Det vises til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Christian Tybring-Gjedde og Gjermund Hagesæter om at staten tilbyr
skattelette som bidrag til et moderat lønnsoppgjør. Det foreslås
at staten i lønnsoppgjøret for 2009 bør ta initiativ overfor partene
i arbeidslivet og tilby skattelette som del av det sentrale lønnsoppgjøret.
Skatteletten foreslås gitt som et likt beløp til alle. I tillegg
til dette skal det kunne forhandles om lønnstillegg i de lokale
forhandlingene ved den enkelte bedrift.
De to representantene peker på at situasjonen
for den enkelte bedrift varierer, men at det er åpenbart at mange
bedrifter, vil måtte nedbemanne, og noen bedrifter vil måtte avvikles.
Et tradisjonelt lønnsoppgjør med økning i kjøpekraften til alle
grupper vil etter representantenes syn kunne bidra til høyere inflasjon
og forverring av konkurranseevnen. Representantene viser til at Statens
finansielle evne til å tilby skattelettelser istedenfor bruttolønnsøkning
er meget god.
Regjeringen deler bekymringen for den svake utviklingen
i arbeidsmarkedet, og har derfor gjennomført en rekke tiltak for
å avhjelpe den vanskelige situasjonen, også tiltak som er rettet spesifikt
mot bedriftene. Etter Regjeringens vurdering har det vært riktig
å bruke finanspolitikken til å gi en kraftig stimulans til økonomien, og
dermed bidra til å dempe tilbakeslaget og stimulere sysselsettingen.
Regjeringen har prioritert finanspolitiske tiltak som kan iverksettes raskt,
treffer de mest utsatte delene av arbeidsmarkedet, bidrar til omstilling
og nyskaping og som er midlertidige. Den finanspolitiske tiltakspakken
som er vedtatt av Stortinget innebærer at bruken av oljeinntekter
øker med 45 mrd. kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende 2,4 pst.
av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er en meget sterk impuls
både i internasjonal og historisk sammenheng.
Virkningen av ulike budsjettiltak på aktivitet
og sysselsetting avhenger av hvordan tiltakene utformes. Økt offentlig
etterspørsel etter varer og tjenester gir normalt raskere og sterkere
utslag i produksjon og sysselsetting enn tilsvarende skatte- og
avgiftslettelser. Skatte- og avgiftslette har ingen direkte effekt
på aktiviteten i økonomien, men gir - som lavere rente - høyere inntekter
for husholdningene. I hvor stor grad de økte inntektene slår igjennom
til privat etterspørsel avhenger av hvor mye som spares. I dagens situasjon
med stor usikkerhet om den framtidige økonomiske utviklingen og
redusert tilgang på likviditet for enkelte husholdninger og foretak, er
det grunn til å tro at sparelekkasjen vil være større enn vanlig.
Dette er et synspunkt som også IMF framhever i en nylig publisert
analyse.
Forslagstillerne argumenterer for at skattelettelser
framfor bruttolønnsøkning vil dempe prisveksten og skape rom for
ytterligere rentenedgang. Norges Bank har satt ned styringsrenten
med til sammen 3,25 prosentpoeng siden i fjor høst, og den er nå
2,50 pst. Dersom Norges Banks gjennomførte og varslede rentenedsettelser
slår fullt over i innskudds- og utlånsrentene vil disponibel inntekt
for husholdningssektoren øke med om lag 25 mrd. kroner. Norges Banks
publiserte rentebane fra 17. desember 2008 indikerer en bunn for
styringsrenten på om lag 2 pst., som nås i løpet av 2009. Stimulansen
fra lavere rente vil kunne bidra til at det private forbruket tar
seg opp utover i 2009. Samtidig er det utsikter til at pris- og
lønnsveksten vil bli klart lavere i år enn i fjor.
I St.prp. nr. 37 (2008-2009) "Om endringer i statsbudsjettet
2009 med tiltak for arbeid" anslår Finansdepartementet årslønnsveksten
til 4 1/4 pst. i 2009. Konsumprisveksten anslås til 2 pst, som er
på linje med anslaget i februarrapporten fra Det tekniske beregningsutvalget
for inntektsoppgjøret. I Økonomiske utsyn over året 2008 anslår
SSB lønnsveksten til 3,8 pst i 2009 og konsumprisveksten til 1,4
pst.
I forskriften om pengepolitikken fremgår det
at det i rentesettingen i utgangspunktet ikke skal tas hensyn til
direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået,
skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. En bør
dermed ikke vente at en stimulans gjennom lavere skatter vil ha
en annen effekt på renteutviklingen framover enn en tilsvarende stimulans
gjennom andre virkemidler.
Regjeringen legger stor vekt på å videreføre
det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet. Gjennomføringen
av oppgjøret er imidlertid partenes eget ansvar. Det må legges til grunn
at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden vil se sine krav og tilbud
i lys av den økonomiske situasjonen og utsiktene framover.
Både pengepolitikken og finanspolitikken gir
nå kraftige vekstimpulser til norsk økonomi. Etter min oppfatning
er det ikke nå på sin plass ytterligere å øke bruken av oljeinntekter
i 2009 ved skattelettelser til husholdningene.