Regjeringa vil vidareutvikle nordområdestrategien,
og medverke til utnytting av dei naturgitte ressursane i Nord-Noreg
for vekst og utvikling for landsdelen og landet som heilskap. Nord-Noreg
har særlege utfordringar knytte til spreidd busetjingsmønster, lange
avstandar og små arbeidsmarknader. Regjeringa vil halde fram med å
prioritere Nord-Noreg i den distriktspolitiske ekstrainnsatsen for
å medverke til å styrkje grunnlaget for reell fridom til busetnad
i landsdelen. Samstundes legg Regjeringa opp til ein målretta ekstrainnsats
dei neste 10–15 åra, for å styrkje ei berekraftig ressursutnytting
i nord, fremje landbasert næringsutvikling, vidareutvikle infrastrukturen
og sikre kulturen og livsgrunnlaget til urfolk.
I vidareutviklinga av nordområdestrategien til Regjeringa
vert det peikt på ei rekkje område der Nord-Noreg har fortrinn når
det gjeld utvikling av kompetansebasert, framtidsretta og berekraftig
næringsliv. Det gjeld mellom anna innanfor reiseliv, energi, marin
bioprospektering, torskeoppdrett, romverksemd, opning av nye transportkorridorar
i nord, mineralressursar, overvaking, beredskap og tryggleik til
sjøs og miljøteknologi.
Regjeringa la våren 2006 fram ein forvaltningsplan
for havområda i nord. Forvaltningsplanen legg til rette for høgare
aktivitet gjennom berekraftig bruk av ressursar i Barentshavet og utanfor
Lofoten. Denne planen skal oppdaterast i 2010. Då vil Regjeringa
vurdere spørsmålet om petroleumsverksemd i Nordland IV og Troms
II. Regjeringa vil våren 2009 leggje fram ein forvaltningsplan for
Norskehavet. Når det gjeld den 20. konsesjonsrunden er det utlyst
28 nye blokker i Barentshavet i umogne område. Dette vil vere eit
viktig steg i å utvikle området som petroleumsprovins. Det vil vere
viktig å fremje ringverknader for næringslivet i Nord-Noreg og industri-
og kompetanseutvikling knytt til petroleumsverksemda i regionen.
Regjeringa vil tydeleggjere krav og forventningar
til oljeselskapa og dei lokale styresmaktene om å leggje til rette
for å auke ringverknadene, innanfor dagens system for handsaming
av utbyggingssaker.
Regjeringa vil satse tungt på strategisk kunnskapsoppbygging
i Nord-Noreg gjennom å auke støtta til næringslivsrelevante forskingstema
på områda reiseliv og arktisk teknologi. Historisk har Noreg klart
å skape høg verdiskaping ut frå naturressursane våre. Det gjeld
til dømes energi, petroleum og fiskeoppdrett. Samhandling mellom
næringsliv, kunnskapsinstitusjonar og det offentlege er viktig for
å få til dette.
Sidan alle nabolanda våre med unntak av Russland
er omfatta av den nordiske arbeidsmarknaden og EØS/EFTA-arbeidsmarknaden, er
det særleg aktuelt å vurdere tiltak som kan stimulere mobiliteten
mellom Nord-Noreg og Nordvest-Russland.
Spreidd busetnad og utnytting av dei naturgitte ressursane
har gjeve eit særprega kulturlandskap som saman med ein unik natur
utgjer eit stort potensial for vidareutvikling av kultur- og reiselivet.
Fjellområda i Noreg er prega av kultur- og naturlandskap av stor
verneverdi, stor grad av landbruksbasert verksemd og utnytting av
område til rekreasjon. Regjeringa legg vekt på at det må vere ein
god balanse mellom bruk og vern for å ta vare på desse verdiane
og samstundes gjere det mogleg for lokalsamfunna å utnytte potensiala
for verdiskaping.
Komiteen merker seg
at Nord-Norge har spesielle utfordringer knyttet til spredt bosetting, lange
avstander og små arbeidsmarkeder, og støtter en fortsatt prioritering
av Norge-Norge i den distriktspolitiske innsatsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at Namdalen
i Nord-Trøndelag og deler av fjell- og kystområder i Sør-Norge har
mange av de samme utfordringene når det gjelder bosetting, avstander
og næringsgrunnlag som de tre nordligste fylkene. Disse områdene
er derfor inkludert i samme sone som deler av Nord-Norge når det
gjelder fordeling av den målrettede distriktspolitiske innsatsen. Flertallet viser
videre til at Namdalen, i forbindelse med innføring av nytt inntektssystem
for kommunene 2009, ble tatt med i et eget Nord-Norge- og Namdalstilskudd.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Venstre, mener derfor at Namdalen bør vurderes, om Regjeringen
skal vurdere Nord-Norge-vilkår også på andre områder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Namdalen i Nord-Trøndelag har mange
av de samme utfordringene når det gjelder bosetting, avstander og
næringsgrunnlag som de tre nordligste fylkene, og bør derfor regnes
med i den målrettede distriktspolitiske innsatsen som er rettet
mot de tre nordligste fylkene. Det vil si at Namdalen skal få Nord-Norge-vilkår
og innlemmes i ordninger som gjelder de tre nordligste fylkene.
I forbindelse med innføringen av nytt inntektssystem for kommunene
fra 2009, ble Namdalen derfor tatt med i et eget Nord-Norge- og
Namdalstilskudd
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Nord-Norge
har store uutnyttede muligheter for verdiskaping og næringsutvikling
innen energi, reiseliv, industri og primærnæringer. Det må derfor
satses tungt på infrastruktur og kompetanseoppbygging i Nord-Norge
i årene fremover. Disse medlemmer mener at potensialet
for utbygging av fornybar energi i Nord-Norge er formidabelt. Pr.
i dag foreligger det planer for vindkraftutbygging i Finnmark, men
planene lar seg ikke realisere på grunn av manglende kapasitet i
strømnettet og manglende støtteordninger. Kraftbehovet i landsdelen
vil trolig øke som en konsekvens av tiltagende petroleumsaktivitet
i Barentshavet, i tillegg til annen framtidig næringsutvikling i
regionen.
Disse medlemmer mener at det
bør etableres støtteordninger for utbygging av fornybar energi på
nivå med det som tilbys i Sverige.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at petroleumsnæringen har mange
gode år foran seg, og det er viktig å sikre en fortsatt høy aktivitet
på norsk sokkel. Disse medlemmer vil arbeide for
økt forskning på tiltak som kan gi en bedre ressursutnyttelse, avklare
miljøkonsekvenser i havet, gi bedre miljøløsninger og økt konkurransekraft
for bedrifter knyttet til næringen. Disse medlemmer mener
det vil ha store positive ringvirkninger med mer petroleumsaktivitet
i nord og vil åpne for petroleumsvirksomhet i alle lovende områder
utenfor Nord-Norge, herunder Nordland VI, Nordland VII og Troms
II, men med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til
sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen. Disse
medlemmer mener at økt aktivitet på sokkelen utenfor Nord-Norge
også skal gi seg utslag i økt landbasert aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at den nordlige landsdelen allerede har
betydelig kompetanse på fossekraft, tidevannskraft, vindkraft og
solenergi, foruten store naturlige ressursforutsetninger. Slik
industri og langsiktig energi må skapes nå for å nå målene om lavere
klimagassutslipp, og fossile energiressurser er uansett bare midlertidige. Disse
medlemmer ber om at Regjeringen snarest åpner for grønne
sertifikater som virkemiddel for å fremme kjøp av fornybar energi,
ellers vil etableringer for slik energi utebli og store muligheter
gå tapt for distriktene. Disse medlemmer ønsker å
skjerme de mest sårbare områdene ved kysten for petroleumsvirksomhet. Samfunnet
har et ansvar for å sikre artsmangfoldet og den økologiske kjeden,
og det er svært viktig å sikre de viktigste gyteområdene for nordatlantiske
fiskearter og dermed de tradisjonelle fiskeriene. Et rent hav legger
samtidig til rette for bioprospektering og nye mat- og medisinprodukter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å videreutvikle transportsystemet i de fylkene
som er medlemmer av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Flertallet vil
i den sammenhengen vise til den kraftige økningen i satsing på infrastruktur
både i Nord-Norge og i resten av landet, som ligger i den nye Nasjonale transportplanen
fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at E6 gjennom
Namdalen og de tre nordligste fylkene må oppgraderes til generell
stamveistandard. Dette vil bidra til lavere transportkostnader og
økt konkurransekraft for næringslivet i nord. Det bør også bygges
flere krysningsspor på Nordlandsbanen slik at mer av både gods-
og persontransporten kan flyttes fra vei til bane.
Komiteen er kjent
med Hurtigruta ASAs viktige rolle og viser til Samferdselsdepartementets
arbeid med kriterier for et nytt anbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Hurtigruta betyr
svært mye for lokalsamfunnene, turistnæringen og næringslivet langs
hele kysten. Hurtigruta fra Bergen til Kirkenes må sikres daglige
seilinger. Disse medlemmer er positiv til en eventuell forlengelse
av Hurtigrutas seilingsdistanse sørover til Stavanger dersom dette
er ønskelig fra selskapets side, og disse medlemmer mener
staten ikke bør motsette seg dette dersom selskapet mener at en
distanseforlengelse kan innvirke positivt for Hurtigrutas totale
drift.
Komiteens medlem fra Venstre vil
opprettholde Hurtigrutas seilingsmønster slik det er i dag av hensyn
til kystsamfunnene og reiselivsnæringa, samt stimulere til mer godstransport
på Hurtigruta.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen i mars 2009 la frem "Nye byggesteiner i
nord – neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi". Nordområdene
er Norges viktigste strategiske satsingsområde og med dette viderefører og
fordyper Regjeringen nordområdestrategien.
Flertallet viser til at Regjeringens
videre nordområdesatsing skal bidra til norsk suverenitetshevdelse
og legge til rette for bærekraftig forvaltning av fornybare og ikke-fornybare
ressurser. Økonomisk aktivitet basert på forvaltning av regionens
egne ressurser er avgjørende for å sikre velferd og sysselsetting
i regionen. Næringsaktivitet, forskning og all annen aktivitet i
nord vil bidra til nærvær i form av opprettholdelse av bosettingsmønsteret
og derved også fremme norsk suverenitetshevdelse i regionen. Nordområdestrategien
skal videre sikre at områdets strategiske plassering utnyttes til
fellesskapets beste, og at de naturgitte fortrinnene i Nord-Norge
utnyttes for å styrke vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen
og landet som helhet.
Flertallet støtter Regjeringens
tiltak "Forskningsløft i Nord" som forvaltes av Forskningsrådet.
Dette skal styrke det strategiske samarbeidet mellom universitets-,
høgskole- og forskningsmiljøene i Nord-Norge på tvers av fylkesgrensene
og på områder der landsdelen har naturgitte fortrinn. Flertallet viser
også til at Regjeringen vil øke støtten til næringslivsrelevante
forskningstema på områdene reiseliv og arktisk teknologi og at Nord-Norge
er prioritert ved opprettelsen av regionale forskningsfond fra 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at nordområdeforskning
må styrkes gjennom Forskningsrådet.
Komiteen viser til
at forskning og økt kunnskap er sentralt både for næringsutvikling og
for forvaltning av naturressursene i fjellregionene i Norge, og
at forskningsinstituttet Bioforsk skal være en aktør i dette.
Komiteen viser til at fjellbygdkommunene
tilhører forskjellige fylker. Komiteen viser til
at fylkeskommunene framover vil få et større ansvar for regional
utvikling og forskning gjennom de regionale forskningsfondene. Komiteen mener
det er viktig med en helhetlig satsing i fjellbygdkommunene. Fylkeskommuner
med fjellbygdkommuner bør derfor fortsette å samarbeide på tvers
av fylkesgrensene for å sikre en slik helhetlig satsing.
Komiteen viser til forsøksordningen
i fjellbygdregionene Valdres og Nord-Gudbrandsdalen om lokal forvaltning
av BU-midler. I evalueringen av forsøket utført av Landbrukets Utredningskontor
heter det blant annet:
"Erfaringene fra Valdres og Nord-Gudbrandsdal tilsier
at BU-midler med fordel kan forvaltes på et lavere nivå enn hos
statlige organer på fylkesnivå."
Komiteen viser i den sammenheng
til en enstemmig komitémerknad fra Innst. O. nr. 30 (2008–2009):
"Komiteen vil understreke forvaltningsreformens klart
uttrykte mål om desentralisering av myndighet. I Valdres og Nord-Gudbrandsdalen er
det en forsøksordning for lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidler
som synes å fungere godt med hensyn til engasjement og utvikling
av lokalsamfunnene. Komiteen forutsetter at det ikke legges hinder
i veien for at slik forvaltning av BU-midler kan videreføres."