Det vises til brev av 6. januar d.å. fra Stortingets energi-
og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 8:24 (2008-2009)
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Ingrid Skårmo,
Ivar Kristiansen og Peter Skovholt Gitmark om en stortingsmelding
om rikets energitilstand.
Regjeringen presenterte hovedtrekkene i sin
energipolitiske handlingsplan i Soria Moria-erklæringen. Denne planen
ligger til grunn for Regjeringens arbeid i denne stortingsperioden. Som
det går frem av erklæringen består handlingsplanen av en rekke ulike
tiltak som har som overordnet mål å legge til rette for sikker og effektiv
energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri.
For Regjeringen har arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske
kraftforsyningen høy prioritet.
Den helhetlige energipolitikken som er trukket opp
i Soria Moria-erklæringen ligger fast. Politikken er fulgt opp med
omfattende tiltak over et bredt felt. Regjeringen arbeider videre
med en rekke omfattende saker som vil bli lagt frem innen sommeren.
Sammen med tidligere gjennomførte tiltak i denne stortingsperioden
viser dette at Regjeringen er godt i rute med å oppfylle intensjonene
i Soria Moria-erklæringen.
En langsiktig satsing på å fremme miljøvennlige energiløsninger er en viktig
del av Regjeringens energipolitikk. Dette innebærer for det første
en bedre utnyttelse av potensialet som ligger i eksisterende vannkraft.
Videre vil Regjeringen stimulere til økt utbygging av små- mini-
og mikrokraftverk, uten å komme i konflikt med naturverninteresser.
Det har i løpet av årene 2006-2008 skjedd en betydelig økning i
produksjonskapasiteten i norsk elektrisitetsproduksjon. Produksjonskapasiteten
i vannkraftverkene har etter foreløpige tall økt med 2,1 TWh per
år. Det er i løpet av de tre siste årene satt i drift vindkraftverk
med en forventet produksjon på 0,6 TWh per år. I tillegg er gasskraftverket
på Kårstø satt i drift, og vil ha en produksjonskapasitet på opp
mot 3,5 TWh per år.
Produksjonskapasiteten for vann- og vindkraftverk
vil øke ytterligere i tiden framover. Ved årsskiftet 2008-2009 viser
foreløpige tall at vannkraftprosjekter med en produksjonskapasitet
på om lag 1,2 TWh per år var under utbygging. Prosjekter med en
kapasitet tilsvarende ca 2 TWh per år har tillatelse til å bygge
ut. I desember 2008 ga Enova støtte til vindparkene Høg-Jæren og
Medhuken II. Samlet produksjon fra disse parkene vil være om lag
0,3 TWh per år. Videre skal etter planen gasskraftverket på Mongstad
være i drift fra 2010. Gasskraftverket vil ha en produksjonskapasitet
på opp mot 2,3 TWh elektrisitet og 2,8 TWh varme per år.
Videre ligger mange prosjekter til konsesjonsbehandling
i NVE. Regjeringen har lagt til rette for en effektivisering og
styrking av konsesjonsbehandlingen av nye prosjekter gjennom økte
bevilgninger til NVE. I løpet av 2009 vil NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet
være doblet sammenliknet med 2005. Det er også innført en sterkere
prioritering mellom saker for å sikre at NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet
benyttes så effektivt som mulig. Prosjekter som raskt kan bidra
til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner, prioriteres
høyt. Det er videre utarbeidet kriterier for å prioritere de minst
konfliktfylte og mest realistiske vindkraftprosjektene innenfor
de enkelte nettregionene.
Satsingen på energieffektivisering, varme og elektrisitet
fra fornybare energikilder er sentrale elementer i Regjeringens
politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning. Utviklingen vil
bli påvirket av alle rammer i energisektoren, som priser og avgifter,
overføringstariffer og tilgang av konsesjonsbehandlede anlegg. Regjeringen
har flere virkemidler som er rettet mer direkte inn mot å begrense
energiforbruket, som standarder for bygg og energiforbrukende utstyr, krav
til energibruk i industri og forskning og utvikling. Det skal opprettes
et lavenergiutvalg som skal arbeide fram til sommeren 2009.
Energifondet og avtalen med Enova om forvaltningen
av midlene er målrettet mot energiomlegging. Det ble gitt tilsagn
om støtte til 190 prosjekter i 2007. Det omfattet blant annet 75 prosjekter
innen fornybar oppvarming, 37 prosjekter innen bygg og anlegg, 22
innen industri og ett vindkraftprosjekt. Det ble disponert 1,106
mrd kroner fra Energifondet i 2007, og det forventes et samlet energiresultat
på om lag 2,4 TWh. I 2007 ble det også opprettet et Grunnfond med
et innskudd på 10 mrd kr der avkastningen skal skytes inn i Energifondet
og bidra til en langsiktig satsing på energiomlegging.
Det første året med avkastning på Grunnfondet var
2008, og da bevilget Regjeringen 200 mill kr til satsingen i tillegg
til avkastningen. Enova vil legge fram sin resultatrapport for 2008
i vinter.
I statsbudsjettet for 2009 ble Grunnfondet også økt
med 10 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å styrke satsingen
på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon med ytterligere
1,2 mrd kroner i 2009, gjennom tiltakspakken for å stimulere den
økonomiske aktiviteten, jf St. prp nr 37 (2008-2009) som ble lagt
fram 26. januar. Forslaget innebærer at aktiviteten på alle områder
innen energiomleggingen kan økes. Samlet kommer overføringene til Energifondet
i 2009 opp i ca 2,6 milliarder kroner i 2009. Til sammenligning
kom inntektene til Energifondet utelukkende fra et påslag på overføringstariffen
i 2005, og utgjorde til sammen ca 730 mill. kroner.
Denne Regjeringen har også etablert ambisiøse målsettinger
innenfor CO2-håndtering. I statsbudsjettet for 2009
er dette fulgt opp med en bevilgning som samlet sett beløper seg
til om lag 2,9 milliarder kroner til arbeidet med prosjektene på
Mongstad og Kårstø, forskning og teknologiutvikling og internasjonalt
arbeid med CO2-håndtering.
Det arbeides nå med en egen proposisjon om fornybar
energiproduksjon til havs som vil legges fram for Stortinget før
sommeren. I proposisjonen vil det legges fram forslag til rammeverk for
å gi konsesjoner og på annen måte regulere forhold knyttet til planlegging,
utbygging, drift og nedlegging av anlegg for produksjon av fornybar
energi og anlegg for omforming og overføring av elektrisk energi
til havs. Samtidig vil det også legges frem en nasjonal strategi
for marin fornybar energi.
Det skjer også omfattende utbedringer av overføringsnettet.
Blant annet ble Nord-Ned-kabelen satt i drift i mai 2008. Regjeringen
er opptatt av å ha et sentralnett med tilstrekkelig kapasitet i hele
landet. Det er et mål at overføringsnettet utvikles og utbygges
på en samfunnsmessig rasjonell måte i hele landet. Når det gjelder
arbeidet med å styrke kraftnettet nasjonalt og regionalt vil jeg
også vise til Statnetts "Nettutviklingsplan for sentralnettet 2008-2025".
Nettplanen beskriver Statnetts hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov
nasjonalt og i ulike regioner. Blant annet har Statnett gjennomført
omfattende investeringer for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge,
og fortsetter dette arbeidet framover.
Jeg vil også vise til det arbeidet som er gjort
i forbindelse med evalueringen av energiloven. Olje- og energidepartementet
sendte før jul forslag til endringer i energiloven på høring. Forslagene
går i hovedsak ut på at det innføres en tilknytningsplikt for produksjon
på alle nettnivå og en tilknytningsplikt for forbruk på regional-
og sentralnettsnivå. Videre foreslås det innført krav om eierskap
til nettselskapenes eiendommer og konsesjonsplikt for lavspent fordelingsnett.
Departementet bearbeider nå høringsinnspillene. Olje- og energidepartementet
tar sikte på å legge fram endringer i energiloven før påske.
I tillegg til disse sakene har Olje- og energidepartementet
en proposisjon vedrørende utleieordning for vannkraft og offentlig
eierskap ute på høring. Det tas sikte på å legge fram denne proposisjonen
før påske. Proposisjonen gir forslag til bestemmelser i industrikonsesjonsloven
om adgang til å leie ut vannkraftproduksjon innenfor rammen av konsolideringsmodellen.
Regjeringen legger videre fram en proposisjon om
ytterligere vassdragsvern sammen med NHDs forslag til tiltakspakke
for Vefsnaregionen før påske.
Det er viktig og nødvendig å se de ulike sakene som
fremmes i energipolitikken i sammenheng, ikke minst for å sikre
at vi beveger oss mot de mål vi har satt oss når det gjelder miljøvennlig energiomlegging,
verdiskaping og forsyningssikkerhet. Samtidig skal vi på mest mulig
effektiv måte få gjennomført de tiltak som kreves av oss for å nå
målene. Et eventuelt arbeide med utforming av "rikets energitilstand"
vil kunne medføre dobbeltarbeid, samtidig som enkelte viktige justeringer
tar lengre tid enn nødvendig. Min hovedprioritering framover vil
fortsatt være å løse de store enkeltsakene som departementet står
overfor. Aktuelle saker vil bli fremmet for Stortinget på egnet
måte.