Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Espen Torsteinsbø Hansen, Gorm Kjernli, Gerd Janne
Kristoffersen og Anna Ljunggren, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen,
Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen
og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, fra Senterpartiet, Johannes Rindal, og fra Venstre, Odd
Einar Dørum, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til den politiske
avtalen mellom alle stortingspartier, datert 10. april 2008, om
det fremtidige forhold mellom staten og Den norske kirke. Avtalen
er tidligere fulgt opp gjennom arbeidet med St.meld. nr. 17 (2007–2008), jf.
Innst. S. nr. 287, og gjennom grunnlovsforslag Dokument nr. 12:10
(2007–2008). St.prp. nr. 39 (2008–2009) er, sammen med Ot.prp. nr.
34 (2008–2009), en oppfølging av den delen av avtalen som omhandler
gjennomføringen av en demokratireform i Den norske kirke.
Som følge av det politiske ønsket om å gi kirken en
mer selvstendig rolle og mulighet til å utnevne egne ledere, er
det ønskelig med et sterkt fokus på å legge til rette for et bedre
utviklet demokrati i Den norske kirke. Det ble i avtalen lagt til
grunn at en skulle gjennomføre kirkelige valg samtidig med stortingsvalget
i 2009, og kirkens videre arbeid med reformen har hatt dette som
utgangspunkt. I proposisjonen fremmes forslag om bevilgning til
gjennomføring av prosesser frem til valgdagen og gjennomføring av
selve valget i 2009.
Komiteen viser til at Bakkevig-utvalgets innstilling
skulle ligge til grunn for arbeidet med det videre demokratiseringsarbeidet
i Den norske kirke som følge av avtalen. Bakkevig-utvalget avga
sin innstilling 13. mai 2008. Kirkemøtet vedtok i november 2008
nye valgregler for utprøving ved de kirkelige valg i 2009 og 2011, basert
på innstillingen fra Bakkevig-utvalget.
Komiteen viser til
at Bakkevig-utvalget anslo at kostnadene for gjennomføring av de
tiltak som lå i utvalgets innstilling, ville være i området 80–110
mill. kroner. Kirkerådet har, etter gjennomgang av Bakkevig-utvalgets
innstilling, kommet til at kostnadene beregnes til 110 mill. kroner, inkludert
en buffer på 9 pst. Kostnaden vil være 101 mill. kroner dersom en
ser bort fra bufferen.
Til grunn for denne kostnadsberegningen ligger bl.a.
to utsendinger til medlemmene av Den norske kirke: En utsending
med informasjon om valget, kandidater mv. og en utsending med valgkort.
De samlede kostnadene for to utsendinger er anslått til 42,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til at Kirkerådet
i utgangspunktet hadde lagt opp til to ulike forsendelser til kirkens
medlemmer. Det er imidlertid ikke noe grunnlag for å hevde at to
utsendinger vil bidra til å øke valgdeltakelsen ved de kirkelige
valgene i forhold til én utsending som inneholder all nødvendig
informasjon. Komiteen mener det etter en kost-nytte-vurdering
vil være mest hensiktsmessig å gjennomføre en enkelt utsending til
kirkens medlemmer, som inneholder både informasjon om kandidater
og valgkort til det enkelte medlem.
Komiteen viser videre til at
det på komiteens åpne høring om saken 19. februar 2009 ble gjort klart
at en ville få ut den samme informasjonen til medlemmene med én
utsending, men at en gikk glipp av oppfordringen til nominasjon
og markedsføringseffekten av to utsendelser. Komiteen merket
seg videre at Kirkerådet ikke mente at denne endringen ville ha
alvorlige konsekvenser for antatt valgdeltakelse.
Komiteen viser til
at valgdeltakelsen ved kirkelige valg har vært meget lav og at det
er et av målene med demokratireformen i kirken at denne økes. Det
er imidlertid ikke satt noen forventning til hvor mye høyere valgdeltakelse
en kan forvente.
Komiteen mener et viktig element
for å øke valgdeltakelsen er tilstedeværelse på de stemmestedene
som brukes under stortingsvalget. Mandag 14. september 2009 er obligatorisk
valgdag for kirkelige valg og stortingsvalget. I tillegg vil søndag
13. september kunne benyttes i de valgkretser hvor det er aktuelt.
Tidligere er kirkelige valg i stor grad gjennomført
på dugnad. Komiteen mener at innføringen av en virkedag
som obligatorisk valgdag gjør det nødvendig å sikre en ordning med
kompensasjon for valgfunksjonærer. Komiteen mener
det er viktig at kirken selv administrerer ordningen og fordeler
midlene mellom de ulike menighetene.
Komiteen legger til grunn at
kommunene samarbeider nært med Den norske kirke ved gjennomføringen
av det kirkelige valget, særlig gjennom en viss praktisk tilrettelegging
for avholdelse av valg. Komiteen legger til grunn at
stortingsvalget og kirkevalget gjennomføres i samme bygning der
det er mulig, men klart adskilt fra hverandre.
Komiteen viser til
at det sammen med valgkortet er lagt opp til at det gis instruksjon
om at en kan gi melding tilbake dersom en mener at en er feilaktig
oppført i Den norske kirkes medlemsregister. Komiteen forutsetter
at de vanlige prosedyrene for utmelding følges. Komiteen har
merket seg den offentlige debatten rundt dette spørsmålet og ser
at det er viktig at denne informasjonen gis på en grundig og god
måte, og slik sett ikke fremstår som en oppfordring til å melde
seg ut av Den norske kirke. Komiteen mener det er
viktig at den enkelte får rom til å tenke seg om før et så viktig
valg tas, samtidig som det er viktig at medlemsregistrene til Den norske
kirke er så gode og oppdaterte som mulig. Komiteen antar
at disse forholdene vil bli tatt i betraktning når kirken utformer
det materialet som skal sendes kirkens medlemmer.
Komiteen viser til at det på
høringen ble opplyst om at det fortsatt skal være normalordningen
for utmeldelse av kirken som skal gjelde. Utmeldelse skjer i hovedsak
gjennom kontakt med den lokale menigheten.
Komiteen viser til
proposisjonen og legger til grunn at Kirkerådet er ment å disponere
over midlene som stilles til rådighet i forbindelse med kirkevalget.
Selv om det foreligger et beregningsgrunnlag for bevilgningen, må
dette ikke medføre at en mister fleksibiliteten ved bruken av midlene.
Komiteen har merket seg at det
ikke er avsatt midler til opplæring av de representanter som blir
valgt til kirkelige organ i 2009. Komiteen er enig
i at det kan være behov for å gi nye valgte representanter kompetanse
til å håndtere sine verv og legger til grunn at departementet vurderer
behovet for eventuelle tilleggsbevilgninger til dette formål.
Komiteen viser til at det er
avsatt 15 mill. kroner til nasjonal og regional tilrettelegging
av valgene. Komiteen legger til grunn at dette beløpet
også kan brukes til opplæring av nye rådsmedlemmer. Komiteen er
kjent med at Kirkerådet hvert år disponerer 1 mill. kroner til kompetansehevingstiltak,
blant annet for medlemmer av menighetsråd og fellesråd. Likeledes
gjennomfører bispedømmerådene over sine ordinære budsjetter vanligvis
innføringskurs for nyvalgte menighetsråd og fellesråd. Komiteen mener
det er viktig å se disse midlene under ett, slik at nyvalgte medlemmer
i ulike kirkelige organer får kompetanse til å ivareta sine verv.
Komiteen har registrert
at Kirkerådet har gjennomført en rekke forberedende tiltak for å
sikre gjennomføring av kirkevalget i tråd med den politiske avtalen
mellom stortingspartiene, selv om bevilgningene og lovendringene
ikke har vært på plass. Komiteen mener dette arbeidet sikrer
grunnlaget for at gjennomføringen blir som intensjonen og er fornøyd
med kirkens innsats for å sikre gjennomføring av demokratireformen
så langt.
Det ble avholdt åpen høring i Stortinget 19. februar
2009 om St.prp. nr. 39 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 34 (2008–2009).
Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA)
var invitert til høringen. Begge var i hovedsak tilfreds med forslagene
fra departementet, både hva gjelder bevilgninger og hva gjelder
lovendringsforslaget.