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til godtgjøring av meddommere i Revidert nasjonalbudsjett.""

Disse medlemmer har registrert at Regjeringen har valgt å opprettholde fjerningen av godtgjørelsen for meddommere, og beklager dette på det sterkeste. Disse medlemmer viser til at meddommerinnslaget i norsk rett har lange tradisjoner og er viktig for legitimiteten til domstolene. Vervet innebærer et stort ansvar og det er viktig at meddommerutvalget representerer et så godt utsnitt av befolkningen som mulig. Disse medlemmer viser til at det lenge har vært problemer i mange kommuner for å finne egnede og villige personer og frykter at fjerning av godtgjørelsen innebærer at det vil bli enda vanskeligere å rekruttere folk til meddommervervet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 96 215 000 til kr 101 215 000"

6.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Posten dekker utgifter til godtgjørelse til forliksrådets medlemmer og kompetansehevende tiltak i form av kurs.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 414 post 21 med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.9 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

6.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) dekker i dag deler av husleieutgiftene til Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT). Ordningen ble etablert som følge av at de to enhetene var samlokalisert i PDMTs lokaler. KITT har nå flyttet ut. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 0,241 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette en utfasningsenhet for forvaringsdømte. Disse medlemmer mener det er et for dårlig system når man faser folk ut fra forvaringsenheter og disse medlemmer ønsker derfor å opprette en utfasningsenhet underlagt Ila fengsel, sikrings- og forvaringsanstalt.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 241 000
		fra kr 2 242 472 000 til kr 2 247 713 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er glad for at Regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Disse medlemmer mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de rundt den dømte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Disse medlemmer vil også understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For disse medlemmer er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Disse medlemmer registrerer at prosjektene med elektronisk hjemmesoning fortsatt ikke er gjort operative og ønsker derfor å kutte 36 mill. kroner i bevilgningene til igangsetting av et landsdekkende forsøksprosjekt med straffegjennomføring med elektronisk kontroll under kap. 430. I stedet mener disse medlemmer at det må satses på friomsorg og andre rehabiliterende tiltak. Disse medlemmer mener muligheten for åpne soningsmuligheter, promilleprogrammer og samfunnsstraff burde bygges ut mer.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett for 2008 hvor det ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	17 759 000
		fra kr 2 242 472 000 til kr 2 224 713 000"

6.9.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Fremskrittspartiet og Venstre ikke ønsker å iverksette de planlagte forsøkene med elektronisk hjemmesoning nærmere omtalt under post 1, og foreslår derfor å kutte 18 mill. kroner som er satt av til tiltaket under post 45.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	18 000 000
		fra kr 160 980 000 til kr 142 980 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for avsetning til vedlikehold innen kriminalomsorgen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 160 980 000 til kr 175 980 000"

6.10 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter

6.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008), ble det vedtatt å ta opp 250 aspiranter til Fengselsskolen i 2008.

Til det planlagte opptaket på 250 aspiranter, fylte kun 170 kandidater de formelle kravene for opptak til Fengselsskolen og som dermed kunne tas opp som aspiranter fra januar 2008. Opptak av resterende 80 aspiranter måtte derfor utsettes.

De to desentraliserte klassene ved Ravneberget og Åna fengsler startet opp som planlagt i januar 2008. I tråd med justiskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008) har Justisdepartementet vurdert ytterligere desentraliserte opplegg lagt til områder med kø for straffegjennomføring og særskilte utfordringer knyttet til rekruttering. Det utsatte opptaket på 80 aspiranter er nå foretatt ved at:

• 15 aspiranter er tatt opp i en variant av desentralisert opplegg ved Tromsø fengsel (i samarbeid med Vadsø fengsel).

• 65 aspiranter er spredt på flere etablerte praksisfengsler i opplæringsperioden.

Til det utsatte opptaket med oppstart i mai 2008 meldte det seg om lag 300 søkere. Det ble gjennomført en særskilt informasjonskampanje for å rekruttere til fengslene i Troms og Finnmark, hvor det var 35 søkere til de 15 plassene.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.11 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

6.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Avvikling av medhjelperordningen

I forbindelse med overføringen av den sivile rettspleie på grunnplanet til politi- og lensmannsetaten fra 1. januar 2006 ble 15 mill. kroner omdisponert fra kap. 440 post 1 til kap. 440 post 23. I dag er Brønnøysundregistrene gitt fullmakt til å administrere og belaste post 23 med utgifter til medhjelperordningen. Bruken av medhjelperordningen, som innebærer at lensmenn kan leie bistand i gjeldsordningssaker, er redusert og den vurderes som lite ressursvennlig. Det er derfor ønskelig å avvikle ordningen innen 1. januar 2009. Ved å omdisponere midler fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1 vil det kunne iverksettes tiltak som vil gjøre alle landets namsmenn/namsfogder bedre i stand til å nå måltallet for saksbehandlingstid med en tilfredsstillende kvalitet i saksbehandlingen. Midlene vil benyttes til å ansette saksbehandlere innen utvalgte politidistrikter/regioner.

På bakgrunn av ovennevnte forelås det å omdisponere 7,5 mill. kroner fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 23.

Omdisponering av husleiemidler

Det foreslås å omdisponere 0,241 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Rammeoverføring fra Barne- og likestillingsdepartementet

Det ble bevilget 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008 i forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet med handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i samarbeid med seks andre departementer.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å overføre 1 mill. kroner fra Barne- og likestillingsdepartementets kap. 840 Krisetiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 840 post 21.

Styrking av Politiets sikkerhetstjeneste

For at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne gjennomføre pålagte oppgaver er det nødvendig å øke de personellmessige ressursene og å gjennomføre enkelte investeringer. Merbehovet knytter seg i hovedsak til livvakttjenesten og forebyggende arbeid.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner. Dette fordeler seg med om lag 6 mill. kroner til nye årsverk og 4 mill. kroner til investeringer. Med dette har PST fått betydelige budsjettmessige styrkinger i 2007 og 2008. Det vises i den forbindelse til at PST fikk økt bevilgningen med 6 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 69 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og 5 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 18 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008). I tillegg fikk PST en generell styrking på 3 mill. kroner i forbindelse med den ordinære tildelingen av bevilgning for 2008.

Schengen Information System II (SIS-II)

Schengen informasjonssystem (SIS) er et databasert register til bruk i alle land som deltar i Schengen-samarbeidet. Norge tar del i samarbeidet i SIS gjennom Schengen-avtalen. Et tettere europeisk politi- og påtalesamarbeid – som inkluderer de nye medlemslandene i EU – gjør det nødvendig å utvikle et mer avansert informasjonssystem (SIS II). I dag registreres informasjon om ettersøkte kriminelle, savnede personer og stjålne objekter. I den nye versjonen blir det adgang til å registrere flere opplysninger. Det vises i den forbindelse til Ot.prp. nr. 38 (2007–2008) Om lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS).

EU har arbeidet for å få det sentrale SIS II-prosjektet ferdig i henhold til opprinnelige planer som tilsa avslutning i 2008. En rekke kompliserende forhold har imidlertid tvunget frem justerte planer for prosjektet. Det er særlig omfattende problemer og utfordringer i forbindelse med testprosedyrer og den endelige migreringen (flyttingen) av data fra dagens system til det nye SIS II-systemet som har ført til forsinkelsene. Etter dagens planer skal prosjektet sluttføres høsten 2009.

Den sentrale forsinkelsen i SIS II-prosjektet påfører også det nasjonale prosjektet i Norge vesentlige forsinkelser, som gir merkostnader på 12,9 mill. kroner i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 12,9 mill. kroner.

Tilskudd til Frontex

EUs grensekontrollbyrå Frontex ble operativt 3. oktober 2005. Hovedoppgaven til Frontex er å koordinere medlemsstatenes operative samarbeid om kontrollen av de ytre grenser. Byrået skal ved behov støtte medlemsstatene med tekniske og operative ressurser for å kontrollere yttergrensen, i tillegg til å formidle risikoanalyser, utarbeide "beste praksis-eksempler" og drive opplæring av personell. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 71 (2004–2005) ble blant annet avtalen om Norge og Islands deltakelse i det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet ved de ytre grensene til medlemslandene i EU vedtatt. I omtalen av de økonomiske og administrative konsekvenser i St.prp. nr. 71 (2004–2005) heter det at Norges utgifter til byråets driftskostnader skal beregnes i henhold til den fordelingsnøkkel som er fastsatt i Schengen-avtalens artikkel 12. Basert på byråets budsjett for 2006, som var det første driftsår, ville Norges andel av driftskostnadene utgjøre om lag 1,7 mill. kroner.

Innsatsen mot illegal immigrasjon er et hovedsatsingsområde for EU. Sammen med økte utfordringer, f.eks. flyktningestrømmen til Kanariøyene og i Middelhavet, fører det til utvidet mandat, oppgaver og økte budsjetter for Frontex.

I 2006 var aktiviteten noe begrenset, mens den senere har økt kraftig. Dette medfører også økte utgifter. Budsjettet til Frontex fastsettes i EUs organer. Norges mulighet til å påvirke budsjettet er svært begrenset. Norges andel for 2008 beløper seg til om lag 12,3 mill. kroner. Budsjettet kan også bli økt på et senere tidspunkt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10,6 mill. kroner.

Utlendingsfeltet

Økte prognoser for asylankomster og uttransporteringer

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble prognosen for asylankomster i 2008 oppgitt til 5 500. Denne prognosen er nå endret til 10 500 asylankomster i år. Dette fører til merutgifter for politiet. Det økte antallet asylankomster kan også få konsekvenser for politiets uttransporteringer. Det er imidlertid flere faktorer som gjør det vanskelig å anslå hvor mange uttransporteringer det er realistisk å legge til grunn for 2008. Usikkerhetsfaktorer inkluderer for eksempel hvilke land asylsøkerne kommer fra og mulighetene for å returnere dem, samt hvor mange som er tilgjengelig for uttransportering av politiet. Regjeringen har som mål å få til en rask retur av returnerbare asylsøkere, og det er derfor viktig at politiet har ressurser til å uttransportere de som har fått endelig avslag på søknadene sine.

På denne bakgrunn foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 440 med 20 mill. kroner, fordelt med 14 mill. kroner på post 1 og 6 mill. kroner på post 21, jf. omtale under kap. 440 post 21.

Oppholdssaker (forvaltningssaker på utlendingsfeltet)

Prognosene for antall oppholdssaker (forvaltningssaker på utlendingsfeltet) i 2008 øker. Slik det ser ut nå vil antall saker politiet får til behandling i 2008 øke med over 20 000 saker i forhold til 2007.

Regjeringen prioriterer å effektivisere saksflyten i utlendingsforvaltningen. Det er derfor et mål å finne fram til tiltak som kan effektivisere ressursbruken, redusere saksbehandlingstiden og bedre servicen, samtidig som en tilfredsstillende kvalitet opprettholdes. Det er derfor av sentral betydning at politiet får styrket sin bevilgning for å nå disse felles målene. En styrking av bevilgningene til politidistriktene vil også bidra til å bedre driftssituasjonen.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen til politiet med 20 mill. kroner, herav 16 mill. kroner under kap. 440 post 1 og 4 mill. kroner under kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441 post 1.

Oppsummering

Bevilgningen under kap. 440 post 1 foreslås økt med 71,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dersom man skal lykkes med å skape trygge lokalsamfunn er det helt nødvendig med et sterkt nærpoliti som har stor tillit i befolkningen. God lokalkunnskap er en forutsetning for et kvalitativt godt og effektivt politi med fokus på god publikumsservice, god lokal forebygging og aktiv kriminalitetsbekjempelse.

Disse medlemmer viser til at da Stortinget behandlet politirollemeldingen i 2005, var det tverrpolitisk enighet om at nærpolitiet skulle styrkes. To år senere er politiberedskapen klart svekket. Trange driftsbudsjetter, innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser, rekrutteringsproblemer og fravær av en aktiv seniorpolitikk har ført til at politiet er tvunget til omstruktureringer, vaktsamarbeid og prioriteringer som kolliderer med publikums og lokalpolitikernes forventninger. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen og viser til at i en presset mannskaps- og budsjettsituasjon, er det først og fremst det forebyggende arbeidet og andre såkalte nærpolitioppgaver som taper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at lensmannskontorene i stor grad også er et servicekontor som bistår innbyggerne på mange ulike måter; de utsteder pass, behandler søknader, driver rådgivning og andre forvaltningsoppgaver. Når knappe budsjetter fører til at noen av tjenestene blir borte eller sammenslåing av lensmannskontor, er resultatet at mange må reise lenger for å få utført disse oppgavene.

Disse medlemmer viser bl.a. til at innføringen av biometriske pass betyr at det er anskaffet nytt utstyr for passutstedelse. Regjeringen har lagt opp til at dette utstyret skal utplasseres på et begrenset antall politi- og lensmannskontorer etter en nærmere bestemt fordeling, basert på geografi og befolkning innenfor et visst område. Dette betyr at mange lensmannskontor vil bli fratatt oppgaven med passutstedelse. Disse medlemmer viser til at mange lensmenn landet rundt frykter dette betyr et første skritt på veien mot nedleggelse av lensmannskontoret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til UDI servicesenter for utenlandske arbeidstakere lokalisert på Tøyen i Oslo. Servicesenteret huser de mest viktige og sentrale etater for arbeidstakere, som for eksempel Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. Senteret har vært så vellykket at Rogaland Fylkeskommune og Stavanger-regionen Næringsutvikling ønsker et tilsvarende senter lokalisert i Stavanger. Disse medlemmer er kjent med at Rogaland er den regionen etter Oslo som har flest arbeidsinnvandrere, og at regionen av den grunn ønsker at det etableres et servicesenter tilsvarende senteret på Tøyen i Oslo. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til et servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger, etter modell fra servicesenteret i Oslo.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	141 759 000
		fra kr 7 422 102 000 til kr 7 563 861 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener mannskapsmangelen i politiet illustrerer behovet for å utnytte ressursene i politiet bedre. Dette kan gjøres gjennom anskaffelse av bedre utstyr. Eksempel på et ressursbesparende tiltak vil være anskaffelse av håndholdt bærbare PC-er i alle kjøretøy. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til et oppstartsprosjekt for en slik løsning.

Disse medlemmer viser videre til svar av 27. mai 2008 på spørsmål 19 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet der det fremgår at 1 100 av politiets kjøretøy er eldre enn 4 år. Dette utgjør nær halvparten av kjøretøyene politiet disponerer. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til nye kjøretøy.

Disse medlemmer viser også til politiets økende utfordringer med hensyn på økt innvandring og de økte uttransporteringsutgifter som dette medfører. Politiet har også økt belastning i forbindelse med UDI-saker. Dette bør gjenspeiles i økte bevilgninger til politiet. Til dette, samt øvrig udekket utstyrs- eller personellbehov foreslås bevilget 15 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 142 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, jf. felles bevilgningsforslag med Høyre ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 bevilget 163 mill. kroner mer til politiet enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer frykter at dersom ressurssituasjonen ikke bedres, går vi mot en utvikling der man blir tvunget til å legge ned lensmannskontorer. Nedlegging og sammenslåing til større enheter vil skape større avstand til befolkningen og lokalsamfunnet.

Disse medlemmer foreslår derfor 70 mill. kroner utover Regjeringens forslag, som skal benyttes til å styrke nærpolitiet i distriktene og bydelspolitiet i de større byene. Dette skal også dekke kostnaden ved å installere såkalte biometriske kiosker på alle landets lensmannskontor, og gjør passutstedelse mulig lokalt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av at politiets ressurser gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten. Det er særlig viktig med økt innsats mot organisert kriminalitet, menneskehandel samt vold og seksuelle overgrep mot barn. I tillegg er det viktig å unngå at politiet blir nødt til å foreta prioriteringer som går på folks rettsfølelse løs, som for eksempel gjentatte henleggelser i saker med kjent gjerningsmann. For å styrke politiets innsats på disse områdene foreslår dette medlem å øke bevilgningen til politietaten med 17,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	89 259 000
		fra kr 7 422 102 000 til kr 7 511 361 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette medlem mener det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe vold og vinningskriminalitet viser dette medlem til viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som er lett å få kontakt med. Kontakt mellom politi og borgere er også nødvendig for det forebyggende arbeidet.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	81 759 000
		fra kr 7 422 102 000 til kr 7 503 861 000"

6.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 6 mill. kroner knyttet til økte prognoser for asylankomster og uttransporteringer, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.11.3 Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

Samandrag

Posten skal dekke utgifter til søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Posten skal også dekke noen personellutgifter og ev. utgifter til å bedre søkemetodene.

Det foreslås å omdisponere 0,5 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 466 post 1, jf. omtale under kap. 466. Videre foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 22 med 82 000 kroner, jf. omtale under kap. 3410 post 1.

Det foreslås å overføre 0,25 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd, for å bidra til å sikre døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden (Åknes, Tafjord), jf. omtale under kap. 452 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 22 med om lag 0,83 mill. kroner. Nedjusteringen foreslås på bakgrunn av ovennevnte, erfaringstall fra tidligere år og forbruket hittil i år. Til tross for at bevilgningen på posten ble redusert med om lag 2 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 69 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006–2007), ble det overført om lag 2 mill. kroner fra 2007 til 2008. Den foreslåtte reduksjonen medfører ikke at det vil legges opp til færre søk etter omkomne i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.11.4 Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

Samandrag

Det foreslås å omdisponere 7,5 mill. kroner fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1 knyttet til avvikling av medhjelperordningen, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.12 Kap. 441 Oslo politidistrikt

6.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 441 post 1 med 4 mill. kroner på grunn av økt antall saker innen utlendingsforvaltningen, jf. omtale under kap. 440 post 1. Midlene vil i hovedsak bli disponert av utlendingsseksjonen i Storgata i Oslo.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Oslo er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken og at politiet i Oslo har særlige utfordringer med å sikre borgernes trygghet. Disse medlemmer viser til at kampen mot den alvorlige og organiserte kriminaliteten krever store ressurser. Utfordringene er spesielt store i bekjempelse av vold, ungdomskriminalitet, hverdagskriminalitet, rasisme og organiserte former for kriminalitet som f.eks. menneskehandel. Disse medlemmer har særlig merket seg at unge kvinner i Oslo nå føler et økt behov for trygghet og for mer synlig politi. Det er derfor behov for å styrke Oslopolitiets rolle i forhold til kriminalitets- og voldsbekjempelse og bidra til økt trygghet gjennom å være mer synlige i bybildet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener merking av uniformerte politikjøretøy vil gjøre politiets fremtreden mer ryddig, samt bedre kommunikasjonen i politiet blant annet med politihelikopter. Disse medlemmer viser til svar av 19. mai 2008 på spørsmål fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet der det opplyses at en slik løsning koster om lag 1 000 kroner per kjøretøy. Disse medlemmer foreslår at 0,5 mill. kroner settes av til et slikt prøveprosjekt i Oslo-politiet. Disse medlemmer vil ellers styrke Oslo-politiet generelt med 34,5 mill. kroner for å besette flere politistillinger samt øke kriminalitetsbekjempelsen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 39 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
441		Oslo politidistrikt
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	39 000 000
		fra kr 1 479 731 000 til kr 1 518 731 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 440 post 1 ovenfor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Oslo har særskilte utfordringer som hovedstadspoliti, og at budsjettet for inneværende år ikke innebærer noen reell økning for Oslo Politidistrikt. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til Oslo Politidistrikt med 7,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
441		Oslo politidistrikt
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	11 500 000
		fra kr 1 479 731 000 til kr 1 491 231 000"

Komiteens medlem fra Venstre har kjennskap til at Oslopolitiet særlig har en utfordring med tilfredsstillende bemanning i sommermånedene. Avvikling av ferie og ansettelse av vikarer gjør at flere av stasjonene nå har behov for ekstra ressurser. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
441		Oslo politidistrikt
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 1 479 731 000 til kr 1 493 731 000"

6.13 Kap. 450 Sivile vernepliktige

6.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at sivilarbeidere i VOKT tjeneste lenge har vært en viktig trygghetsskapende ressurs i mange skoler, fritidsklubber og organisasjoner. På grunn av omlegging av finansieringen har prisen for å ha en VOKT arbeider økt 60 kroner til 250 kroner per dag, noe som har ført til at over 250 av 300 VOKT-oppdragsgivere har måttet takke nei til videre samarbeid. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til Sivile Vernepliktige for å styrke VOKT tjenesten med 5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
450		Sivile vernepliktige
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 95 746 000 til kr 100 746 000"

6.14 Kap. 452 Sentral krisehåndtering

6.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å overføre 0,25 mill. kroner fra kap. 452 post 1 til Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd knyttet til skredovervåkning, jf. omtale under kap. 440 post 22.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.15 Kap. 455 Redningstjenesten

6.15.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Samandrag

Forsvaret er operatør av den norske redningshelikoptertjenesten gjennom 330-skvadronen. Justisdepartementet er budsjettansvarlig for denne tjenesten fra og med 2004 og har en særskilt driftsavtale med Forsvarsdepartementet om leveransen.

Det er avdekket at utgiftene til driften av redningshelikoptertjenesten er økende, bl.a. har utgiftene knyttet til vedlikehold av redningshelikoptrene økt i forhold til tidligere antatt. Det foreslås i denne sammenheng å styrke bevilgningen til redningshelikoptertjenesten under kap. 455 post 45 med 15 mill. kroner for å dekke utgifter til økt vedlikehold av maskinene. Justisdepartementet vil i samarbeid med Forsvardepartementet foreta en grundig vurdering av øvrige behov, og Regjeringen tar forbehold om å komme tilbake til saken i høstsesjonen 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.16 Kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner

6.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Regjeringen mener det er viktig å få full klarhet i hva som var årsaken til rasulykken i Ålesund 26. mars 2008, hvor fem mennesker omkom. Erfaringene fra ulykken må systematiseres og gjøres tilgjengelige for statlige, regionale og lokale myndigheter slik at tilsvarende ulykker unngås i fremtiden.

Regjeringen vil derfor nedsette et utvalg som skal gjennomgå årsaksforholdene rundt ulykken og vurdere gjeldende regelverk for plan- og byggesaker, reglene for tillatelse til oppbevaring av brannfarlig vare og regelverket knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Utvalget skal også foreslå tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen for at tilsvarende ulykker skjer i framtiden. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for etableringen av utvalget.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 461 post 1 med 3,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.17 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

6.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte) ble det vedtatt flere lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter under behandlingen av en straffesak. Endringene medfører enkelte økonomiske konsekvenser som det ikke er tatt høyde for i statsbudsjettet for 2008.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 0,5 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 466 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 22, til utvidelse av bistandsadvokatordningen, godtgjørelse til bistandsadvokat i ankesaker og økt mulighet for å oppnevne sakkyndige.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.18 Kap. 470 Fri rettshjelp

6.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 1 med 1,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.18.2 Post 70 Fri sakførsel

Samandrag

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokat i saker hvor det er innvilget hel eller delvis fri sakførsel. Fri sakførsel gis i saker for domstolene og for særskilte forvaltningsorganer som fylkesnemndene for sosiale saker, kontrollkommisjonen (for psykisk helsevern), smittevernnemnda m.m. Bevilgningen på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 70 med 8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.19 Kap. 471 Statens erstatningsansvar

6.19.1 Post 72 Erstatning etter uberettiget straffeforfølgning, overslagsbevilgning

Samandrag

Etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf. forskrift om standardsatser for erstatning etter uberettiget straffeforfølgning, har en siktet rett til erstatning for økonomisk tap og til oppreisning etter faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgningen mot vedkommende blir innstilt, eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Bevilgningen på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, samt at det vil bli utbetalt et erstatningsbeløp på 20 mill. kroner første halvår 2008 som følge av Fritz Moen-saken, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 471 post 72 med 17 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.20 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre

6.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

For å ta høyde for utgifter til kurs og seminarer i regi av Kontoret for voldsoffererstatning foreslås det å øke bevilgningen under kap. 472 post 1 og kap. 3472 ny post 1 med 0,05 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3472 post 1.

Det foreslås at Justisdepartementet i 2008 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 472 post 1 tilsvarende merinntekter under kap. 3472 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

6.20.2 Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Samandrag

Posten omfatter en regelstyrt overslagsbevilgning og skal gå til erstatningsbeløp i saker etter voldsoffererstatningsloven, herunder saksomkostninger i forbindelse med søknaden og klagebehandlingen.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 472 post 70 med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.21 Kap. 3472 Voldsoffererstatning og rådgivning til kriminalitetsofre

6.21.1 Post 1 (Ny) Diverse inntekter

Samandrag

Det foreslås at det under kap. 3472 opprettes en ny post 1 Diverse inntekter. Inntektene på posten er refusjoner som skal dekke utgifter som Kontoret for voldsoffererstatning har i forbindelse med kurs og seminarer.

Det forventes i 2008 inntekter på om lag 0,05 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 472 post 1 og kap. 3472 post 1 med 0,05 mill. kroner, jf. omtale under kap. 472 post 1.

Det foreslås at ev. merinntekter under kap. 3472 post 1 kan benyttes til å overskride bevilgningen under kap. 472 post 1 tilsvarende, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

6.22 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

6.22.1 Post 50 Tilskudd

Samandrag

Prisjustering av Svalbardbudsjettet

Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet har blitt lagt om, og med de nye rutinene lagt til grunn blir den totale prisjusteringen av Svalbardbudsjettet 8,068 mill. kroner. Kap. 480 post 50 ble i statsbudsjettet for 2008 imidlertid prisjustert med 5,328 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 480 post 50 med 2,74 mill. kroner.

Økt skatteanslag Svalbard

Svalbardbudsjettets kap. 3030 Skatter og avgifter, post 70 Skatter m.m. foreslås økt fra 69 mill. kroner til 105 mill. kroner. Anslaget er basert på regnskapstall for 2007. I tillegg er det tatt høyde for en reduksjon i skatteinngangen som følge av endringer i skattesystemet på Svalbard (halvårsvirkning i 2008).

Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3030, post 71 Utføringsavgift fra 3,5 mill. kroner til 7 mill. kroner. Økningen er basert på forventet kulleksport.

På bakgrunn av ovennevnte får Svalbardbudsjettet økte skatte- og avgiftsinntekter på 39,5 mill. kroner i 2008. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 480 post 50 med 39,5 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 480 post 50 med 36,76 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

6.23 Oppfølging av anmodningsvedtak

6.23.1 Anmodningsvedtak nr. 175, 15. desember 2004

Samandrag

"Stortinget ber Regjeringa i samband med revidert nasjonalbudsjett 2005 foreta ein gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller."

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

6.23.2 Anmodningsvedtak nr. 342 (2007–2008)

Samandrag

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av voldsoffererstatningsordningen".

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

6.24 Andre saker

6.24.1 Etablering av tilstedevakt på Rygge, Ørland og Florø

Samandrag

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt på basene Ørland og Rygge fra og med 1. juli 2008. I tillegg er det vedtatt å styrke redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet ved å etablere en base i Florø fra og med 1. januar 2009. Basen skal drives i regi av Forsvaret og skal ha døgnkontinuerlig tilstedevakt fra oppstart. Prosjekteringsarbeidet har tatt lengre tid enn tidligere antatt og de praktiske løsningene og kostnadsestimatene er derfor til ny vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til vedtaka om å etablere døgnkontinuerleg tilstadesvakt på basane Ørland og Rygge og til vedtaket om å etablere ny redningshelikopterbase i Florø.

Fleirtalet tek omtalen i St.prp. nr. 59 (2007-2008) til orientering.

Fleirtalet presiserer at vedtaka om utvida tilbod på Ørland og Rygge og vedtaket om nytt redningshelikoptertilbod i Florø ligg fast. Fleirtalet ber om at Regjeringa prioriterer arbeidet med sikte på å få tilboda sett i verk raskast mogleg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Stortinget har vedtatt å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt på basene Ørlandet og Rygge fra 1. juli 2008, og etablere en redningshelikopterbase i Florø fra 1. januar 2009. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at tidsfristene ikke holdes. Disse medlemmer viser videre til at basen i Florø opprinnelig var vedtatt som en sivil base. Regjeringen Stoltenberg II omgjorde imidlertid beslutningen, og gav anbudet til forsvaret. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene ved gjentatte anledninger har garantert at basen skal være på plass 1. januar 2009 med et likeverdig og godt tilbud. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at Regjeringen bryter også dette løftet.

6.24.2 Narkotikaprogram med domstolskontroll

Samandrag

Et prøveprosjekt med narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er etablert i Oslo og Bergen, og skal være en utprøving av alternativ straffereaksjon for rusmiddelavhengige som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Iht. St.prp. nr. 1 (2007–2008) vil Regjeringen avvente nærmere evalueringer av disse prosjektene før en tar stilling til en eventuell utvidelse av antall steder. Prosjektene i Oslo og Bergen vil i henhold til St.prp. nr. 1 (2007–2008) bli videreført i påvente av evalueringen.

Ifølge Justisdepartementet gir erfaringene så langt positive signaler om at ordningen gir rusmisbrukere et godt alternativ til fengselsstraff. Å etablere et tverrfaglig team er krevende, og dette har de lyktes med både i Oslo og Bergen. Det er ifølge Justisdepartementet likevel behov for mer dokumentasjon på om ordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll gir en bedre effekt enn tradisjonell fengselsstraff. ND-tiltakenes effekt vil først kunne vurderes når Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ferdigstiller sin første kvantitative rapport i 2009, og det er etter Justisdepartementets vurdering behov for en snarlig avklaring av spørsmålet om videre drift av ND-sentrene i Oslo og Bergen:

• Av hensyn til deltakerne som tas inn i tiltaket i 2008 er det viktig at disse får en garanti om at de vil kunne følge ND-programmet frem til avslutning av sin dom.

• Hensynet til å beholde personalet og fornye inngåtte avtaler tilsier at prøvetiden for ND-ordningen utvides slik ar en unngår at medarbeiderne søker annet arbeidsforhold på grunn av usikkerhet om fortsatt drift.

Regjeringen ønsker å forlenge prosjektperioden til 2011. En forlengelse av prosjektperioden forutsetter ikke tilførsel av ytterligere ressurser, men forutsetter at kriminalomsorgen, domstolene og helsevesenet viderefører sine bevilgninger i 2009 og 2010.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

6.24.3 Instruks om overføring av domfelte

I forbindelse med Stortingets behandling av overføringsloven (lov om overføring av domfelte av 20. juli 1991 nr. 67), forutsatte justiskomiteens flertall at Justisdepartementet normalt skal legge vekt på å unngå overføring der dette åpenbart ville føre til en klar nedsettelse av straffen (Innst. O nr. 56 (1990–1991)). På bakgrunn av disse uttalelsene, ble det i Justisdepartementets instruks om håndteringen av overføringssakene (gitt ved kgl.res. av 17. februar 1995) bestemt i § 12 at:

"Dersom det syntest klårt at den mottakande stat ved ei eventuell overføring vil utmåle ei straff som ligg vesentlig under den straff som er idømt i Norge, bør overføring som hovudregel ikkje finna stad. Det same gjeld om mottakarlandet sine reglar for lauslating på vilkår fører med seg at domfelte vil verte lauslaten mykje tidligare enn vedkomande ville ha vorte ved fullbyrding i Norge."

I Ot.prp. nr. 31 (2006–2007) Om lov om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i soningen mv.) fant Justisdepartementet grunn til å reise spørsmål om den instruksen som ble nedfelt på bakgrunn av Stortingets behandling av saken for 16 år siden, fortsatt skal stå ved lag.

Justisdepartementets erfaringer tilsier at instruksen i første rekke kan være problematisk i forhold til spørsmål om overføring av nederlandske borgere. Bakgrunnen for dette er at straffenivået i Nederland for overtredelser av narkotikalovgivningen i en del tilfeller avviker fra straffenivået i Norge. Av denne grunn har norske myndigheter nektet overføring i enkelte tilfeller, jf. bestemmelsene i ovennevnte instruks. Samtidig har vi mottatt norske statsborgere fra andre land hvor dommene er blitt omgjort til en langt lavere straff i Norge. Som eksempel kan nevnes en sak hvor domslandets straff på 28 års fengsel ble omgjort til fem år i Norge. I en annen sak ble straffen redusert fra ni år til fem år. Andre stater har altså godtatt at den norske borgeren blir overført, selv om straffen da blir omgjort til en langt lavere straff. Videre ble det vist til at man på det tidspunktet Stortinget behandlet saken hadde liten erfaring med overføringssaker. I løpet av de årene som er gått har det også vært en klar utvikling i retning av flere innsatte med utenlandsk statsborgerskap i norske fengsler. Det anses som hensiktsmessig at borgere får gjennomføre straffen i hjemlandet når dette er mulig. På denne måten vil det også bli frigjort fengselsplasser. Selv om konvensjonen er gjensidig bebyrdende, er det Justisdepartementets erfaring at det er langt flere personer som blir overført fra Norge enn som tilbakeføres til Norge.

Spørsmålet om instruksen fortsatt skal gjelde på dette punkt er ikke nærmere kommentert i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 31 (2006–2007). Regjeringen legger til grunn at den gjeldende instruksen kan endres, slik at utenlandske innsatte kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet også i de tilfeller hvor overføringen vil medføre en vesentlig lavere straff enn ved straffegjennomføring i Norge.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtalen. Disse medlemmer er motstander av instruks om overføring av domfelte, og disse medlemmer vil understreke at straffenivået i så fall må opprettholdes.

6.24.4 Første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett

Samandrag

Stortinget vedtok 18. desember 2006 at et første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norge skulle igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104 (2006–2007). Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for oppbyggingen av det omfattende telekommunikasjonssystemet og skal eie og forvalte nettet på vegne av staten. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble Stortinget informert om at første utbyggingstrinn var forsinket med om lag åtte måneder ift. opprinnelig fremdriftsplan.

Nødnettkontrakten gir leverandøren Nokia Siemens Networks et omfattende og samlet ansvar. Dette innebærer at selskapet til en fast avtalt pris, både skal levere det materielle utstyret, dvs. radionettet, et stort antall kommunikasjonssentraler hos nødetatene brann, helse og politi, brukerradioene, samt ta ansvaret for at komponentene virker sammen. Det er én enkelt ansvarlig leverandør for alt utstyr. Staten bærer ikke ansvaret med å få utstyret til å virke sammen. I tillegg har leverandøren ansvar for opplæring og innføring av systemet i tre etater, samt operatøransvar. Nødetatene har ansvar for egne innføringsaktiviteter. Prosjektgjennomføringen sikrer tett involvering av alle nødetatene og at nettet blir tatt i ordinær bruk så snart det er ferdig, men innebærer samtidig en komplisert prosess med mange indre forhold som er gjensidig avhengig av hverandre.

Leverandøren har avdekket at sentrale deler av deres leveranse vil bli ytterligere forsinket. Planene for første utbyggingstrinn blir derfor nå gjennomgått på ny for å fastsette nye leveringstidspunkter. Foreløpige vurderinger indikerer at selve radionettet (nettinfrastrukturen), som utgjør hoveddelen av investeringen, forventes etablert i løpet av 2008. I det nå gjeldende planverket og i kontrakten er det lagt til grunn at brann, helse og politi skal ta nettet i bruk samtidig. Det vurderes om etatene i stedet skal ta nødnettet i bruk etter hvert som etatsspesifikk funksjonalitet (spesiell programvare for hver etat) foreligger. Arbeidet med nye planer for første byggetrinn forventes ferdigstilt i løpet av våren. Justisdepartementet tar sikte på å legge fram ny framdriftsplan og gjøre rede for kontrakts- og budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med 2009-budsjettet.

De økonomiske konsekvensene av forsinkelsen begrenses av at avtalen med leverandøren er en fastpriskontrakt. Investeringskostnadene øker ikke som følge av forsinkelsen, men det kan bli forskyvninger ift. bevilgningsbehovet i 2008 og 2009. Eventuelle endringer i bevilgningsbehovet for 2008 vil Regjeringen komme tilbake til ifm. bevilgningsendringer i høstsesjonen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

6.24.5 Barnehus

Samandrag

Det ble opprettet barnehus i Bergen og på Hamar i 2007 og det vil bli etablert barnehus i Trondheim og Tromsø i 2008. I løpet av 2008 vil det dessuten bli opprettet ett barnehus til i Helseregion Sør-Øst – i Kristiansand. Tilbudet vil med dette være landsdekkende og etablert i alle helseregioner. Regjeringen har merket seg de positive signalene i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008) til videre utvikling av barnehus og vil på bakgrunn av de foreløpige erfaringene fra eksisterende barnehus og blant annet behov i Oslo-regionen vurdere videre utbygging. Lokalisering i Oslo-regionen vil i den forbindelse bli vurdert.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

6.24.6 Politiattester

Samandrag

Fremskrittspartiet og Høyre ba i et mindretallsforslag i Innst. S. nr. 88 (2007–2008) Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av forventet omfang og finansiering av politiattester – herunder en vurdering av om utstedelse av slike attester er en oppgave som kan gjøres av andre enn politiutdannet personell i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Det er ikke slik at det bare er politiutdannet personell som utsteder politiattester, dette blir også gjort av kontorpersonell i politiet. Regjeringen vurderer om ansvaret for utstedelse av politiattester kan overføres til andre og vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

6.24.7 Oppfølging av innsynsloven

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) har Justisdepartementet meddelt at resultatet av Innsynsutvalgets arbeid vil bli meddelt Stortinget på egnet måte senere.

Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) ble vedtatt av Stortinget i februar 1999 og trådte i kraft 1. januar 2000. Søknad om innsyn måtte fremsettes innen tre år etter lovens ikrafttredelse. Bakgrunnen for loven var Lund-kommisjonens rapport som ble avgitt i 1996. Innsynsloven ble opphevet 31. desember 2007 da utvalgets arbeid var avsluttet. Sluttrapportene fra Innsynsutvalget og Klagenemnda ble overlevert Justisdepartementet i januar 2008.

Loven innebar at norske borgere og personer hjemmehørende i Norge kunne gis innsyn i dokumenter og opplysninger fra overvåkingspolitiets arkiver og registre for perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996. Innsynsloven trakk opp et skille ved 25. november 1977 fordi det da ble innført en ny instruks for Politiets overvåkingstjeneste (POT). Retten til innsyn før denne dato er generell. Innsyn etter nevnte dato avhenger av at innhentingen, registreringen eller bruken av opplysninger mangler hjemmel i lov, forskrift eller instruks, eller at innhentingen av opplysninger er skjedd ved telefonkontroll besluttet av retten, og det etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene for å foreta telefonkontroll var oppfylt.

Innsynsutvalgets mandat var begrenset til å ta stilling til enkeltsøknader om innsyn og erstatning. Innsynsordningen gjaldt bare overvåkingspolitiets arkiver og registre. Personer som fikk innsyn hadde krav på erstatning dersom vedkommende har lidd skade som følge av at opplysning var innhentet, registrert eller brukt på rettsstridig måte. Personen hadde krav på erstatning selv om det forelå rettslig beslutning om telefonkontroll dersom det etter en vurdering av nå tilgjengelige dokumenter, syntes tvilsomt om vilkårene var oppfylt. Erstatningsordningen var ment som en billighetserstatning. Det skulle være mulig å søke om erstatning selv om det ikke kunne påvises et økonomisk tap, og det ble forutsatt en enklere saksbehandling enn en domstolsbehandling vil være. Tanken bak erstatningsordningen var at de som har lidd grov urett skulle gis en form for oppreisning/erstatning.

Ved etableringen av utvalget var det allerede kommet inn om lag 450 søknader om innsyn til Justisdepartementet og til POT. Disse søknadene ble oversendt utvalget til behandling. Frem til oktober 2002 var det anslått at antall søknader totalt ville bli om lag 4 000. Ved fristens utløp var det mottatt i alt 12 764 søknader. Antall søknader og et mer omfattende søkearbeid enn opprinnelig antatt medførte at arbeidet først ble avsluttet ved årsskiftet 2007/2008.

Av de 12 764 søknadene om innsyn (derav 1 281 nærstående) var 8 918 menn og 3 805 kvinner og 41 søknader fra organisasjoner, firma eller liknende. Av disse ble 11 986 realitetsbehandlet, derav 736 nærstående.

774 søkte om erstatning og 379 fikk innvilget dette, av disse var 45 nærstående. 395 søkere fikk endelig avslag på søknad om erstatning. 120 søkere klaget i erstatningssakene. Utvalget omgjorde selv fire saker, og seks søkere fikk medhold av Klagenemnda. Dette gjaldt klager både på avslag om erstatning og klager over at det innvilgede beløp var for lite.

I alt ble det utbetalt 11,4 mill. kroner i erstatninger over kap. 443 Oppfølging av innsynsloven, post 70 Erstatninger. Erstatningenes størrelse varierte fra 10 000 kroner til 100 000 kroner, som var lovens maksimumsbeløp. I perioden 2000–2007 ble det regnskapsført om lag 45 mill. kroner over kap. 443 post 1 til drift av sekretariatet og godtgjørelser mv. til Innsynsutvalget og Klagenemnda.

I 2001 og 2002 fremkom det oppslag i media med påstander om at samer var overvåket på etnisk grunnlag. Bakgrunnen var at søkere som var gitt innsyn stod frem med påstander om at årsakene til at de var blitt overvåket hadde sammenheng med at de var samer. Samelovens definisjon av hvem som er samer er relativ vid og ikke nødvendigvis særlig klargjørende som kriterium for å trekke ut informasjon fra Innsynsutvalgets saker. Dette gjelder i særlig grad fordi det ikke har blitt foretatt, eller det ikke har vært adgang til å foreta, noen særskilt registrering av samiske søkere. Videre har det ikke vært tilgang til samemanntallet. Muligheten for å kvantifisere andelen av søkere med samisk opprinnelse var dermed beheftet med stor usikkerhet. Innsynsordningen og de omfattende undersøkelser som er gjennomført i forbindelse med den har således ikke kunnet bidra ytterligere til å avklare de påstander som ble fremsatt om overvåking av samer på etnisk grunnlag.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

6.25 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

6.25.1 WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten av at organisasjonen WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning brukes til det de er gode på. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en evaluering av jobben WayBack gjør og derigjennom gjøre tiltakene mer målrettet. På den måten får man mer effekt ut av de bevilgede midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere arbeidet WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning gjør, med sikte på å gjøre tiltakene mer målrettet og derigjennom få maksimal effekt ut av bevilgede midler."

6.25.2 Tiltak mot frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at justisministeren i brev av 19. mai 2008 til Oslo kommune v/byrådsleder Erling Lae opprettholder Politidirektoratets nektelse av å stadfeste Oslo kommunes politivedtekters § 2-4 vedtatt i november 2006. Vedtekten lød:

"På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen fremby seksuelle tjenester eller bedrive tigging eller salg som på en pågående måte forstyrrer den alminnelige ro, orden og ferdsel."

Disse medlemmer mener at denne vedtekten bør godkjennes slik at politiet i Oslo får bedre hjemmel for å sikre den offentlige ro og orden og derved bidra til at Oslo fremstår på en bedre og mer inviterende måte enn i dag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen godkjenne Oslo kommunes omsøkte politivedtekt § 2-4."

6.25.3 Forliksråd og Oslos politivedtekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen revurdere arbeidsbetingelsene for forliksrådene med sikte på at endringer kan iverksettes fra 1. januar 2009."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprinnelige forslaget fra Oslo bystyre vedrørende Oslos politivedtekter kan vedtas."

7. Kommunal- og regionaldepartementet

7.1 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

7.1.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning, forskning og reiseliv for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor prioritere disse områdene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til regional utvikling med 150 mill. kroner, og øke bevilgningen til veier med et betydelig høyere beløp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med	150 000 000
		fra kr 1 231 850 000 til kr 1 081 850 000"

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at strategier i fylkesplanen og fylkeplanens handlingsprogram skal være avgjørende for hvilke prosjekter som blir støttet. Dette medlem mener det er viktig at initiativ er lokalt forankret og at entusiasmen bygges nedenfra.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2008 som foreslår en nominell videreføring av bevilgningen for 2007. Årsvirkningen av dette er en reduksjon på 45 mill. kroner på kap. 551 post 60. Halvårsvirkningen er en reduksjon på 22,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med	22 500 000
		fra kr 1 231 850 000 til kr 1 209 350 000"

7.2 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

7.2.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning, forskning og reiseliv for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor prioritere disse områdene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til regional utvikling med 150 mill. kroner, og øke bevilgningen til veier med et betydelig høyere beløp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med	150 000 000
		fra kr 384 500 000 til kr 234 500 000"

Komiteens medlem fra Venstre mener Regjeringen bidrar til å fragmentere ansvarsforholdene og oppgavefordelingen ved at flere statlige aktører prioriterer stedsutvikling som programpost, men med svært lite penger. Dette medlem mener regional utvikling primært skal ligge til kommuner og fylkene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for 2008, hvor det kuttes i satsing på småsamfunn og stedsutvikling med 45 mill. kroner på kap. 552 post 72. Halvårsvikningen er en reduksjon på 22,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med	22 500 000
		fra kr 384 500 000 til kr 362 000 000"

7.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

7.3.1 Post 60 Rammetilskudd til kommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er galt å pålegge kommunene å bruke flere hundre millioner kroner på epler til elevene fremfor å bedre læringsinnholdet i skolen. Flere undersøkelser har dokumentert at det er nødvendig med et større læringstrykk i den norske skolen, og i en slik situasjon er det uforståelig for disse medlemmer at Regjeringen tvinger norske kommuner til å bruke betydelige ressurser på en slik ordning. Det er dessverre et faktum at dagens regjering ikke evner å prioritere skolens viktigste oppgave, nemlig et godt undervisningstilbud. Regjeringen velger heller å bruke store økonomiske midler på en ordning som ikke har noen dokumentert effekt. Disse medlemmer vil prioritere å bruke ressursene på Kunnskapsløftet, på flere lærere, bedre skolemateriell, mer leksehjelp og andre kvalitative tiltak for å bedre læringsinnholdet for elevene. Disse medlemmer stemte derfor mot Regjeringens forslag om å lovfeste kommunenes plikt til å tilby frukt og grønt til elevene. Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave for skolene å gi god og riktig informasjon om kosthold, samt å legge forholdene til rette for at elever kan innta et godt måltid i løpet av skoledagen. Men disse medlemmer mener det fortsatt skal være foreldrenes og elevenes ansvar å sørge for maten som spises på skolen.

Disse medlemmer foreslår derfor å kutte hele bevilgningen på 90,8 mill. kroner til frukt og grønt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	36 500 000
		fra kr 37 215 812 000 til kr 37 179 312 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med 5 uketimer. Dette medlem mener dette er feil prioritering og mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på flere lærere. Dette medlem er imot å innføre en heldagsskole, og vil derfor sette ned bevilgningen med det beløpet som er satt av til dette formålet. Samtidig vil dette medlem omprioritere 200 mill. kroner til å ansette 400 flere lærere i skolen, og foreslår derfor en samlet reduksjon av bevilgningen til kap. 571 post 60 med 70 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	70 000 000
		fra kr 37 215 812 000 til kr 37 145 812 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet, 1.–4. trinn, med fem timer à 60 minutter i uken f.o.m. høsten 2008. Dette medlem mener at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer ikke er løsningen på utfordringene i skolen. Etter dette medlems mening gir det liten mening i å utvide skoledagen all den tid vi reelt sett kommer til å mangle en stor andel lærere i tiden som kommer.

Dette medlem registrerer videre at det er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med gratis frukt og grønt for ungdomstrinnet ble innført i budsjettet for 2007. Flere skoler rapporterer om et stort merarbeid knyttet til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken av ressurser på denne ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken i skolen. Dette medlem mener at man heller burde prioritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere, enn å innføre en frukt- og grøntordning på nåværende tidspunkt.

Dette medlem går imot å prioritere en timetallsutvidelse på barnetrinnet og frukt- og grøntordningen for ungdomstrinnet på nåværende tidspunkt. Dette vil gi en samlet innsparing på 360,8 mill. kroner (fordelt på ulike poster) som i sin helhet omdisponeres for å styrke lærerrekrutteringen og lærerkompetansen, samt universitets- og høyskolesektoren.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	356 600 000
		fra kr 37 215 812 000 til kr 36 859 212 000"

7.3.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Samandrag

Skredutsatte områder i Storfjorden skal overvåkes. Staten finansierer 10 mill. kroner av utgiftene knyttet til dette over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslås det å øke Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å finansiere deler av dette foreslås det en reduksjon i bevilgningene over Landbruks- og matdepartementets, Miljøverndepartementets, Justis- og politidepartementets, Nærings- og handelsdepartementets og Olje- og energidepartementets budsjetter på til sammen 2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under departementene.

Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.3.3 Post 65 (Ny) Styrking av eldreomsorgen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige forslag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete tiltak for en skinnende eldreomsorg som er varm, verdig og valgfri. Disse medlemmer mener at det er et akutt behov for å bedre kvaliteten og omfanget på eldreomsorgstjenestene i landet, og viser i den sammenheng til det enorme overskudd i statsøkonomien som er nevnt i revidert. Disse medlemmer vil derfor foreslå at eldreomsorgen i annet halvår styrkes med 1,6 mrd. kroner i form av øremerkede midler. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste alternativet frem til det blir mulig å innføre differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester. For å sikre at disse midlene går til en forbedret eldreomsorg, vil disse medlemmer foreslå at midlene øremerkes til å øke bemanningen innen pleie og omsorgssektoren. Det bør særlig skje ved at det knyttes krav om å bedre legedekningen i sykehjemmene, da dekningen de fleste steder er for lav. Disse medlemmer viser videre til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave stillingsbrøker for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil og kan arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene, og dermed redusere omfanget av ufrivillig deltid, vil tilbudet og kvaliteten i eldreomsorgen bedres.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 600 mill. kroner, tilsvarende en økning på 1 600 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	65	(NY) Styrking av eldreomsorgen (øremerket), bevilges med	1 600 000 000"

7.3.4 Post 66 (Ny) Styrking av grunnopplæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren ikke er dokumentert. Disse medlemmer mener primært at grunnopplæring skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass, mener disse medlemmer at det er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene til satsning på grunnopplæring og bedre kvalitet i opplæringen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 600 mill. kroner, tilsvarende en økning på 600 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	66	(NY) Styrking av grunnopplæring (øremerket), bevilges med	600 000 000"

7.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

7.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det foreslått at staten ikke lenger skulle ha ansvar for drift av ferjesambandet Svolvær–Skutvik. Det ble forutsatt at Nordland fylkeskommune skulle kompenseres med 10 mill. kroner over innbyggertilskuddet for merutgifter som fylkeskommunen ville få i denne forbindelse. Bevilgningen på kap. 1320, post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester over Samferdselsdepartementets budsjett ble nedjustert med tilsvarende beløp.

Ved behandlingen av statsbudsjettet gikk Stortinget inn for at et driftsopplegg for sambandet Svolvær–Skutvik skulle videreføres. I tråd med Regjeringens forslag ble det imidlertid overført 10 mill. kroner fra Samferdselsdepartementets til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

På bakgrunn av Stortingets vedtak om å videreføre et driftsopplegg for sambandet Svolvær–Skutvik, foreslås det å tilbakeføre 10 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets til Samferdselsdepartementets budsjett. Bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås redusert med 10 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 1320 post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at fylkeskommunane må setjast betre i stand til å sikre eit godt kollektivtilbod. Fleirtalet vil derfor auke rammeoverføringa til fylkeskommunane kap. 572 post 60 med 100 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa. Med dette blir delar av den veksten som er varsla for neste år, forskotert, jf. Kommuneproposisjonen 2009 (St.prp. nr. 57 (2007–2008)).

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	90 000 000
		fra kr 14 028 862 000 til kr 14 118 862 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 14 028 862 000 til kr 14 018 862 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre samlet sett styrker kollektivsatsingen med 175 mill. kroner. Disse medlemmer satser 125 mill. kroner for å kompensere for høyere bensin- og dieselpriser, fordelt på 100 mill. kroner til belønningsordningen for kollektivtrafikk og 25 mill. kroner som direkte tilskudd. I tillegg øker Høyre satsingen på jernbane med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei, utdanning, forskning og reiseliv for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener fylkeskommunene er i stand til å effektivisere sin drift, og foreslår å redusere bevilgningen til fylkeskommunene med 125 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	135 000 000
		fra kr 14 028 862 000 til kr 13 893 862 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i påpekningen av behovet for å styrke kollektivtransporten, og mener at den beste måten å gjøre dette på er å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk, jf. forslag under kap. 1330 post 60 under Samferdselsdepartementets område.

Komiteens medlem fra Venstre ser det som positivt at regjeringspartiene prioriterer å rette opp noe av Regjeringens manglende vilje til nødvendig kollektivtrafikksatsing i Revidert nasjonalbudsjett 2008, men viser til at regjeringspartiene i utgangspunktet forskutterer eller binder opp bruk av frie midler som fylkeskommunene er lovet fra neste år. Dersom det hadde vært en reell vilje til stede for å gjøre et varig løft for kollektivtrafikken, burde regjeringspartiene støttet dette medlems forslag til 100 mill. kroner ekstra til incentivordningen for kollektivtransport i byene, kap. 1330 post 60, og 100 mill. kroner til en egen kompensasjonsordning for høye drivstoffpriser, kap. 1330 post 61, begge over Samferdselsdepartementets budsjett.

Dette medlem utfordrer Regjeringen og regjeringspartiene til å være med på en slik satsing og oppfølging av klimaforliket når det gjelder statsbudsjettet for 2009.

7.4.2 Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter i og for seg ulike tiltak som kan gjøre det lettere både for menn og kvinner å delta i lokalpolitikken, ikke minst gjelder det tiltak som gjør at kommunestyrene kan være mer mangfoldige og avspeile kommunens innbyggere på en noenlunde representativ måte. Disse medlemmer mener imidlertid at det er de ulike kommuner som best vet hvordan ulike ordninger kan tilrettelegges for sine egne folkevalgte, og ser ikke behovet for å bevilge statlige midler til ordninger som for eksempel "utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 887 000 000 til kr 877 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen prioriterer å bruke penger til kommuner som etablerer ulike prøveordninger, som barnevakt, hushjelp, kurs mv., for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener dette er tiltak som de enkelte kommunestyrer selv må diskutere og prioritere. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere bevilgningen til dette formålet med 4,3 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere flinke folk til lokalpolitikken er å gjøre arbeidet meningsfullt og spennende, og at tidsbruken oppleves som fornuftig og forenelig med den enkeltes øvrige forpliktelser. Disse medlemmer mener videre at utmåling av støtte til kommunene må basere seg på mest mulig oppdaterte tall. Disse medlemmer vil derfor redusere støtten bevilget under Skjønnstilskuddet til de kommuner som påvirkes av nye oppdaterte tall når det gjelder befolkningsnedgang, med 50 mill. kroner. Reduksjonen kan dermed skje uten nedgang i tjenestetilbudet lokalt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes med	54 300 000
		fra kr 887 000 000 til kr 832 700 000"

7.4.3 Post 67 (Ny) Sitteplasser til alle barn i skolebusser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og forsvarlig skolebusstransport Dokument nr. 8:28 (2007-2008), hvor det pekes på at behovet for å sikre barn og ungdom i skolebuss er meget stort. Disse medlemmer viser til den tilslutning Stortinget ga til sikring av skolebarn og mener midler til dette må stilles til rådighet umiddelbart fremfor å vente på ytterligere rapporter. Disse medlemmer foreslår derfor 20 mill. kroner til fremskynding av sitteplasser til alle barn i skolebusser, over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	67	(Ny) Sitteplasser til alle barn i skolebusser, bevilges med	20 000 000"

7.5 Kap. 580 Bostøtte

7.5.1 Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Samandrag

Fra 1. september 2007 ble det innført månedlige vedtak om bostøtte, mot tidligere tertiale vedtak. Månedlige vedtak innebærer at nye bostøttemottakere kommer raskere inn i ordningen, mens mottakere som ikke lenger er berettiget til støtte faller raskere ut av ordningen. Mange kommuner hadde inngått såkalte transportavtaler med Husbanken. Transportavtaler innebærer at bostøtten, av ulike årsaker, utbetales (transporteres) direkte til kommunen og ikke til mottaker. Årsaken til dette er at kommunene forskutterte bostøtten til mottakere som var berettiget til støtte med inntil 3 måneder. Kommunene fikk refundert forskuttert beløp av Husbanken i etterkant. Etter omlegging til månedlige vedtak får ikke kommunene lenger refundert evt. forskuttert beløp for mottakerne som faller ut av ordningen. Etterslep av bostøtteutbetalinger som følge av allerede inngåtte transportavtaler vil fases ut over flere år. Omfang av etterslepet er beregnet til totalt om lag 111 mill. kroner, hvorav 33 mill. kroner i 2008. For at kommunene ikke skal lide et utilsiktet tap som følge av omleggingen, foreslås det at kommunene får refundert de forskutterte midlene i henhold til avtaler som var inngått før 1. september 2007.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 580, post 70 Bostøtte økes med 33 mill. kroner, fra 2 437,4 mill. kroner til 2 470,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at alle skal ha rett til egen bolig. Det store flertallet i befolkningen vil være i stand til å skaffe seg bolig selv, men en del vanskeligstilte har problemer med å bo og å komme seg inn på boligmarkedet. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet, vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Mange rusmisbrukere har etter opphold på avrusningsinstitusjon eller soning problemer med å skaffe seg bolig i rusfrie miljøer. Uten fast adresse er det svært vanskelig å skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. For å bli rehabilitert og komme seg ut av ulike typer rusmisbruk, er derfor egen bolig av stor betydning. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Boligmarkedet har fortsatt en høy inngangspris. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosialboliger – til tross for disse behovene har flere kommuner valgt å selge unna sosialboliger.

Det er på dette grunnlag behov for å prioritere flere midler til bostøtte og boliger for vanskeligstilte. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til økt bostøtte for vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener bolig er et av fundamentene i velferdspolitikken. I fattigdomspolitikken fremstår boligtiltak som et av de viktigste virkemidlene for å hjelpe folk ut av fattigdom. For at boligtiltak skal nå flere av dem som har behov for det, er det nødvendig med en gjennomgripende modernisering av boligtiltakene, og da særlig ordningene for bostøtte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II hvert år gjennomførte betydelige forbedringer i ordningen. I en situasjon der man siden 2005 har dratt inn 160 mrd. kroner mer i skatteinntekter bør det derfor være rom for å prioritere at en forbedring av bostøtteordningene også skal fortsette. Bostøtten er et av de mest målrettede virkemidlene for å sikre at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern bolig. Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag fremmet av Bent Høie og Martin Engeset om å modernisere og forbedre bostøtteordningen. Disse medlemmer mener bostøtten må forbedres og foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at bostøtte er et målrettet virkemiddel i arbeidet mot innenlandsk fattigdom, og peker på at forbedringer av bostøtteregelverket var en viktig del av handlingsplanen mot fattigdom som regjeringen Bondevik II la fram og gjennomførte, og som sittende Regjering har valgt å videreføre og forsterke. Det er fortsatt betydelig rom for forbedringer av bostøtteregelverket, både gjennom å utvide personkretsen for ordningen og tilpasse den bedre til eksisterende brukergruppers reelle behov. Dette understrekes sterkt ikke minst i en nylig fremlagt rapport fra Norsk Institutt for By- og regionforskning, som anbefaler en betydelig oppjustering av bostøtten. Dette medlem har merket seg at kommunalministeren har sagt at dette vil bli lagt til grunn for arbeidet med statsbudsjettet 2009. Dette medlem vil i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 legge inn 50 mill. kroner til forbedringer av bostøtten, et beløp som kan anvendes til ta bort funksjonskrav til boligen for personer som har offentlig inntektssikring som eneste inntekt. Samtidig understreker dette medlem at selv om dette vil være en positiv forbedring av regelverket, er det behov for en mer gjennomgående endring av bostøtteregelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive merknader overfor og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre Husbankens retningslinjer for bostøtte fra og med 1. juli 2008 slik at funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fjernes."

"Stortinget ber Regjeringen drøfte og legge fram forslag om forbedringer i bostøtteregelverket som sikrer at dette blir et bedre og mer målrettet tiltak mot fattigdom, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med	83 000 000
		fra kr 2 437 400 000 til kr 2 520 400 000"

7.6 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

7.6.1 Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Samandrag

Regjeringen ønsker å øke innsatsen i arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. En av utfordringene er å skaffe gode boligløsninger. For å stimulere kommunene til større aktivitet i bostedsløshetsarbeidet, foreslås det at Husbanken i særlige tilfeller og etter gitte kriterier skal kunne fravike kravet om gjennomsnitt tilskuddsutmåling på 20 pst. Tilskuddsutmålingen skal ikke overstige 40 pst. Dette skal kun gjelde for et mindre antall boliger for særlig vanskeligstilte, f. eks. bostedsløse, rusmisbrukere mv., og skal ikke være en generell heving av satsene. Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldende ramme på posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

7.7 Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

7.7.1 Post 60 Rentekompensasjon – skoleanlegg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det stadige fokus på elevenes læremiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg. Disse medlemmer viser til at 414 kommuner har søkt om rentekompensasjonsordning fra 2002 til våren 2007. Samtlige fylkeskommuner har søkt om rentekompensasjon. Til sammen er 1 420 prosjekter fordelt på 1 130 skoler. Ordningen har vært populær, og den viser tydelig at det er viktig å ha et fortsatt fokus på det behovet for rehabilitering og bygging av nye skolebygg som finnes i kommunene/fylkeskommunene. Disse medlemmer mener på den bakgrunn at rentekompensasjonsordningen bør forsterkes, heller enn å avvikles, slik Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2008. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
582		Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
	60	Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 828 400 000 til kr 843 400 000

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at etterslepet på vedlikehold på kommunale bygg er i milliardklassen. Dette medlem mener det er vanskelig å forstå at Regjeringen ikke vil satse videre på de svært vellykkede rentefrie utlånsordningene til oppussing av kirkebygg og skolebygg. Dette medlem foreslår derfor å videreføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg med 500 mill. kroner og rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 250 mill. kroner.

Til rentesubsidier som følge av økt investeringsramme på kap. 582 post 60 foreslår dette medlem å bevilge ekstra 15,2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
582		Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
	60	Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres, forhøyes med	15 200 000
		fra kr 828 400 000 til kr 843 600 000"

7.7.2 Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som helt uforståelig at Regjeringen ikke viderefører satsingen på å pusse opp forfalne kirkebygg og at de har foreslått å avvikle rentekompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 582 post 60, og mener at rentekompensasjonsordningen også bør utvides for kirkebygg. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
582		Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
	61	Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 74 100 000 til kr 77 100 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknaden under kap. 582 post 60, og foreslår å øke bevilgningen under kap. 582 post 61 med 6 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
582		Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
	61	Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 74 100 000 til kr 80 100 000"

7.8 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

7.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

På posten bevilges bl.a. utgifter knyttet til ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett. Økt aktivitet som følge av at flere foretak har kommet inn i ordningen og økt oppfølgning av foretak som er inne i ordningen, har ført til økt bevilgningsbehov på posten. Ordningen er selvfinansierende. Økningen i driftsutgifter skal dekkes inn av høyere gebyrinntekter, jf. omtale under kap. 3587 post 4 Gebyrer.

Bevilgningen på kap. 587 post 1 Driftsutgifter foreslås økt med 4,5 mill. kroner, fra 39,8 mill. kroner til 44,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.9 Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat

7.9.1 Post 4 Gebyrer, sentralgodkjenning foretak

Samandrag

Gebyrer dekker alle utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomheten. Det skal kompenseres for eventuell merutgift gjennom tiltak på inntektssiden, jf. omtale under kap. 587 post 1 Driftsutgifter.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 3587, post 4 Gebyrer økes med 4,5 mill. kroner, fra 15,8 mill. kroner til 20,3 mill. kroner, jf. 587 post 1 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.10 Kap. 2412 Den norske stats husbank

7.10.1 Post 72 Rentestøtte

Samandrag

Posten omfatter lån til utleieformål som er gitt med rente- og avdragsfrihet i perioden 1987–1994, og eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng under gjeldende rente. På posten legges det også til inntekter i form av forsinkelsesrenter. Saldert budsjett for 2008 er 17 mill. kroner. På bakgrunn av endrede anslag for avvikling av disse lånene foreslås det at bevilgningen økes med 2 mill. kroner, fra 17 mill. kroner til 19 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.10.2 Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Samandrag

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av lån og rentestøtte. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det vedtatt en bevilgning på 11 012 mill. kroner. Husbanken hadde i 2007 et mindreforbruk på lånerammen på om lag 2 mrd. kroner som følge av et svært godt finansmarked i 2007. Mindreforbruket i 2007 fører til lavere utbetalinger i 2008. Posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 389 mill. kroner, fra 11 012 mill. kroner til 10 623 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.11 Kap. 2427 Kommunalbanken AS

7.11.1 Post 90 (Ny) Aksjekapital

Samandrag

Styret i Kommunalbanken AS har anmodet eierne om en styrking av bankens egenkapital med 200 mill. kroner i 2008.

Kommunalbanken skal bidra til konkurranse i markedet for utlån til kommunesektoren, og på den måten bidra til lavest mulige finansieringskostnader i kommunal sektor. Samtidig skal banken gi avkastning til eierne av innskutt kapital. Banken eies av staten med 80 pst. og KLP Forsikring med 20 pst.

Kommunalbanken har hatt sterk vekst i utlån til kommunesektoren de senere årene. Årsaken er dels økt etterspørsel etter lån, dels at banken har økt sin markedsandel. Den sterke utlånsveksten har ført til en reduksjon i bankens kjernekapitaldekning. Per 31. mars 2008 er bankens kjernekapitaldekning anslått til 5,8 pst. Styret i Kommunalbanken har hatt som målsetning at kjernekapitaldekningen bør ligge på minst 6 pst. Dette har vært i tråd med Kredittilsynet anbefalte minstenivå for kjernekapitaldekning under det forrige kapitaldekningsreglementet (Basel I).

Fra 2007 har det nye kapitaldekningsreglementet (Basel II) med endrede forventninger til minimum kapitalisering gradvis blitt innført for norske finansinstitusjoner. En kjernekapitaldekning på 6 pst. er i henhold til dette ikke lenger tilfredsstillende for en institusjon av Kommunalbanken størrelse og kompleksitet.

Dersom Kommunalbanken skal kunne tilby lån framover, dvs. ha fortsatt utlånsvekst, er banken avhengig av styrking av egenkapitalen. Uten styrking av egenkapitalen vil konkurransen i utlånsmarkedet for kommunesektoren kunne bli svekket på kort sikt. Det er grunn til å forvente fortsatt høy låneetterspørsel fra kommunesektoren.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at staten bidrar til en styrking av bankens egenkapital med 160 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på kap. 2427 post 90 på 132,5 mill. kroner. Samtidig foreslås det at staten avstår fra utbytte fra Kommunalbanken i 2008 på 27,5 mill. kroner, jf. forslag under kap. 5616 post 85 Aksjeutbytte.

Det er en forutsetning for forslaget om kapitaløkning at KLP Forsikring bidrar i tråd med sin eierandel, dvs. med 40 mill. kroner. Samlet vil egenkapitalen da bli styrket med 200 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse når det gjelder lån til kommunal sektor, og foretrekker andre virkemidler enn å subsidiere én enkeltaktør gjennom tilførsel av kapital som gjør det mulig å underby konkurrentene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen også styrket Kommunalbankens egenkapital i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, og at disse medlemmer gikk imot dette. Disse medlemmer mener at det ikke er noen selvfølge at Kommunalbanken skal tilføres ekstra kapital som følge av endrede krav til kjernekapitaldekning, og mener tvert imot at dette tilsier at dagens utlånsvekst i Kommunalbanken ikke kan fortsette. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om å bevilge 90,0 mill. kroner til styrket egenkapital i Kommunalbanken under kap. 2427 post 90, og vil også gå imot at aksjeutbyttet fra Kommunalbanken reduseres fra 27,5 mill. kroner til null under kap. 5616 post 85.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en bevilgning på 42,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2427		Kommunalbanken
	90	(NY) Aksjekapital, bevilges med	42 500 000"

7.12 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

7.12.1 Post 85 Aksjeutbytte

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 2427, post 90 Aksjekapital. Det foreslås at staten avstår fra utbytte i 2008 på 27,5 mill. kroner. Posten foreslås redusert med 27,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag om å redusere posten til kroner 0 i 2008, og viser til disse medlemmers merknader til kap. 2427 post 90.

7.13 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

7.13.1 Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Samandrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å bevilge inntil 250 mill. kroner i 2007 som forskudd på rammetilskudd for 2008 til kommunene. Regnskapet for 2007 viser at det ble utbetalt 53,316 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd til kommuner. Utbetalte forskudd i 2007 skal tilbakeføres til staten i 2008. Det foreslås en bevilgning på 53,316 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.14 Kap. 5312 Den norske stats husbank

7.14.1 Post 90 Avdrag

Samandrag

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte i henhold til prinsippet om bruttobudsjettering. Som følge av reduserte anslag for ordinære avdrag foreslås det at bevilgningen på kap. 5312, post 90 Avdrag reduseres med 225 mill. kroner, fra 9 369 mill. kroner til 9 144 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.15 Kap. 5615 Renter fra Den norske stats husbank

7.15.1 Post 80 Renter

Samandrag

Posten omfatter mottatte renter fra Husbankens lånekunder og rentestøtte. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det vedtatt en bevilgning på 4 758 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 45 mill. kroner, fra 4 758 mill. kroner til 4 713 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

7.16 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

7.16.1 Frivillig endring av kommunestrukturen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet "Fremtidens kommunestruktur". Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som mener dagens struktur er et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere, opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsorden. Tvert imot har Regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For igjen å få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing vil dissemedlemmer foreslå å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Tilsagnsfullmakt

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2008 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."

8. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

8.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 600 post 1 med 780 000 kroner i 2008, knyttet til utredningsvirksomhet mv. i forbindelse med pensjonsreformen og på yrkesskadeområdet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

8.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Styrket brukermedvirkning

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008). I påvente av en nærmere avklaring av hvordan en slik styrket dialog skulle innrettes, ble midlene bevilget over kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I samråd med aktuelle organisasjoner på fattigdomsområdet er det besluttet å styrke kontakten mellom Regjeringen og organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, gjennom å etablere et kontaktutvalg for fattigdomsbekjempelse. Det skal også etableres et samarbeidsforum for organisasjonene. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Kirkens bymisjon Oslo for organisasjoner og representanter som jobber mot fattigdom og sosial ekskludering, vil ha sekretariatsoppgavene for samarbeidsforumet. 6 mill. kroner er planlagt avsatt til tilskudd til Batteriet til drift av samarbeidsforumet og til tilskudd til etablering og drift av nye Batterier utenfor Oslo. De øvrige midlene (4 mill. kroner) er planlagt benyttet til tilskudd til organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering.

På denne bakgrunn foreslås 10 mill. kroner overført fra kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 621, post 70 Frivillig arbeid i 2008.

Handlingsplan mot menneskehandel

Handlingsplan mot menneskehandel 2006–2009 har som mål å styrke tilbudet om helsehjelp og sosiale tilbud overfor ofre for menneskehandel. Det er avsatt 850 000 kroner til formålet i 2008, som innebærer en styrking på 350 000 kroner i forhold til 2007.

Økningen i antallet antatte ofre for menneskehandel (reflektanter) har vært høyere enn tidligere lagt til grunn. Merutgiftene i 2008 sammenlignet med 2007 som følge av dette er anslått til om lag 2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,6 mill. kroner i 2008.

TV Glad

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget til sammen 6,9 mill. kroner til TV Glad, hvorav 2 mill. kroner til drift over kap. 601, post 70 Tilskudd. Som følge av at det er bestemt at oppdraget knyttet til TV Glad skal konkurranseutsettes, vil utgifter til drift av tiltaket i stedet bli finansiert over kap. 601 post 21, jf. omtale under kap. 601, post 70 Tilskudd nedenfor. Tiltaket vil trolig bli igangsatt i annet halvår.

Utviklings- og informasjonstiltak

Det foreslås overført 2,5 mill. kroner fra kap. 601 post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 601 post 21 Spesielle driftsutgifter knyttet til informasjonstiltak i regi av koordineringsgruppen for oppfølging av IA-avtalen, og en brukerundersøkelse av ordningen med kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester.

Det foreslås videre overført 4,8 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter til utviklings- og informasjonstiltak knyttet til evaluering av IA-avtalen, gjennomføring av nasjonal dialogkonferanse for IA-avtalen og evaluering av tilskuddsordningen til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter redusert med 1,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre har stor tiltro til at frivillige organisasjoner kan bidra til å redusere virkningen av fattigdom. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. For å styrke brukermedvirkningen og gi flere organisasjoner mulighet til motvirke fattigdom og sosial ekskludering, foreslår dette medlem å bevilge 15 mill. kroner til fattigdomstiltak i regi av frivillige organisasjoner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap	Post	Formål	Kroner
601		Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	13 850 000
		fra kr 82 100 000 til kr 95 950 000"

8.2.2 Post 70 Tilskudd

Samandrag

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget til sammen 6,9 mill. kroner til TV Glad, hvorav 2 mill. kroner til drift over denne posten og 4,9 mill. kroner over kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008). Som følge av at det er bestemt at oppdraget knyttet til TV Glad skal konkurranseutsettes, vil utgifter til TV Glad i stedet bli finansiert over kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale foran.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.2.3 Post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Samandrag

Formålet med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte er å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Tilskuddsordningen skal for det første stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykmeldte arbeidstakere. For det andre skal tilskuddsordningen legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby tre nye tiltak; avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.

I saldert budsjett 2008 er det bevilget tilsammen 742,4 mill. kroner til dette formålet, fordelt med hhv. 464 mill. kroner på kap. 732 post 79 og 138 mill. kroner på kap. 605 post 70. De resterende midlene, i alt 140,4 mill. kroner, ble bevilget under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. Forutsetningen var at disse midlene skulle fordeles i samråd med arbeidslivets parter.

2007 var et oppstartsår for ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. I 2008 har ordningen gradvis økt i omfang. Det er pr. mars 2008 i alt henvist om lag 14 200 personer til ulike tjenester innenfor tilskuddsordningen. Erfaringene så langt viser imidlertid at det kan oppstå flaskehalser i ulike deler av prosessen, bl.a. knyttet til koordinering og samhandling mellom de involverte aktørene.

Det er behov for å gjøre ordningen mer kjent og sikre en bedre oppfølging blant sykmeldende behandlere, arbeidsgivere og arbeidstakere. Regjeringen vil derfor styrke målrettede opplærings- og informasjonsaktiviteter overfor involverte aktører, styrke oppfølging av virksomhetene gjennom Arbeidslivssentrene og Arbeidstilsynet, og styrke koordinering mellom Arbeids- og velferdsetaten og de regionale helseforetakene. Dette vil bidra til å legge til rette for økt tilgjengelighet og bruk av tjenestene, styrke arbeidsrettingen av tilbudene og sikre bedre overgang fra bruk av tjenester til arbeid. Regjeringen har drøftet forslagene med arbeidslivets parter i IA-avtalen, som har gitt sin tilslutning til endringsforslagene.

Fordelingen av restmidlene på ulike tiltak framgår av listene nedenfor:

Utviklings- og opplæringstiltak:

• kap. 605 post 21: Opplærings- og informasjonsaktiviteter om "Raskere tilbake" (10 mill. kroner).

• kap. 605 post 21: Erfarings- og informasjonstiltak – kontakt myndighetene/ virksomhetene/ tillitsvalgte / kommunehelsetjenesten (12 mill. kroner).

• kap. 601 post 21: Brukerundersøkelse "Raskere tilbake" (0,5 mill. kroner).

• kap. 601 post 21: Informasjonstiltak i regi av Koordineringsgruppen for oppfølging av IA-avtalen (2,0 mill. kroner).

• kap. 601 post 21: Evaluering av IA-avtalen, gjennomføring av nasjonal dialogkonferanse for IA-avtalen og evaluering av tilskuddsordningen til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte (4,8 mill. kroner).

Styrke koordinering og samhandling i "Raskere tilbake":

• kap. 605 post 21: Praksiskonsulentordning i forhold til Arbeids- og velferdsetaten (PKO-NAV) (2,0 mill. kroner).

• kap. 605 post 1: Prosjektkoordinatorer i Arbeids- og velferdsetaten (5,0 mill. kroner).

• kap. 605 post 1: Styrking av myndighetenes oppfølging/veiledning ift. virksomhetene – Arbeids- og velferdsetaten/arbeidslivssentrene (20,0 mill. kroner).

• kap. 640 post 1: Styrking av myndighetenes oppfølging/veiledning ift. virksomhetene – Arbeidstilsynet (10,0 mill. kroner).

Utvide gruppen for arbeidsrettet rehabilitering med sikte på inkludering av flere mennesker i arbeidslivet:

• kap. 605 post 21: Etablering av forsøksvirksomhet (5,0 mill. kroner).

• kap. 605 post 21: Evaluering (PIA-prosjektet) (1,5 mill. kroner).

Styrking av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene:

• kap. 732 post 79: Styrke utdanningskapasitet ved de arbeidsmedisinske avdelinger (20,0 mill. kroner).

• kap. 643 post 50: Styrke den nasjonale koordineringsrollen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (2,5 mill. kroner).

Kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester:

• kap. 605 post 70: Arbeids- og velferdsetaten (21,2 mill. kroner).

• kap. 732 post 79: Helse- og omsorgsdepartementet (24,0 mill. kroner).

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte redusert med 140,4 mill. kroner, mot tilsvarende samlet økning under andre kap./poster nevnt foran.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.3 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

8.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Overføring av ansvar og oppgaver fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok fra og med 10. mars 2008 ansvaret for de oppgavene som tidligere Sosial- og helsedirektoratet utførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette omfatter direktoratsfunksjonen for levekårsområdet og deler av sosialtjenesteområdet, sekretariatsfunksjon for Statens seniorråd, utredning av saker knyttet til Stortingets ordning med billighetserstatninger og enkelte andre oppgaver.

Ansvars- og oppgaveoverføringen innebærer en samling av oppgaver på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde knyttet til sosial-, velferds- og arbeidsmarkedspolitikken i ett direktorat. Formålet med ansvars- og oppgaveoverføringen er å bidra til bedre koordinering av statlige styringssignaler og å styrke gjennomføringen av kompetansehevende og andre tiltak på lokalt nivå. God koordinering på statlig nivå er viktig for gjennomføringen av NAV-reformen generelt og kvalifiseringsprogrammet for utsatte grupper spesielt.

Ansvars- og oppgaveoverføringen medfører et nytt sosialpolitisk mandat for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den innebærer ingen endringer i ansvaret som henholdsvis kommune og stat har for oppgaveløsningen i NAV-kontoret. NAV-kontoret skal fortsatt baseres på et likeverdig partnerskap mellom kommunene og staten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok 1. april 2008 om lag 45 årsverk knyttet til de overførte oppgavene. Helsedirektoratet (Sosial- og helsedirektoratet endret navn til Helsedirektoratet fra 1. april 2008) vil dekke øvrige driftsutgifter knyttet til de overførte oppgavene fram til 1. juli 2008.

På denne bakgrunn foreslås 14,8 mill. kroner overført fra kap. 720, post 1 Driftsutgifter på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde til kap. 605, post 1 Driftsutgifter i 2008.

Som følge av overføring av driftsutgifter fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet til stillinger knyttet til enkelte tiltak under Handlingsplan mot fattigdom, foreslås 9,9 mill. kroner overført til kap. 650 post 1 fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.

Kvalifiseringsprogrammet

Regjeringen la i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover fram forslag om et nytt kvalifiseringsprogram for utsatte grupper. Formålet med kvalifiseringsprogrammet og den tilhørende kvalifiseringsstønaden er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virkemiddel i Regjeringens innsats mot fattigdom.

Stortinget vedtok lovendringene som gir kommunene en plikt til å tilby programmet og stønaden 22. oktober 2007. Endringene trådte i kraft 1. november samme år. Forvaltningen av kvalifiseringsprogram og -stønad skal skje i NAV-kontorene. Ordningen fases inn i takt med etableringen av NAV-kontor i kommunene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fra 10. mars 2008 ansvaret for oppfølgingen fra statens side.

Det pågår en betydelig innsats både på fylkesnivå og på lokalt nivå for å sikre god implementering og måloppnåelse i kvalifiseringsprogrammet. For å oppnå bedre oppfølging, gjennomføring og koordinering innenfor det enkelte fylke, foreslås det at Arbeids- og velferdsetaten styrkes med administrative ressurser tilsvarende én stilling i hvert fylke.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 5,2 mill. kroner i 2008.

Styrking av Arbeidslivssentrene

Regjeringen ønsker å styrke oppfølging av virksomhetene knyttet til tiltak for oppfølging av sykmeldte gjennom Arbeidslivssentrene og styrke koordineringen mellom Arbeids- og velferdsetaten og de regionale helseforetakene.

På denne bakgrunn foreslås 25 mill. kroner overført fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 1 Driftsutgifter. Det vises også til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 605, post 1 Driftsutgifter økt med 54,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke antall plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med i gjennomsnitt 1 000 plasser i 2. halvår 2008, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 11 mill. kroner for å dekke økte administrative kostnader til flere arbeidsmarkedstiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	65 900 000
		fra kr 7 864 800 000 til kr 7 930 700 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det har ikke vært registrert lavere arbeidsledighet siden 1988. På grunn av den svært gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 500 i 2008 i Venstres alternative budsjett for 2008. Da det er enda færre arbeidsledige i dag enn for et halvt år siden, ser dette medlem ingen grunn til ikke å fremme det samme forslag for 2. halvår 2008.

Dette medlem viser for øvrig til sitt alternative budsjett for 2008, hvor Venstre foreslo en økning i antall plasser for yrkeshemmede med 200.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	41 150 000
		fra kr 7 864 800 000 til kr 7 905 950 000"

8.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Sammenslåing av tilretteleggingsgaranti og garantibevis

Ordningen med tilretteleggingsgaranti ble innført som forsøk i fem fylker fra 1. januar 2007, med sikte på å gjøre ordningen landsdekkende fra 1. januar 2008. I 2008 er det satt av 13,6 mill. kroner til administrativ oppfølging av ordningen i Arbeids- og velferdsetaten over kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Tilretteleggingsgarantien skal gi den enkelte arbeidssøker/-taker og den aktuelle arbeidsgiver en trygghet for at arbeidssøker/-taker med redusert funksjonsevne faktisk får den nødvendige bistand som funksjonsnedsettelsen krever i den konkrete arbeidssituasjonen. I tillegg er formålet å sikre den enkelte arbeidssøker/-taker og arbeidsgiver oppfølging i forbindelse med ansettelsen.

Parallelt med denne ordningen har garantibevis for tilrettelegging eksistert siden 2005. Ordningen med garantibevis skal gjøre det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å komme i jobb, og kan være til hjelp for arbeidstaker og arbeidsgiver i ansettelsesprosessen. Garantibeviset dokumenterer at brukeren har blitt vurdert til å oppfylle vilkårene for stønad til tilrettelegging i folketrygdloven. Med garantibevis skal hjelpemiddelsentralen i samarbeid med aktuelle fagpersoner raskt kunne gi råd og veiledning for tilrettelegging av arbeidsplassen.

Formålet med begge ordningene er å sikre rask tilrettelegging av arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne. Ordningene er rettet mot både arbeidsgivere og arbeidstakere. De tar utgangspunkt i den enkelte brukers rettigheter i eksisterende lovgivning og tiltak.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å slå sammen de to garantiene til én ordning kalt "Tilretteleggingsgarantien". Sammenslåingen antas å bidra til å skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien innebærer av virkemidler og bistand til den enkelte bruker både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Sammenslåingen medfører ikke bevilgningsendring.

Utviklings- og opplæringstiltak

Det foreslås overført 22 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605 post, 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføring av utviklings- og opplæringstiltak knyttet til ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester.

Praksiskonsulentordning

Det foreslås overført 2 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter til etablering av praksiskonsulentordning i Arbeids- og velferdsetaten med sikte på å styrke samhandling om tjenestene.

Forsøk med arbeidsrettet rehabilitering

Behovet for arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i "gråsonen" mellom arbeid og helse for langtidssyke med psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser og sammensatte lidelser, understøttes av erfaringer og forskning. Regjeringen går derfor inn for å etablere et forsøk om arbeidsrettet rehabilitering i regi av Arbeids- og velferdsetaten og evaluering av PIA-prosjektet, jf. brev fra arbeids- og inkluderingsministeren i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:7 (2007–2008).

Det foreslås derfor overført 6,5 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter til dette formålet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 30,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.3.3 Post 22 (Ny) Tilrettelegging for Borgerlønns-reform

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Dette medlem mener Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønnen skal ligge på 2,5 G og regnes som skattbar inntekt. Borgerlønn skaper mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger. For å sette NAVs saksbehandlere i stand til å håndtere en borgerlønnsreform, foreslår derfor dette medlem å bevilge 5 mill. kroner til dette tiltaket.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
605		Arbeids- og velferdsetaten
	22	(NY) Tilrettelegging for Borgerlønns-reform, bevilges med	5 000 000"

8.3.4 Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Samandrag

Det foreslås å overføre 21,2 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte for å øke tilbudet fra Arbeids- og velferdsetaten på dette området. I 2008 vil det i tillegg bli benyttet 2,25 mill. kroner av overført mindreforbruk under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte fra 2007 til formålet. Det vises forøvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Bevilgningen foreslås økt med 21,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.4 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

8.4.1 Overføring av ansvar og oppgaver fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Som følge av ansvars- og oppgaveoverføringen fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. omtale under kap. 605, post 1 Driftsutgifter ovenfor, overtok Arbeids- og velferdsdirektoratet fra 10. mars 2008 det faglige ansvaret for kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter, post 62 Kvalifiseringsprogrammet, post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, post 70 Frivillig arbeid og post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v. Det foreslås i den forbindelse å endre benevnelsen på kapitlet til Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering.

Helsedirektoratet (Sosial- og helsedirektoratet endret navn til Helsedirektoratet fra 1. april 2008) vil likevel ivareta ansvaret for regnskapsføring fram til 1. juli 2008. Restbevilgningen (dvs. bevilget beløp for 2008 minus regnskapsført beløp pr. 30. juni 2008) stilles deretter til rådighet for Arbeids- og velferdsdirektoratet, som overtar ansvaret for regnskapsføring av disse midlene fra 1. juli 2008. Dette omfatter også overført mindreforbruk fra 2007 under post 21 Spesielle driftsutgifter og post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte på hhv. 1,8 og 5,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

8.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Utgifter til stillinger i tidligere Sosial- og helsedirektoratet knyttet til gjennomføringen av enkelte tiltak under Handlingsplan mot fattigdom har blitt dekket over kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter. Som følge av ansvars- og oppgaveoverføringen fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet er stillingene overført til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet anser det for mer hensiktsmessig at disse stillingene dekkes over driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsdirektoratet (kap. 605, post 1 Driftsutgifter).

På denne bakgrunn foreslås 9,9 mill. kroner overført fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 605, post 1 Driftsutgifter. Midlene skal fortsatt benyttes til de samme formålene.

Bevilgningen foreslås redusert med 9,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.4.3 Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Samandrag

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008).

I samråd med aktuelle organisasjoner på fattigdomsområdet er det besluttet å styrke kontakten mellom regjeringen og organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, gjennom å etablere et kontaktutvalg for fattigdomsbekjempelse.

For å sikre et likeverdig samarbeid, etableres det et samarbeidsforum med en enkel sekretariatsfunksjon. Formålet med å etablere dette, som skal være organisasjonenes eget forum, er primært å legge til rette for at organisasjonene i fellesskap skal ha et forum for å drøfte og forberede saker til møtene i kontaktutvalget. Utvalget kan videre være en arena for drøfting av representasjon til kontaktutvalgsmøtene, ut i fra hvilke saker som ønskes drøftet.

Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge, vil ha sekretariatsoppgavene for forumet. Det legges videre opp til at Batteriet i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo får et koordinerende ansvar for at det etableres "batterier" flere steder i landet.

Midlene til styrket brukermedvirking er fordelt til følgende formål:

• For 2008 avsettes 6 mill. kroner til Batteriet som tilskudd til drift av et samarbeidsforum og som tilskudd til etablering og drift av nye "batterier" utenfor Oslo.

• Driftstilskuddet for 2008 til Velferdsalliansen økes med 2 mill. kroner fra 1,5 til 3,5 mill. kroner.

• KREM – organisasjonen for kreativt og mangfoldig arbeidsliv får 500 000 kroner i driftstilskudd i 2008.

• Foreningen Fattignorge får 500 000 kroner i driftstilskudd i 2008.

• Driftstilskuddet for 2008 til Stiftelsen Rettferd for taperne økes med 300 000 kroner til 3,3 mill. kroner.

• De resterende midlene, 700 000 kroner, går til en styrking av tilskuddsmidlene som Arbeids- og velferdsdirektoratet disponerer til å støtte aktivitet på dette området.

På denne bakgrunn foreslås 10 mill. kroner overført fra kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 621, post 70 Frivillig arbeid i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til fordeling og viser til brev fra barne- og likestillingsministeren av 29. mai 2008, ref 200802316-/GAN, hvor det blant annet presiseres:

"FFO og SAFO får et forholdsmessig like stort tilskudd. Tilskuddene er basert på antall medlemmer i organisasjoner som er tilsluttet paraplyorganisasjonene."

Disse medlemmer ønsker derfor at SAFO gis et forholdsmessig like stort tilskudd som andre paraplyorganisasjoner er gitt.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 0,44 mill. kroner til utjevning. Disse medlemmer viser også til merknader under avsnitt 8.4.4 om fattighuset der disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 0,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,94 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,94 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med	10 940 000
		fra kr 22 701 000 til kr 33 641 000"

"Stortinget ber Regjeringen gi SAFO et forholdsmessig like stort tilskudd, basert på antall medlemmer i organisasjonene som er tilknyttet paraplyorganisasjonen. SAFO gis et tilskudd på 440 000 kroner."

8.4.4 Post 70 Frivillig arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det viktige arbeidet som Fattighuset gjør for de som har det vanskeligst. Fattighuset opplever økt pågang, noe som er et uttrykk for at det er flere fattige. Kapasiteten må økes og disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med	10 500 000
		fra kr 22 701 000 til kr 33 201 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til bevilgningsforslag under avsnitt 8.4.3.

8.5 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

8.5.1 Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Samandrag

Regnskapet for 2007 viser at det ble benyttet 84,9 mill. kroner mindre enn bevilget beløp til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Dette har bl.a. sammenheng med at den gjennomsnittlige prisen på arbeidsmarkedstiltak til yrkeshemmede under post 71 ble noe lavere enn prisen som lå til grunn for bevilgningen. Mindreutgiftene på 84,9 mill. kroner ble overført til 2008 til en ny sammenslått post 76 Tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Bevilgningen til tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 post 76 foreslås på denne bakgrunn redusert med 84,9 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det lagt opp til et tiltaksnivå på gjennomsnittlig 40 000 plasser for 2008. Rammen på posten gir fortsatt rom for 40 000 tiltaksplasser i 2008.

Nivået på arbeidsmarkedstiltakene videreføres

Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene gir rom for et tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt i 2008. Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak til arbeidssøkere med særlig store og sammensatte bistandsbehov. I dagens arbeidsmarked er det viktig å prioritere integrerende og formidlingsrettede tiltak.

Regjeringen foreslår en videreføring av gjennomsnittlig tiltaksnivå for 2008. I lys av at ledigheten er vesentlig redusert, antallet yrkeshemmede har gått ned og arbeidsmarkedet etterspør arbeidskraft, innebærer det samlede nivået en styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid.

Justering av tilskuddssatser til arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor

Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak til arbeidssøkere med særlig store og sammensatte bistandsbehov, og på denne bakgrunn har blant annet antall plasser i varig tilrettelagt arbeid økt. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økte med 1,1 pst. fra saldert budsjett 2007 til saldert budsjett 2008, og de faste tilskuddssatsene til tiltak i skjermet sektor økte tilsvarende.

For å sikre kontinuitet i arbeidet med å inkludere personer som ellers kan falle utenfor det ordinære arbeidslivet, økes tilskuddssatsene til skjermet sektor (attførings- og vekstbedrifter) med 2,2 prosentpoeng til 3,3 pst. fra 1. juli 2008. Dette tilsvarer om lag 32 mill. kroner, som dekkes innenfor den gjeldende bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet er tilfreds med at overføringane til attførings- og vekstbedriftene blir auka frå 1,1 pst. til 3,3 pst. med verknad for andre halvår 2008. Dette vil gi arbeids- og velferdsetaten gode sjansar til å føre vidare tilboda til yrkeshemma. Attførings- og vekstbedriftene er svært viktige for å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet eller gi arbeidstilbod der dette ikkje finst i det ordinære arbeidslivet. Fleirtalet vil understreke kor viktig det er at Regjeringa framleis held oppe eit solid nivå på arbeidsmarknadstiltak også i ei tid med låg arbeidsløyse fordi mange treng opplæring og omskulering før dei kan gå over i ordinært arbeid. Det store arbeidskraftbehovet gjer at sjansane for å få jobb etter å ha gjennomført arbeidsmarknadstiltak i dag er gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i regnskapet for 2007 fremgår at det ble benyttet 84,9 mill. kroner mindre enn bevilget til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Mindreutgiftene ble overført til 2008 til en ny sammenslått post 76 Tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiet og Høyre fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplysningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgivere slik at funksjonshemmede i større grad kommer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund."

Disse medlemmer ønsker at en del av de innsparte midler til Arbeidsmarkedstiltak på 84,9 mill. kroner benyttes til en opplysningskampanje som foreslått i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) kap. 634 post 76.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 64,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med	64 900 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 5 160 200 000"

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplysningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgivere slik at funksjonshemmede i større grad kommer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det innen flere sektorer i dag er sterk mangel på arbeidskraft. For å ivareta tjenestebehov og for å sikre økonomisk vekst er derfor en av de største utfordringene i dag å øke tilgangen på arbeidskraft, gjennom tiltak som øker arbeidsinnvandringen, gjør det mer lønnsomt å jobbe for eldre arbeidstagere, og som bidrar både til å bremse veksten i antallet trygdede og samtidig gi de i arbeidsfør alder, som lever på stønad eller trygd, en ny sjanse til arbeid. Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft prioriteres.

Arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve et selvstendig liv og samtidig trygge velferden i samfunnet. Derfor må arbeidslinjen ligge til grunn for fattigdomsarbeidet, og en må styrke de målrettede tiltakene som løfter mennesker ut av fattigdom, og sørge for at vanskeligstilte skal ha en jobb å gå til. Det er likevel viktig å erkjenne at mange mennesker har behov for betydelig bistand for å komme ut i ordinært arbeid, og at noen aldri vil kunne delta i et ordinært arbeidsliv. Fattigdomspolitikken må være vidtrekkende nok til å sørge for at også disse gruppene kan få bedret sin levesituasjon og livskvalitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg i fattigdomspolitikken i Revidert nasjonalbudsjett.

Trygd – arbeid

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten i Norge i dag er rekordlav. Dette er grunnleggende positivt, og viser at den vekstfremmende skattepolitikken som ble ført under regjeringen Bondevik II har bidratt til å skape nye arbeidsplasser. Når situasjonen i dag er at det er flere ledige stillinger enn det er registrerte arbeidsledige, viser imidlertid det at vi fremdeles har store utfordringer i arbeids- og sosialpolitikken. I 2005 var det om lag 90 000 arbeidsledige og like mange yrkeshemmede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i mai 2005 er arbeidsledigheten redusert med mer enn 50 000 mennesker, mens antallet yrkeshemmede kun er redusert med 7 000 mennesker. Disse medlemmer konstaterer at mange av de som har størst bistandsbehov for å komme ut i arbeid, ikke er i stand til å nyttegjøre seg av det gode arbeidsmarkedet. I den sammenheng er det merkelig at Regjeringen ikke styrker innsatsen overfor yrkeshemmede, men snarere gjentar sine årlige kutt i bevilgningene i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Når rapporter fra NAV forteller at ordinære arbeidssøkende ofte har funnet eget arbeid i den tiden det tar fra vedtak om tiltak fattes til det igangsettes, burde Regjeringen vist vilje og evne til å prioritere den gruppen arbeidssøkende som har behov for omfattende og langvarig attføring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett 2008, hvor det foreslås å øke antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede med 1 000 sammen med andre målrettede tiltak, samtidig som antallet ordinære tiltaksplasser kuttes med 3 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at refusjonen til attførings- og vekstbedriftene i tilsagnsbrevene var satt til 1,1 pst., samtidig som anslått kostnadsvekst i 2008 i nasjonalbudsjettet er anslått til 4,2 pst. Differansen ville vanskeliggjøre virksomheten i mange av de bedriftene som skal drive attføringsarbeid, og fra flere hold ble det meldt om mulige kutt i tiltaksplasser. I Dagbladet 31. januar 2008 hadde statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet forståelse for at det var en differanse mellom 4,2 og 1,1 pst., men hadde samtidig følgende kommentar:

"– Jeg tror likevel ikke dette vil bli et være eller ikke være for disse bedriftene. De driver med løpende effektiviseringsarbeid, og vi mener det ikke vil være urimelig at staten får en del av overskuddet som kommer som følge av effektiviseringen."

Disse medlemmer finner uttalelsen oppsiktsvekkende, av flere grunner: For det første er det meget spesielt at effektiviseringsgevinsten i en virksomhet skal komme staten til gode. For det andre er det slik at overskudd i attførings- og vekstbedriftene alltid pløyes tilbake i virksomhetene, enten gjennom utvidelse av tiltaksapparatet eller nødvendige investeringer. Og, for det tredje så oppfattes kommentaren dit hen at det er eksistensgrunnlaget for attførings- og vekstbedriftene som fra Regjeringens side legges til grunn i attføringsarbeidet. Disse medlemmer mener dette står i kontrast til Regjeringens tidligere programerklæringer om å styrke arbeidet med å få mennesker fra trygd til arbeid.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett hever refusjonen til attførings- og vekstbedriftene med 2,2 prosentpoeng, til 3,3 pst., og på denne måten kommer attførings- og vekstbedriftene noe i møte. Dette er positivt, men Regjeringen har med sin uklare holdning til attførings- og vekstbedriftene bidratt til å skape usikkerhet, både om Regjeringens evne til å prioritere de svakeste og til å styrke det apparatet som skal utføre det viktige attføringsarbeidet. Det er også slik at staten i 2008 fremdeles vil ta "en del av overskuddet," da refusjonssatsen er 0,9 pst. lavere enn anslått kostnadsvekst, og at en del av et kontinuerlig moderniserings- og effektiviseringsarbeid i attførings- og vekstbedriftene, vil forsvinne i stedet for å pløyes tilbake til virksomhetene. Disse medlemmer konstaterer at en ville hatt en effektiviseringsgevinst på 1 202 569 mill. kroner, dersom Regjeringen hadde lagt inn tilsvarende effektiviseringskrav til offentlig sektor. Dette ville vært et stort bidrag til verdiskapingen i samfunnet, da dette ville frigjort arbeidskraft. Regjeringens effektiviseringskrav til attførings- og vekstbedriftene bidrar derimot til å gjøre tilgangen på arbeidskraft dårligere.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets og Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner slik at refusjonssatsen kan heves til om lag 4,2 pst.

Fattigdom

Disse medlemmer viser til tall fra SSB som viser at Regjeringen hittil i stortingsperioden ikke har kommet i nærheten av å oppfylle løftet fra Soria Moria-erklæringen om å avskaffe fattigdommen. Dette bør tjene som eksempel på at programerklæringer som ikke er bygget på realisme og som ikke følges opp av vilje og evne til målrettet prioritering, sjelden eller aldri vil kunne innfris. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett ikke gjør noen store justeringer i fattigdomssatsningen, og konstaterer at i kampen mot fattigdom ser fattigdommen ut til å vinne, et drøyt år før neste stortingsvalg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fattigdomssatsningen under regjeringen Bondevik II kom opp i et samlet beløp på 4,9 mrd. kroner. Sammen med en vekstfremmende skattepolitikk bidro dette til at flere vanskeligstilte kom ut i jobb, fikk bedre boforhold og at flere mennesker med sammensatte rusproblemer fikk hjelp.

Det vises videre til Høyres alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, hvor 75 mill. kroner settes av til målrettede fattigdomstiltak, 50 mill. kroner til forbedret bostøtte og 25 mill. kroner til bedre rusomsorg og 50 mill. kroner gradert barnehagepris. Høyres fattigdomssatsning er helhetlig og målrettet, og vil hjelpe mennesker til å få en ny sjanse i samfunnet:

• 15 mill. kroner til samarbeidsprosjekt mellom kommuner og frivillige organisasjoner, for å hjelpe barn fra ressurssvake hjem, slik at disse skal ha et best mulig utgangspunkt for sosial og kunnskapsmessig utvikling på lik linje med barn fra mer ressurssvake hjem.

• 15 mill. kroner til styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Dette vil gi barn og unge et bedre aktivitetstilbud i fritiden og vil også være positivt ved at det forebygger rekruttering til miljøer preget av rus og/eller kriminalitet.

• 15 mill. kroner til å gi varig bolig fremfor hospits/boligtilskudd til etablering.

• 15 mill. kroner til lavterskeltiltak som Inn på tunet og "Jobben" (i regi av Frelsesarmeen), som gir arbeids- og aktivitetstilbud for mennesker som står langt utenfor arbeidslivet.

• 15 mill. kroner til tiltak som bidrar til at mennesker under 25 år får umiddelbar arbeidstrening i stedet for ordinær, økonomisk sosialhjelp, etter mønster fra prosjektet "Snu i døra" i Klepp kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på utviklingen i Norge de senere år, både hva angår økonomisk vekst og behov for arbeid. I en situasjon hvor staten har nesten 160 mrd. kroner mer i skatteinntekter enn den hadde i 2005, har vi nå en bedre mulighet enn på svært lenge til å løfte mennesker ut av fattigdom og hjelpe til med å skape et bedre liv for flere mennesker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil øke antall plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med i gjennomsnitt 1000 plasser i 2. halvår 2008. Det gode arbeidsmarkedet bør gi særlige muligheter nå til å gi flere den assistanse som er nødvendig for at de skal kunne etablere et varig forhold til arbeidsmarkedet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer finansierer ikke satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet spesielt mot yrkeshemmede med å redusere andre arbeidsmarkedstiltak. Styrkingen på 1 000 plasser er derfor en netto styrking av hele budsjettkapittelet i henhold til disse medlemmers forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med	24 900 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 5 200 200 000"

Disse medlemmer viser til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser rettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med 1 000 plasser i gjennomsnitt i annet halvår 2008, jf. kap. 634 post 76, og fremmer følgende forslag:

"Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 0,4 mill. kroner tilknyttet kap. 634 post 76."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008), og vil følge opp forslaget ved behandlingen av budsjettet for 2009, høsten 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative opplegg i fattigdomspolitikken vil skape bedre rom for en slik utvikling enn den Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med	162 400 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 5 062 700 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det har ikke vært registrert lavere arbeidsledighet siden 1988. På grunn av den svært gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 500 i 2008 i Venstres alternative budsjett for 2008. Da det er enda færre arbeidsledige i dag enn for et halvt år siden, ser dette medlem ingen grunn til ikke å fremme det samme forslag for 2. halvår 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med	235 300 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 4 989 800 000"

8.6 Kap. 640 Arbeidstilsynet

8.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås overført 10 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 640 post, 1 Driftsutgifter til økt oppfølging fra Arbeidstilsynet.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for ytterligere tilsyn og oppfølging av arbeidsplasser i en periode med sterk høykonjunktur og foreslår derfor bevilgningen til Arbeidstilsynet økt med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
640		Arbeidstilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 356 800 000 til kr 371 800 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett for 2008 hvor det ble foreslått å gi en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner til Arbeidstilsynet for å styrke kampen mot sosial dumping og mot skadelige kjemikalier. Dette medlem viser til at Arbeidstilsynet har fått en rekke nye oppgaver etter innføringen av Ot.prp. nr. 56 (2006–2007) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte). Dette medlem vil styrke Arbeidstilsynets mulighet til å gjennomføre kontroller på arbeidsplasser for å sørge for at regelverket knyttet til helseskadelige kjemikalier blir overholdt.

8.7 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

8.7.1 Post 50 Statstilskudd

Samandrag

Det foreslås overført 2,5 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 643, post 50 Statstilskudd til styrket oppfølging av det arbeidsmedisinske feltet i STAMI.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.8 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

8.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Lønnen til Arbeidsrettens leder og Riksmeklingsmannen reguleres forholdsmessig i samsvar med endringer i lønnen til dommerne i Høyesterett. I henhold til Innst. S. nr. 55 (2007–2008) og Stortingets vedtak 14. desember 2007, er lønnen til høyesterettsdommere justert opp med 235 000 kroner med virkning fra 1. oktober 2007.

For perioden 2004–2007 er det samlet sett gitt lønnsøkninger på om lag 750 000 kroner til Arbeidsrettens leder og Riksmeklingsmannen. Inkludert sosiale kostnader utgjør behovet for bevilgningsøkning som følge av dette 1 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 648 post 1 foreslås økt med 1 mill. kroner for å kompensere økte lønnsutgifter til etatslederne for perioden 2004–2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.9 Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

8.9.1 Utfordringer for utlendingsforvaltningen

Samandrag

Ansvaret for utlendingsforvaltningen er delt mellom flere departementer, hvorav de mest sentrale er Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har det overordnende ansvaret for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. Også Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har ansvar for ordninger knyttet til asylsøkere. En rekke underliggende virksomheter har viktige oppgaver på området. For god måloppnåelse er det avgjørende at ressurser og virkemidler på utlendingsområdet ses i en helhetlig sammenheng. Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urovekkende at Regjeringen i løpet av kort tid har måttet øke sitt estimat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 10 500. Disse medlemmer mener at årsaken til økningen i antall asylsøkere er at menneskesmuglere har fått med seg budskapet om at Norge liberaliserer samtidig som våre skandinaviske og europeiske naboland går i motsatt retning. Disse medlemmer viser til at til og med Sverige i løpet av den siste tiden har strammet til, blant annet gjennom en ny svensk-irakisk returavtale. Disse medlemmer mener imidlertid at det er positivt at Regjeringen selv innrømmer at Norge blir oppfattet som et innvandringsliberalt land på side 79 i St.prp. nr. 59 (2007–2008), men savner effektive tiltak. Disse medlemmer mener at det er betenkelig at Regjeringen har satt seg selv i en posisjon der de må bevilge trekvart mrd. kroner ekstra til asylbehandling midt i året, mens de sparer når det kommer til helsetilbudet til folk flest.

Disse medlemmer oppfatter i motsetning til pressen ikke Regjeringens forslag om teltleire for asylsøkere som en innstramning, men tvert imot som et bevis på at Regjeringen fører en så liberal asylpolitikk at det ikke finnes kapasitet i mottaksapparatet. Disse medlemmer ser med uro på at Regjeringen er i gang med å påtvinge en rekke kommuner asylmottak for å kunne håndtere asylstrømmen, og har i Dokument nr. 8:116 (2007–2008) derfor fremmet forslag om å gi kommunene vetorett mot asylmottak. Disse medlemmer mener at Norge bør plassere asylsøkere i lukkede asylmottak i utlandet inntil asylpolitikken eventuelt skjerpes. Australia har i flere år brukt øyer som Christmas Island og Nauru til å huse asylsøkere. Norge er et dyrt land, og kostnadene ved lukkede asylmottak i for eksempel Nord-Afrika er sannsynligvis bare en brøkdel av her. Disse medlemmer mener at slike norske asylmottak i utlandet skal være forbeholdt dem som har levert asylsøknad i Norge, eller ved norsk grense. Disse medlemmer vil at Norge skal leve opp til sine internasjonale forpliktelser, og den svært lille andelen asylsøkere som har krav på beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen skal derfor selvsagt få opphold i Norge.

8.9.2 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Tilstrømningen av asylsøkere til Norge har økt, og nye prognoser for 2008 og 2009 legger til grunn at tilstrømningen stabiliseres på et høyere nivå enn tidligere forutsatt, jf. omtale av utfordringene for utlendingsforvaltningen foran. Ankomstprognosene er forbundet med stor grad av usikkerhet. Bosettingsbehovet på 4 000 personer fra mottak som er lagt til grunn i saldert budsjett opprettholdes. De økte ankomstene får konsekvenser for bosettingen først i 2009 på grunn av saksbehandlingstid frem til evt. vedtak om opphold i Norge. I 2009 antas det å bli behov for å bosette om lag 7 700 personer fra mottak, gitt fortsatt høye ankomsttall. I tillegg kommer bosetting av overføringsflyktninger og familiegjenforente. Det medfører et langt høyere bosettingsbehov enn i de senere år. For å opprettholde nivået på bosettingen i 2008, og for å forberede og legge til rette for en stor økning i bosettingsbehovet i 2009, foreslås det å øke bevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) med 9 mill. kroner. Innenfor denne rammen vil det i samråd med KS bli iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til økt bosetting.

Bevilgningen på kap. 650 post 1 foreslås økt med 9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
650		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	12 100 000
		fra kr 144 600 000 til kr 156 700 000"

8.10 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

8.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres

Samandrag

Utgifter til gjennomføring av norskprøver

AID tok over det faglige ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra Kunnskapsdepartementet fra 1. januar 2007. Bevilgningen på kap. 651 post 21 går til kunnskapsutvikling og til å utvikle og gjennomføre Norskprøve 1, 2 og 3 for voksne innvandrere.

Flere går opp til avsluttende norskprøver nå enn tidligere. I 2007 var det om lag 7 000 som meldte seg opp til avsluttende prøve, mot 3 500 i 2004. Anslaget for antall prøver som skal gjennomføres i 2008 økes til 8 500. Dette fører til at utgiftene til å gjennomføre prøvene øker i forhold til saldert budsjett 2008.

Bevilgningen under kap. 651 post 21 foreslås på denne bakgrunn økt med 4,4 mill. kroner.

Evaluering av språkkartlegging av førskolebarn

Forsøksordningen med systematisk språkkartlegging på helsestasjon av alle fireåringer i 12 kommuner er videreført i 2008. Det har fra starten av vært en forutsetning at ordningen skal evalueres for å få et grunnlag for å vurdere hvorvidt språkkartleggingsverktøyet SPRÅK 4 bør implementeres på landsbasis i det ordinære tilbudet på helsestasjonenes fireårskonsultasjon. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet heter det at "forsøket videreføres med 10 mill. kroner i 2008 og vil bli evaluert".

Det foreslås å omdisponere 800 000 kroner fra kap. 651 post 62 til kap. 651 post 21 for å dekke utgiftene for den vedtatte evalueringen av bruken av SPRÅK 4 i språkkartleggingen av fireåringer på helsestasjon, jf. omtale under kap. 651 post 62.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.10.2 Post 22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Samandrag

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er ansvarlig for gjennomføring av tiltak nummer 18 "Bevisstgjøring av nyankomne innvandrere om kjønnslemlestelse og konsekvensene" i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse. En del av bevilgningen til dette tiltaket ligger på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett og foreslås overført til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Bevilgningen på kap. 651 post 22 foreslås økt med 750 000 kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 840 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.10.3 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og blir i stand til å forsørge seg selv.

Det er bevilget 2 927,1 mill. kroner på kap. 651 post 60. Bevilgningen er basert på at 6 320 personer vil utløse integreringstilskudd i 2008; 4 000 fra mottak, 1 120 kvoteflyktninger og 1 200 familiegjenforente. Prognosene for 2008 er usikre. Anslag for antall asylankomster øker og det er større vanskeligheter med å skaffe nok vedtaksplasser for bosetting. Bosettingsprognosen på 4 000 personer fra mottak i 2008 videreføres.

Økningen i vedtaksproduksjon i Utlendingsdirektoratet (UDI) etter tilleggsbevilgningen i 2007 kom sent på året og de fleste som fikk vedtak om oppholdstillatelse blir derfor ikke bosatt før i 2008. Dette fører til at antallet som kom inn i integreringstilskuddsordningen i 2007 ble lavere enn tidligere beregnet. Dette fører til at antall som utløser år-2-tilskudd i 2008 er redusert. Reduksjonen i antall fører også til at det utløses færre skoletilskudd i 2008.

Dette innebærer at utgiftene kan reduseres med 82,7 mill. kroner.

Det er store bosettingsutfordringer i 2008, og disse øker i 2009. Det er svært viktig å sikre rask og god bosetting i landets kommuner for å korte ned botiden i statlige mottak og lette overgangen til utdanning, arbeid og økonomisk selvhjulpenhet. Enkelte kommuner har avslått å ta i mot det antallet bosettingsklare IMDi har anmodet om. En begrunnelse har bl.a. vært manglende kostnadskompensasjon. På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å justere satsene i integreringstilskuddet som følger den enkelte som blir bosatt, slik at størrelsen på tilskuddet blir mer i tråd med det som kommunesektoren mener er den gjennomsnittlige kostnaden ved bosetting og integrering. Det foreslås at det samlede tilskuddet økes fra 496 000 kroner til 515 000 kroner for voksne fra 1. juli 2008, med en budsjetteffekt i 2008 på 50 mill. kroner. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 50 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 651 post 60 redusert med 32,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR til 1 700 i året.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	60	Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med	30 100 000
		fra kr 2 927 100 000 til kr 2 957 200 000"

8.10.4 Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Fra 1. september 2005 ble tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere lagt om fra en timebasert ordning til en ordning basert på tilskudd per person (per capita). Personer som fikk oppholds- eller arbeidstillatelse før 1. september 2005 utløser i en overgangsfase på fem år tilskudd etter en ordning som er lik den gamle tilskuddsordningen. Overgangsordningen vil være utfaset i 2010.

Tall fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) viser at overgangsordningen utfases langsommere enn tidligere forventet, og at kostnadene for inneværende år dermed blir større enn lagt til grunn i saldert budsjett. For å dekke forventede utgifter til overgangsordningen i 2008 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 103,4 mill. kroner.

Som følge av en reduksjon i anslaget over antall deltakere i per capita-ordningen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 32,8 mill. kroner.

Økningen i antallet asylankomster, medfører at prognosen for antall personer som faller inn under målgruppen for norskopplæring i mottak øker. De forventede utgiftene til norskopplæring i mottak øker med 13,8 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 651 post 61 økt med 84,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	61	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forhøyes med	90 000 000
		fra kr 1 238 700 000 til kr 1 328 700 000"

8.10.5 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Samandrag

Det foreslås å omdisponere 800 000 kroner fra kap. 651 post 62 til kap. 651 post 21 for å dekke utgiftene for den vedtatte evalueringen av bruk av SPRÅK 4 i språkkartleggingen av fireåringer på helsestasjon, jf. omtale under kap. 651 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.10.6 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den katolske kirke i Norge legger ned en stor innsats for å dekke ulike sosiale, kulturelle og åndelige behov for den store gruppen av arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen, over 100 000 personer. Disse medlemmer har merket seg at arbeids- og inkluderingsministeren i Stortingets spørretime 6. februar også var enig i dette, og mente at det faktiske beløpet som den katolske kirke fikk i støtte til sitt integreringsarbeid nok var for lite i forhold til både behov og betydning av arbeidet. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med forslag om økt støtte til innsatsen som Den katolske kirke legger ned for integrering av arbeidsinnvandrere i Norge."

8.11 Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

8.11.1 Post 1 Integreringstilskudd til overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
3651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	1	Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	29 000 000
		fra kr 64 585 000 til kr 93 585 000"

8.11.2 Post 2 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Samandrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til norskopplæring for asylsøkere i mottak kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC (Development Assistance Commitee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Utgiftene til norskopplæring i mottak er beregnet til 60 mill. kroner, 13,8 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett, jf. omtale under kap. 651 post 61. Dette medfører at de ODA-godkjente utgiftene knyttet til tiltaket øker med 11,7 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 3651 post 2 foreslås økt med 11,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.12 Kap. 660 Krigspensjon

8.12.1 Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Samandrag

Anslagsendring

Bevilgningen er på 530 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen hittil i år forventes en reduksjon i utbetalingene i 2008. Dette skyldes justerte forutsetninger om gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig pensjon. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 15 mill. kroner.

Krigspensjon til barn fra Holen skole og "hulebarna" i Finnmark

En ekspertgruppe har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en oppdatert, samlet psykiatrisk vurdering om senvirkninger av krigspåkjenninger hos barn. Ekspertgruppen mener at det er argumenter for at presumsjon som prinsipp for årsaksvurdering kan innføres der det dreier seg om spesielt alvorlige, og enhetlige gruppepåkjenninger og de krigsrelaterte psykiske skadene er spesifikke.

På bakgrunn av rapporten fra ekspertgruppen, og Arbeids- og velferdsdirektoratets tilråding, forslår Regjeringen at det blir foretatt en ny gjennomgang av tidligere avslagssaker vedrørende barn fra Holen skole, med sikte på en omlegging av praksis i saker om krigspensjon for de av barna som var utsatt for direkte bombing i oktober 1944 og som har fått påvist psykisk skade forenlig med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det legges opp til at tilsvarende omlegging av praksis også gjøres gjeldende i forhold til andre barn i Norge som var utsatt for direkte bombing under den andre verdenskrig. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i den forbindelse også foreta en ny gjennomgang av sakene til de såkalte "hulebarna" i Finnmark, og vurdere om noen av disse sakene vil kunne komme inn under de kriteriene som det er lagt opp til med hensyn til barna fra Holen skole.

Regjeringen foreslår at omleggingen av praksis gjøres gjeldende fra 1. mars 2008, og gis virkning inntil tre år tilbake i samsvar med vanlig praksis. Det foreslås videre at omleggingen skal omfatte personer som lever per 1. januar 2008. Forslaget antas å gi årlige merutgifter på 630 000 kroner. På grunn av etterbetalinger vil utgiftene i 2008 ble noe høyere, anslagsvis 2,5 mill kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på post 71 redusert med 12,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:64 (2006–2007) hvor disse medlemmer fremmet følgende forslag den 29. mars 2007:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle søknader om krigspensjon etter 1999, fra personer som var til stede på Laksevåg og Holen skole den 4. oktober 1944, blir tatt opp til ny vurdering".

Disse medlemmer vil peke på at denne saken fremdeles ligger til behandling i arbeids- og sosialkomiteen, mer enn ett år etter at den ble lagt frem.

Disse medlemmer er imidlertid glad for at Regjeringen nå foreslår at det blir foretatt en ny gjennomgang av tidligere avslagssaker vedrørende barn fra Holen skole, med sikte på en omlegging av praksis i saker om krigspensjon for de av barna som var utsatt for direkte bombing i oktober 1944.

8.13 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

8.13.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Bevilgningen er på 658 mill. kroner. Bevilgningen består av tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonstrygdloven § 15, samt tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.

Antall arbeidstakere som trekkes for pensjonsavgift i 2008 ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2008. Videre ser grunnlaget for rederiavgift også ut til å bli høyere enn lagt til grunn. Dette innebærer en økning i avgiftsinntektene og dermed reduksjon i trygdens underskudd og behovet for statstilskudd.

Bevilgningen på kap. 664 post 70 foreslås redusert med 64 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.14 Kap. 666 Avtalefestet pensjon

8.14.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Bevilgningen er på 1 090 mill. kroner. Veksten i antall pensjonister med AFP i 2008 ser ut til å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I saldert budsjett er det lagt til grunn en vekst i gjennomsnittlig antall pensjonister i 2008 på 11 pst. Veksten ser nå ut til å bli på om lag 10 pst. Dette er hovedårsaken til at det nå forventes lavere utgifter på posten enn bevilget.

Bevilgningen på kap. 666 post 70 foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.15 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

8.15.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 275 mill. kroner. Basert på regnskapstall og statistikk pr. mars 2008 anslås utgiftene til supplerende stønad ved kort botid nå til 260 mill. kroner i 2008. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at utgiftene i 2007 ble lavere enn forutsatt - noe som gir et lavere inngangsnivå til 2008 enn forutsatt i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 667 post 70 foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.16 Kap. 681 Tilskudd til samiske formål

8.16.1 Post 74 Dokumentasjon, formidling mv.

Samandrag

Det er i 2008 bevilget 1,3 mill. kroner over et nytt kap. 681 Tilskudd til samiske formål, post 74 Dokumentasjon, formidling mv. Hovedformålet med tilskuddsposten er å støtte tiltak som har til formål å innhente, systematisere og formidle samers tradisjonelle kunnskap i Norge. I 2008 forutsettes midlene i sin helhet tildelt Samisk høgskole, som har utviklet et pilotprosjekt om "Árbediethu" – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap. Prosjektet er planlagt å gå over tre år. Det foreslås ikke bevilgningsendring på posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot enhver form for forskjellsbehandling mellom ulike folkegrupper i Norge, og gikk derfor i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) inn for å kutte hele posten. Disse medlemmer er nemlig av den oppfatning at det er urimelig å ha en egen budsjettpost for kartlegging, dokumentasjon og videreføringer av samers tradisjonelle kunnskap, når det ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andre grupper.

Disse medlemmer er verken imot samer eller samisk kultur, og mener at samene faktisk er en av de minoritetene som fungerer best i det norske samfunnet. Det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper imidlertid en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som over tid kan gjøre krav på de samme rettighetene Stortinget på feil grunnlag har gitt samene, hvis denne politikken blir videreført i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 24 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 19. mai 2008, der det kommer frem at det hittil i år ikke har blitt tildelt midler fra posten. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere posten med 1,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, og konstaterer at posten dermed faller bort.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
681		Tilskudd til samiske formål
	74	Dokumentasjon, formidling mv., nedsettes med	1 300 000
		fra kr 1 300 000 til kr 0"

8.17 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet

8.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet forutsatt at Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2008 skal behandle 7 500 asylsaker (herav 2 000 restanser) og 98 000 oppholdssaker (herav 8 000 restanser).

Den reviderte ankomstprognosen for antall asylsøkere tilsier at UDI vil motta 10 500 nye søknader i 2008, en økning på 5 000 saker i forhold til det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2008. Prognosen for søknader om opphold etter utlendingsloven og statsborgerskapsloven som mottas av UDI er samtidig nedjustert fra 90 000 til 82 500 saker. Prognosene er forbundet med stor grad av usikkerhet.

Den betydelige økningen i antall asylankomster medfører store utfordringer for UDI. Den er ressurskrevende og gjør det meget krevende å ha en akseptabel saksbehandlingstid. Det er bl.a. nødvendig å rekruttere og bygge opp saksbehandlingskapasiteten så raskt som mulig for å kunne ta unna det økte sakstilfanget.

For at UDI skal kunne behandle like mange asylsøknader som direktoratet mottar i 2008, er det behov for å øke bevilgningen med 65 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at ressursene som frigjøres i UDI som følge av den forventede reduksjonen i antall oppholdssaker i stedet benyttes til å behandle asylsaker. Det forutsettes i tillegg en produktivitetsvekst utover det som allerede er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2007–2008). For å forbedre produktiviteten må UDI gjennomføre endringer og forenklinger i saksbehandlingsrutinene, uten at det går utover nødvendige krav til rettssikkerhet. UDI vil gjennomgå saksbehandlingsrutinene i alle ledd for å vurdere effektiviseringsmuligheter. På kort sikt vil det imidlertid være stor usikkerhet med hensyn til mulighetene for effektivisering, ikke minst fordi UDI vil ha en høy andel nye medarbeidere i 2. halvår 2008.

Regjeringen foreslår å styrke returarbeidet, blant annet ved å styrke norske utenriksstasjoner med spesialutsendinger fra utlendingsforvaltningen. Disse vil få ansvar for tiltak for å hindre menneskesmugling, verifisere opplysninger i opprinnelsesland og tilrettelegge for uttransportering av personer med ulovlig opphold. 2008-styrkingen er 3 mill. kroner, med 10 mill. kroner som helårsvirkning. Midlene skal fordeles mellom AID, JD og UD. Endelig fordeling vil bli avklart mellom de berørte departementene i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen 2008.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 690 post 1 økt med 68 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR til 1 700 i året.

Dette medlem viser videre til at restansene og saksbehandlingstiden av mer kompliserte saker i Utlendingsdirektoratet har økt de siste årene og at det derfor er et stort behov for økte bevilgninger. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, og foreslår på denne bakgrunn at bevilgingen økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
690		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	79 500 000
		fra kr 540 400 000 til kr 619 900 000"

8.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Samandrag

Økt gjennomsnittlig belegg i statlige asylmottak

Bevilgningsbehovet på posten avhenger av belegget (gjennomsnittlig antall personer i mottak). Dette påvirkes av en rekke faktorer, herunder antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt og effektuering av avslag. Prognosene for belegget er preget av stor usikkerhet, og bevilgningsbehovet på posten vil ofte endre seg i løpet av budsjettperioden.

Saldert budsjett 2008 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på 5 175 personer, mens de økte asylankomstene (jf. omtale over) tilsier at gjennomsnittsbelegget trolig vil ligge rundt 8 750 personer. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 438,2 mill. kroner i 2008.

Styrking av vertskommunekompensasjonen

Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2008 uttalte komiteens flertall i Innst. S. nr. 231 (2006–2007) følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at kommuner som har asylmottak får kompensert for de merkostnader dette fører til. Flertallet mener at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 bør komme tilbake til dette, slik at man får en reell kostnadsdekning av de merutgifter vertskommunene har."

Som omtalt i kommuneproposisjonen for 2009 foreligger det nå en rapport på bestilling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som tar for seg hvilke utgifter som er knyttet til å ha asylmottak i en kommune. Rapporten konkluderer blant annet med at vertskommunekompensasjonsordningen som administreres over kap. 690 post 21 ikke fullt ut dekker kommunenes gjennomsnittlige merutgifter. Denne ordningen er ment å dekke vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter knyttet til administrasjon, tolk, helse og barnevern. Ordningen ble styrket med 10 mill. kroner i 2008-budsjettet.

Regjeringen foreslår å styrke vertskommunekompensasjonen med 18,5 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2008. Helårsvirkningen for 2009 er 37 mill. kroner. Vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon, tolk, helse og barnevern vil med dette bli kompensert fullt ut.

Styrking av tilbudet for enslige mindreårige asylsøkere i statlige mottak

FNs barnekomité anbefalte i 2005 at tilbudet i mottak for enslige mindreårige bør bedres, både med tanke på ressurser og de ansattes kompetanse. Komiteen uttalte blant annet at bistanden og omsorgen som gis til enslige mindreårige asylsøkere bør være på samme nivå som i institusjoner innenfor barnevernet. Som det fremgår av Ot.prp. nr. 28 (2007–2008) ønsker Regjeringen å gi de enslige mindreårige asylsøkerne et tilbud som ivaretar deres spesielle behov og som er kvalitetsmessig like godt som det tilbud som gis til andre barn det offentlige har omsorgsansvar for. Barnevernet overtok derfor i desember 2007 ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Den aller første fasen barna er i Norge vil de befinne seg i et eget transittmottak, i påvente av asylintervju og eventuell alderstest. Tiden i transittmottak vil normalt være opp mot fire uker. Innholdsmessig er det stor forskjell på transittmottak og barnevernets omsorgssentre. Regjeringen vil redusere denne forskjellen. En styrking av tilbudet i den første fasen barna er i landet vil bidra til å forebygge psykososiale problemer og til å skape grunnlaget for en god og trygg livssituasjon.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å bedre tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i transittmottak, samt i de ordinære mottakene for denne gruppen.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 690 post 21 økt med 466,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet fremmet et komplett forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008), og at forslaget innebar en kraftig innstramning av norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Mens Regjeringens signaler på asylområdet på kort tid har doblet antall asylsøkere til Norge, ville disse medlemmers politikk ført til en sterk reduksjon i antall asylankomster. Disse medlemmer vil også vise til at antall familieinnvandringer til Danmark ble redusert til en tredjedel etter at Danmark innførte 24-årsgrense og tilknytningskrav, slik Fremskrittspartiet foreslo i Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmers innstramninger på innvandringsområdet ville gitt betydelige besparelser, og disse medlemmer kutter derfor kraftig i hvert eneste alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener imidlertid at et revidert nasjonalbudsjett må ta utgangspunkt i gjeldende politikk. Disse medlemmer viser til at den nye utlendingsloven først er planlagt å tre i kraft 1. januar 2010, og mener det bør strammes kraftig inn på innvandringspolitikken innen den tid. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare kan innvilges til ektefelle over 24 år og ugifte barn under 15 år."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendringer slik at ordningen med opphold på såkalt humanitært grunnlag innskjerpes."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av kostnadene ved vår tids asyl-, flyktninge- og innvandringspolitikk, og legge frem en stortingsmelding om de langsiktige konsekvenser og virkninger på det norske samfunn av et voksende antall ikke-vestlige innvandrere."

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 44 (2006–2007), samt §§ 77 og 78 i disse medlemmers utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslås dersom søker eller referanseperson nekter å la seg DNA-teste. Resultatene fra slik DNA-test lagres i et nasjonalt DNA-register."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslås dersom søker eller referanseperson nekter å la seg aldersteste. For å forhindre bla. barnebruder, åpnes det for rutinemessige aldersundersøkelser også i saker der det kan reises tvil om hvorvidt voksen asylsøker eller familieinnvandrer har oppgitt korrekt alder."

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader til Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) i Innst. O. nr. 42 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at budsjettets prognoser for 2008 var at ca. 5 500 asylsøkere ville komme til Norge. Prognosene nå viser mer enn det dobbelte, dvs. at ca. 12 000 personer vil søke om asyl. Disse medlemmer merker seg at antallet enslige asylsøkere som ankommer Norge også har en prosentvis kraftig vekst. Disse medlemmer ser at årsakene til at flere kommer til Norge kan være mange. Den viktigste synes imidlertid å være at Regjeringens uklare signaler til omverdenen har skapt et inntrykk av at norsk politikk er vesentlig liberalisert, for eksempel ved at terskelen for omgjøring av vedtak er senket og at terskelen for tilknytning til riket er redusert. Dette bekreftes også av direktøren i UDI, Ida Børresen, i Dagsavisen 21. mai da. Disse medlemmer har lenge advart mot denne politikken, blant annet fordi vi har fryktet at enda flere fattige mennesker selger det siste de har i håp om et nytt liv i Norge, for så å oppdage at det ikke er grunnlag for opphold. Disse medlemmer har også advart mot at politikken som retter seg mot mindreårige barns mulighet til opphold også vil øke antallet "ankerbarn", dvs. at voksne mennesker bruker barn som døråpnere til Norge. Disse medlemmer konstaterer at dette også har skjedd. Disse medlemmer viser til at Regjeringen må øke dette budsjettet med 704 mill. kroner for å håndtere den økte asylstrømmen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et "kjæremålsutvalg" i saker der søker anker saken inn for UNE fordi søker mener å ha nye opplysninger om saken. Saken skal behandles innen en svært kort tidsfrist. Avvises saken av "kjæremålsutvalget", anses saken ferdigbehandlet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for å innføre DNA-testing av søker og referanseperson når det er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon. DNA-testing skal bare gjelde dersom de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen."

"Stortinget ber Regjeringen innføre alderstesting for utlendinger i de saker der det er fremmet søknad om asyl eller familiegjenforening, og der det ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er yngre enn 18 år."

"Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for familieetablering/-gjenforening med følgende utgangspunkt:

• Underholdskravet settes til et reelt økonomisk nivå i samsvar med det som en på andre områder regner som nødvendig for livsopphold.

• Den som søker familiegjenforening/-etablering, skal ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kommunal økonomisk støtte ett år før søknaden.

• Den som søker familiegjenforening/-etablering, skal ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett år før søknaden.

• Der personen er varig ufør, settes kravet til underhold lavere."

"Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at terskelen for å kunne få oppholdstillatelse etter anmodning om omgjøring av endelig vedtak heves fra "sterke menneskelige hensyn" til "særlig sterke menneskelige hensyn"."

"Stortinget ber Regjeringen stramme inn regelverket overfor enslige mindreårige til å gjelde opp til 17-års alder, ikke 18-års alder som i dag."

"Stortinget ber Regjeringen reversere forskriftsendringen som innebærer en sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket."

Disse medlemmer mener at et nøkternt innsparingsproveny av våre tiltak vil være om lag 250 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
690		Utlendingsdirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med	266 700 000
		fra kr 685 700 000 til kr 952 400 000"

8.17.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Samandrag

UDI har ansvaret for å intervjue asylsøkere og benytter seg av tolker i forbindelse med gjennomføringen av intervjuene. I tillegg til asylintervjuet har asylsøkere, med visse unntak, anledning til å gi en skriftlig forklaring, en såkalt egenerklæring, før intervjuet. Denne ordningen medfører utgifter til oversettelse. Bevilgningen på posten skal også dekke utgifter til oversettelse av originaldokumenter som UDI mener bør oversettes til norsk. Det gjelder originaldokumenter som søkeren, politiet eller andre instanser har lagt ved i saken. Formidling av positive vedtak dekkes også over posten.

Bevilgningen i saldert budsjett 2008 er basert på at 5 500 personer vil søke asyl, og at 80 pst. av disse vil bli intervjuet. Disse forutsetningene er i lys av utviklingen hittil i 2008 endret til at 10 500 personer vil søke asyl og at 75 pst. av disse vil bli intervjuet.

Bevilgningen på kap. 690 post 22 foreslås økt med 23,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 690 post 21 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
690		Utlendingsdirektoratet
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, forhøyes med	13 600 000
		fra kr 26 000 000 til kr 39 600 000"

8.17.4 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
690		Utlendingsdirektoratet
	73	Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, kan nyttes under kap. 651 post 60, forhøyes med	2 400 000
		fra kr 5 700 000 til kr 8 100 000"

8.17.5 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
690		Utlendingsdirektoratet
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med	3 150 000
		fra kr 11 800 000 til kr 14 950 000"

8.18 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet

8.18.1 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
3690		Utlendingsdirektoratet
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	3 150 000
		fra kr 11 550 000 til kr 14 700 000"

8.18.2 Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/ DACs (Development Assistance Committee) statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter).

Av den samlede bevilgningsøkningen på 466,7 mill. kroner over kap. 690 post 21 vil om lag 158,7 mill. kroner kunne rapporteres som utviklingshjelp. Det er da lagt til grunn at 85 pst. av asylsøkerne antas å komme fra ODA-godkjente land og at 40 pst. av mottaksbeboerne antas å ha vært i mottak i under ett år.

Bevilgningen på kap. 3690 post 4 foreslås økt med 158,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 690 post 21 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
3690		Utlendingsdirektoratet
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	118 700 000
		fra kr 233 145 000 til kr 351 845 000"

8.18.3 Post 6 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500, nærmere omtalt under kap. 651 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
3690		Utlendingsdirektoratet
	6	Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	2 400 000
		fra kr 5 710 000 til kr 8 110 000"

8.19 Kap. 691 Utlendingsnemnda

8.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Endringer i saksinngangen for asyl- og oppholdssaker får senere virkning for Utlendingsnemnda (UNE) enn for Utlendingsdirektoratet (UDI). For 2008 vil den økte asyltilstrømningen medføre anslagsvis 500 ekstra asylsaker til behandling i UNE. Deler av det bevilgningsmessige merbehovet dette medfører kan dekkes innenfor rammene av overført ubrukt bevilgning fra 2007. På noe lengre sikt vil ankomstøkningen ha betydelig innvirkning for saksmengden også i UNE.

Bevilgningen på kap. 691 post 1 foreslås økt med 2,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.20 Kap. 2541 Dagpenger

8.20.1 Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen til utbetalinger av dagpenger i 2008 er på 4 781 mill. kroner. Utviklingen i utbetalingene hittil i 2008 viser en nedgang sammenlignet med samme periode i 2007. Dette har sammenheng med at utviklingen på arbeidsmarkedet har vært bedre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises det til omtale i St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Som følge av en forventet lavere ledighet enn lagt til grunn i saldert budsjett 2008 er det grunnlag for å redusere bevilgningen for 2008.

Bevilgningen under kap. 2541 post 70 foreslås redusert med 681 mill. kroner til 4 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til vårt alternative budsjett for 2008 og følger opp økningen til fem ventedager før utbetaling av dagpenger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	707 000 000
		fra kr 4 781 000 000 til kr 4 074 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utviklingen over tid i permitteringer nå bør gjøre det forsvarlig å avvikle den særskilte forskriften om dagpengeplikt ved permittering, og i stedet legge til grunn lovens normalkrav om dagpengeperiode på 26 uker. Dette medlem viser videre til at fiskeindustrien har særskilt liberale regler for dagpengeperiode ved permittering, og mener at utviklingen i arbeidsmarkedet tilsier at også disse reglene skjerpes inn, fra dagpengeperiode på 2 år til 1 år. Dette medlem vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen til dagpenger med 3,3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	684 300 000
		fra kr 4 781 000 000 til kr 4 096 700 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursituasjonen er det der riktig å gå tilbake til det "normale" kravet på 26 uker. Dette medlem finner det også riktig å gå tilbake til ordningen med 5 ventedager i dagpengeordningen. Også dette kan begrunnes ut fra Regjeringens konklusjoner om at utviklingen på arbeidsmarkedet har vært bedre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	709 200 000
		fra kr 4 781 000 000 til kr 4 071 800 000"

8.21 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

8.21.1 Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, overslagsbevilgning

Samandrag

Posten dekker utgifter for staten i henhold til loven om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Målsettingen er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke dekkes pga. arbeidsgivers konkurs.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengig og det er først og fremst antallet konkurser på landsbasis, antallet ansatte og lønnsnivået for disse som påvirker den samlede utbetaling. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende.

Tall fra SSB (basert på Konkursregisteret i Brønnøysund) viser at det ble åpnet konkurser i 2 845 saker i 2007 mot 3 032 saker i 2006. Tall fra NAV Lønnsgaranti viser at det ble mottatt 1 290 nye saker/bo i 2007 mot 1 373 året før, dvs. en nedgang på 6,4 pst. Dette er fjerde året på rad at antallet bo med lønnsgarantikrav går ned, etter en oppgang i perioden 1998 til 2003.

Anslag for 2008

Prognoser fra SSB og andre institusjoner som vurderer utviklingen i antall konkurser har tidligere forventet en økning i perioden 2006–2007. Tallene viser imidlertid bare en liten endring mellom 2006 og 2007 og må ses i sammenheng med at konjunkturoppgangen har vart noe lengre enn tidligere antatt. Dette har også medført svært lave utbetalinger under garantiordningen i 2007 i forhold til tidligere år.

Utsiktene for norsk økonomi i 2008 og 2009 er fortsatt gode. Det er imidlertid antatt en viss økning i antall konkurser fremover blant annet som følge av en sterk nyetablering de senere årene. Det er derfor behov for å nedjustere bevilgningen for 2008 til et nivå som ligger betydelig lavere enn i saldert budsjett, men likevel noe over de faktiske utgiftene for 2007.

Med utgangspunkt i de faktiske utgiftene for 2007 (regnskapstall pr. 31. desember 2007) samt ovennevnte vurderinger, foreslås det at bevilgningen for 2008 på kap. 2542, post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs reduseres med 140 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.22 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

8.22.1 Post 2 Dividende

Samandrag

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg til både inneværende og tidligere års utbetalinger. Det er således et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

I 2005, 2006 og 2007 ble det innbetalt dividende tilsvarende 179, 155 og 103 mill. kroner. Som følge av lave utbetalinger til konkursbo i 2006 og 2007 forventes også et fall i dividendeinnbetalingene i 2008.

Med utgangspunkt i utgifter til konkursbo i 2007 og de reviderte forventinger for 2008, foreslås det at bevilgningen for 2008 reduseres med 15 mill. kroner til 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

8.23.1 Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 2 295 mill. kroner. Basert på regnskapstall og statistikk pr. mars 2008 anslås nå utgiftene til overgangsstønad til 2 110 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen skyldes i hovedsak endrede forutsetninger i forhold til gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse. Nedgangen i antall mottakere har trolig sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet som har gjort det lettere for enslige forsørgere å komme i jobb.

Bevilgningen kap. 2620 post 70 foreslås redusert med 185 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23.2 Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 510 mill. kroner. Oppdatert informasjon viser at utviklingen i antall mottakere med stønad til barnetilsyn har blitt noe lavere enn tidligere lagt til grunn. Nedgangen kan i hovedsak forklares med inntektsutviklingen, da en stadig større andel av foreldre med aleneansvar for barn når inntektstaket på 6G, som innebærer at det ikke blir gitt stønad til barnetilsyn.

Bevilgningen på kap. 2620 post 72 foreslås redusert med 60 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23.3 Post 73 Utdanningsstønad

Samandrag

Bevilgningen er på 78 mill. kroner. Utviklingen i antall mottakere hittil i år viser et lavere antall mottakere enn tidligere lagt til grunn. Nedgangen har blant annet sammenheng med at flere har tilbakelagt et utdanningsløp før de får overgangsstønad, og at det gode arbeidsmarkedet har medført at flere mottakere av overgangsstønad med aktivitetskrav har muligheten til å være yrkesaktive i stedet for å ta utdanning.

Bevilgningen på kap. 2620 post 73 foreslås redusert med 18 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23.4 Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

Samandrag

Bevilgningen er på 1 060 mill. kroner. Regnskapstallene for 2007 ble litt lavere enn utgiftsanslaget for 2007, som var lagt til grunn for saldert budsjett 2008. Det kan også se ut som om antall barn med forskudd i 2008 vil bli lavere enn tidligere anslått. Disse forholdene gjør at det samlet sett er grunnlag for å foreslå en reduksjon i bevilgningen på posten.

Bevilgningen på kap. 2620 post 76 foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.24 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

8.24.1 Post 71 Trygdeavgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å fjerne avkortingen av pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringer fra 1. oktober 2008, noe som vil medføre at innbetalte trygdeavgifter vil øke anslagsvis med 6,3 mill. kroner i 2008. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med samme beløp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, forhøyes med	6 300 000
		fra kr 78 200 000 000 til kr 78 206 300 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om samme avkortningsregler mot arbeidsinntekt for 68- og 69-åringer omtalt under kap. 2670, samt forslag om reversering av økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2008, nærmere omtalt under kapittel 2 i denne innstilling

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, nedsettes med	35 500 000
		fra kr 78 200 000 000 til kr 78 164 500 000"

8.24.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at det er viktig å legge forholdene til rette for at flere bedrifter enn i dag kan ta inn lærlinger. En slik tilrettelegging handler om flere faktorer, der faglig støtte og veiledning til lærebedriften er en av dem. Men også økonomiske incentiver, som å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, vil bidra til at flere unge får lærlingplass.

Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 40 mill. kroner til å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2008.

Disse medlemmer viser til at grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner har vært underregulert gjennom mange år og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 10 000 kroner."

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter
	72	Arbeidsgiveravgift, nedsettes med	59 000 000
		fra kr 116 100 000 000 til kr 116 041 000 000"

8.25 Kap. 5701 Diverse inntekter

8.25.1 Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

Samandrag

Bevilgningen er på 455 mill. kroner. Inntektene på posten må sees i sammenheng med kap. 2620, post 76 Forskuttering av underholdsbidrag. Anslagene for refusjonsinntekter som legges til grunn utarbeides normalt på bakgrunn en prosentsats av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode.

I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 43 pst. av utgiftene på kap. 2620 post 76. Oppdaterte anslag viser at inntektene forventes å utgjøre om lag 45 pst. av anslått utgifter på kap. 2620 post 76.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til 460 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.26 Kap. 2650 Sykepenger

8.26.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen som er på 26 750 mill. kroner, foreslås økt med 180 mill. kroner. Regnskapstall for de siste månedene gir indikasjoner om at sykefraværet igjen kan være på vei oppover, og på denne bakgrunn legges det nå til grunn en økning i sykefraværet på 1,0 pst. på årsbasis sammenlignet med 2007, mot 0-vekst i anslagene som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Videre er sysselsettings- og lønnsvekstforutsetningene for 2008 også oppjustert siden saldert budsjett, noe som medvirker til økte sykepengeanslag. Årsaken til at utgiftsanslagene likevel ikke må oppjusteres mer enn 180 mill. kroner i forhold til bevilgningen i saldert budsjett, er at sykefraværet i 2007 ble lavere enn forutsatt. Mindreforbruket i 2007 gir et lavere inngangsnivå i 2008 med konsekvenser for de nye anslagene for i år.

Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås økt med 180 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.26.2 Post 71 Sykepenger for selvstendige næringsdrivende

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at selvstendige næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert økt trygdeavgift for den samme gruppen. Disse medlemmer viser til at Høyre og Venstre gikk mot denne økte trygdepremien i sine alternative statsbudsjett for 2008.

Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Disse medlemmer viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringen i inneværende år har økt trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende, og benyttet inntektene fra dette til å likestille selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere når det gjelder retten til svangerskaps og foreldrepenger. Dette medlem mener at trygderettighetene også må likestilles når det gjelder sykepenger i forbindelse med graviditet og fødsel, samt omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2650		Sykepenger
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med	3 200 000
		fra kr 1 560 000 000 til kr 1 563 200 000"

"Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag som fra 1. oktober 2008 gir selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, rett til:

• 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes."

Dette medlem har i sitt alternative budsjettforslag lagt inn til sammen 5,4 mill. kroner for å dekke innføring av slike rettigheter fra 1. oktober 2008, hvorav 3,2 mill. kroner vil tilfalle post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2008 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2650		Sykepenger
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med	6 400 000
		fra kr 1 560 000 000 til kr 1 566 400 000"

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg imidlertid uforståelig til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift for den samme gruppen, slik regjeringspartiene vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. For 2008 medfører disse endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske situasjon.

Dette medlem foreslår derfor en reversering av forslaget om økt trygdeavgift for de selvstendig næringsdrivende, nærmere omtalt under kap. 5700 post 71 i denne innstilling.

8.26.3 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til omtale og forslag om bedrede sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende, nærmere omtalt under pkt. 8.25.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2650		Sykepenger
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	4 400 000
		fra kr 400 000 000 til kr 404 400 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 2650 post 71, og foreslår å bevilge ekstra 2,2 mill. kroner til dekning av omsorgs- og pleiepenger for selvstendig næringsdrivende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2650		Sykepenger
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	2 200 000
		fra kr 400 000 000 til kr 402 200 000"

8.26.4 Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 420 mill. kroner. Som følge av at utbetaling av sykepenger i 2007 ble lavere enn tidligere forventet, er anslaget for utbetaling av feriepenger av sykepenger i 2008 også nedjustert.

Bevilgningen på kap. 2650 post 75 foreslås redusert med 25 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.27 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

8.27.1 Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen som er på 7 960 mill. kroner, foreslås økt med 275 mill. kroner. Oppjusteringen av utgiftsanslaget skyldes hovedsakelig justerte forutsetninger om gjennomsnittlig antall rehabiliteringsmottakere i 2008, og en viss økning i gjennomsnittlig ytelse pr. stønadsmottaker.

Bevilgningen på kap. 2652 post 70 foreslås økt med 275 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.27.2 Post 71 Legeerklæringer

Samandrag

Bevilgningen er på 298 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett var basert på regnskap og statistikk til og med juni 2007. Bevilgningsanslaget er nedjustert som følge av at det har vært færre dialogmøter enn opprinnelig forventet.

Bevilgningen på kap. 2652 post 71 foreslås redusert med 28 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.28 Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring

8.28.1 Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 10 348 mill. kroner. Anslaget over utgifter til attføringspenger foreslås nedjustert med 935 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett bygger på anslag foretatt i august 2007, på bakgrunn av regnskapstall og statistikk pr. juni 2007. Nedjusteringen skyldes dels at utgiftene i 2007 ble lavere enn forutsatt i saldert budsjett 2008, som følge av en sterk reduksjon i antall mottakere utover høsten 2007. Mindreforbruket i 2007 gir et lavere inngangsnivå i 2008 med konsekvenser for de nye anslagene for i år. I tillegg er utviklingen i antall stønadsmottakere i 2008 blitt nedjustert sammenliknet med anslagene som lå til grunn for saldert budsjett. Forventingen om nedgang i antall attføringsmottakere har bl.a. sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet, med lav arbeidsledighet og sterk etterspørsel etter arbeidskraft.

Bevilgningen på kap. 2653 post 70 foreslås redusert med 935 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.28.2 Post 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 181 mill. kroner. Ettersom utviklingen i antall attføringsmottakere har vært lavere enn tidligere forventet, forventes også utgiftene til attføringsstønad å bli lavere i 2008 enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås redusert med 110 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.29 Kap. 2655 Uførhet

8.29.1 Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 7 610 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett bygger på anslag foretatt i august 2007, på bakgrunn av regnskap og statistikk pr. juni samme år. Oppdatert informasjon viser en noe lavere økning i antall mottakere av tidsbegrenset uførestønad enn tidligere lagt til grunn. Selv om budsjettanslaget nå nedjusteres noe, forventes det fortsatt en betydelig vekst i antall mottakere av tidsbegrenset uførestønad både i år og til neste år.

Bevilgningen på kap. 2655 post 74 foreslås redusert med 225 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag Dokument nr. 8:50 (2005–2006) fra Fremskrittspartiet om at personer med opptjening av rettigheter i folketrygden beholder forholdsmessige rettigheter til uførepensjon også uten tre års forutgående medlemskap ved tilbakevending til Norge. Disse medlemmer viser til at Stortinget fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007 legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet".

Disse medlemmer viser til at det på bakgrunn av Dokument nr. 8:50 (2005–2006), og Innst. S. nr. 135 (2005–2006) er blitt igangsatt et arbeid for å vurdere konkrete endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006–2007) ikke legger frem forslag men peker på at det vil bli arbeidet videre med saken med sikte på en avklaring, der en også kan se et forslag i lys av det arbeidet som nå gjøres i utvalget som vurderer folketrygdens uførepensjon. Disse medlemmer mener at det er på tide at vedtaket som ble fattet av Stortinget i mai 2006 blir fulgt opp.

8.30 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

8.30.1 Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 680 mill. kroner. Oppdatert informasjon viser at utviklingen i antall mottakere av hjelpestønad har blitt noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2660 post 71 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.30.2 Post 74 Tilskudd til biler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag nr. 56 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet der det foreslås å redusere gjenanskaffelsestiden og kjørelengden for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede og Innst. S. nr. 222 (2007–2008) der forslaget foreslås vedlagt protokollen.

Disse medlemmer fremmer forslag om å øke kap. 2661 post 74 med 100 mill. kroner, som er halvårsvirkning av forslaget.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2661		Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
	74	Tilskudd til biler, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 865 000 000 til kr 965 000 000"

8.30.3 Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Samandrag

Bevilgningen er på 2 724 mill. kroner. Utgiftsutviklingen innen området tekniske hjelpemidler har variert fra år til år de siste årene. På bakgrunn av utviklingen høsten 2007 og hittil i år forventes det nå en økning i utgiftene i 2008.

Bevilgningen på kap. 2660 post 75 foreslås økt med 156 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.30.4 Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Samandrag

Bevilgningen er på 780 mill. kroner. Oppdatert informasjon viser at utgiftene til ortopediske hjelpemidler har blitt noe høyere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2660 post 77 foreslås økt med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.30.5 Post 78 Høreapparater

Samandrag

Bevilgningen er på 470 mill. kroner. Oppdatert informasjon viser at utgiftene til høreapparater har blitt noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Økningen har sammenheng med vekst i antall innkjøpte høreapparater.

Bevilgningen på kap. 2660 post 78 foreslås økt med 30 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.31 Kap. 2670 Alderdom

8.31.1 Post 70 Grunnpensjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår videre at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lengre uten å bli straffet økonomisk. Disse medlemmer støttet derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for personer som er 67 år i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008, men ser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjelde for de som er 68 år og 69 år, og foreslår derfor å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for alle mellom 67 og 70 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener pensjon ikke bør avkortes mot arbeidsinntekt. Disse medlemmer betrakter imidlertid revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon der det justeres for nye forhold som har gjort seg gjeldende etter at det ordinære budsjettet ble behandlet. Disse medlemmer viser til disse medlemmers alternative budsjettforslag for 2008 der disse medlemmer foreslo å fjerne avkortingen for pensjonister over 68 år fra 1. januar 2008. Disse medlemmer vil komme tilbake med forslag om fjerningen av avkortingen i pensjon i forhold til arbeidsinntekt ved behandlingen av budsjettet for 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med	53 000 000
		fra kr 38 425 000 000 til kr 38 478 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er riktig å gi NAV noe tid til å kunne gjennomføre en slik reform, og foreslår derfor at fjerning av avkorting gjennomføres med virkning fra 1. oktober 2008. Det vises til forslag framsatt i Innst. O. nr. 70 (2007-2008). Dette medlem har derfor lagt inn 90 mill. kroner til dette formål i økt bevilgning til kap. 2670 post 70 og 71. Under post 70 foreslår dette medlem å øke bevilgningen med 26,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med	26 500 000
		fra kr 38 425 000 000 til kr 38 451 500 000"

8.31.2 Post 71 Tilleggspensjon

Komiteens medlem fra Høyre og Venstre viser til forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for de som er 68 og 69 år, nærmere omtalt under pkt. 8.30.1.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2670		Alderdom
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med	127 000 000
		fra kr 58 000 000 000 til kr 58 127 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 2670 post 70, og foreslår å øke bevilgningen til post 71 med 63,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2670		Alderdom
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med	63 500 000
		fra kr 58 000 000 000 til kr 58 063 500 000"

8.32 Kap. 2680 Etterlatte

8.32.1 Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 280 mill. kroner. Regnskapstall og statistikk pr. mars 2008 viser en noe lavere utgiftsvekst på posten hittil i år enn tidligere lagt til grunn, og utgiftsanslaget for grunnpensjon til etterlatte må på denne bakgrunn nedjusteres.

Bevilgningen på kap. 2680 post 70 foreslås redusert med 25 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.32.2 Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 080 mill. kroner. Regnskapstall og statistikk viser en noe lavere utgiftsvekst på posten enn hittil i år enn tidligere forventet, og utgiftsanslaget for tilleggspensjon til etterlatte må på denne bakgrunn nedjusteres.

Bevilgningen på kap. 2680 post 71 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.33 Kap. 2690 Diverse utgifter

8.33.1 Post 70 Sykestønadsutgifter i utlandet

Samandrag

Bevilgningen er på 165 mill. kroner. Regnskapstall og statistikk viser at utgiftene til sykestønadsutgifter i utlandet hittil i år har vært lavere enn tidligere forventet, og utgiftsanslaget må på denne bakgrunn nedjusteres.

Bevilgningen på kap. 2690 post 70 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.34 Kap. 3680 Sametinget

8.34.1 Post 51 Avkastning av Samefolkets fond

Samandrag

I statsbudsjettet for 2008 er det bevilget 4,7 mill. kroner over kap. 680 Sametinget, post 50 Samefolkets fond, mens det er bevilget 4,65 mill. kroner over kap. 3680 Sametinget, post 51 Samefolkets fond, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008).

Bevilgningen på kap. 3680 post 51 foreslås økt med 50 000 kroner til 4,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett tilførte Sametinget ekstra midler fra Samefolkets fond, fordi avkastningen av Samefolkets fond fra 2005 til 2006 ikke ble utbetalt til Sametinget i 2006. Disse medlemmer konstaterte den gang at når avkastningen fra Samefolkets fond fra 2005 til 2006 ikke ble utbetalt til Sametinget i 2006, var dette tråd med disse medlemmers alternative statsbudsjettet for 2006. Sametinget så dessuten ut til å ha overlevd uten disse midlene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i år ønsker å rette opp misforholdet mellom inntektsposten i kap. 3680 post 51 og kap. 680 post 50 i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008). Disse medlemmer viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) om å oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne, men vil allikevel støtte økningen på 50 000 kroner i inntektsposten da dette anses å være en inkurieretting fra Regjeringens side uten reelle budsjettmessige konsekvenser.

8.35 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

8.35.1 Statspensjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyesterett 23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren 2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens Pensjonskasse som har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får 51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst.

Disse medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinnstanser hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober 2005 gav saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2008) bygde på en lovteknisk feil.

Disse medlemmer påpeker antallet personer dette dreier seg nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe. Disse medlemmer mener ikke at det er grunnlag for å gi kompensasjon eller endre vedtaket med tilbakevirkende kraft, men at Lov om Statens Pensjonskasse endres med virkning fra 1. januar 2009 slik at alle likebehandles uavhengig av pensjonsdato. En slik lovendring vil ha en begrenset provenyeffekt i 2009 og gradvis reduseres ettersom tallet av gjenlevende av denne gruppen statspensjonister blir mindre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige endringer i Lov om Statens Pensjonskasse slik at statspensjonister som gikk av med pensjon før 30. april 2000 blir likebehandlet med øvrige statspensjonister med virkning fra 1. januar 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har ingen innsigelser mot at Høyesterett har konkludert med at Stortinget fattet et lovlig vedtak våren 2000, selv om saksbehandlingen muligens kan kritiseres for manglende høring og konsekvensutredning, men mener allikevel at vedtaket har fått uheldige og urettferdige konsekvenser for dem som er rammet, og som Stortinget bør rette opp før det er for sent.

9. Helse- og omsorgsdepartementet

9.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

9.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås 6 mill. kroner til å styrke oppfølging av spesialisthelsetjenesten, bl.a. gjennom en utvidet informasjonsenhet med særskilt fokus på sykehusene og etablering av en egen utviklingsseksjon i departementets avdeling for eierstyring. Det foreslås videre 380 000 kroner til omgjøring av prosjektstilling til fast stilling, mot at bevilgningen over kap. 718 post 21, settes ned tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 6,38 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.2 Kap. 702 Helse- og sosialberedskap

9.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Samandrag

Det er inngått avtale om levering av vaksine for befolkningen ved en eventuell pandemisk influensa. Avtalen utløper 1. juli 2008. For å få på plass en ny avtale innen gjeldende avtale utløper, har Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennomført en anbudskonkurranse. Det foreslås at det inngås en ny avtale med virkning fra 1. juli 2008 til 1. juli 2011, med opsjon på ytterligere tre år.

Bevilgningen foreslås satt opp med 16 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.2.2 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.3 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

9.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Som følge av en økning i økonomiske forpliktelser knyttet til norsk deltakelse i ulike EU-programmer og -byråer foreslås bevilgningen satt opp med 5,0 mill. kroner. Endring i kontingentene er fastsatt gjennom vedtak i EØS-komiteen, og gjelder:

• ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control).

• EFSA (European Food Safety Authority).

• EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction).

• EUs helseprogram (2008–2013).

Bevilgningen foreslås satt opp med 5,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.4 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

9.4.1 Midiaprosjektet

Samandrag

Det vises til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008), der Midiaprosjektet ble kommentert.

Midiaprosjektet er et forskningsprosjekt som startet sommeren 2001. Hovedmålet er å identifisere miljøfaktorer som gir økt risiko for type 1 diabetes og finne faktorer som gir lavere sykdomsrisiko. Dette vil på sikt kunne brukes til å forebygge sykdommen. Rundt 50 000 nyfødte barn er testet for risikogenene. Om lag 1 000 barn har fått påvist høyeste genetiske risiko for sykdommen, med 20 pst. sannsynlighet for å utvikle sykdommen i løpet av livet. I utgangspunktet er risikoen om lag 1 pst. hos nyfødte. Prosjektet ble støttet av brukerorganisasjoner og Norges forskningsråd, er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, og fikk konsesjon fra Datatilsynet. Prosjektet ble til i kjølvannet av Den norske mor og barnundersøkelsen som startet i 1999. Om lag 45 pst. av deltakerne i Midia deltar også i mor og barnundersøkelsen. Tilsvarende undersøkelser internasjonalt har ikke denne tilgangen til biologisk materiale fra svangerskapet.

Genetisk prediktiv undersøkelse kan ifølge bioteknologiloven § 5-7 ikke utføres på barn før det fyller 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet. Helsegevinsten for det enkelte barn ved å foreta de genetiske undersøkelsene i Midiaprosjektet antas å være liten. Helsedirektoratet har vurdert at de genetiske undersøkelsene er i strid med bioteknologiloven § 5-7. Helse- og omsorgsdepartementet har sluttet seg til denne vurderingen. Videre rekruttering av barn i Midiaprosjektet er derfor stanset. Helsedirektoratet har også vurdert at allerede innsamlet materiale i prosjektet ikke kan brukes til videre forskning, siden materialet er innhentet i strid med bioteknologiloven.

Hovedhensikten med forbudet i § 5-7 er foreldrenes og barnets rett til å ikke vite at barnet har forhøyet sykdomsrisiko som det ikke er mulig å påvirke. Bruddet på bioteknologiloven er allerede skjedd, med den følge at de involverte familiene har slike opplysninger som bestemmelsen er ment å skjerme dem fra. Fortsatt forskning på materialet vil imidlertid ikke medføre ytterligere belastning for familiene. Helse- og omsorgsdepartementet er kommet til at bioteknologiloven ikke er til hinder for videre forskning på materialet, hvis dette skjer på en måte som ikke strider mot formålet med bestemmelsen i § 5-7. Spørsmålet har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling, som støtter dette.

Et argument mot å tillate videre forskning er at det kan oppfattes å legitimere handlinger som er gjort i strid med bioteknologiloven, og skape uønsket presedens. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid ikke grunn til å tro at den lovstridige innhentingen er gjort mot bedre vitende av Folkehelseinstituttet. Foreldre og barn som har deltatt i prosjektet, har bidratt med både tid og ressurser. Barna har avgitt blodprøver ved 3, 6, 9 og 12 måneders alder, og planen er at de deretter skal bidra med blodprøver én gang i året fram til de er 15 år. I tillegg skal foreldrene levere avføringsprøver fra barnet er om lag 3 måneder til det fyller 3 år. Det er ikke anledning til å utføre nye genetiske undersøkelser av barna. Videre forskning på materialet vil kunne bidra til å oppfylle foreldrenes forventning om å få mer kunnskap om årsaker til diabetes og mulige forebyggende tiltak. At en bør kunne stole på de avtaler en har inngått med statlige forvaltningsorganer, er også av betydning. Videre kan forskningen også være nyttig for andre som tilhører samme gruppe som de involverte. Det er grunn til å tro at mange av foreldrene ønsker at forskningen skal fortsette, slik at bidraget deres ikke har vært forgjeves, og slik at de kan se resultatet av forskningen. Rådet for legeetikk, Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og Diabetesforbundet støtter at det skal kunne forskes videre på det materialet som allerede er innhentet i Midiaprosjektet. Videre forskning på materialet forutsetter nytt samtykke fra foreldrene, at Datatilsynet gir konsesjon og at Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk gir sin tilrådning.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er kritisk til at Helse- og omsorgsdepartementet, på tvers av Helsedirektoratets anbefaling, åpner for videre forskning på materiale fra MIDIA-prosjektet, siden materialet er innhentet i strid med bioteknologiloven § 5-7. Til tross for at forskningen har et viktig mål, og at materialet innsamlet blant norske kvinner og barn er unikt, skal ikke det gi grunnlag for å forske i strid med lovgivningen.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen tidligere har påpekt manglende indikatorer for institusjonens måloppnåelse. Disse medlemmer mener at virksomhetens mål- og resultatstyring bør bedres, og foreslår derfor å kutte bevilgningen til Folkehelseinstituttet med 5 mill. kroner i påvente av dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
710		Nasjonalt folkehelseinstitutt
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 400 253 000 til kr 395 253 000"

9.5 Kap. 715 Statens strålevern

9.5.1 Lager og deponi for lav- og middelaktivt avfall

Samandrag

Stortinget vedtok 28. april 1994 å etablere et kombinert lager og deponi for lav- og middelaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland. Det var forutsatt at Institutt for energiteknikk (IFE) skulle drifte anlegget. Avfallet stammer fra forskningsreaktorene til IFE i Halden og på Kjeller, samt annen forskning, sykehus og industri. Med hjemmel i atomenergiloven fikk IFE ved kgl.res. i 1998 driftskonsesjon for 10 år. IFE søkte om fornyet driftskonsesjon fram til 2028, og Statens strålevern innstilte overfor Helse- og omsorgsdepartementet på at fornyet konsesjon skulle gis. I arbeidet med fornyelse av konsesjon er det klarlagt at regelverket for offentlige anskaffelser kommer til anvendelse, og Nærings- og handelsdepartementet vil derfor konkurranseutsette driften. Ved kgl.res. av 25. april 2008 ble IFE tildelt fornyet driftskonsesjon til og med 30. april 2012, som anses å gi tilstrekkelig tid til en samlet anbuds- og konsesjonsprosess.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.6 Kap. 718 Alkohol og narkotika

9.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, og videre at en prosjektstilling er gjort om til fast stilling, jf. omtale under kap. 700 post 1, foreslås bevilgningen samlet satt ned med 1,14 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.7 Kap. 719 Folkehelse

9.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

Samandrag

Det foreslås opplæringstiltak for helsepersonell og regionale ressursgrupper for forebygging av kjønnslemlestelse. Tiltakene vil gjennomføres av Helsedirektoratet, fylkesmennene og ulike kompetansemiljøer i samarbeid. Bevilgningen foreslås satt opp med 3 mill. kroner til dette formålet mot at bevilgningen over budsjettet til Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840 Krisetiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter, settes ned tilsvarende.

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008 foreslås bevilgningen satt ned med 1,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 1,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.8 Kap. 720 Helsedirektoratet

9.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Overføring av ansvar og oppgaver fra Helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok fra og med 10. mars 2008 ansvaret for de oppgavene som tidligere Sosial- og helsedirektoratet utførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette omfatter direktoratsfunksjonen for levekårsområdet og deler av sosialtjenesteområdet, sekretariatsfunksjon for Statens seniorråd, utredning av saker knyttet til Stortingets ordning med billighetserstatninger og enkelte andre oppgaver. Sosial- og helsedirektoratet endret 1. april 2008 navn til Helsedirektoratet.

Ansvars- og oppgaveoverføringen innebærer en samling av oppgaver på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde knyttet til sosial-, velferds- og arbeidsmarkedspolitikken i ett direktorat. Formålet med ansvars- og oppgaveoverføringen er å bidra til bedre koordinering av statlige styringssignaler og styrke gjennomføringen av kompetansehevende og andre tiltak på lokalt nivå. God koordinering på statlig nivå er viktig for gjennomføringen av NAV-reformen generelt og kvalifiseringsprogrammet spesielt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har overtatt arbeidsgiveransvaret fra 1. april 2008 for årsverk knyttet til de overførte oppgavene. Helsedirektoratet vil dekke øvrige driftsutgifter fram til 1. juli 2008. Det vises også til omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Det foreslås at 14,8 mill. kroner overføres fra kap. 720 post 1 til kap. 605 post 1.

Bistand til regjeringsadvokaten i saker om psykisk helse

Etter lov om psykisk helsevern § 7-1 kan pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende bringe kontrollkommisjonens vedtak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern samt kontrollkommisjonens vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon inn for retten. Regjeringsadvokaten representerer i dag staten ved Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet bistår Regjeringsadvokaten ved forberedende behandling av disse sakene.

Det foreslås at Helsedirektoratet nå gis i oppdrag også å prosedere saker om tvungent psykisk helsevern på vegne av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringsadvokaten og Helsedirektoratet vil avtale arbeidsfordelingen seg imellom. Det er behov for å styrke Helsedirektoratet med 1 mill. kroner for å ivareta den nye oppgaven.

Personidentifiserbar NPR

Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i NPR (Norsk pasientregister) ble fastsatt i desember 2007. Endringene i formål og registerform innebærer at registeret vil bidra til mer kunnskap om helsetjenester og behandling, som igjen vil kunne gi bedre kvalitet i helsetjenesten. Det nye registeret har blant annet som formål å bidra til medisinsk og helsefaglig forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter og diagnose, sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak.

Helsedirektoratet er ansvarlig for det nye NPR. I forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 49 (2005–2006) om lov om endringer i helseregisterloven, jf. Innst. O. nr. 40 (2006–2007), forutsatte Stortinget at det ble "innført tekniske og organisatoriske hindre av høyeste kvalitet for å unngå misbruk". Dette innebærer konkrete krav til konfidensialitet og informasjonssikkerhet. Norsk pasientregisterforskriften vil ikke tre i kraft før de nye kravene til sikkerhet er ivaretatt. Det er behov for 2 mill. kroner til investeringer og enkelte driftsoppgaver for å få ivaretatt de nye kravene til sikkerhet.

Rehabilitering, flytting av oppgaver

Prosjektet Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering er avsluttet. Deler av oppgavene forutsettes ivaretatt av Helsedirektoratet. For å ivareta rehabiliteringsoppgaver foreslås bevilgningen satt opp med 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 726 post 70 settes ned tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 11,05 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.9 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

9.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Stortinget har vedtatt at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) skal få ansvar for behandling av erstatningssaker med bakgrunn i skader som voldes i privat helsesektor. NPE skal behandle krav og utbetale erstatning. Det er lagt til grunn at omleggingen skal tre i kraft fra 1. januar 2009. I den forbindelse er det nødvendig for NPE å starte tilpasningene i 2008 ved bl.a. å etablere løsninger for profesjonsregister, systemer for innbetaling av tilskudd, gjennomføre informasjonstiltak og styrke saksbehandlingskapasiteten.

Bevilgningen foreslås satt opp med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.10 Kap. 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak

9.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.10.2 Post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70

Samandrag

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.10.3 Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Samandrag

Det vises til at nye turnusplasser opprettet høsten 2007 ikke vil få full budsjettvirkning før i 2009. Videre er forsøk med psykiatri i turnus noe forsinket og antall primærleger som er under treårig veiledning er lavere enn det som lå til grunn for saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås satt ned med 2,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.11 Kap. 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige

9.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Samandrag

Omstillings- og utviklingsprosjekt innen opptrening og rehabilitering i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner videreføres. I utviklingssammenheng kan det være aktuelt å igangsette nye prosjekter. For å ivareta oppgaver knyttet til administrasjon av prosjektene, foreslås bevilgningen satt opp med 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 726 post 71 settes ned tilsvarende. På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 0,9 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 0,15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre understreker betydningen av at man i helsevesenet prioriterer rus- og psykiatripasienter høyt. Disse medlemmer mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse seg. Disse medlemmer vil ha økt fokus på rusproblemene fordi rusproblem ofte har sammenheng med psykiatriske lidelser. Det er derfor viktig med et nært og godt samarbeid mellom psykiatrien, institusjoner, etater og helsevesen som arbeider med rus og psykiatri. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opphav til flest problemer som for tidlig død, sykdom, vold, kriminalitet og store utgifter for helsevesenet.

Disse medlemmer understreker betydning av å tilby flere behandlingsplasser for rusmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser. Målet skal være at alle skal kunne få behandlingsplass når de er motivert for det. Rusmisbrukere har krav på helsetjenester på lik linje med andre pasienter. Barn av foreldre med rusproblemer, gravide rusmisbrukere og mennesker som lider av både rusproblemer og psykiske lidelser, må få spesiell oppfølging. Mange barn og unge står lenge i kø for å få behandling for psykiske lidelser. Hjelp på et tidlig tidspunkt er viktig slik at man i størst mulig grad kan forhindre varige psykiske lidelser.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlem fra Venstre det å øke bevilgningen til tiltak for rusmiddelavhengige og psykiatri med 150 mill. kroner

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
726		Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med	149 850 000
		fra kr 19 578 000 til kr 169 428 000"

9.11.2 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Samandrag

Prosjektet Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering er avsluttet og deler av oppgavene forutsettes i fremtiden å bli ivaretatt av Helsedirektoratet. Det vises til omtale under kap. 720 post 1.

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,75 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.11.3 Post 71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres

Samandrag

Omstillings- og utviklingsprosjekter

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,75 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 726 post 21.

Kjøp av helsetjenester

For å redusere sykefraværet foreslås det å styrke ordningen kjøp av helsetjenester med 3 mill. kroner. Den økte satsingen vil være innrettet mot pasienter med lettere psykiske og sammensatte lidelser.

Kjøp av opptrening

Bevilgningen skal blant annet benyttes til å understøtte omstillingsprosesser og utvikle tilbudet i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Som følge av at et enkeltprosjekt er avsluttet, foreslås det å redusere bevilgningen med 6,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 4,25 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at ventetidene og ventelistene for å komme inn til rehabilitering er økende. Samtidig kommer signalene om at en rekke private og ideelle institusjoner har betydelige ledige ressurser. Disse medlemmer er av den oppfatning at rehabilitering er et særs viktig område, både hva gjelder den enkeltes livskvalitet, men også sett i lys av samfunnsøkonomiske forhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 50 mill. kroner til kjøp av plasser ved rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har ledig kapasitet, herunder både private og private ideelle.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
726		Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
	71	Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med	45 750 000
		fra kr 81 498 000 til kr 127 248 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret for situasjonen på rusfeltet. I anbudsrunden i 2008 i Helse Sør-Øst, er bare 7 behandlingsplasser av 43 for rusavhengige mellom 18 og 23 år i et LAR-fritt behandlingsmiljø. Kun 15 behandlingsplasser er for behandling utover ett år, på tross av at norsk behandlingsforskning viser at vellykket behandling tar tid, og mer enn et år. Dette medlem satsing på poliklinisk behandling ikke bør erstatte døgnbehandling, men komme som en styrking av rusbehandlingen og som en del av opptrappingsplanen for rusfeltet. Dette medlem ser private, ideelle institusjoner som et verdifullt supplement og korrektiv til de offentlige tjenestene. På tross av mulighet til å forhandle direkte med slike institusjoner, benyttes anbud. Dette har store konsekvenser, blant annet gjennom liten forutsigbarhet for drift og investeringer, og dermed til skade for fagmiljøene og en trussel mot mangfoldet. Dersom institusjoner må legge ned som følge av manglende avtale med regionale helseforetak, kan viktig kompetanse og erfaring gå tapt. Dette vil ramme rusmiddelavhengige. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til kjøp av behandlingsplasser for rusmiddelavhengige med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
726		Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
	71	Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med	95 750 000
		fra kr 81 498 000 til kr 177 248 000"

9.12 Kap. 727 Tannhelsetjenesten

9.12.1 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Samandrag

Odontologisk kompetansesenter startet opp senere enn planlagt i 2007 og ubrukte midler er derfor overført fra 2007 til 2008.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.13 Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

9.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill. kroner i 2008 som følge av noe lavere bevilgningsbehov enn tidligere antatt.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.14 Kap. 729 Annen helsetjeneste

9.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 26 (2006–2007) forslag om endringer i bioteknologiloven, bl.a. at preimplantasjonsdiagnostikk bare kan utføres etter tillatelse fra en nemnd som departementet oppnevner. Forslaget ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen av Innst. O. nr. 62 (2006–2007).

Endringen trådte i kraft 1. januar 2008. Søknader etter bioteknologiloven skal ikke lenger være en oppgave for dispensasjons- og klagenemnda. Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt en egen nemnd for behandling av søknader om preimplantasjonsdiagnostikk (preimplantasjonsdiagnostikknemnda). Dispensasjons- og klagenemnda vil etter dette være en ren klagenemnd for behandling i utlandet. Klagenemnda og preimplantasjonsdiagnostikknemnda vil etter dette være to atskilte nemnder, men med ett felles sekretariat.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,0 mill. kroner som følge av administrative utgifter mv. som følge av den nye preimplantasjonsdiagnostikknemnda.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.15 Kap. 732 Regionale helseforetak

9.15.1 Stortingsmelding om fødselsomsorg

Samandrag

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om framtidig organisering og struktur for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i primær- og spesialisthelsetjenesten, herunder følgetjenesten. Meldingen vil bli lagt fram innen utgangen av 2008. Det vil bli lagt vekt på tiltak som kan sikre høyest mulig faglig kvalitet i fødselsomsorgen både ved store og små fødeavdelinger, og tilgjengelige og trygge tilbud til gravide og fødende over hele landet. Kontinuitet og helhet skal også prege tilbudet før og etter fødselen. Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Meldingen vil derfor også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under forløpet.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den politikk som Regjeringen fører overfor funksjonsfordelinger i spesialisthelsetjenesten som rammer lokalsykehusene. Disse medlemmer er av den oppfatning at det i realiteten foregår en sniknedleggelse av en rekke lokalsykehus i Norge. Det må derfor snarlig foretas en vurdering fra Regjeringens side på hva som skal være innholdet i et lokalsykehus. Disse medlemmer viser til Legeforeningens utgitte dokument "Lokalsykehusenes fremtidige rolle", og er av den oppfatning at dette gir et godt bilde på hva innholdet i et lokalsykehus skal være. Disse medlemmer mener Regjeringens omstillinger uten klare planer skaper usikkerhet og utrygghet blant befolkningen, ansatte og pasienter, og at behovet for å definere hva som skal være innenfor lokalsykehusenes vegger er særs viktig å få på plass.

9.15.2 Lokalsykehus i en helhetlig behandlingskjede

Samandrag

Det vises til St.prp. nr 1 (2007–2008) hvor det redegjøres for rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Regjeringen foreslår, basert i hovedsak på denne rapporten og tilhørende høringsrunder, en ramme for utvikling av lokalsykehusene innen den helhetlige behandlingskjeden, med særlig fokus på akuttfunksjonene.

Pasientbehandlingen skal være av god kvalitet, og skal være tilgjengelig for pasientene i hele landet. Det er viktig raskt å stille rett diagnose, og å komme til riktig behandlingssted for å iverksette den behandlingen som er dokumentert å gi effekt. Lokalsykehusene, og lokalsykehusfunksjonene ved de store sykehusene, er sentrale i den helhetlige helsetjenesten. 50 – 70 pst. av pasientene som legges inn for øyeblikkelig hjelp, kan ferdigbehandles på lokalsykehusnivå. Lokalsykehusene bør innrette sine tjenester og sin kompetanse mot store pasientgrupper, framfor alt kronisk syke og syke eldre, samt pasienter innen psykisk helse og rusbehandling, som ofte trenger tett oppfølging og dermed nærhet til tjenestene. Den medisinsktekniske utviklingen gir rom for å tilby tjenester til pasientene mer desentralisert også gjennom mer spesialiserte behandlingsteknikker. Pasienter kan i dag for eksempel få dialysebehandling og cellegiftbehandling også utenfor sykehus, ved sykestuer og distriktsmedisinske sentra. I kreftkirurgi og i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag er det utviklet behandlingsmetoder som gir bedre overlevelse og behandlingsresultat, men som bør samles i færre enheter for å opprettholde god kompetanse døgnet rundt. Denne behandlingen gis derfor oftest ved mer spesialiserte sykehus. Dette tilsier også at fordelingen av oppgaver mellom de ulike leddene i behandlingskjeden vil skifte i tråd med utviklingen i behandlingsmetodene. Gjennom dette vil hele behandlingskjeden ha viktige oppgaver for en optimal pasientbehandling, og med tilstrekkelig samordning og arbeidsdeling vil tjenesten samlet kunne tilby dette. Regjeringen vil derfor legge opp til en sterkere spesialisering når dette gir best behandlingskvalitet, i tillegg til å utvikle desentraliserte tilbud og god samhandling i hele tjenesten.

I Nasjonal helseplan er det i samsvar med Soria Moria-erklæringen slått fast at vi skal ha en desentralisert sykehustjeneste, og at ingen lokalsykehus skal legges ned. Lokalsykehusene skal levere tjenester med høy kvalitet, og lokalsykehusenes fortrinn med nærhet og lokalkunnskap er viktige dimensjoner i kvalitetsarbeidet. Dette kvalitetsaspektet må veies mot andre hensyn, blant annet den mer spesifikke behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Volumet på den planlagte pasientbehandlingen ved sykehusene må derfor som hovedregel være stort nok til at det er mulig å sammenligne behandlingsresultat med andre sykehus for å kunne avdekke og rette opp feil. Derfor legger Regjeringen vekt på en arbeidsdeling mellom sykehusene for å ivareta behandlingskvaliteten. Dette kan som konsekvens føre til endrede arbeidsoppgaver for lokalsykehusene.

Det er også viktige positive erfaringer med desentralisering av spesialisthelsetjenester utenfor sykehus. Ved distriktsmedisinske sentra kan ambulerende spesialister tilby polikliniske tjenester på en rekke områder, og det kan tilbys tjenester som dialyse, cellegiftbehandling, og eventuelt også sengepost for pasienter som kan og bør behandles i nærmiljøet, som mange syke eldre. Et distriktsmedisinsk senter, eller sykestue, som står i nært samarbeid med et større sykehus, kan samlet sett gi et bredt og godt tilbud til befolkningen i sitt nærområde. Intermediærenheter, der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten går sammen om drift av forsterket sykehjemstilbud til pasienter som har fått klargjort behandlingsopplegget fra sykehus, men som trenger videre oppfølging og opptrening, er evaluert og viser lavere dødelighet og færre reinnleggelser til sykehus sammenlignet med tilsvarende behandling ved sykehus. Ambulante tjenester er etablert innen mange fagområder, der spesialisthelsetjenesten bistår i behandlingsopplegg for pasienter i eget hjem eller på institusjon, i samarbeid med primærhelsetjenesten. Regjeringen vil satse på en videre utvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester utenfor sykehus.

Lokale omstillingsprosesser innen sykehustjenestene, skal i tillegg til å bidra til kvalitet i tilbudet, også bidra til trygghet for befolkningen. I tråd med arbeidsgruppens tilrådninger i rapporten om lokalsykehusenes akuttfunksjoner, legger Regjeringen vekt på at det skal være bredt involverende prosesser der brukerne, kommunene og lokale fagfolk deltar i utviklings- og omstillingsprosesser. Det er gitt styringssignaler om dette til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at lokalsykehusene skal spille en sentral rolle i behandlingstilbudet til kronisk syke, syke eldre, psykisk syke og rusmiddelavhengige. Disse medlemmer vil påpeke at de nevnte grupper er svært sammensatte, og mange av disse vil kunne trenge behandlingstilbud ved private, ideelle institusjoner. For rusmiddelavhengige er det dokumentasjon for at langtidsbehandling er vellykket, mens det nå fra Regjeringens side er en dreining i retning av kortere liggetid og poliklinisk behandling. Disse medlemmer er bekymret for at en slik endring skal ramme pasientene. Regjeringen tar til orde for desentralisering av behandlingstjenester utenfor sykehus, og disse medlemmer mener dette ikke behøver å være offentlige tjenester, men også kan skje ved private ideelle institusjoner. Regjeringen tar videre til orde for en oppgavefordeling mellom de ulike leddene i behandlingskjeden. Disse medlemmer er opptatt av at det ligger medisinske, geografiske og klimatiske vurderinger bak en slik deling, og ikke et ensidig fokus på økonomi. I den pågående hovedstadsprosessen benyttes det grunnlagsmateriale fra SINTEF helse om hva sengebehovet i området vil være i årene fremover. Det er fra flere instanser påpekt feil i dette materialet, og det vil være sterkt beklagelig dersom det planlegges for et for lavt antall senger. Det vil kunne medvirke til press om kortere liggetid og økt antall korridorpasienter, noe som vil gå utover kvaliteten. Det vil også ha innvirkning på lokalsykehusenes rolle og funksjon. Disse medlemmer understreker at tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet er en forutsetning for at alle mennesker, uansett bosted, er sikret et forsvarlig og likeverdig helsetilbud.

9.15.3 Akuttfunksjonene

Samandrag

Statens helsetilsyn har i et landsomfattende tilsyn i 2007 avdekket at mangelfull styring og ledelse preger hverdagen i akuttmottakene og at dette til tider gir uforsvarlig behandling. Velfungerende akuttfunksjoner er sentralt for befolkningens trygghet for liv og helse, og det skal være sikkerhet for at tilbudet ved akuttmottakene er faglig forsvarlig. I tillegg til den umiddelbare oppfølgingen med foretaksmøter med de regionale helseforetakene om denne saken, legger Regjeringen opp til en rekke tiltak for å sikre kvalitet og trygghet i hele den akuttmedisinske kjeden i samarbeid med Helsedirektoratet.

I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger om lokalsykehusenes akuttfunksjoner, legger Regjeringen vekt på at det akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehusene må ses i sammenheng med og tilpasses lokale forhold. Det foreslås å etablere lokalt tilpassede behandlingskjeder, tilrettelagt kompetanse og forpliktende nettverk mellom sykehusene, for å sikre kvalitet i det akuttmedisinske tilbudet. Med dette utgangspunktet, for å sikre god behandlingskvalitet, er det behov for noen veiledende faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus.

For pasientene er det viktig med helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Felles akuttmottak er en modell som er anbefalt av arbeidsgruppen. Her er kommunal legevakt, skadestue, sykehusets akuttmottak og gjerne også ambulansestasjon samlokalisert. Dette gjør at befolkningen har ett sted å gå til når akutt sykdom eller skade oppstår, slik at man raskt kan få avklart diagnose, og enten bli ferdig behandlet i mottaket, eller bli lagt inn i sykehuset til videre behandling. Regjeringen foreslår å satse på videre utbygging av felles akuttmottak, og vil følge opp arbeidet ved å avklare ansvarsforhold og organisering av akuttmottakene, i samarbeid med Helsedirektoratet.

For lokalsykehus med hovedvekt på indremedisinske tilbud, elektiv (ventelistepasienter) kirurgi og enklere kirurgisk beredskap foreslår Regjeringen, i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger, å etablere tilpassede akuttfunksjoner. Disse sykehusene bør innrette sine akuttjenester mot de store pasientgruppene og pasienter som trenger tett oppfølging og breddekompetanse (kronisk syke, eldre, pasienter med sammensatte lidelser), jf. Nasjonal Helseplan. Disse gruppene utgjør langt flere pasienter enn dem som trenger kirurgisk behandling, og de øker i antall, noe som gjør at behovet for indremedisinske akuttjenester øker. Innen kirurgi taler den teknologiske utviklingen for sentralisering av et økende antall kirurgiske funksjoner. Pasientgrunnlaget innenfor kirurgi er ved mange lokalsykehus for lite til at det er grunnlag for å etablere akseptable vaktordninger, noe som også medfører rekrutteringsproblemer og dermed vikarstafetter. I tråd med forslagene i rapporten om Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, må beredskapen på lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis og anestesileger i døgnberedskap. Disse sykehusene bør kunne tilby elektive kirurgiske tjenester innrettet mot store pasientgrupper, organisert enten som dagkirurgi eller med mulighet for innleggelse i sengepost. I tillegg bør sykehusene ha kompetanse i akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis for enklere tilstander, samt prosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter. Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner bør også ha røntgen og laboratorietjenester tilgjengelig hele døgnet, med tilgang til kvalifisert tolkning av prøveresultater helst gjennom telemedisinske løsninger. Det kan være tilleggsfunksjoner utover dette minimum, dersom det anses som den beste lokale løsningen. Det forutsettes at Helsedirektoratet kvalitetssikrer arbeidet med de faglige standardene og understøtter de lokale prosessene under implementeringen.

For lokalsykehus som skal ta imot traumepasienter (hardt skadde pasienter) foreslår Regjeringen at sykehusene skal ha spesifikke traumeteam, kunne beherske et bredt sett av kirurgiske prosedyrer, og være organisert for å kunne ta imot og håndtere alvorlig skadde pasienter. Dette er i tråd med de regionale helseforetakenes traumeutvalg sin rapport; Traumesystem i Norge, 18. desember 2006, og tilrådningene i rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Denne standarden, lokalsykehus med akuttfunksjoner (akuttsykehus), foreslås å ha relativt bred kompetanse og aktivitet i kirurgi og indremedisin, både akutt og elektiv virksomhet, samt innen radiologi og laboratoriefunksjoner. Hvilke sykehus som skal ha bred kompetanse innen akuttmedisin vil også være avhengig av transporttid og reiseavstander. Et grunnleggende prinsipp, og som er framhevet i arbeidsgruppens rapport, er at hele befolkningen kan ha tillit til at de kan få kompetent hjelp i akutte situasjoner. Det er derfor nødvendig at det foretas grundig vurdering av transportmuligheter og reiseavstander ved utvelgelse av disse sykehusene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.4 Prehospitale tjenester

Samandrag

Ambulansetjenesten er en stadig viktigere del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Den er viktig både for tidlig diagnostikk ved akutt sykdom, for transport til riktig nivå i det enkelte tilfelle, og ved noen tilstander også for å igangsette tidlig behandling. Særlig i vårt vidstrakte land er en velfungerende prehospital tjeneste sentral for å gi hele befolkningen tilgang til likverdige tjenester. I rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede er det gitt uttrykk for at ambulansetjenesten bør utvikles både med hensyn til kompetanse og kapasitet. Regjeringen vil sørge for tilgang på kompetent personell ved ambulansene ved å følge opp utredningen fra Helsedirektoratet om videreutdanning i akuttmedisin/prehospitalt arbeid for ambulansepersonell (desember 2007).

Helse- og omsorgsdepartementet har i april 2008 oppnevnt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har fått i mandat å foreta en gjennomgang av de preshospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentraler, bil- og båtambulansetjenesten, samt komme med forslag til eventuelle endringer på områder der dette er aktuelt. Utgangspunktet er at de prehospitale tjenestene skal sees som en del av den helhetlige akuttmedisinske behandlingskjeden og ivareta befolkningens behov for oppdatert prehospital behandling og transport til riktig behandlingsnivå i tråd med moderne behandlingsprinsipper. Det skal vurderes hvilke kvalitative og kvantitative konsekvenser omlegging til de ulike veiledende standardene for akuttfunksjoner vil få for ambulansetjenesten. Arbeidsgruppen skal avgi rapport ved årsskiftet 2008/2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.5 Post 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Samandrag

Pensjoner

I St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble det varslet at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 ville komme tilbake til hvordan økte pensjonskostnader og -premier, herunder konsekvensene for private ideelle institusjoner, skulle håndteres i 2008.

Pensjonspremien er den faktiske innbetalingen fra de regionale helseforetakene til de enkelte pensjonskassene. Pensjonskostnaden er et uttrykk for økningene i foretakenes samlede pensjonsforpliktelser fra ett år til det neste.

Det foreslås at det bevilges 3 200 mill. kroner for å dekke behovet for nødvendig likviditet knyttet til økte pensjonspremier for de regionale helseforetakene. Denne bevilgningen vil innebære at pensjonskostnadene som allerede er unntatt fra resultatkravet til de regionale helseforetakene reduseres tilsvarende med 3 200 mill. kroner, fra 3 800 mill. kroner til 600 mill. kroner.

Private helseinstitusjoner som har drifts- eller kjøpsavtaler med regionale helseforetak opplever også økte pensjonskostnader og -premier. De økte pensjonskostnadene i 2007 medførte betydelig regnskapsmessig underskudd for mange private institusjoner, og i 2008 forverres situasjonen ytterligere. I likhet med de regionale helseforetakene har de private helseinstitusjonene kommet i en krevende likviditetsmessig situasjon som følge av dette. Flere private helseinstitusjoner kan ende i en situasjon med negativ egenkapital dersom de ikke sikres kostnadsdekning for økte pensjonskostnader.

Den økte pensjonskostnaden for de private anslås til om lag 320 mill. kroner. Det foreslås at de økte pensjonskostnadene i 2008 dekkes opp gjennom at de regionale helseforetakene settes i stand til å inngå driftsavtale/kjøpsavtale som avspeiler økte pensjonskostnader. Dette vil også sikre at de private institusjonene får tilstrekkelig likviditet til å dekke økte pensjonspremier på 170 mill. kroner. En bevilgning som foreslått vil imidlertid bedre likviditeten for de private utover det de trenger for å betale pensjonspremier. Det vil derfor stilles krav om at den økte likviditeten går til å nedbetale gjeld de private har tatt opp hos de regionale helseforetakene (driftskreditter) og ikke til å bygge opp tilbudet utover det som allerede ligger i rammene for 2008.

Den langsiktige håndteringen av pensjonspremier- og kostnader for de regionale helseforetakene og de private vil Regjeringen komme tilbake til i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Til sammen foreslås det bevilget 3 520 mill. kroner knyttet til pensjoner, der 3 200 mill. kroner er knyttet til økt pensjonspremie for de regionale helseforetakene og 320 mill. kroner er knyttet til økte pensjonskostnader hos private ideelle institusjoner med driftsavtale og andre private helseinstitusjoner som de regionale helseforetakene har inngått kjøpsavtale med.

Viken senter for psykiatri og sjelesorg

Finansieringsansvaret for Viken senter for psykiatri og sjelesorg er overført til Helse Nord som har inngått driftsavtale med senteret.

Viken senter vil ikke være i full drift før 1. november 2008. Som følge av dette foreslås driftsbevilgningen satt ned med 6 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 3 514 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008 konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Disse medlemmer mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke fullt ut kompenserer for de regionale helseforetakenes pensjonsforpliktelser. Det vil fortsatt være 600 mill. kroner som vil være gjenstående før inneværende års behov er dekket inn. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge 600 mill. kroner til å sette de regionale helseforetakene i stand til å betjene sine pensjonsforpliktelser, uten at dette vil gå utover foretakenes allerede hardt pressede egenkapitalsituasjon.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 600 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,114 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	4 114 000 000
		fra kr 3 349 806 000 til kr 7 463 806 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ventetiden for rusbehandling har økt betydelig det siste halvannet året, i gjennomsnitt med 20 dager i følge Norsk pasientregister. Den gjennomsnittlige ventetiden for rusavhengige i Helse Sør-Øst er nær en og en halv måned for avrusning, og nesten fem måneder for langtids behandlingsopphold. Dette er uakseptabel lang ventetid for rusavhengige som har svært dårlig helse, og en vanskelig livssituasjon. I lys av dette er disse medlemmer alvorlig bekymret for at Helse Sør-Øst reduserer behandlingstilbudet i private rusinstitusjoner tilsvarende 49 plasser. Dette kommer i tillegg til at 20 plasser ble avviklet gjennom nedleggelse av institusjonen Rusnett Råde i 2007. Flere institusjoner står nå i fare for å måtte avvikle driften. En annen konsekvens av dette er at enkelte institusjoner må basere seg på å selge plasser på det private markedet, og at tilbudet dermed blir forbeholdt pasienter som har god økonomi.

Disse medlemmer forventet at Regjeringen hadde startet opprettingen av skjevdelingen allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er behov for en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2007, akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og disse medlemmer hadde imøtesett en slik gjennomgang med aktuelle tiltak i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme konkrete forslag om bevilgningsøkninger som sikrer likeverdig økonomisk behandling mellom helseforetakene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer videre med skuffelse at pensjonsforpliktelser i 2007 for private ideelle sykehus ikke er foreslått rettet opp i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dette har store konsekvenser for disse institusjonene, og disse medlemmer ber Regjeringen løse dette i forbindelse med nysalderingen av budsjettet.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2008 med en oversikt over udekkede pensjonskostnader for private, ideelle sykehus i 2007, og med forslag om inndekning av dette."

Disse medlemmer mener at alle pasienter i hele landet må få et likeverdig helsetilbud. På bakgrunn av NOU:2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten startet Samarbeidsregjeringen arbeidet med å rette opp skjevfordelingen av bevilgninger til de regionale helseforetakene. En ny gjennomgang av ressursfordelingen i NOU 2008:1 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak viser at Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge fortsatt får en for lav andel av de totale bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å bevilge midler til å rette opp denne underfinansieringen for å sikre et likeverdig helsetilbud til pasienter i hele landet. Det fremstår imidlertid ikke som forsvarlig å omfordele midler fra Helse Sør-Øst, som står overfor betydelige utfordringer for å innfri balansekravet og gjennomføre en bedre funksjonsfordeling i hovedstadsområdet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å dekke inn de økte pensjonskostnadene for helseforetakene og de private, ideelle sykehusene i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Helse Vest med 259 mill. kroner, Helse Nord med 200 mill. kroner og Helse Midt-Norge med 267 mill. kroner slik at underfinansieringen rettes opp for annet halvår 2008.

Disse medlemmer mener at det neste helsepolitiske satsingsområdet bør være innenfor habilitering og rehabilitering, og viser til Høyres alternative budsjett der det ble satt av 450 mill. kroner til denne satsingen for inneværende år. De økte bevilgningene som foreslås for å rette opp underfinansieringen av Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge skal også legge til rette for en sterkere satsing på tilbudet innenfor disse områdene. Det er særlig viktig å prioritere tiltak som sikrer helhetlige tilbud til pasientene i samarbeid mellom helseforetak og kommuner.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre at alle rusavhengige, uavhengig av økonomi, får et godt behandlingstilbud så raskt som mulig, og viser til forslaget fra representanter for Høyre i Dokument nr. 8:75 (2007–2008), om at ledig kapasitet i private institusjoner må utnyttes for å redusere ventetiden for rusbehandling. I Høyres alternative budsjett foreslås det derfor å bevilge 25 mill. kroner i strakstiltak til Helse Sør-Øst for å sikre bedre og raskere behandling for rusavhengige.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til dekning av økte pensjonsutgifter for private helsevirksomheter som har kjøps- og driftsavtaler med de regionale helseforetakene for 2008. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er avgjørende at det også fremlegges forslag til en løsning for håndtering av kostnader påløpt i 2007 i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Disse utgiftene fører til at flere private helsevirksomheter har en negativ egenkapital, og dermed er truet av konkurs. Videre forutsettes det at den langsiktige løsningen som fremlegges i 2009 også omfatter en løsning for håndtering av de 600 mill. kroner som gjenstår for å dekke pensjonsutgiftene i helseforetakene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	3 539 000 000
		fra kr 3 349 806 000 til kr 6 888 806 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten, datert 26. mai 2008, der det etterspørres en fremdriftsplan for opprettingen av skjevdelingen. I svaret fra helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, datert 4. juni 2008, skriver hun at skjevdelingen vil bli omtalt i statsbudsjettet for 2009. Dette er svært utydelige signaler, og skaper liten forutsigbarhet for de regionale helseforetakenes ledere og ansatte i vest, Midt-Norge og i nord.

Komiteens medlem fra Venstre vil, som en start, bevilge 390 mill. kroner fordelt på Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord i sitt alternative budsjett for å redusere skjevfordelingen. Dette medlem viser til nærmere omtale under de respektive kapitler. Den resterende del av skjevfordelingen må løses i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

9.15.6 Post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Magnussenutvalget synliggjør en grov skjevfordeling mellom de ulike helseregionene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er en uholdbar situasjon, og at dette innebærer en forskjellsbehandling av pasienter ut fra deres bostedsadresse. Disse medlemmer viser til behovet for å rette opp skjevfordelingen med friske midler, da det vil være en svekkelse av pasienttilbudet i helseregion Sør-Øst dersom man omfordeler midlene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de omfattende økonomiske problemene som også Helse Sør-Øst har for inneværende år. Disse medlemmer foreslår at skjevfordelingen rettes opp med 50 pst. i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, og at skjevfordelingen rettes opp fullt ut for budsjettåret 2009.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelige midler, slik at pasienttilbudet blir styrket, fremfor den svekkelsen vi ser i dag, og er derfor skuffet over Regjeringens manglende handlekraft på dette området. Disse medlemmer har tatt inn over seg signalene som nå kommer om stadige kutt, nedskjæringer, økte ventetider og lengre ventelister. Disse medlemmer vil påpeke at årets lønnsoppgjør i sektoren ble høyere enn antatt, og at dette ytterligere vil svekke den økonomiske situasjonen i helseforetakene. Disse medlemmer mener derfor det vil være nødvendig å tilføre ytterligere friske midler, i tillegg til at 50 pst. av skjevfordelingen rettes opp. Disse medlemmer vil derfor foreslå en total bevilgning på 2.120 mill. kroner, hvorav 781 mill. kroner benyttes til å rette opp deler av skjevfordelingen, mens de øvrige midlene fordeles på de regionale helseforetakene etter bevilgningsnøklene som ligger til grunn i Magnussenutvalget.

Disse medlemmer viser til at en rekke private og ideelle rusinstitusjoner ikke har fått fornyet sine avtaler, eller redusert omfanget av avtalene, med Helse Sør-Øst, blant annet kan Fossanåsen, Valdresklinikken, Evangelisesenteret og Buestiftelsen nevnes. Disse medlemmer viser til at flere tusen står i kø for å få et, for mange, livsviktig behandlingstilbud. Disse medlemmer foreslår derfor at det øremerkes 20 mill. kroner til benyttelse av disse institusjonsplassene, slik at rusmisbrukere får den hjelpen de har behov for.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 436 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 436 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	72	Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	436 000 000
		fra kr 31 969 980 000 til kr 32 405 980 000"

9.15.7 Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 732 post 72.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 404 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 404 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	404 000 000
		fra kr 10 799 863 000 til kr 11 203 863 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	259 000 000
		fra kr 10 799 863 000 til kr 11 058 863 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Dette medlem mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner hvorav 140 mill. kroner går til Helse Vest RHF.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	140 000 000
		fra kr 10 799 863 000 til kr 10 939 863 000"

9.15.8 Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 732 post 72.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 379 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 379 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	379 000 000
		fra kr 7 989 453 000 til kr 8 368 453 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	267 000 000
		fra kr 7 989 453 000 til kr 8 256 453 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Dette medlem mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner hvorav 143 mill. kroner går til Helse Midt-Norge RHF.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	143 000 000
		fra kr 7 989 453 000 til kr 8 132 453 000"

9.15.9 Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 732 post 72.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 301 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 301 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	301 000 000
		fra kr 6 928 639 000 til kr 7 229 639 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 732 post 70 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	200 000 000
		fra kr 6 928 639 000 til kr 7 128 639 000

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregioner, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget var enstemmig.

Dette medlem mener den urettferdige skjevfordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, må følges opp. Dette medlem vil derfor, som en start, bevilge 390 mill. kroner hvorav 107 mill. kroner går til Helse Nord RHF.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	107 000 000
		fra kr 6 928 639 000 til kr 7 035 639 000"

9.15.10 Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Samandrag

Aktivitet 2007

I saldert budsjett 2007 var det lagt til grunn om lag uendret aktivitet fra 2006 til 2007.

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 tilsier utbetalinger for 2007 om lag som forutsatt i St.prp. nr. 10 (2007–2008), hvor det på bakgrunn av aktivitetstall for andre tertial 2007 ble foreslått bevilget 80 mill. kroner for å dekke opp for den antatt høyere aktiviteten i 2007.

Analyser for hele 2007 tilsier at omfanget av endret registreringspraksis er som lagt til grunn ved fastsetting av enhetsprisen og antall DRG-poeng i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene i 2007. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregningsoppgjør for 2007, inkludert eventuelle avkortinger og justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2008.

Aktivitet 2008

Saldert budsjett for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 viser at aktivitetsnivået for 2007 er om lag som tidligere lagt til grunn i budsjettet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Dette innebærer at budsjettet for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst. på nasjonalt nivå, også når aktivitetstall for hele 2007 legges til grunn.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.11 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet, overslagsbevilgning

Samandrag

Aktivitet 2007

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble posten økt med 189 mill. kroner som følge av høyere aktivitet i 2007 enn budsjettert. Endelige tall for hele året 2007 viser at aktiviteten og derav utbetalingene var 40 mill. kroner over vedtatt budsjett 2007.

Aktivitet 2008

Saldert budsjett 2008 legger til rette for en vekst på 1,5 pst. utover anslått nivå i 2007 basert på regnskapstall fra mai 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Endelige regnskapstall for 2007 viser at det har vært en vekst utover budsjettforutsetningene innenfor poliklinisk aktivitet i 2007, spesielt på laboratorie- og røntgenområdet. Det er derfor isolert sett ikke rom for videre vekst i 2008 under ordningen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.12 Post 79 Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Samandrag

Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som har kunnskap om sammenhenger mellom helse og trekk ved arbeidslivet. Det er etablert arbeidsmedisinske avdelinger ved sykehus i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Skien. Arbeidsmedisinsk kompetanse og virksomheten ved disse avdelingene har en sentral funksjon i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv.

Utdanningskapasiteten ved avdelingene synes ikke å være i samsvar med behovet for arbeidsmedisinere i samfunnet. Det er behov for flere arbeidsmedisinere i bedriftshelsetjenesten, men også ved de arbeidsmedisinske avdelingene i helseforetakene/ andre arbeidsmedisinske institusjoner. Det foreslås å styrke de arbeidsmedisinske avdelinger ved helseforetakene med 20 mill. kroner for å opprette overlegestillinger og utdanningsstillinger. Midlene vil bli utbetalt til de fire regionale helseforetak med krav om at midlene blir videreført til de nevnte arbeidsmedisinske avdelinger og øremerkes utdanningsstillinger og overlegestillinger. De regionale helseforetakene skal rapportere på bruken av midlene og hvilke resultater som oppnås.

Det foreslås å omdisponere 20 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte til kap. 732, post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte for å styrke utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene.

Det foreslås videre å omdisponere ytterligere 24 mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte til kap. 732, post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte for å øke behandlingstilbudet for sykmeldte i regi av de regionale helseforetakene.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 44 mill. kroner. Midlene som forslås omdisponert er knyttet til oppfølgingen av IA-avtalen, som er forankret i den partssammensatte koordineringsgruppen for oppfølging av IA-avtalen. Det vises også til omtale under kap. 601 post 73.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den ledige kapasiteten som er tilgjengelig hos private avtalespesialister, private sykehus, samt private og ideelle rehabiliteringsinstitusjoner. Disse medlemmer mener det vil være svært hensiktsmessig å øke omfanget av bruken av disse, all den tid da ventelistene og ventetidene for behandling og rehabilitering er svært lange, og økende. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det vil være samfunnsøkonomisk gunstig å få folk behandlet raskt og tilbake til jobb, fremfor at pasienter mottar ulike trygdeytelser i påvente av helse- og rehabiliteringshjelp. Dette vil også, slik disse medlemmer ser det, være svært viktig sett i lys av den enkeltes livskvalitet og verdighet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 144 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	79	Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres, forhøyes med	144 000 000
		fra kr 457 900 000 til kr 601 900 000"

9.15.13 Post 82 Investeringslån

Samandrag

Sammenslåingen av tidligere Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble gjort med virkning fra 1. juni 2007. Helse- og omsorgsdepartementet ga i foretaksmøte med Helse Sør RHF 12. februar 2007 føring om at det ikke måtte inngås bindinger i form av avtaler, eller gjøres andre disposisjoner, som ville virke blokkerende eller forplikte det nye regionale helseforetaket på en uhensiktsmessig måte. Rikshospitalet HF kunngjorde tildeling av kontrakt med entreprenør 31. mai 2007, og startet høsten 2007 byggingen av et sykehotell på toppen av Radiumhospitalets strålebygg uten at godkjenning eller tilsagn om finansiering var gitt av Helse Sør-Øst RHF. Gjennom Rikshospitalet HF sin igangsetting av bygging uten fullmakter ble det skapt en meget vanskelig situasjon for Helse Sør-Øst RHF og for staten, ved at det var satt i gang et byggeprosjekt uten tillatelse og finansiering. Totale kostnader er av Helse Sør-Øst RHF anslått til om lag 140 mill. kroner. Helse Sør-Øst RHF ga 4. januar 2008 beskjed om at byggearbeidene måtte stoppes. Terminering av kontraktene vil kunne medføre realisering av et betydelig tap. Det er ikke avklart hvilket erstatningsansvar Rikshospitalet ville kunne bli påført på grunn av at prosjektet stanses. Helse Sør-Øst RHF fattet 8. mai 2008 styrevedtak om å anmode Helse- og omsorgsdepartementet om en ekstraordinær utvidelse av lånerammen knyttet til et utvidet sykehotellprosjekt.

Dialog mellom Helse Sør-Øst RHF og Kreftforeningen har åpnet opp for en mulighet til å gjøre prosjektet til noe mer enn et sykehotell, gjennom å utvikle et pasientfokusert tilbud hvor det skapes en arena for rehabilitering, læring og mestring, likemannsarbeid mv. Tilbudet vil være integrert med øvrig behandling og vil kunne tilpasses pasientens behov. På denne måten skal det sikres fleksibilitet og god integrering mot resten av sykehuset. Radiumhospitalet representerer i dag et tyngdepunkt innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge, og har også en posisjon internasjonalt. Det ivaretar bl.a. både landsfunksjoner og regionale funksjoner. De skisserte utviklings- og bruksmuligheter for det utvidede sykehotellet og samarbeidet med Kreftforeningen vil bidra til å styrke ivaretakelsen av Radiumhospitalets rolle innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge, og vil komme pasienter i hele landet til gode.

Alle forhold tatt i betraktning, er det Regjeringens oppfatning at det beste grunnlaget for et godt pasienttilbud er at det utvidede sykehotellet bygges og eies av Rikshospitalet HF. Dette samsvarer med Helse Sør-Øst RHF sin vurdering og anmodning. Regjeringen foreslår derfor at Helse Sør-Øst RHF får en ekstraordinær låneramme til dette prosjektet. I utviklingsarbeidet som nå vil komme i regi av Helse Sør-Øst RHF skal det legges vekt på å oppnå effekter som kan komme kreftpasienter i hele landet til gode.

Helse- og omsorgsdepartementet ba i brev av 21. februar 2008 Helse Sør-Øst RHF om en redegjørelse om saken. Departementet mottok en foreløpig redegjørelse 27. februar 2008 og endelig redegjørelse vil mottas i nærmeste framtid. Stortingets helse- og omsorgskomité gjennomfører en høring om sykehotellsaken 20. mai 2008 og departementet vil der, samt i statsbudsjettet for 2009, orientere om oppfølgingen av saken.

Det foreslås en økt bevilgning til investeringslån i sykehus som sikrer at Helse Sør-Øst RHF kan finansiere utbyggingen av et tilbygg på Radiumhospitalet med en samlet statlig finansiering på 110 mill. kroner i 2008 og 2009. I samsvar med dette foreslås kap. 732, post 82 Investeringslån, økt med 50 mill. kroner. Resterende beløp vil bli foreslått bevilget i statsbudsjettet for 2009.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til håndteringen rundt realiseringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet/Montebello, og til sine merknader i Dokument nr. 8:108 (2007-2008).

Disse medlemmer viser til at samtlige helseregioner har investeringsprosjekter som står på vent, som ikke lar seg finansiere gjennom de lånerammer som er gitt til investeringer, og foreslår derfor at lånerammene økes med 50 mill. kroner til hver av de fire helseregionene. Disse medlemmer viser videre til at private tilbydere sa seg villig til å stå for realiseringen av nytt sykehotell på Radiumhospitalet/Montebello, og mener derfor at Helse Sør-Øst bør revurdere tilbudene som er kommet inn fra private, slik at den økte lånerammen på 50 mill. kroner for inneværende år, kan brukes på andre sårt tiltrengte prosjekter i regionen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	82	Investeringslån, forhøyes med	200 000 000
		fra kr 1 720 000 000 til kr 1 920 000 000"

9.16 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

9.16.1 Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

Samandrag

Det foreslås omdisponert 1,0 mill. kroner til kap. 720 post 1 til dekning av merutgifter Helsedirektoratet vil få i forbindelse med bistand som skal ytes til regjeringsadvokaten. Det vises til omtale under kap. 720 post 1.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere norske soldater som har deltatt på oppdrag i utlandet får psykiske problemer som følge av dette. Veteranforeningene opplyser at disse soldatene ikke får tilstrekkelig oppfølging og behandling i det psykiske helsevernet, og at de opplever manglende kompetanse i forhold til de traumer de er påført. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen har gått inn for å styrke enkelte deler av Forsvarets tilbud til veteranene, og at det er inngått samarbeidsavtaler som sikrer et tilbud om oppfølging ett år etter hjemkomst. Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for å styrke tjenestetilbudet også i det sivile psykiske helsevernet for de som har behov for bistand utover det første året. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for å kartlegge tjenestetilbudet til denne pasientgruppen innenfor det ordinære psykiske helsevernet, og fremlegge forslag til hvordan tilbudet kan styrkes i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Videre må Regjeringen sørge for at eventuelle søknader om tilskudd til veteranforeningene vurderes i forhold til tilskuddsordningene for brukerorganisasjoner som arbeider med psykisk helse.

9.16.2 Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens satsning på psykiatrien er mangelfull, og foreslår å øke innsatsen med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker å øremerke pengene til å styrke barne- og ungdomspsykiatrien, herunder kjøp av plasser hos private institusjoner som har kapasitet, både knyttet til ordinær psykiatri, ADHD og spiseforstyrrelser. Midlene skal også kunne brukes til kjøp av plasser i utlandet. CAPIO-senteret alle helseregioner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	75	Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 2 326 582 000 til kr 2 376 582 000"

9.17 Kap. 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak

9.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 0,24 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.18 Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet

9.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 0,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.18.2 Post 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til avtalen om bedre eldreomsorg mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og mener avtalen må følges opp. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes prøveprosjekt med undervisningshjemmetjenester i 2008, i henhold til avtalen, og at det bevilges 2 mill. kroner til dette. Det er behov for å øke kunnskapen om demens, og dette medlem foreslår derfor å øke tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet til kompetansetiltak med 5 mill. kroner. Omsorg ved livets slutt skal i henhold til eldreavtalen styrkes, og dette medlem foreslår at det bevilges 25 mill. kroner for å legge til rette for en slik satsing. Disse midlene bør gå til sykehusene og kommunene i fellesskap, slik at tiltaket sikrer helhetlige og kvalifiserte tjenester. En satsing på avdelinger for omsorg ved livets slutt i kommunene, med ambulante tjenester fra sykehusene, vil kunne avlaste sykehusene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	67	Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med	32 000 000
		fra kr 19 864 000 til kr 51 864 000"

9.18.3 Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres

Samandrag

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Evangeliesenteret har fått reduksjon i sin tildeling fra Helsedirektoratet, fra 25 mill. kroner som de fikk i fjor, til 19 mill. kroner i år. Dette er gjort til tross for at Evangeliesenteret har fulgt opp granskingsrapportene og rettet opp alle påpekte forhold. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen til Evangeliesenteret økes til fjorårets nivå, og at bevilgningen økes med 6 mill. kroner, jf. bevilgningsforslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på Regjeringens manglende vilje til å følge opp diabetesplanen. Disse medlemmer ser det som Sosial- og helsedirektoratets oppgave å iverksette og følge strategiplanen, men få konkrete tiltak er så langt iverksatt. Det er ingenting i årets budsjett som tyder på at planene vil bli tatt på alvor eller at målrettede tiltak som kan forebygge utvikling av sykdom og sekundærlidelser, vil bli iverksatt for å nå målene. Tiltak som bør prioriteres i forbindelse med diabetesplanen er, slik disse medlemmer ser det, blant annet finansiering og drift av Diafonen og blodprøvetesting av risikogrupper for å avdekke sykdommen diabetes 2 på et tidlig stadium og tverrfaglige forebyggingstiltak mot senkomplikasjoner mv. Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:114 (2007-2008), hvor Fremskrittspartiet foreslår en opptrappingsplan for å gjennomføre vedtatt handlingsplan for diabetes. Disse medlemmer mener behovet vil være på 60 mill. kroner som helårsvirkning, og foreslår derfor at det bevilges 30 mill. kroner til dette formål i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 28,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med	28 500 000
		fra kr 119 774 000 til kr 148 274 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å bekjempe fattigdom, og i den sammenheng er lavterskeltiltak for prostituerte et viktig tiltak, og disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til dette med 5 mill. kroner, jf. også fellesmerknad med Fremskrittspartiet angående Evangliesenteret foran.

Dette medlem viser til ovenstående og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med	9 500 000
		fra kr 119 774 000 til kr 129 274 000"

9.18.4 Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kulturtiltak for eldre er et viktig virkemiddel for å skape innhold i hverdagen. Livsglede for eldre er et prosjekt som består av sykepleierstudenter som mobiliserer det private næringslivet til å støtte opp om kulturtiltak. Dette medlem foreslår å bevilge 4 mill. kroner til dette, i tråd med satsing på kulturtiltak i eldreavtalen med Regjeringen. Dette medlem vil styrke eldreomsorgen med til sammen 36 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	71	Tilskudd til frivillig arbeid, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 16 291 000 til kr 20 291 000"

9.19 Kap. 2751 Legemidler mv.

9.19.1 Post 70 Legemidler

Samandrag

Overføring fra individuell til forhåndsgodkjent refusjon

Det vises til St.meld. nr.18 (2004–2005) der det ble foreslått at enkelte legemidler som i dag refunderes etter individuell søknad skal vurderes innvilget forhåndsgodkjent refusjon, men med klare refusjonsvilkår. Stortinget gav sin tilslutning til dette forslaget, jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005). I St.prp. nr.1 (2007–2008) er dette arbeidet gitt en nærmere omtale. Statens legemiddelverk har nå vurdert alle de legemidlene som er aktuelle for overføring. I tillegg til midler mot hyperfosfatemi for pasienter med nyresvikt er nå metotreksat i injeksjonsform til behandling av revmatiske lidelser, samt doxazosin til behandling av forstørret prostata og behandling av høyt blodtrykk, overført fra den individuelle ordningen til forhåndsgodkjent refusjon. Ytterligere ett legemiddel er vurdert, men Statens legemiddelverk har ennå ikke fattet beslutning angående dette. Ut over disse, er det i denne omgang ikke funnet flere aktuelle legemidler som tilfredsstiller de oppsatte kriteriene. Statens legemiddelverk vil vurdere overføring også i fremtiden, dersom det identifiseres aktuelle legemidler.

Legemiddelet Cymbalta

Den refusjonskontrakten som er inngått med produsenten av legemiddelet Cymbalta er opphevet fra 1. april 2008. Legemiddelet vil fra samme dato ikke lenger ha forhåndsgodkjent refusjon.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordningen med foretrukket legemiddel for antihistaminer, og mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre god legemiddelbruk til riktig pris.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre. Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 21. mai 2008 til Statens legemiddelverk har gitt beskjed om at tre legemidler av typen antihistaminer skal overføres fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Årsaken er at ordningen med foretrukket legemiddel på dette området etter departementets vurdering ikke har gitt ønsket effekt. Disse medlemmer viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) Rett kurs mot riktig legemiddelbruk har gått inn for å begrense bruk av ordningen med individuell refusjon, da dette medfører lengre ventetid for pasientene og mer omfattende saksbehandling. Disse medlemmer stiller spørsmål ved hvorvidt kostnadsbesparelsen på 16 mill. kroner er reell, i lys av de økte utgiftene knyttet til saksbehandling i NAV. Videre er det viktig at det unntaksvis er mulig å forskrive ikke-foretrukne legemidler til de pasientene som har behov for dette, uten at dette medfører lang ventetid for refusjon. Disse medlemmer ber Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere overføringen av antihistaminer til individuell refusjon på nytt, i lys av nevnte hensyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de endringer som er foreslått innført fra 1. august, hva gjelder forflytning av allergilegemidler (desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine) og feksofenadin (Telfast)) fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell refusjon. Disse medlemmer mener denne endringen vil føre til økt byråkrati, og en mer komplisert saksgang for pasientene, fastleger og -spesialsiter. Disse medlemmer stiller seg videre undrende til hvorvidt den økonomiske besparelsen på 16 mill. kroner som er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett er reell. Disse medlemmer mener kostnadene knyttet til bruk av fastlegeressurser og spesialistressurser, samt økt fravær fra arbeidstakere, vil føre til at denne omleggingen er samfunnsøkonomisk ufornuftig. Disse medlemmer viser videre til at både Legemiddelverket, Legeforeningen m/spesialistforeninger og pasientorganisasjonene har advart mot denne omleggingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen stoppe overføringen av enkelte allergimedisiner (desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine) og feksofenadin (Telfast)) fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell refusjon."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke apotekavansen med 1 pst., med en provenyeffekt på 52,7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler, nedsettes med	53 700 000
		fra kr 7 470 700 000 til kr 7 417 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Det viktigste forebyggende helsearbeidet skjer ved at det enkelte menneske tar et personlig ansvar for eget liv og helse. Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.

For å frigjøre ressurser til de som trenger det mest, mener dette medlem at de mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi bør kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester, eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner og medisiner, mens andre grupper skjermes helt. Dette medlem forslår derfor å øke apotekavansen med ett prosentpoeng.

9.20 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

9.20.1 Post 70 Refusjon egenbetaling. Egenandelstak 1

Samandrag

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2008 vil bli lavere enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås satt ned med 94,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil som et målrettet tiltak mot fattigdom ta bort egenandeler for medikamentell behandling for de mest økonomisk sårbare gruppene i samfunnet vårt. Samtidig mener disse medlemmer at det er grunnlag for å øke egenandelene noe for folk flest, og på den måten få til en bedre sosial innretning av en viktig velferdsordning. Disse medlemmer vil vise til Kristelig Folkepartis spørsmål nr. 53-56 til Revidert nasjonalbudsjett 2008, samt til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument nr. 8:66 (2007-2008) og Innst. S. nr. 224 (2007-2008).

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme forslag om en sterkere sosial innretning av egenandelssystemet for medikamentell behandling, hvor de mest økonomisk sårbare gruppene gis fritak for egenandeler."

9.21 Kap.791 (Ny) Abonnementsordning, frukt og grønt

9.21.1 Post 74 (Ny) Tilskudd

Komiteens medlem fra Venstre viser til tidligere omtale i denne innstillingen hvor Venstre vil omprioritere dagens lovpålagte ordning med frukt og grønt til viktigere ting innenfor skolesektoren, som for eksempel flere og bedre lærere. Som en konsekvens av avviklingen av dagens ordning mener dette medlem at den tidligere ordningen med en abonnementsordning for frukt og grønt, finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett bør gjenoppstå, og foreslår derfor å bevilge 5,7 mill. kroner til en slik ordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
791		Abonnementsordning, frukt & grønt
	74	(NY) Tilskudd, bevilges med	5 700 000"

9.22 Oppfølging av anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak nr. 371, 30. mai 2005 (Helse- og omsorgsdepartementet):

"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere organisasjonsmodellen for de fem regionale legemiddelinformasjonsenhetene (RELIS)"

I St.meld. nr.4 (2005–2006) uttalte Helse- og omsorgsdepartementet at organisasjonsmodellen ville bli utredet i løpet av høsten 2005. Utredningen av organisasjonsmodellen ble forsinket og ble først gjennomført i 2007.

Statskonsult gjennomførte utredningen og foreslo å videreføre ordningen med Statens Legemiddelverk som tilskuddsforvalter og universitetssykehusene som arbeidsgiver. Gjennom en slik løsning vil de som arbeider i RELIS, fortsatt være ansatt ved universitetssykehuset, men motta tilskuddsbrev fra Legemiddelverket. Legemiddelverket er i forskrifts form tillagt ansvaret for bivirkningsarbeidet, og det er Legemiddelverket som har ansvaret for å utarbeide legemiddelanmeldelser. Disse to oppgavene er sterkt førende for RELIS-arbeidet. Den organisatoriske og lokaliseringsmessige tilknytning til de klinisk-farmakologiske miljøene på sykehusene gir på sin side medisinsk legitimitet og faglig tyngde.

Det er på bakgrunn av denne utredningen konkludert med at ordningen med Legemiddelverket som tilskuddsforvalter og universitetssykehusene som arbeidsgiver opprettholdes.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.23 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

9.23.1 HVP-vaksinasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at to faginstanser har konkludert med at HPV-vaksinasjon bør innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for inneværende år, der det er satt av de nødvendige midler for å innføre dette.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at Regjeringen følger opp dette, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart igangsette et arbeid med å inngå de nødvendige kjøpsavtaler, samt foreta de øvrige forberedelser, slik at HPV-vaksinasjon inngår i vaksinasjonsprogrammet fra 1. januar 2009."

10. Barne- og likestillingsdepartementet

10.1 Kap. 840 Krisetiltak

10.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på kap. 840 post 21 er 30,3 mill. kroner. Bevilgningen går blant annet til handlingsplanen mot kjønnslemlestelse.

Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet med handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i samarbeid med seks andre departementer. Barne- og likestillingsdepartementet foreslår at 4,9 mill. kroner flyttes fra kap. 840 post 21 til Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Forslaget til omdisponeringer berører følgende kapitler/poster:

• Kap. 840 Krisetiltak post 21 Spesielle driftsutgifter med -4,9 mill. kroner.

• Kap.719 Folkehelse post 21 Spesielle driftsutgifter med 3,0 mill. kroner.

• Kap.440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 1,0 mill. kroner.

• Kap.651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap med 0,8 mill. kroner.

• Kap.310 Tilskudd til trossamfunn post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn med 0,1 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det å sette ned bevilgningen på kap. 840 post 21 med 4,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.2 Kap. 842 Familievern

10.2.1 Post 70 Tilskudd til kirkens familievern mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at familievernet er en liten og velfungerende tjeneste, som betjener et stort publikum. Familievernet har fått nye lovpålagte oppgaver som mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn, uten å få tilført økte ressurser. Det gjør den økonomiske situasjonen vanskelig. I tillegg opplever familievernkontorene stor pågang. Disse medlemmer viser til at ledere for familievernkontorer over hele landet uttrykker bekymring for den økonomiske situasjonen som følge av budsjettet for inneværende år. Familievernkontorene ønsker å jobbe forebyggende, men opplever at forebyggende arbeid taper terreng mot akutte kriser, og at "alminnelige samlivsproblemer" ikke blir prioritert høyt nok fra Regjeringens side. Det fører til at ventelistene i familievernet stiger og at par dermed opplever at konfliktnivået stiger mens de står i kø for å få hjelp. For å avhjelpe situasjonen, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til familievernet med ytterligere 15 mill. kroner slik at flere familier kan få hjelp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
842		Familievern
	70	Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 113 562 000 til kr 128 562 000"

10.3 Kap. 844 Kontantstøtte

10.3.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen til kontantstøtte er 1 614,5 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 1 670 mill. kroner.

Utgiftene til kontantstøtte oppjusteres som følge av lavere barnehageutbygging i 2007 enn tidligere antatt. I tillegg forventes det flere barn i aldersgruppen og en høyere gjennomsnittlig ytelse per barn enn lagt til grunn for bevilgningen. Høyere anslag på nye barnehageplasser for ett- og toåringer i 2008 enn lagt til grunn i saldert budsjett trekker i motsatt retning. Samlet sett øker anslagene for utgifter til kontantstøtte med 55,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 844 post 70 med 55,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av å ha forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Familien er barnets viktigste fellesskap, og det er derfor foreldre må sikres en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Samtidig er det uheldig hvis barnehager skal oppfattes som, eller faktisk bli, obligatoriske. Derfor er det viktig at det fortsatt bevilges nødvendige midler til kontantstøtte.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt forslag under kap. 231 om å prisjustere oppholdsbetalingen i barnehager i tråd med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren med virkning fra 1. august 2008, og legger til grunn departementets anslag om at etterspørselen etter barnehageplasser vil gå noe ned mens flere vil velge kontantstøtte. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 844 post 70 med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	75 500 000
		fra kr 1 614 500 000 til kr 1 690 000 000"

10.4 Kap. 845 Barnetrygd

10.4.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Bevilgningen til barnetrygd er 14 400 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 14 480 mill. kroner.

Det forventes å bli utbetalt om lag 84 mill. kroner mer i ordinær barnetrygd inklusive utvidet stønad til enslige forsørgere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Utbetalingene av finnmarkstillegg, svalbardtillegg og ekstra småbarnstillegg for enslige forsørgere med barn 0–3 år forventes imidlertid å bli om lag 4 mill. kroner lavere enn forutsatt.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 845 post 70 med 80 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.5 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet

10.5.1 Post 79 Tilskudd til internasjonalt arbeid, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen på kap. 846 post 79 er 4,9 mill. kroner. For å finansiere merutgifter under kap. 849 post 50, foreslås det å sette ned bevilgningen på kap. 846 post 79 med 0,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.6 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

10.6.1 Post 50 Basisbevilgning

Samandrag

Bevilgningen på kap. 849 post 50 er 30,3 mill. kroner. På grunn av pliktlevering av materiale til Riksarkivet fra de tre tidligere institusjonene Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering, er det behov for økt bevilgning til Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2008.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 849 post 50 med 0,5 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 846 post 79 reduseres tilsvarende.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.7 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

10.7.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Disse medlemmer mener det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det. Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:93 (2006–2007) om tiltak for å gjøre adopsjonsprosessen enklere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslo en økning i adopsjonsstøtten på 10 000 kroner fra 1. januar 2008 i sitt alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å bevilge 9,8 mill. kroner, slik at adopsjonsstøtten kan fastsettes til 1 G.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med	9 800 000
		fra kr 26 456 000 til kr 36 256 000"

10.8 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

10.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg ofte har et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig stort. Disse medlemmer mener unge med tiltak etter barnevernloven bør ha en lovfestet rett til ettervern fram til de fyller 23 år. Retten må innebære konkret hjelp til større avgjørelser i livet, og veiledning fra en fast kontaktperson i barnevernet. Denne kontaktpersonen kan for eksempel være en saksbehandler, tilsynsfører, ansatt på institusjon eller en fosterforelder. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å stimulere flere kommuner til å gi gode etterverntilbud.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 37 683 000 til kr 42 683 000"

10.8.2 Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 62 701 000 til kr 64 701 000"

10.9 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

10.9.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

Samandrag

Som en forsøksordning har Trondheim kommune hatt ansvaret for statlige barnevernsoppgaver (andrelinjetjenesten i barnevernet) etter gjennomføring av barnevernsreformen i 2004. Trondheim kommune har mottatt et årlig tilskudd over kap. 855 post 1 for å dekke utgiftene til andrelinjetjenesten. Forsøksordningen vil bli avviklet i andre halvår 2008, og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) overtar dermed ansvaret for barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune.

Trondheim kommune har hatt større utgifter til sine barneverntiltak enn hva tilskuddet fra staten har dekket. Hovedårsaken til dette er at det er relativt flere barn med barneverntiltak og en høyere andel på institusjon i Trondheim kommune enn gjennomsnittet for resten av landet. Avviklingen av forsøket og overføring av ansvaret til Bufetat vil dermed i utgangspunktet medføre økte utgifter for staten.

Overføringen av ansvaret for andrelinjetjenesten i barnevernet i Trondheim til staten vil medføre behov for bevilgningsendringer på kap. 855 post 1, 22 og 60, kap. 858 post 1 og 22 og kap. 3855 post 3 og 60. Det vises til bevilgningsforslag under de enkelte postene.

Samlet sett vil overføringen medføre netto merutgifter for det statlige barnevernet på om lag 22,3 mill. kroner i 2008.

Bevilgningen på kap. 855 post 1 er 2 737,8 mill. kroner. Tilskuddet til Trondheim kommune har årlig blitt tildelt fra denne posten. For første halvår mottok Trondheim kommune 60,8 mill. kroner i tilskudd til driften. Tilsvarende beløp vil tildeles Bufetat for andre halvår 2008. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 855 post 1 med 22,3 mill. kroner. Forslaget til bevilgningsendringen på denne posten må ses i sammenheng med forslagene under post 22 og post 60.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i det statlige tiltaksapparatet, foreslås at kap. 855 post 1 tilføyes stikkordet "kan nyttes under post 22 og post 60".

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at køene for plassering i forsterket fosterhjem/familiehjem og i institusjon øker. Flere barn venter også lenger før de kan flytte til sitt permanente hjem og blir boende i inntil ett år i midlertidig omsorgstilbud før de får endelig plassering. Det er ved flere anledninger signalisert at plasseringer i institusjon ikke blir brukt fordi det er en kostbar form for plassering. Det satses derfor i større grad på fosterhjem. Disse medlemmer viser til at en dreining bort fra institusjon og over til fosterhjem fordrer at tiltaksapparatet rundt fosterhjem/familiehjem i langt større grad enn i dag må utvides og forsterkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i påvente av at dette tiltaksapparatet bygges ut, er det viktig at barn og unge får et fullverdig tilbud i institusjon, og disse medlemmer vil derfor i denne budsjettrunden øke bevilgningene til plassering i institusjon. Disse medlemmer er opptatt av at barn skal få et tilpasset omsorgstilbud ved omsorgsovertakelse, at man skal begrense ventetid maksimalt, og at plassering av barn og unge i egnet omsorgstilbud skal gis uavhengig av om det er en offentlig eller privat aktør som driver tilbudet. Som et krisetiltak vil disse medlemmer foreslå å bevilge 50 mill. kroner som et strakstiltak for å få ned antall barn i kø og for å sikre at ledig kapasitet i det private tiltaksapparatet blir tatt i bruk. Midlene vil bli fordelt med henholdsvis 25 mill. kroner på kap. 855, post 1 og 25 mill. kroner på kap. 855, post 22.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22, forhøyes med	2 719 000
		fra kr 2 737 842 000 til kr 2 740 561 000"

10.9.2 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Samandrag

Bevilgningen på kap. 855 post 22 er 1 329,1 mill. kroner. Posten dekker kjøp av private barnevernstiltak. Overtakelsen av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre økte utgifter til kjøp av private barnevernstjenester. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 855 post 22 med 52,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 855 post 21 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1, forhøyes med	77 575 000
		fra kr 1 329 080 000 til kr 1 406 655 000"

10.9.3 Post 60 Tilskudd til kommunene

Samandrag

Bevilgningen på kap. 855 post 60 er 130,1 mill. kroner. Posten inneholder utgifter knyttet til refusjoner av utgifter som overstiger satsen for kommunale egenandeler til forsterkede fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet i kommunal regi med statlig støtte. Overtakelsen av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre økte utgifter på posten. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 855 post 60 med 4,5 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i det statlige tiltaksapparatet foreslås at kap. 855 post 60 tilføyes stikkordet "kan nyttes under post 1".

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.10 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige personer

10.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Regjeringen tar sikte på at en overføring av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år kan foretas i løpet av 2009.

I statsbudsjettet for 2008 er det satt av 5 mill. kroner til forberedelser av overføring av ansvaret for denne gruppen fra utlendingsmyndighetene til det statlige barnevernet.

Barne- og likestillingsdepartementet vil i 2008 gå i dialog med kommunene for å vurdere mulige alternative lokaliseringer av omsorgssentrene. Statsbygg vil utarbeide forprosjektering av sentrene i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet. Disse medlemmer viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2008 der partiet foreslo å styrke det statlige barnevernet med 50 mill. kroner, blant annet for å få fortgang i overføringen av denne gruppen fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2008."

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke vil overføre de enslige, mindreårige asylsøkerne over 15 år til barnevernet før i løpet av 2009. Disse medlemmer mener at på bakgrunn av den utilfredsstillende omsorgssituasjonen disse ungdommene har i mottak, burde Regjeringen iverksette strakstiltak for å bedre situasjonen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak for å bedre omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2009."

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for hvordan vi i Norge behandler enslige mindreårige asylsøkere. Barna har spesielle behov og de krever spesiell oppfølging og god omsorg. Dette medlem viser til at ansvaret for enslige mindreårige under 15 år ble overført til barnevernet fra og med 3. desember 2007. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008) stilte dette medlem spørsmål til om barnevernet hadde den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører, og om barnevernet fikk tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Dette medlem var fornøyd med at Regjeringen lovte å stille strenge krav til kvaliteten ved omsorgssenteret for enslige mindreårige, og at senteret skulle ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede og ivareta de mindreåriges behov for omsorg, oppfølging, hjelp og støtte. Dette medlem viser til at Eidsvoll omsorgssenter for barn er dimensjonert for 30 barn, men at det bor betydelig flere på senteret grunnet høye ankomster. Dette medlem viser videre til at det 21. februar var 39 barn som bodde på Eidsvoll omsorgssenter og som gikk på skole i Eidsvoll. Elevene er minoritetsspråklige, og noen av dem er traumatisert fra opplevelser i hjemlandet. Eidsvoll kommune har fremsatt at uforutsigbarheten i antall barn gjør det svært vanskelig å bemanne for riktig antall elever og i media har vi kunnet lese om en hverdag preget av et overfylt omsorgssenter som skaper uro, vold og hærverk. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en økt bevilgning på 5 mill. kroner som skal brukes til økt kapasitet ved omsorgssenteret og til økt bemanning i Eidsvoll kommune.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000"

10.11 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

10.11.1 Post 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
857		Barne- og ungdomstiltak
	73	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med	30 000 000
		fra kr 48 336 000 til kr 78 336 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kapittel 7.3 som omhandler disse medlemmers målrettede fattigdomstiltak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å rette opp Regjeringens forslag til kutt i statsbudsjettet for 2008, samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem foreslår derfor å bevilge ytterligere 3,5 mill. kroner til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
857		Barne- og ungdomstiltak
	73	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 48 336 000 til kr 51 836 000"

10.12 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

10.12.1 Post Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

Samandrag

Bevilgningen på kap. 858 post 1 er 151,3 mill. kroner. Overtakelsen av Trondheim kommunes andrelinjetjeneste i barnevernet vil medføre behov for økte utgifter til gjennomføring av anskaffelsesprosesser. I tillegg vil det være behov for ressurser til tilrettelegging, analyse av aktivitets- og økonomidata og barnevernsfaglig arbeid i Bufdir. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 858 post 1 med 1,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.12.2 Post 22 Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser

Samandrag

Staten betaler reguleringspremie til KLP for årlig regulering av rettigheter opptjent i KLP og som ikke dekkes gjennom premien til Statens pensjonskasse. Merutgiftene til reguleringspremie ved overtakelsen av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune er beregnet til 0,3 mill. kroner i 2008. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.13 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

10.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen på kap. 865 post 21 er 19,3 mill. kroner.

Første versjon av finansportalen.no ble lansert 14. januar 2008. Prosjektet drives av Forbrukerrådet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, og forutsetter et nært samarbeid med finansnæringen.

Første fase av arbeidet fram til lanseringen i januar medførte enkelte merkostnader. For å legge til rette for mobilitet blant bankkundene, er det videre ønskelig å bygge inn funksjonalitet i portalen som legger til rette for enklere bytte av bank. Dette kommer i tillegg til de opprinnelige planene for portalen, og har bakgrunn i at det våren 2008 er innført nye retningslinjer for bankbytte.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 865 post 21 med 2,6 mill. kroner til videre utvikling av finansportalen.no.

Det er også behov for økte ressurser til forbrukerinformasjon. I Soria Moria-erklæringen framgår det at regjeringspartiene vil legge til rette for en tettere sammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmål og gjøre det enklere for folk å være miljøvennlige i hverdagen. Regjeringen vil prioritere styrket miljøinformasjon og arbeidet med å gjøre miljømerket bedre kjent i offentligheten. Det er videre behov for midler til å styrke informasjonsarbeidet knyttet til barn og forbruk.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 865 post 21 med 1,0 mill. kroner til disse formålene. Merutgiftene foreslås dekket inn ved en nedsettelse av bevilgningene under kap. 865 post 79 og kap. 867 post 1.

Totalt foreslås bevilgningen på kap. 865 post 21 økt med 3,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.13.2 Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen på kap. 865 post 79 er 4,1 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,1 mill. kroner som en delvis inndekning av økningen under kap. 865 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.14 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet

10.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på kap. 867 post 1 er 7,1 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,9 mill. kroner som en delvis inndekning av økningen i bevilgningen under kap. 865 post 21. Reduksjonen av bevilgningen på kap. 867 post 1 vil ikke få betydning for driften av sekretariatet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.15 Kap. 2530 Foreldrepenger

10.15.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 10 764 mill. kroner. Det forventes utbetalt foreldrepenger ved fødsel for flere barn i 2008 enn lagt til grunn i saldert budsjett, og det anslås også en økning i gjennomsnittlig ytelse per barn. Utgiftene anslås nå til 11 044 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2530 post 70 med 280 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å utvide fødselspermisjonen med en uke fra 1. juli 2008, forbeholdt far, og at fedre fra samme dato ble gitt selvstendig opptjeningsrett.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til fødselspenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til fødselspermisjon for fedre med barn født etter 1. juli 2008 som omfattes av slike tilfeller.

Dette medlem mener det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår derfor å øke fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli 2008. På sikt ønsker Venstre at den delen av stønadsperioden som er forbeholdt far (fedrekvoten) skal være på samme nivå som den delen av perioden som er forbeholdt mor (mødrekvoten). Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Samlet foreslår derfor Venstre å styrke budsjettet med 14 mill. kroner for å iverksette disse tiltakene med virkning fra 1. juli 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med	294 000 000
		fra kr 10 764 000 000 til kr 11 058 000 000"

10.15.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 420 mill. kroner. Det forventes færre utbetalinger av engangsstønad enn lagt til grunn for årets bevilgning. Utgiftene til engangsstønad ved fødsel og adopsjon anslås nå til 380 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 2530 post 71 med 40 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.16 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

10.16.1 Post 3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Samandrag

Bevilgningen på kap. 3855 post 3 er 55,6 mill. kroner. På denne posten inntektsføres refusjoner for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger for kostnader utover den kommunale egenandelen knyttet til bruk av statlige tiltak eller kjøp av private tiltak. Statlig overtakelse av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre økte inntekter på posten. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.16.2 Post 60 Kommunale egenandeler

Samandrag

Bevilgningen på kap. 3855 post 60 er 790,4 mill. kroner. På denne posten regnskapsføres kommunale egenandeler i forbindelse med opphold i barnevernsinstitusjoner, fosterhjem eller ved tiltak i hjemmet. Statlig overtakelse av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre økte inntekter på posten. Siden refusjonsinntektene blir betalt av kommunene kvartalsvis på etterskudd, vil det kun bli inntekter for tre måneder i 2008. Det foreslås å øke bevilgningen med 9,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.17 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer

10.17.1 Post 4 (Ny) Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Samandrag

Ifølge OECDs DAC Statistical Reporting Directives linje I.A.1.13–1.34 kan kostnader knyttet til asylsøkeres opphold i vertslandet under visse forutsetninger rapporteres som utviklingshjelp.

I forbindelse med overføring av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år til barnevernet, er deler av kostnadene ved Eidsvoll og Skiptvedt omsorgssentre godkjent som ODA-godkjente utgifter, jf. kap. 167 Flyktningetiltak i Norge godkjent som utviklingshjelp (ODA) post 21 Spesielle driftsutgifter, på Utenriksdepartementets budsjett. Disse utgiftene utgjør 66,3 mill. kroner for 2008. Det foreslås at refusjon av ODA-godkjente utgifter knyttet til omsorgssenteret for enslige, mindreårige asylsøkere føres på nytt inntektskapittel, kap. 3856 post 4 under Barne- og likestillingsdepartementet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

10.18 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

10.18.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Samandrag

Kap. 3859 post 1 gjelder tilskudd fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for gjennomføringen av EUs ungdomsprogram og forvaltningen av Norges andel av det desentraliserte programbudsjettet. For å sikre det nasjonale kontoret mulighet til å kunne drive effektiv planlegging av virksomheten, foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 859 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3859 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II. 2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

11. Nærings- og handelsdepartementet

11.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

11.1.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Samandrag

Basert på Stortingets samtykke til inkludering i EØS-avtalen av forordning 1406/2002/EF om etablering av EMSA, deltar Norge i EMSAs styre fra 2004. Årlig kontingent for norsk deltakelse fastsettes på grunnlag av tilpasningstekst til EØS-avtalen. For 2008 er den norske EMSA-kontingenten anslått til 7 mill. kroner.

Forordning 1891/2006/EF, senere omnummerert til forordning 2038/2006/EF, om flerårlig budsjett for EMSA på området oljevernberedskap, innebærer årlige budsjettforpliktelser for perioden 2007-2013, som dekkes gjennom Norges årlige kontingenter til EMSA.

Forordningene har ingen rettslige konsekvenser utover budsjettforpliktelsene. Det fremmes derfor forslag om et særskilt vedtak for å bekrefte gjennomføring av forordningen om oljevernberedskap i den aktuelle perioden, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

11.1.2 Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det skal satses sterkere på nyskapning og en satsing på ungt entreprenørskap er en viktig del av en slik strategi. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag om en tilleggsbevilgning gjeldene fra skolestart høsten 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
900		Nærings- og handelsdepartementet
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000"

11.2 Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

11.2.1 Post 71 (Ny) Tilbakeføring fra tapsfond

Samandrag

Ved utvidelsen av Nordisk investeringsprogram i Baltikum i 1996 ble garantiansvaret for lån via Den nordiske investeringsbanken økt fra 30 mill. til 60 mill. ECU, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995–1996). Garantiansvaret har vært fordelt mellom de nordiske land. Norges samlede garantiansvar utgjorde 11,34 mill. euro. Det ble avsatt om lag 26,3 mill. kroner til å dekke eventuelle tap på det norske garantiansvaret. Som følge av at ansvaret gradvis var trappet ned, ble 19 mill. kroner av tapsavsetningen tilbakeført til statskassen i 2007, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007). Siste lån det var gitt garanti for ble nedbetalt mot slutten av 2007. Gjenværende tapsavsetning på om lag 7,3 mill. kroner foreslås nå tilbakeført til statskassen. Ordningen er dermed avviklet uten tap.

På dette grunnlag foreslås det bevilget 7,3 mill. kroner under kap. 3900 post 71.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.3 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

11.3.1 Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Samandrag

Elektronisk innlevering av skjemaer til det offentlige gjennom Altinn har bidratt til samfunnsøkonomiske gevinster i form av forenklet innrapportering både for offentlige og private virksomheter.

Dagens kontrakt på Altinn-løsningen utløper høsten 2008. Arbeidet knyttet til ny kontrakt for drift og utvikling ble påbegynt i 2007 og har fortsatt i 2008. Arbeidet utføres i tett samarbeid med de mest berørte departementer og etater. Anskaffelsesprosessen for videre drift og utvikling av Altinn har tatt noe lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Tiden har i hovedsak vært benyttet til å komplettere og kvalitetssikre beslutningsunderlaget. Prosjektet er nå i sluttfasen med å framforhandle nye kontrakter for utvikling og drift. Dersom forhandlingene gir grunnlag for det, tas det sikte på å undertegne kontraktene i slutten av juni.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 36,5 mill. kroner, fra 77,2 mill. kroner til 113,7 mill. kroner slik at Regjeringen kan inngå nødvendige kontrakter for å få på plass en ny Altinn II-løsning dersom forhandlingene gir grunnlag for det.

Det understrekes at Stortinget med dette ikke forventes å ta stilling til finansieringen av prosjektet i sin helhet. Bevilgningsbehovet framover vil bli forelagt Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det er forsinkelser i arbeidet med å fremskaffe en ny kontrakt for drift og utvikling av Altinn. Disse medlemmer er noe undrende til at begrunnelsen for dette er behov for komplettering og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om bakgrunnen for forsinkelsene i Altinn prosjektet og hvordan man på en ryddig måte skal sluttføre prosjektet."

Disse medlemmer viser videre til at økt saksinngang i Løsøreregisteret og i Foretaksregisteret har generert mer inntekter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008), og at inntektene derfor anslås å øke med om lag 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Brønnøysundregistrene har hatt gebyroverskudd i de senere år, og at det ble foreslått å redusere enkelte gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene tilsvarende 50 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen påse at gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ikke viker fra selvfinansieringsprinsippet i større grad enn det som ble lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (2007–2008)."

Disse medlemmer viser til at bevilgningen foreslås økt med 36,5 mill. kroner slik at det kan inngås kontrakter for å få på plass en ny Altinn II-løsning dersom forhandlingene gir grunnlag for det.

Disse medlemmer viser til at Altinn ble lansert høsten 2004 av Samarbeidsregjeringen som et viktig virkemiddel for å nå ambisjonen om Et enklere Norge. Det er fremdeles behov for å satse på forenkling og tilrettelegging for næringslivet, og disse medlemmer ser det slik at det er småbedrifter og gründere som i første rekke rammes av det offentlige "skjemaveldet". Disse medlemmer ser med bekymring på at prosjektet forsinkes, og forutsetter at forenklingsprosjektet blir gjennomført som planlagt.

Disse medlemmer viser til at en del av handlingsplanen Et enklere Norge 2005–2009 gikk ut på å kartlegge næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse av regelverket. Denne kartleggingen foreligger nå og er anslått til å være rundt 2,6 pst. av brutto nasjonalprodukt. Regjeringen har varslet i pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet av 28. januar at disse utgiftene skal "betydelig ned". Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen nå ser ut til å ha vesentlig lavere ambisjoner, jf. spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Hansen til Nærings- og handelsministeren i Stortinget 23. april 2008, og at det nå ikke ser ut til å bli aktuelt med materielle endringer i bestemmelser som genererer skjemavelde og unødvendige utgifter for næringslivet. Disse medlemmer mener at handlingsplanen som Regjeringen har lovet før sommeren bør bekrefte løftet om at utgiftene skal "betydelig ned", og ber Regjeringen ta dette arbeidet på alvor gjennom å følge opp hvert enkelt departement med konkrete tiltak som gir en reell effekt for næringslivet.

11.4 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

11.4.1 Post 1 Gebyrinntekter

Samandrag

Økt saksinngang i Løsøreregistret og i Foretaksregistret har generert mer inntekter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Inntektene anslås å øke med om lag 30 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3904 post 1 med 30 mill. kroner, fra 410,2 mill. kroner til 440,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Brønnøysundregistrene har hatt et stort gebyroverskudd de siste årene i forhold til selvfinansieringnivået. Disse medlemmer mener at Regjeringen sterkere må prioriter arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 20 pst. med virkning fra 1. juli 2007. Selv med en slik endring vil staten nesten få inn like mye penger som opprinnelig budsjettert i gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene da anslaget for de samlede gebyrinntektene har økt med 30 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet for 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter, nedsettes med	11 000 000
		fra kr 410 200 000 til kr 399 200 000"

11.5 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

11.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Som ledd i arbeidet med bedre skredsikring legger Regjeringen opp til at staten i 2008 skal bidra med 10 mill. kroner til drift av et senter for overvåking av skredfarlige områder i Åknes/Tafjord. Tilskuddet skal dekkes av Kommunal- og regionaldepartementet. I den sammenheng foreslås det å øke kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere skredmidlene under Norges geologiske undersøkelse (NGU) med 0,5 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av prosjektet under Kommunal- og regiondepartementet.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 905 post 1 redusert med 0,5 mill. kroner, fra 122,4 mill. kroner til 121,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skredsikring er et viktig arbeid og et statlig ansvar der det er uansvarlig å gjennomføre kutt. Disse medlemmer kan derfor ikke godta Regjeringens reduserte innsats på sikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

11.6 Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet

11.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Situasjonen med stor nybyggingsaktivitet innen skipsfartsnæringen innebærer merarbeid og økte utgifter for Sjøfartsdirektoratet knyttet til tilsyn, kontroll og godkjenning. Dette øker presset på en personell- og ressurssitasjon som fra før var anstrengt etter at mange erfarne medarbeidere med nøkkelkompetanse sluttet i forbindelse med flyttingen, og på grunn av problemer med å rekruttere nye kvalifiserte medarbeidere i dagens arbeidsmarked.

Sjøfartsdirektoratet ba i brev av 9. januar 2008 til Nærings- og handelsdepartementet om en ekstraordinær bevilgning for 2008 som videreføres i 2009. Departementet har hatt en gjennomgang av situasjonen. I Nærings- og handelsdepartementet dialog med Sjøfartsdirektoratet har det vært lagt vekt på om det foreligger en situasjon som innebærer en sikkerhetsrisiko. På grunnlag av informasjon fra Sjøfartsdirektoratet er det Nærings- og handelsdepartementets vurdering at personellsituasjonen per i dag ikke representerer en sikkerhetsrisiko, men at tiltak bør settes inn for å forhindre at sikkerheten til sjøs reduseres på sikt. Videre har Nærings- og handelsdepartementet gitt Sjøfartsdirektoratet mandat til å kjøpe enkelte tjenester av klasseselskapene. Dette vil frigjøre ressurser og avlaste den totale arbeidsmengden.

For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, foreslår Regjeringen en styrking av Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning med 28 mill. kroner i 2008.

Av tilleggsforslaget foreslås 10 mill. kroner benyttet til å gjøre Sjøfartsdirektoratet mer konkurransedyktig på arbeidsmarkedet og til å rekruttere og beholde personell, spesielt med maritim og teknisk kompetanse. Bemanningssituasjonen i Sjøfartsdirektoratet har vært problematisk helt siden flyttevedtaket i 2003, men forverret seg i slutten av 2007. Ved utgangen av april 2008 hadde Sjøfartsdirektoratet 30 ubesatte stillinger. Det anslås et samlet rekrutteringsbehov på om lag 50 stillinger i 2008. I tillegg vil det påløpe om lag 3 mill. kroner ekstra i 2008 til nøkkelpersonell som omfattes av en forlenget pendlerordning.

Videre foreslås 10 mill. kroner til forsert opprusting av IKT-systemet og nytt kvalifikasjonssystem. Dette innebærer oppgradering av Sjøfartsdirektoratets IT-systemer, blant annet for behandling av personellsertifikater. Dette er et viktig bidrag til effektivisering av virksomheten, og vil frigi ressurser til kjernevirksomheten. Å dreie Sjøfartsdirektoratets ressursbruk fra administrasjon til fag er en viktig strategisk beslutning blant annet for det videre arbeidet med overordnet kontroll.

Med et nytt kvalifikasjonssystem er det også forutsatt at Sjøfartsdirektoratet skal benytte Altinn-tjenestene overfor brukerne. I nåværende dataløsning er det ikke mulig å få dette som en integrert del av saksbehandlingen. Med de utfordringer Sjøfartsdirektoratet for øvrig står overfor, blir det vanskelig å dekke inn hele systemomleggingen innenfor ordinær driftsramme.

7 mill. kroner av budsjettøkningen foreslås benyttet til kjøp av tjenester fra klasseselskap. I tråd med mandat fra Nærings- og handelsdepartementet legger Sjøfartsdirektoratet opp til å kjøpe tjenester fra et av de fem anerkjente klasseselskapene der Sjøfartsdirektoratets kapasitet ikke er tilstrekkelig til å utføre saksbehandling av nybygg. I 2008 gjelder dette 14 skip. Tiltaket vil sikre at skip får sine nødvendige sertifikater slik at Sjøfartsdirektoratet ikke blir en flaskehals for å nå målsettingen om at "Skip skal seile". Videre vil Sjøfartsdirektoratet i 2008 få tilleggsutgifter på om lag 1 mill. kroner til tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging.

8 mill. kroner av den foreslåtte økte utgiftsbevilgningen forutsettes dekket med økte gebyrinntekter under kap. 3907.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen om NOx-reduserende tiltak mellom staten og 14 næringsorganisasjoner foreslås Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning for 2008 redusert med 4 mill. kroner som er avsatt til administrasjon av ordningene for støtte av NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten og skipsfarten. Det legges til grunn at NOx-RED-ordningene avvikles dersom miljøavtalen godkjennes av ESA.

På grunnlag av ovenstående foreslås Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning under kap. 907 post 1 økt med 24 mill. kroner, fra 258 mill. kroner til 282 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag fremmet i Innst. S. nr. 285 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Sjøfartsdirektoratet i brev av 9. januar 2008 ba Nærings- og handelsdepartementet om en ekstraordinær bevilgning for 2008 på 50 mill. kroner, og at det videreføres i rammen for 2009. Disse medlemmer viser til at Sjøfartsdirektoratet i den forbindelse så svært alvorlig på situasjonen, dersom de ikke får økte rammer for 2008 og 2009. Sjøfartsdirektoratet fryktet at direktoratet vil være en bremse ved at "skip skal seile" på grunn av manglende kapasitet, og at i ytterste konsekvens kan direktoratets saksbehandlere gjøre feil, med alvorlige konsekvenser for liv, fartøy og miljø, som følge av arbeidspress eller kompetansemangel. På denne bakgrunn fremmet representanter fra Høyre 3. april d.å. forslag om at Regjeringen innen 1. juli 2008 skulle foreta en gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets virksomhet og legge dette frem for Stortinget med forslag til endringer og tiltak som kan sikre at direktoratets virksomhet drives på en tilfredsstillende måte med hensyn til sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø, jf. Representantforslag nr. 90 (2007–2008).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i revidert budsjett foreslår en styrking av Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning på 28 mill. kroner for 2008, til Næringskomiteens behandling av Representantforslag nr. 90 (2007–2008), og forutsetter at Regjeringen følger situasjonen i Sjøfartsdirektoratet tett i tiden fremover.

11.6.2 Post 72 Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres

Samandrag

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser.

På statsbudsjettet for 2007 ble det under kap. 907 post 72 fastsatt en ramme på 50 mill. kroner for statlig tilskudd til et nytt program for gjennomføring av NOx-reduserende tiltak på norske skip i perioden 2007-2009. Av rammebeløpet ble 15 mill. kroner bevilget i 2007, 15 mill. kroner i 2008 og 20 mill. kroner gitt som tilsagnsfullmakt i 2008.

NOxRED-ordningen for skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars 2007. I tilknytning til NOxRED-ordningen er det på grunn av EUs statsstøtteregelverk kun tillatt at det gis støtte tilsvarende 30 pst. av investeringskostnaden til NOx-reduserende tiltak (40 pst. for små- og mellomstore bedrifter). Driftsfordeler de første fem årene må trekkes fra. Etter gjeldende regelverk har det ikke vært mulig å utbetale støtte til noen av de innkomne søknadene. Bevilgningen for 2007 på 15 mill. kroner er overført til 2008. Det arbeides med en re-notifisering av ordningen slik at flere prosjekter kan bli vurdert som støtteberettiget.

Ved Stortingets budsjettbehandling av forslaget om å innføre avgift på NOx-utslipp ble det enighet om at det skulle åpnes for miljøavtaler mellom staten og avgiftspliktige om NOx-reduserende tiltak. Det er nå framforhandlet enighet om innholdet i en avtale mellom staten og 14 næringsorganisasjoner. Ved inngåelse av en miljøavtale vil tilsluttede virksomheter få fritak for avgift på NOx-utslipp. Miljøavtalen er notifisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mellom staten og næringsorganisasjonene foreslår Regjeringen at bevilgningen for 2008 på 15 mill. kroner reduseres til null og at tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner trekkes tilbake.

Det legges til grunn at utbetalinger av tilskudd til eventuelle innvilgede prosjektsøknader kan dekkes av ubrukte overførte midler fra 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og XI. 1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

11.7 Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

11.7.1 Post 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR og post 4 Gebyrer for skip i NIS

Samandrag

Sjøfartsdirektoratets inntektsgrunnlag er i første rekke årsgebyr og førstegangsgebyr.

Årsgebyr gjelder for skip registrert i NOR og skip registrert i NIS og består av to komponenter:

• grunngebyr betales for alle sertifikatpliktige skip og for alle andre skip som har fått utstedt påbudt godkjenningsdokument med hjemmel i Sjøfartsdirektoratets lovgrunnlag eller regelverk.

• tilsynsgebyr betales for skip som er underlagt regelmessig kontroll under Sjøfartsdirektoratets myndighet, hvor denne utføres av Sjøfartsdirektoratet og ikke av klasseselskap eller annen godkjent organisasjon.

Sjøfartsdirektoratet har fra 1. januar 2007 gjennomført en omlegging av gebyrsystemet. Omleggingen gir totalt sett ingen økning av gebyrinntekten, men en omfordeling mellom grupper.

Førstegangsgebyr er et engangsgebyr som dekker alt arbeid som Sjøfartsdirektoratet utfører i forbindelse med førstegangsutstedelse av nasjonale og internasjonale sertifikater. Etter gjeldende forskrift innkreves førstegangsgebyret først når Sjøfartsdirektoratet har gjennomført tilsynsarbeidet og har utstedt målebrev/identifikasjonsbevis for fartøyet/installasjonen. I samråd med Nærings- og handelsdepartementet legger Sjøfartsdirektoratet opp til en forskriftsendring for innkreving, slik at halvparten av førstegangsgebyret innbetales når skipet byggemeldes og den andre halvparten når målebrev/id-bevis utstedes. Det foreslås at bevilgningen i 2008 som følge av dette økes med 6 mill. kroner, basert på at endringen gjøres gjeldende fra 1. juli 2008.

I tillegg foreslås en forskriftsendring som gir Sjøfartsdirektoratet adgang til å pålegge tilleggsgebyr ved tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging. Det legges til grunn at tilleggsgebyret skal dekke Sjøfartsdirektoratets ekstrautgifter med disse tilsynene. For andre halvår 2008 ventes innbetaling av slike tilleggsgebyr å utgjøre om lag 1 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 3907 post 1 økt med 7 mill. kroner, fra 116,8 mill. kroner til 123,8 mill. kroner. På bakgrunn av positiv utvikling for antall skip under NIS-registeret foreslås videre bevilgningen under kap. 3907 post 4 økt med 1 mill. kroner, fra 35,5 mill. kroner til 36,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.8 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

11.8.1 Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen for 2008 skal dekke tilskuddsutbetalinger for refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen i tidsrommet november 2007–oktober 2008. I tillegg kommer etterbetaling av nettolønn til sikkerhetsbemanningen på hurtigrutene på strekningen Bergen–Kirkenes for perioden 1. juli–31. oktober 2007. Tilskuddsordningen omfatter:

• prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) og NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister).

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR.

• nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøy) i NOR.

• nettolønnsordning for øvrige fartøy i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter).

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes (utbetaling fra 1. juli 2007).

Den vedtatte bevilgningen på 1 710 mill. kroner i saldert budsjett er basert på at det samlet vil være om lag 10 000 tilskuddsberettigede sjøfolk under ordningen i 2008, inkludert en sikkerhetsbemanning på om lag 390 sjøfolk på hurtigrutene på strekningen Bergen–Kirkenes.

Utviklingen i andre halvår 2007, og hittil i 2008, har vært at tilskuddsutbetalingene blir høyere enn beregnet i saldert budsjett. Ved utgangen av 2007 var det registrert i overkant av 10 500 refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen. Økningen har i hovedsak kommet på de fartøygruppene som mottar nettolønn, og særlig på offshorefartøy. Videre har sjøfolkene i disse fartøygruppene hatt en lønnsøkning utover det som ble lagt til grunn i saldert budsjett (4 pst.). For 2008 legges det til grunn at om lag 10 700 refusjonsberettigede sjøfolk omfattes av tilskuddsordningen. Det er da tatt hensyn til at det blir en reduksjon i antallet nettolønnsmottakere på fergerederiene i NOR etter omleggingen av driftsopplegget i Color Line, men innberegnet en om lag tilsvarende økning av antallet refusjonsberettigede sjøfolk på offshorefartøyene.

For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen, innføres det fra 1. juli 2008 et tak på nettolønnsutbetalingene på 198 000 kroner per sysselsatt, som tilsvarer en årslønn på om lag 500 000 kroner. Dette medfører et behov for å øke bevilgningen med 67 mill. kroner. En videreføring av ordningen basert på gjeldende regler ville krevd en bevilgningsøkning på 110 mill. kroner.

En endring av nettolønnsordningen ved å sette et maksimaltak for refusjon må notifiseres til ESA.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 909 post 73 økt med 67 mill. kroner, fra 1 710 mill. kroner til 1 777 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at nettolønnsordningen er et en viktig del av skipfartsnæringens rammebetingelser der det er uholdbart å innføre særnorske begrensninger som rammer utviklingen av norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det over lengre tid har vært stor usikkerhet knyttet til skipsfartsnæringens rammebetingelser i Norge og dette er en håpløs situasjon for en viktig næring med vekstpotensial. Disse medlemmer finner Regjeringens foreslåtte innstramninger i nettolønnsordningen uakseptabelt.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 43 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 110 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, forhøyes med	110 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 820 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener kompetansemodellen bør innføres i stedet for nettolønnsmodellen. Kompetansemodellen er en modell som gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger som innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR er omfattet av modellen. Disse medlemmer mener kompetansemodellen er mer treffsikker på å sikre maritim kompetanse, da det i all hovedsak er ikke maritimt personell på utenlandsfergene som er utelatt fra kompetansemodellen i forhold til nettolønnsordningen. Disse medlemmer konstaterer at departementet ikke har kunnet svare på provenyet knyttet til innføring av Kompetansemodellen.

Disse medlemmer mener norske sjøfolk er en viktig ressurs for norsk maritim næring, og at det er viktig å sørge for at sentral kompetanse har tilhørighet til Norge.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i andre halvår i 2007, og hittil i 2008, har vært at tilskuddsutbetalingene blir høyere enn beregnet i saldert budsjett og at Regjeringen for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen innfører et tak på nettolønnsutbetalingene på 198 000 kroner per sysselsatt som tilsvarer en årslønn på om lag 500 000 kroner.

Disse medlemmer vil imidlertid fremme forslag om at denne legges til grunn for 2009, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge kompetansemodellen til grunn for støtte til maritimt ansatt mannskap i tråd med forslag fra regjeringen Bondevik II, i budsjettet for 2009."

Disse medlemmer viser til at departementet ikke har kunnet gi provenyberegninger for innføring av kompetansemodellen. Disse medlemmer vil derfor for resten av 2008 foreslå at det settes et tak på 118 000 kroner på nettolønnsutbetalinger per sysselsatt fra 1. juli 2008, noe som gir en innsparing på 214 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til forslag fra Kristelig Folkeparti om nye finansieringsformer for investeringer i infrastruktur i samferdselssektoren i denne innstillingens kap. 14.13.1

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	147 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 563 000 000"

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti har merka seg at tilskotsutbetalingane under nettolønnsordninga for sjøfolk har stege meir enn berekna i saldert budsjett. Denne medlemen foreslår at taket for tilskotsutbetalingane settast til 155 000 kroner frå 1. juli 2008, noko som vil medføra at løner høgare enn innslagspunktet for toppskatt ikkje vil gje grunnlag for refusjon. Vidare meiner denne medlemen at regjeringa Bondevik II sin såkalla kompetansemodell for sysselsetting av sjøfolk vert innført frå 1. september 2008. På usikkert grunnlag legg denne medlemen til grunn at overføringane på denne posten då kan setjast ned med 250 mill. kroner.

Denne medlemen vil setja fram fylgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa om å setja taket for utbetalingar under nettolønsordninga til 155 000 kroner per lønstakar, med verknad frå 1. juli 2008."

"Stortinget ber Regjeringa gjera framlegg om å avgrensa verkeområdet for nettolønsordninga i tråd med den såkalla kompetansemodellen, med verknad frå 1. september 2008."

Denne medlemen fremmar fylgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	183 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 527 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring.

Selv med de forslag Regjeringen nå fremmer til innstramminger i ordningen har det offentliges kostnader med nettolønnsordningen økt med over 400 mill. kroner i forhold til statsregnskapet for 2007, en økning på 30 pst., med begrunnelsen i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	523 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 187 000 000"

11.9 Kap. 920 Norges forskningsråd

11.9.1 Post 50 Tilskudd

Samandrag

I Klimaforliket var det enighet om å øke satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring med 70 mill. kroner i 2008. Det foreslås at 15 mill. kroner av disse midlene bevilges over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Norges forskningsråd. Av dette foreslås 10 mill. kroner øremerket til forskning på fornybar energi i programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA støtter de beste prosjektene i hele bredden av norsk næringsliv. Videre foreslås 5 mill. kroner bevilget til programmet Renergi, for å støtte opp under dette programmets fokus på verdiskaping gjennom teknologioverføring og næringsutvikling.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 920 post 50 økt med 15 mill. kroner, fra 1 154 mill. kroner til 1 169 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 kuttet 10 mill. kroner i næringsrettet forskning i forhold til det regjeringen Bondevik II la opp til. Regjeringen kuttet videre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 og foreslo den gang et nytt kutt på 10 mill. kroner. Selv om Regjeringen nå lapper på noe av skaden ved å foreslå å øke bevilgningen med 15 mill. kroner er dette langt fra nok. Regjeringen har utmerket seg med en lang rekke næringsfiendtlige kutt, og en manglende vilje og evne til å satse på forskning. Dette medlem mener at forskning er avgjørende for utvikling av et moderne og konkurransedyktig næringsliv og foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen foreslår overfor den næringsrettede forskning. I tillegg foreslår dette medlem å øke innsatsen på området med 50 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd, forhøyes med	65 000 000
		fra kr 1 154 000 000 til kr 1 219 000 000"

11.10 Kap. 922 Romvirksomhet, kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprorammer, og kap. 2421 Innovasjon Norge

11.10.1 Post 50 Norsk Romsenter, post 70 Tilskudd, kan overføres, post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2008 vedtok Stortinget å innføre generell skatteplikt for fordel av fri subsidiert bolig i utlandet som er stilt til rådighet for arbeidstaker fra arbeidsgiver. Skatteplikten medfører også trekkplikt og avgiftsplikt (arbeidsgiveravgift) for arbeidsgiver. Det er fastsatt en overgangsregel slik at denne skatteplikten fram til utgangen av 2010 bare skal gjelde for arbeidstakere som tiltrer ny stilling i utlandet, eller får nytt tjenestested i utlandet, etter 1. januar 2008.

Ved Stortingets behandling av saken ble det lagt til grunn fra flertallet i finanskomiteen at berørte virksomheter skal kompenseres for merkostnadene som følge av innføringen av skatteplikt for fri bolig i utlandet, jf. Budsjett-innst. S. I (2007–2008).

For Nærings- og handelsdepartementet innebærer dette at det for 2008 foreslås bevilgninger til kompensasjon for en nasjonal ekspert for romvirksomhet fra Norsk Romsenter (halvårsvirkning), to nasjonale eksperter knyttet til CIP (EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap; en for hele året og en for sju måneder) og seks utestasjonerte medarbeidere ved Innovasjon Norge (halvårsvirkning). De foreslåtte bevilgningene skal dekke arbeidsgivers merkostnader til kompensasjon av økt skatt til berørte arbeidstakere, og økt arbeidsgiveravgift, som følge av at boligfordelen skattlegges.

På dette grunnlag foreslås følgende bevilgninger på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde:

• kap. 922 Romvirksomhet post 50 Norsk Romsenter, økes med 54 000 kroner, fra 37 mill. kroner til 37,1 mill. kroner.

• kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer post 70 Tilskudd, kan overføres, økes med 153 000 kroner, fra 68,5 mill. kroner til 68,7 mill. kroner.

• kap. 2421 Innovasjon Norge post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon, økes med 357 000 kroner, fra 412 mill. kroner til 412,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.11 Kap. 2421 Innovasjon Norge

11.11.1 Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en redusert bevilgning til administrasjon av Innovasjon Norge da disse medlemmer mener det er grunnlag for en effektivisering og en bedre prioritering på området.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 9,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2421		Innovasjon Norge
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon, nedsettes med	9 643 000
		fra kr 412 000 000 til kr 402 357 000"

11.11.2 Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv. Reiseliv har potensial til å bli en stor og viktig distriktsnæring. Dette medlem mener det er nødvendig med en større satsing på markedsføring av norsk reiseliv, og foreslår en økning i bevilgningene på 20 mill. kroner av Regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2421		Innovasjon Norge
	71	Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 355 000 000 til kr 375 000 000"

11.11.3 Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske til at Regjeringens hvileskjær på forskningsområdet fortsetter, og er fremdeles bekymret for langtidseffektene dersom Norge sakker ytterligere akterut i forhold til sammenlignbare land. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens hvileskjær rammer forskning i bedriftene gjennom at SkatteFUNN-ordningen ble strammet inn i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om en forbedret SkatteFUNN-ordning ref; Dokument nr. 8:102 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Jan Tore Sanner, Svein Flåtten og Gunnar Gundersen om å styrke SkatteFUNN-ordningen, og forslag fremmet i denne innstilling. I tillegg vil disse medlemmer fremme forslag om å øke kap. 2421, post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 250 000 000 til kr 290 000 000"

11.11.4 Post 79 Maritim utvikling, kan overføres

Samandrag

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser.

Av bevilgningen til maritim utvikling er det satt av 10 mill. kroner årlig for 2007 og 2008 til utvikling av teknologier som kan redusere NOx-utslipp fra skipsfarten. Bevilgningen for 2008 er ikke benyttet.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mellom staten og næringsorganisasjonene om NOx-reduserende tiltak foreslås bevilgningen til maritim utvikling for 2008 redusert med 10 mill. kroner, fra 25 mill. kroner til 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.12 Kap. 2426 SIVA SF

11.12.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Samandrag

SIVA SF kan ta opp lån i statskassen med valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med samme løpetid. SIVA SF har en innlånsramme på 700 mill. kroner som per i dag er utnyttet med 580 mill. kroner. SIVAs låneprofil tilsier at selskapet vil refinansiere et lån på 180 mill. kroner i siste halvdel av juni 2008. Dette er 80 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 80 mill. kroner, fra 100 mill. kroner til 180 mill. kroner. Bevilgningen til avdrag på utestående fordringer foreslås økt tilsvarende, jf. forslag under kap. 5326 post 90.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.13 Kap. 5326 SIVA SF

11.13.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Samandrag

Posten omfatter avdrag på lån til SIVA SF fra statskassen. Det vises til omtale av innlånssystemet for SIVA og refinansieringsbehovet i 2008 under kap. 2426 post 90 ovenfor.

Det foreslås å øke bevilgningen med 80 mill. kroner, fra 100 mill. kroner til 180 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.14 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

11.14.1 Post 96 Salg av aksjer

Samandrag

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Tilbakekjøp innebærer at et selskap kjøper egne aksjer i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor egenkapital føres tilbake til aksjonærene.

Det er hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan foreta tilbakekjøp av egne aksjer på linje med andre selskaper. Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene inngått avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp. Avtalene er utformet slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Avtalene er offentlige og regulerer også beregningen av vederlaget som staten skal motta. Nærings- og handelsdepartementet inngikk i 2007 slike tilbakekjøpsavtaler med DnBNOR ASA, Telenor ASA og Yara International ASA. Det er inngått nye avtaler i 2008 med de samme selskapene, samt Norsk Hydro ASA.

Generalforsamlingen i Telenor ASA ga i mai 2007 selskapets styre fullmakt til å erverve inntil 165 millioner egne aksjer, som tilsvarer nærmere 10 pst. av samlet antall aksjer. Tilbakekjøpte aksjer skal blant annet kunne benyttes til sletting gjennom kapitalnedsettelse. Det ble fram til 26. mars 2008 kjøpt om lag 10,3 millioner aksjer i markedet. Kapitalnedsettelse og sletting av disse aksjene, samt om lag 12,1 millioner aksjer som skal innløses fra staten, ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Telenor ASA 8. mai 2008. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt et vederlag på om lag 1 346,6 mill. kroner mot innløsning av 12 080 502 aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 53,97 pst.

DnBNOR ASA og Yara International ASA benyttet seg ikke av fullmaktene som ble gitt i 2007 til å kjøpe tilbake egne aksjer for sletting.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 1 336,6 mill. kroner, fra 10 mill. kroner til 1 346,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.15 Kap. 5325 Innovasjon Norge

11.15.1 Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Samandrag

Midler som Innovasjon Norge ikke har bundet opp ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangen av et år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Tilsvarende skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2007 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført til sammen om lag 34,6 mill. kroner i 2008. Tilbakeføringen er i sin helhet knyttet til annullerte eller reduserte tilsagn i 2004.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 29,6 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 34,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.16 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

11.16.1 Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen

Samandrag

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes av rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnader er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. For 2007 ble nettobeløpet om lag 2,2 mill. kroner. I beløpet inngår også rentemargin knyttet til distriktsrettet låneordning og statens miljøfond, som begge er under avvikling.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner, fra 1 mill. kroner til 2,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.16.2 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Samandrag

Overskuddet for lavrisikolåneordningen ble tidligere benyttet til å bygge opp egenkapitalen, slik at den skulle komme opp i 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2006 var dette oppnådd. Utbyttet fra lavrisikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen på 629,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Dette innebærer et utbytte på 29,2 mill. kroner, som tilsvarer innskuddskapitalen multiplisert med den gjennomsnittlige innlånsrenten for 2007. Overskuddet for ordningen i 2007 var på om lag 63,3 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 14,2 mill. kroner, fra 15 mill. kroner til 29,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.16.3 Post 86 (Ny) Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Samandrag

Fondene ble opprettet i henholdsvis 1996 og 1997. I fondenes vedtekter er det fastsatt at det skal betales utbytte av innskutt kapital fra og med det 11. året etter opprettelsen av fondene. Utbyttene skal utgjøre 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til innskutt egenkapital multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente. Det ble ikke budsjettert med utbytte i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Resultatet for fondene i 2007 ble på henholdsvis om lag 4,7 mill. kroner og 4,5 mill. kroner. Det foreslås utbytter på henholdsvis 3,6 mill. kroner og 3,4 mill. kroner, tilsvarende 75 pst. av overskuddet for fondene i 2007.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 7,0 mill. kroner under ny post 86 for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.17 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

11.17.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 33 og Innst. S. nr. 151 (2007–2008) Eksportfinans ASA – statlig deltakelse i kapitalforhøyelse, ble budsjettert utbytte for 2008 under posten redusert med 30 mill. kroner til 11 751,9 mill. kroner ved at Eksportfinans ASA ikke deler ut utbytte for regnskapsåret 2007. Basert på nye opplysninger fra øvrige selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2007, med utbetaling i 2008, økes med 3 652,3 mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbyttebetaling fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Statkraft SF, DnB NOR ASA, Yara International, Kongsberg Gruppen ASA, Flytoget AS og Entra Eiendom AS, mens utbyttet fra Cermaq ASA nær halveres i forhold til tidligere anslag.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 3 652,3 mill. kroner, fra 11 751,9 mill. kroner til 15 404,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte for Argentum i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte, forhøyes med	3 744 500 000
		fra kr 11 751 900 000 til kr 15 496 400 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag fra dette medlem i statsbudsjettet for 2008 om at utbytteprosenten i Argentum og Flytoget burde være 75 pst. Dette medlem vil gjenta dette forslaget, og foreslår derfor å øke inntektsanslaget under kap. 5656 post 85 med 144,7 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte, forhøyes med	3 797 000 000
		fra kr 11 751 900 000 til kr 15 548 900 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen samlet foreslår et økt utbytte fra selskapene under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning med 3 652,3 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Dette medlem mener at det er mulig og ønskelig også å ta ut høyere utbytte fra selskapene Argentum og Entra i utover de forslag til høyere utbytte som Regjeringen fremmer i denne innstillingen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 153 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, fordelt på 113,5 mill. kroner på Argentum og 39,5 mill kroner på Entra.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte, forhøyes med	3 805 300 000
		fra kr 11 751 900 000 til kr 15 557 200 000"

11.18 Andre saker

11.18.1 Kontingent for deltakelse i FNs turistorganisasjon og økt tilskudd til verdenskongress for geologi

Samandrag

Bevilgningen på 24,3 mill. kroner under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, er en rammebevilgning som skal dekke beregnet kontingent for medlemskap i aktuelle internasjonale organisasjoner.

Etter at budsjettproposisjonen for 2008 ble lagt fram har Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av den nasjonale reiselivsstrategien besluttet at Norge skal melde seg inn i FNs turistorganisasjon (UNWTO). Det ble forutsatt at medlemsavgiften for 2008 på om lag 196 000 euro, tilsvarende om lag 1,6 mill. kroner, skal dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Videre er det besluttet at Nærings- og handelsdepartementet skal gi et tilleggsbidrag på 0,5 mill. kroner til gjennomføring av verdenskongressen for geologi ved Norges Varemesse utover det fastsatte tilskuddet gjennom International Union of Geological Science (IUGS).

Kontingenten til FNs turistorganisasjon og tilleggstilskuddet til verdenskongressen for geologi kan dekkes innenfor rammen av bevilgningen under kap. 900 post 70.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

11.18.2 Romvirksomhet – Galileo

Samandrag

EU besluttet i november 2007 å videreføre arbeidet med satellittnavigasjonssystemet Galileo. Utbyggingsfasen starter opp i løpet av 2008. Norge har deltatt i utviklingsfasen av Galileo uten at det har foreligget noen avtale mellom EU og Norge. I forbindelse med oppstart av utbyggingsfasen har kommisjonen tatt nytt initiativ til å forhandle fram en avtale om norsk tilknytning til Galileo. En avtale vil måtte omfatte utviklingsfasen, og eventuelt også utbyggingsfasen.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

11.18.3 FoU-prosjekter i næringslivets regi

Samandrag

Stortinget fattet i juni 2005 vedtak om å etablere en rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats som ikke omfattes av den ordinære SkatteFUNN-ordningen, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Det ble også besluttet å opprette en kompensasjonsordning med tilbakevirkende kraft for ulønnet arbeid utført i årene 2002–2004.

Tilskuddsordningen var tenkt som et supplement til den løpende Skattefunnordningen og introduserte nye støtteelementer i form av støtte til ulønnet arbeid. Tilskuddsordningen ble derfor notifisert til EFTAs overvåkningsorgan ESA i oktober 2005.

Det ble bevilget 70 mill. kroner til de to ordningene samlet (kompensasjonsordningen og tilskuddsordningen). Av denne bevilgningen ble om lag halvparten benyttet til kompensasjonsordningen i 2005. De resterende midlene ble overført til 2006 og deretter til 2007 i påvente av ESAs vurdering av tilskuddsordningen. I 2007 ble midlene utbetalt som bagatellmessig støtte til de som det i henhold til tilskuddsordningen var meningen å gi støtte for ulønnet arbeid utført i 2005.

I sitt vedtak av 17. mars 2008 godkjente ESA tilskuddsordningen. ESAs vedtak åpner ikke for at ordningen gis tilbakevirkende kraft.

11.18.4 Bedriftsrettet informasjonsformidling – Virtuell brukerfront

Samandrag

Nærings- og handelsdepartementet er, som det framgår av departementets budsjettproposisjoner de siste årene, i ferd med å utvikle en virtuell brukerfront. Dette skal være en Internettjeneste som skal gi informasjon om hva som tilbys av assistanse, tjenester og ordninger til næringslivet fra det offentlige, uten at brukeren behøver å kjenne de ulike offentlige institusjonene eller deres fokusområder på forhånd. Virkemidler som forvaltes av rundt 20 ulike aktører og som ligger under i alt sju departementers ansvarsområder, inkluderes i første omgang. Bakgrunnen for portalen var forslag i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, der det ble skissert at virkemiddelapparatet skulle ha en felles brukerfront med en internettjeneste.

Den tekniske utviklingen av virtuell brukerfront er nå i sluttfasen, og portalen vil bli lansert i løpet av kort tid. Driftsansvaret for portalen legges til Brønnøysundregistrene som fra 1. januar 2009 skal opprette en organisatorisk enhet i Narvik. Brønnøysundregistrene vil også være ansvarlig for testing og prøvedrift av portalen i 2008. Brønnøysundregistrene driver allerede Altinn, som skal være inngangsporten for all offentlig informasjon til næringslivet på nett, og organisasjonen vil fra 2009 få det helhetlige ansvaret for offentlig informasjon til næringslivet på nett. Dette vil bidra til mer samordnet og lettere tilgjengelig informasjon til næringslivet og til at synergiene mellom de ulike offentlige tjenestene kan utnyttes bedre. Resterende midler av bevilgningen til virtuell brukerfront vil bli benyttet til samordning av offentlige nettbaserte tjenester for næringslivet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

11.18.5 Bedriftsrettet informasjonsformidling – Narviktelefonene/Bedin

Samandrag

Regjeringen ønsker å bidra til bedre og lettere tilgjengelig informasjon til næringslivet, og vil fra 1. januar 2009 samle ansvaret for all offentlig informasjon til næringslivet på Internett hos Brønnøysundregistrene. Dette har konsekvenser også for Internettjenesten Bedin og telefontjenesten Narviktelefonene som fram til utgangen av 2008 drives av VINN på vegne av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på at driftsansvaret fra 1. januar 2009 legges til en organisatorisk enhet av Brønnøysundregistrene i Narvik. Nærings- og handelsdepartementet er i dialog med VINN om hvordan driftsansvaret for Bedin og Narviktelefonene kan overføres til Brønnøysundregistrene. Endringen av driftsansvar vil i utgangspunktet ikke innebære tap av arbeidsplasser.

12. Fiskeri- og kystdepartementet

12.1 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

12.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Som en kompensasjon for økte kostnader knyttet til den nye NOx-avgiften fra 1. januar 2007, ble blant annet kap. 1021 post 1 økt med henholdsvis 6,4 mill. kroner og 6,7 mill. kroner i 2007 og 2008.

Den faktiske avgiftsbelastningen har vært lavere enn anslått. I 2007 var mindreforbruket i forhold til bevilgning 3,8 mill. kroner, og restbevilgning ble overført til 2008. I tillegg anslås mindreforbruket i 2008 til om lag 4 mill. kroner. Samlet sett anslås dermed mindreforbruket knyttet til kompensasjon av NOx-avgift til å være om lag 7,8 mill. kroner ved utgangen av 2008. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere kap. 1021 post 1 med 7,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om avvikling av NOx-avgiften fra 1. juli 2007 og påpeker de ulemper det har medført næringen ved opprettelse av denne avgiften.

Disse medlemmer viser til tidligere merknader vedrørende viktigheten av et tidsriktig utstyr samt mulighetene for å utnytte de samlede fartøyressursene mer effektivt.

12.2 Kap. 1022 NIFES

12.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I saldert budsjett 2008 ble bevilgningene knyttet til oppdragsvirksomheten i NIFES vesentlig økt på grunn av økt aktivitetsnivå. Bevilgningen er imidlertid nå noe høyere enn det oppdragsmengden tilsier. For å ivareta hensynet til realistisk budsjettering foreslås derfor kap. 1022 post 21 redusert med 20 mill. kroner til 65 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 4022 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.3 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

12.3.1 Desimeringsfiske etter kongekrabbe

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 143 (2007–2008) om forvaltinga av kongekrabbe, der mellom anna Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti bad Regjeringa om å avsetja midlar i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 for å koma i gang med desimeringsfisket etter kongekrabbe utanfor den kommersielle sona så snart som råd av omsyn til viktig fiskeri- og miljøinteresser.

Desse medlemene fremmar på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa avsetja tilstrekkeleg med midlar på statsbudsjettet for 2009 slik at desimeringsfisket etter kongekrabbe kan koma i gang så snart som råd."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1050		Diverse fiskeriformål
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 54 000 000 til kr 62 000 000"

12.4 Kap. 4022 NIFES

12.4.1 Post 1 Oppdragsinntekter

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 1022 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 4022 post 1 med 20 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.5 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

12.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Akvakulturregisteret inneholder en oversikt over akvakulturkonsesjoner, og vesentlige vedtak knyttet til disse. I tillegg inneholder registeret en oversikt over overføringer, pantsettinger og andre rettigheter som er tinglyst på konsesjonene. Registeret driftes av Brønnøysundregistrene.

Med virkning fra 1. mai 2007 er forskriften for akvakulturregisteret endret slik at betalingen for tinglysingstjenester knyttes opp mot hver akvakulturkonsesjon som blir tinglyst. Registeret gikk da over fra en utviklingsfase til ordinær drift. Det er forutsatt at registeret skal være brukerfinansiert, og gebyrinntektene har til nå vært budsjettert på kap. 3904 post 1 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Beregnet gebyrinntekt i 2008 er på 950 000 kroner.

Det foreslås nå at gebyrinntektene inntektsføres på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og at bevilgningen på kap. 4030, post 8 Gebyr havbruk økes med 950 000 kroner. For å dekke utbetalinger knyttet til Brønnøysundregistrenes drift av registeret foreslås kap. 1030 post 1 økt tilsvarende.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.6 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

12.6.1 Post 8 Gebyr havbruk

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 1030 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 4030 post 8 med 950 000 kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.7 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

12.7.1 Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen på posten er knyttet til det såkalte strukturfondet, hvor midlene benyttes til å redusere overkapasitet i fiskeflåten gjennom tilskudd til kondemnering av fartøy med deltakeradgang. Ved utgangen av 2007 var det til sammen 22,375 mill. kroner i ikke utbetalte midler på posten. Hele bevilgningen var imidlertid bundet opp i gitte tilsagn. Som følge av at det maksimalt kan overføres inntil summen av siste to års bevilgning mellom budsjettår, ble kun 20 mill. kroner overført til 2008. For å sikre nødvendige midler til utbetalinger i 2008, foreslås det at bevilgningen på kap. 1050 post 76 økes med 2,375 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.7.2 Post 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten

Samandrag

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter fra NOx-avgiften og utgifter til tilskudd og kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser. Det antas at de fleste fiskefartøy som er omfattet av NOx-avgiften vil ønske å delta i en eventuell miljøavtale, og dermed ikke vil kunne søke om støtte til NOx-reduserende tiltak. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1050 post 77 reduseres med 100 mill. kroner til 0 kroner i 2008. Ubenyttet bevilgning fra 2007 på 75 mill. kroner er overført til 2008 og vil kunne benyttes til eventuelle utbetalinger.

Det foreslås også å trekke tilbake den vedtatte tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner i 2008, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og XI. 2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

12.8 Kap. 1062 Kystverket

12.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Tømming av vraket "Nordvard"

Ved behandlingen av St.prp. nr. 17 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Fiskeri- og kystdepartementet vedtok Stortinget å omdisponere 5,5 mill. kroner av mindreforbruket ved aksjonen etter "Server"-forliset til å tømme vraket "Nordvard" for olje. I tillegg fikk Fiskeri- og kystdepartementet en bestillingsfullmakt på 27 mill. kroner for å ta høyde for de samlede kostnadene ved tømmingen av "Nordvard" som da var anslått til 32,5 mill. kroner.

Tømmingen av "Nordvard" er nå så godt som avsluttet. Oppdaterte tall fra Kystverket viser at de samlede kostnadene ved tømmingen vil være om lag 29,5 mill. kroner, dvs. om lag 3 mill. kroner lavere enn tidligere anslått. Når det tas hensyn til bevilgningen på 5,5 mill. kroner i 2007, er det behov for en økt bevilgning på 24 mill. kroner for å dekke resterende kostnader knyttet til tømmingen av "Nordvard".

Tømming av vraket "Welheim"

"Welheim" ble senket av en norsk motortorpedobåt i 1944. Vraket ligger om lag 10 km sør for Florø på skrånende sjøbunn, mellom 30 og 65 meter dypt. Det antas at skipet kan ha inneholdt mellom 300 og 1 200 tonn dieselolje da det ble senket.

"Welheim" lekker olje og det er observert en hyppigere utslippsfrekvens de siste to månedene. I mars 2008 ble det observert oljelekkasje fra opptil ti punkter på skroget, mot bare noen få punkter fire uker tidligere. Samtidig er det mistanke om forverring av skrogstyrken siden det også rapporteres om en mulig ny sprekkdannelse i skroget. I området ved vraket er det viktige sjøfuglområder og stamfiskanlegg, og det foregår også kystfiske, turistfiske og oppdrett i nærområdet.

Regjeringen mener det er nødvendig med tiltak mot akutt forurensning fra vraket "Welheim". Kystverket anslår kostnadene ved å tømme vraket for olje, inklusive beredskapstiltak, til om lag 25 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1062 post 21 økes med totalt 49 mill. kroner i 2008.

Bestillingsfullmakt knyttet til utbygging av fiskerihavner og farleder

Kystverkets anleggsvirksomhet består av få men store anlegg hvor anleggsperioden kan strekke seg utover det enkelte budsjettår. Fra etableringen av Secora AS og fram til nå har Kystverket hatt kontrakter og rammeavtaler med Secora AS, innenfor gitte bevilgninger og bestillingsfullmakt fra Stortinget vedtatt ved etableringen av Secora AS.

Fra og med 2009 vil imidlertid eksisterende kontrakter og rammeavtaler være utløpt.

Som følge av dette vil det i 2008 være behov for å inngå bindende avtaler med eksterne entreprenører som medfører betalingsforpliktelser utover budsjettåret 2008. Det er anslått at det vil være behov for en bestillingsfullmakt i 2008 på inntil 230 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmes et romertallsvedtak hvor Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å pådra seg forpliktelser utover budsjettåret 2008 på inntil 230 mill. kroner på kap. 1062 post 30, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2008, Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008), hvor Venstre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 30 mill. kroner til tømming av vrak som lekker olje langs kysten, blant annet vrakene etter:

• Welheim, utenfor Florø

• Nordvard, i Mossesundet

• Neuenfels, utenfor Narvik

• Erich Giese, utenfor Narvik

• Boardale, utenfor Bø i Vesterålen

Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen følger dette opp i forbindelse med revidert budsjett når det gjelder tømmingen av vrakene etter Norvard og Welheim. Dette medlem vil påpeke at dette er en god start, men vil understreke at det finnes flere vrak som utgjør en alvorlig miljøtrussel og som bør tømmes for miljøskadelige stoffer. Dette medlem forventer at Regjeringen følger satsingen opp i sitt budsjettforslag for 2009.

12.8.2 Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag nr. 39 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:39 (2007–2008), om å utarbeide handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Av forslaget fremgår det at i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008 ble det fra transport- og kommunikasjonskomiteen stilt spørsmål om oljevernberedskap til fiskeri- og kystministeren som følger:

"Hva er konstatert etterslep/behov for erstatning/fornyelse/modernisering av oljevernutstyr, og kan forslaget til bevilgning i 2008 presiseres?"

Svaret lød:

"Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Fiskeri- og kystdepartementet på side 132 har Kystverket levert en statusrapport for det statlige oljevernmateriellet. I Kystverkets rapport fra januar 2006 er det en gjennomgang av behovet for både reinvesteringer i oljevernutstyr på statens oljeverndepoter og nyinvestering i bl.a. utstyr på depotene, oljevernutstyr på fartøyer i indre kystvakt, nødlosseutstyr for bunkersolje og dispergeringsberedskap for å styrke beredskapen. Den skisserer et forslag til investeringer over en 5 års periode for oppgradering av eksisterende utstyr og styrking av beredskapen til et anbefalt beredskapsnivå. Kystverket anslår behovet til 260 mill. kroner."

Disse medlemmer viser til sine forslag om økte bevilgninger til Kystverket og til at Fremskrittspartiet ikke fikk tilslutning fra de øvrige partier til følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensing. Man må også ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensing, dersom uhellet først er ute. Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens manglende vilje til å satse på og forebygge miljøskade fra akutt forurensing slik som oljelekkasjer fra skipsuhell og operasjoner på norsk sokkel. Disse medlemmer vil foreslå å øke bevilgningene til økt beredskap, økt slepebåtkapasitet og større utstyrsanskaffelser med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1062		Kystverket
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 341 250 000 til kr 366 250 000"

2009-budsjettet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i det påpekte behovet for å styrke oljevernberedskapen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å øke bevilgningene til Kystverket når det gjelder oljevernberedskap, herunder slepebåtkapasitet og utstyr, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."

12.8.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Samandrag

Bestillingsfullmakt losfartøyer

Kystverket har en opsjonsavtale om bygging av fem nye losfartøyer. Det mest kostnadseffektive vil være å utløse alle opsjonene samtidig slik at fartøyene kan serieproduseres og leveres med om lag 6 måneders mellomrom fram til 2011. Samlet investering anslås til om lag 60 mill. kroner. En utløsning av alle opsjonene innebærer at Kystverket pådrar seg framtidige forpliktelser utover bevilgningen i 2008. Det er derfor behov for en bestillingsfullmakt på inntil 60 mill. kroner i 2008.

Lostjenesten er fullt ut brukerfinansiert. I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn en investeringsramme for lostjenesten på 16,6 mill. kroner i 2008. Dersom det nå bestilles fem nye losfartøyer, vil det være nødvendig å øke bevilgningen på post 45 med om lag 5 mill. kroner i hvert av årene 2009 og 2010, mot tilsvarende økning av losgebyrene på kap. 4062 post 1. Etter utløpet av 2010 vil bevilgningen kunne justeres ned igjen.

På denne bakgrunn fremmes det forslag til romertallsvedtak hvor Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å pådra forpliktelser utover budsjettåret 2008 på inntil 60 mill. kroner på kap. 1062 post 45. Det er allerede vedtatt en årlig bestillingsfullmakt på 3 mill. kroner på posten, så dette innebærer at det er behov for en samlet bestillingsfullmakt på 63 mill. kroner på posten i 2008, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

12.9 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet for fiskere

12.9.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Basert på nye prognoser for anslåtte utbetalinger til arbeidsledighetstrygd til fiskere i 2008 foreslås bevilgningen på kap. 2540 post 70 redusert med 15 mill. kroner fra 40 mill. kroner til 25 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.10 Kap. 4062 Kystverket

12.10.1 Post 1 Gebyrinntekter

Samandrag

Ved lønns- og prisjustering av Kystverkets utgiftsbevilgninger foretas det en tilsvarende økning av gebyrinntektene på kap. 4062 post 1 for den andelen som omfatter gebyrfinansierte tjenester. I forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2008 ble bevilgningen på kap. 4062 post 1 satt 2,035 mill. kroner for høyt. For å unngå at gebyrene dekker mer enn forutsatt, foreslås det derfor at bevilgningen på kap. 4062 post 1 reduseres med 2,035 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

12.11 Oppfølging av anmodningsvedtak

Samandrag

Anmodningsvedtak nr. 364, 27. mai 2005 (Fiskeri- og kystdepartementet)

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom."

Forslag til rekrutteringstiltak for ungdom

I forbindelse med Regjeringens arbeid for økt rekruttering til fiskeflåten er det utarbeidet en del forslag til rekrutteringstiltak. Forslagene sendes på høring 15. mai 2008. I korthet blir det foreslått følgende:

• Utlysning av 30 etableringsstipender. Stipendets størrelse foreslås til 250 000 kroner, hvilket gir en samlet økonomisk ramme på 7,5 mill. kroner.

• Tildeling av inntil 10 nye deltakeradganger hvert år over en treårsperiode.

• For begge tiltakene er det utformet klare tildelingskriterier.

Dersom resultatet av høringen blir at de foreslåtte tiltakene skal gjennomføres, vil kostnadene knyttet til ordningen med etableringsstipend bli dekket ved bruk av tidligere overførte midler og reserve på kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeflåten. Det antas at utbetaling av etableringsstipendene vil skje både i 2008 og 2009.

Forslagene som er fremmet i høringsnotatet av 15. mai 2008 er Regjeringens konkrete oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å utforme en modell for rekrutteringskvoter for ungdom, jf. vedtak nr. 364, 27. mai 2005. Regjeringen vil orientere Stortinget om den endelige utformingen av rekrutteringstiltakene etter at høringsrunden er avsluttet og tiltakene settes i gang.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen nå har sendt på høring forslag til rekrutteringstiltak for ungdom. Anmodningen ble fremmet av en samlet komité 27. mai 2005 ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (2004–2005) om marin næringsutvikling Den blå åker. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen har brukt så lang tid på saken, og forutsetter at det viktige arbeidet nå gis prioritet.

12.12 Andre saker

12.12.1 Utbygging av Stamsund havn

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Fiskeri- og kystdepartementet ble Stortinget gitt følgende orientering om utbygging av Stamsund havn:

"Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om evt. bevilgning til utbedring av Stamsund havn, dersom trålselskapet som leverer råstoff til fiskeindustrien i Stamsund beslutter å investere i nye og større trålere enn i dag, og dette forverrer atkomsten til fiskeindustrianlegget."

Det har på denne bakgrunn vært en dialog med Vestvågøy kommune om utbygging av Stamsund havn. Lokalt næringsliv har foretatt og planlegger ytterligere investeringer i større fiskefartøy som gjør utbygging av Stamsund havn nødvendig. Regjeringen vil på denne bakgrunn gi Kystverket i oppdrag å starte prosjekteringen av Stamsund havn. Utbyggingen skal starte i 2009. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om en oppstartbevilgning i statsbudsjettet for 2009. Regjeringen legger til grunn at utbyggingen av Stamsund havn ikke skal gå på bekostning av andre prosjekter.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

12.12.2 Status for Secora AS

Samandrag

Ved etableringen av Secora AS 1. januar 2005 ble det lagt til grunn at staten skulle bidra med omstillingsmidler ved overgangen til aksjeselskap. De siste omstillingsmidlene er nå utbetalt til Secora AS. Omstillingen har vært basert på frivillige avtaler med de ansatte, og det har ikke vært nødvendig med oppsigelser. Det faktiske behovet for omstillingsmidler ble lavere enn antatt. Det er samlet utbetalt i overkant av 36 mill. kroner, mot opprinnelig anslått 42–43 mill. kroner.

Det planlegges å overføre forvaltningen av statens eierskap i Secora AS fra Fiskeri- og kystdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen følger med dette opp St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap som sier at selskaper som drives på forretningsmessig basis bør forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet, så lenge ikke særlige hensyn tilsier noe annet. Omstillingen i Secora AS er nå i ferd med å avsluttes, og sektortilknytning og krav til markedskunnskap anses ikke lenger som grunner for at selskapet bør forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

12.12.3 Status for anskaffelse av nye strømaggregater på Jan Mayen

Samandrag

I forbindelse med revidert budsjett for 2007 ble det bevilget 8 mill. kroner til utskifting av strømaggregater på Jan Mayen. Anskaffelsen har blitt forsinket. I tillegg er kostnadsanslaget for utskifting av aggregatene økt. Regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettforslaget for 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

12.13 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

12.13.1 Utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fisketurisme er et voksende segment i reiselivsnæringen som skaper både sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Disse medlemmer mener at den norske turistnæringen må gis konkurransedyktige rammebetingelser og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."

12.13.2 Havbruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener primært at konsesjonsordningen for oppdrett skal fjernes, og at det bør være hensyn til forurensningskrav og veterinærhensyn som skal vektlegges ved tildeling av nye konsesjoner. Disse medlemmer viser til at det ikke er politisk flertall for en slik ordning, og mener derfor at det nå er på tide med ny tildeling av oppdrettskonsesjoner for laks.

Disse medlemmer er bekymret for at norsk eksport av laks utgjør en mindre andel av verdensmarkedet enn for noen få år tilbake. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at det norske produksjonsvolumet kan økes, men i et forsvarlig tempo. Disse medlemmer viser til at produksjonsvekst i laksenæringen kan skje gjennom tildeling av nye konsesjoner eller ved økt produksjon innenfor eksisterende konsesjoner. Disse medlemmer har notert seg at Regjeringen i "Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring" legger opp til å tildele nye konsesjoner først i 2009. Disse medlemmer peker på at dagens regler med maksimalt tillatt biomasse er en hindring for økt produksjon i eksisterende konsesjoner og at en økning av denne grensen ville medføre økt produksjonskapasitet. Disse medlemmer ønsker en slik økning velkommen så lenge konsesjonærene kan dokumentere at økning i Maksimalt Tillatt Biomasse (MTB) ikke medfører økologiske utfordringer på lokalitetene som er tilknyttet konsesjonene. Disse medlemmer ser heller ingen grunn til å vente til 2009 med å tildele nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk. Disse medlemmer mener en konsesjonsrunde bør gjennomføres i 2008.

Disse medlemmer mener at en tildelt konsesjon må være i aktivt bruk i minimum 6 år før et eventuelt videresalg av konsesjonene, og at tildelte konsesjoner som ikke blir benyttet, tilfaller staten. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en sak til Stortinget om tildeling av nye oppdrettskonsesjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene tildeles.

Disse medlemmer viser til at konsesjonene bør tildeles kostnadsfritt og ikke ha noen føringer i forhold til geografisk plassering eller struktur i næringen. Disse medlemmer vil imidlertid legge til grunn at de konsesjonærene som blir tildelt konsesjoner skal måtte drive i det området de får tildelt konsesjon i seks år før konsesjonene skal kunne selges. Opphører driften i konsesjonen før seks år er gått, bør konsesjonen tilbakeføres til staten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for oppdrett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skje etter loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer om geografisk plassering og struktur i næringen."

"Stortinget ber Regjeringen øke "Maksimalt Tillatt Biomasse" (MTB) til 980 tonn per konsesjon."

Komiteens medlem fra Venstre mener veksten i havbruksnæringen må være begrenset av det som er miljømessig bærekraftig. Dette medlem mener at en økning av MTB og tildeling av nye konsesjoner krever strengere konsesjonskrav med hensyn til miljø enn dagens. Dette medlem mener at det å øke MTB og gi nye konsesjoner før man har på plass et regelverk som stiller større krav til bruk av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige driftsformer, blir feil ende å starte i.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom dagens konsesjonsregelverk for havbruksnæringen, med fokus på økonomisk lønnsomhet og økt miljøhensyn ut fra føre-var-prinsippet og bærekraftig utvikling."

12.13.3 Erstatningsordning for fiskeri- og havbruksnæringen

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at ei ordning med distriktskvotar skapar ein uheldig fordeling av råstoffet og fører med seg ein konflikt mellom taparar og vinnarar på ei slik ordning. Desse medlemene peikar også på at fartøy som får tildelt kvoten, må gå over store avstandar for å levera fangst. Dette medfører unødig auka kostnadar og unødig forureining i form av NOx-utslepp.

Desse medlemene viser til at distriktskvoteordninga vart gjenoppretta i 2006. Fiskeriforsking fekk i oppdrag å evaluera ordninga og konkluderte med at ordninga ikkje hadde verka som tiltenkt.

Desse medlemene fremmer på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa avvikla distriktskvoteordninga."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det allerede eksisterer en erstatningsordning for uforutsette hendelser for produsenter i landbruket som blant annet kommer til anvendelse ved tilfeller av sykdom.

Disse medlemmer registrerer at det ikke er etablert en tilsvarende ordning for fiskeri- og havbruksnæringen selv om risikoen for slike uforutsette vanskeligheter er stor også for denne næringen. Disse medlemmer mener at saken om VHS-smitte i Fjordlaks sitt anlegg i Storfjorden har gjort denne saken høyaktuell. Disse medlemmer viser til at Mattilsynets vedtak om tvangsslakting ble gjennomført til tross for stor faglig uenighet og uten at det eksisterer en erstatningsordning. Disse medlemmer mener at de store økonomiske konsekvensene Mattilsynets vedtak har påført Fjordlaks bør erstattes.

Disse medlemmer mener Mattilsynets praksis uten at det foreligger en erstatningsordning gir en uholdbar situasjon for næringen. Disse medlemmer mener det i større grad må bli en likebehandling av landbruks- og fiskerinæringen og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en erstatning til Fjordlaks som følge av de økonomiske konsekvenser selskapet ble påført av Mattilsynets vedtak om tvangsslakting av fisk."

"Stortinget ber Regjeringen utrede etablering av lik erstatningsordning for fiskeri- og landbruksnæringen."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at det er nødvendig at nettolønnsordningene som gjelder for sjøfolk begrenses. Nettolønnsordningen har, sammen med et presset arbeidsmarked og en svekkelse av lønnsomheten i fiskerisektoren, medført at mange fiskebåter har problemer med å skaffe mannskap. Disse medlemmer viser til at et økt fiskerfradrag er et bidrag til å veie opp de ulempene Regjeringen i de senere årene har påført fiskerinæringen, og mener videre at dette også vil medføre bedre rekruttering. Regjeringens forslag om å øke fiskerfradraget til 115 000 kroner er imidlertid for svakt. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å øke fiskerfradraget til 150 000 kroner med virkning fra 1. juli 2008 i Innst. O. nr. 70 (2007–2008). [UFE: Sjekk!]

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om å øke både sjømannsfradraget og fiskerfradraget til 150 000 kroner i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).

13. Landbruks- og matdepartementet

13.1 Kap. 1115 Mattilsynet

13.1.1 Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Samandrag

Det er i saldert budsjett for 2008 bevilget 10 mill. kroner på posten. Det er vanskelig å gi et presist anslag på utbetalingene til reguleringspremie for det enkelte år, siden størrelsen på summen blant annet avhenger av lønnsvekst og G-regulering for budsjettåret og pensjonskassenes generelle avkastning. Ut fra påløpte utgifter i 2007 og tidligere år, anslås Mattilsynets utgifter til reguleringspremie til om lag 7 mill. kroner i 2008. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 3 mill. kroner til 7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.1.2 Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Samandrag

Bevilgningen på posten benyttes til å dekke kostnader til klinisk veterinærvakt. Ansvaret for klinisk veterinærvakt og andre tiltak for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell er lagt til kommunene med virkning fra 1. januar 2008. Tilskudd til kommunene for veterinærdekning bevilges på kap. 1143 post 60.

Vaktgodtgjørelse utbetales etterskuddsvis hver måned. Bevilgningen på kap. 1115 post 70 gjelder statens betalingsforpliktelser for vakttjeneste utført i 2007. Ved budsjettering på posten for 2008 var det lagt til grunn at utbetalingene på posten skulle omfatte vakttjeneste utført i desember 2007. Det har imidlertid i tillegg vist seg å være et etterslep på godtgjøring for vaktoppgaver utført tidligere i 2007.

Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 3 mill. kroner fra 7,5 mill. kroner til 10,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1143 post 60.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.2 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning

13.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Endringer i markedsordningen for melk trådte i kraft 1. juli 2007, der blant annet ordningen med etterregning i prisutjevningsordningen for melk ble avviklet. Dette har frigjort noe ressurser i Statens landbruksforvaltning. Konkurransetilsynet ser det som nødvendig med et noe forsterket tilsyn for å utvide sin overvåking og oppfølging av konkurranseforholdene i meierimarkedet. Det foreslås en overføring på 1,5 mill. kroner fra kap. 1143 Statens landbruksforvaltning, post 1 til kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.2.2 Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 1115 post 70. Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1115 post 70. Reduksjonen vil ikke påvirke ordningen for veterinærvakt som er avtalt mellom Kommunenes Sentralforbund og Den Norske Veterinærforening.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.3 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen

13.3.1 Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold

Samandrag

Reindriftsforvaltningens prosjektkontor i Kautokeino skal avvikles innen 1. januar 2009. Bakgrunnen for dette er at arbeidet med reintallstilpasning og omstilling nå skal koordineres med forvaltningens øvrige arbeidsområder. De ansatte ved prosjektkontoret vil fra og med neste år ha kontorsted ved lokalkontoret i Kautokeino. Det er behov for å utvide dette kontoret med tilstrekkelige kontorlokaler, samt et møterom. I den forbindelse foreslås det at bevilgningen på posten økes med 2 mill. kroner ved en omprioritering fra kap. 1147 post 71. Arbeidet med utvidelsen er under planlegging, og det forutsettes at bevilgningen på 2,0 mill. kroner er tilstrekkelig for å finansiere den nevnte utbyggingen.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.3.2 Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Samandrag

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1147 post 45.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.4 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger og sikring

13.4.1 Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Samandrag

Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslås det å øke kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere bevilgningen over kapittel 1148 Naturskade – erstatninger og sikring post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. med 0,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener erstatning for naturskade skal være et statlig ansvar og at det er uansvarlig å redusere bevilgningen til dette slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener det er et stort behov for en forsvarlig erstatningsordning for naturskade og foreslår på denne bakgrunn en styrking av ordningen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres, forhøyes med	500 000
		fra kr 9 038 000 til kr 9 538 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer tidligere har foreslått å bevilge penger til drifting/døgnkontinuerlig overvåking av beredskapssenteret for overvåking av det skredfarlige området i Storfjorden, nærmere bestemt Åknesrevna. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen nå har sagt seg villig til å bidra med statlig økonomisk medvirkning. Disse medlemmer er kjent med at fagfolk på området, mener at det er grunnvannstrykket i fjellet som forårsaker den stadig økende bevegelsen i fjellet. Disse medlemmer er også kjent med at det sist høst ble utført et diplomarbeid ved NTNU, der ulike dreneringsalternativer ble vurdert. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen undersøke nytten av, og mulighetene for å tilrettelegge for drenering av Åknesrevna i Storfjorden.

13.4.2 Post 71 Naturskade, erstatninger

Samandrag

Etter lov om naturskade utbetaler staten på visse vilkår erstatning etter naturskade. Statens landbruksforvaltning, som er sekretariat for Statens naturskadefond, har ut fra oppdaterte prognoser anslått behov for en bevilgning for 2008 på 103 mill. kroner. Økningen skyldes forventning om et høyere antall utbetalinger av store erstatningssaker enn antatt, blant annet som følge av flommen i 2007. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 23 mill. kroner, fra 80 mill. kroner til 103 mill. kroner.

På grunnlag av beregninger fra Statens landbruksforvaltning foreslås det videre at tilsagnsfullmakten på posten reduseres med 4 mill. kroner, fra 39 mill. kroner til 35 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V. 2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

13.5 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

13.5.1 Post 73 Pristilskudd

Samandrag

Pristilskuddene i ett kalenderår utbetales normalt på grunnlag av produsentenes leveranser i månedene november til oktober. Høsten 2007 ble Norturas rapporteringsbase oppgradert. Driftstekniske problemer knyttet til dette førte til at den månedlige rapportering til Statens Landbruksforvaltning (SLF) for leveransene i oktober ble svært forsinket. Dette medførte igjen at utbetalingen av pristilskuddene fra SLF for oktober 2007 ble gjort noen dager inn i 2008, og at den samlede utbetaling i 2007 gjelder 11 måneder.

Samlet utbetaling på kap. 1150 post 73 i 2007 var på 1 874,1 mill. kroner, som er 155,9 mill. kroner lavere enn budsjettet. Av dette skyldes den forsinkede utbetalingen totalt 107,7 mill. kroner, som fordeler seg med:

• Post 73.11 Tiskudd til norsk ull med 14,0 mill. kroner.

• Post 73.15 Pristilskudd kjøtt med 88,8 mill. kroner.

• Post 73.18 Fraktilskudd med 4,9 mill. kroner.

Post 73 er en overslagsbevilgning og ubenyttet bevilgning er derfor ikke overførbar. Den forsinkede utbetalingen for oktober 2007 medfører at utbetalingene i 2008 vil gjelde leveranser i 13 måneder, og dermed være høyere enn bevilgningen i saldert budsjett 2008.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1150 post 73 økes med 107,7 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker et aktivt landbruk over hele landet, å opprettholde matproduksjonen og dyrket areal, samt å ta vare på kulturlandskapet. Dette målet mener disse medlemmer det er realistisk å nå med et noe lavere overføringsnivå dersom man viser vilje til å deregulere, forenkle og avbyråkratisere, styrke eiendomsretten og gi bøndene økte inntektsmuligheter på sine gårdsbruk. Disse medlemmer mener at det er viktig å forberede jordbruket på et strammere tollvern.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:79 (2006–2007) fra Høyre om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk der en alternativ kurs for norsk jordbruk trekkes opp, til Dokument nr. 8:40 (2006–2007) fra Høyre om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom og til Innst. O. nr. 43 (2005–2006) om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 23 om oppheving av det generelle forbodet mot å dele landbrukseiendom samt til Innst. S. nr. 183 (2007–2008) om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet.

Disse medlemmer viser videre til Høyres prioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007–2008) når det gjelder omprioriteringer på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Fondsavsetninger, nedsettes med	140 000 000
		fra kr 910 503 000 til kr 770 503 000
	70	Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 165 600 000 til kr 155 600 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	42 300 000
		fra kr 2 089 900 000 til kr 2 047 600 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med	485 000 000
		fra kr 6 955 469 000 til kr 6 470 469 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 194 930 000 til kr 179 930 000"

13.6 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

13.6.1 Post 71 Totalisatoravgift

Samandrag

Posten omfatter inntekter fra avgift på totalisatorspill. Det er budsjettert med inntekter på 105 mill. kroner på posten i 2008. Foreløpige prognoser viser en høyere omsetning i totalisatorspillet enn det som var forutsatt i saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor at posten økes med 7 mill. kroner til 112 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.7 Kap. 5652 Innskuddskapital Statskog SF

13.7.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

Utbyttepolitikken for Statskog SF er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært foretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir satt til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egenkapitalen til konsernet.

Årsresultatet i 2007 ble 35 mill kroner. Årsaken til det høye årsresultatet var ekstraordinære skattefrie erstatningsinntekter fra skogvern på 28 mill. kroner. Utbyttepolitikken tilsier at utbyttet for 2007 settes til 12,6 mill. kroner, noe som innebærer en økning på 7,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5652 post 85 økes med 7,6 mill. kroner til 12,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.8 Andre saker

13.8.1 Avgifter i matforvaltningen

Samandrag

Som følge av ulik praksis mellom aktørene i melkemarkedet med hensyn til hvilket ledd i kjeden som innbetaler avgift, har det fram til nå ikke blitt innbetalt matproduksjonsavgift på all melk som har gått til humant konsum. Det har også vært noe uklarhet om hvordan avgiften skal beregnes.

Mattilsynet har nå klargjort for aktørene hvordan avgiften skal beregnes og betales. Dette medfører at et større volum melk blir omfattet av avgiften enn tidligere. Uendrete satser ville derfor gitt en merinntekt i 2008 på kap. 5576 post 70 på anslagsvis 10 mill. kroner med de forutsetningene som ble lagt til grunn ved budsjettering for 2008.

Avgiftssatsene er fastsatt med sikte på å nå budsjettert inntektskrav. Stortingets budsjettvedtak for 2008 angir maksimalnivå for de enkelte avgiftene. For å tilpasse avgiftsnivået på norskproduserte animalier til det budsjetterte inntektskravet, blir alle avgiftssatser for norskproduserte animalier redusert med om lag 4 pst., med virkning fra 1. april 2008.

Dette innebærer at matproduksjonsavgift for norskproduserte animalier blir innkrevd etter følgende satser:

• Kjøtt: 0,49 øre per kg.

• Andre animalier: 1,92 pst. av brutto fakturaverdi.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til pkt. 2.4 i denne innstillinga og tek omtalen til orientering.

13.8.2 Renovering av Plantevernbygningen på Ås

Samandrag

Det er i 2008 satt av en bevilgning på 15 mill. kroner til oppstart av arbeidet med fase 2 av renovering av Plantevernbygningen på Ås på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett med forbehold om at Regjeringen skal komme tilbake med forslag til en endelig kostnadsramme før prosjektet settes i gang. Prosjektet omfatter kantine for de ansatte, utbygging og modernisering av biblioteket, større kontor- og møteromskapasitet samt nytt inngangsparti. Fase 2 ble prosjektert og kostnadsberegnet parallelt med fase 1 som ble sluttført våren 2004, men ble utsatt. Dette har medført at østfløyen av bygget i dag står tom i påvente av at renoveringen kan sluttføres. Forslag om kostnadsramme er utarbeidet med utgangspunkt i at renoveringen skal gjennomføres slik den opprinnelig var prosjektert og innenfor en nøktern økonomisk ramme.

Regjeringen foreslår en kostnadsramme på 45,9 mill. kroner for renovering av Plantevernbygningen på Ås fase 2, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VIII. 2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

13.9 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

13.9.1 Avgifter i matforvaltningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nivået på norske matproduksjonsavgifter utpeker seg negativt sammenliknet med våre naboland. Disse medlemmer mener dette er en uholdbar situasjon for norsk matproduksjon og det er også grunn til å se på andre avgifter som pålegges norske matprodusenter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av matavgifter og nivå med sikte på å gi norske matprodusenter rammebetingelser på linje med våre naboland."

14. Samferdselsdepartementet

14.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

14.1.1 Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap

Samandrag

Posten omfatter bl.a. utgifter til fylkeskommunenes transportberedskapsarbeid. Fylkeskommunene har i 2008 meldt inn mindre behov for midler til å utføre sine plikter innen transportberedskapen enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 200 000 kroner til 2,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

14.2.1 Post 50 Samferdselsforskning

Samandrag

Transportsektoren er blant de sektorene som bidrar mest til skadelige klima- og miljøutslipp. Det er også den sektoren hvor utslippene ventes å øke mest i framtida. Forskning og utvikling innen miljøvennlige transportteknologier og alternative drivstoff, som f.eks. andregenerasjons biodrivstoff og hydrogen, kan på sikt bidra til å redusere utslippene fra transportsektoren betydelig.

Som en del av klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti foreslås det å bevilge 70 mill. kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008. Regjeringen foreslår derfor bl.a. å øke bevilgningen på kap. 1301 Forskning og utvikling mv., post 50 Samferdselsforskning, med 5 mill. kroner. Midlene skal gå til forskningsprogrammet RENERGI i regi av Norges forskningsråd. Programmet skal utvikle kunnskap og løsninger som gir grunnlag for mer miljøvennlig transport. Det vises også til omtale under Kunnskapsdepartementet.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag Dokument nr. 8:97 (2006–2007) fra Fremskrittspartiet om Kyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet og nytte for miljøet.

14.2.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til utvikling av miljøvennlig drivstoff

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Norge har særlige forutsetninger for å kunne bidra til teknologiutvikling og tilrettelegging for alternative drivstoff og kjøretøyteknologi. Flere norske selskaper og forskningsinstitutter er verdensledende innen hydrogenproduksjon, fylleanlegg for hydrogen, forskning på biodrivstoff og liknende. Disse medlemmer viser til at verden står overfor store utfordringer i forhold til vår avhengighet av olje. Dette medfører en stor belastning på miljøet, og bidrar til vesentlig usikkerhet i enkelte regioner i verden. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å støtte opp om initiativ og aktører som ønsker å bidra til å utvikle og ta i bruk alternativer til olje. Disse medlemmer vil særlig peke på betydningen av å realisere den planlagte "Hydrogenveien" fra Stavanger til Oslo, og vil vise til at staten har bidratt til byggingen av hydrogenstasjoner i Stavanger og Grenland. Disse medlemmer vil vise til Hydrogenrådets handlingsplan for perioden 2007–2010 som anbefaler at det etableres en stabil finansiering til demonstrasjonsprosjekter innen hydrogen på et nivå på 40 mill. kroner for 2008, 55 mill. kroner for 2009, og deretter 70 mill. kroner fra 2010–2015 for at aktører i Norge skal være tidlige brukere av hydrogenteknologi.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til forskning og utprøving av hydrogen og brenselcelleteknologi med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil vise til planene om bygging av en hydrogenstasjon i Oslo-området, og vil vektlegge at dette er et godt prosjekt som bør prioriteres. På bakgrunn av at prosjektet står i fare for å skrinlegges på grunn av manglende bevilgninger over tid fra Regjeringen, foreslår dette medlem å øke bevilgningen over kap. 1301 post 70 med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1301		Forskning og utvikling mv.
	70	(NY) Tilskudd til utvikling av miljøvennlig drivstoff, bevilges med	5 000 000"

14.3 Kap. 1320 Statens vegvesen

14.3.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Stortinget som ansvarlig myndighet for bevilgningene til veier og veisikkerhet ikke kan unnlate å reagere på at antallet døde i trafikken hittil i 2008 har økt med ca. 45 pst. fra året før. Disse medlemmer ser på årsakene som sammensatte, men viser til undersøkelse fra Sverige som dokumenterer at når en ulykke først skjer, er det i 3 av 4 tilfeller egenskaper ved infrastrukturen som gjør den til en dødsulykke.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å i hvert fall greie gjennomføringen som Stortinget har forutsatt for vedlikeholds- og asfalteringsprogrammene, og av stamveiprosjekter i Statens vegvesens handlingsplan for perioden. Sterk kostnadsøkning gjør at både vedlikehold, herunder asfaltering og oppstart/videreføring av nasjonalt viktige stamveiprosjekter ikke vil være finansiert. Disse medlemmer fremholder det som meningsløst å ikke følge opp disse forhold i en situasjon hvor nasjonen har mer enn nok penger på bok, og det finnes ledig kapasitet til gjennomføringen. Det pekes også på at dette ikke øker aktiviteten i samfunnet utover tidligere forutsetninger.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen under kap. 1320 post 23 med 530 mill. kroner, post 30 med 250 mill. kroner, post 31 med 100 mill. kroner og post 72 med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 080 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Post 23 forhøyes med	530 000 000 kroner
Post 30 forhøyes med	250 000 000 kroner
Post 31 forhøyes med	100 000 000 kroner
Post 72 forhøyes med	200 000 000 kroner

Disse medlemmer påpeker de meget store problemer dagens situasjon ved trafikkstasjonene gir privatpersoner og næringslivet i form av lange ventetider, og viser til at også rutiner og bestemmelser for kontrollvirksomheten må gjennomgås med sikte på effektivisering og reduksjon av unødig dobbeltkontroll.

De siste måneder har ventetiden for førerprøver ligget uakseptabelt høyt flere steder, med unødige og urimelige utgifter og praktiske vanskeligheter som resultat for en rekke førerkortkandidater Disse medlemmer forutsetter at nye og tilstrekkelige avhjelpende tiltak umiddelbart settes inn for å bedre publikumsservicen ved trafikkstasjonene, og foreslår å sette av midler til strakstiltak med 5 mill. kroner. Midlene bør etter disse medlemmers syn også kunne brukes til utprøving av å la eksterne aktører utføre kontroll- og eksaminasjonsoppgaver på etatens vegne.

Videre viser disse medlemmer til at det fremstår uforståelig i en situasjon hvor det finnes penger og kapasitet, å la store verdier lagt ned i vårt nasjonale veinett forvitre og tapes pga. forsømt vedlikehold. Det vises til at årets forfall tilsvarende 900 mill. kroner som Regjeringen har lagt opp til vil kunne bli betydelig høyere på grunn av utviklingen i asfaltprisene og andre kostnader. Ytterligere forfall på riksveinettet er etter disse medlemmers syn uakseptabelt. For å sikre verdier og spare materiell, liv og helse vil disse medlemmer derfor øke vedlikeholdsmidlene med 400 mill. kroner, slik at asfalteringsprogrammet og øvrig planlagt vedlikehold i større grad kan opprettholdes gjennom året.

Fordi det som resultat av inspeksjoner av vegtunneler som fulgte etter raset i Hanekleivtunnelen er avdekket behov som av sikkerhetsårsaker må følges opp raskt, foreslås det at 100 mill. kroner settes av til dette arbeidet i 2008.

Disse medlemmer viser også til at den såkalte regionsreformen kan medføre at fylkene får ansvar for det som i dag omtales som "øvrige riksveier". Det er kjent at fylkene har større problemer enn de kan håndtere i forhold til å vedlikeholde dagens fylkesveinett, hvor etterslepet i vedlikehold utgjør mer enn 12 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er helt avgjørende å få gjort noe med denne forsømte delen av det offentlige veinettet før nevnte omorganisering. Disse medlemmer foreslår derfor at det etter samme mønster som ordningen med rentekompensasjon for lån til opprustning av skolebygg, gjennomføres tilsvarende for fylkesveiene. Det foreslås stilt til disposisjon en "vedlikeholdsmilliard" i 2008 som låneramme. Finanskostnader på 25 mill. kroner kompenseres fylkene som tiltrer ordningen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 530 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 530 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	530 000 000
		fra kr 7 061 500 000 til kr 7 591 500 000"

"Stortinget ber Regjeringen, i lys av fylkenes mulige utvidede ansvar for veinettet, utrede ulike alternativer for en låneordning med rentekompensasjon for å redusere etterslep i vedlikehold av fylkesvegene."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at etterslepet for vedlikehold av riksveger i Norge er enormt. Høyre har foreslått å etablere et vegfond på 20 mrd. kroner, hvor avkastningen skal brukes til vegvedlikehold. Disse medlemmer vil peke på at man i tillegg til manglende satsing på vedlikehold fra Regjeringens side, også opplever kraftig økte vedlikeholdskostnader, bl.a. på grunn av kraftig økning av asfaltprisene. Disse medlemmer vil styrke vegvedlikeholdet og foreslår en økning på 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Post 23 forhøyes med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	300 000 000
		fra kr 7 061 500 000 til kr 7 361 500 000"

14.3.2 Post 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 post 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke ønsker å øke bevilgningene til midtdelere og kantsikring på utsatte deler av hovedveinettet. Samtidig vil disse medlemmer vise til at mer enn 100 personer dør i møteulykker på veiene hvert år, og til at montering av fysiske midtdelere på to- og trefeltsveier er rimelige og effektive livreddende tiltak. Disse medlemmer viser til at det foreligger ferdige oversikter over aktuelle strekninger å sikre, samt kapasitet til å gjennomføre sikringen. Disse medlemmer kan derfor overhodet ikke se at det finnes argumenter som kan tillegges vekt mot å gjennomføre en utvidet sikring. Det foreslås derfor 100 mill. kroner i nye midler til en omfattende sikring med midtdelere og til kantsikring for å imøtegå den store økningen i antall drepte og skadde på veiene som så langt i 2008 har vært sterkt foruroligende.

Det vises videre til representantforslag fra Fremskrittspartiet om en samlet plan for fullføring av utbyggingen av E18 Vinterbro – Riksgrensen i Akershus med avklart statlig finansiering (Dokument nr. 8:110 (2007–2008)).

Disse medlemmer viser til at dette, og flere andre viktige stamveiprosjekter er avhengige av årlige bevilgninger over statsbudsjettet, eller ordinære og ekstraordinære midler fra bompengeselskaper for å opprettholde kontinuerlig og rasjonell fremdrift. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått både for kystverk, jernbane- og veisektoren, å opprette statlige selskaper med formål å låne midler som sikrer forsert og kontinuerlig fremdrift uavhengig av årlige budsjettvedtak. Da Stortinget mot Fremskrittspartiets stemmer har avvist en slik organisering, finner disse medlemmer det nødvendig å anvise andre muligheter for å sikre fremdriften ut året og videre, for veianlegg av nasjonal betydning.

Lokalt fra kommer det jevnlig forslag om forskuttering av midler til utbygging av statens riksveier. Forskuttering innvilges normalt basert på bompengefinansiering.

Disse medlemmer foreslår analogt med dette prinsipp en statlig forskuttering av viktige stamveiprosjekter, hvor disse avregnes mot senere, ordinære bevilgninger. Til dekning av kalkulerte finanskostnader forbundet med forskutteringen av 4 mrd. kroner stilt til disposisjon i 2008 foreslås tilleggsbevilget 100 mill. kroner (basert på 5 pst. rente av 4 mrd. kroner i et halvt år).

Prosjektene forutsettes å bidra til oppfylling av handlingsprogrammet, eller strekninger med spesielle grunner for å sikre fremdriften i som

• E6 ved Alta

• E18 i Bamble

• E39 Svegatjørn – Rådal (Os - Bergen)

• E39 Vigeland – Osestad

• Rv118 Sarpsbrua

Disse medlemmer uttrykker sterk bekymring for den situasjonen beboere langs planlagte samferdselsprosjekter innenfor både vei, bane og luftfart settes i ved statens innløsningspraksis. Disse medlemmer finner det urimelig å sette beboere ute av stand til å disponere egen eiendom, i uvisshet mht. vedlikehold og i praksis umuliggjør å få eiendommer solgt pga. en båndlegging av eiendommene på ubestemt tid.

Disse medlemmer påpeker at forholdene knyttet til innløsning og båndlegging langs planlagte vei- og jernbanetraseer og lufthavnsinstallasjoner er et generelt problem. Av hensyn til samfunnets behov for planlegging og gjennomføring av samferdselsløsninger vil enkelte til tider måtte avstå eiendom, men å la eierne leve i det uvisse i mange år mht. innløsningstidspunkt er å legge en urimelig tung byrde på enkeltpersoner for oppgaver som er statens ansvar og i samfunnets interesse. Disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner avsatt til oppfølging av fremdrift og umiddelbar innløsning og avhjelping av den urimelige situasjonen prosjektprosessene gjennom mange år har satt beboere langs mange prosjekter i.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 250 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med	250 000 000
		fra kr 5 785 300 000 til kr 6 035 300 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at så langt i år har antall dødsulykker i trafikken steget med nærmere 50 pst. i forhold til 2007. Dette kan ha mange årsaker, men manglende vedlikehold, for dårlig vegstandard og manglende sikringstiltak er medvirkende årsaker.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet med utplassering av fysiske midtdelere, og er kjent med at Vegvesenet har flere strekninger som er klargjort for midtdelere, men som er utsatt pga. manglende bevilgninger. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til midtdelere på to- og trefeltsveier med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 5 785 300 000 til kr 5 835 300 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at midtdelere er et effektivt virkemiddel mot møteulykker. Dette medlem mener det er nødvendig med forsterket innsats mot møteulykker. Dette medlem ber Regjeringen omprioritere 25 mill. kroner innenfor bevilget ramme på post 30 slik at det kan anlegges flere strekk med midtdelere.

Dette medlem viser videre til at det i St.meld. nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015 er lagt til grunn utbedring av deler av E6 vest for Alta i første fireårsperiode, med videreføring i siste seksårsperiode. Utbedringene på strekningen Langnesbukta–Jansnes pågår, og kostnadsoverslaget for utbedringene er 145 mill. 2008-kroner. Dette innebærer at bevilgingene til prosjektet må økes i forhold til det som er lagt til grunn i Statens handlingsprogram for perioden 2006–2009. Dette medlem mener det er viktig å sikre sammenhengende utbygging ut 2008, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til Statens vegvesen, Riksveginvesteringer kap. 1320 post 30 med 25 mill. kroner. Dette medlem ber Regjeringen sikre midler for videre utbygging i 2009.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 5 785 300 000 til kr 5 810 300 000"

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at Regjeringen forventer en økning i antallet skadde og drepte i trafikken for 2008. Dette medlem viser til at trafikksikkerhet står sentralt i Venstres samferdselspolitikk, og at midtdelere er et godt virkemiddel for å forebygge møteulykker. Derfor er det overraskende og lite tilfredsstillende at Regjeringen ikke tar igjen etterslepet i forhold til handlingsprogrammet for planlegging og bygging av midtrekkverk på to- og trefeltsveger og satsingen på gang- og sykkelveger. Dette medlem vil peke på at flere kilometer med fysisk midtrekkverk er et enkelt og rimelig tiltak som vil redde mange liv. Det er også behov for økt innsats for å sikre trygg ferdsel for alle langs vegen, særlig når det gjelder å legge til rette for syklende og gående. Dette medlem vil blant annet vise til den siste kraftige økningen i antallet drepte syklister og fotgjengere i trafikken hittil i 2008. Dette medlem vil også peke på de positive miljø- og helseeffektene økt bruk sykkel og gange kan medføre. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til midtdelere på to- og trefelts veger og bygging av gang- og sykkelveger med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor Venstre foreslo få bevilge 50 mill. kroner til arbeidet med bygging av fysiske midtrekkverk utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 5 785 300 000 til kr 5 825 300 000"

14.3.3 Post 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at i 2001 ble Nasjonal rassikringsgruppe opprettet, hvor hver av de 7 mest rasutsatte fylkene oppnevnte en representant. Målet var å få satt rassikringsproblematikken på den politiske dagsorden og arbeide for å få øket bevilgningene til rassikringstiltak.

Disse medlemmer viser også til rassikringskonferansen som ble avholdt den 30. januar 2007 og hvor leder for rassikringsgruppa uttalte "ikke godt nok, jeg er ikke fornøyd med svaret" til statens bevilgninger. Det trengs en mrd. kroner pr. år iflg. Nasjonal rassikringsgruppe. Disse medlemmer vil videre peke på at det i gjennomsnitt er ca. 2000 rashendelser pr. år, og at det pr. 2007 var anslått hele 1 756 rasfarlige strekninger som omfatter hele 765 km veg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor peke på at behovet for utbedringer er akutt og foreslår posten øket med 100 mill. kroner for 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 329 000 000 til kr 429 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 329 000 000 til kr 379 000 000"

14.3.4 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Samandrag

Tilbakeføring av sambandet Svolvær-Skutvik

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det lagt opp til nedlegging av ferjesambandet Svolvær-Skutvik og nedklassifisering av sambandet Svolvær–Skrova til fylkeskommunalt samband. Det ble videre fremmet forslag om at Nordland fylkeskommune skulle kompenseres med 10 mill. kroner i 2008 over inntektssystemet, kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Av Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) framgår det bl.a. at flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen ønsker videreført statlig drift av sambandet Svolvær–Skutvik i 2008, som samordnes med sambandet Svolvær–Skrova.

Bevilgningen foreslås nå økt med 10 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Generell kostnadsvekst og tilbudsforbedringer

Det har vært generell kostnadsvekst i riksvegferjedriften. Kostnadene har dessuten økt som følge av innleie og drift av ledig ferje til sambandet Flakk–Rørvik og bruk av MF Sogn i sambandet Molde–Vestnes, samt dekning av kostnader ved rokering i andre samband i Møre og Romsdal. Disse sambandene oppfyller ikke standardkravene til gjensitting i henhold til Nasjonal transportplan.

Det vises også til merknad fra flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen til Innst. S. nr. 13 (2007–2008) der det bl.a. heter "Fleirtalet vil vere spesielt merksam på situasjonen med gjensitting på samband i Møre og Romsdal og Nordland."

I Nordland vil situasjonen bli forbedret gjennom rokering av ferjer. Som følge av generell kostnadsvekst, innleie og drift av ledig ferje til sambandet Flakk–Rørvik, bruk av MF Sogn i sambandet Molde–Vestnes, samt dekning av kostnader ved rokering i andre samband i Møre og Romsdal, foreslås bevilgningen økt med 105 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt samlet sett med 115 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen ikke foreslår å dekke inn kostnader til fergedrift på strekninger som binder sammen riksveier over statsbudsjettet. Disse medlemmer peker på at Regjeringen derved belaster kommuner og fylkeskommuner for noe som fremstår som et riksveisamband, men kan ikke se noen rimelige grunner til at kostnaden til riksveisamband skal veltes over på regionale myndigheter.

Disse medlemmer ønsker videre post 72 økt med 200 mill. kroner for å kompensere økte drivstoffkostnader og økende trafikk på riksvegfergene, samt til frekvensøkninger på strekninger som i dag lider under få avganger og uhensiktsmessige tider for første og siste fergeavganger i forhold til korresponderende transportmidler.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 315 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	315 000 000
		fra kr 1 547 400 000 til kr 1 862 400 000"

14.4 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

14.4.1 Post 60 Særskilt tiltak til kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må satses offensivt på kollektivtrafikk, og at belønningsordningen gir de store byområdene insentiver for en slik satsing. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det i klimaforliket ble oppnådd enighet om en kraftig styrking av belønningsordningen.

Disse medlemmer vil videre vise til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003–2004) hvor regjeringen Bondevik II innførte belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen er å stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. En forutsetning for tildeling av midler fra belønningsordningen er at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak, som virker begrensende på personbiltrafikken eller som styrker kollektivtransportens konkurranseevne. Disse medlemmer har merket seg at alle byene som har deltatt i ordningen med belønningsordningen for kollektivtransport, har hatt en større vekst i kollektivtrafikken enn i biltrafikken. Dette er en gledelig og god utvikling.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har lovet å øke satsingen på kollektivtrafikk. Representanter for regjeringspartiene har også ved gjentatte anledninger tatt til orde for trafikkbegrensende tiltak i byområdene. Det er imidlertid ingen sammenheng med det som er uttalt politikk og det man gjør i praksis. I forslaget til statsbudsjett for 2008 la Regjeringen opp til en reell svekkelse av belønningsordningen for kollektivtrafikken, ved at flere byområder ble innlemmet i ordningen uten at bevilgningen økte tilsvarende. Dette er et skritt i feil retning og bidrar ikke til å gi de riktige insentivene til å gjennomføre den omstillingen som er nødvendig for å løse miljø- og framkommelighetsutfordringene i byområdene.

Disse medlemmer er positive til å utvide belønningsordningen til flere områder, forutsatt at bevilgningen økes. Høye bensin- og dieselpriser tilsier også at bevilgningen til belønningsordningen økes. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til belønningsordningen med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1330		Særskilte transporttiltak
	60	Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 233 800 000 til kr 333 800 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på hvordan Oslo som by og fylke har hatt fordeler av å administrere kollektivmidlene samlet. Disse medlemmer har også merket seg at forsøksordningen med at kollektivmidlene disponeres av storbyene skal avvikles. I Bergen og Trondheim ble ordningen avviklet ved årsskiftet. Disse medlemmer mener ordningen har vært en suksess. Ordningen gir bedre ressursutnyttelse og dermed et bedre kollektivtilbud til brukerne og gir dermed gevinster for miljøet. Disse medlemmer ønsker å gjøre forsøksordningen til en permanent ordning, hvor storbykommunene selv disponerer kollektivmidlene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å gjøre forsøksordningen med å overføre kollektivmidlene direkte til storbyene, til en permanent ordning."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener belønningsordningen for kollektivtransport er et viktig statlig virkemiddel for å øke kollektivtransportens del av trafikken i byene, og på den måten redusere de negative effektene fra biltrafikken.

Dette medlem viser til at Regjeringen har utvidet ordningen med tre nye byområder, Drammen, Skien/Porsgrunn og Fredrikstad/Sarpsborg uten at bevilgningene økes forholdsmessig.

Komiteens medlem fra Venstre vil også vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til belønningsordningen med 160 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

14.4.2 Post 61 (Ny) Kompensasjonsordning for kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er bekymret for kollektivtrafikkens konkurranseevne som følge av høyere priser på diesel. Mange kollektivselskaper har varslet takstøkninger som følge av dette. Disse medlemmer ønsker å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne i forhold til personbiltrafikken, og vil på denne bakgrunn foreslå en egen kompensasjonsordning til kollektivselskaper for økte drivstoffutgifter over Samferdselsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringspartiene prioriterer å rette opp noe av Regjeringens manglende vilje til nødvendig kollektivtrafikksatsing i Revidert nasjonalbudsjett gjennom 100 mill. kroner til fylkeskommunene bl.a. til en slik kompensasjon for økte drivstoffpriser, men viser til at regjeringspartiene i utgangspunktet forskutterer eller binder opp bruk av frie midler som fylkeskommunene er lovet fra neste år, slik at dette ikke blir en reell eller varig satsing. Disse medlemmer mener det er langt mer målrettet å opprette en egen post over Samferdselsdepartementets budsjett som ikke begrenser en slik kompensasjonsordning til den del av kollektivtransporten som fylkeskommunen har ansvaret for.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1330		Særskilte transporttiltak
	61	(NY) Kompensasjonsordning kollektivtransport, bevilges med	25 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1330		Særskilte transporttiltak
	61	(NY) Kompensasjonsordning kollektivtransport, bevilges med	100 000 000"

14.5 Kap. 1350 Jernbaneverket

14.5.1 Post 23 Drift og vedlikehold

Samandrag

Det har forekommet store driftsavvik med mange toginnstillinger på Oslo S, hovedsakelig på grunn av tekniske feil i Oslo-tunnelen og tilgrensende signalanlegg. Etter initiativ fra Samferdselsdepartementet er det nedsatt en prosjektgruppe som har fått i oppdrag å kartlegge og legge fram konkrete forslag til forbedringstiltak. Gruppen blir ledet av Jernbaneverket og med deltagelse av de største togoperatørene som sammen skal utarbeide planer for hvordan nødvendige fornyelsesarbeider kan gjennomføres uten å skape for store problemer for togtrafikken i området. Det er så langt identifisert 37 strakstiltak innenfor vedlikehold/fornyelse av eksisterende anlegg. Tiltakene er kostnadsregnet til om lag 100 mill. kroner.

De største strakstiltakene omfatter ballastrensking og -utskifting, revisjon av kontaktledningsanlegg, forbedringer av kundeinformasjon ved trafikkavvik samt en rekke mindre tiltak for forsert vedlikehold og fornyelse av spor, signalanlegg, tekniske rom og grundig tilstandsvurdering av eksisterende anlegg. Tiltakene er en forsering av planlagte vedlikeholdstiltak som inngår i Jernbaneverkets planer om opprusting og rehabilitering av anleggene i tilknytning til Oslo S og Oslotunnelen i perioden 2009–2011.

Bevilgningen foreslås økt med 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at jernbanen i Oslo-området er navet i landets jernbaneinfrastruktur. Forsinkelser i Oslo-området får konsekvenser for trafikkavviklingen i hele landet. Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen har bevilget mer penger til drift og vedlikehold på jernbanenettet i Oslo-området i sitt forslag. Dette medlem vil vise til Dokument nr.8:65 (2007–2008), Innst. S. nr. 194 (2007–2008) om en handlingsplan for en mer moderne og velholdt jernbane i Oslo-området, og høring som ble avholdt i saken. Dette medlem viser at jernbaneverket anslo at den totale rammen for nødvendig vedlikehold er anslått å være langt større enn Regjeringens forslag. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 50 mill. kroner til forsert vedlikehold på jernbanenettet i Oslo-området.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1350		Jernbaneverket:
	23	Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med	150 000 000
		fra kr 3 389 600 000 til kr 3 539 600 000"

14.5.2 Post 30 Investeringer i linjen

Samandrag

Jernbaneverket inngikk i mars 2008 en avtale med LKAB/Malmtrafikk AS om anleggsbidrag til oppgradering av strømforsyningen på Ofotbanen. Avtalen er en oppfølging av tidligere avtale om anleggsbidrag til oppgradering av Ofotbanen til 30-tonns aksellast, særlig ut fra hensynet til malmtrafikken på banen, jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000). Avtalen har en ramme på 39,7 mill. 2007-kroner, hvorav 23,8 mill. kroner er avtalt innbetalt fra LKAB/Malmtransport AS i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 23,8 mill. kroner, jf. merinntekter under kap. 4350 Jernbaneverket, post 37 Anleggsbidrag.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at investeringer i linjen bør foretas med vekt på strekninger hvor jernbanetilbudet representerer et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ til andre transportmidler. Disse medlemmer prioriterer derfor persontransport i tett befolkede områder og godstransport over lange strekninger.

Disse medlemmer viser til at kapasiteten for fremføring av gods på bane er for liten målt mot transportbrukernes behov, og at dette forholdet er ytterligere forverret i løpet av fjoråret. Disse medlemmer påpeker at dette utgjør et vesentlig hinder for å få mer gods over fra vei til bane, og at forholdet både øker behovet for veitransport, og forhindrer effektiv logistikk for næringslivet. Jernbaneverket har dokumenterte behov for flere lengre krysningsspor dersom godskapasiteten skal økes. Disse medlemmer ser det derfor som avgjørende at det bevilges midler til slike spor på hver av strekningene fra Oslo mot Stavanger, Bergen og Trondheim i 2008, i tillegg til for Østfoldbanen.

Videre foreligger det dokumentasjon på behov for mer midler enn Regjeringen stiller til disposisjon for å stabilisere driften og modernisere Jernbaneverkets anlegg i det sentrale østlandsområdet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til tiltak på infrastrukturen, herunder videreføring av arbeidet med dobbeltspor mellom Oslo og Ski, med 150 mill. kroner i 2008.

På samme måte som for veisektoren lider jernbanenettet under manglende investeringer i en modernisering som kunne gjort tilbudet langt mer attraktivt gjennom økt frekvens og økt hastighet. Disse medlemmer viser til momentene anført for vei under kap. 1320 post 30, og foreslår at det tilsvarende bevilges midler til finanskostnadene som påløper ved å stille til disposisjon for investeringer i linjen 1 mrd. kroner mer i 2008. Dette utgjør 25 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 175 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 198,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	198 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 547 900 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener et velfungerende jernbanenett er en forutsetning for å legge til rette for en overgang til miljø- og klimavennlig transport. Spesielt i hovedstadsområdet er det avgjørende at man styrker jernbanens infrastruktur. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at vedlikeholdsutfordringene i Oslotunnelen nå taes tak i, men vil understreke at det er nødvendig med en utbygging og opprustning av hele Intercity-triangelet Lillehammer–Skien–Halden for å få en jernbane i Norge som har kapasitet til å håndtere person- og godstransport.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en formidabel vekst i godstransport på jernbane. Dessverre har ikke jernbanenettet kapasitet til å frakte så mye gods som det etterspørres av transportørene, blant annet på grunn av for få krysningsspor og manglende terminalkapasitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre nylig har fremmet et representantforslag om en egen handlingsplan for utbygging av krysningsspor og andre kapasitetsforbedrende tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til nye krysningsspor for å bedre kapasiteten for miljøvennlig godstransport på tog.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	73 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 422 900 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at økt vedlikehold og kapasitetsforbedrende tiltak i jernbanenettet er en forutsetning for å kunne få til en ønsket, miljøvennlig overgang fra transport på veg til transport på bane. Dette vil kreve betydelige satsinger i årene fremover. Dette medlem foreslår i denne omgang en økning med 25 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 til dette formål, og vil komme tilbake til sterkere satsinger i senere års statsbudsjetter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	48 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 397 900 000"

Komiteens medlem fra Venstre vil legge vekt på økt satsing og utbygging av jernbanen som et viktig tiltak for å redusere veitrafikken og for å redusere utslippene av klimagasser og lokal forurensing. Dette medlem vil vise til at det er stor vilje i befolkningen til en mer miljøvennlig adferd, men at potensialet ikke realiseres ettersom tilbudet til mange er for dårlig. Dette medlem vil særlig peke på behovet for økt kapasitet for persontrafikken på Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Spikkestadbanen samt behovet for økt kapasitet for godstrafikk på Bergensbanen. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å bevilge 78 mill. kroner til kapasitetsøkende tiltak på nevnte baner og 10 mill. kroner til tiltak på Ski stasjon.

Dette medlem mener at staten ved Regjeringen og Jernbaneverket har et hovedansvar for å gjøre en teknisk sammenkopling av bybane og jernbane mulig. Dette medlem peker på at flere byer er i oppstartsfase/planfase for bygging av skinnebaserte kollektivtiltak, og understreker at utbygging av skinnebaserte kollektivløsninger i og nær de største byene bør samordnes med Jernbaneverket for å sikre god prosjekt- og kostnadsstyring. Dette medlem vil også vise til at Rogaland fylkeskommune har søkt staten om tilskudd til 12 mill. kroner til planlegging av en bybane, utover de 20 mill. kroner man vil bidra med lokalt. Dette medlem vil foreslå å gi tilskudd til planlegging og prosjektering av bybanen på Nord-Jæren med ramme på 12 mill.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	123 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 472 900 000"

14.6 Kap. 4350 Jernbaneverket

14.6.1 Post 37 (Ny) Anleggsbidrag

Samandrag

Det foreslås å øke bevilge 23,8 mill. kroner under kap. 4350, post 37 Anleggsbidrag, jf. omtale under kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

14.7 Kap. 1351 Persontransport med tog

14.7.1 Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Samandrag

Samferdselsdepartementet avsluttet forhandlingene med NSB AS om en kjøpsavtale for 2008 i april d.å. På grunn av den anstrengte personellsituasjonen, som særlig gjelder mangel på lokomotivførere, er ikke NSB i stand til å kunne øke ruteproduksjonen for lokaltrafikk Oslo og Intercity-trafikk i henhold til den produksjonsøkningen som ble avtalt mellom NSB og Samferdselsdepartementet i trafikkavtalen for perioden 2007–2010, og som forutsatt innenfor vedtatt bevilgning for 2008. Det legges nå opp til at NSB først vil starte en opptrapping av ruteproduksjonen i desember 2008. Samferdselsdepartementet har derfor funnet det hensiktsmessig å inngå en avtale for 2008 som NSB har personellressurser til å etterleve.

Bevilgningen foreslås redusert med 60 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at en reduksjon på 60 mill. kroner foreslås fordi avtalepartner NSB i sin monopolsituasjon ikke har levert ihht. de forventninger avtalen legger til grunn. Disse medlemmer påpeker at situasjonen ytterligere understreker det kunstige i å opprettholde en monopolsituasjon på persontransport med tog i Norge, og forventer at Regjeringen kommer tilbake til hvordan kvaliteten i togtilbudet kan forbedres ved de samme mekanismer som tas som en selvfølge på andre transportområder.

Disse medlemmer peker på at å trekke tilbake 60 mill. kroner fra et statlig transportmonopol ikke løser problemene, men ser at det sammen med Regjeringens forslag om å inndra ytterligere midler fra NSB gjennom økt utbytte, finansierer forslaget om en tilsynelatende påplussing av midlene til jernbanetransport når Oslotunnelen gis midler.

Da disse medlemmer er kjent med at problemer knyttet til infrastrukturen er medvirkende til vanskelighetene i NSB og til betydelige kostnader for å kompensere reisende for ulemper, foreslås det at det ikke dras inn midler fra post 70, men at midlene kompenserer NSB for styrket kundeservice.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at begrunnelsen for den reduserte bevilgningen er mangel på personell og særlig lokomotivførere. Dette medlem betviler ikke at denne situasjonen er reell. Dette medlem er imidlertid skuffet over at Regjeringen samtidig velger å ta ut økt utbytte fra NSB AS. Dette er midler NSB selv sier de blant annet ønsker å benytte til utdanning av kvalifisert personell. Dette medlem mener dette vil svekke NSB på området når det er tvert imot er behov for økt innsats. Dette medlem vil vise til Venstres merknader og forslag om å ikke øke utbyttet fra NSB AS i forbindelse med kap. 5611 post 85.

14.8 Kap. 1380 Post- og teletilsynet

14.8.1 Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap

Samandrag

Post- og teletilsynet inngår beredskapsavtaler med flere tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester. Pålagte anskaffelser av beredskapsmateriell kan ta lenger tid enn planlagt, noe som medfører at betaling ikke alltid kan foretas i budsjettåret. For å skape forutsigbarhet og sikkerhet for at tilbyderne får betalt i henhold til inngåtte avtaler, foreslås det at kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap får tilføyd stikkordet "kan overføres", jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XII. 2 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

14.9 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

14.9.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 349 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2007 ble på 536,412 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 402 mill. kroner.

Utbytte fra NSB AS foreslås økt med 53 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert budsjett 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte, forhøyes med	80 000 000
		fra kr 349 000 000 til kr 429 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at styret i NSB har uttrykt misnøye med at selskapet må betale flere hundre mill. kroner i utbytte til statskassen i en tid der NSB har behov for å bruke mer penger på å modernisere utstyr og øke kompetansen hos egen arbeidskraft. Dette medlem registrerer at Regjeringen foreslår å øke et allerede rekordstort utbytte fra NSB med ytterligere 53 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem støtter ikke en slik prioritering og vil derfor ikke øke utbyttet fra NSB ytterligere. Dette medlem går imot Regjeringens forslag.

14.10 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

14.10.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med et utbytte fra Posten Norge AS på 506 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2007 ble på 796 mill. kroner, hvorav 612 mill. kroner er gevinst ved salg av brevterminalen i Oslo. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 597 mill. kroner.

Utbytte fra Posten Norge AS foreslås økt med 91 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert budsjett 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte, forhøyes med	250 000 000
		fra kr 506 000 000 til kr 756 000 000"

14.11 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

14.11.1 Post 85 Utbytte

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 398 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2007 ble på 645 mill. kroner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 397 mill. kroner.

Utbytte fra Avinor AS foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i revidert budsjett 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte, forhøyes med	54 000 000
		fra kr 398 000 000 til kr 452 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag fra dette medlem i statsbudsjettet 2008 om at utbytteprosenten i Avinor burde være 75 pst. Dette medlem vil gjenta dette forslaget, og foreslår derfor å øke inntektsanslaget under kap. 5622 post 85 med 83,2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte, forhøyes med	82 200 000
		fra kr 398 000 000 til kr 480 200 000"

14.12 Andre saker

14.12.1 OPS-prosjektet E18 Kristiansand–Grimstad

Samandrag

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 33 (2004–2006) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 70.

I prosjektet inngår bygging av sju tunneler med en samlet lengde på nærmere 6 km. Etter at kontrakten med OPS-selskapet ble inngått i juni 2006, er det vedtatt flere nye og strengere krav til standarden på tunneler. De nye kravene medfører at det må gjennomføres tilleggsarbeid i tunnelene på E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Kostnadene ved arbeidene er beregnet til om lag 38 mill. kroner.

Det er inngått avtale med OPS-selskapet om at vederlag for tilleggsarbeidene skal utbetales som engangsbeløp i 2008 og 2009. Disse tilleggsarbeidene inngår ikke i budsjettet for 2008. Hele bevilgningen på post 29 ble ikke benyttet i 2007. Den ubrukte bevilgningen er overført til 2008. Samferdselsdepartementet går inn for at av det overførte beløpet blir 21,4 mill. kroner brukt til å dekke deler av kostnadene. Resten av kostnadene må finansieres gjennom bevilgninger i 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

14.12.2 E134 Haukelitunnelene

Samandrag

Saken er senest omtalt i St.prp. nr. 45 (2007–2008) Om nokre saker som gjeld veg og jernbane der status for arbeidet og opplegg for sluttføring ble skissert. Det ble videre opplyst at departementet ville komme tilbake til finansieringen av tiltakene i 2008 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Som omtalt i St.prp. nr. 45 (2007–2008) er frihøyden i Haukeli-, Røldals- og Seljestadtunnelen økt til 4,2 meter, men det gjenstår fremdeles å montere og brannsikre PE-skum i deler av Haukeli- og Røldalstunnelen. Videre står det igjen å brannsikre noe PE-skum i Seljestadtunnelen. I tillegg er det forutsatt at installasjonene for styring og overvåking av Haukeli- og Røldalstunnelen skal skiftes ut. Det er lagt opp til å fullføre gjenstående arbeid i Haukeli-, Røldals- og Seljestadtunnelen i 2008. Sammen med kostnadsøkningen på alt utført arbeid, medfører dette at det er behov for midler utover bevilgningen til prosjektet i 2008. Merbehovet er nå vurdert til om lag 70 mill. kroner. Dette blir finansiert gjennom omdisponeringer innenfor tildelt ramme på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

14.12.3 Vegpakke Salten fase 1

Samandrag

Saken er tidligere omtalt i bl.a. St.meld. nr. 24 (2003–2004), St.prp. nr. 61 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 61 (2006–2007) sluttet Stortinget seg til delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektene rv 80 Røvika–Strømsnes i Bodø og Fauske kommuner og rv 17 Tverlandet–Godøystraumen i Bodø kommune, jf. Innst. S. nr. 244 (2006–2007). I tillegg inngår to mindre tiltak på rv 80. De samlede kostnadene for tiltakene på rv 80 var beregnet til 346 mill. kroner, omregnet til 2008–prisnivå.

Rv 80 Røvika–Strømsnes

I St.prp. nr. 61 (2006–2007) var det lagt opp til at rv 80 mellom Røvika og Strømsnes skulle bygges med 8,5 m vegbredde. Dette var i samsvar med Statens vegvesens vegnormaler for utbygging av stamveger på det tidspunktet. Vegnormalene er senere revidert. Ut fra de reviderte vegnormalene tilrår Statens vegvesen at rv 80 blir bygd med 10 m vegbredde. Dette vil føre til en kostnadsøkning på om lag 30 mill. 2008-kroner.

Etter ulykken i Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold 25. desember 2007 har Statens vegvesen vedtatt nye og strengere krav til standarden i tunneler. For tunnelen på rv 80 ved Strømsnes har dette bl.a. ført til at volumet på inspeksjonsrommet bak vann- og frostsikringskonstruksjonen er økt. Det er også innført krav til stopptid undervegs i arbeidet for registrering av fjellkvalitet og vurdering av sikringsbehov. Videre vil kostnadene øke som følge av skjerpede krav til sikringsmetoder og sikringsomfang. Kostnadsøkningen på grunn av de nye kravene er beregnet til om lag 10 mill. 2008-kroner.

I tillegg er det lagt til grunn en kostnadsøkning på om lag 25 mill. 2008-kroner som følge av endringer i markedssituasjonen etter at opprinnelig kostnadsoverslag ble utarbeidet i 2006. Videre er overslaget økt med om lag 10 mill. 2008-kroner hovedsakelig på grunn av vanskeligere grunnforhold for vegen i dagen enn opprinnelig forutsatt.

Etter dette har kostnadsoverslaget for prosjektet rv 80 Røvika–Strømsnes økt med til sammen 75 mill. 2008-kroner sammenliknet med overslaget i St.prp. nr. 61 (2006–2007).

Mindre tiltak på rv 80

Vegpakke Salten fase 1 omfatter også to mindre prosjekter på rv 80, oppgradering ved Mjøneskleiva i Bodø kommune og bygging av gang- og sykkelveg på strekningen Stranda–Klungset i Fauske kommune. Det er ventet en kostnadsøkning på til sammen 10 mill. 2008-kroner for disse to prosjektene sammenliknet med overslagene i St.prp. nr. 61 (2006–2007). Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

14.12.4 Oslopakke 3 trinn 1

Samandrag

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007–2008) sluttet Stortinget seg til at det blir gitt tillatelse til å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Oslopakke 3 trinn 1, jf. Innst. S. nr. 170 (2007–2008).

På grunnlag av arbeidet med å implementere den nye betalingsordningen legger Statens vegvesen til grunn at nytt takstsystem i eksisterende bompengering blir innført 1. juli 2008. Videre blir det lagt til grunn at innkrevingen i det nye betalingssnittet i Bærum kan starte 1. oktober 2008. Med disse forutsetningene er merinntektene fra Oslopakke 3 i 2008 beregnet til om lag 310 mill. kroner. Dette medfører at det vil være om lag 160 mill. kroner til disposisjon til tiltak innenfor Oslopakke 3 etter at om lag 150 mill. kroner til ombygging av eksisterende bomstasjoner og etablering av det nye betalingssnittet i Bærum er trukket fra. Overslaget er følgelig noe lavere enn det som ble presentert i St.prp. nr. 40 (2007–2008).

Basert på innspill fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, foreslår Statens vegvesen følgende fordeling av merinntektene i 2008:

Tabell 3.3 Fordeling av merinntekter

	Mill. 2008-kroner
Drift av kollektivtransport	85
Reinvesteringer i infrastruktur for T-banen i Oslo	60
Planlegging	15
Ombygging og etablering av bomstasjoner	150
Sum	310

Forslaget innebærer at om lag 85 mill. kroner av merinntektene blir overført til Ruter AS for å styrke kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. Videre er det foreslått om lag 60 mill. kroner til reinvesteringer i infrastruktur for T-banen i Oslo. Det blir også foreslått om lag 15 mill. kroner til planlegging av prosjekter i Oslopakke 3.

Statens vegvesen har i møte med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune lagt fram forslaget til fordeling av de forutsatte merinntektene på 160 mill. kroner i 2008. Det har ikke vært tid til å gjennomføre prosesser fram til lokalpolitiske vedtak, men i møtene har representantene fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gitt uttrykk for at de er enige i den foreslåtte fordelingen av merinntektene.

Midlene som blir overført til Ruter AS, er forutsatt disponert i tråd med de planene som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune orienterte Statens vegvesen om høsten 2007, og i tråd med forutsetningene i Oslopakke 3, jf St.prp. nr. 40 (2007–2008). I hovedsak vil midlene i 2008 bli brukt til å øke tilbudet på T-banen i Oslo og til å øke busstilbudet i Akershus og mellom Oslo og Akershus. Lokale myndigheter vil avklare den endelige prioriteringen.

Oslo kommune ønsker å bruke deler av bompengeinntektene fra Oslopakke 3 til å øke tilbudet på Grorudbanen og Furusetbanen, noe som vil kreve kjøp av nye T-banevogner. Det er ikke behov for midler til dette i 2008, men det er forutsatt at 45 nye T-banevogner skal bestilles i løpet av 2008. Kapitalkostnader til T-banevogner og netto driftskostnader for planlagt dobling av tilbudet på Grorudbanen og Furusetbanen er beregnet til om lag 135 mill. kroner pr. år fra 2010. Samferdselsdepartementet er positiv til at disse kostnadene kan finansieres med bompenger fra Oslopakke 3. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med trinn 2 og de årlige budsjettene.

Som det går fram av St.prp. nr. 40 (2007–2008), er det planlagt byggestart på den videre utbyggingen av Kolsåsbanen fra Åsjordet sommeren 2008. Reguleringsplanene for strekningen fra Åsjordet til Jar er forutsatt godkjent av Oslo og Bærum kommuner i løpet av juni 2008. Arbeidene i 2008 blir finansiert innenfor tidligere tildelte rammer til Oslo og Akershus.

Av Ot.prp. nr. 15 (2007–2008) går det fram at det er en forutsetning for endringen i vegloven at bruk av bompenger til drift av kollektivtransport skal være et supplement til den ordinære innsatsen over offentlige budsjett. I aksjonæravtalen for Ruter AS heter det at Oslo og Akershus "forplikter seg til å opprettholde realverdien pr 2007 av sitt årlige tilskudd for hvert av de enkelte årene 2008–2011 for å sikre økonomisk stabilitet i oppstartfasen". Etter Samferdselsdepartementets syn sikrer aksjonæravtalen denne forutsetningen for perioden 2008–2011. Departementet forutsetter at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune viderefører denne forpliktelsen også etter 2011.

Departementet viser til at Stortinget ved sin behandling av Oslopakke 3 trinn 1 har lagt til grunn at det i det lokale forslaget til Oslopakke 3 ligger en betydelig innsats når det gjelder drift, vedlikehold og løpende investeringer i kollektivtrafikken. Stortinget har forutsatt at disse tiltakene for å styrke kollektivtrafikken minst skal ligge på et slikt nivå i årene framover.

Som det går fram av St.prp. nr. 40 (2007–2008), vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til opplegget for organisering, styring og forvaltning av Oslopakke 3 ved framlegget av trinn 2. For trinn 1 blir det lagt opp til at planene for bruk av statlige midler og bompenger, inkl. bruken av bompenger til driftstiltak for kollektivtransporten, blir lagt fram for Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjonene. Forslag til prioriteringer skal bygge på lokalpolitiske vedtak. Videre forutsetter Samferdselsdepartementet at det blir lagt opp til en årlig rapportering om bruken av tildelte midler.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag vedr. Oslopakke 3 i behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007–2008).

14.12.5 Retningslinjer for innløsning av boliger

Samandrag

Det pågår et arbeid med nye retningslinjer for innløsning av boliger i forbindelse med vegutbygging. Disse skulle vært lagt fram for Stortinget våren 2008. Saken viser seg imidlertid å være mer kompleks enn tidligere antatt, og reiser spørsmål både av juridisk og økonomisk karakter. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at beboerne i Spikkestadbakkene i Røyken har ventet i snart 8 år på innløsning av sine boligeiendommer i påvente av en avklaring av trase for rv 23 mellom Dagslet i Røyken og Lier. Dette er et grovt overtramp fra statens side, og har skapt store påkjenninger og uvisshet for beboerne. Staten må legge til rette for innløsing av de 11 båndlagte boligene i området snarest. Statens vegvesen har utarbeidet retningslinjer for innløsning av eiendommer, disse ble oversendt Samferdselsdepartement i februar, siden har intet skjedd, en avklaring må komme snarest slik at beboerne i Røyken, og i andre deler av landet hvor eiendom båndlegges kan få et raskt oppgjør og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 14.3.2, Kap. 1320 post 30 om situasjonen for beboere som får eiendom båndlagt av hensyn til samferdselsprosjekter, og videre til at Fremskrittspartiets foreslår bevilget 50 mill. kroner i 2008 for å sikre midler til innløsning overfor eiere som må avstå eiendom av hensyn til samferdselsbehov. Det vises også til Representantforslag nr. 82 (2007–2008), Dokument nr. 8:82 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet om at båndlegging av eiendom i forbindelse med samferdselsprosjekter automatisk følges opp med tilbud om innløsning; dette forslaget fikk bare Fremskrittspartiets tilslutning.

14.12.6 Kjøp av persontransporttjeneste på strekningen Bergen–Kirkenes

Samandrag

Samferdselsdepartementet inngikk i desember 2004 en avtale om kjøp av transporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes for perioden 2005–2012 med de to selskapene OVDS og TFDS – nå Hurtigruten ASA, etter at denne tjenesten var lyst ut på anbud. Denne avtalen åpner bl.a. for en reforhandling av avtalen som følge av endringer i rammebetingelser etter at avtalen ble inngått mellom partene. Forberedelsene av forhandlingene i form av avklaring av rettslige spørsmål, samt virkningene av endringene for avtalen har vært krevende og tatt tid både for departementet og selskapet. Det ventes at disse forhandlingene kan komme i gang i løpet av kort tid. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med denne saken etter at forhandlingsresultatet mellom partene foreligger.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenestene er å sikre et daglig og helårig seilingsmønster for Hurtigruta mellom Bergen og Kirkenes. Dette medlem vil understreke Hurtigrutas betydning for gods- og persontransport, i tillegg til betydningen den har for både lokalsamfunn langs kysten og for turisme. Dette medlem imøteser en realistisk avtale som sikrer at Hurtigruta kan seile trygt fram til 2012.

14.13 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

14.13.1 Forutsigbart finansieringssystem

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener samferdselssektoren lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår. Resultatet er dårlige veier, sviktende kollektivtilbud og påbegynte utbygginger som ikke blir fullført. Disse medlemmer mener det trengs nye grep for å nå målet om et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem.

Disse medlemmer mener det er behov for et mer langsiktig og forutsigbart finansieringssystem. I dag er både investering og vedlikehold prisgitt prioriteringene i de årlige statsbudsjettene. Det gir dårlig forutsigbarhet for prosjekt som går over lang tid. Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjett, er lite effektivt og irriterende for folk som rammes.

Disse medlemmer vil legge til rette for nye finansieringsmuligheter slik at større prosjekter både på vei og bane kan gjennomføres sammenhengende.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener transportetatene må gis større handlefrihet til å løse sine oppgaver, og at det må etableres en ordning der staten stiller lånemidler til disposisjon for samferdselsprosjekter. Betjeningen av lånene må skje i form av bevilgninger over statsbudsjettet, og gjennom andre finansieringsformer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak der omorganisering av Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket til statsforetak vurderes."

"Stortinget ber Regjeringen utrede modell for statlig låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan nye, større investeringsprosjekter kan prosjektfinansieres for å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging av prosjektene."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen har lagt opp til at Hurtigrutemuseet på Stokmarknes kun skal være et lokalt ansvar, og at prosjektet i stor grad er bestemmes av lokal og regional finansieringsvilje. Disse medlemmer peker på at Hurtigrutemuseet er et viktig lokalt og nasjonalt kulturbygg og kulturhistorisk museum. Disse medlemmer forutsetter at staten er med på et spleiselag med lokale og regionale myndigheter, da det er et altfor stort løft for lokale myndigheter å finansiere Hurtigrutemuseet alene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II bevilget 5 mill. kroner i 2005 til strakstiltak mens en forberedte en fullverdig løsning. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen tar ansvar for en finansieringsløsning i samarbeid med kommune og fylke slik at Hurtigrutemuseet får sin rehabilitering og utbygging til et fullverdig kulturhistorisk museum, slik regjeringen Bondevik II la opp til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:27 (2007–2008), Innst. S. nr. 136 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansiering til nødvendig opprusting og utbygging av eksisterende jernbanenett i Norge.

Videre vises det til Dokument nr. 8:22 (2007–2008), Innst. S. nr. 115 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om opprettelse av et statlig veiselskap som skal legge forholdene til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett basert på statlig finansiering.

Det vises også tilsvarende til Dokument nr. 8:79 (2007–2008), Innst. S. nr. 243 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om omorganisering av etaten Kystverket til statlig selskap.

Disse medlemmer viser til at forslagene kun fikk Fremskrittspartiets tilslutning.

Disse medlemmer registrerer at flere partier nå tar opp viktigheten av stabil og avklart finansiering for samferdselsprosjekter i Norge, og viser til det nylig behandlede Dokument nr. 8:80 (2007–2008), Innst. S. nr. 244 (2007–2008) Representantforslag fra Fremskrittspartiet om modernisering av norsk samferdselspolitikk hvor Fremskrittspartiets merknader bl.a. lyder:

"Det trengs nye finansielle verktøy for å sikre avklart, langsiktig og forutsigbar finansiering. Forslagsstillerne har lenge foreslått å opprette et infrastrukturfond der det foreslås å øremerke årlig avkastning fra 300 mrd. kroner av oljefondet til investering i veier, jernbane og kollektivnett. Forslagsstillerne har også foreslått å opprette statlige selskap innenfor veisektoren og jernbane som kan ta opp statlige lån til nødvendige investeringer. Forslagene er nylig avvist av alle de øvrige partiene."

14.14 Juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at både ulykkesutviklingen i trafikken og erkjennelsen av at veinettet er arbeidsplassen til tusenvis av arbeidstakere aktualiserer behovet for å tydeliggjøre veiholders juridiske ansvar i veitrafikkloven på linje med føreransvaret. Disse medlemmer peker på at veietaten bygger, vedlikeholder og overvåker sikkerheten på veiene; både riksveier og fylkesveier, og at det derfor bør tydeliggjøres et klart juridisk ansvar for ansvarlig etat, Statens vegvesen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestemmelser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder."

14.15 Utrede system med godkjenning og periodisk kontroll av norske veier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker videre på at registrerte kjøretøyer kontrolleres ved hjelp av periodisk kjøretøykontroll ("EU-kontroll") som pålegger eier en ekstra utgift for å sikre at kjøretøy tilfredsstiller krav til driftssikkerhet. For veiholder gjelder ingen slike krav. Norge har i dag et veinett inndelt i flere klasser og med svært varierende standard. Det eksisterer ingen form for godkjenningssystem for veinettet, og det er altså heller intet juridisk fastlagt ansvar for veiholder dersom feil og mangler ved veiens beskaffenhet forårsaker ulykker og skader. Disse medlemmer peker på at årlige statlige utgifter i forbindelser med trafikkulykker er svært store. En andel av disse ulykkene skyldes utvilsomt dårlig veistandard. Flere uavhengige tiltak bør settes inn for å bedre veistandarden.

Disse medlemmer mener det også bør utredes et system med godkjenning og periodisk kontroll av norske veier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om et system for klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet i Norge."

15. Miljøverndepartementet

15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet

15.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslås det å øke kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere bevilgningen over kap. 1400, post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner mot å øke bevilgningen under kap. 1400, post 71 Internasjonale organisasjoner tilsvarende. Se nærmere omtale under kap. 1400 post 71.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1400 post 1 redusert med 1,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I 2008 vil det bli avholdt fire forhandlingsmøter under FNs klimakonvensjon, som er to mer enn vanlig. Dette er et ledd i opptrappingen mot forhandlingsmøtet i København i 2009. Geografisk spredning av møtene og involvering av de afrikanske landene i klimaforhandlingene er viktig. Norge har invitert Ghana til å være vertskap for et slikt ekstra forhandlingsmøte. Den praktiske gjennomføringen av selve møtet vil klimasekretariatet i Bonn stå for.

Det er forventet at 800–1 000 personer kommer til å delta. De samlede utgiftene er anslått til 30 mill. kroner, hvorav 22 mill. kroner foreslås dekket på MDs budsjett og 8 mill. kroner over bistandsrammen på Utenriksdepartementets budsjett.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1400 post 21 med 1,3 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1441, post 22 (Ny) Statlig ordning for sletting av klimakvoter for å synliggjøre etableringskostnadene til kvoteslettingsprosjektet. Midlene skal benyttes av Statens forurensningstilsyn i forbindelse med oppstart av en statlig ordning for sletting av klimakvoter. Det vises til omtale under kap. 1441 post 22.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1400 post 21 økt med 20,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et klimaforhandlingsmøte med Ghana som vertskap må kunne gjennomføres til en lavere kostnad for Norges del enn Regjeringen legger opp til. Etter disse medlemmers mening bør en slik konferanse kunne gjennomføres på forsvarlig vis med et lavere antall deltakere og likevel ivareta Norges interesser. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene over Miljøverndepartementets budsjett til denne konferansen med 11 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 11 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 9,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1400		Miljøverndepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	9 700 000
		fra kr 75 457 000 til kr 85 157 000"

15.1.3 Post 22 (Ny) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres

Samandrag

Under kap. 1400 Miljøverndepartementet foreslås det opprettet en ny post 22 Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming med en bevilgning på 4,5 mill. kroner. Se nærmere omtale under kap. 1400, post 80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle og post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftig lokalsamfunn.

Det foreslås å knytte stikkordet "kan overføres" til den nye posten.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens intensjon med opprettelsen av denne posten, men ønsker ikke å svekke post 80 under samme kapittel.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å beholde eksisterende tilskuddsordning for universell utforming under kap. 1400 post 80, og vil disponere de foreslåtte 2,5 mill. kroner til lokalt miljøvern under post 22 til lokale friluftsformål under kap. 1427 post 74. Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag om bevilgning til ny kap. 1400 post 22.

15.1.4 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Samandrag

Posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekke økningen i kontingenter til konvensjoner og organisasjoner som har gått over til å budsjettere i euro. Miljøverndepartementet skal også betale kontingent til en ny konvensjon, Avtale om vern av albatrosser og petreller. Inndekningen skjer ved en tilsvarende innsparing under kap. 1400, post 1 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.1.5 Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

I løpet av første halvår vil nytt kjemikalieregelverk (REACH) bli en del av EØS-avtalen, og det er opprettet et nytt særskilt kjemikaliebyrå (ECHA). Deltakelse i ECHA vil medføre økte økonomiske forpliktelser for Norge. ECHA skal i utgangspunktet finansieres av gebyrer knyttet til registrering, vurdering og godkjenning, men vil i oppstartsfasen være avhengig av bidrag fra EUs budsjett. Gebyrfinansieringen vil bety relativt lite i 2008 og 2009, men vil få en økende betydning etter dette. I 2008 er støtten fra EU budsjettert til 62,6 mill. euro og i 2009 til 66 mill. euro. EØS/EFTA-landene er forpliktet til å bidra med en fast forholdsmessig andel, og bidragene vil påløpe fra det året formell tilknytning finner sted.

For Norges del vil de økonomiske forpliktelsene utgjøre om lag 11,5 mill. kroner i 2008 og om lag 12 mill. kroner i 2009. Det forventes at behovet for støtte fra EUs budsjett, og dermed også fra EØS/EFTA-landene, reduseres etter hvert som gebyrfinansieringen økes.

Norsk støtte til ECHA dekkes over Miljøverndepartementets budsjett på kap. 1400, post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak. I saldert budsjett 2008 er det satt av 2,5 mill. kroner til dette formålet. Det foreslås å øke bevilgningen med 9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.1.6 Post 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21

Samandrag

Norges løfte om midler til rensing av nikkelverket på Kola er på til sammen 270 mill. kroner. Første avdrag ble utbetalt i 2001. Ved en feil har tilsagnsfullmakten blitt redusert mer enn utestående tilsagn tilsier. I saldert budsjett for 2008 er tilsagnsfullmakten på 83,9 mill. kroner, mens utestående tilsagn er på 110,2 mill. kroner. Feilen har oppstått fordi tilsagnsfullmakten har blitt redusert i tråd med utbetalingsplanen mens de faktiske utbetalingene har blitt forsinket. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten under kap. 1400 post 78 med 26,3 mill. kroner, fra 83,9 mill. kroner til 110,2 mill. kroner jf. forslag til romertallsvedtak.

Status for modernisering av nikkelverkene på Kola

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det gitt en orientering om utvikling og status for modernisering av nikkelverkene på Kola, blant annet om utsettelse av gjennomføringen av prosjektet til 2010. Prosjektet som er grunnlaget for de avtaler som er inngått med Norge, går ut på å bygge briketteringsanlegg i Zapolyarny og ny/modernisert smelteovn med gassrensing og tilhørende svovelsyrefabrikk i Nikel. I proposisjonen framgår det at briketteringsanlegget i Zapolyarny er vedtatt bygget, og at konsernet vurderer den framtidige lokalisering av smelteverket. Aktuelle alternativer er Nikel og Montsjegorsk lenger sør på Kola-halvøya. I tillegg utredes alternativ virksomhet i Nikel dersom resultatet av vurderingene skulle bli at nikkelsmeltingen flyttes til Montsjegorsk. Det framgår også at flytting av smelteverket til Montsjegorsk fra et miljøsynspunkt framstår som et godt alternativ som kan oppfylle miljømålene. Etter Den nordiske investeringsbanks og Miljøverndepartementets vurdering vil likevel flytting av smelteverket til Montsjegorsk ligge utenfor avtalens geografiske virkeområde. Den norske økonomiske støtten er avgrenset til modernisering i Nikel, innenfor den tidsperioden avtalen gjelder.

Det kan tilføyes at utslippene fra Nikel vil fortsette til et eventuelt nytt smelteverk er i drift i Montsjegorsk, og at det foreløpig er uklart hvilke utslipp som vil være knyttet til eventuell ny aktivitet i Nikel. Miljøverndepartementet har i mange år finansiert overvåking av luftkvalitet i grenseområdene. Fra i år utvides overvåkingen med en ny stasjon for måling av svoveldioksid i Karpdalen. Det er registeret at utslippene av svevestøv med tungmetaller har økt de siste par årene. Derfor startes målinger av svevestøv gjennom hele året i Svanvik fra i år. Det skal også utvikles et program om matsikkerhet og helse blant annet knyttet til funnene av høye verdier av tungmetaller i bær.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) er det vist til brev fra Den nordiske investeringsbank datert 4. mai 2007 som uttrykker at bygging/modernisering av smelteverket i Nikel må starte i første kvartal 2008, dersom det skal være mulig å gjennomføre moderniseringen innenfor avtaleperioden.

Ifølge Den nordiske investeringsbank foreligger det fortsatt ingen formell beslutning i Norilsk Nikel-konsernet om hvilket alternativ som blir valgt. Mye tyder imidlertid på at tiden nå er i ferd med å renne ut, uavhengig av hvilket alternativ som blir valgt. Miljøverndepartementet vil avvente formelle beslutninger fra Norilsk Nikel og vurderinger fra Den nordiske investeringsbank, og komme tilbake med en nærmere orientering i budsjettproposisjonen for 2009.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak V. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

15.1.7 Post 80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 22

Samandrag

Kap. 1400 post 80 ble opprettet for å ivareta oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002–2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og Stortingets vedtak om en handlingsplan for økt tilgjenglighet til transport, bygninger, informasjon og andre viktige samfunnsområder.

Ettersom offentlige instanser har ansvaret for å gjennomføre enkelte av tiltakene, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 80 med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1400, post 22 (NY) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres.

Stikkordet under posten foreslås endret fra "kan overføres, kan nyttes under post 21" til "kan overføres, kan nyttes under post 22".

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002–2003) og etter hvert også Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, er veldig viktig. Disse medlemmer frykter at en svekkelse av denne posten vil medføre at det til syvende og sist blir mindre penger til universell utforming. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å beholde eksisterende tilskuddsordning for universell utforming under kap. 1400 post 80, og går imotRegjeringens forslag om å redusere bevilgningen her med 2 mill. kroner.

15.1.8 Post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 22

Samandrag

Kap. 1400 post 81 ble opprettet i 2006 med det formål å styrke miljøkompetansen og oppnå økt gjennomslagskraft for viktige miljøhensyn innen en rekke politikkområder i kommunene. Det meste av midlene blir fordelt til Kommunenes Sentralforbund på bakgrunn av en regjeringsgodkjent samarbeidsavtale.

For å kunne møte kommunenes behov administrativt og få størst mulig miljøeffekt ut av programmet, er det nødvendig å styrke den statlige oppfølgingen av programmet. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 81 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende utgifter under kap. 1400, post 22 (NY) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres.

Stikkordet under posten foreslås endret fra "kan overføres, kan nyttes under post 21" til "kan overføres, kan nyttes under post 22".

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.2 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking

15.2.1 Post 21 Miljøovervåking og miljødata

Samandrag

Regjeringen foreslår å øke innsatsen for å redusere tap av husdyr og tamrein til rovvilt. Satsingen skal blant annet bestå av økte midler til forebygging av rovviltskader. Regjeringen foreslår å øke innsatsen på dette feltet med 20 mill. kroner i 2008, fordelt på 3 mill. kroner til overvåking av rovdyr, 2 mill. kroner til kompensasjon til jegere og fellingslag etter fellingstillatelser gitt av fylkesmannen og 15 mill. kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Av økningen på 20 mill. kroner foreslås 3 mill. kroner under kap. 1410, post 21 Miljøovervåking og miljødata. De vedtatte bestandsmålene for rovvilt krever en presis forvaltning og et meget høyt kunnskapsnivå om utbredelse og bestandsstørrelser for rovvilt. Økt innsats på overvåking vil gi større tillit til datagrunnlaget på tvers av ulike interessegrupper, og legge grunnlaget for en mer omforent oppfatning av bestandssituasjonen for rovvilt. Bedre kunnskap vil i tillegg ha tapsreduserende effekter ved at forebyggende tiltak kan innrettes mer effektivt.

Den teknologiske utviklingen har åpnet for nye metoder i overvåkingsarbeidet. Spesielt gjelder dette bruken av DNA-analyser som gir ny og sikrere kunnskap om bestandsstørrelse, utbredelse m.m. Økt innsats vil muliggjøre innsamling og analyse av flere prøver for flere arter, samt metodeutvikling for å bedre utnytte potensialet i teknikken.

Bevilgningen under kap. 1410 post 21 foreslås økt med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.3 Kap. 1426 Statens naturoppsyn

15.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling av rovvilt. Enkelte fellingsforsøk kan være forbundet med så strenge krav til kompetanse at oppdraget må gis til Statens naturoppsyn (SNO), som til en viss grad engasjerer lokale jegere og jaktlag mot godtgjørelse til disse. Regjeringen ønsker at SNO i større grad skal kunne benytte seg av lokale jegere og jaktlag til slike situasjoner. Til godtgjøring av lokale jegere engasjert av SNO foreslås en økning i bevilgningen under kap. 1426 post 1 på 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glade for at Regjeringen etter mange års press fra blant andre Fremskrittspartiets representanter, har begynt å aktivt benytte og belønne lokale jaktlag. Disse medlemmer peker på den voksende bjørnebestanden og stadig flere migrerende bjørner langs svenskegrensen, samt en jervebestand som allerede ligger på et nivå som er langt over de vedtatte bestandsmål. Disse medlemmer vil peke på at disse forholdene sannsynliggjør at behovet for midler til belønning av lokale jaktlag vil være større enn de Regjeringen legger til grunn og vil øke finansieringen godtgjøring av lokale jegere med 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener at den samme rovdyrsituasjonen gjør at SNOs opplæringsprogram for jaktledere, jaktlag og "bjørnehunder" også må styrkes og foreslår å øke finansieringen av dette arbeidet med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1426		Statens naturoppsyn
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 78 352 000 til kr 82 352 000"

"Stortinget ber Regjeringen om å gi fylkesmannen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslag godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt som prøveordning for 2008 og 2009."

15.4 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

15.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med forslaget om bevilgning til utvidet vern i Trillemark-Rollagsfjell legges det opp til at verneområdet forvaltes av kommunene med Direktoratet for naturforvaltning (DN) som klageinstans. Det foreslås at det bevilges 2 mill. kroner til utarbeidelse av forvaltningsplan, 1 mill. kroner til skjøtsel av ferdselsveger og seterområder og 1 mill. kroner til finansiering av en interkommunal stilling til forvaltning av området.

Bevilgningen på kap. 1427 post 21 foreslås økt med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slår fast at vern av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud skal bygge på en lokal forvaltningsmodell, og vil understreke den lokale forvaltningsmyndighetens behov for en varig finansieringsordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet anser det nødvendig å sikre varige, prisjusterte overføringer til de berørte kommunene for å finansiere den lokale forvalterstillingen av naturreservatet.

Nordatlantisk villaks

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at bestanden av nordatlantisk villaks er i løpet av de siste 30 årene redusert med 82 pst. Tall fra Direktoratet for naturforvaltning viser at fra 1. juni 2007 var 45 av totalt 450 laksebestander i Norge tapt. 81 laksebestander står i fare for å bli utryddet, mens 13 bestander har fått status som sårbar. Norge er det land i verden som har flest elver med nordatlantisk villaks og heriblant flere elver med høyt innslag av spesielt stor fisk. Disse medlemmer mener Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare den nordatlantiske villaksen, derfor må vi vise vilje og evne til å handle. Forsuring, vassdragsregulering, parasitten gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk, fortsatt fiske på truede bestander, i tillegg til generelt overfiske, er hovedårsakene til at nedgangen i antall villaks er så stor at bestanden står i fare for å bli utryddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler bekymringen for den norske villaksen. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til i hvor stor grad det vil la seg gjøre å benytte 10 mill. kroner i økte bevilgninger på en fornuftig måte i inneværende budsjettår. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 hvor satsingen på bevaringen av den norske villaksen ble foreslått styrket med totalt 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Dokument nr. 8:104 (2007–2008) representantforslag fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongshaug, Gunnar Kvassheim og Vera Lysklætt om å utarbeide en helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 10 mill. kroner til tiltak for å bevare villaksbestanden.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 115 442 000 til kr 129 442 000"

15.4.2 Post 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen skal benyttes til å erstatte de økonomiske tapene som eiere og rettshavere har ved skogvern etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i naturvernloven.

Erstatningsutbetalingene ved vernet av Trillemarka-Rollagsfjell er beregnet til 64 mill. kroner. For å dekke de første erstatningsutbetalingene i 2008 foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1427 post 35 med 24 mill. kroner. I tillegg foreslås en økning i tilsagnsfullmakten på 40 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

15.4.3 Post 49 (Ny) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres

Samandrag

Regjeringen prioriterer friluftsliv og vil sikre en framtidsrettet disponering av forsvarseiendommer til friluftslivsformål. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det bevilget 22,2 mill. kroner til kjøp av 13 forsvarseiendommer som skal forbli i statlig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, og i 2006 ble det bevilget 3,8 mill. kroner til kjøp av 14 slike eiendommer.

Kjøp og overtakelse av forsvarseiendommene til friluftsformål er basert på årlige detaljerte planer utarbeidet av Forsvarsbygg og Skifte Eiendom i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning. Gjennomføringen av tiltakene har i hovedsak gått som forutsatt, men 9 saker som startet i 2005 og 2006 er fortsatt ikke avsluttet. Dette skyldes reguleringsmessige forhold og fradeling og salg av bebygde eiendomsdeler mv. Som konsekvens av dette sto 8,5 mill. kroner av bevilgningen fra 2005 og 2006 ubrukt ved utgangen av 2007. Bevilgningene er overførbare i 2 år. Derfor er 4,7 mill. kroner av ubrukt bevilgning på 8,5 mill. kroner ikke overført til 2008. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 3,9 mill. kroner, tilsvarende forventet utbetalingsbehov til sluttføring av arbeidet med disse sakene i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.4.4 Post 60 (Ny) Tilskudd til lokalt utviklingsfond

Samandrag

I forbindelse med forslaget om bevilgning til utvidet vern i Trillemarka-Rollagsfjell ønsker Regjeringen å etablere et felles utviklingsfond for de tre berørte kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal på 30 mill. kroner. Det legges opp til at bevilgningen skal fordeles over fem år med et årlig beløp på 6 mill. kroner. Fondet skal forvaltes av et styre bestående av de tre kommunenes ordførere og to representanter oppnevnt av Innovasjon Norge i Buskerud.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner under ny post 60 Tilskudd til lokalt utviklingsfond.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på etableringen av et felles utviklingsfond for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal. Skog og utmark er en varig inntektsbringende naturressurs for disse bygdene, og det er derfor avgjørende at det kompenserende utviklingsfondet har den samme tidshistorien. Flertallet ønsker derfor at bevilgningen trappes opp de kommende årene, slik at fondet får en totalramme på 100 mill. kroner i løpet av 5 år. Flertallet ønsker å understreke at kommunene selv må avgjøre om de kun vil bruke avkastningen, eller av fondets bevilgning til utviklingstiltak i tilknytning til området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg det høye konfliktnivået som er knyttet til saken om utvidet vern i Trillemarka-Rollagsfjell. Lokale myndigheter og lokalt næringsliv er bekymret for at vernet skal gå ut over verdiskapingen i kommunene som er berørt. Disse medlemmer viser til at man lokalt mener at mange grunneiere har mistet store deler av inntektsgrunnlaget. Disse medlemmer mener at det bør stimuleres til lokal næringsutvikling i tilknytning til verneverdier i verneområder og som ikke går på beskostning av vernet. Innsatsen innen merking løyper, informasjon til publikum om verneverdiene, forbedret adkomst til verneområdene og tilrettelegging for turisme er viktige tiltak som kan bidra til lokal verdiskapning og som samtidig kan bidra til å gi vernet viktig legitimitet. Disse medlemmer vil vise til at man mange steder i utlandet har lyktes med å legge til rette for næringsutvikling og bærekraftig turisme i tilknytning til verneområder. Disse medlemmer vil også vise til de lokale ønskene om et større utviklingsfond. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å etablere et utviklingsfond på 100 mill. kroner for kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal, bevilget over en periode på fem år. Deler av fondet skal gå til næringsutvikling i tilknytning til markas verneverdier.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 14 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	60	(NY) Tilskudd til lokalt utviklingsfond, bevilges med	20 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behandling av Trillemarka-saken. Disse medlemmer reagerer sterkt på at Regjeringen overkjørte lokaldemokratiet, og så bort fra det frivillige verneopplegget som ble støttet av kommuner, grunneiere og fylkesmannen i Buskerud.

15.4.5 Post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen under posten foreslås økt med 17 mill. kroner til forebyggingstiltak mot rovviltskader og til godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt etter bestemte vilkår.

Bevilgningsforslaget må ses i sammenheng med forslaget om en økt bevilgning på 3 mill. kroner under kap. 1410, post 21 Miljøforsking og miljøovervåking.

15 mill. kroner av den foreslåtte økningen under kap. 1427 post 73 skal benyttes til bygging av rovviltsikre gjerder og andre relevante forebyggende tiltak. En vesentlig del av midlene forutsettes så langt det er hensiktsmessig å bli benyttet innenfor ulvesonen. Relevante forebyggende tiltak utover rovviltsikre gjerder kan være blant annet etablering av beredskapsarealer, tidlig nedsanking, bruk av vokterhund, forsterket tilsyn med beitedyr m.m. I tillegg kan det være behov for å vurdere omstilling til annen drift i områder med store årlige rovviltskader.

En del av midlene skal også benyttes til konfliktdempende tiltak. Dette er aktualisert av hendelsene høsten 2007 der bjørn ved to tilfeller gikk til angrep på mennesker i Sverige, samtidig som antallet bjørner på norsk siden av grensen er økende. Dette øker behovet for informasjon om store rovdyr, særlig om hvilke forholdsregler man eventuelt bør ta og om hvordan man kan leve et godt liv i lokalsamfunn med forekomst av bjørn.

Videre vil Regjeringen som en prøveordning for 2008 og 2009 gi fylkesmannen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslag godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt som varer utover en uke. Midlertidig forskrift for prøveordningen er under utarbeidelse og forventes ferdigstilt i løpet av sommeren 2008. Det vil bli satt av 2 mill. kroner til dette formålet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til Regjeringens økning til forebygging av rovviltskader og ikke minst til lønnskompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse medlemmer ser at lønnskompensasjonsordning vil gjøre det lettere å etablere jaktlag hurtig ved behov for skadefelling. Skal et slikt tiltak ha effekt må det imidlertid følges av hurtig tildeling av fellingstillatelser. Disse medlemmer mener ikke at et krav om at skadefellingsjakt skal vare i over en uke for at den skal gi rett til kompenasjon er i tråd med prinsippet om at lokalsamfunnene ikke skal være skadelidende for statlig rovdyrpolitikk. Disse medlemmer mener at lønnskompensasjon må ytes fra dag én ved skadefellingsjakt så lenge den er gjennomført i tråd med retningslinjer fra SNO eller fylkesmannen. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til dette formålet med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at Regjeringen nå tilnærmer seg politikk hvor man får stadig økte kostnader for å kompensere for en feilslått rovdyrpolitikk. Disse medlemmer mener Regjeringen i stedet burde tatt en gjennomgang av dagens rovdyrpolitikk slik at nasjonen fikk en mer realistisk rovdyrpolitikk med lavere bestandsmål, enklere tildeling av fellingstillatelser og mer effektiv jakt. Disse medlemmer mener Regjeringens bevilgninger til avbøtende tiltak langt fra er tilstrekkelig dersom målet om 15 ynglinger av bjørn skulle oppnås.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres, forhøyes med	18 000 000
		fra kr 51 000 000 til kr 69 000 000"

"Stortinget ber Regjeringen om å gi fylkesmannen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslag godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt som prøveordning for 2008 og 2009."

15.4.6 Post 74 Tilskudd til friluftstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at friluftsliv har en egenverdi, men også en viktig helseverdi. For å legge til rette for flere friluftsaktiviteter i regi av frivillighets Norge, vil dette medlem øke bevilgningen til tilskudd til slike formål med 2,5 mill. kroner, og fremsetter derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 14 520 000 til kr 17 020 000"

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på behovet for forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Dette medlem vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Dette medlem registrerer at midlene til aktivitetstiltak ikke ble foreslått økt av regjeringspartiene i behandlingen av budsjettet for 2008, og at vi har betydelige utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Dette medlem synes det er positivt at Regjeringen har satset mer på tilrettelegging, drift og skjøtsel av arealer, men vil også påpeke at det er et misforhold mellom denne innsatsen og innsatsen innen konkrete tiltak innen aktiviteter. Dette medlem vil også peke på behovet for aktiviteter for og tilrettelegging av friluftslivsområder for personer med nedsatt funksjonsevne. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke satsingen på friluftslivstiltak med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 14 520 000 til kr 24 520 000"

15.4.7 Post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge alene forvalter de siste restene av den europeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med bestander av villrein, og villreinen er en norsk ansvarsart. Disse medlemmer viser til at informasjons- og kompetansesentrene for villrein gjør en viktig oppgave med å formidle kunnskap om villrein, de livsvilkårene den har, krev til leveområder osv, og på denne måten medvirker til en god forvaltning av villreinen i Norge.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke bevilgningen til informasjons- og kompetansesentrene for villrein, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kap. 1427, post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentra.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 6 900 000 til kr 11 900 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de etablerte villreinssenterene har en informasjons og utstillingsforpliktelse. Dette medlem er kjent med planene for den nye villreinutstillingen for Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu i Telemark, med en total kostnadsramme på 24 mill. kroner. Utstillingen blir finansiert gjennom bidrag fra kommuner, fylker, stat og næringsliv. Villreinen er en norsk ansvarsart etter Bernkonvensjonen. Dette medlem mener at positiv miljøinformasjon og kunnskapsformidling vil skape større forståelse for villreinens behov og dermed øke forståelsen for vern og reguleringer.

Dette medlem vil styrke denne satsingen med 2,5 mill. kroner, og vil anmode Regjeringen om å øke bevilgningen ytterligere i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 6 900 000 til kr 9 400 000"

15.5 Kap. 1429 Riksantikvaren

15.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg omtalen av Kulturminneåret 2009 i proposisjonen, men kan ikke se at det er satt av tilstrekkelige prosjektmidler til dette. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 4 mill. kroner for å forsterke forberedelsene til markeringsåret over kap. 1429 post 21.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1429		Riksantikvaren
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 22 425 000 til kr 26 425 000"

15.5.2 Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil utvikle de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legge fram skatte- og avgiftsforslag som vil styrke kulturminnearbeidet."

Disse medlemmer er bekymret for tapet av viktige kulturminner. Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Disse medlemmer vil sikre fornminner og kulturminner for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.

Komiteens medlem fra Venstre vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 10. mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1429		Riksantikvaren
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 172 130 000 til kr 182 130 000"

15.6 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

15.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Statens forurensningstilsyn (SFT) forvalter kvoteforskriften. I tråd med bestemmelsene i kap. 5 skal SFTs kostnader ved dette arbeidet finansieres av gebyrer. Inntektene fra de nåværende gebyrsatsene har imidlertid ikke vært tilstrekkelige til å dekke utgiftene knyttet til SFTs forvaltning av kvotesystemet i perioden 2005–2007 og vil heller ikke være tilstrekkelige til å dekke SFTs utgifter ved utvidelsen av kvotesystemet i 2008. Fra 1. januar 2008 ble i overkant av 120 virksomheter i Norge kvotepliktige. Antall virksomheter som er kvotepliktige er nesten tredoblet i forhold til antall virksomheter som var kvotepliktige i perioden 2005–2007. Samtidig vil det bli et økende behov for informasjon mv. i forbindelse med blant annet SFTs rolle som registeransvarlig.

Regjeringen vil derfor foreslå at gebyrsatsene i kvotesystemet oppjusteres gjennom endringer i klimakvoteforskriften. De nye gebyrsatsene vil ikke overstige statens kostnader knyttet til aktiviteten som gebyrlegges. Det foreslås en økt bevilgning på 4,4 mill. kroner under kap. 1441 post 1 for at SFT kan dekke estimerte utgifter knyttet til forvaltning av kvotesystemet i 2008. Gebyrinntektene budsjetteres under kap. 4441, post 4 Gebyrer.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1441 post 1 med 4,4 mill. kroner.

Fra 1. januar 2007 har Fylkesmannen, på lik linje med Statens forurensningstilsyn, anledning til å kreve inn gebyrer for arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven, jf. forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. SFT skal stå for innkreving av gebyrene. Inntektene tilbakeføres til det fylket de er krevd inn i ved at SFT utsteder en belastningsfullmakt til fylkesmennene under kap. 1441 post 1. Gebyrinntektene budsjetteres under kap. 4441 post 6 (Se egen omtale). På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt slik at bevilgningen på kap. 1441 post 1 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 4441 post 6 jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget om meirinntektsfullmakt frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at auka bruk av tilsyn er nødvendig for å nå målsetjinga i miljøpolitikken om å stanse spreiinga av dei prioriterte miljøgiftene. Fleirtalet foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 1 Driftsutgifter med 11 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa, for å gjere det mogleg å styrkje arbeidet med løyver og kontrollar hos fylkesmannen.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1441		Statens forurensningstilsyn
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	15 400 000
		fra kr 211 195 000 til kr 226 595 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1441		Statens forurensningstilsyn
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 400 000
		fra kr 211 195 000 til kr 215 595 000"

15.6.2 Post 22 (Ny) Statlig ordning for sletting av klimakvoter

Under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn foreslås det opprettet en ny post 22 Statlig ordning for sletting av klimakvoter med en bevilgning på 7,4 mill. kroner.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utredet en statlig ordning for sletting av klimakvoter på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Hensikten er å gi publikum anledning til å slette FN-godkjente klimakvoter på en enkel måte. Hver kvote som slettes, innebærer en utslippsreduksjon på 1 tonn CO2. SFTs ordning kan bidra til å senke terskelen for at privatpersoner vil bidra til utslippsreduksjoner gjennom kvotekjøp.

EØS-avtalens konkurranseregler vil etter alt å dømme komme til anvendelse på etablering og drift av SFTs ordning for sletting av kvoter. Det finnes konkurrerende private tilbydere av kvotesletting og SFTs ordning er tett knyttet opp til et fungerende, profesjonelt marked (kvotemarkedet). Konkurransereglene medfører at ordningen vil måtte etableres og drives på en måte som ikke gir SFT utilbørlige fordeler i forhold til konkurrerende tilbydere. Etablering og drift av prosjektet skal derfor finansieres gjennom et administrativt påslag. Sletting av klimakvoter er ideell virksomhet, og det er ikke lagt opp til at SFT skal tjene penger på ordningen.

SFT skal kjøpe et antall kvoter, legge på et administrativt påslag og deretter selge (og slette) kvotene. Det budsjetteres med å kjøpe kvoter fra Finansdepartementet til en verdi av 5,6 mill. kroner. I tillegg er det budsjettert med 0,5 mill. kroner til driftskostnader og 1,3 mill. kroner til etableringskostnader. Driftskostnader på 0,5 mill. kroner omfatter ett årsverk i SFT, andre administrative utgifter, og drifting av nettside. Beløpet på 1,3 mill kroner foreslås omdisponert til posten fra kap. 1400 post 21, jf. omtale under sistenevnte post. Utgifter ved ordningen anslås på denne bakgrunn til 7,4 mill. kroner i 2008. Inntekter som følge av ordningen foreslås budsjettert under kap. 4441, post (NY) 2 Inntekter, Statlig ordning for sletting av klimakvoter.

Det foreslås bevilget 7,4 mill. kroner under kap. 1441 post 22.

Det foreslås også at det knyttes en merinntektsfullmakt til posten, slik at bevilgningen på kap. 1441 post 22 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 4441 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens redegjørelse under kap. 1441 post 22 hvor det fremgår at "det finnes konkurrerende private tilbydere av kvotesletting". Disse medlemmer ønsker ikke at det skal etableres en ny statlig virksomhet som er i konkurranse med private tilbydere av det samme produktet. Disse medlemmer vil derfor fjerne bevilgningen til dette formålet. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det foreslås opprettet en ny post 22 under kap. 1441 Statens Forurensingstilsyn (SFT) "Statlig ordning for sletting av klimakvoter". Disse medlemmer viser til at denne posten skal dekke en statlig ordning for sletting av klimakvoter. Disse medlemmer viser til at det allerede i dag finnes en rekke konkurrerende private tilbydere av kvotesletting, og at SFTs ordning er tett knyttet opp til et fungerende profesjonelt marked (kvotemarkedet). Disse medlemmer kan ikke se behovet for at SFT skal engasjere seg på et område der det allerede finnes flere private tilbydere av den samme tjenesten, og konkurrere med disse. Disse medlemmer går derfor imot at SFT skal engasjere seg på dette området, og går imot opprettingen av post 22 og bevilgingen på denne posten på 7,4 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1441		Statens forurensningstilsyn
	22	(NY) Statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med	11 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår å opprette en ordning i regi av SFT med salg av klimakvoter til privatpersoner og bedrifter. Dette medlem vil peke på at det allerede finnes en rekke aktører, både miljøorganisasjoner og private firma, som driver med salg av klimakvoter. Flere er bekymret for hvordan de skal kunne fortsette sin virksomhet når Regjeringen satser tungt på dette markedet.

Dette medlem vil peke på at den naturlige løsningen ville være å la de ulike aktørene bidra til et mangfold av tjenester, og at staten begrenser sin rolle til å sørge for nødvendig kvalitetssikring med den hensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra til effektive klimatiltak. Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

15.6.3 Post 76 Refusjonsordninger

Samandrag

Utbetalingene de seneste årene har vist at det ikke er behov for mer enn 50 mill. kroner til ordningen med refusjon av avgift på HFK og PFK. Posten har en totalbevilgning på 54 mill. kroner i 2008. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1441 post 76 redusert med 4 mill kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.7 Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

15.7.1 Post 2 (Ny) Inntekter, statlig ordning for sletting av klimakvoter

Samandrag

Under kap. 4441 Statens forurensningstilsyn foreslås det opprettet en ny post 2 Inntekter, statlig ordning for sletting av klimakvoter med en bevilgning på 6,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1441, post 22 (NY) Statlig ordning for sletting av klimakvoter.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utredet en statlig ordning for sletting av klimakvoter på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Hensikten er å gi publikum anledning til å slette FN-godkjente klimakvoter på en enkel måte.

SFT skal kjøpe et antall kvoter, legge på et administrativt påslag og deretter selge (og slette) kvotene. Det anslås at SFT kommer til å selge kvoter til en verdi av 5,6 mill. koner i 2008. Kvotene skal selges med et påslag som skal dekke administrative kostnader inkludert investeringskostnadene. Det er budsjettert med 0,5 mill. kroner i driftsutgifter og 1,3 mill. kroner i investeringskostnader. Det vil være nødvendig med et påslag på om lag 18 kroner pr. slettede kvote for å dekke utgiftene forbundet med etablering og drift av ordningen i 2008. Det er da lagt til grunn at etableringskostnader på 1,3 mill. kroner dekkes inn over 10 år. Inntekter fra kvotesalget anslås på denne bakgrunn til 6,2 mill. kroner.

Påslaget på om lag 18 kroner er omtrent i samme størrelsesorden som påslaget til øvrige aktører som tilbyr sletting av klimakvoter. Satsen kan justeres når en har fått erfaring med hvor mange kvoter som faktisk slettes, slik at påslaget blir tilpasset SFTs kostnader knyttet til etablering og drift av ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 6,2 mill. kroner på kap. 4441 post 2.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 1441 post 22 og foreslår å fjerne denne inntektsposten. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer går imot opprettelsen av post 22 og bevilgningene på denne posten under kap. 1441. Disse medlemmer går derfor imot opprettelsen av post 2 under kap. 4441.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
4441		Statens forurensningstilsyn
	2	(NY) Inntekter statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med	41 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår å opprette en ordning i regi av SFT med salg av klimakvoter til privatpersoner og bedrifter. Dette medlem vil peke på at det allerede finnes en rekke aktører, både miljøorganisasjoner og private firma, som driver med salg av klimakvoter. Flere er bekymret for hvordan de skal kunne fortsette sin virksomhet når Regjeringen satser tungt på dette markedet.

Dette medlem vil peke på at den naturlige løsningen ville være å la de ulike aktørene bidra til et mangfold av tjenester, og at staten begrenser sin rolle til å sørge for nødvendig kvalitetssikring med den hensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra til effektive klimatiltak. Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

15.7.2 Post 4 Gebyrer

Samandrag

Det foreslås å øke satsene for de ulike gebyrene knyttet til SFTs forvaltning av kvotesystemet. Gebyrsatsene har i tidligere år vært satt så lavt at det i praksis har vært slik at gebyrinntektene har vært lavere enn utgiftene knyttet til SFTs forvaltning av kvotesystemet. Dette foreslås korrigert ved en gebyrøkning som medfører at inntektene øker mer enn utgiftene. Posten foreslås økt med 7,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1441 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.7.3 Post 6 (Ny) Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger

Samandrag

Fra 1. januar 2007 har Fylkesmannen, på lik linje med Statens forurensningstilsyn, anledning til å kreve inn gebyrer for arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven, jf. forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Statens forurensningstilsyn skal stå for innkreving av gebyrene. Under kap. 4441 Statens forurensningstilsyn foreslås det opprettet en ny post 6 Gebyrer, fylkesmannens miljøvernavdelinger, med en bevilgning på 12 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16. Fornyings- og administrasjonsdepartementet

16.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

16.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble etablert 1. januar 2008, og det vil i løpet av 2008 bli overført ressurser og ansatte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til DIFI. Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 39 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 i samband med etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidarar mv. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fullmakt til å omdisponere fra bevilgningene på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, postene 1 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning av IKT-politikken, og kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 70 Tilskudd til internasjonale program, til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 22 Min Side.

I St.prp. nr. 39 (2007–2008) går det frem at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 ville bli lagt frem forslag om bevilgningsendringer, og at disse endringene ikke skulle medføre økning eller reduksjon i de samlede bevilgningene på Fornyings- og administrasjonsdepartementets område. Tilsammen er det omdisponert 24,7 mill. kroner til DIFI over kap. 1521 postene 1 og 21. Det tas sikte på å legge frem eventuelle ytterligere forslag om justeringer av bevilgningene i forbindelse med bevilgningsendringer høsten 2008.

Det er omdisponert 11,6 mill. kroner fra kap. 1500 post 1 til kap. 1521 post 1, og det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringen gjelder blant annet lønns og driftskostnader for 18 årsverk i DIFI.

Det vises også til omtale under kap. 1521 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Omdisponering til Konkurransetilsynet

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1500 post 21 reduseres med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen er knyttet til Konkurransetilsynets gjennomføring av prosjekt for styrking av håndhevingen av konkurranseloven og bekjempelsen av konkurransekriminalitet. Det vises også til omtale under kap. 1550 post 1.

Omdisponering til Direktoratet for forvaltning og IKT

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 1,8 mill. kroner fra kap. 1500 post 21 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT post 1 Driftsutgifter, og det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringen er knyttet til overføring av ansvaret for forvaltningsdatabasen og Europakompetanse fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til DIFI, jf. også omtale under kap. 1521 post 1.

Til sammen medfører forslagene en reduksjon av bevilgningen på posten med 6,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Disse medlemmer ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6 timers arbeidsdag, noe disse medlemmer ikke støtter.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner, som er den delen av midlene som foreløpig ikke er brukt eller bundet opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1500		Fornyings- og administrasjonsdepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	18 150 000
		fra kr 111 867 000 til kr 93 717 000"

16.2 Kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT

16.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert til sammen 14,7 mill. kroner til kap. 1521 post 1. Av dette beløpet er 11,6 mill. kroner fra kap. 1500 post 1, 1,8 mill. kroner fra kap. 1500, post 21 Spesielle driftsutgifter og 1,4 mill. kroner fra kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning av IKT-politikken. Det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringene gjelder blant annet lønns og driftutgifter for 20 årsverk og overføring av ansvaret for forvaltningsdatabasen og Europakompetanse til DIFI. Det vises også til omtale under kap. 1500 post 21 og kap. 1560 post 22.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre var imot Regjeringens forslag om å innlemme Statskonsult AS i en ny interimsorganisasjon for et nytt statlig forvaltningsorgan, som senere ble til Direktoratet for forvaltning og IKT. Disse medlemmer foreslo derfor i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 at det gamle Statskonsult burde skilles ut fra det nye direktoratet og selges til en antatt pris av 40 mill. kroner. Disse medlemmer mener fortsatt at dette er en fornuftig løsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer gikk imot å tilføre 20 mill. statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult i Innst. S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet 2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader. Disse medlemmer mener at en privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen samt konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1521		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	25 264 000
		fra kr 90 660 000 til kr 65 396 000"

16.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert til sammen 10 mill. kroner til kap. 1521 post 21. Av dette beløpet er 8 mill. kroner fra kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning av IKT-politikken og 2 mill. kroner fra kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 70 Tilskudd til internasjonale program. Det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringene gjelder DIFIs ansvar for åpne IT-standarder, samordning av offentlig IKT, samt ansvar for et pilotprosjekt om elektronisk handel i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Det vises også til omtale under kap. 1560 post 22 og kap. 1561 post 70.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.3 Kap. 4521 Direktoratet for forvaltning og IKT

16.3.1 Post 3 (Ny) Diverse inntekter

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er prosjektkoordinator for EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL). Prosjektkoordineringen medfører at DIFI skal fordele og refundere midler som deltakerlandene har anvendt til prosjektdeltakelsen. PEPPOL har et samlet budsjett på 9,8 mill. _. DIFIs utgifter til administrasjon mv. av prosjektet skal refunderes fra PEPPOLs budsjett og er for 2008 beregnet til inntil 4 mill. kroner.

Refusjonen fra PEPPOLs budsjett må regnskapsføres som inntekt i DIFI. For å kunne benytte inntektene fra PEPPOL vil DIFI ha behov for å kunne overskride bevilgningen over kap. 1521 post 21, mot tilsvarende inntektsført refusjon, jf. forslag til romertallsvedtak. For å lette kontroll og regnskapsføring av inntekten fra PEPPOL foreslår det at det opprettes en ny post 3 Diverse inntekter for regnskapsføringen av disse refusjonene.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II. 4 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

16.4 Kap. 1522 Departementenes Servicesenter

16.4.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

I forbindelse med etablering av sentral IKT-drift for 13 departementer har Departementenes Servicesenter (DSS) igangsatt arbeid for å fastsette og sikre nødvendig sikkerhet i departementenes usikrede nett (Dep.nett U). I denne forbindelse er det avdekket sårbarheter i de nettverkene som DSS har ansvaret for. Det er gjennomført en del umiddelbare investeringer i tekniske sikringstiltak i nettverket for å redusere risikoen. For å etablere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå på permanent basis er det imidlertid behov for ytterligere investeringer i tekniske sikringstiltak i nettverket, primært analyse-/varslingsverktøy, samt styringsverktøy.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på posten økes med 8 mill. kroner til 48,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til Fremskrittspartiets politikk knyttet til konkurranseutsetting, stykkpris og utfordringsrett. Disse medlemmer vil påpeke at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning for fri konkurranse. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) til Dokument nr. 8:84 (2006–2007), samt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) om selvkostpris for DSS' tjenester, for å oppnå konkurransemessig likebehandling av statlige og private aktører.

16.5 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

16.5.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens Pensjonskasse. På grunnlag av oppdaterte anslag foreslås det at bevilgningen reduseres med 2,3 mill. kroner til 21,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.6 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

16.6.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, og post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningene på postene foreslås redusert med til sammen 347 mill. kroner. Post 1 foreslås redusert med 341 mill. kroner til 8 537 mill. kroner, mens post 70 foreslås redusert med 6 mill. kroner til 98 mill. kroner.

Premieinntektene i Statens Pensjonskasse (SPK) anslås å bli 166 mill. kroner høyere enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2008. Dette medfører en tilsvarende reduksjon av tilskuddet. Av beløpet på 166 mill. kroner er 54 mill. kroner knyttet til at det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) er uteglemt premieinntekter for de kundegruppene i SPK som kun betaler medlemsinnskudd.

Utbetalingene til AFP anslås å bli 231 mill. kroner lavere enn forutsatt. Anslaget er endret blant annet på bakgrunn av oppdaterte regnskapstall for 2007.

Anslaget for ordinære pensjonsutbetalinger er oppjustert med 34 mill. kroner. I utgangspunktet er anslaget redusert med 166 mill. kroner, blant annet som følge av oppdaterte regnskapstall for 2007 og at det er korrigert for nettoeffekten av trygdeoppgjøret for 2007. SPK har imidlertid avdekket at om lag 2 900 personer med oppsatte pensjonsrettigheter ikke har fått utbetalt den alders- eller uførepensjon som de kan ha krav på etter at samordning med folketrygden er foretatt. Manglende utbetaling av pensjon er nærmere omtalt nedenfor.

Den samlede kostnaden knyttet til etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidere er anslått til 234 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet og St.prp. nr. 39 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 i samband med etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidarar mv. De samlede kostnadene blir fordelt på budsjettene for 2007, 2008 og 2009. For 2008 er det bevilget til sammen 159 mill. kroner til formålet. Et oppdatert anslag viser at 161 mill. kroner vil komme til utbetaling i 2008, og det er derfor behov for å øke bevilgningen på post 1 med 2 mill. kroner i 2008. Denne endringen er hensyntatt i anslaget for det samlede bevilgningsbehovet på post 1. Det vises også til nærmere omtale av oppfølgingen av Stortingets vedtak om etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidere nedenfor.

Øvrige nettoendringer på post 1 medfører en økning av anslaget med 16 mill. kroner. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.6.2 Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen på posten gjelder sluttoppgjør for Mesta AS, som meldte seg ut av Statens Pensjonskasse med virkning fra 1. januar 2008. I saldert budsjett 2008 er bevilgningen 545 mill. kroner, og det er understreket at bevilgningen for sluttoppgjøret er foreløpig og meget usikker, blant annet fordi gjennomføring av det endelige oppgjøret tar tid.

Det anslås nå at sluttoppgjøret for Mesta AS vil medføre en total utbetaling på om lag 900 mill. kroner. Dette anslaget er 355 mill. kroner høyere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008.

Endringen knytter seg til at anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008 var basert på det forsikringstekniske oppgjøret for Mesta AS i 2005, mens det forsikringstekniske oppgjøret for 2006 innebærer en økning av utbetalingen på 100 mill. kroner i forhold til tidligere anslag. Videre er det nå tatt hensyn til estimert sluttoppgjørseffekt av frigjort AFP-reserve med i overkant av netto 250 mill. kroner. På tidspunktet for budsjettering av 2008-budsjettet forelå det ikke et anslag for denne delen av sluttoppgjørsberegningen. Sluttoppgjørseffekt av frigjort AFP-reserve inngikk derfor ikke i anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det understrekes at det også er usikkerhet knyttet til det nye anslaget for sluttoppgjøret.

Det endelige sluttoppgjøret for Mesta AS vil bli fastsatt på bakgrunn av det forsikringstekniske sluttoppgjøret for 2007, som vil foreligge nærmere 1. juni 2008. Et endelig godkjent sluttoppgjør vil trolig først foreligge høsten 2008, og det tas derfor sikte på å legge frem forslag om eventuelle ytterligere justeringer av bevilgningen til sluttoppgjøret ifm. bevilgningsendringer i høstsesjonen 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 355 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.7 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

16.7.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Samandrag

Den avtalefestede boliglånsordningen for statsansatte administreres av Statens Pensjonskasse, og bevilgningen på posten er en nettobevilgning. Anslaget for netto utbetalinger er økt blant annet på bakgrunn av at antall utbetalte lån pr. uke i 2008 ser ut til å bli høyere enn forutsatt ved budsjetteringstidspunktet for St.prp. nr. 1 (2007–2008). Økningen i samlet utlånsvolum oppveies i noen grad av at gjennomsnittlig utestående beløp pr. innløste lån har økt. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 400 mill. kroner til 1 700 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte, post 80 Renter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.8 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte

16.8.1 Post 80 Renter

Samandrag

Posten har direkte sammenheng med kap. 1544 Boliglån til statsansatte, post 90 Lån. Økningen av bevilgningsbehovet på kap. 1544 post 90 fører til en økning av renteinntektene på kap. 5607 post 80. Det er forutsatt en rente på 5,25 pst. for januar og februar, 5,5 pst. for mars og april og 5,75 pst. fra mai 2008. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) var det forutsatt en rentesats på 4,75 pst. i hele 2008, som var siste kjente rentesats på budsjetteringstidspunktet.

Bevilgningen foreslås økt med 180 mill. kroner til 952 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.9 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring

16.9.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen på posten dekker utgiftene til yrkesskadeutbetalinger, samt Statens Pensjonskasses kostnader ved administrering av yrkesskadeordningen. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet basert på faktiske erstatningsutbetalinger i 2007, korrigert for forventet vekst i utbetalingene som følge av at nye skadeårganger kommer til. Videre er det tatt hensyn til endelig beregnet avgift til NAV som skal betales i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til 89 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.10 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring

16.10.1 Post 1 Premieinntekter

Samandrag

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen. På grunnlag av et nytt anslag basert på premiegrunnlaget for 2007, korrigert for effekten av nye premiesatser for 2008, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11 mill. kroner til 127 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.11 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring

16.11.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen på posten dekker erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens Pensjonskasse ved å administrere gruppelivsordningen. På bakgrunn av oppdaterte anslag foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner til 87 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.12 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring

16.12.1 Post 1 Premieinntekter

Samandrag

Bevilgningen på posten gjelder premiebetaling fra de virksomhetene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens Pensjonskasse. På bakgrunn av et oppdatert anslag for premiegrunnlaget for 2007, korrigert for effekten av nye premiesatser i 2008, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til 47 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.13 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

16.13.1 Post 24 Driftsresultat

Samandrag

Bevilgningen på posten gjelder driftsresultatet i forvaltningsbedriften Statens Pensjonskasse (SPK). Driftsresultatkravet foreslås økt med 16,8 mill. kroner til 35,7 mill. kroner.

Økningen av resultatkravet er knyttet til tre endringer på underpostnivå på post 24. Underpost 24.3 Avskrivninger reduseres med 22,5 mill. kroner, knyttet til at sluttførte aktiveringer i 2007 ble lavere enn tidligere forutsatt. Denne endringen medfører en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivinger.

Videre er underpost 24.4 Renter av statens kapital økt med 0,3 mill. kroner, på grunn av økte renter på statens kapital. Dette medfører en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Videre er underpost 24.5 Til investeringsformål økt med 5,4 mill. kroner. Endringen er knyttet til økt grad av egenfinansiering av investeringer i systemteknisk design og oppstart av implementering av IKT-tekniske endringer, som følge av innføring av ny alderspensjon i Folketrygden. Endringen medfører tilsvarende økninger over kap. 2470, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 5470 Statens Pensjonskasse, post 30 Avsetning til investeringsformål.

Det vises også til omtale under kap. 2470 post 45 og kap. 5470 post 30.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner knyttet til økt grad av egenfinansiering av investeringer i forbindelse med oppfølging av ny alderspensjon i Folketrygden. Det vises også til omtale under kap. 2470 post 24 og kap. 5470 Statens Pensjonskasse, post 30 Avsetning til investeringsformål.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.14 Kap. 5470 Statens Pensjonskasse

16.14.1 Post 30 Avsetning til investeringsformål

Samandrag

Posten er motposten til kap. 2470 Statens Pensjonskasse, underpost 24.5 Til investeringsformål. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, postene 24 Driftsresultat og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.15 Kap. 1550 Konkurransetilsynet

16.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Styrking av Konkurransetilsynet

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1550 post 1 økes med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetilsynets etterforskningskompetanse og til investeringer i moderne IT-utstyr og programvare som benyttes ved etterforskning av økonomisk kriminalitet. Videre skal midlene benyttes til kompetanseutvikling på bruk av teknologi i etterforskning og etterforskningsmetoder mer generelt. Det skal også gjennomføres utredninger om hvordan økonomiske analysemetoder kan tas i bruk for å avdekke karteller, særlig innenfor store leveranser til offentlig sektor. Det vil også bli gjennomført en vurdering av mulige lovendringer for å styrke håndhevingen av konkurranseloven. Det vises også til omtale under kap. 1500 post 1.

Rammeoverføring

Endringer i markedsordningen for melk trådte i kraft 1. juli 2007 og ordningen med etterregning i prisutjevningsordningen for melk er avviklet. Dette har frigjort ressurser i Statens landbruksforvaltning. Samtidig vil Konkurransetilsynet måtte forsterke sin overvåking og oppfølging av konkurranseforholdene i meierimarkedet. Det foreslås i denne forbindelse å øke bevilgningen på kap. 1550 post 1 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på Landbruks- og matdepartementets kap. 1143 Statens landbruksforvaltning, post 1 Driftsutgifter.

Til sammen foreslås det en økning av bevilgningen på posten med 5,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har stilt seg negativ til å utvide den alminnelige strafferammen for overtredelse av konkurranseloven § 10 til fengsel i inntil 6 år, og mener dette er nok et eksempel på at Regjeringen ikke viser handlekraft når det gjelder å styrke konkurranseregelverket.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen gjennom endringene i konkurranseloven § 21 har senket terskelen for å overkjøre Konkurransetilsynet på politisk grunnlag, og er kritiske til dette.

Disse medlemmer er videre bekymret for konkurranseforholdene knyttet til offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen påpekte i sammendraget til Dokument nr. 1 (2007–2008) at det er et gjennomgående trekk at det er "Mange brudd på anskaffelsesregelverket." Medieoppslag den siste tiden viser at flere av Regjeringens statsråder har vært direkte involvert i anskaffelser som er tvilsomme i forhold til flere av bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener det gir en svært negativ signaleffekt ut mot resten av offentlig sektor at Regjeringen bryter regelverket i et slikt omfang. Nesten ingen av Regjeringens overtredelser av anskaffelsesregelverket er klaget inn, og det er grunn til sterk bekymring for håndhevelsen av regelverket. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:123 (2007–2008) Representantforslag fra Høyre om et styrket tilsyn med offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det foreslås å øke bevilgningen til Konkurransetilsynet med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 driftsutgifter. Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetilsynets prosjekt for styrking av håndhevingen av konkurranseloven og bekjempelse konkurransekriminalitet. Disse medlemmer viser videre til at det vil bli gjennomført en vurdering av mulige lovendringer for å styrke håndhevingen av konkurranseloven.

Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynets mulighet for å håndheve konkurranselovens bestemmelser og KOFAs mulighet til å følge opp anskaffelsesregelverket må styrkes, og fremmer derfor forslag om å styrke Konkurransetilsynet med 5 mill. kroner og KOFA med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1550		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	13 900 000
		fra kr 79 209 000 til kr 93 109 000"

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringa aukar overføringane til Konkurransetilsynet for å styrka kampen mot kartellverksemd og prissamarbeid, og at det vert vurdert moglege lovendringar for å styrka handhevinga av konkurranselova. Desse medlemene stør dette, men meiner at dette ikkje er tilstrekkelig om ein verkeleg skal få gjort noko med denne mest alvorlige forma for konkurransekriminalitet som råkar mindre verksemder og vanlige forbrukarar hardt. Desse medlemene viser til Dokument nr. 8:87 (2007–2008) fra Kristelig Folkeparti og Innst. S. nr. 258 (2007–2008) og strekar under behovet for fengselsstraff som sanksjonsmiddel for denne forma for kriminalitet i kombinasjon med ei best mogleg lempingsordning.

Desse medlemene fremmar på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennomgang av dagens ordning for lemping i konkurranselova med sikte på ein meir effektiv regel."

"Stortinget ber Regjeringa fremma forslag om at den alminnelige strafferamma for brot på konkurranselova § 10 om konkurransebegrensande avtalar mellom føretak vert endra til fengsel inntil 6 år."

Desse medlemene viser til at Regjeringa aukar løyvinga til overvaking og oppfølging av konkurransen i meierimarknaden. Desse medlemene stør dette, og ber Regjeringa følgja nøye med for å sikra at god konkurranse i denne marknaden der det er eit asymmetrisk styrketilhøve mellom aktørane.

Desse medlemene fremmer på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa koma med avbøtande tiltak om det vert avdekka utilbørleg utnytting av marknadsmakt eller andre høve som kan svekkja konkurransen på meierimarknaden."

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa sørgja for at Konkurransetilsynet får ansvaret for etterkontroll av aktørane i meierimarknaden."

16.16 Kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak

16.16.1 Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres

Samandrag

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 1,4 mill. kroner fra kap. 1560 post 22 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen gjelder lønns og driftskostnader for to årsverk. Videre er det omdisponert 8 mill. kroner fra kap. 1560 post 22 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 21 Spesielle driftsutgifter. Denne omdisponeringen gjelder DIFIs arbeid med åpne IT-standarder og samordning av offentlig IKT. Det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Det vises også til omtale under kap. 1521 postene 1 og 21.

Til sammen foreslås bevilgningen redusert med 9,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.17 Kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

16.17.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

Samandrag

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter. Det er omdisponert 2 mill. kroner fra kap. 1561 post 70 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 21 Spesielle driftsutgifter, og det foreslås endringer av bevilgningene på postene i tråd med dette. Omdisponeringen gjelder DIFIs ansvar for et pilotprosjekt om elektronisk handel i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Det vises også til omtale under kap. 1521 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.18 Kap. 1580 Byggeprosjekt utenfor husleieordningen

16.18.1 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Samandrag

Statsbygg har satt i gang prosjektering av rehabiliteringen av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Kunnskapsdepartementet. Målet er å være ferdig med rehabilitering av Aulaen til universitetets 200-årsjubileum i 2011. Domus Media (Aulaen og Vestfløyen), samt Professorboligen skal totalrenoveres. Prosjektet omfatter også fasader, tak og refundamentering for Domus Bibliotheca og Gymnastikkbygningen, samt fasader og tak for Domus Academica.

Regjeringen vil gjennomføre en total rehabilitering av sentrumsbygningene. Av hensyn til god prosjektstyring vil rehabiliteringen bli gjennomført i to faser. Fase 1 omfatter istandsetting av Domus Media (Aulaen og Vestfløyen). For fase 1 foreslås det en kostnadsramme på 480 mill. kroner (prisnivå pr. 15. mars 2008). Det er ikke utstyrsbevilgning knyttet til prosjektet. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1580 post 31 økes med 15 mill. kroner til igangsetting av fase 1 av prosjektet.

Fase 2 omfatter de resterende arbeidene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme for fase 2 så snart grunnlaget for dette er til stede.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.18.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekt, kan overføres

Samandrag

Forslag om økning av bevilgningen til Prosjekt Nytt Operahus er fremmet i egen proposisjon, jf. St.prp. nr. 53 (2007-2008) Om endringar i statsbudsjettet 2008 - Nytt operahus.

Universitetet i Bergen, Studentsenteret

Studentsenteret ved Universitetet i Bergen ble sluttbevilget i sin helhet i 2007, jf. St.prp. nr. 6 (2007–2008) Om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Innst. S. nr. 81 (2007–2008). I saldert budsjett 2008 er det bevilget 9,6 mill. kroner til prosjektet. Da det nå ikke er behov for denne bevilgningen foreslås posten redusert med dette beløpet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.18.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen på posten er øremerket utstyr til Prosjekt Nytt Operahus. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet er posten påført stikkordet kan overføres. Ved en feil ble posten ikke påført det samme stikkordet i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Gul bok, og følgelig heller ikke i saldert budsjett 2008. Som en følge av dette kunne en bevilgning på 49,6 mill. kroner som ikke ble brukt i 2007, ikke overføres til budsjettet for 2008. Det foreslås derfor at 49,6 mill. kroner gjenbevilges i 2008. Forslaget medfører ingen økning i de samlede kostnadene til utstyr i Prosjekt Nytt Operahus.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.19 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

16.19.1 Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen skal dekke større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider av investeringsmessig karakter på de statlige kongelige eiendommer. Det er i saldert budsjett 2008 bevilget 38,2 mill. kroner på posten.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet fremgår det at prioriterte tiltak i 2008 vil være videreføring av oppgraderingen ved Oscarshall slott og rehabilitering av taket på Det Kongelige Slott. Fremdriften for rehabiliteringen av taket på Det Kongelige Slott er imidlertid forsinket, og prosjekteringsarbeidet vil pågå fram til sommeren 2009. Rehabiliteringsarbeidene vil derfor trolig ikke kunne starte opp før sent i 2009 eller tidlig i 2010.

Arbeidet med rehabilitering av sidebygningene på Oscarshall slott har en styrings- og kostnadsramme på henholdsvis 25 mill. kroner og 27,4 mill. kroner. Rehabiliteringen av bygningsmassen ved Oscarshall slott skal etter planen være ferdig i 2009. Det legges opp til å benytte den delen av bevilgningen på posten som i utgangspunktet var tiltenkt arbeidet med taket på Det Kongelige Slott til å igangsette rehabiliteringen av sidebygningene ved Oscarshall slott i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

16.20 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

16.20.1 Post 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres

Samandrag

Kostnadsrammen for utbygging av infrastruktur på Fornebu var 1 780 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli 2004, jf. St.prp. nr 1 (2005–2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Prosjektet finansieres både av staten og Oslo kommune.

Ved utgangen av 2008 vil over 80 pst. av infrastrukturen være utbygd, og prosjektet har gjennomført en rekalkulering og usikkerhetsanalyse for alle gjenværende arbeider. Det anslås nå en sluttkostnad på 1 250 mill. kroner, det vil si betydelig lavere enn kostnadsrammen. Den reduserte sluttkostnaden medfører at bevilgningen på posten kan reduseres med 15,7 mill. kroner i 2008, og det foreslås endring av bevilgningen i tråd med dette.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.21 Kap. 2445 Statsbygg

16.21.1 Post 24 Driftsresultat

Samandrag

Bevilgningen på posten gjelder resultatkravet for forvaltningsbedriften Statsbygg. Forslag om endringer på underpostnivå medfører ingen endringer av resultatkravet, men påvirker bevilgningen på andre budsjettkapitler. I det følgende omtales enkelte forslag om endringer på underpostnivå nærmere.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Underposten er økt med 24,5 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak kostnader knyttet til Statsbyggs frikjøp fra en leieavtale for Falbes gate 5 i Oslo. Eiendommen eies av en privat aktør. Leieavtalen inneholder krav om innvendig og utvendig vedlikehold, samt krav om å sørge for at eiendommen er i tråd med gjeldende reguleringsplan i området. Oppgraderinger skal gjennomføres innen leieavtalen utløper i 2008. Statsbygg har i januar 2008 inngått en avtale om å kjøpe seg ut av avtalen med et kontraktsbeløp på 23 mill. kroner.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Posten foreslås samlet redusert med 8,36 mill. kroner. Reduserte innbetalinger av renter som følge av nedbetalt gjeld i 2007 utgjør 10,138 mill. kroner. I motsatt retning trekker virkningen av økt rentesats for statens kapital i forvaltningsbedriftene, som utgjør 1,778 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten er økt med 40,7 mill. kroner i forbindelse med overskridelse på prosjektet Norsk arkitekturmuseum. Det vises til nærmere omtale under kap. 2445 post 34 Videreføring av kurantprosjekter. Det vises også til omtale under kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Uttaket fra Statsbyggs reguleringsfond økes med 56,8 mill. kroner som følge av endringene på underpost 24.2 og 24.5, samt andre endringer på underpostnivå på post 24.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.21.2 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktigere å forbedre byggingen av Kunnskaps-Norge og gir støtte til flere byggprosjekter innenfor høyere utdanning. Disse medlemmer mener derfor at byggingen av regjeringsbygget R6 kan utsettes inntil videre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2445		Statsbygg
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 70 000 000 til kr 30 000 000"

16.21.3 Post 32 Igangsetting av kurantprosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det er et stort behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Det siste bygget som ble gitt ordinær startbevilgning var IFI II-bygget ved UiO i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. I tillegg til at byggeprosjektene som står på venteliste for oppstart ikke blir igangsatt, meldes det om stadig behov for nybygg i sektoren. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i statsbudsjettet for 2008 om startbevilgninger til flere planlagte bygg, samt en større vedlikeholdspott for UH-sektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2445		Statsbygg
	32	Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 38 000 000 til kr 53 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Høyre i sine alternative budsjetter for 2007 og 2008 foreslo å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen. Bygget er det høyest prioriterte på listen over byggeklare prosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer vil peke på at det er et stort behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Det siste bygget som ble gitt ordinær startbevilgning var IFI II-bygget ved UiO i revidert budsjett for 2005. I tillegg til at byggeprosjektene som står på venteliste for oppstart ikke blir igangsatt, meldes det om stadig behov for nybygg i sektoren. Disse medlemmer mener det er en lite fornuftig prioritering fra Regjeringens side å ikke sette i gang bygging av nye bygg i universitets- og høyskolesektoren, når det igangsettes statlige byggeprosjekter innenfor andre sektorer og når Regjeringen satte i gang bygging av et nytt bygg i regjeringskvartalet (R6) i forbindelse med budsjettet for inneværende år.

De to prosjektene som følger etter odontologibygget ved UiB på prioriteringslisten er patologibygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park, og samlokalisering av Høgskolen i Bergen. Disse medlemmer viser til at departementet har godkjent forprosjektet for samlokalisering av Høgskolen i Bergen (KS 2), og vil understreke at det er viktig med en jevn fremdrift i prosjektet. Disse medlemmer peker på at alle de tre nevnte byggeprosjektene har fått godkjent sine kostnadsrammer, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av alle tre prosjektene.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge til sammen 15 mill. kroner i startbevilgning for odontologibygget ved UiB, patologibygget ved HiO og samlokalisering av Høgskolen i Bergen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Høgskolen i Bergen siden 1994 har arbeidet for å få nybygg. Grunnen er at den nåværende bygningsmassen, som er spredd rundt på 5 ulike steder i Bergen, ikke er formålstjenelig til høgskoleformål. Dagens bygningsmasse har heller ikke tilfredsstillende arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Dette medlem vil også gi startbevilgning til renovering av patologibygget ved Universitetet i Oslo. Dette medlem mener Regjeringen bør få fortgang i sakene og foreslår å bevilge 15 mill. kroner i oppstartsbevilgning til disse formålene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til planene om nytt odontologibygg ved Universitet i Bergen (UiB), samt planene om renovering av patologibygget ved gamle Rikshospitalet som disponeres av Høgskolen i Oslo (HiO) Byggene er de to som står øverst på listen over prioriterte bygg i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen Stoltenberg IIs manglende satsing på igangsetting av nybygg i sektoren er et stort problem, og fører til at etterslepet vokser ytterligere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 6 mill. kroner over kap. 2445, hvorav 3,5 mill. kroner skal benyttes som oppstartbevilgning for nytt odontologibygg ved UiB og 2,5 mill. kroner skal benyttes som oppstartsbevilgning i forbindelse med renovering av det gamle patologibygget ved HiO.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2445		Statsbygg
	32	Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 38 000 000 til kr 44 000 000"

16.21.4 Post 34 Videreføring av kurantprosjekt

Samandrag

Faseforskyvninger kurantprosjekter

Den stramme markedssituasjonen i 2007 førte til faseforskyvninger og utsettelser på flere prosjekter, noe som ga store overføringer av ubrukte midler fra 2007 til 2008. Det planlagte aktivitetsnivået for 2008 og forsinkelser knyttet til flere større prosjekter medfører at det ikke vil være behov for disse midlene.

Bevilgingen foreslås redusert med 200 mill. kroner til 709,8 mill. kroner.

Norsk arkitekturmuseum

Statsbygg fikk i 2001 i oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet å utarbeide et forprosjekt for ombygging/rehabilitering av Norsk arkitekturmuseum på Bankplassen i Oslo innenfor en ramme på 80 mill. kroner. Korrigert for prisstigning utgjør dette 89 mill. kroner i 2008. Prosjektet er tilnærmet ferdigstilt, og åpningen av arkitekturmuseet fant sted i mars 2008. Sluttkostnaden for prosjektet anslås nå til å bli om lag 130 mill. kroner. Sluttoppgjørene i prosjektet er imidlertid ikke avsluttet, og det foreligger derfor en mulighet for ytterligere kostnadsøkning på prosjektet.

Årsak til overskridelsen er i hovedsak at bygget var i en langt dårligere forfatning enn det man var klar over da budsjettrammen for prosjektet ble utarbeidet. Behovet for utskiftning og restaurering har dermed vært større enn forutsatt. Riksantikvaren har samtidig stilt strenge krav til utførelsen. Disse forhold, sammen med brukerønsker og programutvidelser, har medført fordyrende endringer i prosjektet.

En sluttkostnad på 130 mill. kroner innebærer en overskridelse på 40,7 mill. kroner i forhold til den opprinnelige budsjettrammen. Avtalen mellom Kultur- og kirkedepartementet og Statsbygg innebærer at denne merkostnaden ikke vil bli dekket inn gjennom tilsvarende husleieøkning. Det foreslås derfor at overskridelsen på 40,7 mill. kroner dekkes inn ved en reduksjon av Statsbyggs reguleringsfond på kap. 2445, underpost 24.6 Til reguleringsfond og en tilsvarende økning av kap. 2445, underpost 24.5 Til investeringsformål. Det vises også til omtale under kap. 2445, post 24 Driftsresultat og kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål.

Dersom det påløper ytterligere overskridelser ved prosjektet, vil forslag om inndekking bli lagt frem i forbindelse med bevilgningsendringer i høstsesjonen 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og tek omtalen av Norsk arkitekturmuseum til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til svar på spørsmål nr. 68 fra Venstres stortingsgruppe hvor det omtales at en ytterligere reduksjon på 100 mill. kroner trolig ikke vil medføre noen forskyvning av planlagte byggeprosjekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2445		Statsbygg
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med	300 000 000
		fra kr 909 800 000 til kr 609 800 000"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2445		Statsbygg
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med	275 000 000
		fra kr 909 800 000 til kr 634 800 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til departementets svar på spørsmål nr. 58, og mener at dette kan gi grunnlag for en ytterligere reduksjon på denne posten på 75 mill. kroner utover hva Regjeringen selv har foreslått.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til videreføring av kurantprosjekter under Statsbygg med 200 mill. kroner på grunn av faseforskyvninger og utsettelser. Departementet hevder videre i svar på spørsmål fra Venstres stortingsgruppe at en ytterligere reduksjon på 75 mill. kroner ikke vil få nevneverdige konsekvenser for noen prosjekter under videreføring.

16.22 Kap. 5445 Statsbygg

16.22.1 Post 30 (Ny) Salg av eiendom

Komiteens medlem fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen ikke har budsjettert med salg av eiendom innenfor Statsbyggs portefølje. Likevel opplyser departementet om at det er solgt eiendommer for 58 mill. kroner så langt i år, men at dette er midler som er brukt til ytterligere oppkjøp av andre eiendommer.

Disse medlemmer mener at dette viser at det er fullt mulig for Statsbygg å realisere noe av den eiendomsmassen som er i besittelse og som ansees som ukurant.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at det kan selges eiendommer for ytterligere 150 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5445		Statsbygg
	30	(NY) Salg av eiendom, bevilges med	150 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å selge eiendommer for ytterligere 100 mill. kroner i løpet av 2008. Dette medlem baserer dette på at det for eksempel i 2007 ble solgt eiendom for 455 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5445		Statsbygg
	30	(NY) Salg av eiendom, bevilges med	100 000 000"

16.22.2 Post 39 Avsetning til investeringsformål

Samandrag

Det vises til omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 34 Videreføring av kurantprosjekt. Bevilgningen på posten foreslås økt med 40,7 mill. kroner i forbindelse med overskridelse på prosjekt Norsk arkitekturmuseum. Det vises også til omtale under kap. 2445 Statsbygg, underpost 24.5 Til investeringsformål.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.23 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

16.23.1 Post 40 (Ny) Salgsinntekter, Fornebu

Samandrag

Det er i saldert budsjett 2008 ikke gitt en inntektsbevilgning på posten. Dette har bakgrunn i at tidspunktet for innbetalinger til staten har vært usikre og avhengig av reguleringssituasjonen på Fornebu. Reguleringssituasjonen er nå avklart, og restinnbetalingen for område 6.0 Storøya på 60 mill. kroner vil bli inntektsført i 2008. I tillegg er det inngått forlik med IT-Fornebu Eiendom AS om innbetaling av infrastrukturbidrag på 28,5 mill. kroner i 2008.

Det foreslås en inntektsbevilgning på posten på 88,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.24 Andre saker

16.24.1 Fullmakt til å avhende festetomter til lavere pris enn markedspris

Samandrag

I Regjeringens tiltredelseserklæring heter det at festere av statlig fast eiendom eller fast eiendom eid av statlig instruerte virksomheter, skal kunne kreve innløsing av festetomter til en pris som settes til 30 ganger opprinnelig normalleie regulert etter endringer i pengeverdien. Det innebærer salg av statlig fast eiendom til lavere pris enn etter vilkårene for innløsning av tomt iht. tomtefesteloven. Tiltredelseserklæringen er fulgt opp i kgl.res. av 12. september 2007 (tomtefesteinstruksen), som trer i kraft 1. juli 2008. Etter tomtefesteinstruksen gis festere av tomt til bolighus anledning til å kreve innløsning til 30 ganger opprinnelig normalleie regulert etter endringer i pengeverdien. Når staten eller statlig instruerte virksomheter avhender fast eiendom, er utgangspunktet etter avhendingsinstruksen at det skal skje til markedspris. Avhending til lavere pris enn markedspris krever at Stortinget gjør vedtak eller gir fullmakt.

Det kan bli gjennomført innløsningssaker allerede i 2008. Det foreslås derfor en fullmakt til å kunne avhende statlig fast eiendom, som er festetomt til bolighus, til lavere pris enn markedspris, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

16.24.2 Økning av kostnadsrammen for Samisk vitenskapsbygg

Samandrag

Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino skal samle Samisk høgskole, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Nordisk samisk institutt, Samisk pedagogisk støttefunksjon, Kompetansesenter for urfolks rettigheter og Samisk arkiv. Det ble gitt igangsettingsbevilgning til prosjektet i 2006. Prosjektet er i byggefase og skal etter planen stå ferdig til skolestart i 2009. Prosjektets kostnads- og styringsramme er henholdsvis 344,2 mill. kroner og 332,1 mill. kroner i prisnivå pr. 15. mars 2008. Beregninger fra februar 2008 viser at kostnadsrammen må økes med 86,3 mill. kroner for at prosjektet skal kunne ferdigstilles som planlagt.

Kostnadsøkningen skyldes dårlig prosjekteringsgrunnlag, uriktig masseoppsett i tilbudsgrunnlaget som har medført tilleggsbestillinger og for liten effekt av de kostnadsreduserende tiltakene som er gjennomført. Videre er bygges areal økt i forhold til det som opprinnelig var forutsatt med 730 m2 til 9 367 m2. Økningen av byggets areal skyldes endringer i prosjektet og overgang til prefabrikerte betongelementer. Økningen ble oppdaget i januar 2008. På dette tidspunktet var imidlertid betongarbeider gjennomført og tetting av råbygget i full gang, slik at det var for sent å redusere byggets areal.

Ut fra hensynet til de totale kostnadene for prosjektet og at det nå er foretatt en omfattende prosjektrevisjon, anbefales det likevel at Samisk vitenskapsbygg ferdigstilles. Det foreslås at kostnadsrammen for Samisk vitenskapsbygg økes med 86,3 mill. kroner til 430,5 mill. kroner i prisnivå pr. 15. mars 2008, jf. forslag til romertallsvedtak. Styringsrammen settes til 398,8 mill. kroner. Prosjektet bevilges over kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter. Forslaget om økning av kostnadsrammen medfører imidlertid ikke behov for endring av bevilgningen til prosjektet i 2008.

I påvente av Stortingets behandling av forslaget om økning av kostnadsrammen er fremdriften for prosjektet redusert. Det anslås at denne forsinkelsen vil medføre en tilleggskostnad på inntil 10 mill. kroner. Denne kostnaden er hensyntatt i forslaget til ny kostnadsramme.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VIII.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

17. Finansdepartementet

17.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

17.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er behov for å oppdatere kommunikasjonsløsningene ved Statsministerens kontor. Anskaffelsen er anslått å koste 1,8 mill. kroner. Det er videre behov for å styrke kontorets driftsbudsjett med 1,6 mill. kroner i forbindelse med økt aktivitetsnivå, og for å gjennomføre nødvendige ombygninger.

Ut fra dette foreslås bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, økt med 3,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.2 Kap. 21 Statsrådet

17.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Godtgjørelse for bl.a. Regjeringens medlemmer med virkning fra 1. oktober 2007 ble fastsatt av Stortinget 22. november 2007. Statsministerens kontor regulerer lønningene til statssekretærer og politiske rådgivere tilsvarende. Til sammen gir disse reguleringene et merbehov på 3,6 mill. kroner.

Utgiftene til etterlønn for politikere er for 2008 anslått til 1,5 mill. kroner.

Det er videre økte kostnader på 2 mill. kroner knyttet til politikernes reiser i 2008.

Til sammen gir dette et forslag om å øke kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, med 7,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.3 Kap. 41 Stortinget

17.3.1 Post 32 Kjøp av stortingsleiligheter

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo å bevilge 50 mill. kroner mindre til kjøp av stortingsleiligheter enn det Regjeringen la opp til, under begrunnelsen av at en slik investering kan vente til 2009, bl.a. på grunn av et urolig boligmarked og et forventet prisfall på denne type leiligheter som gjør at en investering i 2009 framfor 2008 kan vise seg lønnsom. Disse medlemmer registrerer at det er inngått avtaler for kjøp av nye leiligheter for om lag 40 mill. kroner så langt i 2008, men at det så langt disse medlemmer har registrert ikke er konkrete planer om ytterligere kjøp i år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
41		Stortinget
	32	Kjøp av leiligheter, kan overføres, nedsettes med	35 000 000
		fra kr 75 000 000 til kr 40 000 000"

17.4 Kap. 51 Riksrevisjonen

17.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Stortingets presidentskap behandlet 11. mars 2008 søknad av 25. februar 2008 fra Riksrevisjonen om en økning av budsjettrammen for 2008 med 7,4 mill. kroner. Presidentskapet har bedt om at økningen blir innarbeidet i forslaget til tilleggsbevilgninger våren 2008.

Forslaget gjelder styrking av Riksrevisjonens budsjett begrunnet med nye oppgaver. Konkret gjelder det nye bistandsprosjekter (4,4 mill. kroner), overtagelse av sekretariatet for organisasjonen for europeiske riksrevisjonsenheters (EUROSAI) miljørevisjonsgruppe (2 mill. kroner), og revisjonssamarbeid med Russland knyttet til forvaltningen av fiskeriressursene i Barentshavet og atomsikkerhet (1 mill. kroner).

Det foreslås at bevilgningen på kap. 51 Riksrevisjonen, post 1 Driftsutgifter, økes med 7,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.5 Kap. 1602 Kredittilsynet

17.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Merutgifter i anledning utsatt flytting

Det var opprinnelig planlagt at Kredittilsynet skulle flytte til nye lokaler i Norges Banks bygning høsten 2008. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet framgår det at flyttingen må utsettes fordi Norges Bank har opplyst at lokalene ikke vil være klare til innflytting til avtalt tidspunkt. Forventet innflytting er nå slutten av 2009.

Utsettelsen påfører Kredittilsynet merutgifter, særlig til nye kortsiktige leieavtaler. Merutgiftene, som refunderes fra Norges Bank, ble i budsjettforslaget for 2008 foreløpig anslått til 1,4 mill. kroner. Det ble vist til at alle avtaler som det var nødvendig å inngå pga. utsettelsen, ikke var på plass pr. september 2008, og at de utgifts- og inntektsmessige konsekvensene derfor var usikre.

Endelig avtale mellom Norges Bank og Kredittilsynet ble inngått i desember 2007. Merutgiftene og dermed refusjonen fra Norges Bank er nå beregnet til vel 10,8 mill. kroner, dvs. 9,4 mill. kroner høyere enn tidligere. Den vesentligste årsaken til merutgiften er at det er avtalt et engangsbeløp til nåværende utleier som kompensasjon for markedsrisikoen ved en kortvarig forlengelse av leieavtalen.

System for kapitaldekningsrapportering (COREP)

Som følge av nytt kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (Basel II), som trådte i kraft 1. januar 2007, må Kredittilsynet etablere en ny teknisk løsning for institusjonenes rapportering av kapitaldekning til Kredittilsynet (COREP). Det vises til nærmere omtale av systemet i St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2007, side 109. Det er i budsjettene for 2007 og 2008 til sammen avsatt 8,5 mill. kroner til etablering av COREP. Systemet skulle vært operativt fra 1. januar 2008, men for å sikre god kvalitet i gjennomføringen, er prosjektet strukket noe ut i tid. Merutgiftene fram til ferdigstillelse anslås til 1 mill. kroner.

System for transaksjonsrapportering (TRS)

EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/39/EF om markeder for finansielle instrumenter (MiFID-direktivet) medfører at Kredittilsynet må etablere et system for rapportering av verdipapirtransaksjoner (TRS). Det vises til omtale av systemet i St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, side 109. Det er i budsjettene for 2007 og 2008 til sammen avsatt 16,3 mill. kroner til etablering av TRS. Det ble senest i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet vist til at kostnadsanslaget knyttet til etablering av systemet er usikkert. Kredittilsynet har nå beregnet de samlede kostnadene til 17,8 mill. kroner, fortsatt med en viss usikkerhet. De beregnede merutgiftene i forhold til avsatt beløp er 1,5 mill. kroner.

Arbeidsgiverpremie til Statens Pensjonskasse

Kredittilsynet betaler aktuarielt beregnet arbeidsgiverpremie til Statens Pensjonskasse. Premiesatsen økte fra 8,67 prosent i 2007 til 11,52 prosent i 2008. Endringen ble varslet for sent til å bli innarbeidet i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Økningen gir minimum 3,5 mill. kroner i merutgifter for Kredittilsynet.

IKT-prosjekter

I budsjettet for 2008 ble det avsatt 1 mill. kroner til nye IKT-prosjekter i Kredittilsynet. Kredittilsynet har nå anslått at det er behov for ytterligere 2,2 mill. kroner til disse prosjektene. En årsak til dette er at arbeidet i all hovedsak må baseres på kjøp av konsulentbistand, da det i dagens stramme arbeidsmarked ikke har vært mulig å rekruttere nødvendig kompetanse til at Kredittilsynet selv kan utføre arbeidet.

Behovet for nye IKT-løsninger gjelder dels behov for nytt datalager (sentral løsning for organisering og tilrettelegging av virksomhetens data) og dels behov for ny løsning for Kredittilsynets nettsted. Dette vil bidra til å effektivisere arbeidsprosesser i Kredittilsynet, bl.a. fordi innrapporterte data kan nyttiggjøres på en mer effektiv måte til analyseformål og som beslutningsgrunnlag. Det vil også bli lagt til rette for økt innrapportering via AltInn.

Tiltak for å sikre rekruttering

I forbindelse med innfasing av nye rapporterings- og kontrollsystemer er det stor etterspørsel etter likeartet kompetanse i både Kredittilsynet og hos tilsynsobjektene. Tilsynsobjektene er regelmessig i stand til å tilby klart mer attraktive betingelser enn Kredittilsynet. Kredittilsynet har derfor for tiden noe problemer med å rekruttere personer med tilfredsstillende kompetanse. Særlig gjelder dette på områdene regnskapskontroll, revisjon, verdipapirer og IT. Kredittilsynet har som en konsekvens av dette ikke vært i stand til å gjennomføre den påkrevde bemanningsøkningen som var forutsatt i 2007 og som er forutsatt i 2008. Merbehovet for å kunne få til den bemanningen som er vurdert som nødvendig i 2008, er anslått til 1,8 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1602 Kredittilsynet, post 1 Driftsutgifter, økt med 19,4 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes fullt ut av økte inntekter. Utgiftsøkningen i anledning utsatt flytting, 9,4 mill. kroner som dekkes av Norges Bank, gir en tilsvarende økning på kap. 4602 Kredittilsynet, post 2 Refusjoner, mens øvrige utgiftsøkninger gir økte inntekter på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre har sett de konsekvenser som kan følge av finansuroen og at flere kommuner opplevde negative konsekvenser. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet bør være godt rustet til å oppdage denne typen saker og øker bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1602		Kredittilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	24 400 000
		fra kr 209 500 000 til kr 233 900 000"

17.6 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

17.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

For 2008 er det avsatt 1,5 mill. kroner til toll- og avgiftsetatens tilpasninger til Au2sys, basert på drift fra og med 4. kvartal 2008. Au2sys-prosjektet er forsinket, og det vil derfor ikke bli utgifter her for toll- og avgiftsetaten i 2008.

Til bemanning av etatens enhet for individuell verdifastsettelse av bruktimporterte kjøretøy er det tidligere regnet med åtte årsverk. I 2008 ligger det an til at enheten ikke benytter mer enn fem årsverk, som gir et mindrebehov på 1,5 mill. kroner.

Det foreslås etter dette at bevilgningen på kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, reduseres med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.7 Kap. 1618 Skatteetaten

17.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Ekstraordinære tiltak for å styrke arbeidet med utenlandske arbeidstakere

Det har vært en meget sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge de senere årene. Fra 2006 til 2007 økte antall utenlandske arbeidstakere med korttidsopphold i Norge med over 40 pst. Denne utviklingen gir økt arbeidsbelastning for skatteetaten. Hovedvekten av økningen gjelder arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum. Denne arbeidskraften er ofte i landet bare i korte perioder. Erfaringen viser at omfanget av svart omsetning og avlønning er stort. Skatteetaten anslår at det for om lag 40 pst. av utenlandske arbeidstakere med korttidsopphold ikke innrapporteres skatt og arbeidsgiveravgift. En mer målrettet og intensiv innsats på dette området anses som meget viktig bl.a. for å hindre at konkurransevilkårene ikke blir forskjøvet ved at useriøse aktører unndrar seg skatteforpliktelser.

Identifisering, registrering og oppfølging av utenlandske skattytere er et komplisert arbeidsområde som hittil har vært preget av mangelfull systemstøtte og ressurskrevende manuelle saksbehandlingsrutiner. Skatteetatens IT-systemer og rutiner for disse sakene er dimensjonert for et langt lavere saksvolum enn det vi ser i dag. Registreringen av arbeidsforhold, oppdrag og kontrakter er sentralisert til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU). Registeropplysningene er viktig for alle skattekontorene som grunnlag for likning og kontroll. Den store volumøkningen for saker ved SFU medfører behov for flere saksbehandlere og bedre systemstøtte ved kontoret. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 20 mill. kroner til å kunne ivareta og styrke arbeidet med utenlandske arbeidstakere i 2008.

Ekstraordinære tiltak for å styrke arbeidet mot grov skattekriminalitet

En åpen økonomi med økende samhandling på tvers av landegrensene, kompliserte selskapsstrukturer og avanserte transaksjoner stiller store og nye krav til kompetanse og ressursinnsats fra kontrollmyndighetene. Skatteetaten ser en økende tendens til illojal skatteplanlegging, også i store selskaper. Risikoen for omfattende skatteunndragelser er økende, og dette medfører et umiddelbart behov for omfattende og ressurskrevende kontrolltiltak fra etatens side.

Skatteetaten har gjennom flere år erfart at bransjekontroller gir svært gode resultater. Drosjesaken i Oslo er et godt eksempel. Etaten ser behov for flere liknende ressurskrevende kontroller. Dersom det ikke gjennomføres flere kontroller av denne typen, frykter skatteetaten at grov skatteunndragelse vil spre seg.

Kriminalitetsbildet i Norge er dessuten i rask endring. Med stadig større tydelighet ser skatteetaten store og komplekse nettverk av personer og selskaper som driver organisert kriminalitet på flere områder samtidig, herunder skatte- og avgiftsområdet. Denne typen saker er svært ressurskrevende. Det er behov for å videreutvikle samarbeidet med andre etater, herunder politiet og NAV.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 30 mill. kroner.

Nytt arveavgiftssystem (Arv 2a)

Skatteetatens IT-system for fastsetting av arveavgift bygger på gammel teknologi som er vanskelig å vedlikeholde. Det er nødvendig med en snarlig fornying av systemet. Den nye løsningen vil bli satt i drift i løpet av 2009. Samlede utviklingskostnader er anslått til 17,6 mill. kroner.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 4,7 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, med 54,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fase ut arveavgiften, og ønsker derfor ikke å benytte store summer på å utvikle et nytt arveavgiftssystem. Disse medlemmer viser videre til at administrering av arveavgiften koster i overkant av 50 mill. kroner pr. år.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 17 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 37,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	37 700 000
		fra kr 3 860 100 000 til kr 3 897 800 000"

17.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på posten dekker blant annet skatteetatens andel av utgifter til innfordring av skatter og avgifter.

Tidligere ble skatteetatens andel av refunderte gebyrer ført som inntekt (nettoført) på kap. 1618 post 21. Ved innføringen av nytt system for skatteregnskap (SOFIE) har en gått over til bruttoføring, ved at inntektene føres på kap. 4618 Skatteetaten, post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr. Omleggingen fører til at begge postene øker med 7 mill. kroner.

Etter innføringen av SOFIE ventes det en høyere innfordringsaktivitet i kommunene, slik at innfordringskostnadene vil øke. Økningen er usikker, men er foreløpig beregnet til 3 mill. kroner. Den økte innfordringsaktiviteten påvirker også refusjonsinntektene på kap. 4618 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21, økt med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.7.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Samandrag

Det vises til omtalen under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, av ekstraordinære tiltak for å ivareta arbeidet med utenlandske arbeidstakere.

Det er nødvendig å utvikle et landsdekkende manntall over skattepliktige utlendinger, til bruk for både Sentralskattekontoret for utenlandssaker og skattekontorene. Det er hensiktsmessig at manntallet utvikles som en del av SL-prosjektet og blir integrert i SL-systemet (skatteetatens nye system for likning og saksbehandling). Det foreslås også utarbeidet en tilleggsfunksjonalitet i SOFIE for å effektivisere innkrevingen på utlandsområdet, herunder sikre etterlevelse og mulighet for innkrevingstiltak på forskuddsstadiet.

Utvikling av landsdekkende manntall over skattepliktige utlendinger får konsekvenser for SL-prosjektets kostnadsramme. Foreløpige anslag fra Skattedirektoratet viser at kostnadene for SL-prosjektet også av andre årsaker kan bli høyere enn tidligere forutsatt. Regjeringen vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.8 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

17.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Statistisk sentralbyrå har gått over til nytt økonomisystem gjennom Senter for statlig økonomistyring. I den anledning foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 1 Driftsutgifter, med 0,7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, post 1 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring

17.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 0,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå. Videre foreslås det at 3,2 mill. kroner av bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter, omdisponeres til post 1, jf. omtale nedenfor. Samlet forslag til økning av post 1 Driftsutgifter blir etter dette 3,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2008 der disse medlemmer ønsker å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Etter disse medlemmers oppfatning driver SSØ statsstøttet virksomhet i uheldig konkurranse med det private næringsliv. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å støtte forslaget til bevilgning til innføring av nytt lønns- og personalsystem. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

17.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Utgifter til innføring av nytt lønns- og personalsystem for statlige virksomheter, OPAL-programmet, bevilges over kap. 1631, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det er funnet rom for å omdisponere 3,2 mill. kroner av denne bevilgningen til tiltak for å understøtte det generelle tilbudet innenfor lønns- og personaltjenester. Disse utgiftene er av driftsmessig karakter og føres derfor opp under kap. 1631, post 1 Driftsutgifter. De planlagte tiltakene vil også bidra til økt grad av måloppnåelse for OPAL-programmet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

17.10.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning

Samandrag

I saldert budsjett for 2008 er det bevilget 10 300 mill. kroner på denne posten. For 2007 er det regnskapsført 10 848,8 mill. kroner. Ut fra antatt vekst i kommunesektorens utgifter fra 2007 til 2008 foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 61, økes med 900 mill. kroner til 11 200 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.10.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle organisasjoner, overslagsbevilgning

Samandrag

I saldert budsjett for 2008 er det bevilget 1 295 mill. kroner på denne posten. For 2007 er det regnskapsført 1 218,9 mill. kroner. Basert på om lag samme utgiftsvekst fra 2007 til 2008 som i kommunesektoren ellers, foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 61, reduseres med 35 mill. kroner til 1 260 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.11 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

17.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til departementets svar på spørsmål nr. 59 fra Kristelig Folkeparti, og mener at den usikkerhet og noe diffuse utredning som fremkommer her gir rom for en forsiktig nedsettelse av anslaget på hva som med rimelighet kan ventes å bli brukt i resten av 2008 på kjøp av CO2-kvoter i prosjekter som reelt reduserer globale klimautslipp.

Dette medlem vil derfor sette ned bevilgningen med 20 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1638		Kjøp av klimakvoter
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 505 000 000 til kr 485 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre foreslo ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 å redusere kjøp av klimakvoter i 2008 med 250 mill. kroner, basert på at det verken forelå konkrete planer eller retningslinjer om hvordan slike kjøp skulle gjennomføres. Dette er en argumentasjon som etter dette medlems syn fortsatt er gjeldende.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter er et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at det mest konkrete prosjektet som Regjeringen har kommet opp med når det gjelder kjøp av klimakvoter, er et meget omstridt kvotekjøp på 200 mill. kroner fra et vannkraftverk i Kina. For at Norge skal kunne bruke det kinesiske vannkraftprosjektet i henhold til Kyoto-protokollen, må prosjektet godkjennes av FN. Så langt er ikke så tilfelle, og det er vel heller lite som tyder på at det blir det i løpet av året, om det blir det i det hele tatt. Flere eksperter, blant dem KLPs etiske rådgiver Cornelia Moseid tviler på at dette kvotekjøpet blir godkjent av FN overhode. Dette medlem deler denne skepsis mot dette kvotekjøp.

Dette medlem tar videre til etterretning at den smule skepsis Venstre har hatt til Regjeringens bevilgninger til kjøp av klimakvoter ved de siste budsjettbehandlinger har vist seg å være berettiget. Det vises i den forbindelse også til at Regjeringen allerede nå har nedjustert kraftig anslagene for salg av CO2-kvoter i 2008 jf. kap. 4683 Salg av klimakvoter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1638		Kjøp av klimakvoter
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	250 000 000
		fra kr 505 000 000 til kr 255 000 000"

17.12 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

17.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 10 780,6 mill. kroner.

Lønnsveksten fra 2006 til 2007 anslås av det Tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) til 5,4 pst. Dette er 0,65 prosentenheter høyere enn lagt til grunn ved reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007. Retningslinjene som Stortinget har fastsatt for regulering av grunnbeløpet i folketrygden, innebærer at det kompenseres for dette i forbindelse med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008. Videre er lønnsvekstanslaget fra 2007 til 2008 oppjustert med 1/2 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet 2008, fra 5 pst. til 5 1/2 pst. Kompensasjon for høyere lønnsvekst i 2007 ved reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og oppjusteringen av anslått lønnsvekst fra 2007 til 2008, innebærer at det må påregnes høyere utgifter i 2008 til lønn og trygdeytelser enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2008. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for utgiftsøkninger i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør og uforutsette utgifter i resten av budsjettåret, foreslås det nå å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 post 1 Driftsutgifter med 2 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 1441 post 1 og under kap. 572 post 60 og foreslår ein reduksjon i avsette midlar på kap. 2309 med 111 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 989 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 769 573 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget fra Regjeringen og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 100 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 880 573 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i sitt opplegg til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 legger opp til en økning på departementenes driftsbudsjetter med 2 585,6 mill. kroner. Da er ikke kommunesektoren og helseforetakene medregnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslår derfor et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at moderniseringsarbeidet i statlig sektor har stoppet opp under den sittende Regjeringen. Dette fører til unødvendig sløsing med statens ressurser og til at arbeidskaften blir brukt feil. Høyre har fremmet en rekke forslag for å forbedre dette arbeidet. Disse medlemmer mener at i den økonomiske situasjonen landet er i og situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at nasjonen nå har en historisk mulighet til å gjennomføre nødvendige omstillinger i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at flere av våre forslag vil ha stor betydning for en mer effektiv offentlig sektor. I den sammenheng viser disse medlemmer til vårt alternative budsjett for 2008 og våre forslag om bedre bygge- og eiendomsforvaltning i Staten, innføring av nøytral moms i staten og en tilsagnsfullmakt på 150 mill. kroner for å stimulere kommunesammenslåinger.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen reduserer ymse posten med 111 mill. kroner for å bevilge midler til fylkeskommunene. Disse medlemmer mener det er forsvarlig, men vil prioritere å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309."

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 575 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 355 573 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at utgifter til departementenes og de ytre etatenes drift har steget betydelig, jf. tabell 4.2 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Statsbudsjettet for budsjettåret 2008 (Gul bok). På dette grunnlag mener dette medlem at det vil være fullt forsvarlig å gi Regjeringen en innsparingsfullmakt i departementene og de ytre etatenes drift på 75 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene har foreslått en reduksjon i bevilgningen til ymse utgifter på i alt 111 mill. kroner, uten nærmere begrunnelse. Dette medlem legger til grunn at dette er avklart med Finansdepartementet, og at en nærmere gjennomgang av bevilgningsbehovet har gitt grunnlag for å sette ned bevilgningen med dette beløpet.

Dette medlem vil også ta hensyn til dette, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fordele en innsparing på 75 mill. kroner på driftspostene 1–29 i departementene og deres ytre etater."

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 914 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 694 573 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslår derfor et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på 150 mill. kroner. Dette er i tråd med tilsvarende innsparinger i forbindelse med samtlige reviderte nasjonalbudsjetter de siste årene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn 150,0 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 150,0 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 150,0 mill. kroner til kap. 2309."

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 reduseres med 104 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret våren 2008. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2007–2008 i Stortinget våren 2007. Dette medlem viser videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 mill. liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.

Dette medlem viser videre til at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Bergens Tidende (bt.no) 4. juni 2008 uttrykker følgende knyttet til de pågående WTO-forhandlingene: "Eksportsubsidier har vært en ulykke for landbruket i den tredje verden. Det er jeg 110 prosent imot." Dette understreker etter dette medlems syn at de norske eksportsubsidiene av ost er en feilslått politikk både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Dette medlem registrerer at regjeringspartiene mener det er forsvarlig å redusere ymse-posten med 111 mill. kroner for å finansiere ulike påplusninger på budsjettet. Dette medlem tar dette til etterretning og foretar en tilsvarende justering i Venstres samlede opplegg.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 735 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 515 573 000"

17.13 Kap. 4602 Kredittilsynet

17.13.1 Post 2 Refusjoner

Samandrag

Bevilgningen foreslås økt med 9,4 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1602 Kredittilsynet, post 1 Driftsutgifter, avsnittet om merutgifter i anledning utsatt flytting. Refusjonen betales av Norges Bank.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.14 Kap. 4618 Skatteetaten

17.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Samandrag

På grunnlag av regnskapstall for 2007 og den høyere innfordringsaktiviteten og endringen av posteringsmåte som er omtalt under kap. 1618 post 21, foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 1 økt med 28,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.14.2 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Samandrag

På grunnlag av regnskapstall for 2007 foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 5 økt med 8,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.15 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

17.15.1 Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4634 post 85 økt med 40 mill. kroner, fra 150 mill. kroner til 190 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.15.2 Post 86 Bøter, inndragninger

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4634 post 86 økt med 40 mill. kroner, fra 1 170 mill. kroner til 1 210 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.15.3 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Samandrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4634 post 88 økt med 50 mill. kroner, fra 120 mill. kroner til 170 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.16 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

17.16.1 Post 1 Salgsinntekter

Samandrag

Norge er etter Kyotoprotokollen forpliktet til å levere kvoter tilsvarende våre samlede utslipp i forpliktelsesperioden fra 2008 til 2012. Under Kyotoprotokollen er Norge tildelt en årlig kvotemengde som er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Det gir en såkalt kvoteformue på om lag 50 mill. tonn CO2-ekvivalenter i gjennomsnitt pr. år. De nasjonale utslippene er imidlertid anslått til i gjennomsnitt 58 mill. tonn pr. år i forpliktelsesperioden, slik at vi i utgangspunktet mangler 8 mill. tonn CO2-ekvivalenter pr. år på å oppfylle forpliktelsen. Det er videre fattet beslutning om at vi skal overoppfylle Kyotoforpliktelsen med 10 pst., jf. St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, noe som isolert øker behovet for å kjøpe kvoter tilsvarende rundt 5 mill. tonn pr. år. I alt har vi derfor behov for å skaffe til veie kvoter på i gjennomsnitt 13 mill. tonn CO2-ekvivalenter pr. år.

Regjeringen legger opp til at staten både skal selge og kjøpe kvoter. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet ble det framhevet at Norges tilpasning til EUs kvotedirektiv ikke er endelig avklart. For 2008 ble det beregningsmessig lagt til grunn at staten selger 12 mill. tonn i EUs kvotemarked, jf. kap. 4638 Salg av klimakvoter. I proposisjonen ble det vist til at pågående samtaler med EU-kommisjonen og våre EFTA-partnere kunne tilsi at dette salgsvolumet kunne være for høyt.

Ved tilslutning til EUs kvotehandelssystem har Regjeringen lagt vekt på at Norge skal tilføre kvotemarkedet betydelig færre kvoter enn antatte utslipp fra de kvotepliktige norske bedriftene. Denne beslutningen innebærer at det i gjennomsnitt ikke skal utstedes mer enn 15 mill. tonn CO2-kvoter pr. år. Norge tildeler dermed om lag 6–7 mill. tonn pr. år mindre enn de forventede utslipp fra bedriftene for perioden i gjennomsnitt. Dette svarer til at den kvotemengden Norge selger eller tildeler vederlagsfritt i EUs kvotesystem, er om lag 20 pst. under utslippene fra norske kvotepliktige bedrifter i 2005.

Gjennomsnittlig salgsvolum anslås nå til rundt 7 mill. tonn årlig. Det presiseres at det endelige tallet ikke er avklart før den norske kvotetildelingsplanen er formelt godkjent av ESA. I 2008-budsjettet er det lagt til grunn en kvotepris på 160 kroner, mens prisen i begynnelsen av mai 2008 lå rundt 200 kroner. Kvoteprisen har imidlertid svingt mye de siste månedene, og usikkerheten om framtidig prisutvikling er stor. Departementet har derfor valgt å fastholde prisanslaget på 160 kroner. Bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, foreslås derfor nedsatt med 800 mill. kroner – fra 1 920 til 1 120 mill. kroner.

Den norske planen for tildeling av kvoter til bedrifter som er underlagt kvoteplikt ble oversendt ESA 28. mars 2008 for godkjenning. Finansdepartementet vil ikke igangsette salg av kvoter i EUs kvotesystem før denne planen er godkjent. Norske bedrifter kan ikke favoriseres ved dette salget. Salget vil bli gjennomført på en slik måte at staten oppnår gunstigst mulig pris. Finansdepartementet har ikke tatt endelig stilling til hvilken salgsform som er mest hensiktsmessig.

Ved redusert statlig salg reduseres også volumet av statens kvotekjøp over tid tilsvarende. Med lavere tildeling enn ventet utslipp fra bedriftene, anslås statens gjennomsnittlige kvotekjøp til 6–7 mill. tonn årlig. Statens kjøp og salg periodiseres imidlertid ulikt, slik at reduserte kjøp for perioden 2008–2012 ikke får konsekvenser for 2008-bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter.

Gjennomføring av salget – forslag om overskridelsesfullmakt

Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader. Valg av salgsform vil påvirke kostnadene. På forhånd er det vanskelig å anslå disse, og en vil først velge salgsform nærmere tidspunktet for transaksjonene, dvs. høsten 2008. Det foreslås derfor at det gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og III under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen må nedjustere anslaget for salg av klimakvoter, og tar dette til etterretning. Dette gjenspeiler at CO2-utslippene øker på tross av Regjeringens offensive retorikk om det motsatte.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at dersom Regjeringen mente alvor med å kutte CO2 raskest mulig, så burde Regjeringen ikke selge en eneste av klimakvotene de har til overs. En klimakvote gir rett til CO2-utslipp, og den raskeste måten å kutte CO2-utslipp er å makulere overflødige CO2-kvoter. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har forstått dette prinsippet når de i kap. 1441 post 22 ønsker å tilrettelegge for at folk flest skal kunne kjøpe klimakvoter for makulering, men hvor Regjeringen altså ikke praktiserer dette med overskuddskvotene som Regjeringen sitter inne med som følge av stram tildeling av kvoter til norsk industri.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at norsk industri burde fått tildelt gratiskvoter i tråd med deres konkurrenter, noe denne Regjeringen dessverre ikke gjør og derved forverrer norsk næringslivs konkurranseevne. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 100 (2006–2007) klimakvoteloven, samt interpellasjon 7. desember 2007 fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren om å sikre en ny gjennomgang av klimakvotelovens prinsipp om ikke å tildele gratis kvoter til ny virksomhet, med sikte på å likebehandle norsk industri.

17.17 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

17.17.1 Post 30 Avskrivninger

Samandrag

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse innebærer reduserte avskrivninger på 22,5 mill. kroner, jf. omtale av under kap. 2470, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 22,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.18 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

17.18.1 Post 70 Toppskatt mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslaget om avvikling av avkortning mot trygd for aldersgruppen 68–69 år for å stimulere flere til å stå i arbeid lenger. Et slikt forslag vil, om det blir vedtatt, anslagsvis føre til en økning av toppskattinngangen på om lag 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv., forhøyes med	5 000 000
		fra kr 21 000 000 000 til kr 21 005 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å fjerne avkorting av pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringene, som foreslås innført fra 1. oktober 2008. Dette vil anslagsvis øke skatteinngangen under denne posten med 2,5 mill. kroner i 2008, og dette medlem foreslår derfor å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 70 tilsvarende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv., forhøyes med	2 500 000
		fra kr 21 000 000 000 til kr 21 002 500 000"

17.18.2 Post 72 Fellesskatt

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslag om å øke fiskerfradraget med 35 000 kroner, fra 80 000 kroner til 115 000 kroner, med virkning fra 1. januar 2008. Provenytapet anslås til om lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008, hvorav fellesskatten til staten reduseres med 17 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslås redusert med 17 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen nå foreslår å øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 115 000 kroner. Disse medlemmer betrakter dette som et skritt i riktig retning, men mener dette ikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng til at disse medlemmer foreslo en økning av sjømanns- og fiskerfradraget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008 til 160 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til at konkurransesituasjonen har forverret seg ytterligere siden behandlingen av statsbudsjettet for 2008, og disse medlemmer ønsker derfor å fremme dette forslaget på nytt.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke foreslår å gi sjøfolkene samme økning i maksimalt fradrag, og at disse fortsatt blir liggende på 80 000 kroner med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer foreslår derfor en økning også for sjømenn til 160 000 kroner, slik at sjømenn blir likebehandlet med fiskere.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 120 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, noe som tilsvarer en reduksjon på 137 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	137 000 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 147 963 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og merknader i kapittel 2 foran hvor det foreslåes å fjerne avkortingen i pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringer, noe som gir en økt skatteinngang under denne post på 65 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 tilsvarende.

Videre foreslås endringer i SkatteFUNN-ordningen, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og forsikringer, utvidelse av individuell pensjonssparing, gjeninnføring av livrentesparing, økning av sparebeløp i BSU-ordningen, økning i fiskerfradraget og økning av avskrivningssatsen i saldogruppe C med 5 prosentpoeng.

Samlet vil disse medlemmer foreslå at inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 som følge av dette reduseres med 345 mill. kroner og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	297 000 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 147 803 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å fjerne avkorting av pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringene, som foreslås innført fra 1. oktober 2008. Dette vil anslagsvis øke skatteinngangen under denne posten med 26,3 mill. kroner i 2008, og dette medlem foreslår derfor å øke inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 tilsvarende.

Dette medlem viser videre til følgende forslag fra Kristelig Folkeparti om endrede skattebestemmelser:

• skattefradrag på 3 000 kroner til 62-/63-åringer som ikke mottar pensjon/trygd

• fradraget for arbeidsgivers dekning av kollektivreiser som overstiger reisefradraget

• økte BSU grenser 20 000/200 000 kroner

• økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner (18 000 kroner)

• tilbakevirkende kraft for fritak for formuesskatt for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning

• økt fiskerfradrag til 150 000 kroner

• skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter/sykeforsikring

• økt grense for lønnsplikt i frivillige organisasjoner (5 000 kroner)

• økt grense for individuell pensjonssparing med skattefordel (40 000 kroner)

• 25 pst. økning i beløpsgrensene for SkatteFUNN

Dette vil redusere skatteinngangen i 2008 med anslagsvis i alt 384 mill. kroner.

Samlet vil dette medlem foreslå at inntektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 settes ned med 357,7 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	374 700 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 147 725 300 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å gi rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, økte beløpsgrenser i SkatteFUNN-ordningen, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter, gjeninnføring av ordningen med individuell livrente, utvidelse av sparebeløpene i IPS- og BSU-ordningene og økt fiskerfradrag, samlede bokførte skattelettelser på 240 mill. kroner.

I tillegg kommer en del økte skatteinntekter som følge av avvikling av avkortning mot trygd for aldersgruppen 68–69 år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	204 500 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 147 895 500 000"

17.19 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver

17.19.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å gi betinget arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter og ved arv av familieeiendom, kombinert med at nedre grense for arveavgift heves til 500 000 kroner. Dette vil medføre samlede bokførte lettelser i arveavgiften i 2008 på om lag 80 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift, nedsettes med	80 000 000
		fra kr 2 700 000 000 til kr 2 620 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å innvilge et arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, betinget av at bedriften drives videre av neste generasjon. På denne bakgrunn vil dette medlem sette ned inntektsbevilgningen i 2008 under kap. 5506 post 70 med 50 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 2 700 000 000 til kr 2 650 000 000"

17.20 Kap. 5509 Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

17.20.1 Post 70 Avgift

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av avgiftsfritak for NOx. Det legges til grunn at samtlige avgiftspliktige for avgiften på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen vil slutte seg til avtalen. Bevilgningen på kap. 5509 post 70 foreslås redusert med 600 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.21 Kap. 5511 Tollinntekter

17.21.1 Post 70 Toll

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å heve grensen for tollfri import til kr 400 fra 1. juli 2008. Dette vil medføre reduserte tollinntekter i 2008 på om lag 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5511		Tollinntekter
	70	Toll, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 1 945 000 000 til kr 1 935 000 000"

17.22 Kap. 5521 Merverdiavgift

17.22.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om reduksjon av merverdiavgiften på matvarer fra 14 pst. til 12. pst., med tilhørende endring i Stortingets skatte- og avgiftsvedtak under pkt. 2.5.2 i denne innstilling.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 67 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift, nedsettes med	497 000 000
		fra kr 190 700 000 000 til kr 190 203 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag under pkt. 2.5 ovenfor, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift, forhøyes med	228 000 000
		fra kr 190 700 000 000 til kr 190 928 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslagene om å unnta skifte av batteri i el-biler samt leasing av bilbatterier fra merverdiavgiftsplikt, og vil på den bakgrunn foreslå å sette ned bevilgningen under dette inntektskapittelet med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 190 700 000 000 til kr 190 697 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å gi mva-fritak for batteriskift i el-biler fra 1. juli 2008, noe som vil medføre reduserte mva-inntekter i 2008 på om lag 2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 190 700 000 000 til kr 190 698 000 000"

17.23 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

17.23.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om 5 pst. økning i avgiftene på tobakksvarer fra 1. juli 2008, og vil på denne bakgrunn foreslå at bevilgningen på dette inntektskapittelet settes opp med 110 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift, forhøyes med	110 000 000
		fra kr 7 317 000 000 til kr 7 427 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke avgiftene på tobakk og snus med om lag 10 pst. fra 1. juli 2008, noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på om lag 178 mill. kroner i 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift, forhøyes med	178 000 000
		fra kr 7 317 000 000 til kr 7 495 000 000"

17.24 Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.

17.24.1 Post 71 Engangsavgift på motorvogner mv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om 20 pst. økning i CO2-komponenten i engangsavgiften på biler med høye CO2-utslipp, og vil på denne bakgrunn foreslå at bevilgningen på denne inntektsposten settes opp med 160 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift på motorvogner mv., forhøyes med	160 000 000
		fra kr 20 009 000 000 til kr 20 169 000 000"

17.24.2 Post 76 Avgift på bensin

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslaget om å øke avgiften på bensin med 5 øre pr. liter fra 1. juli 2008. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til 35 mill. kroner i 2008. Bevilgningen på kap. 5536 post 76 foreslås på denne bakgrunn økt med 35 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 2.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om økt avgift på bensin og diesel, samt foreslår reduksjon av bensin og dieselavgiften fra dagens satser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1 425 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 390 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5536		Avgift på motorvogner mv.
	76	Avgift på bensin, nedsettes med	1 390 000 000
		fra kr 8 065 000 000 til kr 6 675 000 000"

17.24.3 Post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslaget om å øke avgiften på autodiesel med 10 øre pr. liter fra 1. juli 2008. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til 90 mill. kroner i 2008. Bevilgningen på kap. 5536 post 77 foreslås på denne bakgrunn økt med 90 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 2.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om økt avgift på bensin og diesel, samt foreslår reduksjon av bensin og dieselavgiften fra dagens satser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 1 890 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 800 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5536		Avgift på motorvogner mv.
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), nedsettes med	1 800 000 000
		fra kr 7 465 000 000 til kr 5 665 000 000"

17.25 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

17.25.1 Post 70 Forbruksavgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å øke el-avgiften i alle anvendelser med 0,6 øre, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med 85 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift, forhøyes med	85 000 000
		fra kr 6 187 000 000 til kr 6 272 000 000"

17.26 Kap. 5542 Avgift på mineralolje

17.26.1 Post 70 Avgift på mineralolje

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å øke grunnavgiften på fyringsolje med 5 øre, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med 25 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 1 224 000 000 til kr 1 249 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke avgiftene på mineralolje med 10 øre literen fra 1. juli 2008, noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på om lag 50 mill. kroner i 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 224 000 000 til kr 1 274 000 000"

17.27 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

17.27.1 Post 70 CO2-avgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å øke CO2-avgiften på innenlandsk flytrafikk med 25 øre pr. liter, og til forslaget om å erstatte dagens avgiftsfritak for fiske og fangst i nære farvann med en lav avgiftssats. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen under dette inntektskapittelet med 80 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift, forhøyes med	80 000 000
		fra kr 4 708 000 000 til kr 4 788 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke CO2-avigften på mineralolje med 10 øre literen fra 1. juli 2008, noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på om lag 150 mill. kroner i 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift, forhøyes med	150 000 000
		fra kr 4 708 000 000 til kr 4 858 000 000"

17.28 Kap. 5549 Avgift på utslipp av NOx

17.28.1 Post 70 Avgift på utslipp av NOx

Samandrag

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av avgiftsfritak for NOx. Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx gis det avgiftsfritak for utslippskilder som er omfattet av avtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. I henhold til fremforhandlet avtale legges det opp til tilbakebetaling av avgift fra 1. januar 2008 frem til det tidspunkt ESA godkjenner avtalen. Det legges til grunn at aktører som representerer om lag 90 pst. av utslippene omfattet av avgiften på utslipp av NOx, vil slutte seg til avtalen. Bevilgningen på kap. 5549 post 70 foreslås nedjustert med 600 mill. kroner bokført.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.2.

17.29 Kap. 5559 Avgift på drikkevareemballasje

17.29.1 Post 70 Grunnavgift på engangsemballasje

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ESA har sendt "Reasoned Opinion" til Finansdepartementet vedrørende grunnavgiften på engangsemballasje. ESA har således konkludert med at grunnavgiften på gjenvinningsflasker er konkurransevridende og således i strid med EØS-avtalen og må fjernes.

Grunnavgiften er i dag på 0,97 kroner pr. flaske som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form, men for eksempel må smeltes før gjenbruk. Begrunnelsen er miljøhensyn, men disse medlemmer viser til at undersøkelser har fastslått at flasker som gjenbrukes i sin opprinnelige form sørger for mer utslipp ettersom de tar mer plass under transport. Samtidig gjør avgiften drikkevarer dyrere.

Disse medlemmer ønsker å følge opp ESAs uttalelse om grunnavgiften på gjenvinningsflasker.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 290 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 290 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers omtale under avsnitt 2.5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med	290 000 000
		fra kr 725 000 000 til kr 435 000 000"

17.30 Kap. 5565 Dokumentavgift

17.30.1 Avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag under pkt. 2.6 over, og fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift, nedsettes med	130 000 000
		fra kr 5 817 000 000 til kr 5 687 000 000"

17.31 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

17.31.1 Post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Samandrag

Bevilgningen på kap. 5580 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1602 Kredittilsynet, post 1 Driftsinntekter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.32 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

17.32.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Samandrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statsbygg innebærer reduserte renter på 8,36 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, mens endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse innebærer økte renter på 0,3 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 8,048 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

17.33 Kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet

17.33.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økt utbytte (overskuddsandel) for Vinmonopolet AS i sitt alternative budsjett for 2008 og følger opp dette i Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel, forhøyes med	35 100 000
		fra kr 46 800 000 til kr 81 900 000"

17.34 Kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland

17.34.1 Post 50 Overføring fra fondet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sine alternative budsjett for 2006, 2007 og 2008 pekte på faren for overoppheting i økonomien, og at Regjeringens politikk bidrar til å øke presset på renten. Derfor foreslo Høyre å bruke noe mindre av pengene fra pensjonsfondet i 2006, 2007 og 2008. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007 og 2008 foreslo en omfattende strategi for å øke arbeidstilbudet og fremme vekststimulerende skatteletter og forslag som ville stimulere til sparing. Samlet ville en slik strategi ha bidratt til å dempe presset på renten. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved revideringen av budsjettet for 2008 legger opp til det mest ekspansive budsjettet i inneværende høykonjunktur. I det reviderte budsjettet følger Høyre opp sin linje fra det alternative statsbudsjettet og fremmer forslag som vil øke arbeidstilbudet og stimulere til økt sparing. Samtidig foreslår Høyre å redusere budsjettets ramme med i overkant av 1 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond – Utland
	50	Overføring fra fondet, nedsettes med	1 007 800 000
		fra kr 36 418 000 000 til kr 35 410 200 000"

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å redusere budsjettets ramme med om lag 560 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap	Post	Formål	Kroner
5800		Statens pensjonsfond – Utland
	50	Overføring fra fondet, nedsettes med	562 620 000
		fra kr 36 418 000 000 til kr 35 855 380 000"

17.35 Andre saker

17.35.1 Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Utviklingen av ny funksjonalitet i TVINN var opprinnelig planlagt gjennomført i perioden 2005–2008. EUs innføring av formelle autorisasjonsordninger og forhåndsvarsling av varer har imidlertid gjort at toll- og avgiftsetaten har måttet endre planene. EUs regelverk trer i kraft 1. juli 2009. Tilpasningene til EUs nye regelverk vil omfattes av prosjektet Nye TVINN.

For å tilpasse seg EUs regelverk på en hensiktsmessig måte har det vært nødvendig å starte arbeidet tidlig, jf. nærmere orientering i St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008. Toll- og avgiftsetatens arbeid med implementering av EUs regelverk er organisert i to delprosjekter, AUTOR (autorisering av økonomiske operatører) og ELFOR (forhåndsvarsling). Delprosjektene dekkes av bevilgningen til Nye TVINN.

Regjeringen vil i løpet av 2008 komme tilbake til revidert prosjektplan og kostnadsramme for Nye TVINN.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

17.36 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

17.36.1 Arveavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er planlagt å bruke 17,6 mill. kroner for å fornye systemet for fastsetting av arveavgift fordi dette bygger på en gammel teknologi. Disse medlemmer er av den oppfatning at ikke bare er teknologien for fastsetting av arveavgift som er gått ut på dato men at hele arveavgiftsinnkrevingen burde fjernes i sin helhet. Disse medlemmer vil derfor i de fremtidige budsjetter arbeide for at arveavgiften gradvis blir fjernet og ser derfor ingen grunn til å bruke penger på fornying av systemet for innkreving av arveavgift.

18. Forsvarsdepartementet

18.1 Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

18.1.1 Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Samandrag

Posten foreslås redusert med 14,364 mill. kroner.

Norges andel av NATOs driftsutgifter forventes å bli lavere enn budsjettert. Dette skyldes at NATOs utgifter til krisehåndteringsoperasjoner har en mindre økning enn forutsatt på budsjetteringstidspunktet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.2 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat

18.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med netto 95,11 mill. kroner.

Økningen på posten gjelder omdisponeringer fra andre kapitler på forsvarsbudsjettet for gjennomføring av øvelsene Armatura Borealis og Tundra (70 mill. kroner) i 2008. I tillegg er posten tilført 31,9 mill. kroner fra andre kapitler grunnet teknisk justering av EBA-utgifter (utgifter knyttet til eiendom, bygg og anlegg).

Reduksjonen på posten er knyttet til et generelt mindrebehov som er omdisponert til annen og mer prioritert virksomhet på forsvarsbudsjettet (6,8 mill. kroner).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.2.2 Post 50 Overføringer Statens Pensjonskasse

Samandrag

Posten foreslås redusert med 4,717 mill. kroner grunnet lavere utgifter til førtidspensjonering enn forutsatt på budsjetteringstidspunktet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.3 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

18.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med netto 65,560 mill. kroner.

Økningen på posten er knyttet til at et høyere antall utenlandsstillinger enn budsjettert er besatt (10 mill. kroner), høyere kostnader relatert til drift av datasystemet FISBasis/Hemmelig enn budsjettert (44 mill. kroner), samt høyere kostnader enn budsjettert relatert til oppbygging av militærpolitienhet- og sanitetsenhet for bruk i operasjoner i utlandet (20,8 mill. kroner). Posten er videre økt grunnet overføring av driftsansvaret for Vardøhus festning fra kapittel 1732 Sjøforsvaret (2,2 mill. kroner). Økningene dekkes ved omdisponering fra andre kapitler på forsvarsbudsjettet, herunder bl.a. kap. 1719 post 78, kap. 1720 post 50, og kap. 1740 post 1.

Reduksjonen på posten gjelder lavere EBA-utgifter (2,5 mill. kroner) enn budsjettert, samt omdisponering til kap. 1792 Norske styrker i utlandet for å dekke deler av merutgiftene ved Norges deltagelse i operasjoner i utlandet i 2008 (9 mill. kroner).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.4 Kap. 1731 Hæren

18.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås redusert med netto 37,21 mill. kroner.

Reduksjonen på posten gjelder omdisponeringer for gjennomføring av øvelsene Armatura Borealis og Tundra (31,5 mill. kroner) i 2008. Posten er videre foreslått redusert grunnet lavere kostnader til kurs og reiser enn budsjettert (10 mill. kroner).

Økningen på posten skyldes høyere EBA-kostnader enn budsjettert (4,3 mill. kroner).

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært opptatt av at Forsvarets bevilgninger reflekterer de oppgaver Forsvaret blir pålagt. Disse medlemmer ser store økonomiske utfordringer også vedrørende investeringsbehovene både i inneværende og kommende år. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til vårt fremlagte alternative budsjett for 2008.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på den senere tids utvikling i de ulike forsvarsgrener vedrørende økonomi for drift av tjenesten. For å ivareta og sikre innkalling av vernepliktige til Hæren, ønsker disse medlemmer å tilføre Hæren 400 mill. kroner til drift. Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer til Stortinget med forslag til tileggsbevilgninger for å opprettholde forutsatt drift og aktivitet i Forsvaret, dersom dette viser seg nødvendig.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 400 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 363 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1731		Hæren
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	362 790 000
		fra kr 3 967 421 000 til kr 4 330 211 000"

18.5 Kap. 1732 Sjøforsvaret

18.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås redusert med 32,867 mill. kroner.

Reduksjonen på posten gjelder omdisponeringer for gjennomføring av øvelsene Armatura Borealis og Tundra (26,5 mill. kroner) i 2008. Posten er videre foreslått redusert grunnet lavere EBA-kostnader enn budsjettert (2,6 mill. kroner), og overføring av driftsansvaret for Vardøhus festning til kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben (2,2 mill. kroner). I tillegg er posten foreslått redusert grunnet teknisk justering knyttet til FLO Base Bergen (1,6 mill. kroner).

Økte utgifter til betaling av grunnavgift på mineralolje og forslag til økte drivstoffavgifter (diesel og bensin) innebærer en merkostnad for Forsvaret på anslagsvis 30 mill. kroner i 2008, dvs. anslagsvis 45 mill. kroner på årsbasis. Bl.a. Sjøforsvaret vil tilpasse sin aktivitet til dette.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.6 Kap. 1733 Luftforsvaret

18.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med netto 9,938 mill. kroner.

Økningen på posten er knyttet til drift av Moss Lufthavn Rygge, jf. omtale under kap. 4733 Luftforsvaret (39,378 mill. kroner).

Reduksjonen på posten skyldes omdisponeringer for gjennomføring av øvelsene Armatura Borealis og Tundra (4 mill. kroner) i 2008. Posten er videre foreslått redusert grunnet lavere EBA-kostnader enn budsjettert (4,24 mill. kroner). I tillegg er det omdisponert 5,5 mill. kroner til kap. 1734 Heimevernet for befalsutdanning for Luftforsvaret i regi av Heimevernet, samt omdisponering til mer prioritert virksomhet på forsvarsbudsjettet, bl.a. for å finansiere deler av merutgiften forbundet med Norges deltagelse i operasjoner i utlandet i 2008 (16 mill. kroner).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.7 Kap. 4733 Luftforsvaret

18.7.1 Post 1 Driftsinntekter

Samandrag

Det foreslås en økning i inntekter på 39,378 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 2008. Inntektene er knyttet til drift av Moss Lufthavn Rygge, og har en tilsvarende utgiftsside, og medfører derfor en parallell økning av utgiftsrammen, jf. kap. 1733 post 1 og Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.8 Kap. 1734 Heimevernet

18.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås redusert med netto 5,56 mill. kroner.

Reduksjonen på posten skyldes lavere EBA-kostnader enn budsjettert (3,1 mill. kroner), samt omdisponering til kap. 1792 Norske styrker i utlandet for å finansiere deler av merutgiftene forbundet med Norges deltagelse i operasjoner i utlandet i 2008 (7,7 mill. kroner).

Økningen på posten gjelder omdisponering av 5,2 mill. kroner fra kap. 1733 Luftforsvaret, da Heimevernet gjennomfører befalsutdanning for Luftforsvaret.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.9 Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

18.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås redusert med 53,413 mill. kroner.

Reduksjonen gjelder i hovedsak omdisponeringer for gjennomføring av øvelsene Armatura Borealis og Tundra (8 mill. kroner) i 2008 og lavere EBA-kostnader enn budsjettert (45 mill. kroner).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.10 Kap. 1790 Kystvakten

18.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med netto 16,9 mill. kroner.

Økningen på posten gjelder delvis dekning av uforutsette kostnader i forbindelse med videreføring av den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge ut 2008 (25 mill. kroner).

Reduksjonen på posten knytter seg til omdisponering til kap. 1792 Norske styrker i utlandet for å dekke merutgifter til deler av Norges deltagelse i operasjoner i utlandet i 2008 (8,1 mill. kroner).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

18.11 Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

18.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med 288,681 mill. kroner.

Økningen gjelder utgifter til Forsvarets spesialstyrkeenhet som ble satt inn i Afghanistan fra mars i år (180 mill. kroner) og påløpte merutgifter i forbindelse med det planlagte norsk-svenske ingeniørstyrkebidraget i Sudan som senere ble kansellert (totalt 82 mill. kroner, hvorav 33 mill. kroner til forberedelser og 49 mill. kroner i avviklingskostnader). Sudan-bidraget ble kansellert fordi sudanske myndigheter ikke anså det som ønsket. Det er tidligere redegjort for disse sakene i Den utvidede utenrikskomité.

Økningen gjelder videre omdisponering fra en rekke kapitler for dekning av merutgifter ved Norges bidrag til operasjoner i utlandet i 2008 (26,681 mill. kroner).

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært opptatt av at Forsvarets innsats i utenlandsoppdrag finansieres gjennom tilleggsbevilgninger, slik Regjeringen har lagt opp til. Disse medlemmer ser det derfor som naturlig at Regjeringen kommer til Stortinget med de behov de måtte ha for bevilgninger for å finansiere de oppgaver Forsvaret er blitt pålagt i forbindelse med utenlandsoppdragene. Disse medlemmer er i denne sammenheng opptatt av at de avdelinger som skal forsyne utenlandsoppdragene med utstyr og personell, har en sterk nok struktur til å kunne påta seg denne type oppdrag. Disse medlemmer mener videre at de aktiviteter som pålegges de avleverende avdelinger i forbindelse med forberedelser til utenlandsoppdrag, må få finansiert sine genererte kostnader gjennom de ekstrabevilgninger som utløses i forbindelse med utenlandsoppdragets realisering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen har valgt å redusere planlagte norske bidrag til den pågående operasjon i Afghanistan ved å kutte i personelloppsetning og kapasiteter til styrken som nå sendes til PRT Meymaneh bl.a. på grunn av økte kostnader. Disse medlemmer er videre kjent med at det vil kunne bli behov for å tilføre operasjonen midler utover det som nå gjøres. Dette vil kunne gå ut over andre viktige formål på forsvarsbudsjettet og disse medlemmer vil uttrykke sterk uro over driftssituasjonen i Forsvaret. Disse medlemmer vil peke på at så vel i 2008 som de neste år vil være betydelige problemer knyttet til nivået for øvelser, flytimer, seilingsdøgn etc. Disse medlemmer vil derfor nå styrke forsvaret med 250 mill. kroner som føres på kap. 1792 post 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1792		Norske styrker i utlandet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	538 681 000
		fra kr 732 090 000 til kr 1 270 771 000"

18.12 Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

18.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås redusert med 1,68 mill. kroner.

Reduksjonen skyldes lavere EBA-kostnader enn budsjettert (1,08 mill. kroner), samt omdisponering til kap. 1792 Norske styrker i utlandet for å dekke merutgifter ved deler av Norges deltagelse i operasjoner i utlandet i 2008 (0,6 mill. kroner).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19. Olje- og energidepartementet

19.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

19.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å styrke enkelte funksjoner i Olje- og energidepartementet. Dette knytter seg spesielt til fornybar energi, klima, arbeidet med CO2-håndteringsprosjektene og karbonfangst og -lagring generelt. Klimaforliket vil også kreve økt oppfølging fra Olje- og energidepartementet og underliggende virksomheter. På denne bakgrunn foreslås det å øke Olje- og energidepartementets driftsbudsjett med 5 mill. kroner i 2008. Økningen skal dekke en styrking av Olje- og energidepartementet med rundt 6 årsverk, herunder økte driftsutgifter og nødvendige ombygginger.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill. kroner, fra om lag 123,1 mill. kroner til 128,1 mill. kroner i 2008. Økningen foreslås delvis inndekket gjennom en reduksjon av bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner for å dekke inn økte driftsutgifter under Olje- og energidepartementet. Bevilgningen foreslås redusert fra 33,1 mill. kroner til 31,1 mill. kroner i 2008. Det legges opp til at utgifter til sjøfuglprogrammet, SEAPOP, på 2,4 mill. kroner fra og med 2008 dekkes innenfor bevilgningen til Norges forskningsråd over kap. 1830 post 50.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet

19.2.1 Dekning av fiskeres mulige økonomiske tap som følge av Oljedirektoratets seismikkinnsamlinger i Nordland VII og Troms II

Samandrag

Oljedirektoratet gjennomfører seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen. Seismikkinnsamlingen er en oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen), hvor det ble identifisert kunnskapshull blant annet om geologien i områdene Nordland VII og Troms II. Resultatene av Oljedirektoratets undersøkelser skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag før oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010. Oljedirektoratet har gjennomført deler av undersøkelsene sommeren 2007, og i henhold til forvaltningsplanen skal resten av programmet bli gjennomført i 2008 og 2009.

Områdene utenfor Vesterålen og Lofoten har stor fiskerimessig betydning. På grunn av de spesielle forholdene i området, med intensive fiskerier og svært smal sokkel, er det blitt stilt spørsmål ved om det i dette området er mulig å ha seismiske undersøkelser uten at lokale fiskerier vil påvirkes negativt. På denne bakgrunn er det blitt satt frem til vurdering et forslag om å innføre en kompensasjons-/frikjøpsordning for berørte områder.

Spørsmålet om Oljedirektoratets seismikkinnsamling og forholdet til fiskeriene ble tatt opp i brev fra Stortinget 12. juni 2007, og olje- og energiminister Odd Roger Enoksen svarte 20. juni 2007:

"Jeg har i den senere tid registrert at det fra fiskerihold er uttrykt bekymring for de negative virkningene Oljedirektoratets seismikkinnsamling kan få for lokale fiskere i området. Til tross for at det allerede finnes et system hvor fiskere kan søke om erstatning, ønsker jeg på bakgrunn av disse reaksjonene å foreta en gjennomgang av de konsekvensene seismikkinnsamlingen vil medføre for berørte fiskere i disse spesielt viktige områdene for fiskerivirksomheten.

Som en del av en slik gjennomgang vil jeg vurdere om det er behov for å kompensere fiskere som lider et økonomisk tap som følge av seismikkinnsamlingen. Resultatene av en slik gjennomgang skal være klare før neste års innsamling av seismikk."

En arbeidsgruppe bestående av Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har vurdert spørsmålet. Arbeidsgruppen så det som viktig at fiskerne får dekket eventuelle økonomiske tap. Arbeidsgruppen har gjennomgått og drøftet et forslag til en mulig kompensasjons-/frikjøpsordning som var fremsatt til vurdering. Forslaget innebærer at fiskerne blir betalt for å holde seg borte fra områdene i perioden hvor Oljedirektoratets seismikkinnsamlinger pågår.

Forslaget om en kompensasjons-/frikjøpsordning tok utgangspunkt i at seismikkinnsamlingene kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode på den tiden av året når fiskeriaktiviteten er på det laveste. Arbeidsgruppens gjennomgang av Oljedirektoratets seismikkinnsamling i 2008 viser imidlertid at det er behov for betydelig lengre tid for å gjennomføre innsamlingen. En sentral forutsetning for forslaget er dermed vesentlig endret. En kompensasjons-/frikjøpsordning vil videre være en prinsipielt ny ordning som vil kreve mye ressurser, både av de som omfattes av en slik ny ordning og de som skal administrere ordningen. En slik ny ordning vil også medføre krevende avgrensningsspørsmål. Basert på en samlet vurdering har arbeidsgruppen enstemmig kommet til at den ikke vil foreslå at det innføres en ny kompensasjons-/frikjøpsordning for Oljedirektoratets planlagte seismikkinnsamlinger i Nordland VII og Troms II.

Arbeidsgruppen har vurdert eksisterende erstatningsordning og ser det som mer tjenlig å bygge videre på denne. Gruppen foreslår en del forbedringer av ordningen, herunder at det utarbeides et skjema som gjør det enklere for fiskerne å fremme krav om erstatning, at det informeres bedre om ordningen, og at saksbehandlingstiden reduseres.

Det er allerede satt i gang tiltak for å følge opp disse forslagene. Et skjema for fremming av krav er under utarbeidelse og planlegges ferdigstilt innen oppstart av årets innsamling. Tiltak for å informere om erstatningsordningen er også igangsatt i samarbeid med organisasjonene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar endringen til etterretning, men ber Regjeringen følge situasjonen nøye i forhold til endringer i situasjonen i månedene fremover. Disse medlemmer vil samtidig påpeke en stor skuffelse over Regjeringens uryddige og konfliktskapende håndtering av seismikkinnsamlingen i Lofoten og Vesterålen.

Disse medlemmer vil påpeke at politiske myndigheter skal skape forutsigbarhet, lage klare spilleregler og selv opptrer ryddig. Gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om Forvaltningsplanen fikk Regjeringen akkurat de fullmakter fra Stortinget som de etterspurte. Regjeringen har således hatt rundt 2,5 år på seg til å forberede og legge til rette for en konfliktfri innhenting av seismikk. Med så god planleggingstid mener disse medlemmer det burde være helt unødvendig å ende opp med et høyt konfliktnivå i en så sensitiv sak. Som myndighet har Regjeringen og Oljedirektoratet et spesielt ansvar for å vise at oljevirksomhet og fiskeri kan leve side om side.

Disse medlemmer mener Regjeringens styring av seismikkvirksomheten utenfor Lofoten og Vesterålen skaper unødvendige konflikter og bidrar derved aktivt til å øke motstanden mot oljevirksomhet Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, allerede under behandlingen av forvaltningsplanen i 2006, understreket at seismikkskyting måtte legges til de minst konfliktfylte tidspunktene. Da forvaltningsplanen ble behandlet i juni 2006, advarte Fremskrittspartiet i innstillingen om at "seismikkskyting på fiskefelt før og under de årlige fiskeperioder på feltet kan representere en interessekonflikt mellom fiskeri- og oljenæringen. I tillegg fremmet en samlet opposisjon forslag om at Regjeringen burde opprette et samarbeidsorgan der OLF og Fiskarlaget sammen med andre aktører bestemmer når og hvor det er formålstjenlig at seismikkskyting og lete-/prøveboring skal finne sted. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene.

Disse medlemmer mener Regjeringens behandling av seismikkvirksomheten viser at Regjeringen ikke er kapabel til å tilrettelegge for et fredelig samspill mellom olje-, fisk- og miljøinteresser.

19.2.2 Gjennomgang av problemstillinger knyttet til seismiske innsamlinger på norsk sokkel

Samandrag

Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet opprettet september 2007 en felles arbeidsgruppe for å gjennomgå en rekke problemstilinger knyttet til saksflyt og rammeverk når det gjelder seismiske innsamlinger på norsk sokkel. Gruppen la frem en rapport med forslag til tiltak 1. april 2008. Den foreslår blant annet styrket oppfølging av seismisk datainnsamling fra myndighetshold. Videre forslås det at selve seismikkaktiviteten får en mer fastlagt ramme ved at plikten til å melde en undersøkelse utvides og suppleres med en bestemmelse om at Oljedirektoratet fastsetter område og tid for gjennomføring av den enkelte undersøkelse. Det foreslås videre tiltak som vil gjøre det lettere for fiskere å få rede på i hvilke områder og hvor lenge seismiske undersøkelser skal foregå, blant annet gjennom et søkesystem på Oljedirektoratets nettsider. Direktoratene foreslår også kursing av de fiskerikyndige, som er om bord på seismikkfartøyene og fungerer som bindeledd mellom det seismiske fartøyet og fiskeflåten, for å styrke deres rolle og kompetanse.

Det pågår nå prosesser med å følge opp tiltakene i rapporten. Oppfølging av disse tiltakene vil medføre økte administrative kostnader for Oljedirektoratet, jf. omtale nedenfor under post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

19.2.3 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Oppfølging av arealbruk på sokkelen

Det vises til omtale innledningsvis under kap. 1810 Oljedirektoratet. Økt aktivitet og interessemotsetninger mellom fiskeri- og seismikkaktivitet om arealbruk på sokkelen tilsier at det er behov for å styrke Oljedirektoratets oppfølging av undersøkelsesaktivitet generelt og seismisk datainnsamling spesielt. For å følge opp arbeidsgruppens forslag til tiltak på en hensiktsmessig og effektiv måte foreslås det å øke bevilgningen til Oljedirektoratet med 2 mill. kroner. Økningen skal gi rom for å styrke Oljedirektoratet med om lag 2 årsverk og økte driftsutgifter til å gjennomføre nødvendige tiltak.

Behandling av undersøkelses- og utvinningstillatelser

I 2008 blir både 20. konsesjonsrunde og tildeling i forhåndsdefinerte områder, TFO 2008, utlyst. Tildelinger forventes i 2009. Det foreslås å øke bevilgningen knyttet til behandling av undersøkelses- og utvinningstillatelser med 6,5 mill. kroner i 2008. Utgiftsøkningen har sammenheng med høyere aktivitetsnivå enn tidligere budsjettert. Økningen knytter seg blant annet til innleie av eksterne konsulenter for å avlaste Oljedirektoratets eget personell i arbeidet med utvinnings- og produksjonstillatelser. Økte driftsutgifter på 6,5 mill. kroner dekkes inn gjennom tilsvarende økte gebyrinntekter, jf. forslag under kap. 4810 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1810 Oljedirektoratet, post 1 Driftsutgifter økt med 8,5 mill. kroner, fra 190,2 mill. kroner til 198,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre går imot forslaget om 2 nye årsverk til seismisk datainnsamling i direktoratet, og vil videre ytterligere trappe ned satsingen på dette området, jf. også forslag under post 21. Disse medlemmer foreslår derfor å sette ned bevilgningen til direktoratet med 4 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1810		Oljedirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 190 200 000 til kr 194 700 000"

19.2.4 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

I 2008 er det avsatt 50 mill. kroner til kartlegging av norsk kontinentalsokkel i Antarktis. Som følge av at Oljedirektoratet har fått tilgang til forskningsfartøyet F/F G.O. Sars i to uker for å gjennomføre sine undersøkelser, er det oppnådd vesentlig innsparinger knyttet til dette kartleggingsprosjektet. Fartøyet gjennomfører et lengre tokt i Antarktis i forbindelse med Det Internasjonale Polaråret i regi av blant annet Havforskningsinstituttet.

Utgiftene ved Oljedirektoratets undersøkelser er som følge av dette blitt langt lavere. Oljedirektoratet opplyser at utgiftene totalt sett beløper seg til 6,5 mill. kroner, fordelt på leie av skip, tilleggsinvesteringer på skipet og bearbeidelse og tolkning av data. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen redusert med 43,5 mill. kroner, fra 250,2 mill. kroner til 206,7 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dette medlem er motstander av seismiske undersøkelser på kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen, på grunn av disse områdenes unike verdi som gyteområde, og derav også store verdi for fiskeriene. Dette medlem vil stoppe disse aktivitetene for resten av 2008, men vil ikke foreslå større kutt i bevilgningene enn det som kan være faktisk gjennomførbart. På bakgrunn av bevilgningens totale størrelse, mener dette medlem at en reduksjon på 35 mill. kroner er forsvarlig og gjennomførbart, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1810		Oljedirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	78 500 000
		fra kr 250 200 000 til kr 171 700 000"

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg det store konfliktnivået knyttet til oljeleting gjennom seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem viser til at det er sterke protester fra både fiskeriorganisasjonene og miljøbevegelsen knyttet til disse undersøkelsene. Dette medlem mener konfliktnivået er av en slik karakter at de seismiske undersøkelsene bør stanses. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningen til seismiske undersøkelser med 118,7 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til den store grad av usikkerhet som nå har oppstått når det gjelder Regjeringens politikk knyttet til oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Dette bildet understrekes av at Sosialistisk Venstrepartis medlem av Stortingets energi- og miljøkomité, Inga Marte Thorkildsen, i disse dager er i Lofoten for å bygge folkelig allianse mot oljeutvinning i dette området ut fra den erkjennelse av at det er helt nødvendig for å skape et press mot regjeringspartner Arbeiderpartiet. Dette medlem tar til etterretning at Sosialistisk Venstrepartis gjennomslagkraft i Regjeringen synes å være minimal på energi- og miljøområdet slik at faren for oljeleting i Lofoten og Vesterålen vil pågå for fullt uten nødvendig konsekvensutredning.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen med umiddelbar virkning stoppe alle seismiske undersøkelser i de sårbare havområdene i Nordland VII og Troms II inntil alle konsekvenser av petroleumsaktivitet i disse områdene er kartlagt."

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1810		Oljedirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	162 200 000
		fra kr 250 200 000 til kr 88 000 000"

19.3 Kap. 4810 Oljedirektoratet

19.3.1 Post 1 Gebyrinntekter

Samandrag

Økte utgifter i forbindelse med behandling av undersøkelses- og utvinningstillatelser under kap. 1810 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner, fra 9,5 mill. kroner til 16 mill. kroner, jf. kap. 1810 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

19.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Konsesjonsbehandling

Styrking og effektivisering av Norges vassdrags- og energidirektorats konsesjonsbehandling gjennom flere år har gitt kortere effektiv behandlingstid pr. sak og flere konsesjonsvedtak pr. år. Tilfanget av nye søknader er likevel større enn antall konsesjonsvedtak. I tillegg til det økende omfanget av søknader, øker også kompleksiteten, samordningsbehovet og behovet for å vurdere avbøtende tiltak. For å dempe sakenes konfliktnivå stilles det høye krav til prosess, informasjon, likebehandling og forutsigbarhet. Dette er ressurskrevende.

Flere år med lave investeringer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi medfører behov for opprusting på dette området. Tilfredsstillende infrastruktur og verktøy er en forutsetning for effektiv konsesjonsbehandling og tilfredsstillende driftssikkerhet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner som skal gå til å styrke kapasiteten innen konsesjonsbehandling med 10 stillinger og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Tilsyns- og beredskapsvirksomhet

Det økte antallet konsesjonsavgjørelser for små vannkraftverk krever rask oppfølging fra tilsynssiden vedrørende godkjennelse av detaljplaner og anleggstilsyn. For å hindre at det oppstår et forsinkende ledd i arbeidet med produksjon av ny fornybar kraft, er det behov for en rask kapasitetsøkning på saksbehandlingssiden i Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er også behov for styrking av arbeidet med dam- og miljøtilsynet i 2008.

Til disse formål foreslås det å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner. Økte utgifter inndekkes med tilsvarende økte gebyrinntekter, jf. forslag under kap. 4820 post 1.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen med totalt 13,5 mill. kroner, fra 290,7 mill. kroner til 304,2 mill. kroner i 2008. Økningen knytter seg til økte ressurser til konsesjonsbehandling, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og tilsyns- og beredskapsvirksomhet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter styrkingen av saksbehandlingskapasiteten i NVE. Disse medlemmer mener dette burde skje parallelt med en oppmykning av konsesjonsreglene for enkelte typer kraftverk, slik at saksbehandlingen kunne gå raskere og smidigere. Dette gjelder blant annet mindre kraftverk. I tillegg burde veldig små kraftprosjekt i større grad delegeres til kommunene, hvor NVE i stedet skal fungere som en ankeinstans.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den lange saksbehandlingstiden for konsesjoner i NVE, og vil foreslå å øke bevilgningen til direktoratet med 6,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 290 700 000 til kr 310 700 000"

19.4.2 Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres

Samandrag

Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslås det å øke kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslås det å redusere bevilgningen over kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag med 0,5 mill. kroner, fra 79 mill. kroner til 78,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.5 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

19.5.1 Post 1 Gebyrinntekter

Samandrag

Økte utgifter i forbindelse med tilsyns- og beredskapsvirksomheten under kap. 1820 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner, fra 38,6 mill. kroner til 42,1 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.6 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.6.1 Post 50 Overføring til Energifondet

Samandrag

Høsten 2006 la Regjeringen opp til å innføre en ny støtteordning for fornybar elektrisitet, jf. St.meld. nr. 11 (2006–2007). Etter planen skulle ordningen settes i verk fra 1. januar 2008. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk ble det enighet om at Norge skulle gjenoppta forhandlingene med Sverige om et felles sertifikatmarked for fornybar elektrisitet. I påvente av at det skal bli etablert et felles sertifikatmarked ble det lagt opp til at dagens ordning som er notifisert til ESA skulle videreføres og styrkes gjennom å åpne for høyere støttenivå for å utløse nye prosjekter. Dette innebærer at den planlagte støtteordningen for fornybar elektrisitet ikke trer i kraft som planlagt og at Enova SF viderefører en forbedret investeringstøtteordning for vindkraft.

Det var lagt opp til at om lag en tredel av Enovas samlede rammer over tid skulle gå til støtteordningen for fornybar elektrisitet, mens resterende to tredeler skulle gå til Enovas øvrige virksomhet innenfor energiomlegging, jf. St.meld. nr. 11 (2006–2007) Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder. I St.prp. nr 1 (2007–2008) er det lagt opp til at 630 mill. kroner av Enovas samlede rammer skal benyttes til støtteordningen for fornybar elektrisitet i 2008.

Når en forbedret investeringsstøtteordning skal videreføres legges det opp til å fjerne bindingen om at en tredel av Enovas samlede rammer skal gå til støtteordningen for fornybar elektrisitet, og fristille midlene som bevilges over statsbudsjettet slik at de kan disponeres til investeringsstøtte. Det foreslås at hoveddelen av bevilgningen over statsbudsjettet benyttes til energiomlegging innenfor de overordnede målene som er lagt for virksomheten til Energifondet. Enovas mål om å bidra til totalt 3 TWh vindkraft pr. år innen 2010 vil være førende for prioriteringen av investeringsstøtte til vindkraft. Samtidig har Enova flere overordnede mål som sikrer en bred satsing på alle områder innen energiomlegging. Det er fastsatt et samlet mål på 12 TWh pr. år økt vindkraft, fornybar varme og energieffektivisering i 2010 i forhold til 2001, hvorav et eget mål på totalt 4 TWh pr. år økt bruk av fornybar varme.

Videre foreslås det omdisponert 31 mill. kroner av bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger, jf. kap. 1825 post 70. Bevilgningen under posten foreslås også redusert med 1 mill. kroner knyttet til reduserte renteinntekter fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering, jf. kap. 4825 post 80.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1825 Omlegging av energibruk og -produksjon, post 50 Overføring til Energifondet redusert med 32 mill. kroner, fra 631 mill. kroner til 599 mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten for 2008 redusert med 40 mill. kroner fra 400 mill. kroner til 360 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak V. 4 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg Regjeringens foreslåtte endringer, men stiller seg tvilende til effektene. Disse medlemmer mener det er viktig å satse på fornybar energi som et ledd i å bedre kraftbalansen i Norge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått at Regjeringen legger frem en helhetlig energimelding til Stortinget, uten at så har skjedd. Disse medlemmer viser til Regjeringens investeringsstøtteordning for vindkraft, og konstaterer at dette er det tredje støttesystemet for vindkraft som skisseres under denne Regjeringens styre. Med et årlig systemskifte finner disse medlemmer det ikke overraskende at de fleste kraftprosjekter blir lagt på is inntil videre. Disse medlemmer vil videre ta avstand fra at det politiske målet om 3TWH vindkraft skal innfris "koste hva det koste vil", slik ENOVA har antydet. Disse medlemmer er derfor bekymret for at skattebetalernes penger ikke disponeres på en slik måte at nasjonen får mest mulig energi for en lavest mulig kostnad, men kun disponeres slik at dagens regjering håper de omsider kan skryte av å ha innfridd et første mål i energipolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge har et enormt uutnyttet energipotensial innenfor fornybare energikilder. Norge har i dag Europas største vindkraftpotensial, landet har et av Europas største uutnyttede potensial for bioenergi, og vi har fortsatt ikke ubetydelige uutnyttede vannkraftreserver vi kan bygge ut. Disse medlemmer er derfor svært positive til å utløse mer kraftproduksjon i Norge basert på fornybare energikilder.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fortrinnsvis så bør investeringer i ny kraftproduksjon utløses av markedet, men allikevel representerer et system basert på såkalte grønne sertifikater en svært viktig strategi for å nå målet om økt kraftproduksjon i Norge de neste årene.

Disse medlemmer er kritiske til den tafatte, famlende og lite målrettede strategi vi har sett fra Regjeringen siden den tiltrådte når det gjelder å legge til rette for økte investeringer i fornybar energiproduksjon. De siste årene har støtteordningene for fornybar energi blitt endret en rekke ganger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II i februar 2006 vraket forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater, og varslet at den ville fremme en nasjonal støtteordning for elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder som skulle være "minst like god" som det grønne sertifikater ville ha vært. Disse medlemmer viser til at denne støtteordningen ble presentert av Olje- og energidepartementet 5. oktober, da det ble slått fast at 1/3 av Enovas rammer skulle brukes til en feed-in ordning for elektrisitet basert på fornybare energikilder. Støtteordningen ble også presentert for Stortinget i St.meld. nr. 11 (2006–2007). Disse medlemmer merket seg at til tross for at Regjeringen beskrev denne støtteordningen som en "en langsiktig satsing som savner sidestykke i Norges bestrebelser på å fremme miljøvennlige energiløsninger", ble den mottatt med stor skuffelse blant aktørene. En rekke prosjekter for ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder ble utsatt eller besluttet ikke iverksatt. Disse medlemmer peker her blant annet på at nær 9 av 10 planlagte vindkraftprosjekter ble varslet lagt på is fordi Regjeringens støtteordning var for dårlig.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå har erkjent at den forslåtte feed-in-ordningen var for dårlig, og at den i St.meld. nr. 2 (2007–2008) varsler at den har besluttet å ikke iverksette ordningen. Disse medlemmer slutter seg til dette. Disse medlemmer peker imidlertid på at de hyppige og kraftige endringene i de foreslåtte endringene for fornybar energi har skapt svært dårlig forutsigbarhet for aktørene. Disse medlemmer mener i den forbindelse at det var særlig uheldig at Regjeringen i februar 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater, etter at et samlet Storting kort tid i forveien hadde gitt sin tilslutning til en slik støtteordning for produksjon av elektrisitet basert på fornybare energikilder.

Disse medlemmer viser til klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) der det slås fast at "Partene er enige om at Norge skal gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne sertifikater." Disse medlemmer viser til at dette er i tråd med en rekke forslag fra dagens opposisjonspartier, senest fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 9 (2007–2008).

Disse medlemmer mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem enn det vi ser i Norge i dag. Det var derfor nødvendig at Regjeringen gjenopptok forhandlingene med Sverige om etablering av en slik ordning. I påvente av et sertifikatmarked må imidlertid støtteordningene for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres.

Disse medlemmer viser til klimaforliket, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre der det heter:

"Dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet. Ordningen må innrettes slik at den over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Samtidig må ordningen innrettes slik at den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten."

Disse medlemmer imøteser en orientering for Stortinget om en slik omlegging av støtteordningen i tråd med klimaforliket dersom det skulle vise seg at det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, slik mye tyder på. Disse medlemmer viser her til Verdens Gang 23. mai 2008, der olje- og energiminister Åslaug Haga uttaler at det ikke vil være mulig å få på plass et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige før fornybar direktivet er vedtatt i EU, trolig i april 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det i en overgangsordning der det er behov for en nasjonal støtteordning før et felles norsk-svensk grønt sertifikatmarked er på plass er behov for å styrke de nasjonale støtteordningene for fornybar energi. Disse medlemmer er derfor kritiske til at Regjeringen i St.prp. nr. 59 (2007–2008) foreslår å redusere bevilgningene til omlegging av energibruk og -produksjon med 32 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke kap. 1825, post 50 Omlegging av energibruk og -produksjon, overføring til Energifondet med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 631 000 000 til kr 624 000 000"

19.6.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres

Samandrag

Enova SF forvalter en tilskuddsordning for elektrisitetssparing i husholdninger, jf. St.prp. nr. 82 (2005–2006) Tiltak for å begrense elektrisitetsbruken i husholdninger. Tilskuddsordningen omfatter pelletskaminer, pelletskjeler, sentrale styringssystemer og varmepumper unntatt luft-til-luft-varmepumper. Ordningen bidrar til at modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for husholdningene. Enova SF forvalter ordningen som et eget oppdrag som ikke inngår i Energifondet. Støtteordningen ble opprinnelig opprettet med en ramme på 46 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 25 mill. kroner i 2006, jf. St.prp. nr. 22 (2006–2007). Frem til nå har Enova SF mottatt om lag 22 750 søknader.

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på miljøvennlige oppvarmingsløsninger og strømsparing i husholdningene gjennom en bevilgning til støtteordningen for husholdninger på 31 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 40 mill. kroner for 2008, jf. forslag til romertallsvedtak.

Sammen med overførte midler fra 2007 vil Enova SF disponere til sammen om lag 100 mill. kroner i støtte til husholdninger i 2008. Tilskuddsordningen til husholdninger er klaget inn for ESA, og ordningen må vurderes i lys av ESAs vedtak som ventes våren 2009.

Enova SF benytter den generelle svartjenesten som finansieres over Energifondet til også å besvare spørsmål omkring tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger.

Det foreslås bevilget 31 mill. kroner under kap. 1825 post 70. Bevilgningen foreslås dekket inn gjennom en tilsvarende reduksjon under kap. 1825 post 50. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 40 mill. kroner, tilsvarende foreslått reduksjon av tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 1825 post 50.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V. 4 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nyttig å stimulere husholdningene til å bruke energien mer effektivt. Det er bra for den enkelte husholdning men det øker også forsyningssikkerheten i kraftsystemet. Disse medlemmer har imidlertid flere ganger uttrykt skepsis for kortvarige, smale og skiftende støtteordninger ovenfor husholdningene. Disse medlemmer mener det må være mer fornuftig å bruke skattesystemet til å fremme den samme stimulansen ovenfor husholdningene. En forutsetning for et effektivt system må være teknologinøytralitet, slik at den enkelte husholdning selv kan avgjøre hva som er beste teknologi og energikilde/-bærer fremfor å få et sterkt begrenset utvalg basert på politiske ønsker. Disse medlemmer viser blant annet til at dagens støtteordninger i liten grad tar hensyn til energipotensialet fra solen.

Disse medlemmer vil derfor ikke øke bevilgningene til Regjeringens opplegg, men ber i stedet Regjeringen om å fremlegge en egen sak for Stortinget om skatte- og avgiftsstimulerende, teknologinøytrale ordninger for å øke energieffektiviteten og energifleksibiliteten i husholdningene. Dette kan for eksempel omfatte redusert merverdiavgift for slike løsninger eller muligheter for å avskrive investeringer på skatten.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om bruk av skatte- og avgiftslettelser for å stimulere til økt energisparing og energifleksibilitet i husholdninger og næringsliv."

19.7 Kap. 4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.7.1 Post 80 Fondsavkastning

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner, fra 431 mill. kroner til 430 mill. kroner. Endringen har sammenheng med at innskuddet i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering ble foretatt første virkedag i 2007. Dette reduserer renteinntektene noe som følge av at det ikke beregnes renter for de to første dagene i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.8 Kap. 1830 Forskning

19.8.1 Post 50 Norges forskningsråd

Samandrag

I klimaforliket ble partene enige om at satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring skal økes med totalt 70 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008.

Etter anbefaling fra Norges forskningsråd foreslås 50 mill. kroner avsatt til å opprette forskningssentre på prioriterte områder innenfor fornybar energi og CO2-håndtering. I slike sentre vil utvalgte forskningsmiljøer gå sammen, geografisk eller virtuelt, om en satsing på teknologi innen bestemte temaer. Støtten til et senter tildeles på basis av søknadsrunder, og omfanget av støtte avhenger av senterets profil. Det legges opp til å gi støtte til 5–7 sentre. I første runde vil midler til forprosjekter utlyses, mens utvelgelse av selve sentrene vil kunne skje mot slutten av 2008. I tillegg til 50 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås 15 mill. kroner bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og 5 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til forskning og utvikling innen fornybare energikilder. Det vises også til omtale under Kunnskapsdepartementet.

Bevilgningen til Norges forskningsråd over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås økt med 50 mill. kroner, fra 438,5 mill. kroner til 488,5 mill. kroner for 2008.

Det vises videre til omtale under kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi, post 50 Overføring til fond for CLIMIT.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.9 Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi

19.9.1 Post 50 Overføring til fond for CLIMIT

Samandrag

CLIMIT er Norges forskningsråd og Gassnovas felles program for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av teknologier for gasskraft med fangst og lagring av CO2. Programmet er begrenset til gasskraft med CO2-håndtering, mens det er CO2-utslipp fra kullkraftverk som er den største utfordringen internasjonalt. For norske potensielle leverandører av fangstanlegg for CO2 vil markedet internasjonalt vesentlig være knyttet til kullkraft.

For å ta hensyn til dette, vil CLIMIT bli utvidet til å gjelde fossilt basert kraftproduksjon generelt, ikke bare gasskraft. Med en utvidelse av virkeområdet for CLIMIT legges det til rette for økt markedspotensial for norsk teknologi, i tillegg til at norske teknologimiljøer vil kunne delta i flere prosjekter internasjonalt knyttet til CO2-håndtering.

Utvidelsen av virkeområdet for CLIMIT vil ikke ha noen konsekvenser for finansiering og administrasjon av programmet. Endringen vil bli notifisert til ESA.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

19.10 Kap. 1833 CO2-håndtering

19.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

CO2-fangst på Kårstø

Regjeringen fastsatte høsten 2007 kvalifikasjonskriterier for konkurransen om EPCI-kontrakt (Engineering, Procurement, Construction and Installation) for bygging av et fangstanlegg for CO2 ved gasskraftverket på Kårstø. Disse kriteriene ble i desember 2007 kunngjort nasjonalt og internasjonalt. Det ble åpnet for at leverandører med teknologi av ulik modenhetsgrad skulle få mulighet til å prekvalifisere seg for konkurransen om EPCI-kontrakten for bygging av CO2-fangstanlegget.

Gassnova SF fikk i januar 2008 i oppdrag å forvalte statens interesser knyttet til fullskala CO2-fangst på Kårstø. På bakgrunn av kriteriene for prekvalifisering og søknader fra interesserte leverandører, har Gassnova SF valgt ut fire leverandører som ble kvalifisert til videre deltakelse i konkurransen om kontrakt for bygging av fangstanlegget. I samarbeid med disse interessentene skal Gassnova SF i løpet av 2008 foreta omfattende og grundige forberedende studier av blant annet tekniske og økonomiske forhold. Dette arbeidet vil bidra til å fremskaffe mer kunnskap om når de forskjellige teknologileverandørene vil kunne være i stand til å levere CO2-fangstanlegget, og hvordan selskapene teknologisk og økonomisk mener dette kan gjøres. Basert på denne prosessen skal Gassnova SF etter planen legge frem grunnlag for investeringsbeslutning for Olje- og energidepartementet høsten 2009. Kvalifiseringsprosessen ble redegjort for i forbindelse med kunngjøringen av kriterier for prekvalifisering, og foregår i henhold til normale industrielle standarder og prosedyrer og i tråd med regelverk for offentlige anskaffelser. Det legges til grunn gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsdokumenter før en investeringsbeslutning legges frem for Stortinget.

Basert på rapport av desember 2006 fra Norges vassdrags- og energidirektorat om CO2-håndtering på Kårstø ble det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) anslått et samlet budsjettbehov for planleggingsfasen på 330 mill. kroner. Kvalifikasjonskriteriene, som ble kunngjort i desember 2007, anslås å bidra til økte planleggingsutgifter med om lag 102 mill. kroner, hvorav om lag 81 mill. kroner knytter seg til 2008. Videre har Gassnova SF fulgt opp rapporten fra Norges vassdrags- og energidirektorat i det pågående planleggingsarbeidet, og har blant annet prisjustert anslaget for planleggingskostnader. I tillegg er alle kostnadselementene i planleggingsfasen tillagt merverdiavgift.

Til planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Kårstø i 2008 budsjetteres det nå med om lag 357 mill. kroner, hvorav 285 mill. kroner knytter seg til bevilgningen for 2008 og 72 mill. kroner er overførte midler fra 2007. På den bakgrunn økes budsjettet til CO2-fangst på Kårstø med 120 mill. kroner, fra 165 mill. kroner til 285 mill. kroner.

Testsenter for CO2-fangst på Mongstad

Samarbeidsavtalen mellom partene som planlegger testsenteret for CO2-fangst på Mongstad regulerer planlegging og forberedelser av prosjektet, og vil løpe fram til investeringsbeslutningen for testsenteret i 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). På bakgrunn av gjennomført arbeid, ble det etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 besluttet at det er nødvendig å bruke tid og ressurser frem til fjerde kvartal i år for å sikre et godt grunnlag for investeringsbeslutning.

Det fremkommer av samarbeidspartnernes arbeid med planlegging og kvalitetssikring av testanlegget for CO2-fangst at kostnadene i planleggingsfasen vil bli høyere enn anslaget på avtaletidspunktet i juni 2007 og ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008. Planleggingen anslås å ha et samlet kostnadsomfang på om lag 260 mill. kroner. Partene er enige om at StatoilHydro skal forskuttere planleggingsutgifter anslått til om lag 120 mill. kroner fram til investeringstidspunktet. De forskutterte planleggingsutgiftene vil bli belastet partene som beslutter å delta i byggingen og driften av anlegget.

Samarbeidspartnerne i arbeidet med testanlegg for CO2-fangst på Mongstad er så langt blitt fakturert eksklusiv merverdiavgift. Partnerne må ta sin andel av merverdiavgiften med i egen avgiftsbehandling. Det foreslås derfor en egen avsetning på 30 mill. kroner for mulig merverdiavgift knyttet til statens deltakelse i planleggingsarbeidet for testsenteret på Mongstad. Det må imidlertid vurderes nærmere om staten skal belastes merverdiavgift for disse kostnadene.

Blant annet som følge av revidert fremdriftsplan for investeringsbeslutning, er budsjettbehovet for 2008 lavere enn foreløpig anslått i St.prp. nr. 1 (2007–2008). På denne bakgrunn budsjetteres det nå med inntil 150 mill. kroner for statens engasjement i testsenteret på Mongstad i 2008, hvorav inntil 85 mill. kroner knytter seg til bevilgningen for 2008 og 65 mill. kroner er overførte midler fra 2007. På den bakgrunn reduseres budsjettet til testsenteret på Mongstad med 315 mill. kroner, fra 400 mill. kroner til 85 mill. kroner.

Transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad

I henhold til gjennomføringsavtalen om CO2-håndtering på Mongstad av oktober 2006, har staten ansvar for etablering av en transport- og lagringsløsning for 100 000 tonn CO2 pr. år fra testsenteret. Gassnova, Gassco, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat har kartlagt forskjellige transport- og lagringsløsninger.

Videre har Gassco på vegne av staten fulgt opp arbeidet med etablering av en transport- og lagringsløsning for CO2 fra testsenteret for CO2-fangst på Mongstad. Flere alternativer har vært vurdert, både ulike mulige lagringssteder, og transport gjennom rør eller med skip. Basert på dette arbeidet, er kostnadene knyttet til en midlertidig skipsløsning for transport- og lagring av CO2 fra testsenteret på Mongstad til Melkøya anslått til om lag 3 mrd. kroner. Regjeringen besluttet etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 å avslutte arbeidet med en midlertidig skipsløsning for transport- og lagring av CO2 fra testsenteret på Mongstad. Som avbøtende tiltak legges det opp til å kjøpe utslippskvoter for et årlig utslipp tilsvarende 100 000 tonn CO2 i perioden testsenteret er i virksomhet.

Arbeidet med transport- og lagringsløsninger knyttet til fullskala CO2-håndtering pågår som planlagt. Fremdriftsplanen for planleggingsarbeidet med transport- og lagringsløsninger for CO2 fra Kårstø og Mongstad er nærmere samordnet med planleggingsarbeidet for CO2-fangst på Kårstø. Dette for å sikre at det legges til rette for valg av de best egnede løsningene for transport og lagring av CO2, og for at slike løsninger skal stå klare ved oppstart av fullskalaanlegg for CO2-fangst. Endringene medfører redusert budsjettbehov for 2008, blant annet ved at utgifter til forprosjektering flyttes til 2009. Gassnova arbeider med å utrede alternative løsninger for lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad. I 2008 vil det bli foretatt seismiske undersøkelser, gjennomføring og tolking av seismiske undersøkelser og studier av lagrenes egnethet.

Det budsjetteres nå med om lag 220 mill. kroner knyttet til arbeidet med transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad i 2008, hvorav 180 mill. kroner knytter seg til bevilgningen for 2008 og 40 mill. kroner knytter seg til overførte midler fra 2007. På denne bakgrunn reduseres budsjettet til transport og lagring med 190 mill. kroner, fra 370 mill. kroner til 180 mill. kroner.

Ekstern bistand

Olje- energidepartementet har behov for ulik ekstern bistand i arbeidet med CO2-håndteringsprosjektene, hovedsakelig knyttet til juridisk bistand, bistand knyttet til anskaffelser, økonomisk analyse og lignende. Det budsjetteres med 6,5 mill. kroner til Olje- og energidepartementets behov for ekstern bistand i 2008.

Oppsummering

På bakgrunn av ovennevnte, samt fornyet gjennomgang av budsjettbehovet for 2008, foreslås bevilgningen under kap. 1833 CO2-håndtering, post 21 Spesielle driftsutgifter redusert med 378,5 mill. kroner, fra 935 mill. kroner til 556,5 mill. kroner. Totalt disponibelt budsjett for 2008 inkludert overførte midler fra 2007 utgjør om lag 734,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen nok en gang kutter på bevilgningene til CO2-rensing, og derved reverserer sine egne overambisiøse løfter fra forrige høst. Dette skjedde også i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Disse medlemmer mener dette reflekterer Regjeringens manglende realisme i arbeidet med CO2-rensing.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har støttet arbeidet med CO2-rensing på Mongstad, og står selvsagt fast ved det. Disse medlemmer vil derimot gjenta Fremskrittspartiets kritikk mot prosjektet på Kårstø, som ved realisering vil fremstå som et pengesluk og med liten praktisk nytte. Disse medlemmer viser også til at gasskraftverket på Kårstø for tiden ikke er produksjon, og at valget av Kårstø som sted for CO2-rensing fremstår som svært dårlig.

Disse medlemmer vil derfor kutte bevilgningen til CO2-rensing på Kårstø i sin helhet, og viser til Fremskrittspartiets uttrykte ønsker om at man lager en helhetlig tilnærming til CO2-håndteringsarbeidet, hvor disse midlene på sikt i stedet kunne vært bruk. Disse medlemmer viser derfor til interpellasjon i Stortinget 7. desember 2007 fra Ketil Solvik-Olsen om å sikre at norsk teknologi blir sentral i CO2-teknologiprosjektene på Mongstad og Kårstø, samt interpellasjon i Stortinget 6. mars 2007 fra Ketil Solvik-Olsen om å stoppe CO2-rensingsprosjektet på Kårstø, og se det i en helhetlig sammenheng med CO2-prosjektene på Mongstad og Tjeldbergodden.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil sette ned bevilgningen til ekstern bistand med 6,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1833		CO2-håndtering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	385 000 000
		fra kr 935 000 000 til kr 550 000 000"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen begrunner reduksjonen i bevilgningene til arbeidet med CO2-håndtering med at arbeidet er forsinket. Disse medlemmer er skuffet over dette og er bekymret over at det til stadighet er utsettelser av viktige prosjekter innen CO2-rensing, slik som for eksempel rensingen av gasskraftverket på Kårstø som etter planen skulle vært ferdigstilt til neste år. Skal vi få nå de klimamålene vi har satt oss er det viktig å holde trykket oppe i arbeidet med CO2-rensing. Disse medlemmer forventer derfor at Regjeringen innretter seg slik at det er mulig å øke innsatsen i forbindelse med budsjettet for 2009.

19.10.2 Post 22 (Ny) CO2-håndtering internasjonalt

Samandrag

Behovet for midler til samarbeidsaktiviteter internasjonalt har blitt langt tydeligere etter at St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble lagt fram. Det er økende interesse for norsk deltakelse og tilstedeværelse i ulike sammenhenger, herunder stor etterspørsel etter erfaringsoverføring basert på Norges arbeid og erfaringer på området. I egenskap av Norges profil innen CO2-håndtering og arbeidet med de norske CO2-håndteringsprosjektene, inviteres Norge til å arrangere og medfinansiere seminarer og konferanser. Oppsøkende virksomhet, informasjonsspredning og fremvisning av det arbeidet som foregår i Norge, er viktig for å fremme CO2-håndtering internasjonalt.

Det foreslås derfor bevilget 10 mill. kroner til arbeidet med CO2-håndtering internasjonalt i 2008 over Olje- og energidepartementets budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.10.3 Post 70 Administrasjon, Gassnova SF

Samandrag

I henhold til gjennomføringsavtalen mellom Statoil og staten av oktober 2006, omtalt i St.prp. nr. 49 (2006–2007) om samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad, kan staten (eller den staten utpeker) invitere andre selskaper som medeiere i testsenteret for CO2-fangst. Dette vil kunne redusere statens andel tilsvarende. Videre er det en målsetting for Regjeringen at satsingen på Mongstad skal bidra til bred anvendelse av teknologier for fangst og lagring av CO2. Flere industrielle aktører på Mongstad vil kunne bidra til større sannsynlighet for at denne målsettingen kan nås. Prosessen knyttet til å rekruttere nye parter vil medføre økte driftsutgifter.

Videre følger det av gjennomføringsavtalen om samarbeid om CO2-håndtering på Mongstad at Statoil skal utvikle en overordnet plan for fremtidig fangst av CO2 på Mongstad ("masterplan"), og at staten (eller den staten utpeker) og StatoilHydro i 2009 skal utarbeide en avtale for gjennomføring av steg 2. Det er viktig at staten sikrer informasjon og innsikt gjennom oppfølging av det pågående arbeidet med masterplanen. Gassnova SF gis i oppgave å følge opp StatoilHydros arbeide med en masterplan.

Det er bevilget 60 mill. kroner til administrasjon av Gassnova SF for 2008 inklusiv merverdiavgift. Økte utgifter knyttet til ovennevnte oppgaver motvirkes av at takten i bemanningsøkningen har vært lavere enn forutsatt. Samlet gir dette grunnlag for å redusere driftsbudsjettet med 1,5 mill. kroner, fra 60 mill. kroner til 58,5 mill. kroner for 2008. Det skjer en gradvis oppbygging av bemanningen i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.11 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

19.11.1 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Kap./post/underpost		Saldert budsjett 2008	Forslag til ny bevilgning for 2008	Endring
Kap. 2440
30	Investeringer	25 100	23 900	-1 200
50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond	1 200	1 841	641
Sum kap. 2440		26 300	25 741	559
Kap. 5440
24.1	Driftsinntekter	159 300	187 100	27 800
24.2	Driftsutgifter	-29 100	-35 200	-6 100
24.3	Lete- og feltutviklingsutgifter	-2 000	-3 300	-1 300
24.4	Avskrivninger	-16 800	-15 800	1 000
24.5	Renter av statens kapital	-6 600	-6 400	200
24	Driftsresultat	104 800	126 400	21 600
30	Avskrivninger	16 800	15 800	-1 000
80	Renter av statens kapital	6 600	6 400	-200
Sum kap. 5440		128 200	148 600	20 400
Kontantstrømmen til SDØE:
Innbetalinger		159 300	187 100	27 800
Utbetalinger		57 400	64 241	6 841
Netto kontantstrøm fra SDØE		101 900	122 859	20 959

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er redusert med 1 200 mill. kroner, fra 25 100 mill. kroner til 23 900 mill. kroner. Dette kommer som et resultat av oppdaterte estimater for hele porteføljen. Avvikling av prosjekt for Troll videreutvikling fører til en reduksjon på 1 200 mill. kroner og reduserte anslag for Gassled fører til en reduksjon på 1 400 mill kroner. Videre er det reduserte investeringer på Snorre og Troll Gass på til sammen 600 mill. kroner. Reduksjonene i investeringsanslaget for 2008 er delvis motvirket av økte investeringer på 600 mill. kroner i en ny rørledning i tilknytning til Energiverk Mongstad og 500 mill. kroner i forbindelse med boreaktivitet på Norne. Videre er det i nytt anslag en rekke økte investeringer som følge av generelt høy aktivitet og et høyt kostnadspress i industrien.

Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er økt fra 1 200 mill. kroner til 1 500 mill. kroner for 2008. Videre foreslås bevilgningen økt med 341 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2007. Samlet innebærer ovennevnte en økning på 641 mill. kroner.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 27 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 159 300 mill. kroner til 187 100 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økte olje- og gassprisforutsetninger. Oljeprisanslaget for 2008 er nå på 500 kroner pr. fat sammenliknet med 360 kroner pr. fat i saldert budsjett. Effektene av de økte prisanslagene motvirkes i noen grad av en reduksjon i solgt volum.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 6 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 29 100 mill. kroner til 35 200 mill. kroner. Utgifter knyttet til drift av anlegg forventes å øke med om lag 2 800 mill. kroner som skyldes en generell kostnadsøkning som følge av høy aktivitet i industrien og et høyt press i arbeidsmarkedet. I tillegg er det i oppdatert budsjett inkludert økte kostnader på Kristin-feltet, en seismikkstudie på Troll Gass samt økte kostnadsestimater for riggleie ved brønnvedlikehold. Utgifter til kjøp av gass for videresalg er økt med om lag 3 400 mill. kroner. Netto tariffutgifter er redusert med 300 mill. kroner. Resterende økning knytter seg i hovedsak til økte fjerningsutgifter.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er økt med 1 300 mill. kroner, fra 2 000 mill. kroner til 3 300 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak høyere forventet leteaktivitet, samt høyere utgifter for leie av rigger.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 1 000 mill. kroner, fra 16 800 mill. kroner til 15 800 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak lavere salg enn tidligere forutsatt.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er redusert med 200 mill. kroner, fra 6 600 mill. kroner til 6 400 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste kapital. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440, post 24 Driftsresultat er økt med 21 600 mill. kroner, fra 104 800 mill. kroner til 126 400 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 101 900 mill. kroner til 122 859 mill. kroner, en økning på 20 959 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.11.2 Snøhvit LNG

Samandrag

Snøhvit er det første anlegget for flytende naturgass (LNG) i Norge og den første gassutbyggingen i Barentshavet.

Etter en fem år lang byggefase kunne gassen 21. august 2007 for første gang strømme fra feltene og inn i Melkøya-anlegget, og innkjøring og verifikasjon av de forskjellige delprosessene kunne starte. Første produksjon av LNG til tank ble registrert 13. september 2007 etter om lag tre uker innkjøring. Første LNG-skip forlot Melkøya med last 20. oktober 2007.

I innkjøringsperioden, som var stipulert til rundt 10 måneder, var det forventet at en måtte stenge ned anlegget i kortere eller lengre perioder for justering av prosessen og nødvendige reparasjoner. Ifølge StatoilHydro har oppstarten og innkjøringen av anleggene gitt selskapet større utfordringer enn forventet.

I brev av 21. januar 2008 fra olje- og energiministeren til Stortinget ble utfordringene ved Snøhvit-anlegget tatt opp. Produksjon fra anlegget i 2008 blir mindre enn forventet på grunn av lav pålitelighet av utstyr og manglende prosesskapasitet som gjør at anlegget produserer med redusert kapasitet inntil det er gjennomført utskifting av utstyr. Disse arbeidene er planlagt gjennomført i revisjonsstansen mai–juli 2008 og høsten 2009.

Anlegget til havs har ifølge StatoilHydro fungert tilfredsstillende, og det har vist seg mulig å opprettholde stabil brønnstrøm selv med reduserte strømningsrater.

CO2-injeksjonssystemet ble satt i ordinær drift 22. april 2008. CO2 som følger med brønnstrømmen fra reservoarene til land renses fra gassen i anlegget og pumpes tilbake for lagring i undergrunnen ute på feltet.

En lekkasje i en sjøvannsvarmeveksler 9. november 2007 medførte at anlegget måtte stenges ned for en lengre periode. Produksjonen ble startet opp igjen 25. januar 2008 etter gjennomført reparasjon. En ny lekkasje, denne gang i en annen varmeveksler, førte til en ny stans 19. mars 2008. Produksjonen ble gjenopptatt 12. april 2008 etter omfattende reparasjoner og inspeksjoner av alle berørte varmevekslere.

Oppstartsproblemene høsten 2007 førte til store ekstraordinære utslipp av CO2 og sot. Utslippene er nå betydelig redusert som følge av forbedrede oppstartsprosedyrer og andre tiltak for å begrense utslipp.

8. mai 2008 startet en omfattende planlagt revisjonsstans på Melkøya. I denne revisjonsstansen vil en foruten å gjennomføre nødvendige tester, inspeksjoner og reparasjoner, også gjøre en rekke modifikasjoner for å gjøre anlegget mer pålitelig. I tillegg vil det bli installert måleutstyr for å gjøre selskapet i stand til å verifisere endringene som må til for å kunne øke kapasiteten i anlegget. StatoilHydro tar sikte på å avklare endelig omfang av disse reparasjonene innen utgangen av 2008 slik at dette kan gjennomføres i 2009.

Oppstartsproblemene på Snøhvit vil medføre økte kostnader. Revisjonsstansen i 2008 vil bidra til å kartlegge tilstanden i anlegget og gi grunnlag for ytterligere utbedringer. Sammen med beslutning om hvilke modifikasjoner som er nødvendig for å øke kapasiteten i anlegget, er planen at denne kartleggingen vil danne grunnlag for en oppdatert fremstilling av kostnadene for Snøhvit-utbyggingen fra operatøren høsten 2008. Fordi årsakene til feilene ikke er avklart, og feil oppstår nye steder, er det forhold som til nå ikke er kjent som kan påvirke timeplanen og ha konsekvenser både for kostnader og produksjonsevne.

Situasjonen på Snøhvit er både uvanlig og alvorlig fordi det er uklarhet knyttet til årsakene til problemene i anlegget, og dermed også til omfanget av tiltakene som må gjøres for å rette opp disse. Olje- og energidepartementet vil holde Stortinget orientert om utviklingen i Snøhvit LNG.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for utviklingen ved Snøhvit LNG. Disse medlemmer viser til at operatøren StatoilHydro har søkt SFT om nærmest ubegrensede utslipp i forbindelse med driftsproblemene ved anlegget. Disse medlemmer er så langt fornøyd med SFTs avgjørelse i saken hvor det går frem at man ikke vil imøtekomme dette. Videre anbefaler SFT at departementet pålegger StatoilHydro å utrede en tidsplan for CO2-håndtering av utslippene fra anlegget. Disse medlemmer mener det er en god start på et viktig arbeid med å rense CO2-utslippene ved anlegget. Disse medlemmer vil også vise til vedtak fattet av regjeringen Bondevik II om at anlegget, i henhold til utslippstillatelsen, skal være tilrettelagt for CO2-håndtering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen pålegge StatoilHydro å utrede tekniske forhold, kostnader og en tidsplan for CO2-rensing ved Snøhvit LNG."

19.12 Kap. 4860 Statnett SF

19.12.1 Post 70 Garantiprovisjon

Samandrag

Garantiprovisjonen for 2008 anslås nå til 2,7 mill. kroner, en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til anslaget i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.13 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

19.13.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

Statnetts utbytte fastsettes ut fra på konsernets overskudd etter skatt justert for mer-/mindreinntekter. For 2007 ble utbyttegrunnlaget på 637 mill. kroner. Justeringen for mer/mindreinntekt etter skatt utgjør 14 mill. kroner. For regnskapsåret 2007 er utbyttet fastsatt til 50 prosent, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2007 med 35 mill. kroner, fra 283 mill. kroner til 318 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.14 Kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA

19.14.1 Post 85 Utbytte

Samandrag

Konsernets overskudd for 2007 ble 44 641 mill. kroner. Styret i StatoilHydro har bestemt at Statoils utbyttepolitikk skal videreføres for StatoilHydro. Selskapets ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i kroner pr. aksje. Selskapet har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45–50 pst. av konsernets overskudd. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av overskuddet enn 45–50 pst., avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet.

På denne bakgrunn har styret i StatoilHydro ASA foreslått et ordinært utbytte på 4,20 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2007, mot 4,00 kroner pr. aksje for Statoil ASA for regnskapsåret 2006. I tillegg har StatoilHydro ASAs styre foreslått et ekstraordinært utbytte på 4,30 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2007, mot 5,12 kroner pr. aksje for Statoil ASA for regnskapsåret 2006. Totalt utbytte blir dermed 8,50 kroner pr. aksje. Anslag for utbytte for 2007 utgjør 61 prosent av overskuddet.

Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 20. mai 2008. Den norske stat eier i dag 1 992 959 739 aksjer i StatoilHydro ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i StatoilHydro ASA beløper seg dermed til om lag 16 940 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra StatoilHydro ASA for regnskapsåret 2007 med 1 167 mill. kroner, fra 15 773 mill. kroner til 16 940 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.15 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

19.15.1 Kraftforsyning Verøy, Røst og Træna

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til at kraftforsyningen til Værøy, Røst og Træna har i dag en betydelig mangel på kapasitet. Dagens industrivirksomhet står i fare for å måtte legges ned fordi det ikke er kapasitet i nettet til nødvendig industriutvidelse. Nye kabler til disse øyene er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt, men skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Dette medlem vil vise til innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna, Værøy og Røst. Dette medlem ber Regjeringen følge dette opp og at man samtidig vurderer å avsette et utjevningsfond over sentralnettstariffen basert på samfunnsøkonomiske kriterier. Fondet bør forutsettes benyttet til anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomhet i mindre lokalsamfunn. Det forutsettes at virksomheten er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at fremføring av nettforsterkningen er bedriftsøkonomisk ulønnsom.

Dette medlem vil også vise til at den kraftkrevende industrien i Norge årlig mottar store subsidier gjennom fordelaktige nett-tariffer over blant annet sentralnettet. Disse kostnadene belastes øvrige brukere, slik som industrien på Værøy, Røst og Træna.

20. Forslag frå mindretal

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	60	(NY) Tilskudd til lokalt utviklingsfond, bevilges med	20 000 000

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for å stoppe frafallet i videregående skole.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen videreføre i statsbudsjettet for 2009 det etter- og videreutdanningsløftet for lærere som ble innført i forbindelse med kunnskapsløftet.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre strakstiltak for å bedre kvaliteten i lærerutdanningen.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en handlingsplan for hvordan en på kort og lang sikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen evaluere arbeidet WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning gjør, med sikte på å gjøre tiltakene mer målrettet og derigjennom få maksimal effekt ut av bevilgede midler.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen revurdere arbeidsbetingelsene for forliksrådene med sikte på at endringer kan iverksettes fra 1. januar 2009.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprinnelige forslaget fra Oslo bystyre vedrørende Oslos politivedtekter kan vedtas.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige endringer i lov om Statens Pensjonskasse slik at statspensjonister som gikk av med pensjon før 30. april 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister med virkning fra 1. januar 2009.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, fremme konkrete forslag om bevilgningsøkninger som sikrer likeverdig økonomisk behandling mellom helseforetakene.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2008 med en oversikt over udekkede pensjonskostnader for private, ideelle sykehus i 2007, og med forslag om inndekning av dette.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om bakgrunnen for forsinkelsene i Altinn-prosjektet og hvordan man på en ryddig måte skal sluttføre prosjektet.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen påse at gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ikke viker fra selvfinansieringsprinsippet i større grad enn det som ble lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009.

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringa avsetja tilstrekkeleg med midlar på statsbudsjettet for 2009 slik at desimeringsfisket etter kongekrabbe kan koma i gang så snart som råd.

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringa avvikla distriktskvoteordninga.

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legge fram skatte- og avgiftsforslag som vil styrke kulturminnearbeidet.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at bedrifter kan få samme skattefradrag for donasjoner til veldedige formål gitt som gave til forretningsforbindelser som det gis for gaver med reklameeffekt.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for offentliggjøring av skattelister med formål å fjerne tvil i forhold til om nåværende ordning innebærer krenkelser av EMK art. 8 og legge dette frem for Stortinget på egnet måte.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 21

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 96 215 000 til kr 101 215 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	141 759 000
		fra kr 7 422 102 000 til kr 7 563 861 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1, forhøyes med	77 575 000
		fra kr 1 329 080 000 til kr 1 406 655 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	73	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med	30 000 000
		fra kr 48 336 000 til kr 78 336 000

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 22

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 14 028 862 000 til kr 14 018 862 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 37 683 000 til kr 42 683 000

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 23

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med	24 900 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 5 200 200 000
842		Familievern
	70	Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 113 562 000 til kr 128 562 000

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2009 foreslå øking av bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen, slik at den blir tilstrekkelig til å kunne ivareta de nye pålagte ansvarsområdene.

Forslag 25

Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 0,4 mill. kroner tilknyttet kap. 634 post 76.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:

Forslag 26

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
153		Bistand til Latin-Amerika
	78	Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med	156 200 000
		fra kr 261 500 000 til kr 105 300 000
272		Vitenskapelige høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med	7 000 000
		fra kr 553 039 000 til kr 560 039 000
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	17 759 000
		fra kr 2 242 472 000 til kr 2 224 713 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	18 000 000
		fra kr 160 980 000 til kr 142 980 000

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 27

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med	83 000 000
		fra kr 2 437 400 000 til kr 2 520 400 000
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med	10 500 000
		fra kr 22 701 000 til kr 33 201 000
1330		Særskilte transporttiltak
	60	Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 233 800 000 til kr 333 800 000

Forslag 28

Stortinget ber Regjeringen notifisere til ESA en økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen med 25 pst., jf. skatteloven § 16-40 annet ledd bokstav a og b, og fremme lovforslag om en slik endring når det foreligger godkjennelse fra ESA. Det forutsettes at lovendring gjennomføres med virkning for hele inntektsåret 2008.

Forslag 29

Stortinget ber Regjeringen gjøre trosopplæringen landsdekkende i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Forslag 30

Stortinget ber Regjeringen endre Husbankens retningslinjer for bostøtte fra og med 1. juli 2008 slik at funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon eller person som har sosial stønad som eneste inntekt, fjernes.

Forslag 31

Stortinget ber Regjeringen drøfte og legge fram forslag om forbedringer i bostøtteregelverket som sikrer at dette blir et bedre og mer målrettet tiltak mot fattigdom, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Forslag 32

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med forslag om økt støtte til innsatsen som Den katolske kirke legger ned for integrering av arbeidsinnvandrere i Norge.

Forslag 33

Stortinget ber Regjeringen om å øke bevilgningene til Kystverket når det gjelder oljevernberedskap, herunder slepebåtkapasitet og utstyr, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Forslag 34

Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennomgang av dagens ordning for lemping i konkurranselova med sikte på ein meir effektiv regel.

Forslag 35

Stortinget ber Regjeringa fremma forslag om at den alminnelige strafferamma for brot på konkurranselova § 10 om konkurransebegrensande avtalar mellom føretak vert endra til fengsel inntil 6 år.

Forslag 36

Stortinget ber Regjeringa koma med avbøtande tiltak om det vert avdekka utilbørleg utnytting av marknadsmakt eller andre høve som kan svekkja konkurransen på meierimarknaden.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 37

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	15 700 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 1 028 358 000
230		Kompetansesentre for spesialundervisning
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 700 000
		fra kr 585 136 000 til kr 595 836 000
271		Universiteter
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	192 205 000
		fra kr 6 691 100 000 til kr 6 883 305 000
272		Vitenskapelige høyskoler
	70	Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med	1 700 000
		fra kr 17 490 000 til kr 19 190 000
275		Høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med	79 600 000
		fra kr 4 982 898 000 til kr 5 062 498 000
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	994 000
		fra kr 351 829 000 til kr 352 823 000
320		Allmenne kulturformål
	80	(NY) Tillskuddsordning for frivillig virksomhet, bevilges med	50 000 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 090 100
		fra kr 15 126 000 til kr 14 035 900
411		Domstoladministrasjonen
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes med	9 000 000
		fra kr 61 878 000 til kr 70 878 000
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 241 000
		fra kr 2 242 472 000 til kr 2 247 713 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 160 980 000 til kr 175 980 000
441		Oslo politidistrikt
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	39 000 000
		fra kr 1 479 731 000 til kr 1 518 731 000
571		Rammetilskudd til kommuner
	65	(NY) Styrking av eldreomsorgen (øremerket), bevilges med	1 600 000 000
	66	(NY) Styrking av grunnopplæring (øremerket), bevilges med	600 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	67	(NY) Sitteplasser til alle barn i skolebusser, bevilges med	20 000 000
582		Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
	60	Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 828 400 000 til kr 843 400 000
	61	Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 74 100 000 til kr 77 100 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med	10 940 000
		fra kr 22 701 000 til kr 33 641 000
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med	64 900 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 5 160 200 000
681		Tilskudd til samiske formål
	74	Dokumentasjon, formidling mv., nedsettes med	1 300 000
		fra kr 1 300 000 til kr 0
726		Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
	71	Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med	45 750 000
		fra kr 81 498 000 til kr 127 248 000
732		Regionale helseforetak
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	4 114 000 000
		fra kr 3 349 806 000 til kr 7 463 806 000
	72	Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	436 000 000
		fra kr 31 969 980 000 til kr 32 405 980 000
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	404 000 000
		fra kr 10 799 863 000 til kr 11 203 863 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	379 000 000
		fra kr 7 989 453 000 til kr 8 368 453 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	301 000 000
		fra kr 6 928 639 000 til kr 7 229 639 000
	79	Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres, forhøyes med	144 000 000
		fra kr 457 900 000 til kr 601 900 000
	82	Investeringslån, forhøyes med	200 000 000
		fra kr 1 720 000 000 til kr 1 920 000 000
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	75	Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 2 326 582 000 til kr 2 376 582 000
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med	28 500 000
		fra kr 119 774 000 til kr 148 274 000
900		Nærings- og handelsdepartementet
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, forhøyes med	110 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 820 000 000
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres, forhøyes med	500 000
		fra kr 9 038 000 til kr 9 538 000
1320		Statens vegvesen
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	530 000 000
		fra kr 7 061 500 000 til kr 7 591 500 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med	250 000 000
		fra kr 5 785 300 000 til kr 6 035 300 000
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 329 000 000 til kr 429 000 000
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	315 000 000
		fra kr 1 547 400 000 til kr 1 862 400 000
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	198 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 547 900 000
1400		Miljøverndepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	9 700 000
		fra kr 75 457 000 til kr 85 157 000
1426		Statens naturoppsyn
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 78 352 000 til kr 82 352 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres, forhøyes med	18 000 000
		fra kr 51 000 000 til kr 69 000 000
1441		Statens forurensningstilsyn
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 400 000
		fra kr 211 195 000 til kr 215 595 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	37 700 000
		fra kr 3 860 100 000 til kr 3 897 800 000
1731		Hæren
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	362 790 000
		fra kr 3 967 421 000 til kr 4 330 211 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 100 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 880 573 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	102 900 000
		fra kr 2 776 800 000 til kr 2 673 900 000
	90	Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, nedsettes med	487 800 000
		fra kr 19 431 700 000 til kr 18 943 900 000
2421		Innovasjon Norge
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon, nedsettes med	9 643 000
		fra kr 412 000 000 til kr 402 357 000
2427		Kommunalbanken
	90	(NY) Aksjekapital, bevilges med	42 500 000
2661		Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
	74	Tilskudd til biler, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 865 000 000 til kr 965 000 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	137 000 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 147 963 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift, nedsettes med	497 000 000
		fra kr 190 700 000 000 til kr 190 203 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	76	Avgift på bensin, nedsettes med	1 390 000 000
		fra kr 8 065 000 000 til kr 6 675 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), nedsettes med	1 800 000 000
		fra kr 7 465 000 000 til kr 5 665 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med	290 000 000
		fra kr 725 000 000 til kr 435 000 000

Forslag 38

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2007 om merverdiavgift for budsjetterminen 2008:

§ 2 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk

• c) tobakkvarer

• d) alkoholholdige drikkevarer

Forslag 39

Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om innfasingskrav for biodrivstoff før et slikt krav iverksettes.

Forslag 40

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2007 om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd nr. 2 oppheves.

Forslag 41

Stortinget ber Regjeringen godkjenne Oslo kommunes omsøkte politivedtekt § 2-4.

Forslag 42

Stortinget ber Regjeringen gi SAFO et forholdsmessig like stort tilskudd, basert på antall medlemmer i organisasjonene som er tilknyttet paraplyorganisasjonen. SAFO gis et tilskudd på 440 000 kroner.

Forslag 43

Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplysningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgivere slik at funksjonshemmede i større grad kommer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og andre aktuelle særforbund.

Forslag 44

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare kan innvilges til ektefelle over 24 år og ugifte barn under 15 år.

Forslag 45

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til.

Forslag 46

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendringer slik at ordningen med opphold på såkalt humanitært grunnlag innskjerpes.

Forslag 47

Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av kostnadene ved vår tids asyl-, flyktninge- og innvandringspolitikk, og legge frem en stortingsmelding om de langsiktige konsekvenser og virkninger på det norske samfunn av et voksende antall ikke-vestlige innvandrere.

Forslag 48

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslås dersom søker eller referanseperson nekter å la seg DNA-teste. Resultatene fra slik DNA-test lagres i et nasjonalt DNA-register.

Forslag 49

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslås dersom søker eller referanseperson nekter å la seg aldersteste. For å forhindre bl.a. barnebruder, åpnes det for rutinemessige aldersundersøkelser også i saker der det kan reises tvil om hvorvidt voksen asylsøker eller familieinnvandrer har oppgitt korrekt alder.

Forslag 50

Stortinget ber Regjeringen stoppe overføringen av enkelte allergimedisiner desloratadin (Aerius), ebastin (Kestine) og feksofenadin (Telfast) fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell refusjon.

Forslag 51

Stortinget ber Regjeringen umiddelbart igangsette et arbeid med å inngå de nødvendige kjøpsavtaler, samt foreta de øvrige forberedelser, slik at HPV-vaksinasjon inngår i vaksinasjonsprogrammet fra 1. januar 2009.

Forslag 52

Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.

Forslag 53

Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.

Forslag 54

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for oppdrett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skje etter loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer om geografisk plassering og struktur i næringen.

Forslag 55

Stortinget ber Regjeringen øke "Maksimalt Tillatt Biomasse" (MTB) til 980 tonn per konsesjon.

Forslag 56

Stortinget ber Regjeringen sørge for en erstatning til Fjordlaks som følge av de økonomiske konsekvenser selskapet ble påført av Mattilsynets vedtak om tvangsslakting av fisk.

Forslag 57

Stortinget ber Regjeringen utrede etablering av lik erstatningsordning for fiskeri- og landbruksnæringen.

Forslag 58

Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av matavgifter og nivå med sikte på å gi norske matprodusenter rammebetingelser på linje med våre naboland.

Forslag 59

Stortinget ber Regjeringen, i lys av fylkenes mulige utvidede ansvar for veinettet, utrede ulike alternativer for en låneordning med rentekompensasjon for å redusere etterslep i vedlikehold av fylkesvegene.

Forslag 60

Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestemmelser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder.

Forslag 61

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om et system for klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet i Norge.

Forslag 62

Stortinget ber Regjeringen om å gi fylkesmannen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslag godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rovvilt som prøveordning for 2008 og 2009.

Forslag 63

Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om bruk av skatte- og avgiftslettelser for å stimulere til økt energisparing og energifleksibilitet i husholdninger og næringsliv.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 64

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	147 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 563 000 000
2445		Statsbygg
	32	Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 38 000 000 til kr 53 000 000

Forslag 65

Stortinget ber Regjeringen om å legge kompetansemodellen til grunn for støtte til maritimt ansatt mannskap i tråd med forslag fra regjeringen Bondevik II, i statsbudsjettet for 2009.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 66

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
41		Stortinget
	32	Kjøp av leiligheter, kan overføres, nedsettes med	35 000 000
		fra kr 75 000 000 til kr 40 000 000
272		Vitenskapelige høyskoler
	70	Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med	1 400 000
		fra kr 17 490 000 til kr 18 890 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 887 000 000 til kr 877 000 000
1062		Kystverket
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 341 250 000 til kr 366 250 000
1500		Fornyings- og administrasjonsdepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	18 150 000
		fra kr 111 867 000 til kr 93 717 000
1521		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	25 264 000
		fra kr 90 660 000 til kr 65 396 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 631 000 000 til kr 624 000 000
2650		Sykepenger
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med	6 400 000
		fra kr 1 560 000 000 til kr 1 566 400 000
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	4 400 000
		fra kr 400 000 000 til kr 404 400 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med	53 000 000
		fra kr 38 425 000 000 til kr 38 478 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med	127 000 000
		fra kr 58 000 000 000 til kr 58 127 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv., forhøyes med	5 000 000
		fra kr 21 000 000 000 til kr 21 005 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift, nedsettes med	80 000 000
		fra kr 2 700 000 000 til kr 2 620 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 1 945 000 000 til kr 1 935 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	72	Arbeidsgiveravgift, nedsettes med	59 000 000
		fra kr 116 100 000 000 til kr 116 041 000 000

Forslag 67

Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om arveavgift:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 500 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 500 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

Forslag 68

I Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) § 4 første ledd gjøres følgende endringer:

ny bokstav d skal lyde:

syntetisk diesel basert på naturgass,

ny bokstav e skal lyde:

for andel syntetisk diesel basert på naturgass i mineraloljen.

Forslag 69

Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om arbeidsgiveravgift:

§ 1 ny bokstav n skal lyde:

• n) Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser:

  sone V: 0 pst.

  sone IV: 2,55 pst.

  sone IVa: 3,95 pst.

  sone III: 3,2 pst.

  sone II: 5,3 pst.

  sone Ia: 7,05 pst.

  sone I: 7,05 pst.

Forslag 71

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre følgende endringer i regelverket for SkatteFUNN: En økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, slik at egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekter heves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, at samlet fradragsgrunnlag ikke skal overstige 10 mill. kroner i inntektsåret, og at beløpsgrensene deretter indeksreguleres. Videre at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes og at begrensningen for antall timer for egne ansatte på maksimalt 1 850 timer pr. år også fjernes.

Forslag 71

Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 10 000 kroner.

Forslag 72

Tilsagnsfullmakt

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2008 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.

Forslag 73

Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å gjøre forsøksordningen med å overføre kollektivmidlene direkte til storbyene, til en permanent ordning.

Forslag fra Høyre:

Forslag 74

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
153		Bistand til Latin-Amerika
	78	Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med	109 700 000
		fra kr 261 500 000 til kr 151 800 000
225		Tiltak i grunnopplæringen
	76	(NY) Leksehjelp, bevilges med	25 000 000
	77	(NY) Sommerskole, bevilges med	5 000 000
	80	(NY) Seniortiltak lærere og andre rekrutteringstiltak, bevilges med	80 000 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	29 300 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 983 358 000
231		Barnehager
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med	614 500 000
		fra kr 16 209 680 000 til kr 15 595 180 000
254		Tilskudd til voksenopplæring
	70	Tilskudd til studieforbund, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 166 502 000 til kr 136 502 000
257		Program for basiskompetanse i arbeidslivet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 36 944 000 til kr 76 944 000
271		Universiteter
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	185 705 000
		fra kr 6 691 100 000 til kr 6 876 805 000
272		Vitenskapelige høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med	6 500 000
		fra kr 553 039 000 til kr 559 539 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med	84 600 000
		fra kr 4 982 898 000 til kr 5 067 498 000
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	3 794 000
		fra kr 351 829 000 til kr 355 623 000
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 354 131 000 til kr 355 631 000
286		Fondet for forskning og nyskaping
	95	Fondskapital, forhøyes med	10 000 000 000
		fra kr 6 000 000 000 til kr 16 000 000 000
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd, nedsettes med	75 000 000
		fra kr 264 452 000 til kr 189 452 000
341		Presteskapet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 759 572 000 til kr 769 572 000
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med	150 000 000
		fra kr 1 231 850 000 til kr 1 081 850 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med	150 000 000
		fra kr 384 500 000 til kr 234 500 000
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	36 500 000
		fra kr 37 215 812 000 til kr 37 179 312 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	135 000 000
		fra kr 14 028 862 000 til kr 13 893 862 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes med	54 300 000
		fra kr 887 000 000 til kr 832 700 000
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med	162 400 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 5 062 700 000
640		Arbeidstilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 356 800 000 til kr 371 800 000
690		Utlendingsdirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med	266 700 000
		fra kr 685 700 000 til kr 952 400 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, forhøyes med	13 600 000
		fra kr 26 000 000 til kr 39 600 000
732		Regionale helseforetak
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	3 539 000 000
		fra kr 3 349 806 000 til kr 6 888 806 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	259 000 000
		fra kr 10 799 863 000 til kr 11 058 863 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	267 000 000
		fra kr 7 989 453 000 til kr 8 256 453 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	200 000 000
		fra kr 6 928 639 000 til kr 7 128 639 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22, forhøyes med	2 719 000
		fra kr 2 737 842 000 til kr 2 740 561 000
1050		Diverse fiskeriformål
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 54 000 000 til kr 62 000 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Fondsavsetninger, nedsettes med	140 000 000
		fra kr 910 503 000 til kr 770 503 000
	70	Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 165 600 000 til kr 155 600 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	42 300 000
		fra kr 2 089 900 000 til kr 2 047 600 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med	485 000 000
		fra kr 6 955 469 000 til kr 6 470 469 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 194 930 000 til kr 179 930 000
1320		Statens vegvesen
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	300 000 000
		fra kr 7 061 500 000 til kr 7 361 500 000"
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 5 785 300 000 til kr 5 835 300 000
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 329 000 000 til kr 379 000 000
1330		Særskilte transporttiltak
	61	(NY) Kompensasjonsordning kollektivtransport, bevilges med	25 000 000
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	73 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 422 900 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 6 900 000 til kr 11 900 000
1441		Statens forurensningstilsyn
	22	(NY) Statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med	11 000
1550		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	13 900 000
		fra kr 79 209 000 til kr 93 109 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
1602		Kredittilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	24 400 000
		fra kr 209 500 000 til kr 233 900 000
1792		Norske styrker i utlandet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	538 681 000
		fra kr 732 090 000 til kr 1 270 771 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 575 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 355 573 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	14 225 000
		fra kr 453 325 000 til kr 439 100 000
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 250 000 000 til kr 290 000 000
2445		Statsbygg
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 70 000 000 til kr 30 000 000
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med	300 000 000
		fra kr 909 800 000 til kr 609 800 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	707 000 000
		fra kr 4 781 000 000 til kr 4 074 000 000
3690		Utlendingsdirektoratet
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	118 700 000
		fra kr 233 145 000 til kr 351 845 000
4441		Statens forurensningstilsyn
	2	(NY) Inntekter statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med	41 000
5445		Statsbygg
	30	(NY) Salg av eiendom, bevilges med	150 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	297 000 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 147 803 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift, forhøyes med	228 000 000
		fra kr 190 700 000 000 til kr 190 928 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift, nedsettes med	130 000 000
		fra kr 5 817 000 000 til kr 5 687 000 000
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte, forhøyes med	80 000 000
		fra kr 349 000 000 til kr 429 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte, forhøyes med	250 000 000
		fra kr 506 000 000 til kr 756 000 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte, forhøyes med	54 000 000
		fra kr 398 000 000 til kr 452 000 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel, forhøyes med	35 100 000
		fra kr 46 800 000 til kr 81 900 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte, forhøyes med	3 744 500 000
		fra kr 11 751 900 000 til kr 15 496 400 000
5800		Statens pensjonsfond – Utland
	50	Overføring fra fondet, nedsettes med	1 007 800 000
		fra kr 36 418 000 000 til kr 35 410 200 000

Forslag 75

I Stortingets vedtak om merverdiavgiftssatser for 2008 gjøres følgende endring:

§ 2 første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler.

Forslag 76

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av konsekvensene av økningen i bensin- og dieselprisene med spesiell vekt på konsekvensene for kollektivtrafikken, fiskeriflåten og transportavhengige bedrifter i distriktene, samt at pendlerfradragets størrelse vurderes. Det bes om at Regjeringen legger frem forslag til kompenserende tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Forslag 77

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 28. november 2007 om dokumentavgift for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

For personer som ikke har fylt 30 år og som ikke tidligere har vært hjemmelshaver til fast eiendom eller innehaver av andel, aksje og lignende til andels-eller aksjeleilighet og lignende, utgjør avgiften 2,5 pst. av den del av avgiftsgrunnlaget som overstiger 500 000 kroner.

Forslag 78

Stortinget ber Regjeringen om å etablere et "kjæremålsutvalg" i saker der søker anker saken inn for UNE fordi søker mener å ha nye opplysninger om saken. Saken skal behandles innen en svært kort tidsfrist. Avvises saken av "kjæremålsutvalget", anses saken ferdigbehandlet.

Forslag 79

Stortinget ber Regjeringen sørge for å innføre DNA-testing av søker og referanseperson når det er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon. DNA-testing skal bare gjelde dersom de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen.

Forslag 80

Stortinget ber Regjeringen innføre alderstesting for utlendinger i de saker der det er fremmet søknad om asyl eller familiegjenforening, og der det ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er yngre enn 18 år.

Forslag 81

Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for familieetablering/-gjenforening med følgende utgangspunkt:

• Underholdskravet settes til et reelt økonomisk nivå i samsvar med det som en på andre områder regner som nødvendig for livsopphold.

• Den som søker familiegjenforening/-etablering, skal ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kommunal økonomisk støtte ett år før søknaden.

• Den som søker familiegjenforening/-etablering, skal ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett år før søknaden.

• Der personen er varig ufør, settes kravet til underhold lavere.

Forslag 82

Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at terskelen for å kunne få oppholdstillatelse etter anmodning om omgjøring av endelig vedtak heves fra "sterke menneskelige hensyn" til "særlig sterke menneskelige hensyn".

Forslag 83

Stortinget ber Regjeringen stramme inn regelverket overfor enslige mindreårige til å gjelde opp til 17-års alder, ikke 18-års alder som i dag.

Forslag 84

Stortinget ber Regjeringen reversere forskriftsendringen som innebærer en sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket.

Forslag 85

Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 86

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap	Post	Formål	Kroner
410		Tingrettene og lagmannsrettene
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	40 230 000
		fra kr 1 328 733 000 til kr 1 368 963 000
710		Nasjonalt folkehelseinstitutt
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 400 253 000 til kr 395 253 000
1810		Oljedirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 190 200 000 til kr 194 700 000
2445		Statsbygg
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med	275 000 000
		fra kr 909 800 000 til kr 634 800 000
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler, nedsettes med	53 700 000
		fra kr 7 470 700 000 til kr 7 417 000 000

Forslag 87

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 fremme forslag om en sterkere sosial innretning av egenandelssystemet for medikamentell behandling, hvor de mest økonomisk sårbare gruppene gis fritak for egenandeler.

Forslag 88

Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak for å bedre omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2009.

Forslag 89

Stortinget ber Regjeringen pålegge StatoilHydro å utrede tekniske forhold, kostnader og en tidsplan for CO2-rensing ved Snøhvit LNG.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 90

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
153		Bistand til Latin-Amerika
	78	Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med	89 100 000
		fra kr 261 500 000 til kr 172 400 000
163		Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
	71	Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 2 253 434 000 til kr 2 203 434 000
221		Foreldreutvalget for grunnskolen
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 8 371 000 til kr 13 371 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	26 300 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 986 358 000
228		Tilskudd til private skoler mv.
	70	Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	15 020 000
		fra kr 2 528 382 000 til kr 2 513 362 000
	73	(NY) Kapitaltilskudd, bevilges med	5 000 000
231		Barnehager
	65	Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med	16 500 000
		fra kr 4 159 028 000 til kr 4 142 528 000
253		Folkehøyskoler
	70	Tilskudd til folkehøyskoler, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 588 962 000 til kr 596 962 000
258		Analyse og utviklingsarbeid
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 3 514 000 til kr 2 514 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 33 646 000 til kr 23 646 000
270		Studium i utlandet og sosiale formål for studenter
	74	Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 65 180 000 til kr 70 180 000
271		Universiteter
	52	Forskningsfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 2 723 520 000 til kr 2 727 520 000
275		Høyskoler
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	1 494 000
		fra kr 351 829 000 til kr 353 323 000
286		Fondet for forskning og nyskaping
	95	Fondskapital, forhøyes med	25 000 000 000
		fra kr 6 000 000 000 til kr 31 000 000 000
340		Kirkelig administrasjon
	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 40 000 000 til kr 55 000 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
	77	(NY) Tilskudd til prosjektledelse, bevilges med	1 000 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	89 259 000
		fra kr 7 422 102 000 til kr 7 511 361 000
441		Oslo politidistrikt
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	11 500 000
		fra kr 1 479 731 000 til kr 1 491 231 000
450		Sivile vernepliktige
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 95 746 000 til kr 100 746 000
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	70 000 000
		fra kr 37 215 812 000 til kr 37 145 812 000
582		Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
	60	Rentekompensasjon – skoleanlegg, kan overføres, forhøyes med	15 200 000
		fra kr 828 400 000 til kr 843 600 000
	61	Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 74 100 000 til kr 80 100 000
605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	65 900 000
		fra kr 7 864 800 000 til kr 7 930 700 000
726		Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
	71	Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med	95 750 000
		fra kr 81 498 000 til kr 177 248 000
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	67	Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med	32 000 000
		fra kr 19 864 000 til kr 51 864 000
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med	9 500 000
		fra kr 119 774 000 til kr 129 274 000
	71	Tilskudd til frivillig arbeid, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 16 291 000 til kr 20 291 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 62 701 000 til kr 64 701 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	73	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 48 336 000 til kr 51 836 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	183 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 527 000 000
1320		Statens vegvesen
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 5 785 300 000 til kr 5 810 300 000
1350		Jernbaneverket
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	48 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 397 900 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 14 520 000 til kr 17 020 000
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 6 900 000 til kr 9 400 000
1638		Kjøp av klimakvoter
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	20 000 000
		fra kr 505 000 000 til kr 485 000 000
1810		Oljedirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	78 500 000
		fra kr 250 200 000 til kr 171 700 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 290 700 000 til kr 310 700 000
1833		CO2-håndtering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	385 000 000
		fra kr 935 000 000 til kr 550 000 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 914 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 694 573 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	18 925 000
		fra kr 453 325 000 til kr 434 400 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	684 300 000
		fra kr 4 781 000 000 til kr 4 096 700 000
2650		Sykepenger
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med	3 200 000
		fra kr 1 560 000 000 til kr 1 563 200 000
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	2 200 000
		fra kr 400 000 000 til kr 402 200 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med	26 500 000
		fra kr 38 425 000 000 til kr 38 451 500 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med	63 500 000
		fra kr 58 000 000 000 til kr 58 063 500 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv., forhøyes med	2 500 000
		fra kr 21 000 000 000 til kr 21 002 500 000
	72	Fellesskatt, nedsettes med	374 700 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 147 725 300 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 2 700 000 000 til kr 2 650 000 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 190 700 000 000 til kr 190 697 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift, forhøyes med	110 000 000
		fra kr 7 317 000 000 til kr 7 427 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift på motorvogner mv., forhøyes med	160 000 000
		fra kr 20 009 000 000 til kr 20 169 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift, forhøyes med	85 000 000
		fra kr 6 187 000 000 til kr 6 272 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 1 224 000 000 til kr 1 249 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift, forhøyes med	80 000 000
		fra kr 4 708 000 000 til kr 4 788 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte, forhøyes med	82 200 000
		fra kr 398 000 000 til kr 480 200 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte, forhøyes med	3 797 000 000
		fra kr 11 751 900 000 til kr 15 548 900 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, forhøyes med	6 300 000
		fra kr 78 200 000 000 til kr 78 206 300 000

Forslag 91

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 2008:

§ 1 bokstav a–e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,01 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,71 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,71 pr. gram av pakningens nettovekt.

Forslag 92

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2008:

§ 2 avgiftsgruppe a bokstav A skal lyde:

A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,

kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,

kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 123,73 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 515,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 1237,27 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 2577,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift),

dessuten:

kr 41,25 pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,

kr 195,90 pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,

kr 618,52 pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,

kr 1732,18 pr. g/km av resten (utslippsavgift).

Forslag 93

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2008:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,51 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft.

Forslag 94

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2008:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,895 pr. liter.

Forslag 95

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. for budsjetterminen 2008:

§ 1 bokstav a skal lyde:

Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,90 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien og fiske og fangst i nære farvann er satsen kr 0,28 pr. liter.

§ 2 annet ledd skal lyde:

• a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

• b) skip i utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, og

• e) fly i utenriks fart.

Forslag 96

Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 5 000 kroner.

Forslag 97

Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et system med fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrum i de større byene kan gjennomføres i praksis.

Forslag 98

Stortinget ber Regjeringen vurdere et klarere skille mellom ordinær bistand og regnskogsatsingen i statsbudsjettene fra og med 2009, for eksempel gjennom å budsjettere tiltak for bevaring av regnskog i Miljøverndepartementets fagbudsjett.

Forslag 99

Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag som fra 1. oktober 2008 gir selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, rett til:

• 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

Forslag 100

Stortinget ber Regjeringa om å setja taket for utbetalingar under nettolønsordninga til 155 000 kroner per lønstakar, med verknad frå 1. juli 2008.

Forslag 101

Stortinget ber Regjeringa gjera framlegg om å avgrensa verkeområdet for nettolønsordninga i tråd med den såkalla kompetansemodellen, med verknad frå 1. september 2008.

Forslag 102

Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak der omorganisering av Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket til statsforetak vurderes.

Forslag 103

Stortinget ber Regjeringen utrede modell for statlig låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019.

Forslag 104

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan nye, større investeringsprosjekter kan prosjektfinansieres for å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging av prosjektene.

Forslag 105

Stortinget ber Regjeringa sørgja for at Konkurransetilsynet får ansvaret for etterkontroll av aktørane i meierimarknaden.

Forslag 106

Stortinget ber Regjeringen fordele en innsparing på 75 mill. kroner på driftspostene 1–29 i departementene og deres ytre etater.

Forslag fra Venstre:

Forslag 107

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
222		Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	200 000
		fra kr 114 252 000 til kr 114 052 000
225		Tiltak i grunnopplæringen
	63	Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, nedsettes med	3 693 000
		fra kr 51 196 000 til kr 47 503 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	10 700 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 1 023 358 000
	22	(NY) Kompetanseutvikling og rekruttering lærere, bevilges med	240 000 000
228		Tilskudd til private skoler mv.
	70	Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	19 120 000
		fra kr 2 528 382 000 til kr 2 509 262 000
231		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, forhøyes med	19 865 000
		fra kr 77 367 000 til kr 97 232 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med	279 000 000
		fra kr 16 209 680 000 til kr 15 930 680 000
231		Barnehager
	61	Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	29 500 000
		fra kr 207 500 000 til kr 237 000 000
	64	Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forhøyes med	38 500 000
		fra kr 10 000 000 til kr 48 500 000
231		Barnehager
	65	Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med	81 000 000
		fra kr 4 159 028 000 til kr 4 078 028 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
271		Universiteter
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	192 605 000
		fra kr 6 691 100 000 til kr 6 883 705 000
275		Høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med	80 900 000
		fra kr 4 982 898 000 til kr 5 063 798 000
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	394 000
		fra kr 351 829 000 til kr 352 223 000
285		Norges forskningsråd
	52	Forskningsformål, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 1 082 631 000 til kr 1 182 631 000
286		Fondet for forskning og nyskaping
	95	Fondskapital, forhøyes med	34 000 000 000
		fra kr 6 000 000 000 til kr 40 000 000 000
320		Allmenne kulturformål
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 138 749 000 til kr 141 749 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	78	Ymse faste tiltak, forhøyes med	13 641 000
		fra kr 90 406 000 til kr 104 047 000
328		Museums- og andre kulturvernformål
	70	Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 636 178 000 til kr 651 178 000
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd, nedsettes med	15 800 000
		fra kr 264 452 000 til kr 248 652 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	81 759 000
		fra kr 7 422 102 000 til kr 7 503 861 000
441		Oslo politidistrikt
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 1 479 731 000 til kr 1 493 731 000
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med	22 500 000
		fra kr 1 231 850 000 til kr 1 209 350 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med	22 500 000
		fra kr 384 500 000 til kr 362 000 000
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	356 600 000
		fra kr 37 215 812 000 til kr 36 859 212 000
601		Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	13 850 000
		fra kr 82 100 000 til kr 95 950 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	41 150 000
		fra kr 7 864 800 000 til kr 7 905 950 000
	22	(NY) Tilrettelegging for Borgerlønns-reform, bevilges med	5 000 000
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med	235 300 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 4 989 800 000
650		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	12 100 000
		fra kr 144 600 000 til kr 156 700 000
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	60	Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med	30 100 000
		fra kr 2 927 100 000 til kr 2 957 200 000
	61	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forhøyes med	90 000 000
		fra kr 1 238 700 000 til kr 1 328 700 000
690		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	79 500 000
		fra kr 540 400 000 til kr 619 900 000
	73	Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, kan nyttes under kap. 651 post 60, forhøyes med	2 400 000
		fra kr 5 700 000 til kr 8 100 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med	3 150 000
		fra kr 11 800 000 til kr 14 950 000
726		Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med	149 850 000
		fra kr 19 578 000 til kr 169 428 000
732		Regionale helseforetak
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	140 000 000
		fra kr 10 799 863 000 til kr 10 939 863 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	143 000 000
		fra kr 7 989 453 000 til kr 8 132 453 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	107 000 000
		fra kr 6 928 639 000 til kr 7 035 639 000
791		Abonnementsordning, frukt & grønt
	74	(NY) Tilskudd, bevilges med	5 700 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	75 500 000
		fra kr 1 614 500 000 til kr 1 690 000 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med	9 800 000
		fra kr 26 456 000 til kr 36 256 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	523 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 187 000 000
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd, forhøyes med	65 000 000
		fra kr 1 154 000 000 til kr 1 219 000 000
1301		Forskning og utvikling mv.
	70	(NY) Tilskudd til utvikling av miljøvennlig drivstoff, bevilges med	5 000 000
1320		Statens vegvesen
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 5 785 300 000 til kr 5 825 300 000
1330		Særskilte transporttiltak
	61	(NY) Kompensasjonsordning kollektivtransport, bevilges med	100 000 000
1350		Jernbaneverket
	23	Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med	150 000 000
		fra kr 3 389 600 000 til kr 3 539 600 000
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	123 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 472 900 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 115 442 000 til kr 129 442 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 14 520 000 til kr 24 520 000
1429		Riksantikvaren
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 22 425 000 til kr 26 425 000
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 172 130 000 til kr 182 130 000
1638		Kjøp av klimakvoter
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	250 000 000
		fra kr 505 000 000 til kr 255 000 000
1810		Oljedirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	162 200 000
		fra kr 250 200 000 til kr 88 000 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 735 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 515 573 000
2421		Innovasjon Norge
	71	Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 355 000 000 til kr 375 000 000
2445		Statsbygg
	32	Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 38 000 000 til kr 44 000 000
Kap.	Post	Formål	Kroner
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med	294 000 000
		fra kr 10 764 000 000 til kr 11 058 000 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	709 200 000
		fra kr 4 781 000 000 til kr 4 071 800 000
3651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	1	Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	29 000 000
		fra kr 64 585 000 til kr 93 585 000
3690		Utlendingsdirektoratet
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	3 150 000
		fra kr 11 550 000 til kr 14 700 000
	6	Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	2 400 000
		fra kr 5 710 000 til kr 8 110 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter, nedsettes med	11 000 000
		fra kr 410 200 000 til kr 399 200 000
5445		Statsbygg
	30	(NY) Salg av eiendom, bevilges med	100 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	204 500 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 147 895 500 000
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 190 700 000 000 til kr 190 698 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift, forhøyes med	178 000 000
		fra kr 7 317 000 000 til kr 7 495 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 224 000 000 til kr 1 274 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift, forhøyes med	150 000 000
		fra kr 4 708 000 000 til kr 4 858 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte, forhøyes med	3 805 300 000
		fra kr 11 751 900 000 til kr 15 557 200 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, nedsettes med	35 500 000
		fra kr 78 200 000 000 til kr 78 164 500 000
5800		Statens pensjonsfond – Utland
	50	Overføring fra fondet, nedsettes med	562 620 000
		fra kr 36 418 000 000 til kr 35 855 380 000

Forslag 108

Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,10 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,10 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,10 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

Forslag 109

Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:

• a) Mineralolje: kr 0,65 pr liter.

Forslag 110

Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om trygdeavgift:

§ 2 bokstav c skal lyde:

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

Forslag 111

Stortinget ber Regjeringen gå gjennom dagens konsesjonsregelverk for havbruksnæringen, med fokus på økonomisk lønnsomhet og økt miljøhensyn ut fra føre-var-prinsippet og bærekraftig utvikling.

Forslag 112

Stortinget samtykker i at det spares inn 150,0 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 150,0 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 150,0 mill. kroner til kap. 2309.

Forslag 113

Stortinget ber Regjeringen med umiddelbar virkning stoppe alle seismiske undersøkelser i de sårbare havområdene i Nordland VII og Troms II inntil alle konsekvenser av petroleumsaktivitet i disse områdene er kartlagt.

21. Tilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, viser til St.prp. nr. 59 (2007–2008) Om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2008 og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål		Kroner
		Utgifter
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		3 400 000
		fra kr 71 350 000 til kr 74 750 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		7 100 000
		fra kr 128 644 000 til kr 135 744 000
51		Riksrevisjonen
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		7 400 000
		fra kr 361 800 000 til kr 369 200 000
61		Høyesterett
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		6 919 000
		fra kr 61 509 000 til kr 68 428 000
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		5 600 000
		fra kr 1 486 311 000 til kr 1 491 911 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med		10 000 000
		fra kr 4 790 000 til kr 14 790 000
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner
	72	EØS-finansieringsordningen, kan overføres,nedsettes med		250 000 000
		fra kr 750 000 000 til kr 500 000 000
118		Nordområdetiltak mv.
	70	Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, forhøyes med		25 400 000
		fra kr 270 927 000 til kr 296 327 000
140		Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		25 645 000
		fra kr 867 677 000 til kr 893 322 000
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		5 000 000
		fra kr 166 920 000 til kr 171 920 000
150		Bistand til Afrika
	78	Regionbevilgning for Afrika, kan overføres,nedsettes med		70 000 000
		fra kr 2 743 500 000 til kr 2 673 500 000
151		Bistand til Asia
	72	Bistand til Afganistan, kan overføres,forhøyes med		50 000 000
		fra kr 250 000 000 til kr 300 000 000
	78	Regionbevilgning for Asia, kan overføres,nedsettes med		30 000 000
		fra kr 558 600 000 til kr 528 600 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
153		Bistand til Latin-Amerika
	78	Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres,nedsettes med		14 700 000
		fra kr 261 500 000 til kr 246 800 000
160		Sivilt samfunn og demokratiutvikling
	50	Fredskorpset, forhøyes med		10 000 000
		fra kr 170 000 000 til kr 180 000 000
	73	Kultur, kan overføres,nedsettes med		1 200 000
		fra kr 107 000 000 til kr 105 800 000
	75	Interansjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres,forhøyes med		12 000 000
		fra kr 160 500 000 til kr 172 500 000
161		Næringsutvikling
	70	Næringsutvikling, kan overføres,nedsettes med		31 500 000
		fra kr 309 000 000 til kr 277 500 000
162		Overgangsbistand (gap)
	70	Overgangsbistand (gap), kan overføres,nedsettes med		36 000 000
		fra kr 724 000 000 til kr 688 000 000
163		Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
	71	Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres,nedsettes med		77 900 000
		fra kr 2 253 434 000 til kr 2 175 534 000
164		Fred, forsoning og demokrati
	70	Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres,nedsettes med		5 500 000
		fra kr 820 900 000 til kr 815 400 000
	71	ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres,nedsettes med		7 000 000
		fra kr 600 000 000 til kr 593 000 000
	72	Utvikling og nedrustning, kan overføres,nedsettes med		500 000
		fra kr 73 000 000 til kr 72 500 000
	73	Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres,nedsettes med		6 500 000
		fra kr 336 350 000 til kr 329 850 000
165		Forskning, kompetanseheving og evaluering
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		8 900 000
		fra kr 139 000 000 til kr 147 900 000
166		Tilskudd til ymse tiltak
	72	Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres,forhøyes med		213 000 000
		fra kr 248 000 000 til kr 461 000 000
167		Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		248 900 000
		fra kr 408 276 000 til kr 657 176 000
169		Globale helse- og vaksineinitiativ
	71	Andre helse- og aidstiltak, kan overføres,nedsettes med		2 000 000
		fra kr 190 000 000 til kr 188 000 000
170		FN-organisasjoner mv.
	76	Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres,nedsettes med		52 000 000
		fra kr 1 459 200 000 til kr 1 407 200 000
	79	Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres,nedsettes med		13 645 000
		fra kr 67 000 000 til kr 53 355 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
171		Multilaterale finansinstitusjoner
	70	Verdensbanken, kan overføres,nedsettes med		31 000 000
		fra kr 810 000 000 til kr 779 000 000
	72	Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres,forhøyes med		31 000 000
		fra kr 407 500 000 til kr 438 500 000
220		Utdanningsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		28 235 000
		fra kr 145 187 000 til kr 173 422 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,nedsettes med		2 500 000
		fra kr 5 871 000 til kr 3 371 000
225		Tiltak i grunnopplæringen
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		7 000 000
		fra kr 122 738 000 til kr 129 738 000
	63	Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres,nedsettes med		5 693 000
		fra kr 51 196 000 til kr 45 503 000
	64	Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak, forhøyes med		36 969 000
		fra kr 60 867 000 til kr 97 836 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,nedsettes med		40 300 000
		fra kr 1 012 658 000 til kr 972 358 000
227		Tilskudd til særskilte skoler
	70	Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo, forhøyes med		2 600 000
		fra kr 6 867 000 til kr 9 467 000
228		Tilskudd til private skoler mv.
	70	Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning,nedsettes med		9 420 000
		fra kr 2 528 382 000 til kr 2 518 962 000
230		Kompetansesentre for spesialundervisning
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		3 700 000
		fra kr 585 136 000 til kr 588 836 000
231		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,nedsettes med		135 000
		fra kr 77 367 000 til kr 77 232 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning,nedsettes med		70 500 000
		fra kr 16 209 680 000 til kr 16 139 180 000
	61	Investeringstilskudd, overslagsbevilgning,forhøyes med		54 000 000
		fra kr 207 500 000 til kr 261 500 000
	64	Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning,forhøyes med		48 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 58 000 000
	65	Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med		31 500 000
		fra kr 4 159 028 000 til kr 4 127 528 000
252		EUs handlingsprogram for livslang læring
	70	Tilskudd, nedsettes med		11 198 000
		fra kr 186 646 000 til kr 175 448 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
255		Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv.
75		(NY) Tilskudd til Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokrati, kan overføres,bevilges med		3 000 000
271		Universiteter
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med		105 705 000
		fra kr 6 691 100 000 til kr 6 791 805 000
272		Vitenskapelige høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med		3 500 000
		fra kr 553 039 000 til kr 556 539 000
	70	Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med		700 000
		fra kr 17 490 000 til kr 18 190 000
275		Høyskoler
	50	Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med		39 600 000
		fra kr 4 982 898 000 til kr 5 022 498 000
	70	Basisfinansiering private høyskoler, nedsettes med		2 006 000
		fra kr 351 829 000 til kr 349 823 000
	71	Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler, forhøyes med		4 406 000
		fra kr 306 745 000 til kr 311 151 000
276		Fagskoleutdanning
	70	Teknisk fagskoleutdanning, nedsettes med		2 700 000
		fra kr 304 083 000 til kr 301 383 000
72		(NY) Annen fagskoleutdanning, bevilges med		12 120 000
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		5 000 000
		fra kr 354 131 000 til kr 349 131 000
	73	Tilskudd til internasjonale programmer, forhøyes med		2 593 000
		fra kr 16 200 000 til kr 18 793 000
286		Fondet for forskning og nyskaping
	50	Overføring til Norges forskningsråd, nedsettes med		500 000
		fra kr 939 560 000 til kr 939 060 000
288		Internasjonale samarbeidstiltak
	72	Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med		26 955 000
		fra kr 145 522 000 til kr 172 477 000
74		(NY) Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, bevilges med		500 000
310		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	76	Tilskudd til råd for tro og livssyn, forhøyes med		100 000
		fra kr 4 836 000 til kr 4 936 000
320		Allmenne kulturformål
	79	Til disposisjon, kan nyttes under post 1,nedsettes med		1 700 000
		fra kr 10 400 000 til kr 8 700 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		741 000
		fra kr 15 126 000 til kr 14 385 000
	75	Vederlagsordninger, forhøyes med		2 100 000
		fra kr 115 163 000 til kr 117 263 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		117 000
		fra kr 11 130 000 til kr 11 013 000
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		10 000 000
		fra kr 25 000 000 til kr 35 000 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	76	Ibsenpris m.m., forhøyes med		1 700 000
		fra kr 3 129 000 til kr 4 829 000
	78	Ymse faste tiltak, nedsettes med		1 359 000
		fra kr 90 406 000 til kr 89 047 000
334		Film- og medieformål
	78	Ymse faste tiltak, forhøyes med		500 000
		fra kr 24 503 000 til kr 25 003 000
336		Informasjonsberedskap – kringkasting
	70	Informasjonsberedskap, nedsettes med		500 000
		fra kr 1 500 000 til kr 1 000 000
342		Nidaros domkirke m.m.
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		3 500 000
		fra kr 43 977 000 til kr 47 477 000
410		Tingrettene og lagmannsrettene
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		35 230 000
		fra kr 1 328 733 000 til kr 1 363 963 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		4 500 000
		fra kr 45 250 000 til kr 49 750 000
412		Tinglysingsprosjektet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		3 297 000
		fra kr 170 489 000 til kr 173 786 000
413		Jordskifterettene
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		3 297 000
		fra kr 156 192 000 til kr 152 895 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med		1 000 000
		fra kr 7 239 000 til kr 6 239 000
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med		10 000 000
		fra kr 49 249 000 til kr 39 249 000
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		241 000
		fra kr 2 242 472 000 til kr 2 242 713 000
432		Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		4 000 000
		fra kr 191 831 000 til kr 187 831 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,forhøyes med		71 759 000
		fra kr 7 422 102 000 til kr 7 493 861 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		6 000 000
		fra kr 68 929 000 til kr 74 929 000
	22	Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres,nedsettes med		832 000
		fra kr 7 302 000 til kr 6 470 000
	23	Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, nedsettes med		7 500 000
		fra kr 54 634 000 til kr 47 134 000
441		Oslo politidistrikt
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,forhøyes med		4 000 000
		fra kr 1 479 731 000 til kr 1 483 731 000
452		Sentral krisehåndtering
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		250 000
		fra kr 10 056 000 til kr 9 806 000
455		Redningstjenesten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,forhøyes med		15 000 000
		fra kr 131 455 000 til kr 146 455 000
461		Særskilte ulykkeskommisjoner
	1	(NY) Driftsutgifter, kan overføres,bevilges med		3 600 000
466		Særskilte straffesaksutgifter m.m.
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		500 000
		fra kr 670 100 000 til kr 670 600 000
470		Fri rettshjelp
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		1 300 000
		fra kr 6 380 000 til kr 5 080 000
	70	Fri sakførsel, nedsettes med		8 000 000
		fra kr 412 073 000 til kr 404 073 000
471		Statens erstatningsansvar
	72	Erstatning for uberettiget straffeforfølging, overslagsbevilgning,forhøyes med		17 000 000
		fra kr 17 018 000 til kr 34 018 000
472		Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		50 000
		fra kr 18 072 000 til kr 18 122 000
	70	Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,forhøyes med		10 000 000
		fra kr 150 083 000 til kr 160 083 000
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd, nedsettes med		36 760 000
		fra kr 143 487 000 til kr 106 727 000
571		Rammetilskudd til kommuner
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64,forhøyes med		7 500 000
		fra kr 1 504 000 000 til kr 1 511 500 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med		90 000 000
		fra kr 14 028 862 000 til kr 14 118 862 000
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning,forhøyes med		33 000 000
		fra kr 2 437 400 000 til kr 2 470 400 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
587		Statens bygningstekniske etat
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		4 500 000
		fra kr 39 800 000 til kr 44 300 000
600		Arbeids- og inkluderingsdepartementet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		780 000
		fra kr 206 164 000 til kr 206 944 000
601		Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med		1 150 000
		fra kr 82 100 000 til kr 80 950 000
	73	Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres,nedsettes med		140 400 000
		fra kr 140 400 000 til kr 0
605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		54 900 000
		fra kr 7 864 800 000 til kr 7 919 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		30 500 000
		fra kr 35 500 000 til kr 66 000 000
	70	Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres,forhøyes med		21 150 000
		fra kr 138 000 000 til kr 159 150 000
621		Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med		9 900 000
		fra kr 40 600 000 til kr 30 700 000
	70	Frivillig arbeid, kan overføres,forhøyes med		10 000 000
		fra kr 22 701 000 til kr 32 701 000
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,nedsettes med		84 900 000
		fra kr 5 225 100 000 til kr 5 140 200 000
640		Arbeidstilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		10 000 000
		fra kr 356 800 000 til kr 366 800 000
643		Statens arbeidsmiljøinstitutt
	50	Statstilskudd, forhøyes med		2 500 000
		fra kr 85 500 000 til kr 88 000 000
648		Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		1 000 000
		fra kr 12 500 000 til kr 13 500 000
650		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		9 000 000
		fra kr 144 600 000 til kr 153 600 000
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres,forhøyes med		5 200 000
		fra kr 27 400 000 til kr 32 600 000
	22	Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, forhøyes med		750 000
		fra kr 14 300 000 til kr 15 050 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
	60	Integreringstilskudd, kan overføres,nedsettes med		32 700 000
		fra kr 2 927 100 000 til kr 2 894 400 000
	61	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forhøyes med		84 400 000
		fra kr 1 238 700 000 til kr 1 323 100 000
	62	Kommunale innvandrertiltak, nedsettes med		800 000
		fra kr 80 000 000 til kr 79 200 000
660		Krigspensjon
	71	Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,nedsettes med		12 500 000
		fra kr 538 000 000 til kr 525 500 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd, nedsettes med		64 000 000
		fra kr 700 000 000 til kr 636 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd, nedsettes med		15 000 000
		fra kr 1 127 400 000 til kr 1 112 400 000
667		Supplerende stønad til personer over 67 år
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning,nedsettes med		15 000 000
		fra kr 275 000 000 til kr 260 000 000
690		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		68 000 000
		fra kr 540 400 000 til kr 608 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med		466 700 000
		fra kr 685 700 000 til kr 1 152 400 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, forhøyes med		23 600 000
		fra kr 26 000 000 til kr 49 600 000
691		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		2 300 000
		fra kr 120 938 000 til kr 123 238 000
700		Helse- og omsorgsdepartementet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		6 380 000
		fra kr 136 543 000 til kr 142 923 000
702		Helse- og sosialberedskap
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,forhøyes med		16 000 000
		fra kr 37 084 000 til kr 53 084 000
	70	Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,nedsettes med		1 700 000
		fra kr 3 272 000 til kr 1 572 000
703		Internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med		5 000 000
		fra kr 36 056 000 til kr 41 056 000
718		Alkohol og narkotika
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med		1 140 000
		fra kr 37 911 000 til kr 36 771 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
719		Folkehelse
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,forhøyes med		1 600 000
		fra kr 56 704 000 til kr 58 304 000
720		Helsedirektoratet
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		11 050 000
		fra kr 358 938 000 til kr 347 888 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med		1 000 000
		fra kr 44 321 000 til kr 43 321 000
722		Norsk pasientskadeerstatning
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		2 000 000
		fra kr 82 766 000 til kr 84 766 000
724		Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		1 300 000
		fra kr 28 617 000 til kr 27 317 000
	21	Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,nedsettes med		500 000
		fra kr 18 268 000 til kr 17 768 000
	61	Tilskudd til turnustjenesten, nedsettes med		2 000 000
		fra kr 130 607 000 til kr 128 607 000
726		Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,nedsettes med		150 000
		fra kr 19 578 000 til kr 19 428 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21,nedsettes med		750 000
		fra kr 65 828 000 til kr 65 078 000
	71	Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres,nedsettes med		4 250 000
		fra kr 81 498 000 til kr 77 248 000
727		Tannhelsetjenesten
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21,nedsettes med		1 500 000
		fra kr 54 002 000 til kr 52 502 000
728		Forsøk og utvikling mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med		1 000 000
		fra kr 48 082 000 til kr 47 082 000
729		Annen helsetjeneste
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		1 000 000
		fra kr 31 996 000 til kr 32 996 000
732		Regionale helseforetak
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,forhøyes med		3 514 000 000
		fra kr 3 349 806 000 til kr 6 863 806 000
	79	Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres,forhøyes med		44 000 000
		fra kr 457 900 000 til kr 501 900 000
	82	Investeringslån, forhøyes med		50 000 000
		fra kr 1 720 000 000 til kr 1 770 000 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	70	Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres,nedsettes med		1 000 000
		fra kr 403 295 000 til kr 402 295 000
751		Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med		240 000
		fra kr 11 291 000 til kr 11 051 000
761		Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,nedsettes med		500 000
		fra kr 102 661 000 til kr 102 161 000
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres,nedsettes med		1 500 000
		fra kr 119 774 000 til kr 118 274 000
840		Krisetiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med		4 850 000
		fra kr 30 346 000 til kr 25 496 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning,forhøyes med		55 500 000
		fra kr 1 614 500 000 til kr 1 670 000 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, forhøyes med		80 000 000
		fra kr 14 400 000 000 til kr 14 480 000 000
846		Forsknings- og utredningsvirksomhet
	79	Tilskudd til internasjonalt arbeid, kan overføres,nedsettes med		500 000
		fra kr 4 870 000 til kr 4 370 000
849		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning, forhøyes med		500 000
		fra kr 30 343 000 til kr 30 843 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,nedsettes med		22 281 000
		fra kr 2 737 842 000 til kr 2 715 561 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,forhøyes med		52 575 000
		fra kr 1 329 080 000 til kr 1 381 655 000
	60	Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1,forhøyes med		4 500 000
		fra kr 130 100 000 til kr 134 600 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1,forhøyes med		1 350 000
		fra kr 151 345 000 til kr 152 695 000
	22	Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser, forhøyes med		300 000
		fra kr 20 000 000 til kr 20 300 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med		3 600 000
		fra kr 19 279 000 til kr 22 879 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres,nedsettes med		100 000
		fra kr 4 069 000 til kr 3 969 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
867		Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		900 000
		fra kr 7 057 000 til kr 6 157 000
904		Brønnøysundregistrene
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres,forhøyes med		36 500 000
		fra kr 77 200 000 til kr 113 700 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		500 000
		fra kr 122 400 000 til kr 121 900 000
907		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		24 000 000
		fra kr 258 000 000 til kr 282 000 000
	72	Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres,nedsettes med		15 000 000
		fra kr 15 000 000 til kr 0
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning,forhøyes med		67 000 000
		fra kr 1 710 000 000 til kr 1 777 000 000
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd, forhøyes med		15 000 000
		fra kr 1 154 000 000 til kr 1 169 000 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter, forhøyes med		54 000
		fra kr 37 000 000 til kr 37 054 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd, kan overføres,forhøyes med		153 000
		fra kr 68 500 000 til kr 68 653 000
1021		Drift av forskningsfartøyene
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		7 800 000
		fra kr 113 600 000 til kr 105 800 000
1022		NIFES
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med		20 000 000
		fra kr 85 000 000 til kr 65 000 000
1030		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		950 000
		fra kr 305 000 000 til kr 305 950 000
1050		Diverse fiskeriformål
	76	Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres,forhøyes med		2 375 000
		fra kr 22 500 000 til kr 24 875 000
	77	Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres,nedsettes med		100 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 0
1062		Kystverket
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		49 000 000
		fra kr 3 900 000 til kr 52 900 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
1115		Mattilsynet
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, nedsettes med		3 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 7 000 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap, forhøyes med		3 000 000
		fra kr 7 500 000 til kr 10 500 000
1143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		1 500 000
		fra kr 160 708 000 til kr 159 208 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning, nedsettes med		3 000 000
		fra kr 101 910 000 til kr 98 910 000
1147		Reindriftsforvaltningen
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres,forhøyes med		2 000 000
		fra kr 6 508 000 til kr 8 508 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres,nedsettes med		2 000 000
		fra kr 5 870 000 til kr 3 870 000
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres,nedsettes med		500 000
		fra kr 9 038 000 til kr 8 538 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning,forhøyes med		23 000 000
		fra kr 80 000 000 til kr 103 000 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning,forhøyes med		107 700 000
		fra kr 2 046 900 000 til kr 2 154 600 000
1300		Samferdselsdepartementet
	72	Tilskudd til samferdselsberedskap, nedsettes med		200 000
		fra kr 2 400 000 til kr 2 200 000
1301		Forskning og utvikling mv.
	50	Samferdselsforskning, kan overføres,forhøyes med		5 000 000
		fra kr 152 600 000 til kr 157 600 000
1320		Statens vegvesen
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23og post 30,forhøyes med		115 000 000
		fra kr 1 547 400 000 til kr 1 662 400 000
1350		Jernbaneverket
	23	Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30,forhøyes med		100 000 000
		fra kr 3 389 600 000 til kr 3 489 600 000
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23,forhøyes med		23 800 000
		fra kr 2 349 100 000 til kr 2 372 900 000
1351		Persontransport med tog
	70	Kjøp av persontransport med tog, kan overføres,nedsettes med		60 000 000
		fra kr 1 660 600 000 til kr 1 600 600 000
1400		Miljøverndepartementet
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		1 500 000
		fra kr 172 813 000 til kr 171 313 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		20 700 000
		fra kr 75 457 000 til kr 96 157 000
	22	(NY) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres,bevilges med		4 500 000
	71	Internasjonale organisasjoner, forhøyes med		1 000 000
		fra kr 38 757 000 til kr 39 757 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,forhøyes med		9 000 000
		fra kr 12 621 000 til kr 21 621 000
	80	Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 22,nedsettes med		2 000 000
		fra kr 20 000 000 til kr 18 000 000
	81	Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres,kan nyttes under post 22,nedsettes med		2 500 000
		fra kr 19 000 000 til kr 16 500 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåking
	21	Miljøovervåking og miljødata, forhøyes med		3 000 000
		fra kr 116 928 000 til kr 119 928 000
1426		Statens naturoppsyn
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		1 000 000
		fra kr 78 352 000 til kr 79 352 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		4 000 000
		fra kr 115 442 000 til kr 119 442 000
	35	Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres,forhøyes med		24 000 000
		fra kr 82 981 000 til kr 106 981 000
49		(NY) Statlig erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres,bevilges med		3 850 000
	60	(NY) Tilskudd til lokalt utviklingsfond, bevilges med		6 000 000
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres,forhøyes med		17 000 000
		fra kr 51 000 000 til kr 68 000 000
1441		Statens forurensningstilsyn
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		15 400 000
		fra kr 211 195 000 til kr 226 595 000
(NY) 22		Statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med		7 411 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,nedsettes med		4 000 000
		fra kr 54 000 000 til kr 50 000 000
1500		Fornyings- og administrasjonsdepartementet
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		11 586 000
		fra kr 154 232 000 til kr 142 646 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med		6 150 000
		fra kr 111 867 000 til kr 105 717 000
1521		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		14 736 000
		fra kr 90 660 000 til kr 105 396 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med		10 000 000
		fra kr 9 283 000 til kr 19 283 000
1522		Departementenes Servicesenter
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,forhøyes med		8 000 000
		fra kr 40 288 000 til kr 48 288 000
1541		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning,nedsettes med		2 300 000
		fra kr 24 539 000 til kr 22 239 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning,nedsettes med		341 000 000
		fra kr 9 055 513 000 til kr 8 714 513 000
	22	Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,forhøyes med		355 000 000
		fra kr 545 000 000 til kr 900 000 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med		6 000 000
		fra kr 102 926 000 til kr 96 926 000
1544		Boliglån for statsansatte
	90	Lån, overslagsbevilgning,forhøyes med		400 000 000
		fra kr 1 300 000 000 til kr 1 700 000 000
1546		Yrkesskadeforsikring
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning,forhøyes med		4 000 000
		fra kr 86 590 000 til kr 90 590 000
1547		Gruppelivsforsikring
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning,forhøyes med		3 000 000
		fra kr 110 780 000 til kr 113 780 000
1550		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		5 900 000
		fra kr 79 209 000 til kr 85 109 000
1560		Spesielle IKT-tiltak
	22	Samordning av IKT-politikken, kan overføres,nedsettes med		9 400 000
		fra kr 50 899 000 til kr 41 499 000
1561		Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram
	70	Tilskudd til internasjonale program, kan overføres,nedsettes med		2 000 000
		fra kr 22 500 000 til kr 20 500 000
1580		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	31	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres,forhøyes med		15 000 000
		fra kr 15 000 000 til kr 30 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,nedsettes med		9 600 000
		fra kr 1 593 600 000 til kr 1 584 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,forhøyes med		49 600 000
		fra kr 75 700 000 til kr 125 300 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	30	Investeringer, Fornebu, kan overføres,nedsettes med		15 700 000
		fra kr 43 500 000 til kr 27 800 000
1602		Kredittilsynet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		19 400 000
		fra kr 209 500 000 til kr 228 900 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
1610		Toll- og avgiftsetaten
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		3 000 000
		fra kr 1 136 900 000 til kr 1 133 900 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		54 700 000
		fra kr 3 860 100 000 til kr 3 914 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med		10 000 000
		fra kr 105 800 000 til kr 115 800 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres,forhøyes med		10 000 000
		fra kr 65 700 000 til kr 75 700 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		700 000
		fra kr 440 800 000 til kr 440 100 000
1631		Senter for statlig økonomistyring
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		3 900 000
		fra kr 268 400 000 til kr 272 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med		3 200 000
		fra kr 37 300 000 til kr 34 100 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning, forhøyes med		900 000 000
		fra kr 10 300 000 000 til kr 11 200 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,nedsettes med		35 000 000
		fra kr 1 295 000 000 til kr 1 260 000 000
1719		Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
	78	Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres,nedsettes med		14 364 000
		fra kr 175 000 000 til kr 160 636 000
1720		Felles ledelse og kommandoapparat
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		95 110 000
		fra kr 1 620 453 000 til kr 1 715 563 000
	50	Overføringer Statens Pensjonskasse, kan overføres,nedsettes med		4 717 000
		fra kr 208 000 000 til kr 203 283 000
1725		Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		65 560 000
		fra kr 2 175 484 000 til kr 2 241 044 000
1731		Hæren
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		37 210 000
		fra kr 3 979 914 000 til kr 3 942 704 000
1732		Sjøforsvaret
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		32 867 000
		fra kr 2 850 339 000 til kr 2 817 472 000
1733		Luftforsvaret
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		9 938 000
		fra kr 3 408 715 000 til kr 3 418 653 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
1734		Heimevernet
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		5 560 000
		fra kr 1 085 434 000 til kr 1 079 874 000
1740		Forsvarets logistikkorganisasjon
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		53 413 000
		fra kr 2 504 435 000 til kr 2 451 022 000
1790		Kystvakten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		16 900 000
		fra kr 843 546 000 til kr 860 446 000
1792		Norske styrker i utlandet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		288 681 000
		fra kr 732 090 000 til kr 1 020 771 000
1795		Kulturelle og allmennyttige formål
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		1 680 000
		fra kr 223 602 000 til kr 221 922 000
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		5 000 000
		fra kr 123 112 000 til kr 128 112 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med		2 000 000
		fra kr 33 136 000 til kr 31 136 000
1810		Oljedirektoratet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		8 500 000
		fra kr 190 200 000 til kr 198 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med		43 500 000
		fra kr 250 200 000 til kr 206 700 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		13 500 000
		fra kr 290 700 000 til kr 304 200 000
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres,nedsettes med		500 000
		fra kr 79 000 000 til kr 78 500 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet, nedsettes med		32 000 000
		fra kr 631 000 000 til kr 599 000 000
	70	(NY) Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger, kan overføres,bevilges med		31 000 000
1830		Forskning
	50	Norges forskningsråd, forhøyes med		50 000 000
		fra kr 438 500 000 til kr 488 500 000
1833		CO2-håndtering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med		378 500 000
		fra kr 935 000 000 til kr 556 500 000
(NY) 22		CO2-håndtering internasjonalt, bevilges med		10 000 000
	70	Administrasjon, Gassnova SF, nedsettes med		1 500 000
		fra kr 60 000 000 til kr 58 500 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		1 989 000 000
		fra kr 10 780 573 000 til kr 12 769 573 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
2410		Statens lånekasse for utdanning
	50	Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,nedsettes med		195 200 000
		fra kr 4 326 200 000 til kr 4 131 000 000
	70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,nedsettes med		108 900 000
		fra kr 2 776 800 000 til kr 2 667 900 000
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning,nedsettes med		19 225 000
		fra kr 453 325 000 til kr 434 100 000
	72	Rentestønad, overslagsbevilgning,nedsettes med		128 250 000
		fra kr 1 754 050 000 til kr 1 625 800 000
	73	Avskrivninger, overslagsbevilgning,forhøyes med		41 900 000
		fra kr 176 100 000 til kr 218 000 000
	74	Tap på utlån, nedsettes med		117 400 000
		fra kr 447 300 000 til kr 329 900 000
	90	Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning,nedsettes med		502 300 000
		fra kr 19 431 700 000 til kr 18 929 400 000
2412		Den norske stats husbank
	72	Rentestøtte, forhøyes med		2 000 000
		fra kr 17 000 000 til kr 19 000 000
	90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning,nedsettes med		389 000 000
		fra kr 11 012 000 000 til kr 10 623 000 000
2421		Innovasjon Norge
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon, forhøyes med		357 000
		fra kr 412 000 000 til kr 412 357 000
	79	Maritim utvikling, kan overføres,nedsettes med		10 000 000
		fra kr 25 000 000 til kr 15 000 000
2426		SIVA SF
	90	Lån, overslagsbevilgning,forhøyes med		80 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 180 000 000
2427		Kommunalbanken AS
	90	(NY) Aksjekapital, bevilges med		132 500 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	30	Investeringer, nedsettes med		1 200 000 000
		fra kr 25 100 000 000 til kr 23 900 000 000
	50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, forhøyes med		641 000 000
		fra kr 1 200 000 000 til kr 1 841 000 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-2 719 876 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	991 476 000
		3 Avskrivninger	397 399 000
		4 Renter av statens kapital	42 967 000
		5 Til investeringsformål	940 700 000
		6 Til reguleringsfondet	-100 088 000
			-447 422 000
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres,nedsettes med		200 000 000
		fra kr 909 800 000 til kr 709 800 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
2470		Statens Pensjonskasse
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-388 253 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	314 498 000
		3 Avskrivninger	15 300 000
		4 Renter av statens kapital	312 000
		5 Til investeringsformål	22 459 000
			-35 684 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,forhøyes med		5 400 000
		fra kr 50 361 000 til kr 55 761 000
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,forhøyes med		280 000 000
		fra kr 10 764 000 000 til kr 11 044 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,nedsettes med		40 000 000
		fra kr 420 000 000 til kr 380 000 000
2540		Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning,nedsettes med		15 000 000
		fra kr 40 000 000 til kr 25 000 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning,nedsettes med		681 000 000
		fra kr 4 781 000 000 til kr 4 100 000 000
2542		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
	70	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,nedsettes med		140 000 000
		fra kr 430 000 000 til kr 290 000 000
2620		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, overslagsbevilgning,nedsettes med		185 000 000
		fra kr 2 368 000 000 til kr 2 183 000 000
	72	Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning,nedsettes med		60 000 000
		fra kr 510 000 000 til kr 450 000 000
	73	Utdanningsstønad, nedsettes med		18 000 000
		fra kr 78 000 000 til kr 60 000 000
	76	Forskuttering av underholdsbidrag, nedsettes med		45 000 000
		fra kr 1 060 000 000 til kr 1 015 000 000
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,forhøyes med		180 000 000
		fra kr 26 750 000 000 til kr 26 930 000 000
	75	Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,nedsettes med		25 000 000
		fra kr 1 420 000 000 til kr 1 395 000 000
2652		Medisinsk rehabilitering mv.
	70	Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning,forhøyes med		275 000 000
		fra kr 8 243 000 000 til kr 8 518 000 000
	71	Legeerklæringer, nedsettes med		28 000 000
		fra kr 298 000 000 til kr 270 000 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
2653		Ytelser til yrkesrettet attføring
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning,nedsettes med		935 000 000
		fra kr 10 671 000 000 til kr 9 736 000 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning,nedsettes med		110 000 000
		fra kr 1 181 000 000 til kr 1 071 000 000
2655		Uførhet
	74	Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning,nedsettes med		225 000 000
		fra kr 7 864 000 000 til kr 7 639 000 000
2661		Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
	71	Hjelpestønad, overslagsbevilgning,nedsettes med		20 000 000
		fra kr 1 680 000 000 til kr 1 660 000 000
	75	Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, forhøyes med		156 000 000
		fra kr 2 724 000 000 til kr 2 880 000 000
	77	Ortopediske hjelpemidler, forhøyes med		20 000 000
		fra kr 780 000 000 til kr 800 000 000
	78	Høreapparater, forhøyes med		30 000 000
		fra kr 470 000 000 til kr 500 000 000
2680		Etterlatte
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning,nedsettes med		25 000 000
		fra kr 1 323 000 000 til kr 1 298 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,nedsettes med		10 000 000
		fra kr 1 117 000 000 til kr 1 107 000 000
2690		Diverse utgifter
	70	Sykestønadsutgifter i utlandet, nedsettes med		20 000 000
		fra kr 165 000 000 til kr 145 000 000
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler, nedsettes med		1 000 000
		fra kr 7 470 700 000 til kr 7 469 700 000
2752		Refusjon av egenbetaling
	70	Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, nedsettes med		94 000 000
		fra kr 3 486 000 000 til kr 3 392 000 000

		Inntekter:
3100		Utenriksdepartementet
	3	(NY) Diverse inntekter, bevilges med		27 000 000
3220		Utdanningsdirektoratet
	2	Salgsinntekter mv., nedsettes med		6 400 000
		fra kr 12 560 000 til kr 6 160 000
3225		Tiltak i grunnopplæringen
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med		12 234 000
		fra kr 20 690 000 til kr 32 924 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
3230		Kompetansesentre for spesialundervisning
	2	Salgsinntekter mv., forhøyes med		6 400 000
		fra kr 5 819 000 til kr 12 219 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
	1	Ymse inntekter, nedsettes med		117 000
		fra kr 217 000 til kr 100 000
3325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	2	Inntekter ved oppdrag, forhøyes med		10 000 000
		fra kr 25 000 000 til kr 35 000 000
3342		Nidaros domkirke m.m.
	1	Ymse inntekter, forhøyes med		3 500 000
		fra kr 11 183 000 til kr 14 683 000
3410		Rettsgebyr
	1	Rettsgebyr, forhøyes med		9 918 000
		fra kr 128 903 000 til kr 138 821 000
3413		Jordskifterettene
	2	Sideutgifter, nedsettes med		1 000 000
		fra kr 7 310 000 til kr 6 310 000
3472		Voldsoffererstatning og rådgiving til kriminalitetsofre
	1	(NY) Diverse inntekter, bevilges med		50 000
3571		Tilbakeføring av forskudd
	90	(NY) Tilbakeføring av forskudd, bevilges med		53 316 000
3587		Statens bygningstekniske etat
	4	Gebyrer, sentral godkjenning foretak, forhøyes med		4 500 000
		fra kr 15 800 000 til kr 20 300 000
3651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	2	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med		11 700 000
		fra kr 39 245 000 til kr 50 945 000
3680		Sametinget
	51	Avkastning av Samefolkets fond, forhøyes med		50 000
		fra kr 4 650 000 til kr 4 700 000
3690		Utlendingsdirektoratet
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med		158 700 000
		fra kr 233 145 000 til kr 391 845 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	3	Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, forhøyes med		4 500 000
		fra kr 55 645 000 til kr 60 145 000
	60	Kommunale egenandeler, forhøyes med		9 721 000
		fra kr 790 446 000 til kr 800 167 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer
	4	(NY) Refusjon av ODA-godkjente utgifter, bevilges med		66 300 000
3900		Nærings- og handelsdepartementet
	71	(NY) Tilbakeføring fra tapsfond, bevilges med		7 300 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter, forhøyes med		30 000 000
		fra kr 410 200 000 til kr 440 200 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
3907		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR, forhøyes med		7 000 000
		fra kr 116 800 000 til kr 123 800 000
	4	Gebyrer for skip i NIS, forhøyes med		1 000 000
		fra kr 35 500 000 til kr 36 500 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Salg av aksjer, forhøyes med		1 336 600 000
		fra kr 10 000 000 til kr 1 346 600 000
4022		NIFES
	1	Oppdragsinntekter, nedsettes med		20 000 000
		fra kr 85 000 000 til kr 65 000 000
4030		Fiskeridirektoratet
	8	Gebyr havbruk, forhøyes med		950 000
		fra kr 13 830 000 til kr 14 780 000
4062		Kystverket
	1	Gebyrinntekter, nedsettes med		2 035 000
		fra kr 623 020 000 til kr 620 985 000
4350		Jernbaneverket
	37	(NY) Anleggsbidrag, bevilges med		23 800 000
4441		Statens forurensningstilsyn
	2	(NY) Inntekter statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med		6 241 000
	4	Gebyrer, forhøyes med		7 600 000
		fra kr 21 059 000 til kr 28 659 000
	6	(NY) Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger, bevilges med		12 000 000
4546		Yrkesskadeforsikring
	1	Premieinntekter, forhøyes med		11 000 000
		fra kr 116 000 000 til kr 127 000 000
4547		Gruppelivsforsikring
	1	Premieinntekter, forhøyes med		4 000 000
		fra kr 43 000 000 til kr 47 000 000
4602		Kredittilsynet
	2	Refusjoner, forhøyes med		9 400 000
		fra kr 1 400 000 til kr 10 800 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, forhøyes med		28 300 000
		fra kr 21 700 000 til kr 50 000 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med		8 200 000
		fra kr 14 800 000 til kr 23 000 000
4634		Statens innkrevingssentral
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med		40 000 000
		fra kr 150 000 000 til kr 190 000 000
	86	Bøter, inndragninger, forhøyes med		40 000 000
		fra kr 1 170 000 000 til kr 1 210 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med		50 000 000
		fra kr 120 000 000 til kr 170 000 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
4638		Salg av klimakvoter
	1	Salgsinntekter, nedsettes med		800 000 000
		fra kr 1 920 000 000 til kr 1 120 000 000
4733		Luftforsvaret
	1	Driftsinntekter, forhøyes med		39 378 000
		fra kr 58 180 000 til kr 97 558 000
4810		Oljedirektoratet
	1	Gebyrinntekter, forhøyes med		6 500 000
		fra kr 9 500 000 til kr 16 000 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Gebyrinntekter, forhøyes med		3 500 000
		fra kr 38 600 000 til kr 42 100 000
4825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	80	Fondsavkastning, nedsettes med		1 000 000
		fra kr 431 000 000 til kr 430 000 000
4860		Statnett SF
	70	Garantiprovisjon, forhøyes med		900 000
		fra kr 1 800 000 til kr 2 700 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	72	Gebyr, forhøyes med		4 000 000
		fra kr 123 000 000 til kr 127 000 000
	90	Avdrag og renter, nedsettes med		689 700 000
		fra kr 10 549 700 000 til kr 9 860 000 000
	91	Tap og avskrivninger, nedsettes med		73 900 000
		fra kr 504 600 000 til kr 430 700 000
	93	Omgjøring av studielån til stipend, nedsettes med		323 300 000
		fra kr 4 253 900 000 til kr 3 930 600 000
5312		Den norske stats husbank
	90	Avdrag, nedsettes med		225 000 000
		fra kr 9 369 000 000 til kr 9 144 000 000
5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med		29 600 000
		fra kr 5 000 000 til kr 34 600 000
5326		SIVA SF
	90	Avdrag på utestående fordringer, forhøyes med		80 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 180 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	187 100 000 000
		2 Driftsutgifter	-35 200 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-3 300 000 000
		4 Avskrivninger	-15 800 000 000
		5 Renter av statens kapital	-6 400 000 000
			126 400 000 000
	30	Avskrivninger, nedsettes med		1 000 000 000
		fra kr 16 800 000 000 til kr 15 800 000 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
	80	Renter av statens kapital, nedsettes med		200 000 000
		fra kr 6 600 000 000 til kr 6 400 000 000
5445		Statsbygg
	39	Avsetning til investeringsformål, forhøyes med		40 700 000
		fra kr 900 000 000 til kr 940 700 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	40	(NY) Salgsinntekter, Fornebu, bevilges med		88 500 000
5470		Statens Pensjonskasse
	30	Avsetning til investeringsformål, forhøyes med		5 400 000
		fra kr 17 059 000 til kr 22 459 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger, nedsettes med		22 500 000
		fra kr 450 181 000 til kr 427 681 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med		17 000 000
		fra kr 148 100 000 000 til kr 148 083 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift, nedsettes med		600 000 000
		fra kr 800 000 000 til kr 200 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	76	Avgift på bensin, forhøyes med		35 000 000
		fra kr 8 065 000 000 til kr 8 100 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), forhøyes med		90 000 000
		fra kr 7 465 000 000 til kr 7 555 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx, nedsettes med		600 000 000
		fra kr 871 000 000 til kr 271 000 000
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	71	Totalisatoravgift, forhøyes med		7 000 000
		fra kr 105 000 000 til kr 112 000 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med		10 000 000
		fra kr 208 100 000 til kr 218 100 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital, nedsettes med		8 048 000
		fra kr 54 586 000 til kr 46 538 000
5607		Renter av boliglånsordningen for statsansatte
	80	Renter, forhøyes med		180 000 000
		fra kr 772 000 000 til kr 952 000 000
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte, forhøyes med		53 000 000
		fra kr 349 000 000 til kr 402 000 000
5615		Renter fra Den norske stats husbank
	80	Renter, nedsettes med		45 000 000
		fra kr 4 758 000 000 til kr 4 713 000 000
Kap.	Post	Formål		Kroner
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte, nedsettes med		27 500 000
		fra kr 27 500 000 til kr 0
5617		Renter fra Statens lånekasse for utdanning
	80	Renter, nedsettes med		91 000 000
		fra kr 6 113 000 000 til kr 6 022 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte, forhøyes med		91 000 000
		fra kr 506 000 000 til kr 597 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte, nedsettes med		1 000 000
		fra kr 398 000 000 til kr 397 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	81	Rentemargin, risikolåneordningen, forhøyes med		1 200 000
		fra kr 1 000 000 til kr 2 200 000
	85	Utbytte lavrisikolåneordningen, forhøyes med		14 200 000
		fra kr 15 000 000 til kr 29 200 000
	86	(NY) Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa, bevilges med		7 000 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	85	Utbytte, forhøyes med		7 600 000
		fra kr 5 000 000 til kr 12 600 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte, forhøyes med		3 652 300 000
		fra kr 11 751 900 000 til kr 15 404 200 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte, forhøyes med		35 000 000
		fra kr 283 000 000 til kr 318 000 000
5685		Aksjer i StatoilHydro ASA
	85	Utbytte, forhøyes med		1 167 000 000
		fra kr 15 773 000 000 til kr 16 940 000 000
5701		Diverse inntekter
	73	Refusjon fra bidragspliktige, forhøyes med		5 000 000
		fra kr 455 000 000 til kr 460 000 000
5704		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
	2	Dividende, nedsettes med		15 000 000
		fra kr 115 000 000 til kr 100 000 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

1. Justisdepartementet i 2008 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 472 post 1	kap. 3472 post 1

2. Barne- og likestillingsdepartementet i 2008 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 859 post 1	kap. 3859 post 1

3. Miljøverndepartementet i 2008 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1441 post 1	kap. 4441 post 6
kap. 1441 post 22	kap. 4441 post 2

4. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 21 Spesielle driftsutgifter med inntil 4 mill. kroner mot tilsvarende merinntekter under kap. 4521 Direktoratet for forvaltning og IKT, (ny) post 3 Diverse inntekter.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.

IV

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1062		Kystverket
	30	Nyanlegg og større vedlikehold	230 mill. kroner
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	63 mill. kroner

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Utenriksdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner
	74	Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania	300 mill. kroner

• 2. Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger og sikring
	71	Naturskade, erstatninger	35 mill. kroner

• 3. Miljøverndepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1400		Miljøverndepartementet
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola	110,2 mill. kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	35	Statlig erverv, nytt skogvern	111,4 mill. kroner

• 4. Olje- og energidepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet	360 mill. kroner
	70	Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger	40 mill. kroner

VI

Fullmakt til leie av lokaler

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2008 kan inngå avtale om leie av lokaler til Utdanningsdirektoratet med leieutgifter utover hva som kan dekkes under kap. 220 Utdanningsdirektoratet, post 1 Driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å starte byggearbeider

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2008 kan inngå avtaler om bygging av nytt bibliotek for Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører (Vea) innenfor en kostnadsramme på 11,323 mill. kroner.

VIII

Kostnadsrammer

Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for:

• 1. Samisk vitenskapsbygg økes med 86,3 mill. kroner fra 344,2 mill. kroner til 430,5 mill. kroner.

• 2. Plantevernbygningen på Ås, fase 2, settes til 45,9 mill. kroner.

IX

Fullmakt til implementering av forordning for EMSA

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet dekker Norges andel av utgiftene ved forordning 2038/2006/EF om gjennomføring av oppgaver med oljevernberedskap i EMSA (European Maritime Safety Agency) for perioden 2007–2013 og at EØS-komiteens beslutning nr. 52/2007 gjennomføres.

X

Fullmakt til salg av festetomter

Stortinget samtykker i at Kongen kan gi bestemmelser om avhendelse av festetomter til bolighus, som eies av staten, statsforetak, Opplysningsvesenets fond eller andre fond som kan instrueres av staten, til lavere pris enn markedspris.

XI

Opphør av tilsagnsfullmakter

Følgende tilsagnsfullmakter gitt ved Stortingets vedtak 11. desember 2007 trekkes tilbake:

• 1. Tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til kap. 907 Sjøfartsdirektoratet, post 72 Tilskudd til NOx-tiltak.

• 2. Tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner knyttet til kap. 1050 Diverse fiskeriformål, post 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten.

XII

Tilføyelse av stikkord

Stortinget samtykker i at stikkordet:

• 1. "kan overføres" tilføyes bevilgningen under kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak, post 73 EUs rammeprogram for forskning, i statsbudsjettet for 2008.

• 2. "kan overføres" tilføyes bevilgningen under kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, i statsbudsjettet for 2008.

XIII

Kap. 5536 post 76 Avgift på bensin

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 28. november 2007 om avgift på bensin for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,33

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,37

• c) for annen bensin: kr 4,37

XIV

Kap. 5536 post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 28. november 2007 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,40

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,45

• c) for annen mineralolje: kr 3,45

Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Stortingetspresidentskap, datert 4. juni 2008

St.prp. nr. 59 (2007-2008) - feil og mangler

Det er enkelte feil i den foreløpige utgaven av St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, jf. nærmere omtale nedenfor. Sidetallsreferansene gjelder den foreløpige versjonen av proposisjonen. Endringene vil bli innarbeidet i den endelige versjonen av proposisjonen.

1.

På side 15 oppgis den bokførte effekten av reduserte inntekter fra avgiften på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen til 620 mill. kroner. Det korrekte skal være 600 mill. kroner, jf. forslaget til vedtak på s. 220. Omtalen av forslaget til bevilgningsendring på kap. 5509, post 70 Avgift vil bli endret tilsvarende.

2.

På side 20 under omtalen av kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 03 Diverse inntekter heter det at " posten økes med 27,0 mill. kroner. Inntektsøkningen kommer som følge av tilbakeføring ". Dette er en ny post i statsbudsjettet for 2008 og omtalen vil derfor bli endret til: " posten bevilges med 27,0 mill. kroner. Inntekten kommer som følge av tilbakeføring ". I tillegg vil det legges til i postoverskriften at posten er ny.

3.

På side 226 foreslås det i romertallsvedtak nr. XII at stikkordet "kan overføres" tilføyes bevilgningen under kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak, post 73 EUs rammeprogram for forskning. Dette forslaget er imidlertid ikke omtalt i den foreløpige utgaven av St.prp. nr. 59 (2007-2008). Følgende omtale vil derfor bli innarbeidet:

"Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Bevilgningen fikk tilføyd stikkordsfullmakten ”kan overføres” i 2007, jf. St.prp. nr. 7 (2007–2008). Det foreslås at fullmakten videreføres også i 2008, jf. forslag til romertallsvedtak. "

4.

På side 141 under omtalen av kap. 4350 Jernbaneverket, post 37 Anleggsbidrag heter det at "Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 4350, post 37 Anleggsbidrag med 23,8 mill. kroner ". Dette er en ny post i statsbudsjettet for 2008 og omtalen vil derfor bli endret til: "Det foreslås en bevilgning på kap. 4350, post 37 Anleggsbidrag på 23,8 mill. kroner ". I tillegg vil det legges til i postoverskriften at posten er ny.

5.

På side 149-150 omtales et forslag til omdisponering på kap. 1400 Miljøverndepartementet fra post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 22, til post 22 (Ny) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres. Omtalen i 2 setning i første hele avsnitt på s. 150 vil bli endret fra: "Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1400, post 81 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1400, post 22 (Ny) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres." til "Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1400, post 81 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende utgifter under kap. 1400, post 22 (Ny) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres."

6.

På side 178-179 omtales salg av klimakvoter. I første setning på s. 179 er årstallet for når den norske planen for tildeling av kvoter til bedrifter som er underlagt kvoteplikt ble oversendt ESA ikke oppgitt. Omtalen vil bli endret til: "Den norske planen for tildeling av kvoter til bedrifter som er underlagt kvoteplikt ble oversendt ESA 28. mars 2008 for godkjenning".

7.

På side 180 under omtalen av kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene vil den siste setningen ("Refusjonen betales av Norges Bank.") bli tatt ut.