Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Anita Orlund, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Jon Øyvind Odland, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til St.prp. nr. 74 (2007–2008) Om endringer i bevilgninger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet – Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av enkelte minsteytelser mv.).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med forslagene i stortingsproposisjonen om endringer i trygdeytelsene fra 1. mai 2008.

Flertallet viser til at de generelle minsteytelsene på rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønaden til enslige forsørgere heves til 1,97G, og målet er at ytelsene skal heves ytterligere til 2G. Minsteytelsen til unge uføre heves til 2,44G. Samtidig økes det supplerende tillegget til personer med kort botid i Norge. Hevingen har virkning fra 1. mai 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at dette vil gi et økonomisk løft til de som har de laveste trygdeytelsene og således er dette et bidrag i Regjeringens fattigdomsbekjempelse. Flertallet vil understreke at økningene skjer som følge av årets historisk gode trygdeoppgjør, som kom som en følge av organisasjonenes vilje til omfordeling. Det økonomiske løftet kommer i tillegg til den generelle økningen i grunnbeløpet.

Flertallet vil understreke at omfordelingen av overhenget ikke innebærer at pensjonistene har fraskrevet seg retten til pengene, men at de er gått til økning av minstepensjonen i 2008. Dette medførte at det ble inngått en avtale om økning av minstepensjonen til 2G i 2010. Flertallet viser til budsjettframlegget for 2009 der dette følges opp, både for minstepensjonistene og økning i de andre G-regulerte ytelsene slik at alle kommer opp til 2G i 2010. Økningen i 2009 summerer seg til 2,1 mrd. kroner.

Flertallet mener at hevingen av ytelser sikrer en kraftig realinntektsvekst for de som har minst fra før, og som får sine inntekter regulert gjennom folketrygdens grunnbeløp. Hevingen vil dessuten bidra til å redusere antallet på de som trenger sosialhjelp.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspatiet, viser til at folketrygdens grunnbeløp i trygdeoppgjøret (28. mai 2008) ble økt med 3 444 kroner. Nytt grunnbeløp utgjør dermed 70 256 kroner. Dette innebærer at alle som får sine inntekter regulert gjennom folketrygdens grunnbeløp får en betydelig reallønnsvekst i 2008.

Dette flertallet har merket seg at økningen i ytelsene utgjør til sammen 609 mill. kroner per år.

Minsteytelsene på rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad, og overgangsstønaden til enslige forsørgere, økes fra 1,8 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til 1,97G, det vil si 138 404 kroner. Dette flertallet vil presisere at det er et mål at disse ytelsene skal heves til 2G.

Minsteytelsen til unge uføre som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad økes fra 2,4G til 2,44G det vil si 171 425 kroner.

Supplerende tillegg for personer med kort botid i Norge økes fra 1,7933G til 1,94G for enslige, fra 2,2933G til 2,44G for stønadstaker med ektefelle under 67 år og fra 1,6433G til 1,79G for hver av ektefellene/samboerne når begge har fylt 67 år.

Dette flertallet støtter forslagene fra departementet og har for øvrig ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at økningen i selve grunnbeløpet i 2008 prosentvis er lik den reallønnsøkningen som andre grupper i samfunnet har fått, i tråd med retningslinjene for trygdeoppgjøret som Stortinget tidligere har vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil berømme pensjonistorganisasjonene for den vilje til styrking av de laveste pensjonistinntektene som de har vist gjennom å fraskrive seg den retten til dekning av etterslepet i forhold til G-reguleringen fra 2007 som retningslinjene for trygdeoppgjøret gir, og overføre dette beløpet til økning av minsteytelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man i forbindelse med behandlingen av årets trygdeoppgjør foreslo å øke grunnbeløpet (G) i folketrygden fra 66 812 kroner til 71 189 kroner. En slik økning av grunnbeløpet tok dermed høyde for at landets pensjonister skulle få tilbakebetalt etterslepet fra året før, samt at man skulle tilbakebetale litt av det historiske etterslepet som norske pensjonister har blitt rammet av i tidligere tider.

Disse medlemmer konstaterer at grunnbeløpet ble underregulert med 678 kroner i forbindelse med årets trygdeoppgjør. Dette innebærer at norske tilleggspensjonister har fått 1 948 mill. kroner mindre i pensjon enn om man hadde fulgt Stortingets vedtatte retningslinjer.

Disse medlemmer finner det underlig at pensjonistorganisasjonene som representerer bare en del av landets pensjonister påtar seg ansvaret for å frata alle landets tilleggspensjonister en rettighet vedtatt av Stortinget.

Disse medlemmer finner det også underlig at komiteens flertall omtaler årets oppgjør som: "historisk gode trygdeoppgjør".

Disse medlemmer er enige med Regjeringen at det å heve minsteytelsene i de midlertidige helserelaterte ytelsene og nivået på overgangsstønaden til enslige forsørgere vil være et viktig bidrag i fattigdomsbekjempelsen. Ettersom en del av dem som i dag mottar minsteytelser eller ytelser like over minstenivået får tillegg i form av økonomisk sosialhjelp, vil det å heve minsteytelsene kunne bidra til mindre kostbar dobbeltbehandling, og redusere antall sosialhjelpsmottakere.

Disse medlemmer støtter derfor at minsteytelsene på rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, økes fra 1,8 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til 1,97G. En slik økning vil innebære at minsteytelsene økes til 138 404 kroner per år.

Disse medlemmer støtter videre at minsteytelsen til unge uføre som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad økes fra 2,4G til 2,44G, slik at minsteytelsen økes til 171 425 kroner per år.

Disse medlemmer viser til at minsteytelsen i ordningen med overgangsstønad til enslige forsørgere, frem til 1. januar 1998 fulgte nivået på minstepensjonen (ordinær sats), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1997–1998).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at minsteytelsen for overgangsstønad til enslige forsørgere økes fra 1,85G til 1,94G, slik at minsteytelsen øker til 136 296 kroner per år.

Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte at hevingen av minsteytelsene i den midlertidige helserelaterte ytelsen og nivået på overgangsstønad til enslige forsørgere skal finansieres ved å redusere pensjonen til landets alders-, uføre-, og etterlattepensjonister.

Disse medlemmer viser til at ordningen med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge ble innført fra 1. januar 2006 for å sikre personer over 67 år med liten eller ingen pensjon fra folketrygden en samlet inntekt svarende til minstepensjon.

Stønaden vil, i mange tilfeller, bli en ytelse til erstatning for økonomisk sosialhjelp og må etter disse medlemmers mening betraktes som en sosial ytelse. Disse medlemmer vil peke på at den supplerende stønaden ikke er en trygdeytelse og ikke bevilges over folketrygdens budsjett. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at ytelsen utbetales gjennom de kommunale sosialkontorene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot å heve minsteytelsen i ordningen supplerende stønad for personer med kort botid i Norge.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen foreslår å øke satsene for supplerende stønad slik:

• Økes fra 1,7933G til 1,94G (125 990 kroner til 136 296 kroner) for enslige .

• Økes fra 2,2933G til 2,44G (161 118 kroner til 171 424 kroner) for personer med ektefelle under 67 år.

• Økes fra 1,6433G til 1,79G (115 451 kroner til 125 758 kroner) for hver av ektefellene når begge er fylt 67 år.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til trygdeoppgjøret for 2008, jf. Innst. S. nr. 305 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende endringer:

Komiteens medlem fra Høyre vil peke på at en særdeles uheldig effekt av årets trygdeoppgjør, er at man nuller ut effekten av opparbeidede pensjonspoeng for mennesker med lav tilleggspensjon. Det vises her til brev fra Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 12. juni 2008, hvor det står:

"Regjeringens forslag til nytt grunnbeløp fra 1. mai 2008 og de foreslåtte særtilleggsøkninger er anslått å gi 44 435 flere minstepensjonister i 2008, og ytterligere 7 620 i 2009 og 7 575 i 2010."

En stadig økning av særtillegget på bekostning av de med lave tilleggspensjoner, bidrar til å svekke lønnsomheten med å jobbe. Dette medlem er sterkt kritisk til om dette er i overensstemmelse med de kriterier som man har lagt til grunn for den kommende pensjonsreformen, og vil derfor advare mot en lignende utvikling i de kommende trygdeoppgjør.