Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, frå Framstegspartiet, Carl I. Hagen og leiaren Lodve Solholm, frå Høgre, Per-Kristian Foss, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ola T. Lånke, og frå Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, meiner Riksrevisjonen si undersøking av spesialisthelsetenesta sitt tilbod til vaksne med psykiske problem viser at det er store skilnader mellom dei fire (fem) helseregionane. Dette gjeld kapasiteten både i døgnplassar og i poliklinisk verksemd. Komiteen viser òg til at undersøkinga seier at det er ein klår samanheng mellom kapasitet og tal på tilvisningar. Dette inneber etter komiteen si meining at pasientar som skulle vore tilvist til spesialisthelsetenesta ikkje får den naudsynte vurderinga dei etter lova har krav på.

Komiteen vil peike på at Riksrevisjonens undersøking berre omfattar spesialisthelsetenesta, medan det er det samla tilbodet som også omfattar dei kommunale tenestene, som viser totaliteten i tilbodet til personar med psykiske lidingar. Røynslene med opptrappingsplanen for psykisk helse peiker i retning av at det har vært mest krevjande å omstille dei psykiske helsetenestene. Dette var konklusjonen i budsjettproposisjonen for 2004, der det blei lagt frem ein evalueringsrapport med gjennomgang av opptrappingsplanen. I budsjettproposisjonen blei det synliggjort at manglande omstilling mange stader var til hinder for betre utnytting av ressursane, mellom anna stod det at den største utfordringa når det gjeld sjukehusplassar, var å ha riktig type plassar tilgjengeleg i høve til behova til dei ulike pasientgruppene. For det vidare arbeidet med opptrappingsplanen blei det vektlagt at det var ei viktig utfordring for dei regionale helseføretaka å mellom anna utvikle kulturar og holdningar med vekt på brukarperspektivet, meistringsperspektivet, heilskap, samarbeid og fokus på lokalbasert psykisk helsearbeid, og også betre tilgjenge og reduksjon av ventetider. Ei godt utbygd kommunal helseteneste bør kunne dempe behova i spesialisthelsetenesta, mellom anna gjennom lav terskel for å få tidlig hjelp. Samstundes er eit utstrakt samarbeid mellom nivåa gunstig for pasientanes oppleving av eit heilskapleg pasienttilbod. Komiteen viser til at Regjeringa har varsla ei stortingsmelding i nær framtid om samhandling.

Medlemmene fra Fremskrittspartiet mener at nedbyggingen av døgnplasser ved sykehusene har gått raskere og lengre enn hva opptrappingsplanen la opp til, og at rapporten nå avslører alvorlig svikt i behandlingstilbudet og oppfølgingen av dem med alvorlige psykiske diagnoser. Disse medlemmer mener at behandlingstilbudet til dem med alvorlige psykiske diagnoser må styrkes med flere døgnplasser, og at oppfølging av pasientene må kvalitetssikres bedre.

Det er, slik komiteen ser det, alvorleg at fastlegane har so ulike tersklar på tilvisningar til spesialistvurdering, og at det faglege skjønnet i så stor grad vert påverka av tilbodet. Komiteen meiner vidare at det er urovekkande at mange tilvisningar er mangelfulle og at spesialisthelsetenesta ved slike høve sjeldan spør etter meir informasjon. Komiteen meiner det er alvorleg at ein slik praksis fører til at avgjerder om pasientane sine rettar blir tatt ut frå mangelfull informasjon om tilstanden til den einskilde pasient. Komiteen ber departementet følgja opp problemstillingane knytt opp mot tilvisingspraksisen, slik at pasientane får lik handsaming. Komiteen er elles nøgd med at Helsedirektoratet utformer rettleiarar til føresegn for prioritering, slik helseministeren uttala på komiteen si høyring i saka.

Medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det som alvorlig at det i mange tilfeller ikke er pasientens helsetilstand som avgjør hva slags behandling pasienten får. Disse medlemmer viser til at legenes henvisningspraksis også preges av vurderinger om helseforetakenes egen kapasitet, og om DPS har faglig god nok kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det bør iverksettes flere tiltak for å løse utfordringene, bl.a. må pasientene få vurdert sitt behov for behandling på et bedre faglig og mer uavhengig grunnlag.

Komiteen viser til Riksrevisjonens funn om at kvaliteten på styringsdata ikkje er tilfredsstillande og at til dømes data som er rapporterte til Norsk pasientregister har klåre kvalitetsbrestar. Dårleg og manglande rapportering gjer etter komiteen si meining det særs vanskeleg både for dei regionale helseføretaka og for departementet å skaffa oversikt over måloppnåing. Komiteen har merka seg at departementet no har skjerpa krava til rapportering og laga ein mal for årleg melding som skal gjera styringsdialogen betre. I tillegg har departementet gjort oppdragsdokumentet til dei regionale helseføretaka tydelegare i høve til kva som skal rapporterast. Desse tiltaka er etter komiteen si meining naudsynte for at departementet skal kunne registrera måloppnåing i behandlingstilbodet.

Komiteen viser til høyringa kor det vart streka under frå fleire instansar at god samhandling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta er avgjerande for om pasientane skal ha eit kvalitativt godt behandlingstilbod. Komiteen meiner dei tiltaka Regjeringa varsla i statsbudsjettet for 2009 om å betre tilgongen til psykologhjelp og styrka lågterskeltilbodet i kommunane, er naudsynte tiltak saman med vidare omstilling i spesialisthelsetilbodet. Det er, etter komiteen si meining, rett av departementet å gje tydelege signal til helseføretaka om å auka legespesialistutdanninga innan psykiatri. Det er ikkje tilfredsstillande at DPS i fleire helseføretak manglar kvalifiserte fagfolk for diagnostisering og behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at målsettingen om 184 psykologer i kommunene langt fra er nådd. Antallet psykologer må økes betraktelig utover det Regjeringen har lagt opp til for å imøtekomme opptrappingsplanens mål. Det må også opprettes flere lett tilgjengelig lavterskeltilbud i kommunene som retter seg mot alle aldersgrupper.

Komiteen er tilfreds med at avtalespesialistane skal knytast tettare opp mot helseføretaka slik at dei i større grad vert ein integrert del av det totale behandlingstilbodet, og at dei skal rapportera meir nøyaktig til Norsk pasientregister om deira sitt virke.

Komiteen meiner at det må etablerast gode ordningar som gjer pasientane betre informasjon om ulike tilbod og om ventetider, samt eit betre system for tilvisning til avtalespesialistar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at mangel på døgnkapasitet og på spesialister innenfor helseforetakenes egne virksomheter, i tillegg bør løses ved å gi pasientene rett til behandling hos avtaleløse spesialister, og ved private klinikker med adekvat kompetanse.

Komiteens medlem fra Høyre mener imidlertid at det må etableres ordninger som sikrer god prioritering og ressursbruk hos private aktører.

Komiteen er oppteken av likeverdige tilbod innan psykisk helsevern skal vera tilgjengeleg uavhengig av kor ein bur og meiner det er eit viktig nasjonalt mål. Riksrevisjonen si undersøking viser at det er store skilnader på behandlingstilbodet helseføretaka imellom. Komiteen forventar at departementet i samband med handsaminga av Nasjonal helseplan i 2010 viser vegen fram mot dette målet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er for øvrig bekymret for konsekvensene av at øremerkingen av midler til psykiske helsetjenester har opphørt fra 2009, når Riksrevisjonens rapport avdekker at det fortsatt er store udekkede behov på området. Disse medlemmer mener Regjeringen må følge utviklingen tett og kontinuerlig for å vurdere om den opphørte øremerkingen svekker det psykiske helsetilbudet både i spesialisthelsetjenesten og i den enkelte kommune. Det må også være en høyt prioritert oppgave å kontinuerlig iverksette tiltak for å sikre likeverdige tjenester til denne pasientgruppen i hele landet.

Komiteen vil avslutningsvis gje uttrykk for at norsk psykiatri var i svært dårleg forfatning då Opptrappingsplanen for psykisk helse blei sett i verk i 1998. Mykje er blitt betre gjennom dette tiårige krafttaket. Men rapporten frå Riksrevisjonen og dei synspunkta som kjem fram under komiteens høyring, syner at det framleis gjenstår store utfordringar for å sikre at tilbodet til personar med psykiske lidingar blir godt nok.

Komiteen vil peike på at det dei seinare åra ved fleire høve har blitt debatt rundt det psykiske helsevernet i tilknyting til drapssakar. Komiteen har merket seg at helse- og omsorgsministeren har nedsett eit utval som skal gå gjennom drap som er utført dei siste fem åra av menneskjer med kjent psykisk liding. Komiteen ber om at Stortinget – på egna måte – blir informert om resultata av denne gjennomgangen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at mange psykisk syke personer som soner i norske fengsler, ikke får det tilbudet de har behov for grunnet manglende plasser ved sikkerhetsavdelinger innen psykiatrien. Dette er personer med svært alvorlige psykiske lidelser og som helt åpenbart skulle vært til behandling i helsevesenet og ikke måtte sitte isolert i et fengsel grunnet fare for seg selv, de ansatte og medfanger. Disse medlemmer viser til at antall plasser i sikkerhetspsykiatrien er redusert fra 228 til 191 i perioden 2005 til 2008. Det er viktig, slik disse medlemmer ser det, at det til enhver tid er tilgjengelige plasser innen sikkerhetspsykiatrien slik at fengslene kan få overført disse personene raskt fra fengsel og over til psykiatrien der de kan får rask hjelp. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til denne utfordringen som blant annet direktøren ved Ila Landsfengsel har varslet om når det gjelder nettopp denne problemstillingen. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette bare kan løses ved at en får til et bedre samarbeid mellom helsemyndighetene og justissektoren. Det er derfor viktig at helse- og omsorgsministeren og justisministeren sørger for at det raskt kommer på plass en avklaring om hvordan en skal kunne løse problemene knyttet til de fangene som har alvorlige psykiske lidelser og som heller ikke får plass i sikkerhetspsykiatrien før etter svært lang tid. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det er tilgjengelige plasser innen sikkerhetspsykiatrien til å kunne motta alvorlig psykisk syke fanger fra norske fengsler."