Departementet foreslår i proposisjonen en tilleggsbevilgning på 68 mill. kroner over ny post Demokratireformen i statsbudsjettet for 2009 (kap. 340 Kirkelig administrasjon). Bevilgningsforslaget er en oppfølging av forslaget om en demokratireform i Den norske kirke, med utprøving av nye regler for kirkelige valg og gjennomføring samtidig med stortingsvalget i 2009. Departementet viser til sitt forslag om en forsøkshjemmel i kirkeloven og omtalen av Kirkemøtets vedtak om valgregler i Ot.prp. nr. 34 (2008–2009).

Bakgrunnen for proposisjonen er den politiske avtalen 10. april 2008 mellom alle sju partier om forholdet stat–kirke, forutsetningen om en demokratireform i Den norske kirke, Bakkevig-utvalgets innstilling fra 2008 og Kirkemøtets oppfølging gjennom vedtak om de kirkelige valgene i 2009. En viktig forutsetning er at velgerne stilles overfor reelle valgmuligheter, og at det i økt grad gjennomføres direktevalg. De nye valgreglene innebærer i første rekke utprøving av nye regler for valg til bispedømmerådene/Kirkemøtet (direktevalg). Men reglene for valg av menighetsråd er også justert.

Departementet foreslår at tilleggsbevilgningen gis som en rammebevilgning. Gjennomføringen av de kirkelige valgene i 2009 på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå må innordnes denne. Proposisjonen gjennomgår grunnlaget for bevilgningen, fordelt på de viktigste utgiftselementene. Beløpene angir hovedinnretningen av den samlede bevilgningen. Departementet anfører at det i en viss utstrekning vil kunne omdisponeres mellom formålene dersom det videre arbeidet med valgopplegget tilsier det.

Samlet foreslår departementet en tilleggsbevilgning på 68 mill. kroner til gjennomføring av demokratireformen i Den norske kirke i forbindelse med de kirkelige valgene i 2009. Dette kommer i tillegg til vedtatt bevilgning over kap. 340 post 1 på 5 mill. kroner til valgadministrasjon i 2009.

Av tilleggsbevilgningen foreslås 27 mill. kroner avsatt til dekning av merutgifter lokalt. Dette omfatter lokal valgadministrasjon, betaling av valgfunksjonærer, informasjon om valget, materiell m.m. Kirkerådet avgjør hvordan tilskuddet skal fordeles til de kirkelige fellesrådene. Det er særlig valgdagen mandag 14. september som, ved siden av en økning i antall stemmesteder og valgfunksjonærer, begrunner godtgjørings- eller kompensasjonsordninger for valgfunksjonærer. Det er en budsjettmessig forutsetning at slike ordninger vil utgjøre de største utgiftene. Bruken av tilskuddet må avspeile dette.

Departementet foreslår videre 23 mill. kroner til utsendelse av valgkort og informasjonsmateriale til alle stemmeberettigede (én valgutsendelse), samt 15 mill. kroner til opplæring, informasjonstiltak, valgteknisk tilrettelegging m.m. 3 mill. kroner av tilleggsbevilgningen er avsatt til evaluerings- og forskningsoppdrag, og denne delen av bevilgningen er gjort overførbar. Erfaringene fra valgene i 2009 vil ligge til grunn for utforming av senere valgopplegg og videre arbeid med kirkeordningen.

Proposisjonen gjengir at Bakkevig-utvalget beregnet merutgiftene til mellom 80 og 110 mill. kroner. Kirkerådet beregnet senere på eget grunnlag et budsjettbehov på 110 mill. kroner. Departementet kan imidlertid ikke se at det er grunn til å budsjettere en buffer med uforutsette utgifter, og mener det må tas hensyn til at utgiftsanslagene kan være usikre ved disponeringen av midlene. Kirkerådet vil på vanlig måte ha ansvaret for at midlene brukes etter forutsetningene, og for at rapporteringssystemer er slik at det kan foretas en forsvarlig evaluering av valgene. For øvrig er bevilgningen til demokratireformen langt på vei innrettet på samme måte som den til trosopplæringsreformen med hensyn til fordelingsmåte og kontroll.

Departementet henviser til Ot.prp. nr. 34 (2008–2009) for nærmere omtale av de særskilte valgreglene som Kirkemøtet har vedtatt, og det rettslige grunnlaget for at de kirkelige valgene i 2009 kan gjennomføres i tråd med disse.