19.11.1 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er redusert med 1 200 mill. kroner, fra 25 100 mill. kroner til 23 900 mill. kroner. Dette kommer som et resultat av oppdaterte estimater for hele porteføljen. Avvikling av prosjekt for Troll videreutvikling fører til en reduksjon på 1 200 mill. kroner og reduserte anslag for Gassled fører til en reduksjon på 1 400 mill kroner. Videre er det reduserte investeringer på Snorre og Troll Gass på til sammen 600 mill. kroner. Reduksjonene i investeringsanslaget for 2008 er delvis motvirket av økte investeringer på 600 mill. kroner i en ny rørledning i tilknytning til Energiverk Mongstad og 500 mill. kroner i forbindelse med boreaktivitet på Norne. Videre er det i nytt anslag en rekke økte investeringer som følge av generelt høy aktivitet og et høyt kostnadspress i industrien.

Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er økt fra 1 200 mill. kroner til 1 500 mill. kroner for 2008. Videre foreslås bevilgningen økt med 341 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2007. Samlet innebærer ovennevnte en økning på 641 mill. kroner.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 27 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 159 300 mill. kroner til 187 100 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økte olje- og gassprisforutsetninger. Oljeprisanslaget for 2008 er nå på 500 kroner pr. fat sammenliknet med 360 kroner pr. fat i saldert budsjett. Effektene av de økte prisanslagene motvirkes i noen grad av en reduksjon i solgt volum.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 6 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 29 100 mill. kroner til 35 200 mill. kroner. Utgifter knyttet til drift av anlegg forventes å øke med om lag 2 800 mill. kroner som skyldes en generell kostnadsøkning som følge av høy aktivitet i industrien og et høyt press i arbeidsmarkedet. I tillegg er det i oppdatert budsjett inkludert økte kostnader på Kristin-feltet, en seismikkstudie på Troll Gass samt økte kostnadsestimater for riggleie ved brønnvedlikehold. Utgifter til kjøp av gass for videresalg er økt med om lag 3 400 mill. kroner. Netto tariffutgifter er redusert med 300 mill. kroner. Resterende økning knytter seg i hovedsak til økte fjerningsutgifter.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er økt med 1 300 mill. kroner, fra 2 000 mill. kroner til 3 300 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak høyere forventet leteaktivitet, samt høyere utgifter for leie av rigger.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 1 000 mill. kroner, fra 16 800 mill. kroner til 15 800 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak lavere salg enn tidligere forutsatt.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er redusert med 200 mill. kroner, fra 6 600 mill. kroner til 6 400 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste kapital. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440, post 24 Driftsresultat er økt med 21 600 mill. kroner, fra 104 800 mill. kroner til 126 400 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 101 900 mill. kroner til 122 859 mill. kroner, en økning på 20 959 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

19.11.2 Snøhvit LNG

Samandrag

Snøhvit er det første anlegget for flytende naturgass (LNG) i Norge og den første gassutbyggingen i Barentshavet.

Etter en fem år lang byggefase kunne gassen 21. august 2007 for første gang strømme fra feltene og inn i Melkøya-anlegget, og innkjøring og verifikasjon av de forskjellige delprosessene kunne starte. Første produksjon av LNG til tank ble registrert 13. september 2007 etter om lag tre uker innkjøring. Første LNG-skip forlot Melkøya med last 20. oktober 2007.

I innkjøringsperioden, som var stipulert til rundt 10 måneder, var det forventet at en måtte stenge ned anlegget i kortere eller lengre perioder for justering av prosessen og nødvendige reparasjoner. Ifølge StatoilHydro har oppstarten og innkjøringen av anleggene gitt selskapet større utfordringer enn forventet.

I brev av 21. januar 2008 fra olje- og energiministeren til Stortinget ble utfordringene ved Snøhvit-anlegget tatt opp. Produksjon fra anlegget i 2008 blir mindre enn forventet på grunn av lav pålitelighet av utstyr og manglende prosesskapasitet som gjør at anlegget produserer med redusert kapasitet inntil det er gjennomført utskifting av utstyr. Disse arbeidene er planlagt gjennomført i revisjonsstansen mai–juli 2008 og høsten 2009.

Anlegget til havs har ifølge StatoilHydro fungert tilfredsstillende, og det har vist seg mulig å opprettholde stabil brønnstrøm selv med reduserte strømningsrater.

CO2-injeksjonssystemet ble satt i ordinær drift 22. april 2008. CO2 som følger med brønnstrømmen fra reservoarene til land renses fra gassen i anlegget og pumpes tilbake for lagring i undergrunnen ute på feltet.

En lekkasje i en sjøvannsvarmeveksler 9. november 2007 medførte at anlegget måtte stenges ned for en lengre periode. Produksjonen ble startet opp igjen 25. januar 2008 etter gjennomført reparasjon. En ny lekkasje, denne gang i en annen varmeveksler, førte til en ny stans 19. mars 2008. Produksjonen ble gjenopptatt 12. april 2008 etter omfattende reparasjoner og inspeksjoner av alle berørte varmevekslere.

Oppstartsproblemene høsten 2007 førte til store ekstraordinære utslipp av CO2 og sot. Utslippene er nå betydelig redusert som følge av forbedrede oppstartsprosedyrer og andre tiltak for å begrense utslipp.

8. mai 2008 startet en omfattende planlagt revisjonsstans på Melkøya. I denne revisjonsstansen vil en foruten å gjennomføre nødvendige tester, inspeksjoner og reparasjoner, også gjøre en rekke modifikasjoner for å gjøre anlegget mer pålitelig. I tillegg vil det bli installert måleutstyr for å gjøre selskapet i stand til å verifisere endringene som må til for å kunne øke kapasiteten i anlegget. StatoilHydro tar sikte på å avklare endelig omfang av disse reparasjonene innen utgangen av 2008 slik at dette kan gjennomføres i 2009.

Oppstartsproblemene på Snøhvit vil medføre økte kostnader. Revisjonsstansen i 2008 vil bidra til å kartlegge tilstanden i anlegget og gi grunnlag for ytterligere utbedringer. Sammen med beslutning om hvilke modifikasjoner som er nødvendig for å øke kapasiteten i anlegget, er planen at denne kartleggingen vil danne grunnlag for en oppdatert fremstilling av kostnadene for Snøhvit-utbyggingen fra operatøren høsten 2008. Fordi årsakene til feilene ikke er avklart, og feil oppstår nye steder, er det forhold som til nå ikke er kjent som kan påvirke timeplanen og ha konsekvenser både for kostnader og produksjonsevne.

Situasjonen på Snøhvit er både uvanlig og alvorlig fordi det er uklarhet knyttet til årsakene til problemene i anlegget, og dermed også til omfanget av tiltakene som må gjøres for å rette opp disse. Olje- og energidepartementet vil holde Stortinget orientert om utviklingen i Snøhvit LNG.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for utviklingen ved Snøhvit LNG. Disse medlemmer viser til at operatøren StatoilHydro har søkt SFT om nærmest ubegrensede utslipp i forbindelse med driftsproblemene ved anlegget. Disse medlemmer er så langt fornøyd med SFTs avgjørelse i saken hvor det går frem at man ikke vil imøtekomme dette. Videre anbefaler SFT at departementet pålegger StatoilHydro å utrede en tidsplan for CO2-håndtering av utslippene fra anlegget. Disse medlemmer mener det er en god start på et viktig arbeid med å rense CO2-utslippene ved anlegget. Disse medlemmer vil også vise til vedtak fattet av regjeringen Bondevik II om at anlegget, i henhold til utslippstillatelsen, skal være tilrettelagt for CO2-håndtering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen pålegge StatoilHydro å utrede tekniske forhold, kostnader og en tidsplan for CO2-rensing ved Snøhvit LNG."