Jeg viser til brev av 24. april 2008 hvor det
bes om Nærings- og handelsdepartementets vurdering av forslaget
i Dokument nr. 8:90 (2007-2008) om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet.
Stortinget vedtok i 2003 å flytte Sjøfartsdirektoratets
hovedkontor fra Oslo til Haugesund. Fra 1. november 2006 etablerte
Sjøfartsdirektoratet sitt nye hovedkontor i Haugesund. I etterkant
av flyttevedtaket ble det inngått egne avtaler med nøkkelpersonell
som et virkemiddel for å sikre at sentrale medarbeidere ble i direktoratet
i den kritiske fasen, og bidro til opplæring av nye medarbeidere.
I tillegg ble det fra høsten 2004 tilsatt 20 nye medarbeidere i
Haugesund. Dette var i tråd med St.meld.nr. 17 for 2002-2003 hvor
det fremgikk at det skulle tilsettes tilsvarende antall nye medarbeidere
for opplæring i 2005 og 2006.
Flyttingen av direktoratet til Haugesund har
gitt store utfordringer med å finne tiltak for å sikre rekruttering
og kompetanse slik at oppgavene kan løses på en god måte. Det har
i tillegg oppstått en spesielt krevende situasjon på bakgrunn av
stor skipsbyggingsaktivitet, noe som har ført til økt arbeidsmengde
også i direktoratet. Videre innebærer det stramme arbeidsmarkedet
økte utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde ansatte. For
å avhjelpe situasjonen vil Sjøfartsdirektoratet kjøpe enkelte tjenester
av klasseselskapene. Dette vil frigjøre ressurser og avlaste den
totale arbeidsmengden.
Nærings- og handelsdepartementet har helt siden flyttevedtaket
fulgt prosessen tett, og det ble bl.a. etablert hyppige kontaktmøter
med direktoratet. I en fase av prosessen ble slike møter holdt ukentlig.
I forhold til mål i departementets tildelingsbrev ble
disse i hovedsak oppnådd under hele flytteprosessen.
Statsråden informerte i brev til Stortinget 14. februar
2008 om situasjonen i direktoratet.
"På grunnlag av informasjon fra Sjøfartsdirektoratet
er det departementets vurdering at personellsituasjonen per i dag
ikke representerer en sikkerhetsrisiko. For å avhjelpe situasjonen
vil Sjøfartsdirektoratet kjøpe enkelte tjenester av klasseselskapene.
Dette vil frigjøre ressurser og avlaste den totale arbeidsmengden.
Nærings- og handelsdepartementet har en løpende dialog med Sjøfartsdirektoratet
og vurderer i samarbeid med direktoratet behovet for ytterligere
tiltak."
I dok. nr. 8 forslaget er en artikkel i Dagbladet brukt
for å illustrere hvor alvorlig situasjonen er i direktoratet. Sjøfartsdirektoratet
har redegjort for saken i brev av 31. mars 2008 til departementet.
I brevet fremgår det blant annet at direktoratets bruk av midlertidige
sertifikater ikke svekker sikkerheten. Sjøfartsdirektoratet utsteder
ikke sertifikater, permanente eller midlertidige, til skip som ikke
er trygge for passasjerer og mannskap. Det understrekes at utstedelse
av midlertidige sertifikater ikke har medført svekket sikkerhet
for mannskap og passasjerer.
Sjøfartsdirektoratets flaggstatssertifisering
av norske skip er underlagt løpende globalt og regionalt tilsyn.
Fremmede stater gjennomfører kontroll av Sjøfartsdirektoratets flaggstatssertifisering
ved gjennomføring av havnestatskontroll hjemlet i internasjonale
konvensjoner, EU-direktiv om havnestatskontroll og regionale avtaler
om gjennomføring av havnestatskontroll etter internasjonale konvensjoner,
herunder Paris Memorandum of Understanding (Paris MOU). Norsk flagget
flåte bestod i 2007 av totalt 3414 kontrollpliktige fartøy (2808
NOR/606 NIS). I 2007 ble det under Paris MOU gjennomført kontroller
av 858 fartøy som var flaggstatssertifisert av Sjøfartsdirektoratet.
I henhold til EUs direktiv om havnestatskontroll og
Paris MoU utgir disse regimene årlig liste som kategoriserer kontrollert
flåte etter standarden på sertifiserte skip i svart, grå og hvitliste. Hvitlisten
omfatter de beste skipene. I likhet med tidligere år lå norsk flåte
på hvitlisten under Paris MoU i 2007.
Jeg gjør videre oppmerksom på at fra 1. juli
2008 vil undersøkelser av ulykker innen sjøtransport ligge under
Statens havarikommisjon for transport, som er en faglig uavhengig
undersøkelsesmyndighet. Formålet er å kartlegge forhold av betydning
for å forebygge nye ulykker og alvorlige hendelser, og for å bedre
sjøsikkerheten generelt.
Havnestatskontrollen av norske skip i utlandet og
etablering av en uavhengig undersøkelsesmyndighet for undersøkelser
av ulykker innen sjøtransport innebærer uavhengig kontroll av Sjøfartsdirektoratets
virksomhet. I tillegg gjennomførte FNs sjøfartsorganisasjon IMO
høsten 2007 en flaggstatsrevisjon (Flag State Audit) uten merknader
til direktoratets virksomhet. Riksrevisjon har signalisert at de
i løpet av 2008 vil starte opp en forvaltningsrevisjon av Sjøfartsdirektoratet.
Etablering av ytterligere et tilsyn synes ikke å være formålstjenlig.
Jeg viser også til at opprettelse av denne type
tilsyn heller ikke ble foreslått i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om
statlige tilsyn.
Nærings- og handelsdepartementet har en løpende
dialog med Sjøfartsdirektoratet og vurderer i samarbeid med direktoratet
behovet for ytterligere tiltak.