Det blir i proposisjonen fremja forslag om å regulere
grunnbeløpet (G) og særtillegget i folketrygda
med verknad frå 1. mai 2008, heve nivået på tilleggspensjonen
som unge uføre er garanterte, samt auke løyvingar
på statsbudsjettet for 2008 som følgje av dette.
Det blir i proposisjonen gjort greie for drøftingane
mellom Regjeringa og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner,
Landsorganisasjonen i Noreg, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
og Akademikerne.
Det gis framlegg om at grunnbeløpet
blir auka med 3 444 kroner frå 66 812
kroner til 70 256 kroner frå 1. mai 2008,
ei auking på 5,5 pst. frå 2007 til 2008. Dette
svarer til venta lønsvekst.
Partane blei samde om ein plan for å trappe
opp minstepensjonen til einslege pensjonistar slik at han frå 1. mai
2010 utgjer to gonger grunnbeløpet. Første steget
er å heve den ordinære satsen for særtillegget
frå 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai
2008. Satsen blir trappa vidare opp til 97 pst. av grunnbeløpet
frå 1. mai 2009 og til 100 pst. av grunnbeløpet
frå 1. mai 2010. Ektepar der begge er minstepensjonistar har òg
ordinær særtilleggssats, og får difor
full nytte av opptrappinga av særtillegget.
I samsvar med dette gjer Regjeringa framlegg om
at den ordinære satsen for særtillegget skal vere
94 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai 2008.
Partane blei samde om å finansiere
auka særtillegg frå 1. mai 2008 ved å nytte
etterslepet knytt til alders-, uføre-, og etterlatnepensjonar
frå trygdeoppgjeret i fjor. Den vidare opptrappinga av
særtillegget er berekna å gi 113 mill. kroner
i meirutgifter i 2009, 354 mill. kroner i 2010 og 386 mill. kroner
i 2011 i akkumulerte beløp, med det grunnbeløpet
som er foreslått. Regjeringa vil kome med framlegg om løyvingar
til den vidare opptrappinga i åra framover i samband med
dei ordinære statsbudsjetta.
Ved å nytte etterslepet knytt til alders-,
uføre- og etterlatnepensjonar frå fjorårets
trygdeoppgjer til ein ekstraordinær auke i særtillegget,
vil det stå igjen eit etterslep knytt til andre ytingar
som blir regulerte med grunnbeløpet. Regjeringa vil så snart
som mogleg gjere framlegg for Stortinget om korleis denne verdien
skal førast tilbake til dei aktuelle ordningane innanfor
ei provenynøytral ramme.
Partane blei vidare samde om å betre
ordninga med garantert tilleggspensjon for unge uføre og gjer
framlegg om å auke dei framtidige pensjonspoenga frå 3,30
til 3,50 frå 1. mai 2008, jf. Ot.prp. nr. 64 (2007–2008)
Om lov om endringer i folketrygdloven samt Innst. O. nr. 76 (2007–2008).
Etter framlegga aukar pensjonane til einslege minstepensjonistar
frå 1. mai 2008 med 16 476 kroner til
136 296 kroner per år. For ektepar der begge er
minstepensjonistar aukar pensjonen med 31 896 kroner til
251 496 kroner per år. Pensjonen til einslege
unge uføre aukar med 14 112 kroner til 173 532
kroner per år.
Dei samla meirutgiftene i folketrygda for 2008 som
følgje av framlegga blir om lag 7 294 mill. kroner.
I tillegg kjem auka utgifter til statspensjonane som følgje
av høgare grunnbeløp frå 1. mai
2008, jf. St.prp. nr. 68 (2007–2008) Om lønnsregulering
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2008 mv.
Den økonomiske ramma for trygdeoppgjeret
er fastsett etter Stortingets retningslinjer. Det er lagt til grunn
ei venta inntektsutvikling frå 2007 til 2008 på 5,5
pst. Vidare er det teke omsyn til avviket mellom den venta og reelle
inntektsutviklinga frå 2006 til 2007 på 0,65 pst.
Partane blei samde om ei fordeling innanfor
den økonomiske ramma der ein i år nyttar noko
av midlane til å heve minstepensjonane. Staten bidreg med
midlar til å trappe opp minstepensjonen dei komande to åra,
og til å betre ordninga for unge uføre. Dei lågaste
pensjonane får eit særskilt løft, mens
andre pensjonistar får ein noko mindre auke i pensjonane
i år enn om heile ramma hadde vore nytta til å heve
grunnbeløpet.
Partane er medvetne om at reguleringa av grunnbeløpet
i år ikkje fullt ut er i tråd med Stortingets
retningslinjer. Regjeringa tilrår at Stortinget gjer eit
unnatak frå retningslinjene i år. Partane er samde
om at retningslinjene for reguleringa av grunnbeløpet skal
leggjast til grunn ved oppgjeret i 2009.
Det vises til proposisjonens pkt. 2 for nærmare utgreiing
av drøftingane.
Tabellen nedanfor viser utviklinga av minstepensjonane
og pensjonane for unge uføre fødde etter 1940
frå 1. mai 1992 etter framlegget til pensjonsregulering.
Utviklinga av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre
i perioden 1. mai 1992–30. april 2009. Kroner
| Minstepensjon | Unge uføre
fødde etter 1940 |
| Einslege | Ektepar | |
| Pr. år | Pr. md. | Pr. år | Pr. md. | Pr. år | Pr. md. |
1.05.92-30.04.93 | 58 583 | 4 882 | 94 752 | 7 896 | 87 096 | 7 258 |
1.05.93-31.12.93 | 59 868 | 4 989 | 96 816 | 8 068 | 88 992 | 7 416 |
1.01.94-30.04.94 | 59 868 | 4 989 | 101 0881 | 8 4241 | 88 992 | 7 416 |
1.05.94-31.12.94 | 61 116 | 5 093 | 103 200 | 8 600 | 90 852 | 7 571 |
1.01.95-30.04.952 | 61 512 | 5 126 | 103 992 | 8 666 | 90 852 | 7 571 |
1.05.95-30.04.96 | 63 372 | 5 281 | 107 136 | 8 928 | 93 600 | 7 800 |
1.05.96-30.04.97 | 66 240 | 5 520 | 111 984 | 9 332 | 97 836 | 8 153 |
1.05.97-30.04.983 | 69 360 | 5 780 | 117 456 | 9 788 | 101 412 | 8 451 |
1.05.98-30.04.994 | 81 360 | 6 780 | 140 040 | 11 670 | 108 252 | 9 021 |
1.05.99-30.04.00 | 84 204 | 7 017 | 144 912 | 12 076 | 112 032 | 9 336 |
1.05.00-30.04.01 | 88 032 | 7 336 | 151 512 | 12 626 | 117 132 | 9 761 |
1.05.01-30.04.02 | 92 100 | 7 675 | 158 520 | 13 210 | 122 544 | 10 212 |
1.05.02-30.04.03 | 97 140 | 8 095 | 167 208 | 13 934 | 129 252 | 10 771 |
1.05.03-30.04.04 | 101 964 | 8 497 | 181 2005 | 15 100 | 135 660 | 11 305 |
1.05.04-30.04.05 | 105 408 | 8 784 | 190 2486 | 15 854 | 140 244 | 11 687 |
1.05.05-30.04.06 | 108 852 | 9 071 | 199 5127 | 16 626 | 144 828 | 12 069 |
1.05.06-30.04.07 | 112 788 | 9 399 | 206 712 | 17 226 | 150 060 | 12 505 |
1.05.07-30.04.08 | 119 820 | 9 985 | 219 600 | 18 300 | 159 420 | 13 285 |
1.05.08-30.04.098 | 136 296 | 11 358 | 251 496 | 20 958 | 173 5329 | 14 461 |
1 Heving av sats for særtillegget for ektepar
frå 1. januar 1994. Ny sats 2 x 60,5 pst. av grunnbeløpet,
dvs. dobbelt av ordinær sats og ny minstesats.
2 Heving av sats for særtillegget frå 1. januar 1995.
Ordinær sats utgjorde 61,55 pst. av grunnbeløpet.
3 Heving av sats for særtillegget frå 1. mai
1997. Ordinær sats utgjorde 63,2 pst. av grunnbeløpet (minstesats
57,5 pst.).
4 Heving av sats for særtillegget frå 1. mai
1998. Ordinær sats er 79,33 pst. av grunnbeløpet,
medan minstesats er 74 pst. av grunnbeløpet.
5 Grunnpensjonen for ektepar auka frå 0,75 G
til 0,8 G frå 1. mai 2003.
6 Grunnpensjonen for ektepar auka til 0,825 G frå 1. mai
2004.
7 Grunnpensjonen for ektepar auka til 0,85 G frå 1. mai
2005.
8 Det er gjort framlegg om å heve ordinær sats for
særtillegget til 94 pst. av grunnbeløpet frå 1. mai
2008.
9 Det er gjort framlegg om å heve medrekna framtidige
pensjonspoeng for unge uføre frå 3,30 til 3,50
frå 1. mai 2008.
Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet
Pensjonane til den einskilde aukar til vanleg
tilsvarande veksten i grunnbeløpet. Gjennomsnittleg pensjon
har auka med meir enn grunnbeløpet. Dette kjem av at pensjonistane
i aukande grad har tent opp tilleggspensjon. Pensjonane for ektepar
og sambuande auka sterkare enn grunnbeløpet i åra
2003–2006. Årsaka er at grunnpensjonen for ektepar
og sambuande auka frå 0,75 G til 0,8 G
frå 1. mai 2003, til 0,825 G frå 1. mai
2004 og til 0,85 G frå 1. mai 2005. Den
siste endringa fekk heilårsverknad i 2006.
Den gjennomsnittlege auken i grunnbeløpet
og pensjonane for dei einslege minstepensjonistane er i perioden
2002–2007 på 4,4 pst., som er 0,2 prosentpoeng
meir enn tilsvarande utvikling for lønstakarar i alt i
same tidsrom. For ektepar og sambuande med minstepensjon var veksten sterkare
av di grunnpensjonen blei trappa opp.
Minstepensjonen har hatt ein særleg
sterk realvekst, noko som heng saman med at satsane for særtillegget
er trappa opp gjennom åra. Denne utviklinga vil halde fram
dei neste åra som følgje av planen for opptrappinga
av særtillegget som partane blei samde om i trygdeoppgjeret
i år.
Det blir i proposisjonen gjort greie for dei
særlege skattereglane som gjeld for pensjonistar i 2008
og som i hovudsak er ei vidareføring av skattereglane frå 1992.
Krigspensjonane blir samordna med pensjon frå folketrygda.
Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga under
kap. 660 Krigspensjonering med 11 mill. kroner for 2008.
På bakgrunn av at avtalefesta pensjon
og pensjonstrygd for sjømenn skal regulerast i høve
til ytingane i folketrygda, blir det gjort framlegg om at statstilskottet
til avtalefesta pensjon (kap. 666 post 70 ) auke med 37 mill. kroner
og at løyvingane til pensjonstrygda for sjømenn
(kap. 664 post 70 ) aukar med 42 mill. kroner.
Det blir i proposisjonens pkt. 9 gjort greie
for Ytingar til attføring. Det blir gjort framlegg om å auke
løyvinga for 2008 under kap. 2653 Ytingar til yrkesretta
attføring, post 70 attføringspengar med 323 mill.
kroner. Budsjettverknaden på kap. 2543 Ytingar til yrkesretta
attføring, post 71 attføringsstønad er
rekna å vere så låg at det ikkje gjev
grunnlag for å endre løyvinga for 2008.
Det blir i proposisjonens pkt. 10 gjort nærmare greie
om auken i minstepensjonane, medrekna folketrygda, supplerande pensjonar
og bustønad.
Avslutningsvis blir det i proposisjonen gjort greie
for mindreutgifter til andre ytingar frå folketrygda. Ved å nytte
etterslepet knytt til alders-, uføre og etterlatnepensjonar
frå trygdeoppgjeret i fjor til å auke særtillegget,
vil dei andre ytingane som blir regulerte gjennom grunnbeløpet
få ein svakare auke enn dei elles kunne ha fått.
Etter avtalen med organisasjonane har staten forplikta seg til å føre
denne verdien attende til dei aktuelle ordningane innanfor ei provenynøytral
ramme. Regjeringa vil så snart som mogleg leggje fram for
Stortinget forslag til korleis dette skal gjerast.
Komiteen har i forbindelse med behandlinga av dokumentet
mottatt brev fra Landslaget for offentlige pensjonister – LOP
og Forsvarets pensjonistforbund. Brevene ligger vedlagt innstillinga.
Fremskrittspartiet rettet også en forespørsel
til departementet vedrørende "Provenyvirkninger – Trygdeoppgjeret
2008". Statsrådens svarbrev ligger vedlagt innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas
Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra
Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til drøftingene
mellom Regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner,
Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
og Akademikerne.
Komiteen viser videre til at
partene har kommet frem til enighet om en økning av grunnbeløpet
med 3 444 kroner fra 66 812 kroner, til 70 256
kroner, fra 1. mai 2008. Dette innebærer at gjennomsnittlig
grunnbeløp øker med 5,5 pst. fra 2007 til 2008.
Komiteen har videre merket seg
at partene ble enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen
til enslige minstepensjonister slik at den fra 1. mai 2010
utgjør to ganger grunnbeløpet. Første
steg i denne planen er å heve høy sats for særtillegget
fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai
2008. Satsen blir deretter trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet
fra 1. mai 2009 og til 100 pst. av grunnbeløpet
fra mai 2010.
Komiteen vil også vise
til at partene ble enige om å bedre ordningen med garantert
tilleggspensjon for unge uføre ved at tilleggspensjonen økes fra
3,30 pensjonspoeng til 3,50 pensjonspoeng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med avtalen om å trappe opp
minstepensjonen til to ganger Folketrygdens grunnbeløp
(G) fra 1. mai 2010. Flertallet er også svært
tilfreds med at partene har blitt enige om å bedre ordningen
med garantert tilleggspensjon for unge uføre ved å øke
nivået på antatte framtidige pensjonspoeng fra
3,30 til 3,50. Flertallet vil videre peke på at samlet
ramme for trygdeoppgjøret, gjennom tillegget for unge uføre
og opptrappingsplanen for økning av minstepensjon, totalt
representerer en økning som går ut over de generelle
tilleggene i årets lønnsoppgjør.
Flertallet slutter seg til innholdet
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at den ekstraordinære økningen i minstepensjonen
for enslige minstepensjonister i 2008 finansieres ved å benytte
etterslepet fra fjorårets trygdeoppgjør for alders-, uføre-
og etterlattepensjonister. Etterslepet, det vil si avviket mellom
forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret
2007 og den faktiske lønnsveksten, er satt til 0,65 pst.
I stedet for å benytte dette etterslepet til en ytterligere økning av
grunnbeløpet utover 5,5 pst., mener disse medlemmer at
grunnbeløpet i folketrygden blir ytterligere underregulert.
Disse medlemmer viser videre
til brev av 11. juni 2008 fra Forsvarets Pensjonistforbund (FPF)
hvor de uttaler:
"FPF mener at dette drøftingsresultatet
er i strid med Stortingets vedtatte retningslinjer for trygdeoppgjøret.
FPF vil derfor hevde at partene i drøftingene har satt
seg utover Stortingets retningslinjer. Etter FPF syn vil dette skape
usikkerhet og uforutsigbarhet blant pensjonistene."
Disse medlemmer vil også vise
til retningslinjene for trygdeoppgjøret, jf. Innst. S.
nr. 223 (2002-2003), hvor et enstemmig storting har vedtatt:
"Siktemålet for reguleringa skal vere å gi
pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje
med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege tilhøve,
og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt
til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget
ellers. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling
for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter
justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell
lønnsauke siste år."
Disse medlemmer mener, i likhet
med Forsvarets Pensjonistforbund, at årets drøftingsresultat
er et klart brudd på de retningslinjer som Stortinget fastsatte
i 2003. Særlig når det gjelder justeringen for
avvik mellom ventet og reell lønnsvekst siste år.
Denne lønnsveksten på 0,65 pst. ble, slik disse
medlemmer ser det, ikke lagt til G før den ventede
inntektsutviklingen for lønnstakere i reguleringsåret
slik retningslinjene foreskriver og slik Stortinget har vedtatt.
Disse medlemmer viser videre
til at organisasjonene fremmet krav om oppjustering av årsinntekten
2007, ved at man fikk en etterregulering av grunnbeløpet
med 0,65 pst.
Disse medlemmer vil også vise
til resultatet av lønnsoppgjøret i privat sektor
med en ramme på 5,6 pst., samt at resultatet i statlig
og kommunal sektor fikk en ramme på henholdsvis om lag 6,1
pst. og 6,3 pst.
Disse medlemmer mener derfor
at forholdene ved årets oppgjør ligger til rette
for et noe høyere tillegg enn Regjeringens anslag for lønnsveksten.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,45 pst.,
slik at grunnbeløpet blir økt med 4 377
kroner, fra 66 812 kroner til 71 189 kroner, med
virkning fra 1. mai 2008.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I
Grunnbeløpet i folketrygden settes
til 71 189 kroner med virkning fra 1. mai 2008."
Disse medlemmer viser til den
nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister som
Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med regjeringspartiene i
Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen av
statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting
i 2005.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007) om opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168
(2006–2007), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne
avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik
at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand
innen 2010.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Representantlovforslag nr. 126 (2007-2008), fremsatt i Odelstingets
møte den 5. juni 2008, fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), hvor Fremskrittspartiet
foreslår å redusere avkortingen fra 15 til 10
pst. med virkning fra 1. mai 2008. Det vises i denne sammenheng
til felles behandling med Ot.prp. nr. 64 (2007-2008) Om lov om endringer
i folketrygdloven, jf. Innst. O. nr. 76 (2007-2008).
Disse medlemmer mener at all
avkorting skal fjernes og ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009, legge frem de nødvendige lovendringsforslag som
innebærer en opptrappingsplan for å nå målet
om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister
i løpet av 3 år.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009 fremme de nødvendige lovendringsforslag for å nå målet
om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister
i løpet av 3 år."
Disse medlemmer mener at den økonomiske hverdagen
og levekårene for mange minstepensjonister er vanskelig. Økning
i de faste utgiftene, kommunale skatter og avgifter og egenandeler
i helsevesenet har, etter den informasjon disse medlemmer mottar,
ført til at mange minstepensjonister ikke har anledning
til å hente forskrevne medisiner, til å spise
middag hver dag eller å ha noen form for atspredelse.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen går inn for å øke minstepensjonen kun
for enslige minstepensjonister, og at dette finansieres ved å foreta
en ytterligere svekkelse av grunnbeløpet.
Etter disse medlemmers syn innebærer
dette at det er alders-, uføre, og etterlattepensjonister som
må betale regningen ved at disse får en dårligere
kjøpekraftutvikling enn hva som er tilfellet for de yrkesaktive.
Disse medlemmer viser videre
til brev av 11. juni 2008 fra Forsvarets Pensjonistforbund (FPF)
hvor de uttaler:
"FPF er uenige i at det innenfor rammen for en samlet
lønnsutvikling skal foretas grupperinger, dette er noe
nytt i forbindelse med trygdeoppgjøret. Dette synes som
det kan være en avart av prinsipper som nyttes ifm tarifforhandlinger. Etter
FPF syn er dette en uakseptabel måte å gjennomføre
en pensjonsregulering på, da det medfører underregulering
av en gruppe. En slik underregulering vil være av varig
karakter, så fremt det ikke tilleggsfinansieres utover
lønnsveksten ett eller flere år for å ta
igjen tidligere underregulering."
Disse medlemmer deler dette synet.
Disse medlemmer har merket seg
at de aller fleste av landets minstepensjonister får beregnet sitt
særtillegg etter lav sats (74 pst. av grunnbeløpet),
og at dette fortsatt skal være gjeldende.
Disse medlemmer konstaterer at
en minstepensjonist som er gift med en alderspensjonist som har
opptjent en tilleggspensjon på om lag 70 000 kroner,
vil få en samlet årlig inntekt som er om lag 10 000
kroner mindre enn hva som er tilfellet for to minstepensjonister
som er gift med hverandre.
Disse medlemmer konstaterer at
en slik politikk vil føre til at forskjellen mellom enslige minstepensjonister
og minstepensjonister som er gift med en alderspensjonist som har
liten tilleggspensjonsopptjening, vil øke.
Disse medlemmer vil påpeke
at man er fornøyd med at minstepensjonen til enslige minstepensjonister økes.
Disse medlemmer anser dette som
et lite gjennomslag for Fremskrittspartiets krav, gjennom flere år,
om at minstepensjonen må økes til 2 G.
Disse medlemmer mener likevel
at det er urettferdig at ikke alle minstepensjonistene skal få nyte
godt av en tilsvarende økning i særtillegget.
Disse medlemmer går
inn for å øke minstepensjonen til 2 G.
Dette gjøres ved at særtillegget økes
til 100 pst. av G for alle minstepensjonister.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Representantlovforslag nr. 126, fremsatt i Odelstingets møte
den 5. juni 2008, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson
og Carl I. Hagen, om lov om endringer i lov av 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), hvor Fremskrittspartiet
foreslår å øke særtillegget
til alle minstepensjonister opp til 2 G, med virkning fra 1. mai
2008. Det vises i denne sammenheng til felles behandlingen med Ot.prp.
nr. 64 (2007-2008) Om lov om endringer i folketrygdloven, jf. Innst.
O. nr. 76 (2007-2008).
Disse medlemmer viser til at
en enslig minstepensjonist med Fremskrittspartiets forslag vil få en økning
i sin inntekt med 22 558 kroner, fra 119 820 kroner
til 142 378 kroner. Dette tilsvarer en inntektsøkning
på 6 082 kroner pr. år i forhold til
Regjeringens forslag. Fremskrittspartiets forslag ville ha gitt
en inntektsøkning på 1 880 kroner pr.
måned fra 1. mai 2008.
Disse medlemmer viser videre
til at en minstepensjonist som lever sammen med ektefelle som har
en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større
enn to ganger grunnbeløpet, vil med Fremskrittspartiets
forslag få en økning i sin inntekt med om lag
23 550 kroner pr. år, i forhold til Regjeringens
forslag til økning.
Disse medlemmer har merket seg
at organisasjonene i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2007
fremmet krav om en økning av unge uføres tilleggspensjon
med 1 pensjonspoeng, fra dagens nivå 3,30 pensjonspoeng
til 4,30 pensjonspoeng.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen foreslår å øke tilleggspensjonen
for unge uføre fra 3,30 pensjonspoeng til 3,50 pensjonspoeng
i forbindelse med årets trygdeoppgjør. Dette er
0,50 pensjonspoeng lavere enn hva som var årets krav fra
organisasjonene.
Disse medlemmer viser til at
Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår gruppen unge uføre født
etter 1940 til ca. 45 000 uførepensjonister.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at denne gruppen ikke har fått regulert sine pensjonspoeng
knyttet til tilleggspensjonen på 17 år, og er
derfor glad for at Regjeringen starter så smått med å gi
denne gruppen et inntektsløft.
Disse medlemmer ønsker å føre
en politikk som i større grad fører til redusert
fattigdom, og mener derfor det er viktig å gi de unge uføre
et skikkelig inntektsløft i forbindelse med årets trygdeoppgjør.
Disse medlemmer støtter
derfor organisasjonenes krav fra 2007, og vil derfor foreslå å øke tilleggepensjonen
til unge uføre fra 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng
med virkning fra 1. mai 2008.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantlovforslag nr. 126 (2007-2008), fremsatt i Odelstingets
møte den 5. juni 2008, fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (Folketrygdloven), hvor Fremskrittspartiet
foreslår å øke tilleggspensjonen til
unge uføre fra 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng,
med virkning fra 1. mai 2008. Det vises i denne sammenheng
til felles behandlingen med Ot.prp. nr. 64 (2007-2008) Om lov om
endringer i folketrygdloven, jf. Innst. O. nr. 76 (2007-2008).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"II
Særtillegget i folketrygden økes
til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2008.
III
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
660 | | Krigspensjon | |
| 70 | Tilskott,
militære, overslagsløyving,
blir auka med | 9 000 000 |
| | frå kr
215 000 000 til kr 224 000 000 | |
| 71 | Tilskott,
sivile, overslagsløyving, blir
auka med | 23 000 000 |
| | frå kr
517 500 000 til kr 540 500 000 | |
664 | | Pensjonstrygda
for sjømenn | |
| 70 | Tilskott,
blir auka med | 53 000 000 |
| | frå kr
594 000 000 til kr 647 000 000 | |
666 | | Avtalefesta
pensjon | |
| 70 | Tilskott,
blir auka med | 47 000 000 |
| | frå kr
1 075 000 000 til kr 1 122 000 000 | |
2620 | | Stønad
til einsleg mor eller far | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med
| 92 000
000 |
| | frå kr
2 110 000 000 til kr 2 202 000 000 | |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | |
| 70 | Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med
| 360 000 000 |
| | frå kr
8 235 000 000 til kr 8 595 000 000 | |
2653 | | Ytingar
til yrkesretta attføring | |
| 70 | Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med
| 411 000 000 |
| | frå kr
9 413 000 000 til kr 9 824 000 000 | |
2655 | | Uførheit | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 1 017 000
000 |
| | frå kr
17 950 000 000 til kr 18 967 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 2 116 000
000 |
| | frå kr
27 510 000 000 til kr 29 626 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med
| 600 000 000 |
| | frå kr
1 420 000 000 til kr 2 202 000 000 | |
| 73 | Førebels
uførepensjon, overslagsløyving,
blir auka med | 10 000 000 |
| | frå kr
240 000 000 til kr 250 000 000 | |
| 74 | Tidsavgrensa
uførestønad, overslagsløyving,
blir auka med | 323 000 000 |
| | frå kr
7 385 000 000 til kr 7 708 000 000 | |
| 76 | Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir auka med
| 3 000 000 |
| | frå kr
70 000 000 til kr 73 000 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 2 367 000
000 |
| | frå kr
38 425 000 000 til kr 40 792 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 2 533 000
000 |
| | frå kr
58 000 000 000 til kr 60 533 000 000 | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med
| 2 000 000 |
| | frå kr
56 000 000 til kr 58 000 000 | |
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med
| 283 000 000 |
| | frå kr
4 620 000 000 til kr 6 754 000 000 | |
2680 | | Ytingar
til gjenlevande ektefellar | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 55 000 000 |
| | frå kr
1 255 000 000 til kr 1 310 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 47 000 000 |
| | frå kr
1 070 000 000 til kr 1 117 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med
| 39 000 000 |
| | frå kr
63 000 000 til kr 102 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til at årets trygdeoppgjør er et viktig
skritt i riktig retning for en av de gruppene som har minst, nemlig
enslige minstepensjonister. Dette medlem har gjennom
hele perioden etterlyst å gi mer til dem som trenger det
mest. Blant enslige minstepensjonister, særlig blant kvinner,
skjuler det seg mye fattigdom. Dette medlem er imidlertid
kritisk til at det virkelige fattigdomsgrepet, nemlig en heving
av sosialhjelpssatsene, ikke har skjedd.
Dette medlem støtter
den inngåtte avtalen, men vil ha en forpliktende opptrappingsplan
av minstepensjonen opp til 2 ganger grunnbeløpet, i løpet
av stortingsperioden.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I
Grunnbeløpet i folketrygden settes
til 71 189 kroner med virkning fra 1. mai 2008.
II
Særtillegget i folketrygden økes
til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai
2008.
III
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
660 | | Krigspensjon | |
| 70 | Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med
| 9 000 000 |
| | frå kr
215 000 000 til kr 224 000 000 | |
| 71 | Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med
| 23 000 000 |
| | frå kr
517 500 000 til kr 540 500 000 | |
664 | | Pensjonstrygda
for sjømenn | |
| 70 | Tilskott, blir
auka med | 53 000 000 |
| | frå kr
594 000 000 til kr 647 000 000 | |
666 | | Avtalefesta pensjon | |
| 70 | Tilskott, blir
auka med | 47 000 000 |
| | frå kr
1 075 000 000 til kr 1 122 000 000 | |
2620 | | Stønad
til einsleg mor eller far | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med
| 92 000 000 |
| | frå kr
2 110 000 000 til kr 2 202 000 000 | |
2652 | | Medisinsk rehabilitering
mv. | |
| 70 | Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med
| 360 000 000 |
| | frå kr
8 235 000 000 til kr 8 595 000 000 | |
2653 | | Ytingar til yrkesretta
attføring | |
| 70 | Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med
| 411 000 000 |
| | frå kr
9 413 000 000 til kr 9 824 000 000 | |
2655 | | Uførheit | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 1 017 000 000 |
| | frå kr
17 950 000 000 til kr 18 967 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 2 116 000 000 |
| | frå kr
27 510 000 000 til kr 29 626 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med
| 600 000 000 |
| | frå kr
1 420 000 000 til kr 2 202 000 000 | |
| 73 | Førebels
uførepensjon, overslagsløyving,
blir auka med | 10 000 000 |
| | frå kr
240 000 000 til kr 250 000 000 | |
| 74 | Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, blir auka med
| 323 000 000 |
| | frå kr
7 385 000 000 til kr 7 708 000 000 | |
| 76 | Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir auka med
| 3 000 000 |
| | frå kr
70 000 000 til kr 73 000 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 2 367 000 000 |
| | frå kr
38 425 000 000 til kr 40 792 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 2 533 000 000 |
| | frå kr
58 000 000 000 til kr 60 533 000 000 | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med
| 2 000 000 |
| | frå kr
56 000 000 til kr 58 000 000 | |
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med
| 283 000 000 |
| | frå kr
4 620 000 000 til kr 6 754 000 000 | |
2680 | | Ytingar til gjenlevande
ektefellar | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 55 000 000 |
| | frå kr
1 255 000 000 til kr 1 310 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med
| 47 000 000 |
| | frå kr
1 070 000 000 til kr 1 117 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med
| 39 000 000 |
| | frå kr 63 000 000
til kr 102 000 000 | |
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009 fremme de nødvendige lovendringsforslag for å nå målet
om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister
i løpet av 3 år.
Komiteens tilråding I, II og III fremmes
av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett
til 70 256 kroner med verknad frå 1. mai
2008.
II
Særtillegget i folketrygda, ordinær
sats, blir sett til 94 pst. av grunnbeløpet med verknad
frå 1. mai 2008.
III
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter | |
660 | | Krigspensjon | |
| 70 | Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med | 3 000 000 |
| | frå kr
215 000 000 til kr 218 000 000 | |
| 71 | Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med | 8 000 000 |
| | frå kr
517 500 000 til kr 525 500 000 | |
664 | | Pensjonstrygda
for sjømenn | |
| 70 | Tilskott, blir auka med | 42 000 000 |
| | frå kr
594 000 000 til kr 636 000 000 | |
666 | | Avtalefesta pensjon | |
| 70 | Tilskott, blir auka med | 37 400 000 |
| | frå kr
1 075 000 000 til kr 1 112 400 000 | |
2620 | | Stønad
til einsleg mor eller far | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med | 73 000 000 |
| | frå kr
2 110 000 000 til kr 2 183 000 000 | |
2652 | | Medisinsk rehabilitering
mv. | |
| 70 | Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med | 283 000 000 |
| | frå kr
8 235 000 000 til kr 8 518 000 000 | |
2653 | | Ytingar til yrkesretta
attføring | |
| 70 | Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med | 323 000 000 |
| | frå kr
9 413 000 000 til kr 9 736 000 000 | |
2655 | | Uførheit | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med | 617 000 000 |
| | frå kr
17 950 000 000 til kr 18 567 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med | 1 132 000 000 |
| | frå kr
27 510 000 000 til kr 28 642 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med | 287 000 000 |
| | frå kr
1 420 000 000 til kr 1 707 000 000 | |
| 73 | Førebels
uførepensjon, overslagsløyving, blir auka med | 8 000 000 |
| | frå kr
240 000 000 til kr 248 000 000 | |
| 74 | Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, blir auka med | 254 000 000 |
| | frå kr
7 385 000 000 til kr 7 639 000 000 | |
| 76 | Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir auka med | 2 000 000 |
| | frå kr
70 000 000 til kr 72 000 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med | 1 320 000 000 |
| | frå kr
38 425 000 000 til kr 39 745 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med | 1 993 000 000 |
| | frå kr
58 000 000 000 til kr 59 993 000 000 | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med | 2 000 000 |
| | frå kr
56 000 000 til kr 58 000 000 | |
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med | 805 000 000 |
| | frå kr
4 620 000 000 til kr 5 425 000 000 | |
2680 | | Ytingar til gjenlevande
ektefellar | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med . | 43 000 000 |
| | frå kr
1 255 000 000 til kr 1 298 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med | 37 000 000 |
| | frå kr
1 070 000 000 til kr 1 107 000 000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med | 25 000 000 |
| | frå kr 63 000 000
til kr 88 000 000 | |
Stortinget behandler 19. dm. trygdeoppgjøret 2008
etter forslag fra regjeringa om at folketrygdens grunnbeløp
pr. 1. mai 2008 settes til kr 70.256. Gjennomsnittsøkningen
fra 2007 til 2008 blir da 5,5%, og fra 1. mai
2008 øker vanlige pensjoner med 5,15%.
Stortingets retningslinjer fra mai 2003 sier
bl.a.:
Til grunn for reguleringa
skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i
alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet
for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år. Disse
retningslinjene er imidlertid ikke fulgt ved årets pensjonsoppgjør,
noe Arbeids- og inkluderingsdepartementet i pressemelding nr. 46
2008 grunngir slik
Etterslepet, det vil si
avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret
2007 og den faktiske lønnsveksten, er satt til 0,65 prosent.
I stedet for å benytte dette etterslepet til en ytterligere økning
av grunnbeløpet, har partene i dag blitt enige om å gi
enslige minstepensjonister et historisk inntektsløft.
Landslaget for offentlige pensjonister (v/leder Eli
Vinje og kontorleder Thor-Eirik Gulbrandsen som deltok i partsdrøftingene)
var uenig i at etterslepet overføres til særskilte
pensjonistgrupper. De berettigede krav disse har til bedret inntektsutvikling
må imøtekommes over statsbudsjettet og revidert
nasjonalbudsjett for 2008. Stadig flere innlegg i dagspressen viser
ellers at regjeringa i denne saka er på kollisjonskurs
med store pensjonistgrupper.
Siden regjeringa i revidert nasjonalbudsjett
for 2008 anslår ventet inntektsutvikling til 5,5%,
og Teknisk beregningsutvalg fastslår at avvik mellom ventet
og reell lønnsauke siste år er 0,65%, krever
Landslaget for offentlige pensjonister at pensjonene skal stige
med 6,15% fra 2007 til 2008.
Det regjeringa legger opp til (St.prp. nr 65)
i forslaget sitt til pensjonsoppgjør i 2008, får
også den utålelige etter- og langtidsvirkning
at basis for pensjonsoppgjøret i 2009 reduseres og at pensjonsutviklingen
fra 2010 fortløpende svekkes.
Det må trygt kunne
sies at pensjonsoppgjøret 2008 er i ferd med å bli
tidenes dårligste, om ikke Stortinget håndhever
sine egne retningslinjer.
Jeg viser til brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe
av 2. juni 2008 med spørsmål om ulike
beregninger av økonomiske virkninger knyttet til trygdeoppgjøret
2008.
Dersom grunnbeløpet skal økes
slik at det gjennomsnittlige grunnbeløpet i 2008 skal være
6,45 prosent høyere enn det gjennomsnittlige grunnbeløpet
i 2007, er grunnbeløpet fra mai 2008 beregnet til å utgjøre
71 189 kroner. En slik økning vil gi følgende
provenyvirkning sammenlignet med grunnbeløpet og satser
per 30. april 2008:
Kapittel | Post | Merutgifter i 2008, mill.kroner | Årsvirkning,mill.
kroner. |
2543 Attføring | 70 Attføringspenger | 411 | 617 |
2620 Enslig mor
eller far | 70 Overgangsstønad | 92 | 138 |
2655 Uførhet | 70 Grunnpensjon | 784 | 1 177 |
| 71 Tilleggspensjon | 1 200 | 1 801 |
| 72 Særtillegg | 59 | 89 |
| 73 Foreløpig
uførestønad | 11 | 17 |
| 74 Tidsbegrenset
uførestønad | 323 | 485 |
| 76 Yrkesskadetrygd
gml. lovg. | 3 | 5 |
2652 Medisinsk
rehab. | 70 Rehabiliteringspenger | 360 | 540 |
2670 Alderspensjon | 70 Grunnpensjon | 1 679 | 2 519 |
| 71 Tilleggspensjon | 2 535 | 3 802 |
| 72 Ventetillegg | 2 | 4 |
| 73 Særtillegg | 201 | 301 |
2680 Ytelser til
gjenlevende | 70 Grunnpensjon | 55 | 82 |
| 71 Tilleggspensjon | 47 | 70 |
| 72 Særtillegg | 3 | 4 |
660 Krigspensjon | 70 KP-militær | 9 | 14 |
| 71 KP-sivil | 23 | 34 |
664 Pensjonstrygden
for sjømenn | 70 Tilskudd | 53 | 64 |
666 Avtalefestet
pensjon | 70 Tilskudd | 47 | 70 |
Sum Folketrygden
og kontantytelser | | 7 897 | 11 833 |
Statens Pensjonskasse | | 495 | 742 |
Total virkning | | 8 392 | 12 575 |
Dersom ordinær sats og minstesats for
særtillegget skal økes til 100 prosent fra 1. mai
2008 fra satsene slik de gjelder per 30. april 2008, vil
det gi følgende merkostnader basert på et grunnbeløp
på 71 189 kroner fra 1. mai 2008:
Kapittel/post | Merutgifter i 2008, mill. kroner | Årsvirkning, mill. kroner | Økning i antall minstepensjonister |
Kap. 2670, post
73 Alderspensjon, særtillegg | 1 932 | 2 898 | 49 880 |
Kap. 2655, post
72 Uførepensjon, særtillegg | 537 | 806 | 15 870 |
Kap. 2680, post
72 Gjenlevende, særtillegg | 37 | 56 | 3 010 |
Til sammen | 2 507 | 3 759 | 68 760 |
Provenyvirkningen ved å øke
tilleggspensjonen for unge uføre ved å heve poengtallet
fra 3,30 til 4,30 fra 1. mai 2008 er beregnet til 914 mill.
kroner i 2008 (1 371 mill. kroner i helårseffekt), basert
på et grunnbeløp på 71 189 kroner.
Disse merkostnadene påløper kap. 2655, post 71, Uførepensjon,
tilleggspensjon.
Dersom grunnpensjonen for samboere og gifte pensjonister
skal heves fra 85 prosent av grunnbeløpet til 90 prosent,
vil det med et grunnbeløp på 71 189 kroner
gi følgende merkostnader:
Kapittel/post | Merutgifter i 2008, mill. kroner | Årsvirkning, mill. kroner. |
Kap. 2670, post
70 Alderspensjon, grunnpensjon | 689 | 1 034 |
Kap. 2655, post
70 Uførepensjon, grunnpensjon | 233 | 355 |
Til sammen | 922 | 1 388 |
Regjeringens forslag til nytt grunnbeløp
fra 1. mai 2008 og de foreslåtte særtilleggsøkninger er
anslått å gi 44 435 flere minstepensjonister
i 2008, og ytterligere 7 620 i 2009 og 7 575 i 2010.
De samlede merkostnadene av tiltakene som følger
av spørsmålene 2, 3, og 4 basert på et grunnbeløp
på 71 189 kroner vil være:
Kapittel/post | Merutgifter i 2008, mill. kroner | Årsvirkning, mill. kroner. |
Kap. 2655, post
70 Uførepensjon, grunnpensjon | 233 | 355 |
Kap. 2655, post
71 Uførepensjon, tilleggspensjon | 914 | 1 370 |
Kap. 2655, post
72 Uførepensjon, særtillegg | 537 | 806 |
Kap. 2670, post
70 Alderspensjon,
grunnpensjon | 689 | 1 034 |
Kap. 2670, post
73 Alderspensjon, særtillegg | 1 932 | 2 898 |
Kap. 2680, post 72 Gjenlevende,
særtillegg | 37 | 56 |
Til sammen | 4 343 | 6 517 |
I tillegg vil det være merkostnader
knyttet til øvrige G-regulerte ytelser, jf svar på spørsmål
1.
1. Forsvarets Pensjonistforbund
(FPF) er et rent etatsforbund og organiserer ca 10 000
pensjonister. Forbundets kjennskap til drøftingsresultatet er
hentet fra pressen, pressemeldinger og Arbeids- og inkluderingsdepartementets
(AID) hjemmesider. FPF ønsker gjennom dette skrivet å tilkjennegi
sitt syn på drøftingsresultatet.
2. FPF viser til AIDs pressemelding nr
46. Publisert 28.05.2008 , hvor det bl a fremgår:
a) Gjennomsnittlig grunnbeløp økes
med 5,5 prosent fra 2007 til 2008. Folketrygdens grunnbeløp økes
med 3 444 kroner med virkning fra 1. mai 2008. Nytt grunnbeløp
vil dermed utgjøre 70 256 kroner. Dette innebærer
at alle pensjonister og andre som får sine inntekter regulert
gjennom folketrygdens grunnbeløp får en betydelig reallønnsvekst
i 2008.
Økningen på kr 3 444
utgjør en økning på 5,15 % fra
1. mai 08. FPF er uenig i at dette gir en økning
av grunnbeløpet på 5,5% på årsbasis, mao
det foreligger en underregulering av grunnbeløpet i forhold
til den anslåtte lønnsvekst på 5,5 % som
fremkommer i revidert nasjonalbudsjett. Denne reguleringen medfører
også at alle pensjoner som reguleres gjennom folketrygden grunnbeløp
blir underregulert i 2008. Det kan her nevnes at i trygdeoppgjøret
for 2007 var den gjennomsnittlige økningen av grunnbeløpet
på 5,38 %, og reguleringen pr 1. mai
6,23 %.
I forbindelse med behandlingen ved tidligere trygdeoppgjør,
har det vært vist til Stortingets retningslinjer for trygdeoppgjørene,
hvor det ved flere anledninger har vært presisert at Stortinget har
vedtatt at grunnbeløpet skal reguleres "minst på linje
med" lønnsutviklingen så må etterslepet fra
foregående år kompenseres. Deretter skal forventet
lønnsutvikling i forhandlingsåret legges til grunn.
b) FPF mener at dette drøftingsresultatet
er i strid med Stortingets vedtatte retningslinjer for trygdeoppgjøret.
FPF vil derfor hevde at partene i drøftingene har satt
seg utover Stortingets retningslinjer. Etter FPF syn vil dette skape
usikkerhet og uforutsigbarhet blant pensjonistene.
c) Dette er et historisk løft for enslige
minstepensjonister og unge uføre
FPF er enig at disse gruppene må få et
løft. FPF finner likevel grunn til å minne om
protokolltilførselen fra trygdeoppgjøret i 2007,
når det gjelder minstepensjonistene og unge uføre;
Staten viser til at en i samarbeid med organisasjonene
vil kartlegge utviklingen i levekår og inntekt og vurdere
mulige tiltak for disse gruppene som grunnlag for Regjeringens ordinære budsjettbehandling.
Staten er innstilt på å inngå en prosess
med organisasjonene som deltar i trygdeforhandlingene i denne gjennomgangen.
Dette er gjentatt i St. prp. Nr. 1 (2007 -2008) AID
del 1 Profil og satsningsområder, pkt 2.3.5.
FPF kjenner ikke til hvilket resultat denne kartleggingen
har gitt, men med de tiltak som kommer til utrykk gjennom drøftingene,
må det foreligge en utredning basert på gjennomgangen av
levekår og inntekt for disse gruppene. FPF finner det derfor
merkelig at tiltakene ikke ble behandlet sammen med budsjettproposisjonen slik
som forutsatt i fjorårets trygdeoppgjør og st.prp.nr.1(2007
-2008). Etter FPF syn vil dette også skape usikkerhet og
uforutsigbarhet blant pensjonistene.
d) Den ekstraordinære økningen
i minstepensjonen i 2008 finansieres ved å benytte etterslepet
fra fjorårets trygdeoppgjør for alders-, uføre-
og etterlattepensjonister. Etterslepet, det vil si avviket mellom
forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret
2007 og den faktiske lønnsveksten, er satt til 0,65 prosent.
I stedet for å benytte dette etterslepet til en ytterligere økning
av grunnbeløpet, har partene i dag blitt enige om å gi
enslige minstepensjonister et historisk inntektsløft.
FPF er uenig i at det innenfor rammen for en samlet
lønnsutvikling skal foretas gruppereguleringer, dette er
noe nytt i forbindelse med trygdeoppgjøret. Det synes som
det kan være en avart av prinsipper som nyttes ifm tarifforhandlinger.
Etter FPF syn er dette en uakseptabel måte å gjennomføre
en pensjonsregulering på, da det medfører underregulering
av en gruppe. En slik underregulering vil være av varig
karakter, såfremt det ikke tilleggsfinansieres utover lønnsveksten
ett eller flere år for å ta igjen tidligere underreguleringer.
Etterslepet er iht Stortingets retningslinjer den faktor som skal
sikre at grunnbeløpet skal reguleres ”minst på linje
med” lønnsutviklingen. Slik drøftingsresultatet
foreligger, vil alle pensjonister som gjennom et langt yrkesliv
har opparbeidet seg tilleggspensjon eller offentlig tjenestepensjon,
få sine pensjoner underregulert i forhold til lønnsveksten
for de yrkesaktive fra 2007 til
Forsvarets Pensjonistforbund er av den formening
at Regjeringens og organisasjonenes drøftingsresultat ikke
harmoner med Stortingets retningslinjer for trygdeoppgjøret
i 2008. Den foreslåtte reguleringen av folketrygdens grunnbeløp
medfører en underregulering i forhold til den anslåtte
lønnsvekst for 2008. Forsvarets Pensjonistforbund vil uttrykke
stor betenkelighet over at den ekstraordinære økningen
i minstepensjonen i 2008 finansieres ved å benytte etterslepet
på 0,65 % fra fjorårets trygdeoppgjør,
istedenfor å benytte det til å regulere grunnbeløpet.
Forsvarets Pensjonistforbund vil beklage at årets trygdeoppgjør
synes å gå i en retning hvor det kan skapes usikkerhet
og uforutsigbarhet blant pensjonistene med hensyn på fremtidige
reguleringer og det kan være med på å svekke
tilliten til Stortingets behandling av pensjonssaker.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 16. juni 2008
| Karin Andersen |
Robert Eriksson |
| leder |
ordfører |