Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og fra Senterpartiet, Erling Sande, viser til Representantforslag nr. 71 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Gitmark, Linda C. Hostad Helleland, André Oktay Dahl og Øyvind Halleraker om tiltak for å redusere klimagassutslippene fra offentlig transport.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler forslagsstillernes mål om å utvikle en kollektivtrafikk med lavere klimautslipp. Dette flertallet viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 11. mai 2009, og som er vedlagt. Samferdselsdepartementet skriver i brevet – med henvisning til Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå – at utslippene fra rutegående busser beregnes til henholdsvis ca. 250 000 og 318 000 tonn CO2 årlig. Til sammenligning var utslippene fra veitrafikken 10,3 millioner tonn CO2 i 2008.

Dette flertallet mener det vil være klimapolitisk uheldig dersom det ensidig stilles krav til offentlig kollektivtrafikk. Det viktigste tiltaket for å kutte klimagassutslipp fra veitrafikk er å få langt flere til å reise med buss og bane. Tiltak som bidrar til å svekke kollektivtilbudet og redusere andelen kollektivreiser vil derimot virke negativt for å få ned klimagassutslippene. Dersom det settes krav som ikke er mulig å nå, eller som vil påføre kollektivtrafikken betydelig økte kostnader, og dermed redusere tilbudet, så vil dette også svekke klimapolitikken.

Dette flertallet anser derfor at et generelt krav om at nye kjøretøyer i kollektivtrafikken skal være utslippsfrie fra 2011 ikke vil fungere etter hensikten. På kort sikt vil dette i hovedsak kreve storstilt bruk av biodrivstoff. Det er usikkert om det vil være tilstrekkelige mengder tilgjengelig biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftskriteriene. Det er også nødvendig med en overordnet vurdering av hvor de begrensede mengdene tilgjengelig biodrivstoff skal prioriteres brukt. Forslaget vil videre påføre kollektivtrafikken store økte kostnader uten at det legges opp til en tilsvarende finansiell bistand. De negative bivirkningene vil langt overstige de positive effektene for klimaet.

Samtidig mener dette flertallet det er riktig at offentlige myndigheter skal lede an i utviklingen av en mest mulig klimavennlig transport til lands og sjøs.

Dette flertallet mener det må være et mål å redusere disse utslippene gjennom bruk av ulike virkemidler. I denne sammenheng viser dette flertallet til at det legges opp til krav blant annet om at biodrivstoff skal utgjøre 5 prosent av omsatt drivstoff fra midten av 2010. Dette flertallet mener det vil være riktig gradvis å øke ambisjonene med høyere mål og krav i forbindelse med offentlige anskaffelser av kjøretøyer og fornyelser og anbud i kollektivtrafikken. Dette kan dreie seg om elektrifisering og forsøk og innfasing av biodrivstoff, biogass og naturgass eller hydrogen. Dette flertallet vil trekke fram gode forslag fra LO og Fagforbundet som foreslår en økt satsing på biogass for bussflåter i byene. Dette flertallet viser til at Transnova kan bidra med statlig medfinansiering til denne typen prosjekter.

Utslippene fra ferjer og hurtigbåter er betydelige. Miljøorganisasjonen Zero har beregnet klimagassutslippene fra statlige og fylkeskommunale ferjer til om lag 450 000 tonn CO2 i året. I tillegg bidrar hurtigbåter med betydelige utslipp. Dette flertallet viser til at det er tatt i bruk nye gassferjer, og at dette har skjedd i forbindelse med anbud og gjennom ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter.

Dette flertallet vil vise til at det er varslet forsøk med biodrivstoff i ferjetrafikken, og støtter en slik satsing. Dette flertallet viser til at staten innenfor riksferjesektoren i anbudskonkurranser har åpnet for å velge tilbud som ligger inntil 5 prosent over laveste godkjente tilbud, dersom tilbudet omfatter mer miljøvennlige ferjer, ferjer drevet med naturgass eller lignende. Vegdirektoratet er nå i ferd med å vurdere om dette kriteriet bør endres, eller om en bør benytte andre virkemidler for å oppnå mer miljøvennlige ferjer.

Dette flertallet støtter økt innfasing av mer miljøvennlig drivstoff i ferjeflåten, og at utvikling av mer klimavennlige hurtigbåter får økt oppmerksomhet.

Jernbanesektoren er i hovedsak elektrifisert. Dette flertallet viser til at Regjeringen i stortingsmeldingen om NTP har satt av penger til å starte opp elektrifisering av Trønderbanen og eventuelt Meråkerbanen. Dette flertallet mener det bør arbeides videre med å redusere klimagassutslipp fra dieseltog.

NSB har gjennom et eget energisamarbeid med Enova redusert kraftforbruket med 62,3 GWh fra 2005 til 2008. Dette flertallet mener dette er et godt eksempel på at ressursbruken kan effektiviseres, også for den elektrisk drevne jernbanen.

Komiteen viser til EUs klimapolitikk, som også vil omfatte Norge, der vi etter alt å dømme vil bli pålagt betydelige utslippskutt innen sektorer utenfor EUs kvotehandelssystem. Av disse sektorene er transportsektoren den klart største hva gjelder utslipp av klimagasser. Dette innebærer at en stor del av våre nasjonale klimatiltak vil måtte settes inn innen denne sektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at klimagassutslippene fra veitrafikken øker. Fra 1995 til 2004 slapp norske personbiler ut 10 prosent mindre CO2 pr. kjørte kilometer. Likevel økte de samlede CO2-utslippene fra personbiltrafikken med 12 prosent i samme periode. Dette illustrerer at det derfor ikke er nok at kjøretøy blir mer drivstoffgjerrige dersom vi skal nå målene for utslippreduksjon. De må også bruke fornybare eller utslippsfrie drivstoff.

Flertallet peker på at konvensjonelle bensinkjøretøy pr. i dag utelukkende kan gå på fossil bensin, og låser dermed eieren av bilen til store utslipp av fossil CO2. Teknologi muliggjør klimavennlige drivstoff i kombinasjon med bensin. På denne måten introduseres nye drivstoff, som biodrivstoff, hydrogen og elektrisitet, samtidig som det kan fylles bensin på tanken dersom det utslippsfrie drivstoffet ikke er tilgjengelig. Samtidig må det stimuleres til utbygging av infrastruktur for klimavennlig drivstoff.

Flertallet viser til at transportsektoren står for om lag 1/3 av Norges klimagassutslipp. Flertallet peker på at dersom vi skal nå målsettingene i klimaforliket om en reduksjon i de nasjonale klimagassutslippene med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter, når skog er inkludert, og innen 2020 i forhold til Regjeringens referansebane, er det nødvendig med betydelige tiltak innen denne sektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ikke var ønsket med i forhandlingene om et klimaforlik. Disse medlemmer mener således det er opp til de øvrige partier å krangle om gjennomføringen av forliket, og avstår fra å ha en mening i denne saken.

Disse medlemmer mener en elektrifisering av bilparken er blant de aller viktigste virkemiddel for å kutte uønskede utslipp fra transportsektoren, og må sees i sammenheng med eventuelle tiltak på kollektivsiden når formålet er å kutte CO2-utslipp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, fra Kristelig Folkeparti Line Henriette Holten Hjemdal og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, peker på at det finnes klimanøytrale alternativ både for biler og busser. Forslaget i Dokument nr. 8:71 (2008–2009) tar kun for seg busser, ettersom de er flåtekjøretøy som trenger mindre infrastrukturtiltak for å operere, og de er i stor grad knyttet til det offentlige kollektivnettet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslaget i Dokument nr. 8:71 (2008–2009).