Regjeringen har som hovedmål at det ikke skal forekomme
ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Nullvisjonen
som grunnlaget for Regjeringens arbeid for sikrere transport videreføres
i planperioden.
Nullvisjonen gjelder hele transportsektoren
og på tvers av transportformer. Utfordringer og behov for tiltak
er imidlertid ulike innenfor de ulike sektorene.
Trafikksikkerhetsinnsatsen må trappes opp hos en
rekke aktører. Det vil være avgjørende at målene blir oppfattet
forpliktende for alle sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet.
Dette omfatter Statens vegvesen, politiet, skoleverket, helsestyresmaktene,
lokale og regionale styresmakter, Trygg Trafikk og andre frivillige
aktører.
Trafikksikkerhetsmålet blir reflektert i en
offensiv satsing på målrettede trafikksikkerhetstiltak over hele
landet og nær 50 pst. økning i lengden på firefelts veg i område
med høy trafikk. I tillegg vil innsatsen til trafikant- og kjøretøyrettede
tiltak og drift og vedlikehold bli økt. Tiltak rettet mot møteulykker,
som midtrekkverk, bredt sperreområde eller midtmarkering, blir lagt størst
vekt på i tillegg til siderekkverk og andre tiltak mot utforkjøringsulykker.
Disse tiltakene er ventet å gi et betydelig bidrag for å nå etappemålet
om trafikksikkerhet.
Innen drift og vedlikehold vil oppgaver som
ivaretar trafikksikkerhet bli prioritert. Strekninger med mange
og alvorlige ulykker vil bli fulgt særlig opp. Vinterdriften som
omfatter brøyting, salting og strøing er spesielt viktig for trafikktryggsikkerheten.
Regjeringen vil videre styrke trafikantrettede tiltak
overfor høyrisikogrupper og risikoadferd, gjennom opplæring, informasjon
og mer effektiviserte og målrettede kontroller.
Det ligger et betydelig trafikksikkerhetspotensial
i ny teknologi (ITS). Regjeringen vil legge til rette for at dette
potensialet kan utnyttes.
Antallet alvorlige hendelser og mindre ulykker
i luftfarten er i dag svært lavt og skal reduseres ytterligere,
selv om trafikken øker. Målet er at flysikkerheten i Norge fremdeles
skal ligge i verdenstoppen og på nivå med vesteeuropeisk luftfart
ellers. Det må fortsatt være stor oppmerksomhet om risikoen for
mulige terrorhandlinger mot luftfarten.
Sikkerheten i jernbanetransport er høy og det
er et mål å opprettholde og ytterlige forbedre den høye sikkerheten
i planperioden.
Tiltak mot planovergangsulykker, ras og sammenstøt
mellom tog vil bli prioritert i perioden 2010–2019.
For å legge til rette for sjøtransport som en
moderne, miljøvennlig og effektiv transportform, vil Regjeringen
i planperioden styrke sjøsikkerheten. En viktig del av dette arbeidet
vil være å følge opp internasjonalt regelverk på området. Sentralt
i dette arbeidet står regelverket utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon
IMO og EU.
Det grunnleggende element i Regjeringens arbeid
med forebyggende sjøsikkerhet på infrastruktursiden er kombinasjonen
av hensiktsmessig infrastruktur og tjenester som legger til rette
for sikker sjøtransport og god fremkommelighet i norske farvann.
Virkemidlene i dette arbeidet er utbygging og drift av navigasjonsinnretninger
og elektroniske navigasjonshjelpemidler, utbedring av farleder,
fastsetting av regler om bruk av farvann (trafikkregulerende tiltak
som seilingsregler og seilingsleder), slepeberedskap, lostjeneste,
maritime trafikksentraler for overvåking og kontroll med sjøtrafikken
og iverksetting av tiltak ved avvik eller hendelser.
De største sikkerhetsmessige utfordringene er
i vegsektoren, der antall omkomne og hardt skadde pr. år er klart
størst. Risikoen for å omkomme eller bli skadd er betydelig høyere
pr. transportert km i vegtrafikken enn for luftfart og bane. En
ambisiøs satsing på å redusere antall alvorlige ulykker i vegtrafikken
blir derfor en naturlig konsekvens av nullvisjonen.
Norge har i internasjonal målestokk kommet langt
på trafikksikkerhetsområdet. I europeisk sammenheng er Norge blant
de fire landene med færrest omkomne, på samme nivå som Sverige, Nederland
og Storbritannia.
Antall drepte i vegtrafikken er redusert med
om lag 35 pst. i løpet av de siste 20 årene, i samme periode er
trafikken økt med om lag 45 pst. Risikoen for å bli drept i vegtrafikken
er med andre ord mer enn halvert siden 1987.
Utviklingen viser at innsatsen innenfor trafikksikkerhetsarbeidet
har kompensert for trafikkveksten i tillegg til å gi en merkbar
reduksjon i ulykkesomfang. Dette viser at målrettet trafikksikkerhetsarbeid
gir resultater. Selv om antall drepte og hardt skadde er redusert
de siste 20 årene, har det vært perioder med både kraftig økning
og kraftig reduksjon i antall drepte. Langtidstrenden er imidlertid
nedadgående. De siste årene har vegtrafikken krevd i størrelsesorden
250 liv hvert år, mens om lag 1 000 mennesker har blitt hardt skadet.
Regjeringen vil i planperioden:
Redusere antall drepte
og hardt skadde i vegtrafikken med minst en tredel innen 2020.
Gjennomføre en offensiv satsing på målrettede investeringstiltak
samt drift og vedlikehold av betydning for trafikksikkerheten.
Forebygge møteulykker, utforkjøringsulykker og
ulykker med påkjørsel av myke trafikanter.
Styrke innsatsen overfor høyrisikogrupper
i trafikken som unge, eldre, motorsyklister, ruspåvirkede sjåfører
og enkelte innvandringsgrupper.
Styrke innsatsen spesielt overfor unge
sjåfører, blant annet gjennom utarbeidelse av en dedikert strategi
mot ungdomsulykker, endringer og justeringer i føreropplæringen,
strengere prikkbelastning av førere med førerkort på prøve, samt vurdering
av andre krav i prøveperioden, som f.eks. kjøring med p-skilt.
Øke innsatsen for trafikksikkerhet som
en del av HMS-arbeidet i arbeidslivet.
Styrke innsatsen overfor manglende bilbeltebruk,
kjøring i ruspåvirket tilstand og høy fart.
Foreslå å skjerpe vegtrafikklovgivningen
i forhold til ruspåvirket kjøring.
Trappe opp innsatsen av strekningsvis automatisk
trafikkontroll.
Tilrettelegge for utnyttelse av trafikksikkerhetspotensialet
i ny teknologi.
Tilpasse organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet.
Forbedre statistikkgrunnlaget over skadede
i vegtrafikken.
Regjeringen ser følgende hovedutfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet
i perioden 2010–2019:
Ulykkesanalysene
viser at høy fart, ruspåvirkning og manglende bruk av bilbelte er
blant de alvorligste typer risikoatferd. I tillegg viser analysene
at trøtte førere ser ut til å utgjøre et økende problem i vegtrafikken.
Ungdom i aldersgruppen 15–24 år er overrepresentert
i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen 15–24 år bare
utgjør 14 pst. av befolkningen, er gruppen involvert i hele 30 pst. av
alle ulykkene.
Den demografiske utviklingen fører til
at folk lever lenger og at det blir flere eldre trafikanter. Ulykkesrisikoen
øker vesentlig fra 75-års alder.
Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere
risiko for å bli skadd i trafikken sammenliknet med bilførere. Motorsykkelulykker
utgjør rundt ti pst. av alle dødsulykkene. Det har vært en reduksjon
i antall alvorlige ulykker for denne trafikantgruppen i de siste
år, men fortsatt er ulykkesomfanget stort.