Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Unn Therese O. Sørensen og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at representantforslaget har vært forelagt finansminister Kristin
Halvorsen til uttalelse. Svarbrev av 25. februar 2009 følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Under henvisning til finansministerens
uttalelse tilrår komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, at forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dette forslaget er ekstra aktuelt etter at konsumprisindeksen
og kjerneinflasjonen nylig viste henholdsvis 2,5 pst. og 3 pst. Disse
medlemmer konstaterer at dette var 0,5 pst. høyere enn forventet. Disse medlemmer registrerer
at finansministeren gjør et poeng av at i forskriften om pengepolitikken
fremgår det at det i rentesettingen i utgangspunktet ikke skal tas
hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer
i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.
Disse medlemmer vil imidlertid
gjenta poenget om at kostnadene ved lønnsoppgjør som regel veltes
over på prisene, og derfor gir en indirekte økning i inflasjonen
og dermed også får betydning for renteutsiktene. Disse medlemmer vil
videre poengtere at et lavt kronetillegg i vårens lønnsoppgjør også
vil styrke konkurransekraften til konkurranseutsatte bedrifter. Disse
medlemmer mener derfor at forslaget om at staten tilbyr
skattelette som bidrag til et moderat lønnsoppgjør er et særdeles
fornuftig forslag i den aktuelle situasjon.
Disse medlemmer viser ellers
til innholdet og argumentasjonen i representantforslaget, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta kontakt med partene
i arbeidslivet og tilby skattelettelse som en del av det sentrale
lønnsoppgjøret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil
understreke at skattelettelser for privatpersoner er et viktig finanspolitisk
tiltak med hensyn til arbeidstakere i alle inntektsgrupper. Det
gjør det mer lønnsomt med arbeid og aktivitet, det virker raskt
inn på den enkeltes privatøkonomi, og er derfor svært hensiktsmessig
i nedgangstider. Det har vært årsaken til at disse medlemmer har
ønsket å redusere skatter for både privatpersoner og bedrifter i
en periode hvor Regjeringens politikk har vært å gjøre det motsatte. Disse
medlemmer viser i den anledning til sine alternative budsjetter
for denne perioden, senest for 2009, hvor en har foreslått betydelige
skattelettelser i form av økte bunnfradrag og lettelser i toppskatten.
I tillegg til at skattereduksjoner slår raskt inn i folks privatøkonomi
og øker den private velferden, er skattelettelser viktige for på
lang sikt å øke tilgangen på arbeidskraft, få flere til å jobbe
mer og flere til å stå lenger i jobb.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for gjennomføringen
og resultatene av de årlige lønnsoppgjør, og at finanspolitiske
tiltak som eksempelvis skattereduksjoner for privatpersoner, må
søkes gjennomført i de ordinære budsjettbehandlinger slik disse
partier har prioritert i sine alternative budsjetter.