Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til representantforslaget
i Dokument nr. 8:131 (2007–2008).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre
til St.prp. nr. 1 (2008–2009), hvor det er omtale av Thoriumutvalgets
rapport og høringen knyttet til denne. Flertallet viser også
til olje- og energiministerens direkte svar og omtale av Representantforslag
nr. 131 (2007–2008) i brev av 6. november 2008 til energi- og miljøkomiteen,
som er vedlagt, der statsråden legger til grunn at dette svaret
også er Regjeringens tilbakemelding til Stortinget om thoriumsaken. Flertallet viser
til at svarbrevet klargjør at Thoriumutvalgets rapport ikke gir
noe grunnlag for å endre dagens politikk i Norge på kjernekraftområdet.
Statsråden sier i svarbrevet:
"Det betyr at det ikke er aktuelt å legge til rette for
å bygge kjernekraftverk i Norge."
Derimot klargjør statsråden i svarbrevet til
komiteen at klima- og energiutfordringene heller skal løses gjennom
sterk satsing på karbonfangst og lagring, fornybar energi og energieffektivisering.
Flertallet viser til at klimaforliket
i Stortinget mellom alle partiene unntatt Fremskrittspartiet bl.a.
innebar en forpliktende og sterk satsing på forskning og tiltak
for mer fornybar energi. I Regjeringens budsjettforslag for 2009
følges dette opp.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at statsråden
i ovennevnte brev til energi- og miljøkomiteen om thorium bl.a.
sier:
"Daværende olje- og energiminister Åslaug Haga mottok
utvalgets rapport den 15. februar 2008. Thoriumutvalgets rapport
gir ikke grunnlag for verken å støtte eller avvise thorium til energiproduksjon
på lang sikt. Det er usikkerhet rundt de norske thoriumforekomstene
og verdien av disse. Ifølge utvalget har Norge potensielle thoriumreserver,
men siden det aldri har vært foretatt spesifikke undersøkelser av
thoriumforekomster i Norge, har man lite kunnskap om konsentrasjon
og volum av thorium i de aktuelle områdene. Det eksisterer angivelig
store mengder thorium globalt. USA, India og Australia skal bl.a.
ha store forekomster. Rapporten sier videre at thorium brukt i kjernekraftproduksjon ikke
eliminierer problemet med radioaktive restprodukter, men at avfallsproblemene
trolig vil være mindre enn med uranbaserte løsninger."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at det i oppsummeringen i Thoriumutvalgets rapport også tydeliggjøres
flere store problemer med thorium – både når det gjelder handtering,
lagring og anslag om størrelse av forekomster. Det sies der bl.a.:
"På grunn av thoriumets kjemiske og radiologiske
giftighet og pyroforisitet kreves nødvendig tilrettelegging for
utvinning og prosessering.
Som følge av mangel på
erfaring med anlegg med thoriumbrenselssyklus i industriell skala antas
samme sikkerhetsforanstaltning som for plutonium som obligatorisk
inntil det motsatte er bevist.
Norge har potensielle
thoriumreserver, men det har aldri vært gjennomført kartlegginger
spesielt for thorium. Kunnskapen om konsentrasjonen og tilhørende
volumer er begrenset. De oppgitte vektestimatene (USAs geologiske
undersøkelse, 2007) av thoriumressurser dateres tilbake til 1950-
til 1960-tallet, og er usikre."
Det sies også i rapporten at produksjonen av
thorium har vært begrenset på grunn av manglende etterspørsel.
Flertallet vil understreke at
selv om interessen for atomkraft for tida er økende så er det likevel slik
at i løpet av 1980-tallet stanset utbyggingen av kjernekraft i verden
nesten helt opp som resultat av en langvarig utvikling og større
åpenhet og bevissthet omkring atomkraftens negative miljømessige
effekter – ikke minst det uløste problemet med sikker lagring av
atomavfallet. I tillegg hadde en flere mindre uhell og to svære ulykker
– en i USA i 1979, som stoppet all atomkraftutbygging fram mot i
dag, og Tsjernobyl-katastrofen i 1986.
Flertallet understreker bl.a.
med henvisning til foran nevnte momenter at satsing på noen form for
atomkraft i Norge er uaktuelt.
Flertallet viser også til nærings-
og handelsminister Sylvia Brustads svar i Stortinget 15. oktober
2008 på spørsmål fra representanten Gunnar Kvassheim om Statkrafts
påståtte atomkraftsamarbeid med selskapet Thor Energy – om satsing
på atomkraft i Norge slik det framkom i TV-programmet "Brennpunkt"
på NRK 7. oktober 2008.
Statsråden sier bl.a.:
"Statkraft har videre i sitt brev til oss redegjort for
at konsernet våren 2007 etablerte et prosjekt for å øke kunnskapen
om og vurdere thoriums potensial. Dette var på bakgrunn av en offentlig debatt
om thorium, at verdens største forekomster av thorium befinner seg
i Telemark, og nye statusrapporter om teknologiutvikling knytta
til thoriumets potensial som brensel i kjernereaktorer. Hensikten
med prosjektet har vært å øke kunnskapen om thorium som energikilde. Statkraft
har aldri hatt noe uttalt mål om å bygge thoriumkraftverk som produserer
strøm, slik det hevdes i Brennpunktprogrammet. Statkraft har imidlertid
som den største kraftaktøren i Norge, sett det som naturlig å følge
opp thoriumutvalgets konklusjon i rapporten fra mai 2008 om det er
ønskelig å øke kunnskapen om thorium ytterligere.
Basert
på den internasjonale utviklinga innen kjernekraft, der thorium
utfordres sterkt av nye uranbaserte løsninger, og resultatene av
prosjektets arbeid så langt, har Statkraft allerede beslutta å overføre
thoriumprosjektet til en mer generell teknologiovervåkingskapasitet
i konsernet. Som en naturlig konsekvens av det er også vurderingene
av et eventuelt kjøp av en aksjepost i Thor Energy avslutta.
Jeg
vil understreke at Regjeringas energipolitikk ligger fast, noe som
betyr at det ikke foreligger planer om å tillate bygging av kjernekraftverk
i Norge. Regjeringa vil i stedet, som representanten er godt kjent
med, prioritere utbygging av fornybar energi som bioenergi, vind-
og havmøller."
Flertallet kan med dette slå
fast at det ikke er noe politisk ønske om eller aktuelt med noe
annet initiativ for å bygge kjernekraftverk i Norge, heller ikke
thoriumbasert kjernekraft.
Et forslag reist av Fremskrittspartiet i Nordisk Råd
om felles nordisk satsing på forskning og utvikling av thoriumkraft,
ble behandlet i den aktuelle komité i Nordisk Råd 24. september
2008. Forslaget fikk bare Fremskrittspartiets stemme.
Flertallet viser til olje- og
energiministerens brev omkring kjernerelatert forskning gjennom Institutt
for energiteknikk (IFE) sine aktiviteter ved reaktorene i Halden
og Kjeller, der formålet er grunnforskning og forskning som har
som formål å gjøre kjernekraft sikrere. Denne forskningen gir Norge
betydelig kompetanse innen reaktordrift, og flertallet ser
ikke behov for forskning utover dette.
Flertallet viser også til statsrådens
orientering i svarbrevet om Norges status som såkalt "tredjeland"
innenfor Euratom-samarbeidet. Dette gir Norge adgang til å delta
i prosjekter vi måtte ha interesse av. Praksis viser at dette gjelder prosjekter
innenfor strålevern og avfallshåndtering og sikkerhet. Fullt medlemskap
i Euratom ville koste oss om lag 90 mill. kroner, dette ville ikke
samsvare med de ambisjoner vi har innenfor atomsamarbeid.
Flertallet vil med bakgrunn i
de synspunkter som er fremført i merknadene foran, ikke støtte representantforslaget
i Dokument nr. 8:131 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:131 (2007–2008) for beskrivelse av bakgrunnen
for forslaget om en stortingsmelding om kjernekraft. Disse
medlemmer vil understreke at man ikke tar til orde for et
vedtak for eller imot kjernekraftverk i Norge. Disse medlemmer ønsker
derimot at det utarbeides en stortingsmelding om kjernekraft, slik
at det politiske miljø og byråkrati kan oppdatere seg på området.
Disse medlemmer viser til at
samtlige av våre naboland, unntatt Danmark, har kjernekraft i dag.
I stadig flere av landene uttrykker man nå åpent at man vil utvide
kraftproduksjonen fra kjernekraft. Globalt er det en betydelig øket
interesse for kjernekraft, i søken etter robust, CO2-fri og kostnadseffektiv
kraftforsyning. Våre naboland Finland og Sverige satser begge på kjernekraft
– gjennom nybygg og/eller oppgraderinger av eksisterende kjernekraftreaktorer. Med
mange tiårs erfaringer fra denne energiformen burde det norske politiske
miljøet i det minste vært litt nysgjerrig på å lære om deres erfaringer. Disse
medlemmer vil spesielt peke på at man i begge land hevder
å ha løst utfordringene rundt langsiktig lagring av radioaktivt
avfall, samt at man ser på dette avfallet som en fremtidig ressurs
i neste generasjon kjernekraftverk. Disse medlemmer vil
også peke på at USAs neste president, Barack Obama, peker på kjernekraft
som en viktig del av USAs energitiltak for å kutte CO2-utslipp.
Disse medlemmer vil gi honnør
til Thoriumutvalgets grundige og seriøse arbeid. Derimot reagerer disse
medlemmer kraftig på energiministerens overfladiske håndtering
av Thoriumutvalgets rapport. Det fremstår som arrogant når man ber
en gruppe høykompetente personer jobbe med en rapport i ett år,
for så å legge den i en skuff. Tilsvarende er det misbruk av tiden
til bedrifter, organisasjoner og forskere når man ber om høringsinnspill,
som man dernest ikke tillegger noen vekt. Det store flertall av
høringsinnspillene var tydelig positive til Thoriumutvalgets anbefalinger.
Dette underslår statsråden i sin overfladiske gjengivelse av høringsinnspillene. Disse
medlemmer vil minne om at utvalget faktisk sterkt anbefalte
at Norge bygger opp en egen kompetanse på området, deltar mer aktivt
i internasjonalt forskningsarbeid i blant annet Euratom, samt kartlegger egne
thoriumressurser. Dette arbeidet er i Norges interesse uavhengig
av standpunkt til å bygge kjernekraftverk i Norge.
Disse medlemmer er sterkt kritisk
til at energi- og miljøkomiteen avslo muligheten til å avholde en
høring om kjernekraft, thorium og kjernefysikk. Dette ville være
svært nyttig med hensyn til å oppdatere kunnskapen om kjernefysikk
og kjernekraft, samt ta innover seg hva Thoriumutvalgets rapport
faktisk konkluderte med.
Disse medlemmer tar avstand fra
forsøkene på å gjøre denne saken til et valg mellom å satse på fornybar
energi eller å bygge kompetanse om kjernekraft. En slik fremstilling
er meningsløs. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag rundt grønne sertifikater for fornybar energi, forslag om
satsing på vannkraft samt forslag om helhetlig plan for vindkraft.
Samtidig må Stortinget ta innover seg de utfordringer verden står
overfor vedrørende sikker og kostnadseffektiv energiforsyning. Dersom
man skal bevege seg bort fra en fossil energiforsyning, så må det
komme på plass alternativer som kan dekke energivolumet i den samme
tidshorisonten. Selv om Norge har en god energibalanse, så vil svært
mange av verdens land få store problemer med sin energiforsyning
uten fossil energi. Da er det mange land som ser på kjernekraft
som et sentralt virkemiddel, og disse medlemmer viser
til at man i Sør-Afrika har jobbet for et slags grønt sertifikatsystem
for fornybar energi og kjernekraft. Det er i Norges interesse å
bidra til at denne teknologien blir tryggest mulig. Man oppnår lite
ved å forsøke å ignorere dens eksistens.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i Dokument nr. 8:131 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at Thoriumutvalget pekte på både muligheter og utfordringer
ved fremtidig bruk av thorium til energiformål. Disse medlemmer peker
også på at andre former for kjernekraft, slik som fusjonsteknologi,
i likhet med thorium, kan møte våre energiutfordringer på lang sikt. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for mer forskning
på kjerneenergi basert på fusjonsreaktor eller thorium.
Disse medlemmer viser til at
Norge har store mengder malm som kan brukes til produksjon av thorium.
Forskningen må derfor også fokusere på mulighetene for å utvinne
thorium fra malmen. Disse medlemmer mener at Norge
bør delta i det europeiske forskningssamarbeidet som eksisterer
både når det gjelder mulig bruk av thorium til energiformål og utvikling
av fusjonsteknologi.
Disse medlemmer støtter derfor
forslaget i Dokument nr. 8:132 (2007–2008) om å be Regjeringen fremlegge
en stortingsmelding om norsk kjernekraftpolitikk, med fokus på thorium, samt
vurdere muligheten for norsk medlemskap i Euratom. Stortingsmeldingen
bør bygge på Thoriumutvalgets utredning. Stortingsmeldingen må etter disse
medlemmers syn også legge til grunn den brede politiske
enigheten det er i Norge om å avvise kommersiell bruk av konvensjonell
kjernekraft basert på fisjonsteknologi.
Disse medlemmer peker her på
at det ennå ikke er funnet noen løsning på avfallsutfordringen og
at konvensjonell kjernekraft fortsatt reiser sikkerhetsutfordringer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en stortingsmelding
om norsk kjernekraftpolitikk, med fokus på thorium, samt vurdere
mulighetene for norsk medlemskap i Euratom. Stortingsmeldingen må
legge til grunn dagens gjeldende politikk om å avvise kommersiell
bruk av konvensjonell kjernekraftteknologi i Norge."
Disse medlemmer vil også understreke
at bruk av thorium eller fusjonsteknologi uansett ikke vil kunne
møte vår etterspørsel etter energi de nærmeste årene, men kun kan
være en mulig forsyningskilde på sikt. Disse medlemmer mener
derfor at for å møte klimautfordringene og styrke forsyningssikkerheten
for energi i Europa er det nødvendig å styrke vår satsing på forskning,
utvikling og produksjon av fornybar energi.