Den såkalte slumpfiskeordningen er regulert
av forskrift om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten av 4. mars
2005 nr. 193. Forskriften er hjemlet i lov om saltvannsfiske mv. § 5 a
om spesielle kvoteordninger. Slumpfiskeordningen er nærmere regulert
i forskriftens § 15.
Ordningen går ut på at etter 1. oktober kan
inntil 20 prosent av kvotene av de fiskeslag som er omfattet av
ordningen og som er tildelt for fiske med et fartøy som er omfattet
av ordningen, tillates fisket med et annet fartøy som er omfattet av
forskriften og som tilhører samme rederi, samarbeidende eller sammensluttede
rederi eller enbåtsrederi som inngår en bindende treårskontrakt
om samarbeid.
Det er et vilkår i forskriftens § 15 annet ledd,
om at fartøyet eller fartøyene som ikke skal nyttes i fiske etter
vedkommende fiskeslag, må tas ut av alt fiske under norsk og utenlandsk
flagg for resten av vedkommende år. For fartøy i industritrålgruppen,
jf. forskriftens § 1 bokstav f, er kravet at fartøyet eller fartøyene
tas ut av alt fiske under norsk og utenlandsk flagg mens fiske etter
første ledd pågår.
Slumpfiskeordningen bør vurderes styrket på flere
måter. For eksempel kan prosentandelen av kvotene som kan overføres,
heves fra 20 prosent. Videre kan startdatoen for slumpfiskeordningen flyttes
eller differensieres. Ordningen kan også styrkes ved at det avgivende
fartøy kan fortsette å fiske regulerte kvoter som er gjenstående,
slik at fartøyet som avgir kvoter ikke må ligge stille resten av
året slik dagens ordning krever.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen om å bedre slumpfiskeordningen
i havfiskeflåten slik at det blir mulig å fiske mer miljøvennlig
og at de tildelte kvotene kan utnyttes bedre og mer effektivt."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til brev fra Fiskeri- og kystdepartementet av 19. juni 2008
og 22. oktober 2008 og Kongelig resolusjon av 17. oktober 2008 (vedlagt),
der departementet orienterer om endringer i den såkalte "slumpfiskordningen". Endringene
er i tråd med intensjonene i Dokument nr. 8:120 (2007–2008) fra
stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Ivar Kristiansen og Elisabeth
Aspaker.
Komiteen peker på betydningen
av at regulerings- og strukturkvoteordningene bidrar til et effektivt,
rasjonelt og mest mulig miljøvennlig fiske og er derfor enig i de
endringene som nå gjøres for å bedre kvotefleksibiliteten i havfiskeflåten.
Komiteen har merket seg at kravet
om at enbåtsrederi må inngå tre års kontrakt om samarbeid for å
kunne utnytte slumpfiskordningen nå er fjernet, og at enbåtsrederi
gis adgang til å samarbeide med flerbåtsrederi og omvendt.
Videre har komiteen merket seg
at fartøy som overfører kvote til et annet fartøy, ikke lenger må tas
ut av annet fiske. Skjæringsdatoen for slumpfiskordningen er også
fjernet, med unntak for kvoter av torsk, der datoen 1. oktober fortsatt skal
gjelde.
Etter forslag fra Norges Fiskarlag er det innført krav
om at det fartøy som avgir kvote, må ha fisket minst halvparten
av kvoten, før det fartøy som mottar kvoten kan starte slumpfisket.
Hensikten med denne begrensningen er å hindre at fartøy som ikke
har til hensikt å delta i det aktuelle fisket, likevel kan selge
20 prosent av kvoten. Komiteen er enig i dette.
Komiteen har også merket seg
at fiskeriministeren i brev av 22. oktober 2008 vurderer ytterligere
tiltak for å bedre kvotefleksibiliteten, og at det i den forbindelse
kan være aktuelt å endre kvoteåret og gjøre det mulig å overføre
kvote fra et år til det neste ved etableringen av en kvotebank.
Komiteen ser at endringer i kvoteåret
må ses i sammenheng med internasjonale fiskeriavtaler og at disse
avklaringene nødvendigvis må ta noe tid. Komiteen forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet på egnet vis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Representantforslag
nr. 120 (2007–2008) fra 22. mai 2008 der det ble fremhevet at det
i St.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 4 (Fiskeri- og kystdepartementet)
fremkom at det i de siste årene har vært en betydelig reduksjon
av antall fiskeindustribedrifter, blant annet som følge av svak
lønnsomhet. Disse medlemmer viser videre til at det
ifølge Fiskebåtredernes Forbund sto ufisket fisk for minst 500 mill.
kroner i 2005 bare når det gjaldt torsk, hyse og sei. Disse
medlemmer vil understreke at økt fleksibilitet er viktig
for å bidra til at kvotene utnyttes bedre, økt lønnsomhet, flere
arbeidsplasser og mer skatteinntekter.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Fiskeri- og kystdepartementet i oktober 2008 foreslo
å endre slumpfiskordningen. Det er et skritt på rett vei at kravet
om at enbåtsrederi må inngå tre års kontrakt om samarbeid for å
utnytte ordningen, bortfaller, at enbåtsrederi kan samarbeide med
flerbåtsrederi og omvendt, at fartøy det overføres kvote fra ikke
lenger må tas ut av annet fiske og at skjæringsdatoen fjernes, med unntak
for kvoter av torsk hvor datoen 1. oktober opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener likevel det er nødvendig
med ytterligere forbedringer i slumpfiskeordningen, for å oppnå bedre
fleksibilitet. Disse medlemmer viser til at det i
Kongelig resolusjon av 17. oktober 2008 (vedlagt) fremgår at Norges
Fiskarlag, FHL, og Innovasjon Norge mener at skjæringsdatoen må fjernes
også for torskekvoter. Det fremgår videre at Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes
forbund og FHL foreslår at prosentsatsen økes fra 20 til 30 prosent. Disse
medlemmer mener at dette kravet også burde vært oppfylt
da Regjeringen endret slumpfiskeordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også vise til
at statsråden i brev av 22. oktober 2008 (vedlagt) vurderer å endre kvoteåret,
og muligheter for kvotebank (mulighet til å overføre en mindre del
av kvoten mellom kvoteårene). Disse medlemmer mener
at Regjeringens egen pågående vurdering av å øke fleksibiliteten,
sammenholdt med høringsuttalelsene fra næringsorganisasjonene, viser
at det fremdeles er behov for å bedre slumpfiskeordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å ytterligere
bedre slumpfiskeordningen i havfiskeflåten, blant annet ved at skjæringsdatoen
fjernes også for torskekvoter og at prosentsatsen som kan avgis, økes
til 30 prosent."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår
at Dokument nr. 8:120 (2007–2008) om å bedre kvotefleksibiliteten
for havfiskeflåten vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er klar over at endring
i kvoteåret og etablering av kvotebank må ses i sammenheng med internasjonale
fiskeriavtaler, og disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen så raskt som mulig vil informere Stortinget på egnet måte
når utredningen foreligger.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Stortinget ber Regjeringen om å ytterligere
bedre slumpfiskeordningen i havfiskeflåten, blant annet ved at skjæringsdatoen
fjernes også for torskekvoter og at prosentsatsen som kan avgis, økes
til 30 prosent.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité,
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:120 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Ivar Kristiansen og
Elisabeth Aspaker om å bedre kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til næringskomiteens brev 10. juni 2008,
angående et forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,
Ivar Kristiansen og Elisabeth Aspaker om å bedre kvotefleksibiliteten
for havfiskeflåten.
Konkret er det foreslått endringer i nåværende slumpfiskeordning,
som på noen vilkår gir adgang til at inntil 20 % av kvotene for
ett fartøy av visse fiskeslag blir fisket med et annet fartøy som
tilhører samme rederi eller såkalte samarbeidende eller sammensluttede
rederi, etter 1. oktober det enkelte år.
Forslaget går i korthet ut på at gjeldende ordning utvides
slik at den vil gjelde
mer enn 20 % av kvotene
at startdatoen flyttes frem, eventuelt
differensieres
at kvoteavgivende fartøy kan fortsette
fiske på andre regulerte fiskeslag som de har kvote på
Forslaget er begrunnet med at det etter forslagsstillernes
oppfatning vil gi fartøyeier større fleksibilitet mht kvoteutnyttelse,
bedre lønnsomhet og det vil også kunne bidra til at større andel
av kvotene fiskes opp. Dertil vil det kunne gi positiv effekt både
for klima og miljø.
Jeg vil innledningsvis understreke at regjeringen er
opptatt av at regulerings- og strukturordningene for fiskeflåten
utformes på en måte som legger til rette for et mest mulig rasjonelt
og miljøvennlig fiske. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter
fra næring, forskning og forvaltning som hadde sitt første møte
12. mars i år, og hvor målet er å identifisere teknologiske, logistiske
og forvaltningsmessige faktorer som kan bidra til reduserte klimagassutslipp
fra fiskeflåten. Gruppen vil se på både små og større mulige endringer,
som for eksempel mer energieffektive fartøy, nye energibærere, optimal marsjfart,
bedre fangststrategi, mer miljøvennlig redskapsteknologi og tilpasset
kystinfrastruktur. Gruppens arbeid vil være et utgangspunkt for vurdering
av ulike tiltak som kan bidra til et mer miljøvennlig fiske.
Det må likevel fremheves at det vil være ulike syn
på hvordan fiskeriene skal reguleres, hvilke begrensninger som er
nødvendig ut fra ulike hensyn og hvilke hensyn som skal prioriteres
når for eksempel fangstmulighetene skal fordeles og tildeles. Dette
gjelder også når man skal vurdere ulike regulatoriske grep ut fra
hensyn til klima og økonomisk drift av fartøyene. Man må således
ta i betraktning momenter som stabilitet i kvotefordelingen mellom
grupper, de hensyn som kvotetakene i strukturordningene skal ivareta
og kostnader knyttet til økt grad av omsettelighet av kvoter, når
man vurderer på hvilken måte kvotesystemet skal ivareta de målsettinger som
forslagsstillerne angir som begrunnelse for sitt forslag.
Forslaget fra de tre representantene innebærer blant
annet at fartøyeier som etter en bestemt dato har igjen kvote som
han velger ikke å fiske, gis en utvidet mulighet til å selge denne.
Det gir fisker som har fisket opp sine kvoter, mulighet til å utvide
sitt kvotegrunnlag ved kjøp av slike restkvoter eller slumper. En
annen måte å sikre at gruppekvoter faktisk blir fisket, vil være
gjennom refordeling fra fiskerimyndighetene i løpet av sesongens
avslutning. Da vil tilgjengelig kvote i form av økt maksimalkvote,
komme den til gode som faktisk fisker, og disse får kvoteøkningen
gratis av myndighetene.
Dette nevnt for å vise at det kan være alternative måter
å nå de samme målsettingene på, og disse alternativene bør vurderes
før man velger en løsning.
Det kan også være grunn til å ta i betraktning hvorvidt
ulike løsninger vil bidra til å konsentrere fisket om korte hovedsesonger,
eller bidra til å spre fisket ut over året. Både i hvitfisksektoren og
i pelagisk sektor kan det her være ulike og til dels motstridende
hensyn som gjør seg gjeldende, hvor hensynet til sysselsetting i
landindustrien og landindustriens evne til å betjene markedene over
en størst mulig del av året, også er relevante hensyn som bør tas
i betraktning.
Departementet har for øvrig også mottatt henvendelser
fra ulike aktører med forslag til endringer i slumpfiskeordningen,
som allerede legger til rette for en viss fleksibilitet mellom fartøyene
i havfiskeflåten. Henvendelsene går først og fremst på ordningen
for torsketrålerne, og særlig de fiskeindustrieide flerbåtsrederiene
i gruppen.
Vi arbeider med dette, men også når det gjelder denne
ordningen vil det være ulike praktiske og prinsipielle hensyn som
gjør seg gjeldende. Vi har derfor foreløpig ikke trukket noen konklusjoner.
Jeg vil derfor forsikre om at effektiviteten
i kvotesystemet er spørsmål jeg er opptatt av, både i et klimaperspektiv
og i et fartøy-økonomisk perspektiv. Det vil imidlertid være hensiktsmessig
å vurdere ulike løsninger, uten at man binder seg til at større
grad av omsettelighet av deler av et fartøys kvote, innad i en fartøygruppe,
skal være den foretrukne løsningen.
Fiskeri- og kystdepartementet sendte et forslag om
endring av den såkalte slumpfiskeordningen på høring 18. september
2008.
Slumpfiskeordningen er en ordning som er etablert
for å kunne drive et rasjonelt fiske av rester av kvoten. Man skal
slippe å gå på siste tur for å ta en liten slump, og kan istedenfor
la en annen båt ta denne. Slumpfiskeordningen er således en kostnadsbegrunnet
ordning.
Dagens slumpfiskeordning for havfiskeflåten
gir adgang til å overføre inntil 20 % av kvoten av de fleste fiskeslag
til et annet fartøy tilhørende samme eier, etter 1. oktober. Enbåtsrederi
kan nytte ordningen sammen med andre rederi, dersom det inngås en
bindende treårs kontrakt om samarbeid. Det fartøyet som avgir restkvote,
må tas ut av alt fiske under norsk og utenlandsk flagg resten av
året, med unntak for fartøy i pelagisk trål-gruppen, som fortsatt
kan fiske etter andre fiskeslag etter at det mottagende fartøyet har
fisket "slumpen".
Den gjeldende slumpfiskeordningen er regulert
i forskrift av 4. mars 2005 om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten
§ 15, som lyder slik:
Etter 1. oktober kan inntil
20 % av kvotene av de fiskeslag som er nevnt i § 3 og som er tildelt
for fiske med et fartøy som tilhører en fartøygruppe nevnt i § 1,
tillates fisket med et annet fartøy som er omfattet av forskriften
og som tilhører samme rederi, samarbeidende eller sammensluttede
rederi eller enbåtsrederi som inngår en bindende tre-års kontrakt
om samarbeid.
Fartøyet eller fartøyene
som ikke skal nyttes i fiske etter vedkommende fiskeslag, må tas
ut av alt fiske under norsk og utenlandsk flagg for resten av vedkommende
år. For fartøy i industritrålgruppen, jf § 1 bokstav f, er kravet
at fartøyet eller fartøyene tas ut av alt fiske under norsk og utenlandsk
flagg mens fiske etter første ledd pågår.
Fra næringens side har det vært fremholdt at
ordningen må justeres slik at de tildelte kvotene kan utnyttes bedre
og mer effektivt. Den sterke økningen i drivstoffprisen er en medvirkende
årsak til dette. Problemene rundt utslipp av klimagasser setter
også fokus på tiltak som kan redusere bunkersforbruket i fiske.
Næringen har også ment at det stilles urimelige krav for at enbåtsrederier
kan nytte ordningen.
Fiskeri- og kystdepartementet er av den oppfatning
at den norske fiskeflåten i alminnelighet er robust nok til å tåle
høy drivstoffpris. Man vil imidlertid kunne oppleve at enkelte fiskerier som
allerede er lite lønnsomme, vil bli ulønnsomme, og kostnadsaspektet
kan bli særlig merkbart i forhold til mindre restkvoter eller slumper
av kvoter. Uforholdsmessige kostnader ved å fiske slumpene fører
til at disse fiskes med tap eller man velger ikke å fiske restkvoter.
Fiskeri- og kystdepartementet foreslo derfor
i høringsnotatet et enklere regelverk for å utnytte slumpfiskeordningen,
slik at utøvelsen av fisket kan bli mer rasjonell og lønnsom. Departementet ønsket
å legge til rette for at de tildelte kvotene kan utnyttes bedre
og mer effektivt, samt at kostnadene for den enkelte fartøyeier
reduseres ytterligere. Et mer rasjonelt fiske vil dessuten bidra til
å redusere drivstofforbruket og derved utslipp av skadelige miljøgasser
fra fiskeflåten.
Fiskeri- og kystdepartementets foreslo i høringsnotatet
at
kravet om at enbåtsrederier
må inngå tre års kontrakt om samarbeid for å utnytte ordningen,
faller bort
enbåtsrederier kan samarbeide med flerbåtsrederier
og omvendt
fartøy det overføres kvote fra må ikke
lenger tas ut av annet fiske
skjæringsdatoen for når slumpfiskeordningen kan
tas i bruk blir fjernet med unntak for kvoter av torsk
Det ble presisert at slumpfiskeordningen bare kan
nyttes av fartøy som tilhører samme fartøygruppe, og størrelsen
på slumpfiskekvoten ble foreslått videreført.
Forslaget legger således opp til å avbøte de
problemene som har blitt påpekt i forhold til gjeldende ordning,
inntil fiskeflåten har fått gjennomført en permanent tilpasning
til et høyere kostnadsnivå.
Det er mottatt 8 høringsuttalelser som i varierende
grad har kommentert detaljene i høringsforslagene. I tillegg er
det kommet inn uttalelse fra Det norske maskinistforbund.
Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund
gir uttrykk for en viss skepsis til å videreføre slumpfiskeordningen.
De øvrige høringsuttalelsene støtter videreføring og forenkling
av ordningen. Enkelte høringsinstanser mener imidlertid at forslaget
ikke innebærer en tilstrekkelig forenkeling og forbedring av gjeldende
slumpfiskeordning
Kravet om at enbåtsrederier må inngå tre års kontrakt
om samarbeid for å utnytte ordningen faller bort. Enbåtsrederier
kan samarbeide med flerbåtsrederi og omvendt.
Forslaget støttes av Norges Fiskarlag, Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening (FHL), Innovasjon Norge, Norsk nærings-
og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Sør-Norges Trålerlag, Finansnæringens
Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen.
Fartøy som det overføres kvote fra må ikke lenger
tas ut av annet fiske.
Også dette forslaget støttes av ovennevnte høringsinstanser.
I forslaget ligger at det kvoteavgivende fartøy kan
fortsette fisket på andre fiskeslag, men ikke det fiskeslag som
er slumpet. NNN mener at kvoteavgivende fartøy må kunne fortsette
å fiske også på det fiskeslaget det er avgitt kvote av.
Selv om kvoteavgivende fartøy ikke lenger skal kunne
drive fiske på det fiskeslag som er slumpet, vil et fortsatt fiske
på f eks sei eller hyse likevel medføre at det fiskes torsk som
bifangst. Fiskeri- og kystdepartementet foreslo å løse denne bifangstproblematikken
ved at kvotemottagende fartøy er ansvarlig for at kvoten ikke overfiskes.
Norges Fiskarlag frykter at departementets forslag til løsning vil
gjøre det vanskelig for enbåtsrederier å benytte ordningen, og foreslår
en alternativ løsning basert på at fartøy som avgir kvote må ha
fisket minst 50 % av kvoten før fartøyet kan overføre restkvote
til annet fartøy. Det vil da være mulig å fortsette fisket etter
andre fiskeslag med innblanding av det fiskeslaget som er slumpet
som bifangst, og det vil være det enkelte fartøy som blir ansvarlig
for å sikre at fartøyets kvote ikke blir overfisket. En slik regel
om at det avgivende fartøyet må ha fisket minst 50 % av sin kvote,
vil også hindre at fartøy som ikke har hatt til hensikt å delta
i det aktuelle fisket kan slumpe en del av kvoten. Norsk Sjømannsforbund
og Maskinistforbundet mener at departementets forslag vil kunne
bidra til å redusere fiskernes inntekter, i tillegg til at det kan
resultere i et utilsiktet overfiske av fartøykvoten.
Norges Fiskarlag, FHL og Innovasjon Norge mener
at skjæringsdatoen også må fjernes for torskekvoter. Dette begrunnes
med at skjæringsdatoen ikke er nødvendig for å sikre torskeråstoff
ut over høsten. Næringen sørger for dette av eget tiltak. FHL legger
til at skjæringsdato for torsk antas å ville få størst betydning
for industrieide trålere og at det for disse og deres eiere er viktig
at de kan disponeres og styres slik at de samlede kvoter båtene
har adgang til å fiske blir tatt mest mulig rasjonelt. Sør-Norges
Trålerlag, FNH og Sparebankforeningen er enige i departementets
forslag. NNN mener skjæringsdatoen må være 1. september, mens Norsk
Sjømannsforbund og Maskinistforbundet mener at det for torske- og
seitrålflåten tidligst bør kunne overføres kvote etter 1. oktober.
I dag kan 20 % av kvoten overføres gjennom slumpfiskeordningen.
Norges Fiskarlag og FHL foreslår at denne prosentsatsen økes fra
20 % til 30 %. Sør-Norges Trålerlag mener at det i kolmuletrålfisket
må kunne være mulig å ta 100 % av én annen båts kvote hvis det ikke
er overregulering. Norsk Sjømannsforbund og Maskinistforbundet
påpeker at 20 % av årskvoten i torskefiskeriene i dag utgjør en
betydelig fiskemengde, langt mer enn da ordningen ble innført. Forbundene
mener at beregningen av 20 % av årskvoten når det gjelder torske-
og seitrålflåten skal foretas ut fra fartøyets grunnkvote, altså
at man ikke kan "slumpe" 20 % av eventuelle strukturkvoter.
Fiskeri- og kystdepartementet legger vekt på
at forslaget skal bidra til et mer effektivt og rasjonelt fiske
som vil virke kostnadsbesparende og som vil føre til redusert drivstoffbruk
og utslipp av klimagasser. Forslaget vil også bedre fleksibiliteten
i kvotedisponeringen slik at flerbåtsrederier kan overføre slumper
fra ett fiskeslag på enkelte båter og slumper fra andre fiskeslag
på andre båter. En slik fordeling av restkvoter, vil også kunne
føre til at større andeler torsk og hyse leveres av ferskfisktrålere
ut over høsten.
Det finnes alternative måter å bedre lønnsomheten
i "restkvotefiske" om høsten. Vanlig refordeling av kvotene, som
innebærer at de fartøy som deltar mot slutten av en sesong får øket
sine kvoter, er en slik mulighet. En slik refordeling vil være gratis,
i motsetning til slumpfiskeordningen som innebærer økte kostnader
for det kvotemottagende fartøy. Økt bruk av slumpfiskeordningen
medfører også, slik Norsk Sjømannsforbund og Maskinistforbundet
påpeker, økt grad av uforutsigbarhet i forhold til inntekt for mannskapene.
Det er også grunn til å ta i betraktning at en slik forenkling av slumpfiskeordningen
som her foreslått, vil innebære å innføre en større grad av omsettelighet for
fiskekvoter.
Departementet er imidlertid kommet til at det
for tiden er et behov for større fleksibilitet i slumpfiskeordningen,
og uttalelsene fra høringsinstansene viser at disse i det alt vesentlige
er enig i forslaget.
Flere av høringsinstansene gir også uttrykk
for at det er og vil være et behov for fleksible ordninger som kan
effektivisere fisket uavhengig av den langsiktige strukturtilpasningen.
Det anføres at det ikke er nødvendig å begrense de foreslåtte endringene
i tid til det er gjennomført en permanent tilpasning i fiskeflåten
til et høyere kostnadsnivå. Departementet vil derfor bemerke at
det ikke er foreslått noen solnedgangsklausul i de nye reglene.
Departementet anser likevel endringene først og fremst som en midlertidig
endring for å minske de akutte problemene havfiskeflåten står overfor
nå.
Departementet viste i høringsnotatet til at
når kvoteavgivende fartøy skal kunne fortsette fiske på andre fiskeslag,
kan dette føre til problemer i forhold til bifangst. Eksempelvis
vil et fartøy som forsetter i fisket etter sei, etter å ha avgitt resten
av torskekvoten, kunne få torsk som bifangst. Den alminnelige regelen
i reguleringsforskriften er at slik bifangst skal avregnes mot fartøyets
kvote av torsk, og at fartøyeieren selv har ansvar for å disponere
torskekvoten slik at man har rom for slik bifangst. For å unngå
at slumpfiskeordningen medfører overfiske av gruppekvoten, er det
derfor nødvendig at bifangsten fortsatt avregnes mot fartøyets torskekvote.
Det innebærer at fartøyets egen direktefangst
av torsk, fartøyets bifangst av torsk i andre fiskerier og et annet
fartøys fiske av torsk på grunnlag av overføring gjennom slumpfiskeordningen,
samlet fortsatt må holdes innenfor den opprinnelig tildelte kvoten
av torsk. Dersom fartøyet selv først har fisket 80 % av sin torskekvote,
et annet fartøy fisker 20 % gjennom slumpfiskeordningen og fartøyet
selv samtidig får torsk som bifangst i andre fiskerier, må det derfor
foretas en inndragning med hjemmel i saltvannsfiskeloven av den
torsken som går ut over 100 % av kvoten. Departementet kom til at
den beste løsningen ville være at det fartøyet som tar i mot en "slumpkvote"
er ansvarlig for at kvoten ikke blir overfisket og at inndragning
i tilfelle skjer i forhold til dette fartøyet.
Norges Fiskarlag påpekte at en slik ordning
vil gjøre det praktisk vanskeligere for enbåtsrederier å benytte
seg av ordningen. Departementet ser at det kan være tilfelle og
vil derfor ikke foreslå en slik spesialregel i bestemmelsen. Det
betyr at hvert av fartøyene vil være ansvarlige for å holde sitt
samlede fiske, inklusiv bifangst, innenfor den tildelte kvoten.
Departementet foreslår også å følge Fiskarlagets forslag
om at fartøy som mottar en slump ikke kan starte fiske på denne
før kvoteavgivende fartøy har fisket minimum 50 % av kvoten.
Flere høringsinstanser mener at det er unødvendig
å ha en skjæringsdato til 1. oktober for fiske på slumper av torsk
for å sikre råstofftilførsel om høsten. Restkvantumet av gruppekvoten
for torsketrålgruppen viser at dette synes riktig, slik fisket har
utviklet seg i år. Departementet anser det imidlertid som så viktig
at råstofftilførselen om høsten er sikret, at denne datoen opprettholdes.
Fiskeri- og kystdepartementet ønsker ikke å
øke prosentsatsen for slumpfiskeordingen fra 20 % til 30 %, slik
flere av høringsinstansene har foreslått. Slumpfiskeordningen er
en ordning som legger til rette for fiske på slumper, som ikke ville
bli fisket på grunn av manglende eller marginal lønnsomhet. Departementet
er ikke enig i at nesten 1/3 av det enkelte fartøyets kvote kan
betegnes som en slump.
Kvotetaket i strukturkvoteordningen gjelder ikke
ved utnyttelse av slumpfiskeordningen. Det innebærer at også fartøy
som er fullstrukturert kan motta kvote gjennom slumpfiskeordningen på
vanlig måte.
Norsk Sjømannsforbund og Det norske Maskinistforbund
påpeker at en slumpkvote på 20 % av et fartøy med maksimal strukturkvote,
utgjør en ganske stor mengde fisk og representerer en vesentlig
del av årslønnen til mannskapet på kvoteavgivende fartøy. Forbundene
foreslår derfor at beregningsgrunnlaget for slumpfiskekvoten skal
foretas av fartøyets grunnkvote for torsketrålere og seitrålere.
Slumpfiskeordningen har alltid vært praktisert slik
at slumpen beregnes av fartøyets totale kvote innen det aktuelle
fiskeri. Departementet ser Sjømannsforbundets og Maskinistforbundets poeng,
men finner likevel ikke å forskriftsfeste et slikt vilkår. Ressurssituasjonen
for torskefisk er god nå, men kvotene varierer over tid.
Selv om det nå er adgang til strukturkvotesamarbeid
mellom trålere med torsketrål- og seitrålkonsesjon, er det ikke
aktuelt å åpne for et slumpfiskesamarbeid mellom fartøyene verken generelt
eller i disse konsesjonsgruppene.
Forslaget om å forenkle og forbedre slumpfiskeordningen
vil medvirke til å effektivisere driften i havfiskeflåten, bedre
lønnsomheten og flåtens styrke til å møte de miljømessige utfordringene. Det
vil også kunne føre til at torsketrålflåten i større grad vil kunne
utnytte de nasjonale kvotene av sei og hyse og legge til rette for
økte landinger av fersk torsk og hyse som vil styrke landindustrien.
Forslaget vil innebære en større grad av omsettelighet
for norske fiskekvoter.
Administrativ vil forslaget innebære forenklinger
og mindre arbeid både for næringen og forvaltningen.
Fiskeri- og kystdepartementet
tilrår:
Forskrift om endring av forskrift av 4. mars
2005 nr. 193 om strukturkvoteordningen for havfiskeflåten § 15 fastsettes
i samsvar med vedlagte forslag.
Fastsatt ved kgl res av 17. oktober 2008 med hjemmel
i lov av 3. juni 1985 nr. 40 om saltvannsfiske mv. § 5 a. Fremmet
av Fiskeri- og kystdepartementet.
I
I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning
mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer:
Endret § 15 skal lyde:
Fiskeridirektoratet kan
gi tillatelse til at inntil 20 % av kvoten av det enkelte fiskeslag
som er nevnt i § 3 og som er tildelt for fiske med et fartøy som
tilhører en fartøygruppe nevnt i § 1, fiskes med et annet fartøy
som tilhører samme fartøygruppe.
Fartøyet eller fartøyene
som avgir kvote må ha fisket minst 50 % av kvoten før kvotemottakende fartøy
kan starte fiske i henhold til tillatelsen etter første ledd. Fartøyet
eller fartøyene som avgir kvote i henhold til tillatelsen etter
første ledd kan ikke nyttes i vedkommende fiskeri for resten av
året fra det tidspunkt det mottakende fartøyet starter fiske på
den kvoten som er tildelt etter første ledd. Eieren av det fartøyet
som tildeles kvoter etter første ledd, må gi melding til Fiskeridirektoratet
når fiske på slik kvote starter. Fiske på slike kvoter av torsk
kan ikke starte før 1. oktober.
II
Ikraftsetting
Denne forskrift trer i kraft straks.
Jeg viser til Deres brev av 16. oktober 2008
hvor De stiller spørsmål om hvilke tiltak Fiskeri- og kystdepartementet
har iverksatt for å følge opp de svarene jeg gav i brev av 19. juni
i år til næringskomiteen om å bedre kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten.
Regjeringen er opptatt av at regulerings- og strukturkvoteordningene
for fiskeflåten legger til rette for et mest mulig effektivt, rasjonelt
og miljøvennlig fiske. Etter å ha vurdert ulike løsninger kom jeg
frem til at endring i slumpfiskeordningen ville kunne bidra til
å oppnå dette og å bedre kvotefleksibiliteten. Fiskeri- og kystdepartementet
sendte derfor 18. september då. ut et forslag om forenkling og forbedring
av slumpfiskeordningen for havfiskeflåten.
Endringen ble vedtatt ved kgl. res. av 17. oktober
2008 og endringene trer i kraft straks.
Endringene innebærer at:
kravet om at enbåtsrederier
må inngå tre års kontrakt om samarbeid for å utnytte ordningen,
faller bort,
enbåtsrederier kan samarbeide med flerbåtsrederier
og omvendt,
fartøy det overføres kvote fra må ikke lenger tas ut
av annet fiske,
skjæringsdatoen for når slumpfiskeordningen kan
tas i bruk blir fjernet med unntak for kvoter av torsk hvor datoen
1. oktober opprettholdes.
Etter forslag fra Norges Fiskarlag ble det også innført
et krav om at kvoteavgivende fartøy må ha fisket minst 50 %. av
kvoten, før det kvotemottakende fartøyet kan starte fiske på slumpen. Begrunnelsen
for forslaget er at dette hindrer at fartøy som ikke har hatt til
hensikt å delta i det aktuelle fisket likevel kan selge 20 %. av
kvoten.
Jeg vil også legge til at departementet har
andre tiltak til vurdering for å bedre kvotefleksibiliteten, eksempelvis
endring av kvoteåret og mulighet til å overføre en mindre del av
kvoten mellom kvoteårene, en såkalt kvotebank.
Å endre kvoteåret er svært komplekst. Norge forvalter
store og viktige bestander i samarbeid med andre nasjoner, og endringer
i kvoteåret forutsetter blant annet at dette blir inntatt i avtaler om
forvaltning av slike felles bestander. Det vil ta tid og synes av
flere grunner ikke hensiktsmessig på nåværende tidspunkt.
Kvotebank er et annet tiltak som vil kunne gi større
fleksibilitet for fisker samtidig som usikkerheten med hensyn til
å få tatt kvotene reduseres. Det gjør at driften kan planlegges
mer effektivt samtidig som det legger til rette for å styrke leveranser
av fersk fisk og øke tilførselen av råstoff til industrien. Fleksibilitet
mellom kvoteårene er allerede innført på gruppenivå fra og med 2008
for norsk arktisk sei, norsk vårgytende sild og kolmule.
Når det gjelder spørsmål 4, kan jeg opplyse
om at det er blitt avholdt to møter i arbeidsgruppen, og det tas
sikte på å ferdigstille rapporten i løpet av november.
Oslo, i næringskomiteen, den 13. november 2008
Ola Borten Moe |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |