Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
17. februar 2009 i medhold av Stortingets forretningsorden § 12
nr. 10 sjette ledd, å igangsette forberedelser i en egen sak til
Stortinget vedrørende forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet.
Bakgrunnen var oppslag i media og henvendelser
til enkelte av komiteens medlemmer.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen ble 17. februar
2009 tilskrevet om at komiteen hadde åpnet sak.
Uniteam-gruppen er et internasjonalt konsern med
norske eiere og har hovedkontor i Norge. Selskapet har også kontorer
i Sverige, Kina, Holland og Polen. Forretningsideen er å markedsføre
og selge containerbaserte mobile løsninger over hele verden. Uniteam
International AS og Uniteam AS er datterselskaper under Uniteam Holding
AS. Uniteam-gruppen er Norges største selskap innen salg og utleie
av containere og moduler. Datterselskapet Scandinavian Shelter Systems
AS (3S) i Grimstad har produsert forsvarsrelaterte containere.
Forsvaret har fra tidlig på 1990-tallet i flere
omganger handlet containere til ulike formål av Uniteam-gruppen.
Uniteam International AS og Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) innledet i 2003 forhandlinger om levering av kommandoplasscontainere
til FLO. I 2002 hadde Uniteam International AS levert tilsvarende
containere etter å ha vunnet en offentlig anbudskonkurranse. FLO
hadde behov for flere containere. Uniteam International AS sendte
tilbud på forespørselen 10. oktober 2003. Kontrakt mellom Uniteam
International AS og Forsvarsdepartementet ble inngått 12. mai 2004.
Det har i ettertid vist seg at partene har ulik
oppfatning av kontraktssituasjonen. Forsvarsdepartementet mener
det var snakk om en eneleverandørsituasjon, der kontrakten ble inngått
uten anbudskonkurranse, mens Uniteam International AS oppfattet
det som en åpen anbudsrunde.
Det fremgår av en pressemelding publisert av Forsvarsdepartementet
7. mai 2007:
"Etter en granskning av forholdet mellom firmaet
Uniteam Internasjonal AS og Forsvaret har Forsvarsdepartementet
innlevert anmeldelse mot firmaet, samt to enkeltpersoner tilknyttet
dette selskapet.
En gruppe ledet av sorenskriver
Nils Dalseide har stått for granskingen. Undersøkelser har avdekket
at firmaet kan ha overfakturert Forsvaret med et betydelig millionbeløp.
Mens
etterforskningen pågår ønsker ikke Forsvarsdepartementet å kommentere
saken."
Kongen i statsråd oppnevnte 6. januar 2006 et granskingsutvalg
for IKT-kontrakter i Forsvaret ledet av sorenskriver Nils Dalseide
(Dalseide I). Utvalget leverte sin rapport til forsvarsministeren
16. juni 2006.
Høsten 2006 oppnevnte Forsvarsdepartementet en
granskingsgruppe (Dalseide II) ledet av sorenskriver Nils Dalseide
for å fullføre de gjenstående oppgavene innenfor mandatet til Dalseide
I.
Dalseide II leverte sin rapport til departementet 15. mai
2007. Rapporten bekreftet og forsterket de funn som ble gjort i
Dalseide I-undersøkelsene.
Dalseide II vurderte ikke om det forelå straffbarhetsbetingelser.
Det var således ikke nødvendig å vurdere om de subjektive vilkår
for straff på individnivå forelå, men kun om det forelå straffbare
handlinger, som angitt i mandatet.
Økokrim ba 26. juni 2007 om å få oversendt Dalseide
II-rapporten. Forsvarsdepartementet oversendte rapporten i brev
av 6. juli 2007.
7. februar 2008 publiserte Forsvarsdepartementet
hovedfunn i Dalseide-rapportene. Det fremgår:
"Rapporten fra Granskingsutvalget for IKT-kontrakter
i Forsvaret (Dalseide I), jf. kap. 2.1 er en offentlig rapport.
Den oppfølgende rapporten, Dalseide II, er derimot ikke offentlig,
og er i tillegg undergitt begrensninger i medhold av Beskyttelsesinstruksen.
Dalseide II-rapporten ble utformet som et organinternt dokument,
som grunnlag for videre arbeid i departementet. Rapporten inneholder
i vesentlig grad sensitiv informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt,
både av hensyn til enkeltpersoner og av hensyn til de selskapene
som er omtalt i rapporten. Forsvarsdepartementet har likevel laget
en kort, aggregert versjon av rapporten som vi offentliggjør, da
dette kan gjøres uten at de hensyn som begrunner taushetskravet
undergraves."
Forsvarsdepartementet uttaler følgende om Uniteam
International AS:
"Det er i Dalseide II videre avdekket at Uniteam International
AS kan ba begått grovt bedrageri mot Forsvaret i forbindelse med
en større containerleveranse. Forholdet er politianmeldt til Romerike
politidistrikt, med den følge at sentrale personer i selskapet har
fått status som siktet. Forholdet er ennå ikke påtalemessig avgjort. I
denne saken vil Forsvaret kunne ha grunnlag for å kreve et vesentlig
millionbeløp tilbakebetalt fra Uniteam International AS. Det er
ikke avdekket fordelsoverføringer til forsvarsansatte fra Uniteam
International AS."
Det fremgikk videre at Forsvarsdepartementet på
bakgrunn av regelbrudd og uetisk atferd ville ha et ikke-normalisert
forhold til Uniteam International AS.
I en pressemelding publisert 1. oktober 2008
vedrørende normalisering av forholdet til ulike leverandører fremgår
det blant annet at Forsvarsdepartementet fortløpende vurderer en eventuell
normalisering av forholdet til Uniteam-gruppen og at departementet
vil være åpen for et normalisert forretningsforhold til selskapet
dersom grunnlaget for dette skulle vise seg å være til stede.
I møte mellom Uniteams ledelse og Forsvarsdepartementet
19. desember 2008 fastholdt departementet det ikke-normaliserte
forholdet.
De to personene i Uniteam International AS som ble
anmeldt av Forsvardepartementet 11. april 2007, har fortsatt status
som siktet. Selskapet Uniteam International AS, er imidlertid ikke
siktet i saken. Saken er under etterforskning ved Romerike politidistrikt,
og det er ikke tatt ut tiltale.
Uniteam har som en konsekvens av anmeldelsen ikke
lenger kunnet inngå kontrakter med Forsvaret. Dette har også fått
konsekvenser internasjonalt, ved at selskapet indirekte har blitt utelukket
fra internasjonale anbudskonkurranser.
Ved enkelte anskaffelser i NATO-regi kreves det
at myndighetene i vedkommende selskaps hjemland rutinemessig utferdiger
en "Nomination and Declaration of Eligility", for selskaper som
ønsker anbudsdokumenter i den aktuelle anskaffelse. I denne forbindelse
har Forsvarsdepartementet informert anskaffende organisasjon eller
NATO-medlemsland om det ikke-normaliserte forretningsforholdet til
Uniteam-gruppen.
Morselskapet Scandinavian Shelter Systems AS begjærte
opphør i Moss tingrett 18. september 2008. Den 23. september 2008
ble det ved Aust-Agder tingrett begjært oppbud og konkurs i boet til
produksjonsselskapet Scandinavian Shelter Systems Grimstad AS (3S),
som har produsert forsvarsrelaterte containere. Som følge av konkursen,
mistet 38 fast ansatte jobben.
Selskapet 3S ble omfattet av det ikke-normaliserte
forholdet og utestengt for leveranser i forbindelse med anmeldelsen
av Uniteam International AS. Den ene av de to som ble anmeldt i saken
hadde kjøpt selskapet i desember 2006, og hans tilknytning var som
eier.
Forskrift om offentlige anskaffelser fastsatt
ved kgl.res. 7. april 2006 med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69
om offentlige anskaffelser § 11 første ledd, har som formål å bidra
til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv
ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessig
likebehandling. Forskriften skal også bidra til at det offentlige
opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til
at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.
Forskriftens § 20-12 omhandler avvisning på grunn
av forhold ved leveransen. Bestemmelsens andre ledd omhandler situasjoner
der oppdragsgiver kan avvise leverandører.
Det følger av § 20-12 (2) bokstav d at oppdragsgiver kan avvise
leverandører som:
"i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser
mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje".
Når det gjelder "kan-regelen", gir forskriften
ingen nærmere føringer verken om hvilke forsømmelser det kan være
snakk om, hvilket dokumentasjonskrav som skal gjelde, hvilke personer
som med sine forsømmelser pådrar foretaket avvisning eller hva som
skal til for å endre leverandørens negative status.
Forskriftens § 20-12 første ledd, regulerer
situasjoner der oppdragsgiver skal avvise
leverandører. Etter § 20 -12 (1) bokstav e, skal oppdragsgiver avvise
en leverandør som
"oppdragsgiver kjenner til er rettskraftig dømt for
deltakelse i kriminell organisasjon eller for korrupsjon, bedrageri
eller hvitvasking av penger, og hvor ikke allmenne hensyn gjør det nødvendig
å inngå kontrakt med leverandøren."
I denne situasjonen har oppdragsgiver en avvisningsplikt.
De to avvisningsbestemmelsene i § 20-12 har
et noe overlappende virkeområde, men det skal mindre til før oppdragsgiver
har en rett, men ikke en plikt til å avvise en leverandør.
Det følger av Fornyings- og administrasjonsdepartementets
veileder til reglene om offentlige anskaffelser at der oppdragsgiver
har en avvisningsrett, er det i utgangspunktet opp til oppdragsivers
skjønn å avgjøre om en leverandør skal avvises. Oppdragsgivers skjønn
er imidlertid ikke ubegrenset.
Det fremgår:
"Dersom leverandøren har gjort seg skyldig i alvorlige
forsømmelser mot faglige og etiske krav, kan leverandøren avvises,
jf. §§ 11-10 annet ledd bokstav d, og 20-12 annet ledd bokstav d. Dette
gjelder også der leverandørens underleverandører har gjort seg skyldig
i dette.
Det er ikke krav om at det må foreligge rettskraftig
dom, men det må foreligge objektive bevis for slike brudd. Det er
ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver har mistanke om slike forhold.
Brudd
på en profesjons etiske retningslinjer og straffebestemmelser vil
omfattes. Forsømmelsen må være av vesentlig betydning ("alvorlige brudd")
og være relevant for den konkrete anskaffelsen, jf forholdsmessighetsprinsippet
i kapittel 5.1.2.
Ved avvisning på grunn av brudd
mot etiske standarder skal det foretas en proporsjonalitetsvurdering
hvor en blant annet tar hensyn til hvor alvorlig forseelsen er,
tiltak leverandøren har gjort for å unngå nye forseelser, om det
er en engangsforseelse eller gjentatte brudd og hvor lenge det er
siden bruddet skjedde."
Forskriften om offentlige anskaffelser implementerer
EU-direktiv 2004/18 og § 20-12 tilsvarer direktivets artikkel 45.
Anskaffelsesregelverket for Forsvarssektoren (ARF)
har likelydende bestemmelser som forskriften om offentlige anskaffelser
med hensyn til når oppdragsgiver kan avvise leverandører.
Med hjemmel i lov om offentlige anskaffelser, § 7
a, ble det ved kgl.res. 15. november 2002 vedtatt å opprette et
rådgivende organ for løsning av tvister og rettigheter og plikter
etter lov om offentlige anskaffelser og forskrifter hjemlet i loven.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) trådte i funksjon
1. januar 2003.
Klagenemnda består av et sekretariat og en nemnd
på til sammen 10 medlemmer. Nemnda er oppnevnt av regjeringen og
består av dels uavhengige advokater og dels jurister hentet fra domstolene
og universitetene. Sekretariatet er administrativt underlagt Konkurransetilsynet
og faglig underlagt klagenemnda.
Nemndas virksomhet er regulert i forskrift om klagenemnd
for offentlige anskaffelser, fastsatt 15. november 2002. Etter formålsbestemmelsen skal
nemnda være et rådgivende organ som skal behandle klager om brudd
på lov om offentlige anskaffelser og forskrifter gitt med hjemmel
i denne.
Uttalelsene fra nemnda er rådgivende, men det forventes
at de vil bli lagt til grunn i de aller fleste tilfeller.
En avgjørelse fra 2006, KOFA-2006-153, gjelder
§ 8-12 (2) d i forskriften om offentlige anskaffelser av 15. juni
2001. § 8-12 annet ledd bokstav d har samme ordlyd som § 20-12 annet ledd
bokstav d i forskriften om offentlige anskaffelser av 7. april 2006.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var innklaget av selskapet Ikon
AS. Innklagede gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for innkjøp
av konsulenttjenester. Etter kontraktstildeling, men før kontraktsinngåelse,
avviste innklagede valgte leverandør som følge av brudd på § 8-12
(2) d. Klagenemnda fant at valgte leverandør i dette tilfellet kunne
identifiseres med daglig leders (og største aksjonærs) handlinger
og at dette dannet grunnlag for avvisning fra den aktuelle konkurransen.
Daglig leder var også i denne saken gransket
av Dalseide-utvalget. På bakgrunn av funn i rapporten fra Dalseide-utvalget,
fant Forsvaret at daglig leder hadde gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser
mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Vedkommende arbeidet
som innleid konsulent i Forsvaret fra sommeren 1996 og ut 2005.
I perioden fra og med april 1997 til og med september 2005 var han
daglig leder i Ikon. Ved gjennomgang av Forsvarets regnskaper samt
regnskapene til Ikon AS og Siemens Business services AS (SBS) fant
Dalseide-utvalget at selskapet Ikon hadde fakturert for konsulentbistand
både til Forsvaret og til SBS i forbindelse med FISBasis-prosjektet.
Det ble også ansett som bransjeetisk uakseptabelt at vedkommende
deltok i omfattende reiser og arrangementer betalt av Siemens.
"Kan-regelen" er lite belyst i doms- og nemndspraksis.
Det foreligger ikke noen høyesterettspraksis
om avvisning på grunn av brudd på etiske bransjenormer.
Komiteen stilte i brev av 3. desember 2008 spørsmål
til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vedrørende Uniteam
International AS og forholdet til Forsvarsdepartementet.
18. desember 2008 mottok komiteen svarbrev fra
statsråden. På spørsmål om hvorfor det ikke allerede var tatt ut
tiltale hvis det var slik at Forsvarsdepartementet satt på bevis
for at det har foregått overfakturering og andre ulovligheter i forbindelse
med Uniteams salg av kommandoplass-containere til Forsvaret, viste
statsråden til at det er påtalemyndigheten som avgjør tiltalespørsmålet
i en straffesak og at departementet derfor ikke fant det riktig
å kommentere en sak som er under etterforskning ved Romerike politidistrikt.
På komiteens spørsmål om forsvarsministeren kan
rettferdiggjøre sin handlemåte som sannsynligvis vil føre til tap
av mange arbeidsplasser, uttaler statsråden:
"Det er viktig at innkjøp til Forsvaret skjer på
en måte som vekker tillit i samfunnet. Siden slike innkjøp innebærer
store verdioverføringer, er det også av stor betydning at aktiviteten
skjer på en etisk og ryddig måte."
Statsråden viser til at det rettslige utgangspunktet
for avvisning i anledning saken er forskift om offentlige anskaffelser
§ 20-12 (2) bokstav d. Bestemmelsen innebærer at innkjøperen kan
avvise leverandører som har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser
mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. En innkjøper kan tilsvarende
unnlate å avvise en leverandør før det foreligger en rettskraftig
dom. Dersom en leverandør er rettskraftig straffedømt for nærmere bestemte
lovbrudd, har innkjøperen også en plikt til å avvise. Statsråden
henviser også til en avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA sak 2006/153) der nemnda slår fast at der det er tette bånd
mellom en leverandør og fysiske eller juridiske personer som rammes
av avvisningsbestemmelsen, må identifikasjon med den fysiske eller
juridiske personen kunne skje.
Statsråden uttaler videre:
"Det er uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet
får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært
implisert i forholdene i de berørte selskapene. Ansvaret for slike konsekvenser
hviler imidlertid på selskapets ledelse. Jeg ser det som svært viktig
at Forsvarsdepartementet reagerer på alvorlige forhold som avdekkes,
både i kraft av å være kunde av Uniteam-gruppen, og ikke minst i
kraft av å være en av de største statlige anskaffelsesaktørene. Med
det ansvaret som følger forvaltningen av milliarder av kroner fra
fellesskapets midler følger det også en klar forpliktelse til å
handle ut fra etiske og samfunnsbærende normer – og en tilsvarende
forpliktelse til å reagere når man mener at disse normene er brutt."
Komiteen stilte videre spørsmål om statsråden hadde
oppfordret NATO-land til å boikotte bedriften 3S i Grimstad. Statsråden
svarte at det ikke medførte riktighet at NATO-land har blitt oppfordret
til å boikotte bedriften 3S i Grimstad. Det fremgår videre:
"Ved enkelte anskaffelser i NATO-regi kreves det
at myndighetene i vedkommende selskaps hjemland rutinemessig utferdiger
en såkalt Nomination and Declaration of Eligibility,
for selskaper som ønsker anbudsdokumenter i den aktuelle anskaffelse.
Forsvarsdepartementet har i denne forbindelse informert anskaffende
organisasjon eller NATO-medlemsland om departementets ikke-normaliserte
forretningsforhold til Uniteam-gruppen."
I brev av 20. januar 2009 sendte komiteen oppfølgende
spørsmål til statsråden. Komiteen viste til at Uniteam etter snart
to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet
og utestengelse fra et enekundemarked kan være såpass svekket ved
inngangen til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan
unngå en konkurs. Komiteen spurte om Forsvarsdepartementet hadde
vurdert om det ville være til statens beste og i tråd med Regjeringens kamp
for lavest mulig arbeidsledighet å risikere konkurs før skyldspørsmålet
er avgjort.
Statsråden svarte i brev av 5. februar 2009.
Det fremgår blant annet:
"Innledningsvis finner jeg grunn til å presisere
at det ikke finnes noe "enekundemarked" for Uniteam. Det norske
forsvaret er ikke firmaets eneste kunde."
Statsråden understreker at det er uheldig hvis
det ikke-normaliserte forholdet får konsekvenser for den enkelte
arbeidstaker som ikke har vært implisert i forholdene i de berørte
selskapene.
Statsråden viser i svarbrevet til at det ikke
kreves domfellelse i forhold til straffeloven for å kunne avvise
en leverandør etter anskaffelsesreglementet. Det vises videre til
at Uniteam har en rettslig mulighet til å bringe saken inn for Klageorganet for
offentlige anskaffelser (KOFA) dersom de mener at de blir avvist
fra anbudskonkurranser på sviktende grunnlag.
Statsråden viser også til at det finnes omfattende, skriftlig,
konkret og objektivt materiale som indikerer at det kan ha funnet
sted alvorlig økonomisk kriminalitet i denne saken og at dette materialet
er oversendt påtalemyndigheten.
På spørsmål om Forsvarsdepartementet kan opplyse
om andre NATO-land faktisk avviser potensielle leverandører i enekundemarkedet
som markedet for forsvarsmateriell er, før tiltale er tatt ut og
dom er falt, svarer statsråden at det norske regelverket i stor
grad hviler på EF-retten, og at EU-landene i det vesentlige har
de samme avvisningsregler som i Norge, herunder også avvisningsregler
som hjemler avvisning før det foreligger rettskaftig dom i en straffesak.
Det fremgår at departementet ikke har opplysninger om hvordan andre
NATO-land praktiserer avvisningsbestemmelser i offentlige anskaffelser og
at det vil kreve et omfattende undersøkelsesarbeid å frembringe
en slik oversikt.
I brev av 24. mars 2009 stiller kontroll- og
konstitusjonskomiteen nye spørsmål til forsvarsministeren. Komiteen
viser til forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 om avvisning
på grunn av forhold ved en leveranse og ber om å få opplyst hvilke
"objektive bevis" som foreligger i saken, jf. krav i Fornyings-
og administrasjonsdepartementets veileder til reglene om offentlige
anskaffelser. Komiteen viser videre til veilederens omtale av at
det skal foretas en proporsjonalitetsvurdering og ber om å få tilsendt
den proporsjonalitetsvurderingen som er foretatt i saken.
Komiteen ber også om å få frigitt og oversendt den
delen av Dalseide II-rapporten som omhandler Uniteam.
I svarbrev av 7. april 2009 skriver statsråden:
"Komiteen ber om å få opplyst hvilke "objektive bevis"
som foreligger i den aktuelle saken. Departementet mener Uniteam
International har gitt uriktige opplysninger til Forsvarets logistikkorganisasjon
vedrørende kostnadene fra underleverandører. Uniteam International
har ved dette oppnådd en urettmessig høy fortjeneste på den aktuelle
containerleveransen, da de har brutt Forsvarets regler om profittbegrensninger
når man er i en eneleverandørsituasjon. Dette regelverket hadde
Uniteam International forpliktet seg til å overholde."
Statsråden viser til at disse forholdene kan
dokumenteres og at departementet vil komme tilbake med en nærmere
redegjørelse, herunder oversende dokumentasjon. Statsråden skriver
videre at dette skjer på bakgrunn av at Forsvarsdepartementet har
fått samtykke fra påtalemyndigheten til å fremlegge bevis i sakens
anledning, jf. brev fra Oslo statsadvokatembeter av 10. mars 2009.
Når det gjelder spørsmålet om proporsjonalitetsvurdering,
viser statsråden til at det er lagt vekt på at det foreligger et
grovt kontraktsbrudd, som etter departementets oppfatning innebærer
et klart brudd på den lojalitetsplikt som oppstilles i kontraktsforhold.
Det er vektlagt at de grovt klanderverdige handlingene er foretatt
av sentrale eiere i selskapet som også har sentrale administrative
funksjoner. Til tross for at disse handlingene har påført Forsvaret
tap i ti-millionersklassen, har ikke Uniteam tatt initiativ til
å gjøre opp for seg. Forsvarsdepartementet antar at Uniteam Internationals
handlemåte kan rammes av straffelovens bedrageribestemmelser.
Det fremgår at Forsvarsdepartementet i en normaliseringsprosess
blant annet vil vektlegge om det skjer grunnleggende endringer i
eierskapsstrukturen i Uniteam-gruppen, og om selskapet gjør opp
for seg økonomisk.
I et nytt brev til komiteen datert 28. april
2009 har statsråden redegjort nærmere for sentrale sider ved saken.
Det fremgår:
"Uniteam International AS (Uniteam) mottok i september
2003 invitasjon fra Forsvaret om å gi tilbud på kommandoplasscontainere
av typen enkel uttrekkbar (2i1) og dobbel uttrekkbar (3i1). Anskaffelsesprosedyre
var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser
vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF). BAF oppstiller begrensninger
for hvor stor fortjeneste leverandører i en eneleverandørsituasjon
kan ta på kontrakter med Forsvaret. Alminnelige vilkår for kostnadskontroll
(blankett 5005, okt 1996) baserer seg på reglene i BAF. Vilkårene
fulgte som vedlegg til forespørselen, og inngår som en del av kontraktsvilkårene."
Det fremgår videre at Uniteam International
AS (Uniteam) sendte tilbud på forespørselen 10. oktober 2003. Tilbudet
var signert av Harald Engh, og totalprisen var 129 879 949 kroner.
Forsvaret gjennomførte en kostnadsanalyse av Uniteams
tilbud i oktober og november 2003. Uniteam oversendte 29. oktober
flere blanketter som var signert av Tommy Engh.
Kontrakt mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet
ble inngått 12. mai 2004.
Statsråden viser til at det etter Dalseide II-rapporten
var grunn til å anta at Uniteam kunne ha overfakturert Forsvaret
med et betydelig antall millioner kroner på en måte som kunne anses som
bedrageri etter straffelovens regler. Det fremgår:
"Departementet anmeldte forholdet til Romerike politidistrikt
10. april 2007. Bakgrunnen er dokumenter som viser at Uniteam innhentet
to sett innkjøpspriser fra sine vesentligste underleverandører.
Kun de tilbudene og kontraktene som viste høyest innkjøpspris ble
fremlagt for Forsvaret som dokumentasjon på Uniteams forventede
innkjøpspriser."
Statsråden viser til at det er funnet to "identiske" kontrakter
mellom Uniteam og den polske underleverandøren Anga Spolka z.o.o.
vedrørende containertypen 3i1. Det vises videre til at departementet
er kjent med en "identisk" kontrakt mellom Uniteam og Anga vedrørende
leveranser av 3i1 containere datert 7. oktober 2003 signert av Harald
Engh hvor total innkjøpspris er 1/3 av prisen i kontrakten datert
22. oktober 2003. Kontraktene har samme kontraktsnummer og henviser
til de samme daterte tekniske spesifikasjonene. Departementet er
kjent med kopi av fakturaer som viser at Uniteams faktiske innkjøpspris
på containere fra Anga er i henhold til kontrakten av 7. oktober
2003 med tilleggsavtaler.
Statsråden viser til at Uniteam i sitt tilbud
til Forsvaret opplyste at containerskallet til containertypen 2i1
ville bli kjøpt fra selskapet Unistar Shelter Systems i Kina, men
at det var Anga som faktisk leverte containerskallene på 2i1 containerne
til Uniteam. Det fremgår at departementet er kjent med en kontrakt
mellom Uniteam og Anga vedrørende leveranser av 2i1 containere datert
7. oktober 2003. Innkjøpsprisen er etter denne kontrakten 1/3 av
prisen i tilbudet fra Unistar. På bakgrunn av ovennevnte og øvrig
dokumentasjon mener departementet det er grunn til å anta at Uniteam
kan ha overfakturert Forsvaret med et betydelig antall millioner
kroner.
Det fremgår videre:
"Departementets øvrige grunnlag for avvisning av
Uniteam er Rapport til Forsvarsdepartementet vedrørende mulig overfakturering
av Forsvaret i forbindelse med leveranser av kommandoplasscontainere
fra selskapet Uniteam International AS av 1. oktober 2008. Rapporten
er utarbeidet av Advokatfirmaet G-Partner AS."
Komiteen mottok 30. april 2009 kopi av Uniteam
Holding AS brev til forsvarsministeren av samme dato, der selskapet
kommenterer fremstillingen i forsvarsministerens brev til komiteen
av 28. april 2009. Uniteam Holding AS skriver at Forsvarsdepartementet
(FD) har forhåndsdømt Uniteam og dets eiere. Det fremgår:
"Det er ingen lov eller forskrift som pålegger FD å
stenge Uniteam ute fra leveranser selv om siktelse er tatt ut. De
forskrifter FD i denne sammenheng har vist til, kan etter omstendighetene generelt
sett gi FD en rett, men ikke en plikt til å avvise tilbydere. Etterforskning
fra påtalemyndighetens side har foregått i mer enn to år, uten at
det pr. dags dato er tatt ut tiltale. Det synes derfor tydelig at
saken ikke er så enkel og klar som FD gir uttrykk for."
Selskapet viser videre til at FD gjør gjeldende
at anskaffelsesprosedyren for anbudet i september 2003 var forhandlet
kjøp, men at anbudspapirene som Uniteam måtte laste ned fra Internett
ikke sier noe om dette. Det fremgår videre:
"Hvis det er riktig som forsvarsministeren hevder
at det var en eneleverandørsituasjon hvorfor:
1. måtte Uniteam laste ned anbudet fra
Internett? Hadde det ikke vært riktigere å sendte dette direkte
til Uniteam?
2. oversatte Forsvaret alle anbudspapirer
til engelsk og anbudet kunne leveres på både engelsk og norsk? Var
ikke dette nettopp for å ta høyde for at enkelte potensielle leverandører
var utenlandske?
3. opplyses det ingen steder i anbudspapirene
at dette er en eneleverandør situasjon hvor kun en begrenset fortjeneste
er lovlig?
4. refererer anbudspapirene og etterfølgende
korrespondanse mellom FLO og Uniteam mange steder til leverandørene
i flertall? Dette skulle vel ikke FLO ha gjort om det kun hadde
Uniteam som eneste potensielle leverandør, slik de hevder?
5. krevet FLO at anbudet måtte pakkes inn
i nøytral innpakking når det ble sendt inn, slik at de som åpnet
ikke kunne identifisere hvem anbudet kom fra, før de åpnet det?
6. forsto ingen av de som arbeidet med
anbudet i Uniteam at dette var en eneleverandør avtale?
7. måtte og faktisk svarte Uniteam på anbudsforespørselen
med en fastpris og ikke med en oppgitt fortjeneste? Kostnadene på
de enkelte av elementene i leveransen fulgte med som vedlegg til
tilbudet fra Uniteam. Disse var samsvarende med anbudet som ble
vunnet året før.
De ansatte i Uniteam,
som var ansvarlig for innsendelsen av anbudet til forsvaret, hadde
ingen tidligere erfaring med utfylling av skjema 5301 som først
ble presentert i slutten av oktober. Uniteams ansatte oppfattet
dette som en proforma øvelse for at forsvarets anskaffelsesreglement
skulle overholdes. Denne øvelsen var viktig for forsvaret ikke for
Uniteam, som følge av at det var FLO som desperat ønsket en ekstremt
rask levering av utstyret.
Det var aldri, ALDRI, noen
snakk om at Uniteam skulle redusere sine priser i forbindelse med
utfyllingen av skjema 5301. Slik Uniteams ansatte oppfattet det,
skulle man spesifisere prisene sine på en annen måte enn i anbudet
ved at man delte opp prisen i direkte materialkostnader, direkte
lønn, kalkulatoriske renter med mer, men at totalprisen lå fast."
Det vises videre til at tidsfristen for å levere skjemaet
var svært kort, bare 4 dager. Det vises også til at risikoen med
prosjektet fra Uniteams side ble oppfattet som høy. Forsvaret stilte
mer enn 400 krav som Uniteam måtte bekrefte at de overholdt.
Uniteam viser i brevet blant annet til en betydelig
kommersiell risiko ved at produktene ble innkjøpt i en annen valuta
enn de ble solgt for og usikre kostnadselementer med hensyn til
råmaterialpriser på stål, aluminium og energi.
Det fremgår at da man "shaked hands" 20. oktober
2003, ble dette fra Uniteams side oppfattet som en bestilling og
at det kun var den formelle bestillingen med de siste underskriftene som
skulle gjøres. Uniteam hadde da startet produksjonen av containere
og Forsvaret forsikret at endelig underskrift kun var dager borte. Den
endelige signaturen kom først på plass 12. mai 2004, 7 måneder senere.
Det fremgår videre:
"Måten man fra Uniteams side tok høyde for risiko
og avkastningskrav var at man fikk de største underleverandørene
til å inkludere slike risikoer i sine priser. Dette gjaldt Anga
i Polen og enkelte store norske underleverandører. Dette er forklaringen
på at Uniteam presenterte kontrakter med høye priser fra underleverandører
til forsvaret. En søkte ikke å oppnå høyere fortjeneste, men en
ønsket å sikre seg den fortjenesten en mente forsvaret hadde godtatt
for dette prosjektet. Tilsvarende fortjeneste var allerede akseptert
av forsvaret ved leveransen i 2002, hvor Uniteam var betydelig rimeligere
enn alle andre konkurrenter. Risikoen måtte prises slik, fordi forsvarets
skjema ikke var tilpasset den virkelighet Uniteam faktisk levde
i. Uniteam forsøkte på denne måten å hjelpe forsvaret til å få det
de ønsket innen de frister som var nødvendige for forsvaret. Norske
forsvarsstyrker hadde sterkt behov for dette utstyret i forhold
til skarpe operasjoner utenlands.
Når det gjelder
leveransen fra Unistar spesifikt så var kontraktsrevisjonen informert
om at Uniteam eide 50 % av selskapet og at vi hadde sendt to kommandoplass
spesialister til Kina fra Norge og en fra Polen for å kunne produsere denne
kontrakten. Fabrikken måtte bygges opp fra grunnen og arbeiderne
måtte læres opp. Dette var grunnen til at de kalkulerte enhetene
fra Unistar ble veldig dyre. Nå viste det seg senere at Unistar
ikke klarte å oppnå den kvaliteten vi og det norske forsvaret krevde,
slik at produksjonen ble flyttet til Polen. Polsk produksjon ble
billigere enn den planlagte produksjonen, men slik vi forsto kontrakten
mellom forsvaret og Uniteam var det Uniteams risiko at kostnader
endret seg etter at kontrakten var signert. "
Det fremgår at Uniteam er av den oppfatning
at det var klart for FLO at Uniteam kunne ha samme margin som i
forrige anbudskonkonkurranse.
Uniteam mener det faller på sin egen urimelighet at
Uniteam reelt hadde forpliktet seg til kun å tjene 0,26 pst., slik
FD hevder, på en kontrakt med bruttoverdi ca. 122 mill. kroner,
men likevel skulle være forpliktet til å refundere opp til 10 pst.
ved eventuelle forsinkelser.
Uniteam er videre av den oppfatning at dersom FDs
tolkning og anmeldelse legges til grunn, er kontrakten inngått på
uriktige og bristende forutsetninger fra Uniteams side.
Uniteam skriver avslutningsvis:
"FD har valgt en flerårig konflikt hvor de har fremtvunget
oppsigelser og nedleggelser av en av Europas fremste og Norges eneste
containerfabrikk, 3S, hvor 38 fast ansatte i Grimstad mistet jobben.
Dette selv om selskapet overhodet ikke hadde annen tilknytning til
Uniteam enn at det fikk en eier som var siktet og anmeldt av FD. Boikott
av 3S fra FD's side ble innledet før 3S ble kjøpt av Uniteam.
FD
har gjennom sin informasjonspolitikk erklært skriftlig til Nato
og andre lands innkjøpsorganisasjoner at de har utestengt Uniteam gruppen
for leveranser til Forsvaret, uten samtidig å opplyse at selskapet
ikke er utestengt av andre departementer.
Denne saken
som handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenstemarginer
skulle og burde vært løst ved forhandlinger, jfr. Kontraktens § 22."
Ved brev av 7. mai 2009 oversendte forsvarsministeren
et dokument til komiteen. Det fremgår:
"Som ledd i oppfølgingen av høringen i sak Forholdet
mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet 4. mai d.å. oversendes vedlagt
brev fra Uniteam til daværende statsråd datert 9. februar 2004.
I brevet opplyser konserndirektør Harald Engh at Uniteam er eneleverandør
i forbindelse med den aktuelle anskaffelsen."
Det følger av det vedlagte brevet fra Uniteam
AS til daværende statsråd datert 9. februar 2004:
"Nærmere 200 ansatte og engasjerte i inn- og utland
er involvert i en eneleverandøravtale med FLO om leveranse av nye
kommandoplasser til nasjonale og utenlandsoperasjoner. Kontrakten er
ferdig forhandlet og ligger til godkjennelse i FD. …"
Uniteam Holding AS har i brev til komiteen av 12. mai
2009 kommentert brevet av 9. februar 2004. Det fremgår:
"Eneleverandør i dette brevet har tatt ut fra en annen
sammenheng enn som kontraktsbeskrivelse. Brevet skal sees i sammenheng
med at forsvarsdepartementet gjennomførte inntektsstopp og at Uniteam
var den eneste som kunne levere kommandoplasser som de hadde i full
produksjon og som Forsvaret trengte til skarpe oppdrag umiddelbart.
I
samme brev bekrefter Uniteam at dette var en proforma avtale med
ordlyden: "vi var informert om at saken forhåndssondert hos FD,
og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet"."
Komiteen sendte 11. mai 2009 brev til statsråden,
der det ble bedt om dokumentasjon på følgende opplysning i statsråden
i brev av 28. april 2009 til kontroll- og konstitusjonskomiteen:
"Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte
anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til
Forsvaret (BAF)."
Det fremgår:
"Komiteen ber om å få dokumentasjon for denne opplysningen,
i og med at Uniteam International AS viser til at de ble invitert
til å delta i et åpent anbud i forespørsel nr. 5015952, kommandoplasscontainere,
datert 15. september 2003. Uniteam International viser videre til
at anbudsforespørselen måtte lastes ned fra nettet og at den bestod
av en betydelig detaljert dokumentasjon hvor ordet "tilbydere" var
nevnt flere steder.
Komiteen ber således om dokumentasjon
for Forsvarsdepartementets påstand i brevet av 28. april d.å., gjentatt
under komiteens høring 4. mai, om at inngåelsen av kontrakten var
et forhandlet kjøp/direkte anskaffelse."
Den 15. mai 2009 mottok komiteen et nytt brev fra
statsråden. Det fremgår at hensikten med brevet er å klargjøre enkelte
forhold som ble tatt opp under høringen 4. mai 2009. Statsråden
omtaler blant annet den merkantile prosessen. Det fremgår at anskaffelsen
av kommandoplasscontainere i henhold til forespørsel av 15. september 2003,
ble foretatt etter daværende Bestemmelser for anskaffelser i Forsvaret
(BAF). Anskaffelsen var omfattet av EØS-avtalens art. 123 og derigjennom
unntatt fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Bakgrunnen
for dette var at kommandoplasscontainerne var å anse som krigsmateriell.
Det fremgår videre:
"I brev fra Uniteam Holding AS til meg (med kopi
til komiteen) av 30. april 2009 fremkommer det en påstand om at
den aktuelle anskaffelsen av kommandoplasscontainere startet som en
konkurranse, og deretter gikk over til å bli en direkteanskaffelse
(eneleverandørsituasjon), uten at Uniteam forstod dette. Som en
konsekvens av dette skal selskapet heller ikke ha forstått at det
forelå et krav om kostnadskontroll og at det var et krav om at virksomheten
måtte legge frem dokumentasjon for reelle kostnader. Komiteen har
også i brev av 11. mai 2009 bedt om å få dokumentert følgende opplysning
fra mitt brev til komiteen av 28. april s.å.: "Anskaffelsesprosedyre
var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser
vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF).""
Statsråden viser til at dette fremkommer i forespørselen
av 15. september 2003.
Statsråden understreker at det er konkrete forskjeller
i de to forespørselsdokumentene i henholdsvis 2002 og 2003 som viser
at Uniteam var i en eneleverandørsituasjon i 2003, dvs. at man stod
overfor en direkteanskaffelse. Blant annet var brevet av 15. september
2003 stilet direkte til Uniteam International, samt at "Uniteam
International" var oppført som "Leverandøren" i det kontraktsutkastet
som var vedlagt forespørselen. Slik departementet oppfatter det,
viser også dokumentert korrespondanse før forespørselen ble sendt
og møtereferater i etterkant, at Uniteam forstod at man ville være
i en eneleverandørsituasjon.
Det fremgår:
"Oppsummert mener jeg at Uniteam klart burde ha forstått
at selskapet var eneleverandør av kommandoplasscontainerne til Forsvaret. Likeledes
hvilke følger dette hadde. Forholdet ble for øvrig også bekreftet
av selskapet i brev av 9. februar 2004 til daværende statsråd, der
det to ganger fremgår at selskapet er i en slik situasjon, og at
man bl.a. har vært gjennom "kontraktsrevisjoner.""
Statsråden omtaler også kontraktens ordlyd og understreker
at det i den aktuelle saken ikke er kontrakten som er omstridt i
seg selv, men prosessen som har ledet til kontraktsinngåelse. Etter statsrådens
oppfatning er det grundig dokumentert at Uniteam har gitt uriktige
opplysninger som har hatt betydning for kontraktsinngåelsen og at
en slik forretningspraksis utgjør grunnlaget for avvisning av selskapet,
både etter forskrift om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket
for Forsvaret.
Statsråden viser videre til at Uniteam under høringen
fremholdt at kommandoplasscontainerne selskapet vant konkurransen
med i 2002, var sammenliknbare med den aktuelle anskaffelsen i 2004.
Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er dette ikke riktig. Statsråden
har i brev til FLO bedt om redegjørelse for forskjellen mellom de
ulike containertypene og relevansen av en eventuell prissammenlikning.
Det fremgår:
"Som det går frem av brevet, har FLO vurdert type
containere, deres funksjonalitet og konstruksjon, antall, forholdet
til kontrakter og kontraktstidspunkter, samt kravspesifikasjoner.
På denne bakgrunn er det FLOs oppfatning at containerne ikke kan
sammenliknes direkte. Det er også FLOs vurdering at prisen på de
først leverte containerne (2002-kontrakten) ikke uten videre kan
benyttes som grunnlag for sammenlikning med senere leveranser."
Statsråden uttaler videre:
"Etter min oppfatning har imidlertid spørsmålet om
tidligere levering av containere fra Uniteam ikke innvirkning på
hva denne saken dreier seg om. Som jeg også fremhevet under høringen,
har Uniteam, etter departementets oppfatning, urettmessig ervervet
en gevinst på leveransen iht. 2004-kontrakten, som langt overstiger
begrensningene i BAF ift. eneleverandørsituasjoner. Dette har selskapet
oppnådd ved å gi uriktige opplysninger til Forsvaret gjennom bruk
av proforma og fiktiv dokumentasjon. Ved å gi slike uriktige opplysninger
om sine reelle kostnader, forledet selskapet derfor Forsvaret til
å inngå en kontrakt på vilkår men ellers ikke ville ha akseptert
i en slik eneleverandørsituasjon."
Statsråden kommenterer også grunnlaget for avvising
av Scandinavian Shelter Systems (3S). På bakgrunn av opplysningen
fra tidligere adm. dir. Torstein Melhus i 3S under høringen om at
Harald Engh kjøpte selskapet fra dets estiske eiere vinteren 2006/2007,
og fordi Forsvarsdepartementet anmeldte Harald Engh til Romerike
politikammer 11. april 2007, mener departementet at det var grunnlag
for avvisning av 3S.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen mottok 18. mai
2009 et nytt brev fra Uniteam Holding AS der de kommenterer Forsvarsdepartementets brev
til komiteen av 15. mai 2009.
Uniteam er uenig med Forsvarsdepartementets tolkning
av egen forespørsel og mener at Forsvaret ikke kan legge til grunn
at Uniteam på det tidspunktet la den samme betydning i disse uttrykkene
som Forsvaret selv gjorde.
Uniteam stiller seg undrende til at forsvarministeren
nå orienterer om at forskrift om offentlige anskaffelser ikke kan
legges til grunn for vurderingen av den merkantile prosessen i den
aktuelle saken.
Det fremgår videre blant annet:
"FD viser til brev fra FLO av 15. september 2003
som er vedlagt kontraktutkast. Det er vanlig at FLO sender ut kontraktsutkast
til aktuelle tilbydere for å vurdere de forskjellige tilbud opp mot
hverandre overført til Forsvarets standard kontrakt. Det betyr ikke
at kontrakten er sendt kun til en. Det er ikke nevnt noe om konstnadskontroll
i dette brevet.
I referater og korrespondanse hos
Uniteam fremkommer det mye om at man regner med å få kontrakten
etc. Men dette kan ikke tas til inntekt for at man visste at man
var i en eneleverandørsituasjon hvor nye særlige bestemmelser kommer inn.
Jeg vil tro at det er ganske vanlig i forbindelse med større forespørsler/anbud/innkjøp,
at det internt hos tilbyderne forekommer en del korrespondanse.
… "
Når det gjelder hvorvidt kommandoplasscontainerne
selskapet vant konkurransen med i 2002, var sammenliknbare med den
aktuelle anskaffelsen i 2004 uttaler Uniteam:
"FD påstår at 2002 og 2004 "3i1"leveransen ikke var
samme type containere. Vi kan dokumentere med fotos, tegninger og
teknisk spesifikasjon at det var den samme type container. Kommandoplassen
ble modifisert etter Forsvarets ønske etter erfaring fra driften
med de første leverte. Det ble levert "3i1" med den første leveransen.
Det foreligger vitneavhør av FLOs representanter og annen dokumentasjon
der det fra forsvarets side kommer klart frem at de ønsket å kjøpe
fra Uniteam for materiallikhet, containere bygget på de samme prinsipper
og at de forventer seg ikke at markedsprisen har endret seg vesentlig
siden leveransen i 2002.
For øvrig; når containerne
skal sammenlignes må vi uansett sammenligne
I brev til komiteen av 20. mai 2009, viser Uniteam
Holding AS til feil informasjon fra statsråden under kontrollhøringen
4. mai når det gjelder forholdet til Siemens AS. Det fremgår:
"Statsråden skilte ikke mellom Fujitsu Siemens AS,
Simens AS og Simens Business Services AS (SBS). De to første er
fullstendige atskilte selskaper, mens SBS er datterselskap av Siemens
AS. Fujitsu Siemens og Siemens AS er begge siktet for fordelsoverføringer,
mens SBS er siktet for overfakturering. Forsvarsdepartementet har
bare opprettet et normalisert forhold til Fujitsu Siemens AS, og
dette selskapet har aldri blitt krevet for noen tilbakebetaling.
SBS AS og Siemens AS har fortsatt et ikke normalisert forhold til
forsvaret selv om det er betalt mer enn 70 millioner for at saken
skulle avsluttes fra forsvarsdepartementets side."
På bakgrunn av dette brevet sendte komiteen 25. mai
2009 brev til administrerende direktør i Siemens AS og ba om eventuelle
kommentarer til forsvarsministerens uttalelser.
I svarbrev fra Siemens AS av 27. mai 2009, vises det
til at statsråden under høringen forklarte at Forsvarsdepartementet
hadde et "normalisert" forhold til Fujitsu Siemens AS, fordi 75
mill. kroner er tilbakebetalt til Forsvaret. Ifølge Siemens AS har
Fujitsu Siemens AS aldri betalt noe som helst tilbake til Forsvaret,
og har heller ikke fått noe slikt krav rettet mot seg. Derimot har Siemens
Business Services AS (SBS AS) betalt 75 mill. kroner til Forsvaret.
Det fremgår:
"Det forholder seg med andre ord slik at de selskaper
som har "gjort opp for seg" ikke har oppnådd
noe normalisert forhold til Forsvaret. Fujitsu AS har derimot fått
erklæring om "normalisering" uten at de har ytet noe som helst. Forsvarsministerens
redegjørelse er på denne bakgrunn sterkt misvisende."
Korrespondansen i saken følger som vedlegg 1–16
til innstillingen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt 4. mai
2009 en åpen kontrollhøring i saken.
De problemstillinger komiteen ønsket å få belyst under
høringen var:
Forsvarsdepartementets
"ikke-normaliserte" forhold til Uniteam innebærer i praksis full boikott
av firmaet både i Norge og i alle NATO-land. Er dette en uforsvarlig
og forhastet reaksjon på et ikke avgjort saksforhold, eller er departementets
handlemåte i samsvar med god forvaltningsskikk?
Bør det settes en tidsbegrensning for et
"ikke-normalisert" forhold?
Hva skal til for at et "ikke-normalisert"
forhold blir normalisert?
Er det hensiktsmessig med et "ikke-normalisert" forhold
som rammer alle ansatte i en bedrift, når noen få i ledelsen blir
tiltalt for kritikkverdige disposisjoner?
Hva er rommet for skjønn i § 20-12 (2)
bokstav d i forskrift om offentlige anskaffelser, der det fremgår
at oppdragsgiver kan avvise leverandører som "i sitt yrke har gjort
seg skyldig i forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende
bransje"?
Følgende ble invitert og møtte til høringen:
Forsvarsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen, med assisterende departementsråd Morten
Tiller og avdelingsdirektør Severin Vikanes som bisittere
Administrerende direktør i Uniteam Holding AS,
Kjell-Ivar Myrvang
Tilsattes representant i Uniteam-gruppen,
Kjell Håfsås
Tidligere administrerende direktør i Scandinavian
Shelter Systems Grimstad AS (3S), Torstein Melhus.
I tillegg inviterte komiteen leder av Klagenemnda
for offentlige anskaffelser (KOFA), advokat Bjørg Ven til høringen.
Ven meddelte i brev til komiteen at hun fant det vanskelig å delta
som en uhildet bidragsyter under høringen, fordi firmaet hun er
partner i hadde oppdrag for Forsvarsdepartementet. Hun anbefalte
isteden medlem av KOFA, professor Kai Krüger, som sa seg villig til
å representere KOFA under høringen.
Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg
til innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til at mindretallet i komiteen har benyttet seg av sin mulighet
til å reise sak om forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Grunnloven bygger på læren
om maktfordeling mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.
Dette innebærer at Stortinget må vise varsomhet med hvilke saker
som tas opp til behandling.
Flertallet viser til merknader
fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S. nr. 273 (2002–2003)
hvor det ble påpekt at
"det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art
ved å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er
ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som delvis ligger til behandling
i rettsapparatet. Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra
det maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling
som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og Regjeringen
ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser eller forsøke å påvirke
disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig
tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning
til en konkret sak som er under domstolsbehandling, og disse medlemmer
mener at det er sterke grunner for at Stortinget burde holde på
en slik tilnærming."
Etter flertallets syn bør dette
også gjelde når et forhold er anmeldt til politiet og er under etterforskning.
Flertallet viser også til Dokument
nr. 14 (2002–2003), Frøiland-utvalgets innstilling, s 58 spalte
1: hvor det slås fast at det
"I hovedtrekk betyr (det) at kontrollen skal være forankret
i statsrådens forhold, men at den også kan ta sikte på å avdekke
feil og mangler i forvaltningen som ikke har direkte tilknytning
til statsrådens forhold. Derimot skal komiteen ikke drive kontroll
rettet mot private rettssubjekter."
Flertallet viser til at saken
er til behandling hos politiet og finner det uheldig at mindretallet i
kontroll- og konstitusjonskomiteen benyttet sin rett til å bringe
konflikten mellom Forsvarsdepartementet og Uniteam inn for Stortinget
på det nåværende tidspunkt. Utfallet av anmeldelsen og eventuell
behandling i rettsapparatet burde vært avventet før saken ble tatt
opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Flertalletvil
understreke at det ikke er Stortingets oppgave å opptre som domstol.
Stortingets oppgave er å føre kontroll med at det er etablert tilfredsstillende
kontrollsystemer og at forvaltningen opptrer i henhold til gjeldende regelverk.
Flertallet viser til regelverket
for offentlige anskaffelser og registrerer at Forsvarsdepartementet
har valgt å anvende hjemmelen for fakultativ avvisning i forhold
til Uniteam. Denne hjemmelen gir Forsvarsdepartementet mulighet til
å avvise en leverandør som de mener i sitt yrke har gjort seg skyldig
i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav i vedkommende
bransje.
Flertallet viser til at professor
Kai Krüger i komiteens høring 4. mai 2009 blant annet uttalte:
"Når det gjelder avvisning av domfelte leverandører,
har forskriften om offentlige anskaffelser en anvisning om formelle
bevis i form av utdrag fra strafferegister eller tilsvarende. Men når
det gjelder kan-regelen, som denne saken handler om, gir forskriften
ingen nærmere føringer verken om hvilke forsømmelser det kan være
tale om, hvilket dokumentasjonskrav som skal gjelde, hvilke personer
som med sine forsømmelser pådrar foretaket avvisning, eller hva som
skal til for å omregulere leverandørens negative status".
Flertallet finner det ubestridt
at departementet basert på gjeldende regelverk har hatt hjemmel til
å etablere et ikke-normalisert forhold til det aktuelle selskapet.
Flertallet finner det ikke riktig
å gå nærmere inn i sakens detaljer og forutsetter at saken blir avklart
gjennom politiets og eventuelt domstolens behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at komiteens mindretall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vedtok å opprette sak fordi det ikke-normaliserte forholdet mellom
Forsvaret og Uniteam åpenbart bygget på to helt ulike forståelser
av hva som var grunnlaget for kontraktsinngåelsen høsten 2003. Kontrakten
som ble undertegnet i mai 2004, var grunnlaget for det ikke-normaliserte
forholdet. Det har ikke vært omdiskutert om det var hjemmel for
dette tiltaket fra Forsvaret, men om det var en fornuftig politisk
handling og en forsvarlig embetsutøvelse fra statsrådens side.
Saken dreier seg ikke om de juridiske spørsmål som skal behandles
av rettsapparatet, men om komiteens ansvar for kontroll med statsrådenes
embetsutøvelse og politiske handlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har med interesse over lengre tid mottatt innspill
fra de berørte parter og har i denne forbindelse tilegnet seg detaljerte sakskunnskaper. Disse
medlemmer sitter imidlertid med det klare inntrykk at partene
har to vidt forskjellige oppfatninger av prinsippene og hendelsesforløpet
i saken.
Forsvarsdepartementet har fra første stund hevdet
at kontrakten var en eneleverandøravtale hvor pris og fortjeneste
ble bestemt etter Forsvarets krav til dokumentasjon, og disse
medlemmer har merket seg at Uniteam som motpart har en klar
oppfatning av at forespørselen var et offentlig anbud. Fra Uniteams
side blir det underbygget med at Forsvarets forespørsel og invitasjon
var basert på at "anbyderne" i flertall skulle laste ned anbudsdokumentasjonen
fra Internett, sammen med at anbudet kunne leveres på norsk eller
engelsk. Dette viser, slik disse medlemmer oppfatter
det, at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ønsket et åpent anbud. Videre
underbygges dette ved at tilbudene skulle leveres i nøytral innpakning,
slik at identifikasjon ikke var mulig – noe som disse medlemmer også
har merket seg. Disse medlemmer sitter imidlertid
med det inntrykk etter høringens avslutning at forsvarsministeren
ikke kunne underbygge departementets påstander om at leveransene
var basert på en eneleverandøravtale. Disse medlemmer fikk
opplyst og dokumentert fra departementet at Uniteam i brev av 9. februar
2004 angivelig hadde bekreftet at pågående forhandlinger var basert
på en eneleverandøravtale med FLO. Uniteams forklaring på dette
er ifølge brev til komiteen datert 12. mai 2009 at ordet "eneleverandøravtale"
er tatt ut fra en annen sammenheng – innkjøpsstopp som ble innført
i 2003/2004 og at Uniteam var den eneste som kunne levere kommandoplasscontainere som
de hadde i full produksjon på det tidspunkt og som Forsvaret trengte
til skarpe oppdrag umiddelbart. Det var i denne forbindelsen at
uttrykket eneleverandøravtale ble brukt. I dette brevet bekrefter
Uniteam proforma avtalen med ordlyden:
"vi var informert om at saken var forhåndssondert
i FD, og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet."
Komiteen etterlyste svar på to spørsmål som
forsvarsministeren ikke kunne svare på under høringen – når og hvorledes
ble Uniteam oppmerksom på at de var i en eneleverandørsituasjon? Disse
medlemmer konstaterer at til tross for gjentatte spørsmål
om å få dokumentasjon som underbygger departementets påstander,
er dette ikke kommet til vår kunnskap.
Disse medlemmer vil videre fokusere
på prisdannelsen, hvor Forsvarsdepartementet på sin side hevder
at Uniteam har overfakturert leveransene med rundt kr. 40 millioner,
mens Uniteam på sin side underbygger at de har fakturert i henhold
til inngått kontrakt. Under høringen ble Uniteams representanter
bedt om å fremskaffe de reviderte tall fra kilde Forsvarets Faggruppe
Kontraktsrevisjon (FGKR) som underbygger Forsvarsdepartementets
krav til gevinst. Denne informasjonen ble mottatt neste dag og dokumenterte
de fiktive tall for den tillatte gevinst på 0,256 pst. av salgssummen
– tall som FLO ønsket skulle fremkomme som en proforma øvelse for
at leveransene kunne påbegynnes umiddelbart og at Forsvarets anskaffelsesreglement
skulle overholdes. Disse medlemmer fikk bekreftet
at prisen på kontrakten som ble vunnet på åpent anbud i 2002 som
da var vesentlig under konkurrentenes tilbud (76 pst. lavere), i
2003/2004 var på samme nivå etter tekniske modifikasjoner og andre avtalte
justeringer med Forsvaret.
Disse medlemmer fikk under høringen
antydet fra Forsvarsdepartementet at type leveranser fra 2002 og
2003/2004 var forskjellige og ikke sammenlignbare i pris, men dette
ble senere under høringen avkreftet og dokumentert av Uniteams representanter. Disse
medlemmer fikk videre kunnskap om at prisen på leveransene
for 2003/2004 aldri ble diskutert da FLOs representanter i forhandlingene
mente at markedsprisen var den samme og ikke hadde endret seg i
tidsrommet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et viktig element
for komiteens arbeid var å kunne vurdere de prinsipielle forhold
som underbygger regelverket om offentlige anskaffelser og såkalte
ikke-normaliserte forhold til leverandør. Professor Kai Krüger,
medlem av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), orienterte
under den åpne kontrollhøringen komiteen om regelverket i forbindelse
med ikke-normaliserte forhold mellom parter. Disse medlemmer registrerte
at KOFAs representant ikke ville gå inn på de to virkelighetsoppfatninger
som fremkom i saken, men kunne uttale seg om de generelle krav som
gjelder.
Disse medlemmer har merket seg
følgende avklaringer og svar på spørsmål fra komiteen:
"1. Hvis den som utformer
kontakten, anbudsvilkårene eller konkurransegrunnlaget, ikke har klargjort
hvilke grenser som gjelder for faktureringsadgangen, må dette i
utgangspunktet altså være oppdragsgivers risiko"
"2. Kravet for å kunne avvise en leverandør
– som er et alvorlig skritt, naturligvis – er at vedkommende har
gjort seg skyldig i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav
i vedkommende bransje. Men, som jeg sa, hvis situasjonen er at leverandøren
har feiltolket – og han kan nok i noen tilfeller kunne lastes for
ikke å ha konsultert juridisk ekspertise – er det et slingringsmonn. Det
er et godt stykke opp til den type forgåelser som det er tale om
etter regelverket. Mitt siste synspunkt, som jeg var inne på, er
at hvis misforståelse eller feiloppfatning med hensyn til hvilken
adgang man hadde til å fakturere, i virkeligheten kan føres tilbake
til at oppdragsgiver har utformet et uklart konkurransegrunnlag,
ikke har klargjort spillereglene for tildeling av kontrakten eller
hvilke kontraktvilkår som skulle gjelde, gjelder i kontraktsretten
den såkalte uklarhetsregelen. Den risikoen går ut over oppdragsgiver.
Det må selvfølgelig bety at da skal det ganske mye til før man vil
si at denne leverandøren har opptrådt i strid med faglige og etiske
krav i vedkommende bransje."
3. Saksordførers spørsmål om det er noen klare krav
til at et kjøp begynner som et åpent anbud, for så å forandres til
å bli en fremforhandlet avtale, og om det gjelder to forskjellige regelverk
for hvordan dette skal håndteres, ble besvart som følger:
"Jeg har ikke helt skjønt saken her, for regelverket
er rimelig klart på at hovedregelen er åpen anbudskonkurranse. Unntaksvis
kan man gjennomføre en såkalt konkurranse med forhandling, men da
fortsatt slik at leverandører har muligheter for å konkurrere om
kontrakten. Hvis man er inne i en ikke avsluttet åpen anbudskonkurranse,
så vil jo den ende med at én leverandør får kontrakten. Og når leverandøren
har fått kontrakten, kan oppdragsgiver ikke endre konkurransegrunnlaget.
De kan ikke endre kontraktvilkårene, som skal være en del av det kunngjorte
konkurransegrunnlaget. Det er noen muligheter for å gjennomføre
en offentlig kontrakt med bare én leverandør, men da må situasjonen
være den at det ikke er noen andre leverandører i markedet som kan
innfri det behovet oppdragsgiveren har.
Jeg må jo
bare innrømme at jeg ikke har helt klart for meg hvordan dette tilfellet
ser ut i så måte. Men anbudskonkurranse betyr konkurranse mellom
leverandører på et konkurransegrunnlag som er kunngjort med kontraktsvilkår som
ikke kan endres."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener disse påpekninger klart viser at det ikke
har vært et tilstrekkelig grunnlag for Forsvarsdepartementets vedtak
om å gjennomføre et ikke-normalisert forhold til Uniteam i og med
at den første "forespørsel" åpenbart dreier seg om et åpent anbud
med flere tilbydere, og at det først var etter at pristilbudet var
godtatt den 20. oktober 2003 at spørsmål om formaliteter og kostnadsberegninger
for et eneleverandørforhold dukket opp, uten at Uniteam ble gjort
oppmerksom på konsekvensene. Professor Kai Krüger slo fast i sitt
svar at det var oppdragsgivers ansvar etter den såkalte uklarhetsregelen.
Uniteam kan således ikke lastes.
Disse medlemmer fikk videre bekreftet
fra KOFAs representant at det er mange grunner til at leverandører
ikke klager på et ikke-normalisert forhold etter råd fra sin advokat
som f.eks. mediaoppstuss og at man ikke "bite the hand that feeds
you".
Disse medlemmer merket seg også
professor Kai Krügers uttalelse og skepsis til Forsvarets egen standardklausul
som er basert på angloamerikanske rettspraksis, og omhandler erstatning
av alle tidligere inngåtte avtaler og dokumenter. Disse medlemmer registrerte
videre Uniteams uttalelse om at regelen gjelder da dette er Forsvarets
egen standardklausul, og at Forsvaret må ha ment noe med å ta denne
klausulen inn i kontrakten.
Et annet viktig innspill som disse medlemmer har
merket seg, er at Forsvarsdepartementet i perioden etter at saken
ble kjent, ikke har tatt initiativ til å møte Uniteam for å oppklare
eventuelle uoverensstemmelser og påståtte overfaktureringer – et
"skal-krav" som er nedfelt i kontrakten. Disse medlemmer har
også registrert at Uniteams ledelse og ansatte har bedt om møter
med Forsvarsdepartementet for å kunne redegjøre for den oppståtte
situasjon uten resultater med den begrunnelse fra motparten at saken
var under etterforskning.
Disse medlemmer noterte likeledes
at Uniteam ikke har fått anledning til kontradiksjon med Dalseide-utvalget
om beskyldningene. Disse medlemmer forstår det slik
at utvalget blant annet gjennomførte med dette Siemens, noe som
har medført en forskjellsbehandling av leverandøren Uniteam.
Disse medlemmer stiller også
dette spørsmål om Forsvarsdepartementets ansvar i forbindelse med
den konsekvens at 60 til 70 arbeidsplasser er tapt på grunn av Forsvarsdepartementets
konsekvente gjennomføring av det ikke-normaliserte forholdet til
Uniteam.
Disse medlemmer stiller videre
spørsmål om riktigheten av påstand fra Uniteams representanter om
at Forsvardepartement skulle bruke Uniteam for å statuere et eksempel
overfor andre leverandører og at denne betraktning kom frem før
en politietterforskning ble iverksatt. Disse medlemmer ser
at dette til dels er bekreftet på Forsvarets hjemmesider, publisert
7. februar 2008 pkt. 6 oppsummering i 2. avsnitt:
"Det kan ikke ses bort fra at saken mot Uniteam International
AS kan medføre et liknende resultat. Det er også grunn til å anta
at disse sakene har en betydelig preventiv effekt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti noterte seg informasjon fra
Uniteams representanter om at Uniteam hadde vært kontinuerlig leverandører
til Forsvaret fra 1992 uten merknader om etisk standard helt frem
til 2007. Disse medlemmer registrerte at kun den
ene kontrakten fra 12. mai 2004 har vært omstridt og har det inntrykk
at brukerne i hele denne perioden på 15 år har vært meget fornøyd
med Uniteams etiske standard og produkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
etter sin gjennomgang heller ikke finne antydninger til korrupsjon
med henvisning til Dalseide-utvalgets granskningsrapporter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har mottatt statsrådens brev til komiteen datert
15. mai 2009 med oppfølging av flere spørsmål som ikke ble besvart
under høringen 4. mai 2009. Blant annet ble statsråden bedt om å
oppgi en eksakt dato for når departementet omdefinerte Uniteam fra
å være en del av en vanlig anbudsrunde, der flere kunne by, og til å
være eneleverandør. Disse medlemmer er ikke fornøyd
med statsrådens svar da det fremdeles er meget uklart. I denne sammenheng
viser disse medlemmer også til et brev fra Uniteam datert
18. mai 2009 med kommentarer til det siste brevet fra statsråden.
Disse medlemmer kan ikke annet enn nok en gang registrere
at de fakta som fremkommer, fraviker på en rekke punkter fra departementets
påstander i saken.
Disse medlemmer anbefaler at
Forsvarsdepartementets "ikke-normaliserte forhold" til Uniteam opphører
inntil det foreligger en eventuell gyldig rettsavgjørelse, da denne
saken handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenestemarginer
som burde vært løst ved forhandlinger i henhold til inngått kontrakt.
Disse medlemmer har også merket
seg at adm. dir. i Siemens AS, Per Otto Dyb, i brev til komiteen
av 27. mai 2009 påpeker at statsråden i den åpne høringen 4. mai
2009 ga komiteen en rekke feilopplysninger. Disse medlemmer mener
dette ytterligere svekker statsrådens fremstilling av hva som er
grunnlaget for det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam, som
i stor grad bygger på det såkalte Dalseide-utvalget og synspunktene
til firmaet G-partner, som altså er innhentet uten de rettssikkerhetsgarantier
som gjelder for påtalemyndighetens etterforskning og vurderinger.
Tilsvarende synspunkter er også av komiteen mottatt fra den ene
av de siktede, Harald Engh.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke-normaliserte
forholdet til Uniteam inntil det eventuelt foreligger en rettskraftig
dom mot Uniteam etter en eventuell tiltale fra påtalemyndighetens
side og rettsbehandling."
"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ikke-normaliserte
forhold til Statens leverandørbedrifter uten at det enten avgis
en innrømmelse for brudd på regelverket eller det foreligger en
rettskraftig dom mot bedriften."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i løpet av komiteens
behandling av denne saken har fremkommet at KOFA har bedt Fornyings-
og administrasjonsdepartementet om en avklaring på hvorledes regelverket
for såkalte ikke-normaliserte forhold skal tolkes. Gitt uklarheten
rundt regelverk og praksis, og de potensielt ødeleggende konsekvensene
en beslutning om ikke-normalisert forhold kan ha for en bedrift
eller leverandør, bør dette avklares så snart som mulig.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en avklaring
av regelverket for bruk av ikke-normalisert forhold overfor leverandører.
En slik avklaring må ta tilstrekkelig hensyn til leverandørens rettssikkerhetsbehov."
Disse medlemmer viser til at
Forsvarsdepartementet i april 2007 anmeldte firmaet Uniteam International
AS og to enkeltpersoner i firmaet for grovt bedrageri mot Forsvaret.
Anmeldelsen ble innlevert på bakgrunn av forhold som skriver seg
tilbake til 2003. Forsvarsdepartementet fulgte opp anmeldelsen med
å innføre et såkalt "ikke-normalisert" forhold til firmaet Uniteam International
AS.
Disse medlemmer er også av den
mening at Stortinget skal være tilbakeholdende med å gå inn i saker
som er under politietterforskning eller ligger til behandling i
rettsapparatet, jf. maktfordelingsprinsippet i Grunnloven.
Disse medlemmer konstaterer at
saken er svært komplisert og at et viktig spørsmål dreier seg om
hvorvidt Uniteam under kontraktsforhandlingene i 2003 befant seg
i en eneleverandørsituasjon, og i hvilken grad dette fra Forsvarets
side var tilstrekkelig klargjort overfor Uniteams ledelse til at
den skulle ha vært innforstått med det. I denne sammenheng registrerer disse
medlemmer i likhet med saksordfører at partene har to vidt
forskjellige oppfatninger og at påstand står mot påstand.
Disse medlemmer ønsker ikke å
ta parti for noen i skyldspørsmålet og mener det er en sak for domstolen.
Disse medlemmer mener imidlertid
at spørsmålet om hvorvidt det over tid vil være riktig å opprettholde
et ikke-normalisert forhold til Uniteam, krever en beslutning som
først og fremst ikke handler om jus, men om politisk skjønn.
Disse medlemmer viser til at
opprettholdelsen av et ikke-normalisert forhold til firmaet må antas
å ha skadet firmaet og over lengre tid bidratt til å sette arbeidsplasser
i fare. I en situasjon hvor de personene som er anmeldt i saken heller
ikke lenger er en del av ledelsen i Uniteam, kan det fremstå som
urimelig at et offentlig forvaltningsorgan fortsetter å opprettholde
et ikke-normalisert forhold til selskapet.
Det må etter disse medlemmers oppfatning vektlegges
at saken er svært komplisert, at etterforskningen har tatt lang
tid og at det ennå ikke er reist tiltale i saken. Dette bidrar til
å forsterke presset mot Uniteam.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre
en normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke-normaliserte
forholdet til Uniteam inntil det eventuelt foreligger en rettskraftig
dom mot Uniteam etter en eventuell tiltale fra påtalemyndighetens
side og rettsbehandling.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ikke-normaliserte
forholdet til Statens leverandørbedrifter uten at det enten avgis
en innrømmelse for brudd på regelverket eller det foreligger en
rettskraftig dom mot bedriften.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre en
normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en
avklaring av regelverket for bruk av ikke-normalisert forhold overfor
leverandører. En slik avklaring må ta tilstrekkelig hensyn til leverandørens
rettssikkerhetsbehov.
Komiteen viser til
det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Innstilling S. nr. 319 (2008-2009) fra kontroll- og
konstitusjonskomiteen vedrørende forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet
– vedlegges protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
at mediene i flere artikler har fokusert på Forsvarsdepartementet
og forsvarsledelsen i forbindelse med Dalseide I og Dalseide II-rapportene. Ett
av selskapene som er blitt omtalt, er Uniteam International AS og
datterselskaper, samt deres eiere og ledere Harald og Tommy Engh.
Vedlagt følger noen presseklipp fra Grimstad Adressetidende og Dagens
Næringsliv.
I denne forbindelse ønsker kontroll- og konstitusjonskomiteen
å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
1. Hvis det er slik at
Forsvarsdepartementet sitter på bevis for at det har foregått overfakturering
og andre ulovligheter i forbindelse med Uniteams salg av kommandoplass-containere
til forsvaret, hvorfor er det ikke allerede tatt ut tiltale mot
Uniteam eller Harald Engh?
2. Kan forsvarsministeren
i denne saken rettferdiggjøre sin handlemåte, som sannsynligvis
vil føre til tap av mange arbeidsplasser?
3. Er det korrekt at prisen
på kommandoplass-containere ikke har endret seg betydelig fra det offentlige
anbudet som Uniteam vant i åpen anbudskonkurranse sommeren 2002,
sammenliknet med den prisen man fikk på kontrakten i mai 2004? Når
det gjelder kontrakten fra 2004, er selskapet siktet for et bedrageri
på 20 millioner kroner.
4. Er det riktig at statsråden
har oppfordret NATO-land til å boikotte bedriften 3S i Grimstad?
Hvis dette medfører riktighet, kan statsråden gi en begrunnelse
for dette med bakgrunn i at det hittil ikke er tatt ut tiltale,
og at saken mot 3S og Uniteam International AS ikke er rettslig
prøvet?
Komiteen håper på forsvarsministerens snarlige svar.
Det vises til brev av 3. desember 2008 vedrørende
ovennevnte. I det nedenstående besvares spørsmålene.
1. Hvis det er slik at
Forsvarsdepartementet sitter på bevis for at det har foregått overfakturering
og andre ulovligheter i forbindelse med Uniteams salg av kommandoplass-containere
til forsvaret, hvorfor er det ikke allerede tatt ut tiltale mot
Uniteam eller Harald Engh?
Det er som kjent påtalemyndigheten som avgjør tiltalespørsmålet
i en straffesak. Departementet finner det derfor ikke riktig å kommentere
en sak som er under etterforskning ved Romerike politidistrikt.
2. Kan forsvarsministeren
i denne saken rettferdiggjøre sin handlemåte, som sannsynligvis
vil føre til tap av mange arbeidsplasser?
Det er viktig at innkjøp til Forsvaret skjer
på en måte som vekker tillit i samfunnet. Siden slike innkjøp innebærer
store verdioverføringer, er det også av stor betydning at aktiviteten
skjer på en etisk og ryddig måte.
Det rettslige utgangspunktet for avvisning i anledning
saken er forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 (2), bokstav
d. Bestemmelsen innebærer at innkjøperen kan avvise leverandører
som har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og
etiske krav i vedkommende bransje. Dersom en leverandør er rettskraftig
straffedømt for nærmere bestemte lovbrudd, har innkjøperen også
en plikt til å avvise, jf. samme paragraf (1), bokstav e. Tilsvarende
bestemmelser fremgår av Anskaffelsesregelverk for Forsvarssektoren
og relevant EU-direktivEU-direktiv 2004/18 artikkel 45.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser har også slått fast at der
det er tette bånd mellom en leverandør og fysiske eller juridiske
personer som rammes av avvisningsbestemmelsen, må identifikasjon
med den fysiske eller juridiske personen kunne skje.KOFA
sak 2006/153
Forsvarsdepartementets nåværende ikke-normaliserte
forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører
har aldri hatt til hensikt å automatisk utestenge noen selskaper.
Det ikke-normaliserte forholdet baserer seg derimot på en konkret
vurdering fra sak til sak. Som følge av denne vurderingen må de
berørte selskapene regne med å kunne bli avvist fra anbudskonkurranser.
De viktigste vurderingskriteriene i så måte er konsekvensene for
Forsvaret ved en eventuell avvisning av et gitt selskap, i første
rekke mulige konsekvenser av driftsmessig, operativ eller sikkerhetsmessig
art.
Det er uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet
får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært
implisert i forholdene i de berørte selskapene. Ansvaret for slike
konsekvenser hviler imidlertid på selskapets ledelse. Jeg ser det
som svært viktig at Forsvarsdepartementet reagerer på alvorlige
forhold som avdekkes, både i kraft av å være kunde av Uniteam-gruppen,
og ikke minst i kraft av å være en av de største statlige anskaffelsesaktørene. Med
det ansvaret som følger forvaltningen av milliarder av kroner fra
fellesskapets midler følger det også en klar forpliktelse til å
handle ut fra etiske og samfunnsbærende normer – og en tilsvarende
forpliktelse til å reagere når man mener at disse normene er brutt.
3. Er det korrekt at prisen
på kommandoplasscontainere ikke har endret seg betydelig fra det offentlige
anbudet som Uniteam vant i åpen anbudskonkurranse sommeren 2002,
sammenlinket med den prisen man fikk på kontrakten i mai 2004? Når
det gjelder kontrakten fra 2004, er selskapet siktet for et bedrageri
på 20 millioner kroner.
Dette spørsmålet berører aspekter som kan være relevant
i den pågående etterforskningen ved Romerike politidistrikt. Jeg
finner det således ikke riktig å besvare spørsmålet.
4. Er det riktig at statsråden
har oppfordret NATO-land til å boikotte bedriften 3S i Grimstad?
Hvis dette medfører riktighet, kan statsråden gi en begrunnelse
for dette med bakgrunn i at det hittil ikke er tatt ut tiltale,
og at saken mot 3S og Uniteam International AS ikke er rettslig prøvet?
Det medfører ikke riktighet at NATO-land har blitt
oppfordret til å boikotte bedriften 3S i Grimstad. Ved enkelte anskaffelser
i NATO-regi kreves det at myndighetene i vedkommende selskaps hjemland
rutinemessig utferdiger en såkalt Nomination
andDeclaration of Eligibility,for selskaper som ønsker anbudsdokumenter i
den aktuelle anskaffelse. Forsvarsdepartementet
har i denne forbindelse informert anskaffende organisasjon eller
NATO-medlemsland om departementets ikke-normaliserte forretningsforhold
til Uniteam-gruppen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
Forsvarsdepartementets svarbrev av 18. desember 2008 og har følgende
tilleggsspørsmål:
1. Uniteam kan etter
snart to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet
og utestengelse fra et enekundemarked være såpass svekket ved inngangen
til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan unngå en
konkurs. Det er ikke unaturlig å tenke at tap av vesentlig omsetning
i et enekundemarked er dramatisk for en bedrift. Har Forsvarsdepartementet
vurdert om det vil være til statens beste og i tråd med Regjeringens
varslede kamp for lavest mulig arbeidsledighet å risikere en konkurs
før skyldspørsmålet er rettslig avgjort?
2. Hva mener egentlig Forsvarsdepartementet med
sin påstand om at "nåværende ikke-normaliserte
forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører
har aldri hatt til hensikt å automatisk utestenge noen selskaper" når
slik automatisk utestengning, uten forsøk på oppklaringer av misforståelser
og dialog, har vært gjennomført for Uniteam-gruppen?
3. Forsvarsdepartementet skriver at ansvaret
for konsekvenser for de ansatte som følge av det ikke-normaliserte
forholdet hviler på selskapets ledelse, mens ledelsen selv mener
å ha handlet korrekt. Er det slik å forstå at Forsvarsdepartementet
behandler og vurderer Uniteam som dømt, før selskapet og de siktede
har fått en rettslig mulighet til å forsvare seg?
4. Det vises til spørsmål 3 i kontroll-
og konstitusjonskomiteens brev av
5. 3. desember 2008, som statsråden ikke
finner det riktig å besvare fordi det berører aspekter som kan være
relevant i den pågående etterforskning. Da spørsmålet kun handler
om et etterprøvbart faktaforhold, vil komiteen på nytt be om at
disse faktaforhold opplyses til komiteen, eller at komiteen får
opplyst hvilken lovhjemmel statsråden vil påberope seg for å ikke
avgi de opplysninger Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité
ber om?
6. Forsvarsdepartementet viser til at grunnlaget for
avvisning av Uniteam fra muligheten til å gi anbud på anskaffelser
er forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 (2), bokstav d,
selv om forskriften sier at oppdragsgiver kan, men
ikke må eller skal.
Forsvarsdepartementet kunne altså selv valgt å ikke avvise Uniteam,
men å avvente den rettslige prøvingen av saken. Kan Forsvarsdepartementet
opplyse om andre NATO-land faktisk avviser potensielle leverandører
i enekundemarkedet som markedet for forsvarsmateriell er, før tiltale
er tatt ut og dom er falt?
7. Har Forsvarsdepartementet vektlagt at
forskriften som er angitt som grunnlag for at Forsvarsdepartementet
har valgt å avvise anbud fra Uniteam ble vedtatt i 2006, altså etter at de forhold Forsvarsdepartementet
påstår er klanderverdige, har funnet sted? Komiteen ber om å få oversendt
en kopi av den betenkning vi forutsetter at Forsvarsdepartementet
har innhentet fra lovavdelingen i Justisdepartementet om det juridiske
grunnlag for å gi forskriften tilbakevirkende kraft?
Komiteen imøteser svar på spørsmålene.
Det vises til brev av 20. januar 2009 vedrørende ovennevnte.
Nedenfor besvares spørsmålene.
"1. Uniteam kan etter snart
to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet
og utestengelse fra et enekundemarked være såpass svekket ved inngangen
til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan unngå en
konkurs. Det er ikke unaturlig å tenke at tap av vesentlig omsetning
i et enekundemarked er dramatisk for en bedrift. Har Forsvarsdepartementet
vurdert om det vil være til statens beste og i tråd med Regjeringens
varslede kamp for lavest mulig arbeidsledighet å risikere konkurs
før skyldspørsmålet er avgjort?"
Innledningsvis finner jeg grunn til å presisere
at det ikke eksisterer noe "enekundemarked" for Uniteam. Det norske
forsvaret er ikke firmaets eneste kunde.
Når det gjelder selve spørsmålet, er dette knyttet til
fravær av en avgjørelse av "skyldspørsmålet." Jeg legger til grunn
at komiteen da sikter til det strafferettslige skyldbegrep. Til
dette vil jeg understreke at anskaffelsesreglene på ingen måte stiller
som krav for avvisning at det foreligger en rettskraftig straffedom.
Forsvarssektoren søker å etterleve anskaffelsesregelverket lojalt
i denne saken. Departementet legger til grunn at bestemmelsene er
ment å bidra til et ryddig og etisk forsvarlig forhold mellom kunde
og leverandør, noe vi har opptrådt i henhold til.
Som understreket i mitt forrige brev til komiteen i
sakens anledning, er det uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet
får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært
implisert i forholdene i de berørte selskapene. Det er imidlertid
ledelsen i selskapet som er ansvarlig for situasjonen som er oppstått.
På generelt grunnlag kan det heller ikke være slik at statlige organer bør
unnlate å reagere overfor selskaper som begår kritikkverdige handlinger,
med den svært uheldige signaleffekt og de økonomiske virkninger
dette vil medføre. Regjeringen har for øvrig satt i verk nødvendige
tiltak for å motvirke finanskrisen. Dette er tiltak som hele det
norske næringsliv vil nyte godt av. Arbeidet for å fremme etikk
i offentlige anskaffelser kan gjøres uten motstrid med krisetiltak
i forhold til finanskrisen. Det er for denne regjeringen viktig
å kunne gjøre begge deler.
"2. Hva mener egentlig
Forsvarsdepartementet med sin påstand om at "nåværende ikke-normaliserte
forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører
har aldri hatt til hensikt å automatiske utestenge noen selskaper" når
slik automatisk utestengning, uten forsøk på oppklaring av misforståelser
og dialog, har vært gjenstand for Uniteam-gruppen?"
Jeg vil først understreke at det ikke medfører
riktighet at det ikke har vært dialog mellom departementet og Uniteam-gruppen.
Vi har mottatt flere brev fra gruppen hvor de har fått tilkjennegitt
sine synspunkter, samt at det har blitt avholdt et møte mellom Uniteam
og departementet. Det vises for øvrig til mitt svar i forrige brev
hvor jeg bemerket at avvisning skjer etter en konkret vurdering
fra sak til sak hvor det blir hensyntatt forhold av driftsmessig,
operativ eller sikkerhetsmessig art.
"3. Forsvarsdepartementet
skriver at ansvaret for konsekvenser for de ansatte som følge av
det ikke-normaliserte forholdet hviler på selskapets ledelse, mens
ledelsen selv mener å ha handlet korrekt. Er det slik å forstå at
Forsvarsdepartementet behandler og vurderer Uniteam som dømt, før
selskapet og de siktede har fått en rettslig mulighet til å forsvare
seg?"
Det kreves ikke domfellelse i forhold til straffeloven
for å kunne avvise en leverandør etter anskaffelsesregelverket.
Uniteam har en rettslig mulighet til å bringe saken inn for Klageorganet for
offentlige anskaffelser (KOFA) dersom de mener at de blir avvist
fra anbudskonkurranser på sviktende grunnlag. Det registreres at Uniteam
så langt ikke har benyttet seg av sin mulighet til å klage til KOFA
på den behandlingen de har fått av departementet. Jeg viser for
øvrig til ovenstående svar.
"4. Det vises til spørsmål
3 i kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 3. desember 2008,
som statsråden ikke finner det riktig å besvare fordi det berører
aspekter som kan være relevant i den pågående etterforskningen.
Da spørsmålet kun omfatter om et etterprøvbart faktaforhold, vil komiteen
på nytt be om at disse faktaforhold opplyses til komiteen, eller
at komiteen får opplyst hvilken lovhjemmel statråden vil påberope
seg for å ikke avgi de opplysninger Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
ber om?
La meg først få presisere at jeg alltid tilstreber
å gi Kontroll- og konstitusjonskomiteen så utfyllende svar som mulig.
Når det gjelder dokumentasjonen i saken, eksisterer det omfattende, skriftlig,
konkret og objektiv materiale som indikerer at det kan ha funnet
sted alvorlig økonomisk kriminalitet i denne saken. Alt dette materialet
er oversendt til påtalemyndigheten. Da det kan ha funnet sted alvorlig
økonomisk kriminalitet i saken, og saken ligger hos politiet for
etterforskning, vil jeg imidlertid ikke opptre på en måte som vil
kunne influere på etterforskningen i noen som helst retning. Opplysningene komiteen
ber om er for øvrig nedfelt i dokumenter som iht. offentlighetsloven
§ 24 andre ledd kan unntas fra innsyn.
"5. Forsvarsdepartementet
viser til at grunnlaget for avvisning av Uniteam fra muligheten
til å gi anbud på anskaffelser er forskrift om offentlige anskaffelser
§ 20-12, bokstav d, selv om forskriften sier at oppdragsgiver kan, men
ikke må eller skal. Forsvarsdepartementet kunne altså selv valgt
å ikke avvise Uniteam, men å avvente den rettslige prøvingen av
saken. Kan Forsvarsdepartementet opplyse om andre NATO-land faktisk
avviser potensielle leverandører i enekundemarkedet som markedet
for forsvarsmateriell er, før tiltale er tatt ut og dom er falt."
Det vises til svar på spørsmål 1 hva gjelder
begrepet "enekundemarkedet". Hva gjelder de NATO-land som er medlem
av EU, kan det opplyses at det norske regelverket i stor grad hviler på
EF-retten, og at EU-landene i det vesentlige har de samme avvisningsregler
som i Norge, herunder også avvisningsregler som hjemler avvisning
før det foreligger rettskraftig dom i en straffesak. Departementet
har ikke opplysninger om hvordan andre NATO-land praktiserer avvisningsbestemmelser
i offentlige anskaffelser. Det vil kreve et omfattende undersøkelsesarbeid å
frembringe en slik oversikt.
"6. Har Forsvarsdepartementet
vektlagt at forskriften som er angitt som grunnlag for at Forsvarsdepartementet
har valgt å avvise anbud fra Uniteam ble vedtatt i 2006, altså etter
at de forhold Forsvarsdepartementet påstår er klanderverdig, har
funnet sted? Komiteen ber om å få oversendt en kopi av betenkningen
vi forutsetter at Forsvarsdepartementet har innhentet fra lovavdelingen
i Justisdepartementet om det juridiske grunnlag for å gi forskriften
tilbakevirkende kraft?"
Når det gjelder det rettslige grunnlaget i saken, oppstår
under enhver omstendighet ingen tilbakevirkningsproblemstillinger,
da forskrift til offentlige anskaffelser også før 2006
hadde eksakt samme materielle avvisningsregler for uetisk atferd,
jf. den tidligere forskriftens § 8-12 (2) bokstav d, jf. også den
tidligere forskriftsbestemmelsen i § 15-12 (2) bokstav d.
Det vises til tidligere korrespondanse i saken.
Forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12
omhandler avvisning på grunn av forhold ved en leveranse. I Fornyings-
og administrasjonsdepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser
fremgår det at det er opp til oppdragsgivers skjønn å avgjøre om
en leverandør skal avvises. Det fremgår blant annet følgende:
"Dersom leverandøren har gjort seg skyldig i alvorlige
forsømmelser mot faglige og etiske krav, kan leverandøren avvises,
jf. §§ 11-10 annet ledd bokstav d, og 20-12 annet ledd bokstav d. Dette
gjelder også der leverandørens underleverandører har gjort seg skyldig
i dette.
Det er ikke krav om at det må foreligge rettskraftig
dom, men det må foreligge objektive bevis for slike brudd. Det er
ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver har mistanke om slike forhold.
Brudd
på en profesjons etiske retningslinjer og straffebestemmelser vil
omfattes. Forsømmelsen må være av vesentlig betydning ("alvorlige brudd")
og være relevant for den konkrete anskaffelsen, jf. forholdsmessighetsprinsippet
i kapittel 5.1.2.
Ved avvisning på grunn av brudd
mot etiske standarder skal det foretas en proporsjonalitetsvurdering
hvor en blant annet tar hensyn til hvor alvorlig forseelsen er,
tiltak leverandøren har gjort for å unngå nye forseelser, om det
er en engangsforseelse eller gjentatte brudd og hvor lenge det er
siden bruddet skjedde."
Komiteen ber om å få opplyst hvilke "objektive bevis"
som foreligger i den aktuelle saken, jf. kravet nevnt i veilederen
fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Komiteen viser videre
til veilederens omtale av at det skal foretas en proporsjonalitetsvurdering
og ber om å få tilsendt den proporsjonalitetsvurderingen som er foretatt
i saken.
Komiteen vil også anmode om å få frigitt og oversendt
de delene av Dalseide II-rapporten som omhandler Uniteam.
Det opplyses at Harald Engh og Tommy Engh, 23. mars
2009 på forespørsel har bekreftet at den del av Dalseide II som
angår Uniteam International kan frigis, selv om de ikke er kjent
med innholdet.
Jeg viser til brev av 24. mars 2009 vedrørende ovennevnte.
Komiteen ber om å få opplyst hvilke "objektive bevis"
som foreligger i den aktuelle saken. Departementet mener at Uniteam
International har gitt uriktige opplysninger til Forsvarets logistikkorganisasjon
vedrørende kostnadene fra underleverandører. Uniteam International
har ved dette oppnådd en urettmessig høy fortjeneste på den aktuelle
containerleveransen, da de har brutt Forsvarets regler om profittbegrensninger
når man er i en eneleverandørsituasjon. Dette regelverket hadde
Uniteam International forpliktet seg til å overholde. Disse forholdene
kan dokumenteres, og Forsvarsdepartementet vil gi en nærmere redegjørelse,
herunder oversende dokumentasjon i anledning saken, etter påske. Dette
skjer på bakgrunn av at Forsvarsdepartementet nå har fått samtykke
fra påtalemyndigheten til å fremlegge bevis i sakens anledning,
jf. brev fra Oslo statsadvokatembeter av 10. mars 2009, innkommet
i Forsvarsdepartementet 30. mars 2009 (vedlegg 1).
Når det gjelder proporsjonaliteten ved anskaffelsesrettslig
avvisning av Uniteam, har departementet lagt vekt på at ovennevnte
er et grovt kontraktsbrudd og innebærer etter departementets oppfatning
et klart brudd på den lojalitetsplikt som oppstilles i kontraktsforhold.
Det er vektlagt at de grovt klanderverdige handlingene er foretatt
av sentrale eiere i selskapet som også har sentrale administrative
funksjoner. Til tross for disse handlingene som har påført Forsvaret tap
i ti-millionersklassen, har ikke Uniteam tatt initiativ til å gjøre
opp for seg. Forsvarsdepartementet antar at Uniteam Internationals
handlemåte kan rammes av straffelovens bedrageribestemmelser, hvilket
var bakgrunnen for at departementet i brev av 11. april 2007 til Romerike
politidistrikt anmeldte Uniteam International og to sentrale eiere
i selskapet.
Forsvarsdepartementet har en overordnet målsetting
om å ha normaliserte forretningsforbindelser til alle leverandørene
i forsvarssektoren, herunder også Uniteam-gruppen. Imidlertid må Uniteam
gjennomføre tiltak for å rydde opp i situasjonen overfor Forsvaret.
I en normaliseringsprosess vil Forsvarsdepartementet
bl.a. vektlegge om det skjer grunnleggende endringer i eierskapsstrukturen
i Uniteam-gruppen, og om selskapet gjør opp for seg økonomisk. Forsvarsdepartementet
vil legge vekt på om Uniteam-gruppen har en konstruktiv holdning
med hensyn til å rydde opp i avdekkede forhold. Departementet vil
også vektlegge om selskapet i sin offentlige kommunikasjon og samhandling
med departementet viser åpenhet, forutsigbarhet og samarbeidsvilje
– noe som er grunnlaget for ethvert tillitsfullt og gjensidig forretningsforhold
mellom kunde og leverandør.
Komiteen anmoder også om å få frigitt og oversendt
de delene av Dalseide II-rapporten som omhandler Uniteam. Rapportens
aktuelle deler frigis med dette for komiteen og følger vedlagt (vedlegg
2). Det gjøres oppmerksom på at Dalseide II-rapporten er unntatt
offentlighet og fortrolig i henhold til Beskyttelsesinstruksen.
Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at Dalseide II-rapporten ikke er
eneste grunnlaget for avvisning av Uniteam. De øvrige grunnlag vil
bli oversendt etter påske.
Uten vedlegg er dette brevet ugradert.
Det vises til brev til Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomite av 7. april 2009, vedlagt brev fra Oslo statsadvokatembeter
av 10. mars 2009. Som anført i dette vil jeg i det følgende gi en nærmere
redegjørelse for sentrale sider ved saken.
Uniteam International AS (Uniteam) mottok i september
2003 invitasjon fra Forsvaret om å gi tilbud på kommandoplasscontainere
av typen enkel uttrekkbar (2i1) og dobbel uttrekkbar (3i1). Anskaffelsesprosedyre
var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser
vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF). BAF oppstiller begrensninger
for hvor stor fortjeneste leverandører i en eneleverandørsituasjon
kan ta på kontrakter med Forsvaret. Alminnelige vilkår for kostnadskontroll
(blankett 5005, okt 1996) baserer seg på reglene i BAF. Vilkårene
fulgte som vedlegg til forespørselen, og inngår som en del av kontraktsvilkårene.
Uniteam sendte tilbud på forespørselen 10. oktober 2003. Tilbudet
var signert av Harald Engh, og totalprisen var 129 879 949 kroner.
Forsvaret gjennomførte en kostnadsanalyse av Uniteams
tilbud i oktober og november 2003. Formålet med analysen var å undersøke
om Uniteams tilbud var i samsvar med blankett 5005, og at tilbudet
var basert på Uniteams kalkulasjons- og regnskapssystem. Ved kostnadsanalysen
baserte Forsvaret seg på den informasjon og dokumentasjon som de
mottok fra Uniteam for å påse at avanse/gevinst lå innenfor rammen
gitt i BAF og blankett 5005.
Uniteam ved Tommy Engh oversendte telefaks til
Forsvarets kontraktsrevisjon datert 29. oktober 2003 (vedlegg 1),
vedlagt utfylte blankett 5301 Spesifikasjon av pris. Blankettene spesifiserer
blant annet direkte kostnader (forventede innkjøpspriser fra underleverandører), gevinst
og pris. På hver av blankettene signeres en bekreftelse på fullstendig
oppførte kostnads- og prisdata. Det vises til kopi av blankett 5301 Spesifikasjon
av pris for 3i1 containere (vedlegg 2) og for 2i1 containere (vedlegg
3). Blankettene er datert 29. oktober 2003, og er signert av Tommy
Engh. Kontrakt mellom Uniteam og Forsvaret ble inngått 12. mai 2004.
Etter granskning av forholdet mellom Uniteam og
Forsvaret i forbindelse med Dalseide II rapporten, var det grunn
til å anta at Uniteam kunne ha overfakturert Forsvaret med et betydelig
antall millioner kroner på en måte som kunne anses som bedrageri
etter straffelovens bestemmelser. Departementet anmeldte forholdet
til Romerike politidistrikt 10. april 2007. Bakgrunnen er dokumenter
som viser at Uniteam innhentet to sett innkjøpspriser fra sine vesentligste
underleverandører. Kun de tilbudene og kontraktene som viste høyest
innkjøpspris ble fremlagt for Forsvaret som dokumentasjon på Uniteams
forventede innkjøpspriser.
Det er funnet to "identiske" kontrakter mellom Uniteam
og den polske underleverandøren Anga Spolka z.o.o. vedrørende containertypen
3i1. Uniteam ga informasjon om sine innkjøpspriser fra underleverandøren
Anga til kontraktsrevisjonskontoret, og dokumenterte innkjøpsprisene ved
å legge frem forespørsel fra Uniteam til Anga datert 1. oktober
2003 signert av Harald Engh (vedlegg 4), tilbud fra Anga til Uniteam datert
7. oktober 2003 (vedlegg 5), samt kontrakt mellom Anga og Uniteam
ved Harald Engh datert 22. oktober 2003 (vedlegg 6). Kontrakten henviser
til daterte tekniske spesifikasjoner.
Departementet er kjent med en "identisk" kontrakt
mellom Uniteam og Anga vedrørende leveranser av 3 i1 containere
datert 7. oktober 2003 signert av Harald Engh (vedlegg 7), hvor
total innkjøpspris er 1/3 av prisen i kontrakten datert 22. oktober
2003. Kontraktene har samme kontraktsnummer, og henviser til de
samme daterte tekniske spesifikasjonene. Det er to tilleggsavtaler
til kontrakten av 7. oktober 2003, hvor det blant annet fremgår
at innkjøpsprisen pr. container økes til et bestemt beløp. Departementet
er kjent med kopi av fakturaer som viser at Uniteams faktiske innkjøpspris
på containere fra Anga er i henhold til kontrakten datert 7. oktober
2003 med tilleggsavtaler. Kopi av faktura datert 9. januar 2004
(vedlegg 8) viser innkjøpsprisen som ble avtalt i den første tilleggsavtalen.
Uniteam opplyste i sitt tilbud til Forsvaret
at containerskallet til containertypen 2i1 ville bli kjøpt fra selskapet
Unistar Shelter Systems i Kina. Uniteam dokumenterte innkjøpsprisene
fra underleverandøren Unistar ved telefaks til kontraktsrevisjonskontoret
datert 14. november 2003 (vedlegg 9) vedlagt tilbud fra Unistar
datert 1. november 2003 (vedlegg 10). Tilbudet er ikke signert.
En ansatt i Uniteam står som avsender av tilbudet. (Det fremgår
av årsregnskapet for 2003 at Uniteam Holding AS hadde en 50 % eierandel i
selskapet Unistar.)
Det var Anga som faktisk leverte containerskallet
på 2i1 containerne til Uniteam. Uniteam inngikk flere kontrakter
med Anga vedrørende kjøp av 2i1 containere. Departementet er kjent med
en kontrakt mellom Uniteam og Anga vedrørende leveranser av 2i1
containere datert 7. oktober 2003 (vedlegg 11). Innkjøpsprisen pr. 2i1
container er etter denne kontrakten 1/3 av prisen i tilbudet fra
Unistar. Departementet er kjent med kopi av faktura datert 13. januar
2004 som viser at Uniteams innkjøpspris på containere fra Anga er
i henhold til kontrakten datert 7. oktober 2003 (vedlegg 12).
På bakgrunn av ovennevnte og øvrig dokumentasjon
er det grunn til å anta at Uniteam kan ha overfakturert Forsvaret
med et betydelig antall millioner kroner. Det gjøres oppmerksom
på at ovennevnte konkrete bevis inngår i politietterforskningen
for Romerike politidistrikt.
Departementets øvrige grunnlag for avvisning av
Uniteam er Rapport til Forsvarsdepartementet vedrørende mulig overfakturering
av Forsvaret i forbindelse med leveranser av kommandoplasscontainere
fra selskapet Uniteam International AS av 1. oktober 2008. Rapporten
er utarbeidet av Advokatfirmaet G-Partner AS. Rapporten frigis med
dette for komiteen og følger vedlagt (vedlegg 13). Det gjøres oppmerksom
på at rapporten er unntatt offentlighet og fortrolig i henhold til
beskyttelsesinstruksen, og at rapporten inngår i politietterforskningen
ved Romerike politidistrikt.
Etter departementets oppfatning gir ovennevnte grunnlag
for avvisning i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser,
og er bakgrunnen for departementets ikke-normaliserte forretningsforhold
til Uniteam-gruppen.
Uten vedlegg er dette brevet ugradert.
Vi har mottatt kopi av Deres ugraderte brev
til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite datert 28. April
2009.
Deres fremstilling i brevet er på flere punkter uriktig.
For øvrig er det interessant å merke seg at
Forsvarsdepartementet (heretter betegnet "FD") bl.a. begrunner boikotten
av Uniteam konsernet og Scandinavian Shelter Systems AS (heretter betegnet
"Uniteam") som ble innført i juni 2007, med en rapport som først
ble utarbeidet nesten halvannet år senere; G- Partners rapport i
fra oktober 2008.
Vi mener at FD har forhåndsdømt Uniteam og dets
eiere.
FD tar ikke utgangspunkt i det etablerte juridiske prinsipp
om at enhver er å betrakte som uskyldig inntil det motsatte er bevist
og rettskraftig dom foreligger.
Det er ingen lov eller forskrift som pålegger
FD å stenge Uniteam ute fra leveranser selv om siktelse er tatt
ut. De forskrifter FD i denne sammenheng har vist til, kan etter
omstendighetene generelt sett gi FD en rett, men ikke en plikt til
å avvise tilbydere. Etterforskning fra påtalemyndighetens side har
foregått i mer enn to år, uten at det pr. dags dato er tatt ut tiltale.
Det synes derfor tydelig at saken ikke er så enkel og klar som FD
gir uttrykk for.
FD gjør gjeldende at anskaffelsesprosedyren
for anbudet i September 2003 var forhandlet kjøp. Anbudspapirene
som Uniteam måtte laste ned fra Internett sier ingen ting om dette
– tvert i mot. FD referer videre til blankett 5005. Uniteam mottok
ikke noen spesielle blanketter som skulle fylles ut sammen med anbudet,
heller ikke blankett 5005. BAF skjemaet 5301 ble først fylt ut i perioden
24/10-29/10 2003 på kontraktsrevisjonens oppfordring etter kontraktsmøtet
20/10-2003. Anbudet hadde en tilbudsfrist som utløp allerede den
10/10-2003 og kontraktsmøte med påfølgende bestilling av 4 enheter
ble avholdt 20/10-2003.
Hvis det er riktig som forsvarsministeren hevder at
det var en eneleverandørsituasjon hvorfor:
1. måtte Uniteam laste
ned anbudet fra Internett? Hadde det ikke vært riktigere å sende
dette direkte til Uniteam?
2. oversatte Forsvaret alle anbudspapirer
til engelsk og anbudet kunne leveres på både engelsk og norsk? Var
ikke dette nettopp for å ta høyde for at enkelte potensielle leverandører
var utenlandske?
3. opplyses det ingen steder i anbudspapirene
at dette er en eneleverandør situasjon hvor kun en begrenset fortjeneste
er lovlig?
4. refererer anbudspapirene og etterfølgende
korrespondanse mellom FLO og Uniteam mange steder til leverandørene
i flertall? Dette skulle vel ikke FLO ha gjort om det kun hadde
Uniteam som eneste potensielle leverandør, slik de hevder?
5. krevet FLO at anbudet måtte pakkes inn
i nøytral innpakking når det ble sendt inn, slik at de som åpnet
det ikke kunne identifisere hvem anbudet kom fra, før de åpnet det?
6. forsto ingen av de som arbeidet med
anbudet i Uniteam at dette var en eneleverandør avtale?
7. måtte og faktisk svarte Uniteam på anbudsforespørselen
med en fastpris og ikke med en oppgitt fortjeneste? Kostnadene på
de enkelte av elementene i leveransen fulgte med som vedlegg til
tilbudet fra Uniteam. Disse var samsvarende med anbudet som ble
vunnet året før.
De ansatte i Uniteam, som var ansvarlig for innsendelsen
av anbudet til forsvaret, hadde ingen tidligere erfaring med utfylling
av skjema 5301 som først ble presentert i slutten av oktober. Uniteams
ansatte oppfattet dette som en proforma øvelse for at forsvarets anskaffelsesreglement
skulle overholdes. Denne øvelsen var viktig for forsvaret ikke for
Uniteam, som følge av at det var FLO som desperat ønsket en ekstremt
rask levering av utstyret.
Det var aldri, ALDRI, noen snakk om at Uniteam
skulle redusere sine priser i forbindelse med utfyllingen av skjema
5301. Slik Uniteams ansatte oppfattet det, skulle
man spesifisere prisene sine på en annen måte enn i anbudet ved at
man delte opp prisen i direkte materialkostnader, direkte lønn,
kalkulatoriske renter med mer, men at totalpris lå fast.
Tidsfristen for å innlevere skjemaene var svært kort,
4 dager, på et prosjekt hvor omsetningen var høyere enn et helt
års normalomsetning for Uniteam International AS. Skjemaet tillot
ikke at man tok med en rekke helt reelle og relevante kostnader
og fortjeneste prosenten på 0,12% av salgssummen er ikke tilstrekkelig
til at noen selskap i verden vil påta seg prosjektet, om det skulle
være noen som helst risiko knyttet til dette. Og det var det jo.
Risikoen med dette prosjektet ble oppfattet
fra Uniteams side som høy. Forsvaret stilte mer enn 400 krav som
Uniteam måtte bekrefte at de overholdt. Enkelte av kravene kunne
først kontrolleres etter at containerne var fysisk produsert og
det bestilte utstyret var installert. Dette gjelder krav som totalvekt,
lydkrav, isolasjon, luftkvalitetskrav mv. Det var også en betydelig
kommersiell risiko ved at produktene ble kjøpt inn i en annen valuta
enn de ble solgt for, samt at råmaterialpriser på stål, aluminium
og energi var usikre kostnadselementer hvor Uniteam løp betydelig risiko.
Slike kostnader måtte Uniteam betale i tillegg til kontraktssummen
med Anga.
Styrkeforholdet mellom forsvaret og Uniteam
i en eventuell etterfølgende kontraktstvist var også betydelig negativ
i Uniteams disfavør. Dette representerte også en betydelig risiko,
som med rette ble kalkulert inn i prisen. Denne risikoen materialiserte
seg i serieproduksjonen ved at blant annet dokumentasjonskravene
ble økt betydelig og vektkravet ble benyttet fra forsvarets side
til å bytte materiale fra stål til aluminium (dyrere, lettere og
sterkere) uten at Uniteam ble kompensert for dette. Forsvaret har
også etter at leveransen ble overtatt fremmet et betydelig reklamasjonskrav
- trolig i millionklassen om det vinner frem.
Administrative kostnader skulle i henhold til kontraktsrevisjonskontoret
i forsvaret baseres på historiske tall. I et selskap som øker antall
ansatte fra 8 til 40 på ett år, er det Uniteams oppfatning at det
kun er de fremtidige kostnadene som er relevante og som man skal
benytte i kalkylene. Dette var man ikke enig i fra kontraktsrevisjonskontorets
side og Uniteam ble diktert en hybrid løsning hvor man delvis forholdt
seg til budsjettet for 2004 og delvis til reelle kostnader i 2002
og 2003.
Underleverandør risiko ble også kalkulert som høy
ved at en eventuell konkurs hos en underleverandør ville føre til
betydelige forsinkelser for prosjektet og medfølgende flytte og
opplæringskostnader. Det var også betydelig usikkerhet knyttet til
Unistar og deres kommandoplass produksjon. Først ved at en lettvekt
dobbelt uttrekkbar prototype skulle produseres og senere ved en
serieproduksjon av kvalitetsprodukter.
Risiko for forsinkelse på prosjektet for forhold internt
i forsvaret ble vurdert som svært liten, men dette skulle vise seg
å være feil. Forsvarsbudsjettet for 2003 var brukt opp og det fantes kun
minimale midler til investeringer i 2004. Først i 2005-2007 var
det ledige midler til kontrakten. Dette medførte at en leveranse
som normalt sett burde være sluttført i løpet av 2/3 år tok drøye
4 år med alle de ekstra kostnader dette påførte leverandøren og
som ikke ble kompensert av forsvaret.
Da man "shaket hands" 20/10-2003 ble dette fra Uniteams
side oppfattet som en bestilling og det var kun den formelle bestillingen
med de siste underskriftene som skulle gjøres. Uniteam hadde da
startet produksjonen av containere og forsvaret forsikret at endelig
underskrift kun var dager borte.
Den endelige signaturen kom først på plass i
12. mai 2004,7 måneder senere.
Måten man fra Uniteams side tok høyde for risiko
og avkastningskrav var at man fikk de største underleverandørene
til å inkludere slike risikoer i sine priser. Dette gjaldt Anga
i Polen og enkelte store norske underleverandører. Dette er forklaringen
på at Uniteam presenterte kontrakter med høye priser fra underleverandører
til forsvaret. En søkte ikke å oppnå høyere fortjeneste, men en
ønsket å sikre seg den fortjenesten en mente forsvaret hadde godtatt
for dette prosjektet. Tilsvarende fortjeneste var allerede akseptert
av forsvaret ved leveransen i 2002, hvor Uniteam var betydelig rimeligere
enn alle andre konkurrenter. Risikoen måtte prises slik, fordi forsvarets
skjema ikke var tilpasset den virkelighet Uniteam faktisk levde
i. Uniteam forsøkte på denne måten å hjelpe forsvaret til å få det
de ønsket innen de frister som var nødvendige for forsvaret. Norske
forsvarstyrker hadde sterkt behov for dette utstyret i forhold til
skarpe operasjoner utenlands.
Når det gjelder leveransen fra Unistar spesifikt så
var kontraktsrevisjonen informert om at Uniteam eide 50% av selskapet
og at vi hadde sendt to kommandoplass spesialister til Kina fra Norge
og en fra Polen for å kunne produsere denne kontrakten. Fabrikken
måtte bygges opp fra grunnen og arbeiderne måtte læres opp. Dette var
grunnen til at de kalkulerte enhetene fra Unistar ble veldig dyre.
Nå viste det seg senere at Unistar ikke klarte å oppnå den kvaliteten
vi og det norske forsvaret krevde, slik at produksjonen ble flyttet
til Polen. Polsk produksjon ble billigere enn den planlagte produksjonen,
men slik vi forsto kontrakten mellom forsvaret og Uniteam var det
Uniteams risiko at kostnader endret seg etter at kontrakten var
signert.
Uniteam antar at FD's forståelse av "bilags
bevisene" henger sammen med at Harald Engh signerte 2 avtaler med
Anga i Polen, hvor av den ene var proforma og hensyntok prosjektets
risiko og andre kostnader, og at Tommy Enghs signerte på kostnadskontroll
skjema den 29/10-03. FD synes å gjøre gjeldene i ettertid at de
da trodde at Uniteam ikke hadde den fortjenesten. Dette til tross
for at FLO krevet at Uniteam skulle inngi egne regnskaper til FLO
for tidligere år, som klart viste hvilken fortjeneste Uniteam hadde
på 2002 leveransen.
Kontrakten som ble inngått 12/5-04 har en egen klausul
som sier at denne kontrakten erstatter alle tidligere avtaler og
dokumenter mv. Klausulen sier ordrett:
20.1 Tidligere dokumenter
Denne Kontrakten omfatter den samlede avtale mellom
Partene og erstatter all tidligere kommunikasjon, muntlig og skriftlig.
Dette betyr slik Uniteam ser det, at alle henvisninger
til kontraktsrevisjonsarbeidet er uten betydning for vurderingen
av saken. Det er også interessant at ingen av de rådgivere FD støtter seg
på i denne saken, hverken G-Partner eller Dalseide, synes å ha vurdert
den rettslige betydning av dette vesentlige spørsmål.
Uniteam er av den oppfatning at det var klart
for FLO at Uniteam kunne ha samme margin som i forrige anbudskonkurranse.
Dette ble akseptert av FLO, ved å godta det tilbud Uniteam innga. Det
er dessuten i senere politiavhør med ansatte i FLO blitt bekreftet
at FLO mente at markedet ikke hadde endret seg fra 2002 til 2003,
slik at den pris som ble akseptert i 2002 også var akseptabel i
2003. Dette betyr at FLO aksepterte samme fortjenestemargin for
leveransen som ble avtalt i 2003 og undertegnet i 2004.
Det faller derfor på sin egen urimelighet at Uniteam
reelt hadde forpliktet seg til kun å tjene 0,26%, slik FD hevder,
på en kontrakt med bruttoverdi ca kr. 122 millioner, men allikevel
skal være forpliktet til å refundere opp til 10% ved eventuelle
forsinkelser. I tillegg krevde FLO ytterligere forpliktelser utover
avtalt garantitid og likeledes senest i år har FLO kommet med reklamasjonskrav
for levering av kommando plasser fra 2003, 6 år etter levering.
Dette ville selvfølgelig medført et betydelig tap for Uniteam og
Uniteam ville aldri ha gått med en slik avtale hvis selskapet hadde
delt FDs kontraktforståelse.
Uniteam oppfattet hele øvelsen med kostnadskontroll
som proforma ettersom tilbudet med de oppgitte priser ble akseptert
og det skjema som ble fremlagt senere ikke passet inn i Uniteams kostnadsoppsett.
FD's anmeldelse baserer seg på tall- og bilagsinformasjon
som Uniteam har overlevert til FLO, men Uniteam har aldri vært forespurt
av FD om tallforklaringer eller bakgrunnsdata for tallmaterialet,
slik kontrakten tilsier ved uklarheter eller uoverenskomster. FD
har også unnlatt å diskutere saken med Uniteam, men gått rett til
anmeldelse, i strid med kontraktens bestemmelser om forhandling.
Etter anmeldelse har FD i det alt vesentlige
vist til at saken er under etterforskning når Uniteam's advokater
har bedt om ytterligere forklaring for grunnlaget for at Uniteam
selskapene inkludert 3S i Grimstad var stengt ute for levering til
Forsvaret. Uniteam er av den oppfatning at dersom FD's tolkning
og anmeldelse legges til grunn, er kontrakten inngått på uriktige
og eller bristende forutsetninger fra Uniteam's side. FD gjør gjeldende
at Uniteam har lurt (bedratt) dem, mens virkeligheten jo faktisk
er den motsatte.
Dersom FD's oppfatning av kontraktssituasjonen skulle
vise seg å være korrekt, er det grunn til å tro at denne ville blitt
revidert, basert på de regler som finnes om regulering av urimelige
kontrakter innenfor jussen. Vi har innhentet vurderinger fra juridisk
ekspertise som synes å åpne for dette.
Det hører også med til historien at striden
om Uniteams dokumentasjon inkludert tilbud fra underleverandører
var knyttet til et tilbud som FLO ikke benyttet seg av før akseptfristens
utløp. Uniteam og FLO var enige om at den aktuelle kontrakten erstattet
tidligere avtaler, dokumenter mv. Dette omfatter også etter vår
oppfatning dokumenter som striden omfatter. FD aksepterte ved underskrift
av kontrakt med Uniteam 12.5-2004 at alt som hadde hent forut for
kontraktsunderskrift skulle være uten betydning for forholdet mellom
partene, det være seg skriftlig eller muntlig.
FD har valgt en flerårig konflikt hvor de har fremtvunget
oppsigelser og nedleggelse av en av Europas fremste og Norges eneste
containerfabrikk, 3S, hvor 38 fast ansatte i Grimstad mistet jobben.
Dette selv om selskapet overhodet ikke hadde annen tilknytning til
Uniteam enn at det fikk en eier som var siktet og anmeldt av FD. Boikott
av 3S fra FD's side ble innledet før 3S ble kjøpt av Uniteam.
FD har gjennom sin informasjonspolitikk erklært
skriftlig til Nato og andre lands innkjøpsorganisasjoner at de har
utstengt Uniteam gruppen for leveranser til Forsvaret, uten samtidig
å opplyse at selskapet ikke er utestengt av andre departementer.
Denne saken som handler om forståelse av dokumenter,
frister og fortjenestemarginer skulle og burde vært løst ved forhandlinger,
jfr. Kontraktens § 22.
Som ledd i oppfølgingen av høringen i sak Forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet 4. mai
d.å. oversendes vedlagt brev fra Uniteam til daværende statsråd
datert 9. februar 2004. I brevet opplyser konserndirektør Harald Engh
at Uniteam er eneleverandør i forbindelse med den aktuelle anskaffelsen.
Jeg vil komme tilbake til kontroll- og konstitusjonskomiteen
med ytterligere oppfølging av kontrollhøringen.
Det vises til at statsråden i brev av 28. april
2009 til kontroll- og konstitusjonskomiteen opplyser følgende:
"Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte
anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til
Forsvaret (BAF)."
Komiteen ber om å få dokumentasjon for denne opplysningen,
i og med at Uniteam International AS viser til at de ble invitert
til å delta i et åpent anbud i forespørsel nr. 5015952, kommandoplasscontainere,
datert 15. september 2003. Uniteam International viser videre til
at anbudsforespørselen måtte lastes ned fra nettet og at den bestod
av en betydelig detaljert dokumentasjon hvor ordet "tilbydere" var
nevnt flere steder.
Komiteen ber således om dokumentasjon for Forsvarsdepartementets
påstand i brevet av 28. april d.å., gjentatt under komiteens høring
4. mai, om at inngåelsen av kontrakten var et forhandlet kjøp/direkte
anskaffelse.
Komiteen ber om et snarlig svar.
Vi viser til høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen
hvor Forsvars departementet viste til et brev av 9. Februar 2004
hvor Uniteam hadde angivelig bekreftet at pågående forhandlinger var
basert på en eneleverandøravtale med FLO.
Eneleverandør i dette brevet har tatt ut fra
en annen sammenheng en som kontraktbeskrivelse., Brevet skal sees
i sammenheng med at forsvardepartementet gjennomførte inntektsstopp
og at Uniteam var den eneste som kunne levere kommandoplasser som
de hadde i full produksjon og som Forsvaret trengte til skarpe oppdrag
umiddelbart.
I samme brev bekrefter Uniteam at dette var
en proforma avtale med ordlyden:
"vi var informert om at saken forhåndssondert hos
FD, og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet."
Jeg viser til høringen i Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité 4. mai 2009 om forholdet mellom Uniteam og
Forsvarsdepartementet. Hensikten med
dette brevet er å klargjøre enkelte forhold som kom opp under høringen.
Innledningsvis vil jeg understreke at anskaffelsen
av kommandoplasscontainere i henhold til forespørsel av 15. september
2003Brev av 15. september 2003 fra Forsvarets logistikkorganisasjon
til Uniteam International, dvs. anskaffelsen som resulterte
i 2004-kontrakten, ble foretatt etter daværende Bestemmelser for anskaffelser
i Forsvaret (BAF). Anskaffelsen var omfattet av EØS-avtalens art.
123, og derigjennom unntatt lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Bakgrunnen for dette var at kommandoplasscontainerne var å anse
som krigsmateriell, siden containerne tilfredsstilte operative krav
og krav til hemmelige plattformer, slik at de kunne benyttes av
taktiske avdelinger i operasjonsområder både hjemme og i utlandet.
BAF gir innkjøper større frihet hva gjelder anskaffelsesprosessen,
herunder blant annet større muligheter for direkte anskaffelser enn
lov og forskrift. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser kan
derfor ikke legges til grunn for vurderingen av den merkantile
prosessen i den aktuelle saken.
I brev fra Uniteam Holding AS til meg (med kopi
til komiteen) av 30. april 2009 fremkommer det en påstand om at
den aktuelle anskaffelsen av kommandoplasscontainere startet som en
konkurranse, og deretter gikk over til å bli en direkteanskaffelse
(eneleverandørsituasjon), uten at Uniteam forstod dette. Som en
konsekvens av dette skal selskapet heller ikke ha forstått at det
forelå et krav om kostnadskontroll og at det var et krav om at virksomheten
måtte legge frem dokumentasjon for reelle kostnader. Komiteen har
også i brev av 11. mai 2009 bedt om å få dokumentert følgende opplysning
fra mitt brev til komiteen av 28. april s.å.: "Anskaffelsesprosedyre
var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser
vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF)."
Jeg viser her til forespørselenDel
1, pkt 3 av 15. september 2003, der det fremkommer at
prosedyren for denne anskaffelsen er: "[…]Forhandlet
kjøp i henhold til ’Bestemmelser vedrørende Anskaffelser til Forsvaret’
(BAF), kapittel 3." Relevante deler av forespørselen følger
vedlagt.
Jeg vil videre understreke at det er konkrete
forskjeller i de to forespørselsdokumentene i henholdsvis 2002 og
2003 som viser at Uniteam var i en eneleverandørsituasjon i 2003,
dvs. at man stod overfor en direkteanskaffelse. Blant annet er brevet
av 15. september 2003 stilet direkte til Uniteam International,
samt at "Uniteam International" er oppført
som "Leverandøren" i det kontraktsutkastet
som var vedlagt forespørselen. I tillegg viser også, etter departementets
oppfatning, dokumentert korrespondanse før forespørselen ble sendt
og møtereferater i etterkant at Uniteam forstod at man ville være
i en eneleverandørsituasjon. Uniteams leverandørstatus og påfølgende
kostnadsrevisjon ble blant annet gjort klart i selskapets møte med
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) 20. oktober 2003. Jeg viser
også til Uniteams undertegning av erklæring om oppførte kostnads-
og prisdata, der følgende fremgår:
"Det bekreftes at de kostnads- og prisdata som er ført
opp ovenfor og i de vedheftede spesifikasjoner, er gjeldende nøyaktige
og fullstendige […] Leverandøren forplikter seg til å gi alle informasjoner
han har om saken."
Erklæringen er underskrevet av Uniteam Internationals
konserncontroller i oktober 2003, og sendt frem til Forsvarets kontraktsrevisjon,
jf. mitt brev til komiteen av 28. april 2009.
Jeg kan dessuten opplyse at Uniteam AS, for kontrakter
inngått i 1996 og 1997, var gjenstand for kostnadskontroll utført
av kontraktsrevisjonskontoret.
Oppsummert mener jeg at Uniteam klart burde ha
forstått at selskapet var eneleverandør av kommandoplasscontainerne
til Forsvaret. Likeledes hvilke følger dette hadde. Forholdet ble
for øvrig også bekreftet av selskapet i brev av 9. februar 2004
til daværende statsråd, der det to ganger fremgår at selskapet er
i en slik situasjon, og at man bl.a. har vært gjennom "kontraktsrevisjoner."
I ovennevnte brev fra Uniteam Holding AS fremholdes
at den inngåtte kontrakten, etter selskapets oppfatning, "annullerer"
ethvert forhold som ligger forut for kontraktsinngåelsen. Denne
problemstillingen ble også tatt opp under høringen. Uniteam viser
her til kontraktens punkt 20.1, der følgende fremgår: "Denne kontrakten omfatter den samlede avtale
mellom partene og erstatter all tidligere kommunikasjon, muntlig
og skriftlig."
Jeg vil for det første understreke at denne
saken ikke dreier seg om hvorvidt Uniteam har begått brudd på kontraktens
prisvilkår mv., men at kontrakten som sådan ble inngått ved at Uniteam, gjennom
systematisk å gi uriktige opplysninger om sine reelle kostnader
ved prosjektet, forledet Forsvaret til å innå kontrakten på de prisvilkår som
går frem av denne. I den aktuelle saken er det ikke kontrakten som
er omstridt i seg selv, men prosessen som ledet frem til kontraktsinngåelsen.
Det var her tale om en fastpriskontrakt, hvor prisen ble utledet
av de kostnadene som leverandøren oppga å ville få. Disse opplysningene
fremkom ved proforma og fiktiv dokumentasjon. Det er heller ikke
slik at ovennevnte kontraktsbestemmelse kan sette den alminnelige
kontraktsretten til side. Det vises i den forbindelse til avtaleloven
§ 30:
"Er en viljeserklæring fremkaldt ved svik fra den anden
part, binder den ikke den som har avgit den. Det samme gjælder,
hvis tredjemand har fremkaldt den ved svik, og den anden part kjendte
eller burde ha kjendt forholdet.
Har den anden part
svikagtig git urigtige oplysninger om omstændigheter, som kan antages
at ha hat betydning for viljeserklæringen, eller har han svikagtig
fortiet saadanne omstændigheter, ansees han for at ha fremkaldt
erklæringen derved, hvis ikke det motsatte godtgjøres."
Jeg vil understreke at rettstilstanden i Norge
ikke er slik at en kontraktspart kan legge frem uriktig dokumentasjon
overfor sin kontraktsmotpart under kontraktsforhandlingene, slik
at denne forledes, for så å avtale seg bort fra de konsekvenser
en slik forledelse har for kontraktsmotparten. Jeg viser i den sammenheng
til professor Kai Krüger og det han sa under høringen 4. mai d.å.
vedrørende ovennevnte. Krüger var av den oppfatning at norske jurister
og norske domstoler i det lengste vil kvie seg for ikke å se hen
til kontraktens kontekst og den historiske bakgrunn.
At Uniteam i denne saken har gitt uriktige opplysninger
som har hatt betydning for kontraktsinngåelsen, er etter min oppfatning
grundig dokumentert. En slik forretningspraksis utgjør også grunnlaget
for avvisning av selskapet, både etter forskrift om offentlige anskaffelser
og anskaffelsesregelverk for Forsvaret.
Under høringen fremholdt Uniteam at de kommandoplasscontainerne
selskapet vant konkurransen med i 2002, var sammenliknbare med den aktuelle
anskaffelsen i 2004. Adm. dir. Kjell-Ivar Myrvang uttalte bl.a.
at det her var tale om "den samme typen containere,
helt sammenliknbare."Utkast til referat s. 26, første
spalte. Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er dette
ikke riktig, noe som også ble fremholdt under høringen."Prisene er ikke sammenlignbare, fordi det var
en litt annen type containere.", jf. utkast til referat s.
5, andre spalte. Siden det er tale om ulikheter i containertypene,
er prisene heller ikke direkte sammenlignbare. Jeg vil i denne sammenheng peke
på at det meste av den urettmessige merinntekten til Uniteam som
følge av fiktiv kostnadsdokumentasjon skriver seg fra containerne av
typen 3i1, jf. den tidligere oversendte rapporten fra G-partner.
I 2002-kontrakten ble det i all hovedsak levert containere av typen
2i1. Som ytterligere bakgrunn for dette, har departementet på nytt
bedt Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) om å redegjøre for forskjellen
mellom de ulike containertypene, og relevansen av en eventuell prissammenlikning,
jf. vedlagte kopi av brev av 13. mai 2009.
Som det går frem av brevet, har FLO vurdert type
containere, deres funksjonalitet og konstruksjon, antall, forholdet
til kontrakter og kontraktstidspunkter, samt kravspesifikasjoner.
På denne bakgrunn er det FLOs oppfatning at containerne ikke kan
sammenliknes direkte. Det er også FLOs vurdering at prisen på de
først leverte containerne (2002-kontrakten) ikke uten videre kan
benyttes som grunnlag for sammenlikning med senere leveranser.
Etter min oppfatning har imidlertid spørsmålet om
tidligere levering av containere fra Uniteam ikke innvirkning på
hva denne saken dreier seg om. Som jeg også fremhevet under høringen,
har Uniteam, etter departementets oppfatning, urettmessig ervervet
en gevinst på leveransen iht. 2004-kontrakten, som langt overstiger
begrensningene i BAF ift. eneleverandørsituasjoner. Dette har selskapet
oppnådd ved å gi uriktige opplysninger til Forsvaret gjennom bruk
av proforma og fiktiv dokumentasjon. Ved å gi slike uriktige opplysninger
om sine reelle kostnader, forledet selskapet derfor Forsvaret til
å inngå en kontrakt på vilkår man ellers ikke ville ha akseptert
i en slik eneleverandørsituasjon.
Under høringen viste tidligere adm. dir. i Scandinavian
Shelter Systems Grimstad AS, Torstein Melhus, til at Forsvarsdepartementet
skal ha begynt sin avvisningspraksis overfor Scandinavian Shelter
Systems på et tidspunkt før selskapet var en del av Uniteam-gruppen.Utkast
til referat s. 21, første spalte: "Det presiseres
at selskapene ikke var en del av Uniteam Gruppen før i 2008." Imidlertid nevnte
Melhus at: "Harald Engh kjøpte [Scandinavian
Shelter Systems] vinteren 2006/2007 fra dets
daværende estiske eiere." På denne bakgrunn og fordi Forsvarsdepartementet
anmeldte Harald Engh til Romerrike politikammer 11. april 2007,
mener Forsvarsdepartementet at det var grunnlag for avvisning av
3S.
5) Utkast til referat s. 21, første spalte:
"Det presiseres at selskapene ikke var en del
av Uniteam Gruppen før i 2008."
Jeg vil avslutningsvis fremholde at Forsvarsdepartementet
har saklig grunnlag for å kunne avvise Uniteam fra anskaffelser
i Forsvaret. Jeg mener forholdet er klart godtgjort ved at selskapet
har lagt frem fiktiv dokumentasjon overfor Forsvaret. Dette mener
jeg er klart uetisk og i strid med etiske normer i enhver bransje. Spørsmålet
om hvorvidt Forsvaret har rett til erstatning eller om personer
i tilknytning til Uniteam har begått straffbare handlinger, vil eventuelt
bli avgjort av retten.
Hva gjelder dokumentasjon, viser jeg til G-partners
rapport, som ble oversendt komiteen 28. april d.å.
Kommentarer til brev fra Forsvarsdepartementet av
15. mai 2009
Vi har mottatt kopi av brev uten bilag fra Forsvarsdepartementet
av 15. mai 2009 og tillater oss å kommentere punktene i brevet som
vi mener er til dels er feilinformasjon fra Forsvarsdepartement.
Vi følger opp våre kommentarer etter Forsvardepartementets (FD)
inndeling i sitt brev.
1. Vi er uenig i FDs tolkning av egen forespørsel. Våre
advokater har gransket anbud og kontrakten og mener forespørselen
må forstås slik:
a. Begrenset
anbudsrunde (altså flere tilbydere)
b. Som kan ende opp med kostnadsanalyse,
c. men at dette ikke betyr at man da er
i en eneleverandørsituasjon, fordi det fremkommer av Kap. 3 i BAF
at forsvaret kan kreve kostnadsanalyse og innsyn hos flere tilbydere
av gangen og at de deretter også har anledning til å forhandle videre med
flere. (Altså kostnadsanalyse fra flere på en gang som skal danne
utgangspunkt for videre forhandlinger med den enkelte.
d. Objektivt sett kunne Uniteam følgelig
ikke vite sikkert at det var de som ville få kontrakten.
Subjektivt: Uniteam hørte jo at det var snakk
om at det kunne bli et direkte kjøp/eneleverandørsituasjon for Uniteam.
Dette fremkommer av referater etc slik som Forsvarsministeren skriver.
Vi mener at Forsvaret kan ikke legge til grunn
at Uniteam på det tidspunktet la den sammen betydning i disse uttrykkene
som Forsvaret selv gjorde!
I følge forespørselen kunne de jo be om kostnadsanalyse
fra flere. Hele poenget er jo at forsvaret må forholde seg til sin
egen forespørsel hele tiden. Det spiller ingen rolle hva de kaller
kontrakten/innkjøpssituasjonen, så lenge de ikke har sendt ut en
ny forespørsel/et nytt anbudsgrunnlag eller kalt tilbake den begrensende
anbudsrunde som de allerede hadde startet.
Vi stiller oss meget forundret over at Forsvarsministeren
NÅ informerer om at Lov om forskrift om offentlige anskaffelser
ikke kan legges til grunn for vurderingen av den merkantile prosessen
i denne aktuelle saken. Dette er en ny informasjon i saken.
FD viser til brev fra FLO av 15.september 2003 som
er vedlagt kontraktutkast. Det er vanlig at FLO sender ut kontraktsutkast
til aktuelle tilbydere for å vurdere de forskjellige tilbud opp
mot hverandre overført til Forsvarets standard kontrakt. Det betyr
ikke at kontakten er sendt kun til en. Det er ikke nevnt noe om
kostnadskontroll i dette brevet.
I referater og korrespondanse hos Uniteam fremkommer
det mye om at man regner med å få kontrakten etc. Men dette kan
ikke tas til inntekt for at man visste at man var i en eneleverandørsituasjon
hvor nye særlige bestemmelser kommer inn. Jeg vil tro at det er
ganske vanlig i forbindelse med større forespørsler/anbud/innkjøp,
at det internt hos tilbyderne forekommer en del korrespondanse.
Som eks. Denne kontrakten blir vår! Vi har hørt fra NN at vi kommer
til å bli valgt etc. Altså propaganda internt, stimuli for ansatte
etc. Og hva så om Uniteam faktisk visste at man kom til å få kontrakten;
Forsvaret må jo uansett forholde seg til forespørselen om bestemmelsene
der.
Erklæringen underskrevet av konsern kontroller, som
FD viser til, har Uniteam hele tiden referert til som proforma.
De inngått kontakter i 1996 og 1997 som FD viser
til var direkte kjøp med avtale om etter kontroll. Det var ingen
kontroll av tilbud fra underleverandører, men kontroll av det aktuelle prosjekt
regnskap etter at kontrakten var levert. Det var kontraktsrevisjonen
som sammen med Uniteams regnskapsfører satte opp tallene i skjemaet,
da skjemaet var uoversiktlig og trengte ytterligere forklaring av
en spesialist fra kontraktsrevisjonen.
Kontrakten fra 1996/97 er ikke sammenlignbar med
kontakten av 2004. Det ble blant annet avtalt i møte den 20.10.03
at det ikke skulle gjennomføres etter kontroll av prosjektet. Dette
bare forsterker at Flo var klar over at operasjonen var proforma
for å imøtekomme deres behov for en rask leveranse.
Vi er enig med ministeren i at norske domstoler kvier
seg for å se bort fra tidligere korrespondanse og forhandlinger
for den nærmere tolkning etc. retten liker ikke slike klausuler
som forsvaret har anvendt. Vi mener forsvarsministeren mister essensen
i Krugers uttalelser. Det betyr jo ikke at når en slik klausul er
benyttet at retten kan se bort fra denne. Videre; Forsvaret er ABSOLUTT
DEN STERKESTE PART i denne saken. Dersom de ikke mener noe som helst
med en slik klausul, burde den ikke stå der. Hva mener FD denne
klausulen betyr ellers?
At FD påstår at 2002 og 2004 ikke er sammenliknbare
leveranser er ikke korrekt.
FD påstår at 2002 og 2004 "3 i 1" leveransen ikke
var samme type containere Vi kan dokumentere med fotos, tegninger
og teknisk spesifikasjon at det var den samme type container. Kommandoplassen
ble modifisert etter Forsvarets ønske etter erfaring fra driften
med de første leverte. Det ble levert "3 i 1" med den første leveransen.
Det foreligger vitneavhør av FLOs representanter og annen dokumentasjon der
det fra forsvarets side kommer klart frem at de ønsket å kjøpe fra
Uniteam for materiallikhet, containerne bygget på de samme prinsipper
og at de forventer seg ikke at markedsprisen har endret seg vesentlig
siden leveransen i 2002.
For øvrig; når containerne skal sammenlignes må
vi uansett sammenligne a) leveransen fra 2002 og b) forespørselen
slik den opprinnelige lød. Altså ikke det endelige resultatet Uniteam leverte
da det ble gjort flere forbedringer og endringer på underveis.
Intet nytt i FDs argumentasjon, som medførte
at 38 arbeidsplasser ble lagt ned.
Vi beklager at det for komiteen kan se ut som
2 forskjellige versjoner, men Uniteam kan underbygge sin versjon,
noe vi mener ikke Forsvarsdepartementet har gjort.
Kommentarer vedrørende feil informasjons under
høringen den 4.5.09 fra Forsvarsministeren.
Vi har mottatt kopi av referat fra den åpne
høringen den 5. mai 2009. Vi har tidligere kommentert feilinformasjon
i høringen fra Forsvarsministeren. Vi kan etter dagens møte med
administrerende direktør i Siemens AS, Per Otto Dyb, igjen bekrefte
feilinformasjon fra Forsvarministeren når det gjelder omtalte forhold vedr
Siemens. AS under høringen.
Statsråden skilte ikke mellom Fujitsu Siemens AS,
Simens AS og Simens Business Services AS (SBS). De to første er
fullstendige adskilte selskaper, mens SBS er datterselskap av Siemens
AS. Fujitsu Siemens og Siemens AS er begge siktet for fordelsoverføringer,
mens SBS er siktet for overfakturering. Forsvarsdepartementet har
bare opprettet et normalisert forhold til Fujitsu Siemens AS, og
dette selskapet har aldri blitt krevet for noen tilbakebetaling.
SBS AS og Siemens AS har fortsatt et ikke normalisert forhold til
forsvaret selv om det er betalt mer en 70 millioner for at saken
skulle avsluttes fra forsvarsdepartementets side.
Det er "Alicante golf turen" som kommer opp
i tingretten den 8. Juni, og gjelder påstått fordelsoverføring fra
Siemens AS. Saken mot SBS vedrørende overfakturering gjelder også
en straffesak og er enda ikke berammet.. Siemens AS er meget kritisk
til Dalseide rapportene. Siemens hevder at de er basert på stor
forskjellsbehandling, mangelfull dokumentasjon og mangelfull kontradiksjon.
I følge Siemens AS eksisterer store fordelsoverføringer til høyt ansatte
i Forsvarsdepartementet som er omtalt i Dalseide II, men hvor flere
av de involverte selskaper ikke er blitt gjenstand for etterforskning.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
den åpne høring om Forholdet mellom Uniteam og forsvarsdepartementet
den 4. mai. d.å. Kopi av referatet følger vedlagt.
Komiteen har i dag mottatt brev fra Uniteam med
innspill om at forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under
høringen kom med feilinformasjon angående Siemens (se side 8 og
9 i referatet).
Det er av stor viktighet at komiteens medlemmer får
et korrekt bilde av saken, og ber derfor om eventuelle kommentarer
fra Siemens AS til forsvarsministerens uttalelser.
På grunn av tidsfrist for avgivelse fra komiteen for
behandling i Stortinget, håper vi på et snarlig svar.
Vedlegg: Referat fra åpen høring i Uniteam-saken
Siemens AS har med interesse lest referatet
fra den åpne høringen med statsråd Strøm Eriksen 4. mai 2009. Den
informasjonen som gis knyttet til Siemens AS er i overraskende grad
uriktig.
Statsråden forklarer at Forsvarsdepartementet har
"normalisert" forholdet til Fujitsu Siemens AS, fordi 75 millioner
kroner er tilbakebetalt til Forsvaret.
Fujitsu Siemens AS har aldri betalt noe som
helst tilbake til Forsvaret, og har heller ikke fått noe slikt krav
rettet mot seg. Oss bekjent har det ikke vært fremsatt noen påstand
om overfakturering mot Fujitsu Siemens AS.
Fujitsu Siemens var tidligere eiet 50 % av Siemens
AG, München. Siemens AS har ikke hatt noen eierandel i Fujitsu Siemens
og selskapet har pr i dag intet med Siemens AS å gjøre. Selskapet
heter nå Fujitsu AS.
SBS AS (Siemens Business Services AS) har derimot
betalt 75 millioner kroner til Forsvaret, etter at Dalseide-utvalget
hevdet i sin rapport at SBS hadde overfakturert Forsvaret.
Denne betalingen skjedde etter et ganske bastant press
fra Dalseide-utvalget ved utvalgets leder Dalseide, og ble gjort,
fordi det ble gitt et klart inntrykk av at dette ville føre til
at saken ville avsluttes med dette og at Forsvaret ville normalisere
forholdet til Siemens AS og SBS AS.
Denne forutsetningen ble brutt og SBS AS er siktet
for grovt bedrageri mot Forsvaret. Saken er ennå ikke berammet.
Siemens AS skal møte i retten 8. til 19. juni
i år tiltalt for korrupsjon i forbindelse med en golftur til Alicante
med deltakere fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet.
Det forholder seg med andre ord slik at de selskaper
som har "gjort opp for seg" ikke har oppnådd
noe normalisert forhold til Forsvaret. Fujitsu AS har derimot fått
erklæring om "normalisering" uten at de har ytet noe som helst. Forsvarsministerens
redegjørelse er på denne bakgrunn sterkt misvisende.
Førøvrig skal bemerkes at statsråden tar det
til inntekt for kvaliteten på Dalseide-utvalgets arbeid at SBS tilbakebetalte
det beløpet som Dalseide-utvalget hadde kommet frem til. Denne slutningen
er uholdbar.
SBS betalte det krevde beløpet i tillit til
at saken skulle legges død og at forholdet mellom partene skulle
fortsette som normalt. Når dette ikke skjedde, men rapporten ble
oversendt Økokrim og forelegg ble utferdiget av Økokrim i samsvar med
Dalseide-utvalgets beregninger, har SBS sett det som nødvendig å
gå inn i beregningene som er gjort vedrørende overfakturering. Denne gjennomgangen
viser at Dalseide-utvalgets beregninger er beheftet med faktiske
feil og en kontraktsforståelse som etter vår oppfatning må være
uriktig. Tilbakebetalingen kan på ingen måte tolkes som en aksept
av Dalseides beregninger og slett ikke som noen skylderkjennelse.
Dette vil bli gjenstand for rettslig prøving,
når straffesaken mot SBS AS på et senere tidspunkt skal behandles
for retten.
Siemens AS ønsker også å knytte noen bemerkninger
til den etterforskningsmetoden som Forsvarsministeren har initiert
i denne saken, og som det ble stilt spørsmål om fra representanten
Foss.
Det er ikke uvanlig at politiet og den siktede
har ulike oppfatninger av et saksforhold. Det som imidlertid er
forholdet i denne saken er at konklusjonene synes å være trukket før politiets uavhengige etterforskning
ble iverksatt. Dette har sammenheng med den metoden som har vært brukt
for å undersøke saken, og sammenblandingen av ansvarsforhold. Den
kritikk som ligger implisitt i spørsmålene fra representanten Foss slutter
Siemens AS seg til.
Det er rimelig at et departement vil tilrettelegge et
materiale for politiet i forbindelse med en anmeldelse av mulige
straffbare handlinger. I dette tilfellet har det imidlertid skjedd
en "etterforskning" forut for departementets
anmeldelse. Undersøkelsene har bestått i å samle og analysere dokumenter,
avhøre mulige vitner og mistenkte og det er trukket konklusjoner
på grunnlag av dette materialet.
Prinsippielt sett er dette samme arbeid som
utføres av politiet i en etterforskning, men uten den kompetanse
og metodebruk som eksklusivt ligger hos politiet. En undersøkelse
utenfor politiet har ingen lovbestemt plikt til å ivareta grunnleggende
rettssikkerhetsgarantier. Politiet svarer til syvende og sist overfor
Riksadvokaten for sin etterforskning. De private granskere svarer
ikke overfor noen.
Denne prinsippielle tilnærming er nødvendig
for å forstå hvorfor etterforskningen i denne saken har vært uryddig.
Politiet mottok et materiale fra Forsvarsdepartementet
og flere private aktører benyttet av Forsvarsdepartementet, bl.
a. G-Partner. Politiets oppgave ble derfor å vurdere holdbarheten
av en allerede gjennomført granskning. Det normale utgangspunktet
for politiet er å selv undersøke de faktiske
forhold og deretter selv trekke sine egne konklusjoner.
Siemens AS beklager at denne etterforskningsmetoden
ikke ble benyttet ved undersøkelsen av våre forhold.
Bruk av en slik etterforskningsmetode er uheldig,
uansett utfallet av straffesaken. Domstolen skal nå avgjøre om Siemens
AS og SBS AS har begått straffbare handlinger og eventuelt i hvilket
omfang. Vi hadde foretrukket at en slik vurdering hadde skjedd på
grunnlag av en uavhengig etterforskning foretatt av politiet, og politiet
alene.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 9. juni 2009
Lodve Solholm |
Carl I. Hagen |
leder |
ordfører |