Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at de offentlige bevilgningene til det rytmiske musikkfeltet har økt betydelig de siste tre årene, og at Regjeringens generelle løft på kulturområdet også har kommet rytmiske musikksjangere til gode. Flertallet har merket seg at det for 2008 er bevilget vel 176 mill. kroner totalt til det rytmiske musikkfeltet, i tillegg til tilskudd som bevilges fra Frifondsordningen og andre avsetninger. I 2005 var bevilgningene til rytmisk musikk 97 mill. kroner. Den nominelle økningen for tilskudd til det rytmiske feltet er dermed på over 80 pst. i løpet av tre år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et fritt og uavhengig kulturliv. Dette gjelder også innenfor dette feltet. Fremskrittspartiet bidro til at vederlagsordningen kom på plass i perioden 1997–2001 og dermed kunne man fordele midler uten at det ble påvirket av politiske synspunkter og styring. Disse medlemmer ser likevel at en del støtte til festivaler og turneer kan være hensiktsmessig, for å nå ut til mange i dette spredt bebodde landet.

2.3.1 Nåværende tilskuddsordninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener stortingsmeldingen gir god oversikt over de ulike tilskuddsordningene som forvaltes av ulike offentlige og andre tilskuddsparter. Budsjettavsetninger fra flere departementer og fra Sametinget, ulike fond og stipender, tilskudd gjennom studieforbundene og sjangerorganisasjonenes egne tilskudd er blant de viktigste tilskuddspartene til det rytmiske feltet. Flertallet er enig i at dette til sammen gir et godt grunnlag for både kvalitativ og kvantitativ vekst for de rytmiske sjangrene.

2.3.2 Kunstnernes levekår

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at de fleste aktørene innen det rytmiske feltet er frilansere. Til tross for sterk offentlig satsing på gode tilskuddsordninger for rytmisk musikk, sliter mange økonomisk. Flertallet merker seg at gjennomsnittlig inntekt for musikere innen det rytmiske feltet er lav, og at inntektsforskjellene mellom de ulike utøverne er store. Stortingsmeldingen viser at profesjonelle musikere innen jazz og folkemusikk henter kun om lag 60 pst. av sine inntekter fra kunstnerisk arbeid. Andre statistikker i meldingen viser inntektsforskjeller mellom de ulike rytmiske sjangrene. Flertallet ser med bekymring på at kvinnelige musikere jevnt over har lavere inntekter enn menn, til tross for at sjangrene har mange sterke og profilerte kvinnelige utøvere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, legger til grunn at Regjeringen vil se på de økonomiske virkemidlene for det rytmiske musikkfeltet, med tanke på å unngå en praksis som slår urimelig ut.

Det vil etter komiteens flertalls, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mening også være interessant å få fram statistikk knyttet til andre parametere, som f.eks. geografi, når det gjelder inntektsnivået for de ulike utøverne innen rytmiske sjangere.

Flertallet vil for øvrig peke på at få musikere innen rytmiske sjangere er tilsatt i faste stillinger, til tross for at mange utøvere holder høyt nivå og har høyere utdanning. Enkelte jazz- og folkemusikkutøvere har vært ansatt i distriktsmusikerstillinger, og Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge har gode erfaringer med utøvere innen joik, jazz og folkemusikk. Flertallet mener det bør være et mål å få flere av de utøverne innen rytmiske sjangere som ønsker det, tilsatt i faste stillinger. For mange innen det rytmiske feltet vil det være aktuelt og ønskelig å kombinere frilansaktivitet med deltidsstilling. Flertallet mener man bør se på fleksible måter å organisere dette på for å oppnå god musikalsk variasjon i nåværende og eventuelle framtidige stillinger i musikklivet.

Komiteen har merket seg at kunstnerorganisasjonene ved flere anledninger har pekt på behovet for bedre kunnskap om kunstnernes levekår. Mange har spesielt holdt fram frilansernes situasjon. Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil foreta en levekårsundersøkelse blant kunstnerne, med særlig fokus på frilanskunstnere innen ulike kunstformer og sjangre.