Det europeiske frihandelsforbund, EFTA, ble opprettet i 1960 for å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom medlemsstatene. EFTA består i dag av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

Regjeringen prioriterer å inngå EFTA-frihandelsavtaler med stater der en frihandelsavtale kan gi størst bidrag til økt samhandel og verdiskaping. Det legges vekt på om det eksisterer handelshindringer som kan bli fjernet i en frihandelsavtale. Stadig flere stater inngår frihandelsavtaler med stater der norske bedrifter har næringslivsinteresser, og i vurderingen av hvilke stater Norge skal forhandle med, legges det derfor vekt på norske bedrifters interesser og deres konkurransesituasjon. Det legges dessuten vekt på om forhandlingsmotparten antas å akseptere en avtale som gir Norge tilstrekkelig rom for å beskytte sensitive jordbruksvarer.

Frihandelsavtalen inngås mellom EFTA-statene på den ene siden og Canada på den andre. Avtalen regulerer derfor ikke handelen mellom EFTA-statene.

Frihandelsavtalen med Canada omfatter handel med industrivarer og bearbeidede landbruksvarer. Ubearbeidede landbruksvarer er behandlet i en egen bilateral avtale mellom Norge og Canada. Frihandelsavtalen fremmer handelen med varer i tråd med WTOs regelverk. Avtalen dekker så godt som all handel med varer og er utviklet med henblikk på de krav som stilles i WTO.

Avtalen inneholder mandat for fremtidige forhandlinger om handel med tjenester og investeringer, slik at disse områdene kan bli en del av frihandelsavtalen på et senere tidspunkt.

Avtalen er dynamisk og vil utvikles og fordypes over tid. En såkalt blandet komité skal i henhold til avtalen etableres for å overvåke gjennomføring og videreutvikling av avtalen.

Avtalen inneholder regler om bindende tvisteløsning som medfører at eventuelle tvister kan løses raskt og effektivt.

Canada er Norges tredje største handelspartner for varer. En vesentlig del av Norges eksport til Canada er petroleumsprodukter. Dersom man ser bort fra handelen med petroleumsprodukter, er Canada Norges sjette største handelspartner for varer.

Canada har generelt lave anvendte tollsatser. Imidlertid anvender Canada tollsatser på noen av de varegruppene Norge eksporterer mye av, for eksempel opptil 8 pst. toll på enkelte typer olje (ikke råolje), som Norge eksporterte til Canada for 604 mill. kroner i 2007, og 6 pst. for snøkjettinger, som norske eksportører eksporterte til Canada til en verdi av 62 mill. kroner i 2007. Frihandelsavtalen innebærer at Canada vil fjerne toll på nær sagt alle industrivarer fra det tidspunkt avtalen trer i kraft. Unntakene fra dette er enkelte typer proteiner og noen typer skip.

For Regjeringen har et viktig hensyn i forhandlingsprosessen vært å oppnå tollreduksjoner for eksport av skip og flytende innretninger til Canada. I 2006 lå den anvendte tollsatsen for en rekke typer skip som produseres i Norge på 25 pst. Canada har heller ikke bundet tollsatsene for flere skipstyper i WTO, noe som medfører at landet til enhver tid står fritt til å øke tollsatsene. Frihandelsavtalen innebærer at tollsatsene fjernes for en rekke skip og flytende innretninger samt at de gradvis trappes ned for skip og andre flytende installasjoner som er sensitive for kanadisk skipsindustri.

Selv om frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada gir Norge muligheter til økt eksport, vil importen fra Canada til Norge bli mindre berørt, fordi Norge allerede har nulltoll på de fleste industrivarer. Frihandelsavtalen legger heller ikke opp til omfattende tollreduksjoner for landbruksvarer, selv om Canada er innrømmet økte kvoter for noen landbruksvarer som er viktige for dem.

I et vedlegg til avtalen gis Norge, ved ratifikasjon av avtalen, rett til å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada og den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Canada ble undertegnet i Davos i Sveits 26. januar 2008. Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av handelen med varer.

Frihandelsavtalen, dens vedlegg A og den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Canada i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk, følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Vedleggene for øvrig følger som utrykte vedlegg til proposisjonen.